45 x tusen takk!

Nå i juni er det 45 år siden Norges aller første base for ambulansehelikopter åpnet på Lørenskog. Dagen etter åpningen fikk de sitt første oppdrag, en trafikkulykke på Gjelleråsen utenfor Oslo. Dermed var den norske luftambulansetjenesten født.

Gründeren av tjenesten, Jens Moe, var av den overbevisning at sykehuset måtte ut til pasienten. Hvorfor starte behandlingen på sykehuset når det ikke er der skadene og sykdommene oppstår? Hvorfor står leger og sykepleiere i akuttmottaket og venter på pasienten, i stedet for å reise ut? Ikke bare mente Jens Moe at legehjelpen skulle ut til pasienten, den skulle ut så raskt som mulig. Hva er raskest i et langstrakt land fullt av fjell og fjorder?

Fra 1988 tok staten over driften av hele den norske luftambulansetjenesten. Siden den gang har det blitt stadig flere baser, stadig flere oppdrag, stadig flere liv som blir reddet. Men staten gjør ikke alt. Som ideell organisasjon er det vår jobb og vårt ansvar å peke på mangler og utfordringer, og forske på og utvikle løsninger. Og det er dere, våre medlemmer, som sørger for at vi kan gjøre det.

Her er noe av det vi har fått til hittil:

Når du ringer 113: Appen Hjelp 113 sender posisjonen din til nødetatene. Vår nye videoløsning gjør at operatøren kan se deg og skadestedet.

Hos pasienten: Vi har kurset 7000 nasjonale livreddere i livreddende førstehjelp, og disse er i gjennomsnitt på plass 16 minutter før den profesjonelle helsehjelpen. I 25 år har vi kurset nødetatene i samarbeid på et skadested.

På vei til pasienten: Værkameraene våre er utplassert over hele Norge og tar 40 000 bilder hver dag. Dermed kan pilotene se om det er flyvær og planlegge den beste ruten.

På skadestedet: To av våre redningsmenn har utviklet en vakuummadrass som former seg rundt pasienten. Denne holder pasientens kropp stabil under forflytning. Vi sørger også for ekstra trening av både piloter, redningsmenn og leger hvert år, slik at de er best mulig rustet til å redde, behandle og frakte pasienten.

På vei til sykehuset: Været stopper hvert tiende helikopteroppdrag. Med vår GPSteknologi kan helikopteret fly forhåndsprogrammerte ruter i tilnærmet null sikt.

I tillegg til dette har vi 26 stipendiater og 16 forskere ansatt hos oss, som alle forsker på viktige, akuttmedisinske problemstillinger. Vi har også vårt eget utviklingshelikopter, som er vårt unike forskningslaboratorium og som muliggjør mye av forskningen og innovasjonen vi daglig jobber med.

Ingenting av dette hadde vi fått til uten din støtte. Du er daglig med på å redde liv.

Tusen takk! Vi gleder oss til de neste 45.