Droner

I kontrollrommet analyseres bildematerialet både av menneskelig og kunstig intelligens.

Hvor mye tid som går før man blir funnet, kan være avgjørende for om en pasient overlever. Tanken er at droner kan gjøre grovsøk raskere enn mennesker.

– Dronene skaffer et overblikk, slik at man kan sende søkemannskaper dit det er mest behov for dem. Målet er å finne og nå frem til pasienter raskere, sier Skogmo.

Den samme teknologien kan benyttes på alle videostrømmer, for eksempel fra mobiltelefonene til søkemannskapene. Mulighetene er mange.

VIL UTPLASSERE DRONER

Den kunstige intelligensen blir stadig mer treffsikker etter hvert som den trenes opp og brukes i reelle søk. I søk- og redningsaksjoner vil det alltid være begrensninger på tilgjengelige helikoptre og mannskaper. Men fremover vil droner kunne være først ute for å søke etter savnede over store områder.

– Droner kan plasseres i bokser på strategiske steder rundt om i landet, for eksempel i fjellområder hvor det ofte er leteaksjoner. Når noe skjer, kan de raskt sendes ut for å søke på egen hånd.

Når droner er i luften, er det ekstra viktig å ivareta flysikkerheten for helikoptrene. Under samlingen i Lom trente man på samarbeid mellom helikopter og droner, forteller Jørgen Skogmo i Norsk Luftambulanse:

– Vi i luftambulansen må rigge oss slik at droner ikke blir en trussel mot helikoptrene, men et verktøy som jobber sammen med dem, til pasientenes beste.

Daglig leder i Norsk Luftambulanse Teknologi, Rune Stark-Olsen, er stolt av det innovative miljøet i organisasjonen:

– Vi er stadig på utkikk etter hvordan tilgjengelig teknologi best kan tjene pasientene. Vi er så heldige at vi har brennende engasjerte medarbeidere – her representert ved Jørgen, som evner å kombinere lang erfaring fra 113-sentralen med interesse for utvikling av kunstig intelligens og tilgjengelig drone- og videoteknologi. Sånn oppstår nye og spennende muligheter for fremtiden.