2 minute read
Min hjertesak
hjelpere sette sitt eget liv på pause for å redde andres, sier nordmøringen.
11 år er gått siden hun hørte om ordningen første gang. Som ambulansearbeider i Kristiansund tikket det inn en kritisk melding: et hjerte hadde stoppet. Enda så mye det hastet ville det ta tid før hennes ambulanse rakk frem til pasienten. De var nemlig ute på et annet oppdrag.
– Hjernen kan klare 5-10 minutter uten blodsirkulasjon. Om ingen starter livredning før 10 minutter er gått, er det lite håp. Da blir skadene verre for hvert minutt som går, sier Bakken.
Fremme hos pasienten forventet hun et tragisk syn. I slike situasjoner var hun vant til å møte hjelpeløse pårørende, desperate og alene. Men bak denne døren ventet noe helt annet: brannkonstabler i full gang med livreddende førstehjelp, og ivaretagelse av pårørende.
– De reddet ham. Pasienten overlevde – og jobbet i mange år etterpå. Uten brannvesenets innsats hadde dette ikke vært mulig. Da hadde ikke hjertet begynt å slå igjen uten skade.
Veien videre
Nå finnes akutthjelpere på mer enn 330 brannstasjoner landet rundt. I tillegg finnes frivillige akutthjelpere, og da er det Norsk Folkehjelp som er ansvarlig for opplæringen. For Bakken er terping på kvalitet det aller viktigste. Som prosjektleder jobber hun hver dag for å forankre ordningen enda tydeligere i landets helsetilbud. I praksis betyr det å holde ferdighetsnivået oppe, utvikle samarbeid på tvers av aktører og forsikre seg om at alle ledd i helsetjenesten vet når og hvordan akutthjelpere kan bidra. – Vår viktigste oppgave er å re-trene akutthjelpere. Vi skal levere kvalitet gjennom å være faglig oppdatert, sier Bakken.
Bakgrunn
I fjor rykket akutthjelpere fra brannvesenet ut på mer enn 7000 helseoppdrag. De brukte hjertestarter ved 441 hendelser og rapporterte at innsatsen i snitt var livreddende 1,5 gang per dag. Bakken får ikke skrytt nok av brannvesenets mangfoldige kompetanse.
– De er praktikere og kan litt om alt. Både helsevesenet og pasientene får uvurderlig hjelp fra dem, sier Bakken og trekker frem hjelp til å ta ned helikopter, sikkerhet og god ledelse på et skadested.
– I ambulansen kan vi få litt tunnelsyn, hvor vi bare tenker på pasienten og ikke situasjonen rundt, sier Bakken.
Inne på brannstasjonen i Kristiansund kikker hun opp på store, røde brannbiler. Bakenfor står fagleder for deltidsstyrkene i det lokale brannvesenet, Jørn Jensen (51). Han er tydelig på at samarbeidet mellom brannvesenet og Stiftelsen Norsk Luftambulanse kommer alle til gode.
– Som akutthjelpere er vi en ressurs på en helt annen måte enn tidligere. Opplæringen gjør at vi føler oss tryggere i jobben, og oftere kan bidra til å redde liv, sier Jensen.
Som en del av ordningen stiller Stiftelsen Norsk Luftambulanse med instruktører og utstyr – deriblant hjertestarter. I undervisningen fokuseres det på frie luftveier, hjerte- og lungeredning, stansing av blødninger og hvordan man holder pasienten varm. I tillegg terpes det på en pasientundersøkelse som gir livsviktig informasjon til helsetjenesten. Da spares verdifull tid dersom flere ressurser trengs, som luftambulanse.
– Jeg blir så stolt når akutthjelpere gir status på pasienten over nødnettet. En systematisk tilbakemelding på symptomer og funn gir et godt bilde av situasjonen, sier Bakken som fremdeles jobber i Kristiansunds ambulansetjeneste.
– Akutthjelperne utgjør en forskjell for pasienten. Tenk deg Olga på 86 år, som ligger alene, redd og hjelpeløs på gulvet ute på en øy. Hva tror du det betyr for henne at det kommer en akutthjelper inn døra?