Dialog 2008 kvalitet

Dialog kvalitet

•

quality

info

D

ialog

Dialog: Kvalitet Upplaga: 2000 ex.

Utgiven: maj 2008 Dialog utges av Nordisk Nätverk för Vuxnas Lärande, NVL, på uppdrag av Nordiska Ministerrådets Styrningsgrupp för Vuxnas Lärande Nordisk ministerråd / SVL Store Strandstræde 18 DK-1255 København K tel. +45 33 96 02 00 Chefredaktör: Antra Carlsen, NVL Nordiska redaktörer: Karen Brygmann (DK) Clara Henriksdotter (FI) Sigrún Kristin Magnúsdóttir (IS) Tor Erik Skaar (NO) Erica Sahlin (SE) Gabriella Nordlund (AX) Baltisk redaktör: Raivo Juurak Redaktion: Finlands Folkhögskolförening Annegatan 12 A 18 FIN-00120 Helsingfors larry.karkkainen@folkhogskolor.fi Original grafik: General Media Carnac Layout: Larry Kärkkäinen Editerade översättningar (fi, eng): Saara Kurkela Tryck: Oriveden kirjapaino, Orivesi, Finland maj 2008 ISSN: 1404-7314 Pärmbild: Johannes Jansson/norden.org

D

2

INNEHÅLL • SISÄLTÖ • CONTENT

Useimpien artikkeleiden lopussa on suomenkielinen lyhennelmä At the end of most of the articles you’ll find a summary in English

Kære leser........................................................................ 3 Hyvä lukija......................................................................... 4 Dear Reader....................................................................... 5 Systematisk kvalitetsarbejde i voknes læring – nordiske brikker til en mosaikk........................................ 6 Systematic Work with Quality in Adult Learning – Nordic Elements for a Mosaic........................................... 8 HVORDAN KAN KVALITET MÅLES What Characterizes Good Learning Materials for Continuing and Vocational Education.............................. 10 Quality in eLearning – from inspection to inspiration.............16 Innehåll och utseende går hand i hand................................18 Et reality-tjek giver ny viden om udbytte..............................20 Brug af kvalitetsindikatorer................................................. 22 Professional Standard of the Adult Educator in Estonia......... 24 KVALITET I FOLKBILDNINGEN Stort intresse för ambitiös kvalitetsutveckling inom folkbildningen............................................................26 Ökad delaktighet mått på kvalitet........................................28 KVALITET OG UTVIKLING Partnerskap for karrierveiledning.........................................30 Kvalitetsprojekt tar kompetenta sjökaptener i hamn..............32 Portrett: Torhild Slåtto........................................................ 34 Detta är ett specialnummer av Dialog för Nordisk kvalitetskonferens 14-15 maj 2008, Nynäshamn, Sverige

Dialog: Kvalitet

www.nordvux.net

Kære leser!

Ellen Stavlund, ansvarig redaktör, NVL koordinator Norge

At voksne lærer betyr mer enn en mulighet for den enkelte. Det er helt nødvendig for både den personlige utviklingen, og for at det skal være mulig å opprettholde og styrke et velferdssamfunn der alle får en likeverdig mulighet.

Livslang læring er begrepet som dekker denne tenkningen. Livslang læring er viktig for den enkeltes muligheter, for utviklingen av demokrati og samfunnsliv og for å sikre verdiskapingen i arbeidslivet. Begrepet sier også noe om presset på den enkelte for å delta og på samfunnets ansvar for å legge til rette for læring. Næringslivet og samfunnet har mange sammenfallende interesser. Hvert individ er hver for seg den viktige brikken i puslespillet som skal bære velferdssamfunnet. Det er hver enkelt som skal finne tid, mulighet og energi til å lære. Det er også enkeltpersonen som skal oppnå gode og nyttige resultater etter et læringsløp.

Kompetanse må være bærekraftig i den forstand at den gjør hver enkelt i stand til å engasjere seg og bidra til et samfunn som tar vare på likeverd, solidaritet og miljø.

til læring, refleksjon og engasjement. Derfor er Livslang læring blitt en del av politikken i de fleste nasjoner, EU, OECD osv. I kjølevannet av satsingen på livslang læring kommer også spørsmål om kostnader, effektivitet og resultater. Altså et behov for kunnskap om hva som virker og hvordan.

En slik anerkjennelse fører til økte krav om læringsutbytte og indikatorer på at resultatet er i tråd med mål og behov. Det krever en enda større kvalitetsbevissthet hos de som legger til rette for læring.

Kvalitet utfordrer Utfordringen er at kvalitetskriterier og kvalitetsindikatorer for voksnes læring forholder seg til mange aspekter og brede og upresise definisjoner. Området er mangfoldig, sammensatt og er i sin natur fleksibelt.

Derfor kan heller ikke kvalitetsbegrepet bli entydig og instrumentelt. Vi leter etter de nødvendige bitene i den vakre mosaikken: Voksnes muligheter til å tilegne seg kunnskap og kompetanse. Alles engasjement og bidrag til et bærekraftig samfunn er målet.

Dette nummeret

Kvalitet Det er ingen enkel sak å finne kvalitetskriterier i forhold til voksnes læring, det er heller ingen tradisjon for å måle utbyttet av læringen. Det kan ha sin årsak i at voksnes læring betraktes som frivillig, man velger selv på et utdanningsmarked ut fra egne behov og muligheter. Kvalitetsvurderingen ligger hos en tilfreds eller ikke tilfreds”kjøper” som kunde på utdanningsmarkedet.

Voksenopplæring var (og er) noe som foregikk på kveldstid og fritid, organisert av folkeopplysningsorganisasjoner og kveldsskoler, eller kurs og konferanser i arbeidslivet.

Samfunnets behov for voksnes evne og mulighet til å lære var ikke definert, mer den enkeltes behov, altså mer eller mindre på eget ansvar.

Erkjennelsen av at samfunnet kontinuerlig trenger ny kompetanse for å oppretteholde konkurransedyktigheten og velferden har gitt voksnes læring; enten den er formell, (offentlig godkjent utdanning), ikke formell (organisert, men ikke godkjent) uformell (læring via aktivitet, deltakelse og refleksjon) høyere status fordi all læring betyr noe for økonomien og velferden hvis den gjenkjennes, anerkjennes og utnyttes. Ikke bare er det stort behov for spisskompetanse, men også et generelt godt utdannet folk med evne

handler om kvalitet i voksnes læring. NVL’s nordiske rapport om kvalitet i voksnes læring vil bli presentert 14. mai. Målet med rapporten er at vi skal inspirere hverandre og lære av hverandre. Rapporten inneholder mange gode eksempler på hvordan det arbeides med kvalitet i de nordiske landene.

Vi har intervjuet menneskene bak disse eksemplene.

De viser at kvalitet prioriteres høyt. Fra Danmark, Estland, Finland og Island har vi eksempler hvordan reality-sjekk, standarder, målestokk og indikatorer kan anvendes som middel til forbedringer. Alt fra lærernes utdanning og læringsrommet for de voksne til utviklingen av digitale læremidler. Fra Finland og Sverige forklares hvordan man innen folkbildningen lenge har arbeidet med å øke kvaliteten. Nye innovative metoder blir tatt i bruk i Norge, som for eksempel å danne partnerskap for karriereveiledning.

Det tegnes til slutt et portrett av norske Torhild Slåtto.

Hun leder Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning. Forbundet har lang erfaring i å utvikle kvalitetsstandarder. Ifølge Torhild er utdanning og opplæring mer enn noe annet nøkkelen til en sunn samfunnsutvikling. Derfor er kravet til kvalitet og profesjonalitet høyt.

God lesing!

Dialog: Kvalitet

3

kära läsare • rakas lukija • dear reader

Hyvä lukija!

Aikuisten oppiminen antaa yksilöille mahdollisuuksia, mutta sillä on myös laajempi merkitys. Se on välttämätön edellytys sekä henkilökohtaiselle kehitykselle että tasaarvoisen hyvinvointiyhteiskunnan ylläpitämiselle ja vahvistamiselle.

Elinikäisen oppimisen käsite kattaa nämä oppimisen eri ulottuvuudet. Elinikäinen oppiminen on tärkeää niin yksilön edellytysten, demokratian ja yhteiskunnan kehityksen kuin työelämän tuottavuuden kannalta. Käsite kuvaa myös yksilön osallistumispaineita ja yhteiskunnan vastuuta järjestää oppimismahdollisuuksia. Elinkeinoelämällä ja yhteiskunnalla on paljon yhteisiä intressejä. Jokainen yksilö on tärkeä yksittäinen pala hyvinvointiyhteiskuntaa kannattavassa palapelissä. Jokaisen on itse löydettävä oppimiseen tarvittava aika, tilaisuus ja jaksaminen. Yksilön on myös saatava opinnoistaan hyötyä ja tuloksia. Osaamisen on oltava kestävää siinä mielessä, että se antaa kaikille mahdollisuuden osallistua ja tuoda panoksensa yhteiskuntaan, joka vaalii tasa-arvoisuutta, solidaarisuutta ja ympäristöä.

Laatu Aikuisten oppimisen laatukriteerejä ei ole helppoa määritellä, eikä opetuksen vaikuttavuuden mittauksesta ole kokemusta. Syynä voi olla se, että aikuisten oppiminen nähdään vapaaehtoisena toimintana. Opinnot valitaan itse koulutusmarkkinoilta omien tarpeiden ja mahdollisuuksien mukaan, ja laadun arvioijana on tyytyväinen tai tyytymätön ”ostaja”, koulutusmarkkinoiden asiakas. Aikuisten oppiminen on ollut (ja on) ilta-aikaan ja vapaa-ajalla tapahtuvaa kansansivistysorganisaatioiden ja iltaoppilaitosten järjestämää oppimista tai työelämän kurssitusta ja konferensseja. Määrittelyn lähtökohtana ei ole ollut yhteiskunta, joka tarvitsee aikuisten oppimiskykyjä ja -mahdollisuuksia, vaan yksilön tarpeet. Oppimisen on siis nähty tapahtuvan omalla vastuulla.

Nyt on tunnustettu, että yhteiskunta tarvitsee jatkuvasti uutta osaamista kilpailukykyä ja hyvinvointia ylläpitääkseen. Tämä on nostanut aikuisten oppimisen – sekä formaalin, nonformaalin että informaalin – oppimisen statusta, koska kaikenlaisella oppimisella on merkitystä taloudelle ja hyvinvoinnille, kunhan se tunnistetaan, tunnustetaan ja hyödynnetään. Huippuosaamisen lisäksi tarvitsemme paljon hyvin koulutettuja ihmisiä, joilla on valmiudet

oppia, reflektoida ja osallistua. Tästä syystä elinikäinen oppiminen on noussut politiikan asialistalle useimmissa maissa ja EU:ssa, OECD:ssa jne. Panostus elinikäiseen oppimiseen tuo mukanaan myös kysymyksiä kustannuksista, tehokkuudesta ja tuloksista. Toisin sanoen tarvitaan tietoa siitä, mikä toimii ja miten. Oppimistuloksiin kohdistuu yhä suurempia paineita, ja tarvitsemme indikaattoreita, jotka osoittavat, vastaavatko tulokset tavoitteita ja tarpeita.

Oppimisen järjestäjiltä vaaditaan entistä suurempaa laatutietoisuutta.

Laatu on haaste Laatutyön haaste on, että aikuisten oppimisen laatukriteereihin ja -indikaattoreihin liittyy monta eri näkökulmaa ja laajoja, epätarkkoja määritelmiä. Oppiminen on monimuotoinen ja luonteeltaan joustava alue. Niinpä laatukäsitekään ei voi olla yksiselitteinen ja välineellinen. Etsimme tarvittavia palasia kauniiseen mosaiikkiin, joka antaa aikuisille mahdollisuuden hankkia tietoa ja osaamista. Tavoitteena on, että kaikki osallistuvat ja antavat panoksensa kestävään yhteiskuntaan.

Tämä numero keskittyy aikuisten oppimisen laatuun. NVL:n pohjoismainen raportti aikuisten oppimisen laadusta esitellään 14. toukokuuta. Raportin tavoite on, että inspiroimme toisiamme ja opimme toisiltamme. Raportissa on paljon hyviä esimerkkejä pohjoismaisesta laatutyöstä, ja tähän lehteen on haastateltu näiden laatuhankkeiden parissa työskenteleviä ihmisiä. Haastattelut osoittavat, että laatua pidetään tärkeänä. Tanskan, Viron, Suomen ja Islannin hankkeet ovat esimerkkejä siitä, miten seurantaa, standardeja, mittareja ja indikaattoreita voidaan käyttää laadun parantamiseen.

Laatuun vaikuttaa moni tekijä opettajien koulutuksesta oppimisympäristöihin ja sähköisten oppimateriaalien kehitykseen. Suomalaisessa ja ruotsalaisessa artikkelissa kerrotaan, että vapaan sivistystyön parissa laatutyötä on tehty pitkään. Norjassa on otettu käyttöön uusia, innovatiivisia työtapoja, kuten uraohjauksen kumppanuusmalli.

Lehden loppuun on haastateltu Torhild Slåttoa, joka johtaa Norjan etäopetuksen ja joustavan koulutuksen liittoa Liitolla on pitkä kokemus laatustandardien kehittämisestä.

Torhildin mukaan koulutus ja oppiminen ovat ennen kaikkea terveen yhteiskuntakehityksen avain. Siksi ammattimaisuuteen ja laatuun kohdistuu korkeat vaatimukset.

Antoisia lukuhetkiä!

Ellen Stavlund vastaava toimittaja, NVL:n Norjan koordinaattori

4

Dialog: Kvalitet

www.nordvux.net

Dear Reader!

Adult learning is more than an opportunity for the individual. It is absolutely necessary for both personal development and for maintaining and strengthening a welfare society where everyone gets an equal chance.

The concept of lifelong learning covers all of these aspects. As well as providing opportunities for individuals, lifelong learning is important for the development of democracy and society and for securing productivity in working life. The concept also describes the pressure that individuals feel to participate in learning and society’s responsibility to make learning possible. Business and society have many common interests. Every individual is an important piece in the puzzle supporting the welfare society.

It is the individual who must find the time, opportunity and energy to learn – and achieve useful outcomes from learning experiences. Competence must be sustainable in the sense that it gives everyone a possibility to participate actively and contribute to a society that nurtures equality, solidarity, and the environment.

Quality Finding quality criteria for adult learning is not easy, and there is no tradition of measuring learning outcomes.

This may be because adult learning is seen as a voluntary activity: Adults make their own choices in the education market, based on their own needs and possibilities. Quality assessment is carried out by satisfied or unsatisfied “purchasers” of education services.

Adult learning was (and is) either learning that takes place in the evenings and during leisure time, organised by liberal adult education organisations or evening schools, or work-related courses and conferences. The concept of adult learning has previously not been defined from the viewpoint of society – which needs adults with learning skills and opportunities – but from the viewpoint of the individual’s needs. In other words, learning was something you did at your own risk.

Today we recognise that society needs new competence continuously in order to maintain competitiveness and welfare. This has given adult learning – formal, nonformal and informal – a higher status, since all learning contributes to the economy and welfare as long as it is recognised and utilised. As well as leading edge compe-

tence, we need people with a solid general education and ability to learn, reflect and commit. As societies’ investment in lifelong learning grows, questions are being asked about cost, effectiveness and results. In other words, we need information about what works and how it works.

This leads to increasing demands on learning outcomes and indicators for assessing whether the results meet the goals and needs defined. Education providers need to be even more quality-conscious than before.

The quality challenge The challenge is that quality criteria and indicators for adult learning address many aspects of learning and use broad, imprecise definitions. The field of adult learning is versatile and flexible by nature. Thus, the quality concept used can not be unambiguous and instrumental, either.

We are looking for the pieces needed to complete the beautiful mosaic: Adults’ opportunities to acquire knowledge and competence. The goal is that everyone will participate and contribute to a sustainable society.

This issue focuses on quality in adult learning. The NVL’s Nordic report on quality in adult learning will be presented on 14 May. The idea behind the report is that we will inspire each other and learn from one another. The report contains many good examples of Nordic quality work, and we have interviewed some of the people behind these examples. They demonstrate that quality is a high priority. From Denmark, Estonia, Finland and Iceland we have examples of how follow-up routines, standards, measuring instruments and indicators can be used as tools for improvement. Many factors affect quality, from teachers’ education background to learning environments and digital learning materials. The liberal adult education sector has a longer history of quality work, as we learn from a Finnish and a Swedish article. New, innovative methods are being adopted in Norway, such as partnership model for career guidance. Finally, we present a portrait of Torhild Slåtto, Executive Director of the Norwegian Association for Distance Education. The Association has a long experience of developing quality standards. According to Torhild, learning and education are, above all, the key to a healthy development of societies. It follows that high standards of professionalism and quality are expected.

I hope you will enjoy our special quality issue!

Ellen Stavlund Responsible editor, NVL Coordinator, Norway

Dialog: Kvalitet

5

Introduktion

Oppsummering av NVL-rapporten

Systematisk kvalitetsarbejde i voksnes læring – nordiske brikker til en mosaikk Rapporten er skrevet for å gi innsikt i hvordan man arbeider med voksnes læring i de nordiske landene. Et tverrsektorielt NVL nettverk har arbeidet med den i ca to år.

For å illustrere kvalitetstenkningen er det brukt eksempler på så vel ikke formell som formell læring. Rapporten er ikke ment å skulle være en manual som skal gi detaljert instruksjon om hvordan man sikrer kvalitet i voksnes læring. Den er ment som en inspirasjon til å fokusere på kvalitet og hvordan området kan utvikles.

Bakgrunn Nordisk ministerråd, NMR er opptatt av voksnes læring og hvordan man kan oppnå maksimale effekter av innsatsen så vel for individet som for samfunnet. NMR ga Nordisk nettverk for voksnes læring i oppdrag å komme med innspill til hvordan man kan utvikle kvaliteten i voksnes læring på følgende premisser: • Udvikling og dokumentation af proces- og resultatorienterede indikatorer.

• Udvikling af kvalitetsindikatorer for forskellige aspekter inden for livslang læring: tilgang til uddannelse, vejledning, validering, efteruddannelse af lærere og udvikling af metoder til læring etc.

• Effektmåling af uddannelse (oppfølgning af internasjonale og nordiske studier)

Kvalitet av …..?

Diskusjonene om kvalitet kan lett bli generelle og handle om selve kvalitetsarbeidet i stedet for om hvilken sammenheng læringen foregår, hva slags produkt og hvilke mål kvaliteten skal styrke.

Kvalitetsarbeidet skal dreie seg om et formål, et område eller et emne som man skal sikre utvikling og forbedring.

For voksnes læring er kvaliteten av selve læringen et hovedformål og dermed også fokusområdet for kvalitetsarbeidet. I vår tenkning om kvalitet har vi valgt å betrakte kvalitet fra forskjellige synsvinkler og nivåer. Nivåene ses i forhold til: Strukturkvalitet: Kvalitet som må ses i sammenheng med rammevilkår og ressurser Prosesskvalitet: Kvalitet som må ses i sammenheng med læringsprosessen Resultatkvalitet: Kvalitet som må ses i sammenheng med læringsutbytte og kompetanseutvikling.

Kvalitetssirkelen Metodisk har vi latt oss inspirere av kvalitetssirkelen - The Common Quality Assurance Framework (CQAF) for VET 1.

I kvalitetssirkelen legges det vekt på følgende enkelt elementer:

Kvalitet Kvalitet er et komplekst og flertydig begreb. Det kan vurderes objektivt i forhold til oppfyllelse av mål, i forhold til standarder, resultater, behov og forventninger. Kvalitet kan også beskrive mer subjektive opplevelser som i forhold til prosess, personlig utvikling og livskvalitet. Arbeidet med kvalitetssikring foregår i dag både i bedrifter og i formelle og ikke formelle utdanningsinstitusjoner. Erfaringer fra dette arbeidet viser at definering og vurdering av kvalitet er avhengig av den konkrete kontekst den oppleves i.

6

Dialog: Kvalitet

www.nordvux.net

Livslang læring De siste årene har læringsbegrepet fått tilført nye dimensjoner. Vi snakker nå om livslang læring, læring på tvers av utdanningsinstitusjoner og på tvers av grenser. Utviklingen er påvirket av globaliseringen, de teknologiske mulighetene, de nye politiske strukturene som EU og OECD og ny kunnskap om og holdning til læring.

Det nordiske perspektiv De nordiske landene har mye å tilføre kvalitetstenkningen i livslang læring.

Demokrati og deltakelse er sterke og grunnfestede verdier i Norden. Disse påvirker også hvordan man tilrettelegger for læring. Dialog og integrasjon av den enkelte voksnes erfaringer er sentrale elementer i både undervisning og læring. I det tradisjonelle læringsperspektivet i Norden ligger også ideen om at læringen skal føre til dannelse. Kunnskapssynet bygger dels på individualisering der det gjelder å være bevisst sine egne faglige valg, dels på sosialisering som skal bevisstgjøre at man er en del av et større læringsfellesskap og en større demokratisk sammenheng. I dette ligger også en styrking av den sosiale intelligensen via nye relasjoner og deltakelse i nettverk. I arbeidet med kvalitet er dette hele bildet av mennesket et viktig utgangspunkt. Her ligger potensialet og utfordringene til kvaliteten i utdannings- og innovasjonssamfunnet.

Refleksjoner og anbefalinger

Finnes det en felles forståelse av kvalitet er i Norden? Vår erfaring er at det er en nordisk forståelse for kvalitet i voksnes læring som er basert på felles verdier som • Dialog • Medinnflytelse • Metodefrihet • Fleksibilitet • Tilgjengelighet • Erfaring

Kvalitet og kvalitetsarbeidet må integreres i organisasjonskulturen på alle nivåer. målene som ble satt og resultatet.

Rapporten viser at vi er opptatt av kvalitet i voksnes læring i Norden. Det viser eksemplene.

Men utfordringen er om arbeidet er for fragmentert; at institusjonene nok er gode på del elementer, men ikke har tatt helheten alvorlig nok?

Til tross for at voksne har lært og utviklet seg til alle tider, er det i de siste årene at man opplever ny kunnskap til voksne som en ressurs for samfunnets konkurransedyktighet. Det krever en anerkjennelse av at systematisk kvalitetsarbeid i voksnes læring er en forutsetning for det utbyttet individet har fortjent og samfunnet har behov for.

Kvalitet og kvalitetsarbeidet må integreres i organisasjonskulturen på alle nivåer. Det betyr at det er vesentlig at alle medarbeiderne opplever medeierskap til kvalitetsmålene og kvalitetsarbeidet og at det er meningsfylt for dem å arbeide med kvalitet i alle aspekter av arbeidet. Det er også innenfor voksnes læring stor forskjell på utdanningene, men det er en felles trend å være opptatt av større transparens både utdanningene mellom og på tvers av landene. Dette krever gjenkjennelig kunnskap og tydelig og kommuniserbar dokumentasjon.

Rapporten viser at voksnes læring er preget av mangfold og fleksibilitet. Dette påvirker også kvalitetsarbeidet.

Det bør ikke være et mål å strømlinjeforme kvalitetsarbeidet, men heller at myndighetene bestreber seg på å forske på og utvikle indikatorer som er felles og grunnleggende for gode resultater.

Oppsummering: Ellen Stavlund ellen.stavlund@vofo.no

Rapport redaktør: Kim Faurschou faco@spo.dk

1 www.qualityfoundation.org/ww/en/pub/efquel/index.htm

Det kan se ut som det er en åpenhet mellom de forskjellige aktørene som i seg selv styrker kvaliteten. Men kvalitet er et komplekst begrep som har mange betydninger, og forskjellige konkurrerende diskurser kjemper om å definere kvalitet også innenfor de samme udanningsrammene.

Det er en utfordring å forstå og anerkjenne sammenhengen mellom nivåene, for eksempel forholdet mellom prosess og resultat. Prosessen kan oppleves som god, samtidig som resultatet ikke nødvendigvis står i forhold til de

Dialog: Kvalitet

D

Rapporten er strukturert med utgangspunkt i de fem elementene for å vise hvordan det kan arbeides med kvalitet innenfor hvert element. Men at alle elementene inngår i en helhet og gjensidig påvirker hverandre. Å være god på ett av elementene er ikke nok for sikre et godt resultat. Det er for eksempel ikke nok at en organisasjon er dyktig til å evaluere virksomheten og tilbudene, dersom ikke resultatene av evalueringen påvirker virksomhetens planer og mål. Det må være tilstrekkelig grad av kvalitet i alle fem elementene for at det helhetlige kvalitetsarbeidet skal lykkes. I rapporten belyses de fem elementene med eksempler, eksemplene ses i sammenheng med struktur, prosess og resultat.

Og det er hentet fra både formell og ikke-formell læring.

7

Introduction

Summary of the NVL report

Systematic Work with Quality in Adult Learning – Nordic Elements for a Mosaic

1

The report is written to give an insight into how the work on quality in adult learning is carried out in the Nordic countries. It is the joint work of a Nordic group with members from different sectors. Examples are used to illustrate the philosophy of quality on different levels and in different settings in formal as well as non-formal learning. It is not a manual explaining how to ensure quality in adult learning.

It is meant as an inspiration to focus on quality work and develop this work.

Background for the Report The Nordic Council of Ministers focuses on adult learning and how to achieve the maximum output for the individual as well as for the society as a whole. In relation to this the Council gave the Nordic Network for Adult Learning (NVL) the task of initiating the development of a philosophy of adult learning. The point of departure for this is: • Development and documentation of indicators (process and result related) • Development of quality indicators for lifelong learning related to: access to education, guidance, validation, further education of teachers and development of learning methods.

• Measurement of the effect of education (follow-up of international and Nordic studies).

In the work on quality one should focus on an aim, a topic or subject matter and how to develop and improve these. Within adult learning the quality of the actual learning is the main aim, hence the focus area for work on quality.

Quality is in this setting approached from different angles or levels: 1. Structure: Quality seen in relation to financial conditions and other resources.

2. Process: Quality in relation to the process of learning 3. Result: Quality in relation to the learning outcomes and development of competencies.

The Quality Circle Methodically speaking the report is based on the quality circle (the Quality Assurance Model) of the The Common Quality Assurance Framework (CQAF) for VET 2 This model is made up of the following elements:

Quality Quality is a complex term with many meanings. It can be evaluated rather objectively in relation to reaching goals, in relation to standards, results, needs and expectations.

At the same time it has a more subjective aspect related to the experiences of learners and the process they take part in, personal development and quality of life. Work to ensure good quality is today happening in firms, in formal education institutions as well as in non-formal learning. Experiences from this work shows that the definition of quality and the assessment of quality depend on the actual context where it is experienced.

Quality of … ?

Discussions on quality can easily come to be of a general nature and deal with the work with quality itself in stead of focusing on actual quality of what ever offer or product is in focus.

8

All these elements work together, mutually influence each other and form a whole. The five elements must work together to ensure quality. It is not enough that an adult learning organisation is good at evaluating their courses if

Dialog: Kvalitet

www.nordvux.net

Lifelong Learning The past few years we have seen new dimensions of the concept of learning. We now talk about Lifelong learning, cross institutional education and learning across borders.

The development is influenced by globalisation, new technological possibilities, political structures like EU and OECD, new knowledge about learning and new attitudes towards learning.

The Nordic Perspective The Nordic countries have a contribution to give in work with quality in adult learning. These countries have valuable traditions. Important parts of these traditions are democracy, dialogue with the adult learners, and integration of the experiences of each adult learner into teaching and learning. The liberal learning perspective is emphasized in the Nordic tradition.

The choice of the adults and their interests for the learning itself is crucial. Learning is a part of social life and a way of spending one’s time in a meaningful way. At the same time learners are part of a community of learners and their learning plays an important role in sustaining a healthy democracy. Adult learning is organised taking this into account. When taking part in learning activities the learner also builds social relations, networks and increases her/his social competencies.

The point of departure for work on quality in adult learning is this holistic view of learning and of the learner.

This is where we find the potential as well as the challenges when it comes to ensuring quality in an education and innovation society.

Reflections and recommendations Is there a common understanding of quality in the Nordic countries? There seems to be a common Nordic understanding of quality in adult learning based on shared values such as: • Dialogue • Learners’ influence on the learning provision • Freedom of methods • Flexibility • Accessibility • Experience

There is a need to be attentive towards the three different levels (structure, process and result) when working with quality. If for example, an actor is not paying attention to the levels of process and result, the process can be experienced as good at the same time as the result is not according to the set aims. What is for example, the use if evaluation if it is not followed-up?

The report shows that we are concerned about quality and that we focus on quality in the Nordic countries. This is evident form the examples. The question is whether the work done in this area is too fragmented? Could it be that the institutions are good at some parts of the work but have not taken the importance of the full quality circle into account?

In spite of the fact that adults have always been learning and developing it is only recently that this has come to be seen as a resource for society. It is a necessity that the providers of adult learning acknowledge the importance of systematically working with quality in order to ensure the learning outcome the learners deserve and that the society needs.

Quality and the work on quality have to be integrated into the organisations on all levels. This means that the staff has to have ownership of the goals for quality as well as the work on quality. It is important that the staff see the importance of this work. There are differences between different learning providers within and between the Nordic countries. At the same time there is a common trend of focusing on transparency among these same actors. This results in a need for knowledge and description of the outcomes of learning to be recognisable as well as a need for documentation to communicate across institutions and countries.

The report shows that adult learning is recognised by diversity and flexibility. This influences the work on quality.

It should not be a goal to make work on quality be carried out in exactly the same way everywhere. What should be a goal is on the other hand, common quality indicators developed and tested by the authorities that can be seen as a prerequisite for good results.

Summary: NVL-coordinator Ellen Stavlund ellen.stavlund@vofo.no

Translation: Cathrine Thue, VOFO

Editor of the report: Kim Faurschou faco@spo.dk

1 Original title: Systematisk kvalitetsarbejde i voksnes læring – nordiske brikker til en mosaikk 2 www.qualityfoundation.org/ww/en/pub/efquel/index.htm

There is also an open attitude towards other providers that positively influences quality. The complex concept of quality does have different meanings and what definition to use is a source of debate and struggle among actors even within the same arenas.

Dialog: Kvalitet

D

the evaluation is not linked to the plans and goals of the course and of the organisation. There must be a sufficient degree of quality in all five areas, not only in one or two.

The report is structured around these five elements and illustrates how to work with quality related to each of the elements or areas. Examples are given within all five areas related to the three angles from where quality is approached in this report: structure, process and result.

Examples are given from both formal and non-formal learning.

9

Hvordan kan kvalitet måles?

What Characterizes Effective Learning Materials for Continuing and Vocational Education Rapid change is occurring in how new generations use technology and approach learning in order to improve their abilities and understanding of professional environments and enhance their own lives. Consequently, an improved understanding of learning approaches and the theory of continuing education implies a change of emphasis in continuing education and job training. Learning materials must play an important role in this development.

by Sigrún Jóhannesdóttir, specialist at the Education and Training Service Centre in Iceland

In recent years, the Education and Training Service Centre in Iceland (ETSC) has been developing tools for evaluating the quality of learning materials that are intended for ETSC’s target group; i.e., people in the workforce who have not completed secondary education. These evaluation tools should also serve as guidelines for educators and authors of learning materials, as well as being a useful learning aid for adult students. They are being tested at present in cooperation with educators who are formal collaborators of ETSC. The goal is to develop these evaluation tools as well as possible, in order that they may be of use in improving the quality of continuing education and vocational education.

New technology and individual needs as guiding principles for learning materials Educators feel a growing pressure to teach material that reflects the reality of present-day lives and professional environments and meets individual needs and wishes.

A new generation of people is entering the workforce with functional knowledge of various technological tools, such as iPods, MP3 players, and computers, which have transformed communication and information access and thereby effected a similar change in people’s approaches to learning. Furthermore, the omnipresent emphasis of the entertainment industry on design and visual stimuli in multimedia and computer games has set new standards for an equivalent approach in education.

In many ways, there is more demand for varied learning materials and environments in vocational education than

10

there is in academic study, primarily because vocational education must develop skills and shape attitudes toward a particular profession. This requires a multitude of approaches and the integration of different methods and materials. Increased knowledge and understanding of the differences between individuals’ skills and educational approaches and the need for individualized teaching has also changed educators’ idea of what effective learning materials should be, and should have been, in order to best meet the needs of different individuals. It is no longer sufficient to offer a course of study where everybody reads, listens to, and recounts the same materials. Ideally, professionally oriented educational materials should approach teaching in a manner that resembles the workplace, with multifarious projects, approaches, and tools that are suited to modernday workplaces, adult students, and their circumstances.

The circumstances of a new generation in the workforce In the space of only a few years, technology has transformed communications and information access, particularly in the case of young people who have grown up with this incredible advancement in technology. In the next few years, a new generation will thus enter the workforce under different circumstances and with a different background from earlier generations. This new generation, which I call the button generation in this article, possesses a set of skills and characteristics that differentiates it in many ways from previous generations, and has been defined in a multitude of ways. For example, it has been called the Internet generation, Generation Y, Homo Zappiens, and the game generation.

The most important characteristics of people of this generation are these: • They are unafraid to find their way through buttons and any other technological arrays that they might encounter.

• They own or have access to a computer, a cell phone, and an MP3 player.

• They use the Internet and cell phones to communicate and express themselves, download and share information.

• They use the Internet rather than the library to access information, and they have access to the amassed knowledge of the world in a few seconds. The Internet is their workplace, playground, and reality!

• They are fully literate in various symbolic systems as well as written text.

Dialog: Kvalitet

www.nordvux.net

• They use music in a variety of ways for entertainment and increased understanding.

• They engage in multi-tasking; that is, may have the cell phone in one ear, talking to friends, with the MP3 player in the other, while sitting in front of the computer playing a computer game and with a math textbook open to a halfsolved problem that is being solved in stages. Homo Zappiens “zaps” between media and creates a continuous whole from disjointed fragments of information (Veen, 2006).

• They live and thrive in the virtual reality of computer games, developing skills that will make them better prepared to take on the challenges of the future than any other generation has ever been on entering the workforce.

(Carstens, 2005).

A challenge for authors of educational materials Much as technology has transformed people’s approaches to communication and information usage, it is now rapidly changing approaches to learning and skill development. It is self-evident that a student who has grown accustomed to accessing information in the aforementioned manner will require educational materials to be in the same form, and will not be satisfied with monotonous materials and approaches. The same may actually be said of a number of students of older generations, for whom learning by reading, listening, and repeating is ill suited. They have slaved through poorly suited materials for a long time, but they welcome the advent of new technology and new opportunities to learn. Consequently, following these principles is a great challenge to the authors of new learning materials.

Learning methods and materials have changed a great deal in response to changing circumstances in recent years, but more is needed. Most people still connect the concept “learning materials” with books and reading. The curriculum of many educational institutions is still primarily made up of reading materials, subjects are taught based on one main text and assignments provided in book lists or reading lists. A student’s progress is thus measured largely in terms of one ability, that of reading. In many cases these textbooks are written as theoretical texts or teaching materials rather than learning materials, and they may not be particularly suited to students’ needs. It is then the teaching and the method of instruction that determine how successful students are at processing this information and connecting it to the profession they are preparing for.

Educators are charged with finding ways to meet these changing needs for educational methods and materials.

These methods must be suited to the new generation while being of use to older generations as well, and they must reflect the skill set required for success in the workforce.

In addition to being tailored to a particular profession, they must strengthen various personal attributes; for example, they must: • Increase students’ understanding of their own strengths and preferred approaches to learning, and increase their self-awareness and self-confidence.

• Augment personal skills, such as teamwork, problem solving, and creativity.

• Train students to be technologically proficient and prepare them to use technology to tackle a range of tasks in their professional and personal lives.

• Develop cross-cultural literacy in order to promote crosscultural communication and collaboration.

It is obvious that reading a book is in no way an ade-

quate method for developing the above skills. A much more varied and flexible approach is required. One well-crafted computer game, for example, could train all of these skills simultaneously.

An evaluation rubric for training materials; guidelines for authors In our work, we at the Education and Training Service Centre have perceived a great need for redefining the concept of “learning materials.” A large proportion of our target group in the workforce have not succeeded in traditional courses of study. They therefore need approaches and materials that are different from those used in traditional instruction; for example, they need learning materials that utilize the skills of the button generation and are tailored to students’ individual approaches to learning.

Furthermore, as is mentioned above, a group of young people of the button generation is about to enter the workforce with a different background and in different circumstances than earlier generations. This generation faces a different future, with different expectations when it comes to education and technology. This future entails an emphasis on creative thinking and interpretation (Pink 2005). The new generation will require learning materials that reflect this future.

As part of the ETSC’s endeavour to improve the quality of education and meet the variety of needs of our target group, we have developed a so-called rubric for evaluating the quality of learning materials and methods, based on a very broad definition of learning materials. The rubric should also be a useful set of guidelines for the authors of such materials, as well as being meant to change the attitude of the public toward learning materials.

About the rubric We originally compiled the rubric as guidelines for a set of materials created for The Vocational Council for financial, commercial, and office profession in Iceland intended for a new training program for the service industry. We have since developed it further and adapted it to other sectors.

For example, we have developed a rubric for learning materials for Icelandic for foreigners, and it has been tested on various curricula in that discipline. The rubric was an original creation, based on the principle that change and new thought about education and learning materials were necessary in this time of rapid change. It was designed to be of use both for evaluating pre-existing materials and for designing future materials. As such, the rubric is an experimental tool for measuring the quality of learning materials.

It is based on a variety of ideas and theories of effective teaching that emphasize variety and individualization, and it is designed with the needs and work habits of adult students in mind. It is very broadly applicable and is intended to evaluate those aspects of learning materials that deal with creative thinking, design, motivation, learning and teaching methods, and connections to students’ professional experience. It would have been possible to divide it into several different rubrics, but we decided to keep it as one continuous unit and increase flexibility in standards instead.

Should the rubric prove to be as effective a tool as we anticipate, there are several options for further development, including the creation of an interactive evaluation website.

Dialog: Kvalitet

11

Hvordan kan kvalitet m책les?

Figure 1. The structure of the rubric for learning materials in vocational training

12

Dialog: Kvalitet

www.nordvux.net

Figure 2. A sample of the rubric questions

As can be seen in Figure 1, the rubric searches for an answer to the question: “What characterizes effective learning materials for vocational education?”

The rubric is divided into three principal areas of evaluation: 1) Study techniques and instructional technology, 2) subject-specific content, and 3) design. Each area is split into minimum requirements and guidelines for ambitious materials, and the learning materials should be expected to satisfy at least the minimum requirements. In addition, each area is divided into sub-areas that encompass its most important characteristics (see Figure 1). Effective learning materials should include each of the three areas, as they overlap in important ways.

The actual measurement tool consists of questions that are listed under each sub-area (see Figure 2).

In order for learning materials to be considered of adequate quality, they must satisfy minimum requirements in each of the rubric areas. To satisfy these requirements, the materials must elicit a positive answer to most of the questions and thereby a positive answer to the main question of each sub-area.

There will always be a subjective element to the determination of what satisfies minimum requirements, but the framework of the rubric is fairly congruent with the quality guidelines of the ETSC for learning and instruction (Education and Training Service Centre, 2006) and the European Qualifications Framework for Lifelong Learning (2005).

For material to be considered exceptional, it must fulfil both the minimum requirements and those for more ambitious material. The division into minimum and ambitious levels does not imply a continuum between them, as the same sub-areas are not under discussion in both of them.

Learning materials support system A classification system was developed concurrently with the rubric. This classification system, which we have termed the support system, is based on four foundational principles

or supports. It is designed to be of use to authors of learning materials, education organizers, those who evaluate the quality of learning materials, and students who wish to shape their study habits.

The system is meant to be of use to authors who wish to place their work in the context of theories of education by determining under which of the four supports the material falls. It is also intended for use by those who administer educational courses when deciding how to present the material in each course or unit. It shall broaden the conception of what learning materials are and who participates in making them. The support system is also meant to support the rubric in evaluating these materials and how they are presented. The individual who evaluates the utility and quality of the materials will examine them in the context of the overview provided by the support system.

Not least, the support system should be a helpful organizational framework for the student, while supporting flexibility and individualized approaches, adaptation to different circumstances, and variety in learning and teaching approaches. It is constructed with the best interests of the student as a guiding principle.

An example of the use of the support system during a course or instructional unit: Learning materials for each period of instruction must be multifaceted and must reflect as well as possible the professional environment for which they are intended. When a decision is made regarding learning materials and the approach to attaining curricular goals, it can prove fruitful to elicit ideas from as many parties as possible about possible learning materials. This includes authors of such materials, teachers, students, and professionals in the field. These ideas can then be assigned to the four interdependent “supports” of the support system: Support 1 All materials that explain organization and learning techniques and help students and teachers create a framework for the course of study as regards communication, meth-

Dialog: Kvalitet

13

Hvordan kan kvalitet måles?

ods, and content; materials that provide oversight and information about the most important aspects of the curriculum and related communication. These materials are usually prepared by educators, and they serve the purpose of giving the student as clear an understanding as possible of what is to be done and how the course of study will proceed.

Examples of informational materials that students receive, in writing or otherwise: • An overview of the main goals and approaches to be found in the course syllabus, or the syllabus itself.

• An overview of the structure of the course; for example, a flowchart of organizational aspects.

• Information about evaluation methods, projects to be completed, field trips, etc.

• An introduction to the main pieces of equipment and data sources to be used in the course, such as computers, visual materials, and web pages.

• Information about available facilities.

• Instructions concerning learning methods; an introduction to the support system itself might be a part of this.

• Reflections about the responsibility and independence of the student, codes of conduct, opportunities for individual study, work methods and techniques.

• The teacher and his/her contribution.

Support 2 The second aspect of the support system includes those projects or self-improvement exercises that the students complete themselves and may be considered parts of the study materials, electronic or physical.

Examples of materials that students create themselves in individual or group projects: • Contracts of study that students and educators enter into concerning, for example, particular emphases in the curriculum and individualized study.

• Study diaries that students keep about their studies, progress, and communication.

• Reflections on the job training.

• Summaries with commentary from field trips.

• Interviews with various individuals for increased knowledge and understanding.

• Projects intended to bridge the gap between theory and practice, as well as reports on the project in various formats.

• Skill portfolios, where students amass various examples of their own skill sets.

• The teacher and his/her contribution.

Foto: Johannes Jansson/norden.org

14

Dialog: Kvalitet

www.nordvux.net

Support 3 The third support has to do with job-specific content. It coincides with what we may term traditional learning materials, and it satisfies the primary goals of the course of instruction.

Examples of materials in Support 3: • Books, journal articles.

• Films and videos.

• Web pages.

• Computer games.

• Analytical problems.

• Field trips.

• Guest visits to the classroom.

• The teacher and his/her contribution.

Support 4 Finally, the fourth support consists of the knowledge and experience that the student brings to the classroom and that may be utilized in group projects where students speak from their own experience.

Examples of materials in Support 4: • Communication between students in group work, peer education.

• Special presentations based on important student knowledge and experience.

• Visits to students’ workplaces led by the student in question.

• Students’ real competence, which may be evaluated for credit as though equivalent to formal education.

References

Carstens, Adam and Beck, John. (2005). Get Ready for the Gamer Generation. Tech Trends, 49 (3), 22-25.

The Education Training Service Centre. (2006). A Guide to Quality Work – The Quality Guidelines of the Education Training Service Centre and Collaborators. Viewed on September 11, 2007 at www.fraedslumidstod.is/default.asp?Id=573 Pink, Daniel H. (2005). A Whole New Mind - Moving from the Information Age to the Conceptual Age. Riverhead Books.

Towards a European Qualifications Framework for Lifelong Learning. Commission Staff Document. (2005). Brussels, Commission of the European Communities.

Veen, Weller Adriaan, van der. (2006). Growing Up in a Digital Age. London, Network Continuum Education.

Guidelines for Learning Materials. (2006). Reykjavík, The Education Training Service Centre. (Unpublished report).

Definitions In preparing the rubric and the support system, we decided to define the following concepts broadly so that the two tools might serve their purpose as a quality control mechanism for adult vocational education as effectively as possible: Definition of learning materials: All materials, environments, attitudes, and organizational frameworks that aid students in attaining their goals This entails, for example: • Information in various formats: texts, audio and visual materials, multimedia.

• The teacher who transmits, stimulates, encourages, leads, and supports.

• Teaching methods, organization, teaching tools, fellow students.

• Learning environment, stimulation, organization, and facilities for working.

• The field, reality, field trips.

Characteristics of good learning materials: The materials entail aspects that stimulate learning according to contemporary ideas on effective learning methods.

The materials do the following: • Conform to the needs of students and their working environments at any given time.

• Stimulate the student and promote self-empowerment.

• Are flexible as far as methods and organization are concerned.

• Are based on multiple approaches (cf. theories of learning styles).

• Take advantage of the strengths of each student (cf. theories of multiple intelligences).

• Encourage positive communication.

• Connect to reality and actual situations on the job.

• Encourage creativity and entrepreneurial thought.

• Are thorough and well presented.

• Inspire interest, curiosity, and joy.

• Make learning easier.

The role of authors of learning materials The role of learning material authors and instructors is to create a lively learning environment that encourages students to learn, and where students can work with each other to create their own content and materials. In this context, content is assumed to signify meaning, knowledge, skills, and values. The design of study materials must be shaped by the goal that they should make learning easier for students by all possible means.

Dialog: Kvalitet

15

Hvordan kan kvalitet måles?

Quality in eLearning – from inspection to inspiration The understanding of quality and quality policies in learning – and especially in eLearning – has been developing from inspection towards inspiration. In practice this means, that quality approach is widening towards supporting and inspiring the development of learning. One of the key actors in the European learning quality scene is EFQUEL – European Foundation for Quality in eLearning.

It has since its establishment in 2005 been working actively to promote the quality issues in eLearning through several means.

by Ari-Matti Auvinen, Secretary General, EFQUEL

Background and mission The founding of EFQUEL was based on the initiatives of three successful European eLearning projects: EQO (coordinated by the University of Duisburg-Essen-Germany), SEEL (coordinated by EIfEL in France) and SEEQUEL (coordinated by the European MENON Network). These projects approached quality in eLearning from different and complementary perspectives. The objective of the European-wide EFQUEL was set to provide full-scale services for all educational fields, regional contexts and target groups.

EFQUEL’s mission can be described as follows: The EFQUEL enhances the quality of eLearning in Europe by providing a new services framework for members and support for all stakeholders. The Foundation is built on principles of dialogue and inclusiveness to promote excellence and innovation in order to achieve a Learning Europe.

During its work, EFQUEL has established a number of various services and initiated important European and international projects. Its services are primarily designed to support the needs of users. The diversity of the EFQUEL network allows the members and stakeholders to meet regularly with their peers to discuss, share and benchmark key experiences. Members and stakeholders have access to a European network of educational organisations, eLearning institutions, companies, public sector organisations and consultancies in the field of quality in European eLearning.

There are a number of important stakeholders in the area of eLearning. EFQUEL directs its actions also towards these stakeholders, such follows: - Policy-makers will be informed of new developments and trends through an observatory and monitoring and analysis service.

- Researchers will be kept up to date and be able to com-

16

municate and discuss their findings with a large group of relevant actors.

- eLearning quality-related organisations and their staff may access general and guidance services to help them in their work on eLearning measures, benchmarks and standards.

- Decision-makers will be able to access quality guidelines and criteria on e-learning products and services and discuss their needs with providers.

- eLearning users will be able to share all their previous experiences through a portal service with others in a community of practice and use the results to support their decision-making on learning and personal development.

- Learners will use the results to support their every day decision-making. A special European eLearning quality mark will be based on learner needs.

By its nature, EFQUEL is a European membership organisation. The mission is to enhance the quality of eLearning in Europe by providing services and support for all stakeholders. EFQUEL is built on principles of dialogue and inclusiveness to promote excellence and innovation to achieve Learning Europe. At the moment EFQUEL consists of more than 60 members from nearly 20 European countries – the members represent European associations, universities, companies, vocational training institutions. All the members share the same interest: the quality in eLearning.

Wide range of activities EFQUEL has created a number of various activities and action forms during its years in operation. In the following we describe four contemporary activities, which are - European eLearning Quality Mark - EFQUEL eQuality Award - participation in European projects - eQuality Forum in Oeiras (Lisbon).

EFQUEL works through a multipoint and decentralised structure. This enables EFQUEL to take into account the local dimensions of eLearning quality. It fosters the relevance of the membership activities in different national and local environments. However, this also ensures that EFQUEL can utilize the European expertise as effectively as possible.

European eLearning Quality Mark One of the key initiatives of EFQUEL has been the establishing a European Quality Mark. EFQUEL’s approach respects the different positions on the issue and the variety of eLearning applications responding to different aims and contextual needs. EFQUEL’s role is to provide synthesis and clarification to help learners, buyers, suppliers and regulators to share a common culture of quality.

Dialog: Kvalitet

www.nordvux.net

European projects

foto: Johannes Jansson/norden.org

Launching a European Quality Mark does not mean to ignore what has already been done, what is working and what is in preparation at national, regional or sectoral level.

The EFQUEL partnership, within the TRIANGLE Project supported by the European Commission, has conducted a systematic review of quality labels, means and awards existing in the field and has come to the following conclusions: - EFQUEL must not reproduce at European Level what is being done at national level, but build synergy and cooperation while challenging the existing initiatives with an innovative approach, - the possibility to federate existing quality marks -offering a double labelisation if desired under the concept of an agreed “core component” of a European Quality Mark should be explored before any other approach.

EFQUEL eQuality Award After extensive consultation processes with all EFQUEL stakeholders and the European Commission, EFQUEL developed in 2006 the first scenario on ‘eQuality & Intelligent Organisation’ aiming at recognising providers and users of state-of-the-art e-Quality services and based on the underlying ‘eQuality Maturity Model’ towards the European eQuality Award.

The first awards were awarded on 30 January 2007, in Paris, in a European award ceremony during iLearning Forum 2007. Despite the tight timeframe in preparations of the eQuality Awards, EFQUEL received in total 22 applications for the award. The awards were validated by a jury composed by eLearning experts around Europe on basis of the guiding criteria of the EFQUEL eQuality Maturity Model.

The EFQUEL eQuality Maturity Model, inspired by BECTA, has been designed in order to provide an inclusive framework for self-assessment of organisations that are willing to measure how advanced they are in the use of ICT to support the quality improvement of learning processes within their organizations. In 2008 the award process will start in early Autumn 2008.

EFQUEL participates actively in European projects both as an initiator as well as an active project partner. These projects are often co-funded by the European Commission.

At the moment EFQUEL participates actively in the following projects: - UNIQUe, European UNIversity QUality in eLearning.

UNIQUe is co-funded by the European Commission, selected in 2006, under the Socrates programme. UNIQUe will set up, test and disseminate a quality label for ICT use in higher education, and at the same time it will establish a continuous collaborative learning process around the specifications of the label, targeted to the European university governance community, where university managers will be able to learn from the best practices existing in Europe and, by tending to these ICT leaders, will improve their performance. The UNIQUe project aims at enhancing the reform process of European higher education institutions by creating, testing and launching an eLearning quality label for ICT use in higher education.

- QUAL-C, Quality Assurance Networks for Adult Learning Centres will introduce a quality-oriented approach in the informal and non-formal learning supply provided by Adult Learning Centres. In short term, at least 60 Adult Learning Centres staff is expected to be trained and adult learning stakeholders from different EU countries are expected to join the Quality Assurance networks for Adult Learning centres.

- QMPP, Quality Management of Peer Production of eLearning project will accelerate the creation of peerproduced e-learning content by providing a methodology and a process to manage its quality. This overall aim also supports the empowerment of e-learners in vocational education and training in their development from passive receivers of e-learning content towards active producers of content of their specific knowledge areas. The objective of the project is also to accelerate the creation of peerproduced e-learning content by providing a methodology to manage its quality.

- HEXTLEARN, Higher Education exploring ICT use for Lifelong Learning. The HEXTLEARN network aims to increase the level of attention of the Higher Education Community on ICT strategic integration, by generating awareness, commitment and networking on quality assurance aspects and strategic integration of ICT in teaching, learning and innovative in Higher Education. eQuality Forum in Oeiras (Lisbon) on 16-17 June 2008 EFQUEL organizes together with its Portuguese partners the first Forum on eQuality and learning in Oeiras (close to Lisbon) on 16-17 June 2008. This Forum gathers experts in the area of quality in learning to discuss the key issues in quality as well as the future trends in the area of quality.

More information on EFQUEL and its activities can be found at www.qualityfoundation.org

Dialog: Kvalitet

17

Hvordan kan kvalitet måles?

Innehåll och utseende går hand i hand

Vi måste skilja på ”nätinvandrare” (net immigrants) och ”nätinfödda” (net natives) som är födda på 1990-talet. ronny_340.jpg

Det är viktigt att strategier för nätbaserat lärande utvecklas och att nätbaserade läromedel granskas, men till en del har man överproblematiserat kravet på kvalitet. Det anser Ronny Holmström som är verksamhetsledare för lärcentret Navigare på Åland. Han sitter med i landskapsregeringens kommitté för utveckling och samordning av nätbaserad undervisning på Åland, den s.k. NätBaskommittén, som publicerade sin slutrapport i början av februari i år. av Clara Henriksdotter

18

– När vi pratar om material som lärarna själva producerar, t.ex. i form av Word-dokument och inskannade filer, tycker jag att vi måste lita på lärarnas eget professionella omdöme. För sådant vanligt undervisningsmaterial behövs inte extra kvalitetssäkring, säger Holmström.

När det gäller kommersiellt producerade digitala läroobjekt är situationen en annan. De måste kvalitetsgranskas på samma sätt som konventionella läromedel, men det är ingen lätt match.

Den traditionella läroboken kommer till enligt en vedertagen process, där t.ex. läroplan och myndighetsdirektiv spelar en viktig roll. Samtidigt innehåller läroboken ofta en hel kurshelhet.

– Nätbaserade läromedel bygger nödvändigtvis inte på samma ”trygga” process och dessutom handlar det ofta om mindre helheter.

Som exempel nämner Ronny ett interaktivt läroobjekt om talkottens utveckling som utgör bara en bråkdel av biologikursen.

Allting hänger ihop En arbetsgrupp koordinerad av utbildningsstyrelsen formulerade år 2006 kvalitetskriterier för nätbaserade läromedel för grundutbildningen och utbildningen på andra stadiet i Finland Kriterierna delas in i fyra delar: pedagogisk kvalitet, användbarhet, tillgänglighet och produktionskvalitet och det är meningen att kriterierna används flexibelt och selektivt.

Ronny Holmström anser att alla fyra områden är beroende av varandra och att det är svårt att bedöma dem var för sig.

– Om studenterna inte vet hur de ska bete sig för att jobba med ett material hjälper det inte att den pedagogiska kvaliteten är högklassig. Visst kan suveränt innehåll göra att man kan leva med att den tekniska kvaliteten inte är den bästa, men det finns ett tröskelvärde som man inte bör gå under.

Dialog: Kvalitet

www.nordvux.net

Å andra sidan ska man inte heller låta sig bedras av ett alltför ”flaschigt” utseende.

– På nätet finns det många exempel på sidor som ser väldigt professionella ut, men som lika gärna kan handla om lurendrejeri. Det är lätt för den som behärskar tekniken att göra väldigt klatschiga sidor, ta bara exemplet med de förfalskade banksidorna som många lät sig luras av.

Kritisk läsning bör läras ut Att borga för kvalitet handlar alltså också om skolornas ansvar för att lära ut källkritik.

– Skolan bör noggrant fundera på sin roll i det hela, säger Holmström.

Tillgänglighet och användbarhet som mått på kvalitet är enligt Holmström speciellt viktiga i vuxenutbildningen. För vuxna, som i allmänhet inte är lika vana datoranvändare som unga, är det viktigt med tydlighet, logisk uppbyggnad och en viss förenkling.

– Det betyder inte att vuxna är dummare än de unga, men vi har inte samma ”cyberöga” som de.

Vi måste skilja på ”nätinvandrare” (net immigrants) och ”nätinfödda” (net natives) som är födda på 1990-talet. Till exempel skiljer sig sättet att titta på skärmen.

– Vi som är vana vid att läsa böcker börjar uppe i vänstra hörnet medan unga med sitt visuella seende ser hela skärmen på en gång. Att börja i vänstra hörnet är slöseri med tid.

Holmström har också insett att en av de viktigaste förutsättningarna för en effektiv datoranvändning är att man behärskar tiofingerssystemet. I de åländska skolorna har han introducerat ett dataprogram, som på ett lätt och lekfullt sätt lär barnen använda tangentbordet. Barnen tycker om det och lär sig snabbt, men vuxna blir ofta stressade eftersom det innehåller mycket aktivitet, spel och visuella element.

– För vuxna är det lättare att lära sig systemet genom att ha händerna övertäckta. Alla borde lära sig att använda minst tre finger på vardera handen. De som inte kan det lider egentligen av datordyslexi.

Ronny Holmström talar varmt för att det ämne som förr hette ”maskinskrivning” återinförs i skolorna.

Länkar: Nordisk kvalitetskonferens 14-15 maj 2008: www.nordvux.net/page/652/nordiskkonferens2008.htm Navigare: www.navigare.ax/natbas

Sisältö ja ulkoasu kulkevat käsi kädessä teksti: Clara Henriksdotter

Verkko-oppimateriaalien laadun valvonta on tärkeää, mutta joskus laatuvaatimuksista tehdään turhan monimutkaisia, toteaa ahvenanmaalaisen oppimiskeskus Navigaren toiminnanjohtaja Ronny Holmström. Hän on mukana maakunnan hallituksen asettamassa NätBas -toimikunnassa, jonka raportti Ahvenanmaalla tarjottavasta verkko-opetuksesta julkaistiin helmikuun alussa.

Holmströmin mielestä opettajien itse verkkoon tuottamaa tavanomaista opetusmateriaalia ei tarvitse erikseen laatutarkastaa. Kaupalliset sähköiset oppimateriaalit on tarkastettava, mutta se ei ole aina helppoa, sillä ne poikkeavat valmistusprosessiltaan ja laajuudeltaan perinteisistä oppikirjoista.

Opetushallitus on julkaissut verkko-oppimateriaalien laatukriteerit perus- ja toisen asteen koulutukseen. Niissä arvioidaan neljää eri osa-aluetta: pedagogista laatua, käytettävyyttä, esteettömyyttä ja tuotannon laatua. Holmströmin mielestä kaikki neljä aluetta ovat riippuvaisia toisistaan ja niitä on vaikeaa arvioida erikseen. – Jos opiskelijat eivät ymmärrä, miten materiaalia käytetään, korkea pedagoginen laatu ei auta, hän selittää. Aikuiskoulutuksessa esteettömyys ja käytettävyys ovat Holmströmin mukaan erityisen tärkeitä, koska aikuiset eivät ole yhtä tottuneita verkon käyttäjiä kuin nuoret. Kirjoihin tottunut katsoo esimerkiksi tietokoneen ruutua eri tavoin kuin internet-ajalla varttunut ”nettinatiivi”.

Content and appearance go hand in hand

by Clara Henriksdotter

Quality control of digital learning materials is important, but sometimes the quality criteria used are overly complicated, says Ronny Holmström from learning centre Navigare.

Holmström is a member of the NätBas committee, appointed by the Åland government, whose report on E-learning in Åland was published in February 2008. Holmström thinks that digital learning materials produced by competent teachers do not need a separate quality check.

Commercially produced digital materials, on the other hand, must be checked by the same standards as conventional textbooks. This is not always easy, since the compilation process and extent of e-learning materials are very different.

The Finnish Board of Education has published a set of quality criteria for digital learning materials used in comprehensive and upper secondary education. They are divided into four categories: pedagogical quality, usability, accessibility, and production quality. According to Holmström, all four are interdependent and thus difficult to assess individually. - High pedagogical quality doesn’t help if students do not understand how the material should be used, he illustrates. Accessibility and usability are particularly important in adult learning, says Holmström, since adults are generally less proficient web users than “net natives” born in the 1990s.

Dialog: Kvalitet

19

Hvordan kan kvalitet måles?

Et reality-tjek giver ny viden om udbytte

dk_reality_pic.tif

Foto: Raivo Juurak foto: Raivo Juurak

Den nye viden, vi erhverver os gennem kurser og videreuddannelse, skal gerne sætte sig varige spor i vores daglige praksis.

Ofte er det med den ambition, mange tager hul på et uddannelsesforløb. Men en lang række faktorer spiller ind på, om det lykkes.

En såkaldt efterhængende evaluering kan kaste lys over, i hvilken grad det lærte rent faktisk inddrages i den daglige praksis af Karen Brygmann

Systematisk, kvalitetssikrende evaluering kan i forbindelse med en del efter- og videreuddannelsesforløb med fordel suppleres med en såkaldt efterhængende evaluering, påpeger Lis Boysen, der er lektor og udviklingskonsulent ved Professionshøjskolen København.

20

På den måde kan man skaffe sig et billede af, hvad deltagerne – når de har været tilbage i deres daglige praksis i et længere stykke tid – konkret oplever, at de har lært samt i hvilken grad, de bruger dette i det daglige arbejde.

Det kan give uddannelsesinstitutionerne et nyttigt og inspirerende billede af i hvilken grad, deltagerne efterfølgende oplever uddannelsesforløbet som meningsfuldt og anvendeligt, mener hun.

Reality-tjek efter et år Selv har Lis Boysen været involveret i en efterhængende evaluering af et efteruddannelsesforløb i tænkestile for gymnasielærere. Formålet var at undersøge langtidseffekten af undervisningsforløbet, og deltagerne blev derfor 14 måneder efter forløbet bedt om at reflektere over, hvad de havde lært og senere inddraget i den daglige undervisning.

Flere gav udtryk for, at de dels havde fået konkrete redskaber til at tale sammen om forskellige undervisningssituationer eller læringsmetoder, dels havde de fået et refleksivt

Dialog: Kvalitet

www.nordvux.net

fokus på undervisnings- og læringsstile i både planlægning og gennemførelse af undervisningen. En deltager fremhævede eksempelvis, at forløbet havde resulteret i en øget bevidsthed om egen undervisningsstil og desuden en ny evne til at differentiere sin undervisning samt at bevidstgøre eleverne om forskellige undervisnings- og læringsstile.

Vær bevidst om formålet Megen evaluering sker på eksempelvis sidste kursusdag og har nærmest karakter af en tilfredshedsundersøgelse. Men ikke mindst når det handler om uddannelsesforløb, der har ambition om at tage udgangspunkt i deltagernes praksis og give de studerende nye begreber, som kan igangsætte en refleksion over deres daglige virke, vil en senere evaluering give mening for både deltagere, underviserne og uddannelsesinstitutionen.

- Evalueringer skal være relevante for både de, der deltager, og de, der varetager undervisningen. Man skal fra start gøre sig klart, hvad man vil med dem. Er uddannelsesforløbet tilrettelagt i flere moduler, vil en evaluering efter hvert enkelt modul kunne have både summativ og formativ status – på baggrund af deltagernes vurdering af første modul kan man forbedre eksempelvis kommunikation og tilrettelæggelse til deltagernes større tilfredshed, fremhæver Lis Boysen.

Arbejdspladsen skal være klar Der er uundgåeligt en mængde ting i spil i forbindelse med evalueringer, herunder også ting, som underviserne ingen indflydelse har på, understreger hun.

- Mange af os har vist prøvet at vende begejstrede hjem efter et kursusforløb, fulde af ny inspiration som snart skal omsættes til ny og bedre praksis i dagligdagen. Men hvis arbejdspladsen ikke er klar til den forandring og snarere bremser end støtter op om den, får man snart armene ned igen. Andre gange kan det være kedelig mad i kantinen eller larmende håndværkere et andet sted i bygningen, som sætter deres spor i evalueringen og stjæler billedet fra ellers pæn tilfredshed med selve undervisningen, påpeger Lis Boysen.

Professionshøjskolen København

er en af de otte nye, regionale professionshøjskoler i Danmark, som blev etableret pr. 1. januar i år. Professionshøjskolerne tilbyder mellemlange, videregående uddannelser, de såkaldte professionsbacheloruddannelser samt efter- og videreuddannelse til både den offentlige og den private sektor. De uddanner blandt andet lærere, pædagoger og sygeplejersker.

Højskolen er en sammensmeltning af CVU København & Nordsjælland, CVU Storkøbenhavn og Frøbelseminariet. Med etableringen af professionshøjskolerne blev de tidligere CVU’ere (centre for videregående uddannelse) nedlagt.

Professionshøjskolen København har også betegnelsen ”University College”, der er en kvalitetsbetegnelse, som man kan opnå, hvis man lever op til en række krav om bl.a. kvalitetssikring af uddannelserne.

Institutionens engelske navn er University College Copenhagen.

Læs mere på: www.ucc.dk

Jälkiarviointi antaa uutta tietoa oppimisen vaikutuksista teksti: Karen Brygmann

Systemaattisen laadunvarmistuksen lisäksi täydennyskoulutusta kannattaisi usein arvioida pidemmän ajan päästä tehtävällä seurannalla. Professionshøjskolen Københavnin lehtorina ja kehityskonsulttina toimiva Lis Boysen kertoo, että jälkiseuranta on hyvä tapa selvittää, kuinka hyödylliseksi osallistujat ovat kokeneet oppimansa. Erityisesti se sopii koulutuksiin, joissa annetaan eväitä päivittäisten työkäytänteiden pohtimiseen ja muokkaamiseen. Arvioinnista on tällöin hyötyä niin osallistujille, opettajille kuin oppilaitokselle.

Lis Boysen on ollut mukana toteuttamassa jälkiarviointia lukio-opettajille suunnatusta ajatustapakoulutuksesta. 14 kuukautta kurssin päättymisen jälkeen osallistujilta kysyttiin, mitä he olivat oppineet ja mitä kurssilla opituista asioista he olivat omaksuneet päivittäiseen opetustyöhön.

Lis Boysen painottaa, että arviointia suunniteltaessa on mietittävä, miten ja missä vaiheessa se on tarkoituksenmukaisinta toteuttaa. Hän muistuttaa myös, että osallistujan koulutuksesta saama hyöty riippuu monesta tekijästä, myös sellaisista, joihin kouluttaja ei voi vaikuttaa. Työpaikan uudistusvastainen henki voi estää kurssilla opittujen asioiden siirtymistä työrutiineihin tai kurssipaikassa kuuluvat remonttiäänet häiritä oppimista.

Posterior evaluation provides new knowledge on learning outcomes

by Karen Brygmann

When it comes to continuing education, a posterior evaluation is often a good way to complement systematic quality assurance. Lecturer and development consultant Lis Boysen from University College Copenhagen says that a follow-up evaluation, carried out some time after the course, is a good way of establishing how useful the participants have found it. Posterior assessment is especially suited for courses designed to make participants reflect on, and modify, their daily work routines.

Lis Boysen was involved in planning a posterior evaluation of a course in thinking styles directed at secondary school teachers. Fourteen months after completing the course, the participants were asked what they had learnt and which elements of the course they were able to use in their daily teaching work.

Boysen emphasises that in the planning phase it is important to consider how and when the evaluation should be carried out. She also points out that learning outcomes depend on a variety of factors, some of which the educator has no influence over. A conservative workplace culture can prevent the participant from new competence to work routines – or background noise caused by repairs may interfere with learning.

Dialog: Kvalitet

21

Hvordan kan kvalitet måles?

Brug af kvalitetsindikatorer av Sigrún Kristín Magnúsdóttir

For at øge kvaliteten i voksenlæring arbejder mange uddannelsescentre rundt omkring Island målbevidst på området, selvom der ikke befindes nogen systematiske krav om og kontrol med kvalitet indenfor voksenuddannelse i Island. Centrene arbejder bl.a. efter retningslinjer fra Fræðslumiðstöð atvinnulífsins, FA (Arbejdslivets oplæringscenter).

For at kunne sikre kvalitet av læringen bør der foreligge en fælles referenceramme som alle aktører indenfor voksnes læring kan måle sine læringsaktiviteter imod. Det forudsætter at læringsaktiviteter og arbejdet i grundlæggende træk er beskrevet og dokumenteret. Denne dokumentation bør omfatte, arbejdet med studieplaner/læreplaner, lærerkvalifikationer, deltagerindflydelse osv. Findes der uoverensstemmelse mellem udførelsen af arbejdet og målene, igangsættes arbejde med forbedring.

Island anderledes Som der er konstateret i tidligere artikler er der grundlæggende forskelle på voksenlæring i Island og de andre nordiske lande. Udviklingen på Island i løbet af de sidste år er i stor grad foregået på arbejdsmarkedets initiativ.

Forhandlingspartnere og store virksomheder har haft betydelig indflydelse på udviklingen og det har medført at både forvaltning og finansiering er helt anderledes end i de andre nordiske lande. Voksenoplæring er med andre ord helt uafhængig af stat og kommune, idet fagforeningerne både initierer og finansierer forskellige tiltag. Det er normalordning i Island at kursusdeltagere betaler største delen eller mellem 90 og 100 % af kursusgebyret. De allerfleste af dem kan dog søge om at få refusion fra det fond deres fagforening tilhører.

FA’s rolle i udviklingen af kvalitet Fræðslumiðstöð atvinnulífsins (Arbejdslivets oplæringscenter) har til formål at styrke uddannelsestilbud for folk på arbejdsmarkedet med kort formel grunduddannelse og øge kvaliteten i voksen- og efteruddannelsen. FA har i det øje-

landid_kvasir.jpg

Fræðslu- og símenntunarmiðstöðvar betyder Livslanglæringssentra, Höfðustöðvar er Hovedkvarter, Útstöðvar er Underavdelinger

22

Dialog: Kvalitet

www.nordvux.net

med udviklet og udgivet i 2006 et udkast til kvalitetskriterier, som institutioner indenfor voksen- og efteruddannelse i Island kan måle sig imod. Flertallet af de institutioner, som samarbejder med Fræðslumiðstöð atvinnulífsins er enten allerede i gang med eller skal snart i gang med at inføre disse kvalitetskriterier i deres arbejde. Som led heri bruger de selv indikatorerne som værktøj, for at vurdere om deres tilrettelæggelse og gennemførelse er af ønsket kvalitet. En revideret udgave af kvalitetsindikatorerne forventes at blive udgivet i løbet af 2008.

Uddannelsescentrenes arbejde En uformel undersøgelse hos et lille antal af uddannelsescentre, der tilbyder kurser indenfor den ikkeformelle voksenuddannelse, viser, at de lægger stor vægt på informationspligten, siger Guðfinna Harðardóttir, specialist hos FA. Kunderne oplyses om kursernes indhold og forløb og underviserne får praktiske informationer samt oplysninger om, hvad centret forventer af dem.

Der bliver lagt vægt på at ansætte kvalificerede undervisere med erfaring indenfor voksenuddannelsen. Underviserne ved uddannelsescentrene viser en stor forståelse for at de deltakerne skal føle sig godt tilpas i institutionen og omgivelserne skal være med til at fremme læringen. Derfor sørge centrene for, at lokalerne er udstyret på en måde som passer voksne mennesker og medvirker til, at eleverne føler sig trygge og værdsatte. Når kurset er afsluttet får deltagerne næsten uden undtagelse et certifikat som bevis på deres deltagelse.

Ifølge Guðfinna Harðardóttir finner de allerfleste uddannelsescentre, at det er vigtigt at få de lærendes syn på kursernes indhold og læringsprocessen. Derfor benytter de sig næsten alle af deltagerundersøgelser, som bliver afholdt i slutningen af udannelsesforløbet. Nogle gange tilkalder uddannelsescentrene også eksperter udenfor centret for at få ekstern vurdering af kursernes indhold og forløb.

Länkar: FA’s kvalitetsindikatorer findes på hjemmesiden www.frae.is under Gæðaviðmið (kvalitetsindikatorer), direkt link: www.fraedslumidstod.is/default.asp?Id=573.

Centre for livslang læring

I 1997 blev det første center for livslang læring åbnet.

I årene efter blev der rundt omkring i landet oprettet totalt ni centre, ingen af dem i hovedstadsområdet.

Centrene er drevet som frivillige organisationer og er forskellige i sammensætning når det gælder partnere.

De mest almindelige partnere er skoler, de største forretninger, fagforeninger og kommuner. Igennem centrenes virksomhed har man øget voksnes deltagelse i uddannelsesforløb af forskellig art, bl.a. på universitetsniveau.

Kommunerne i hovedstadsområdet har samarbejdet med forskellige store centre.

Laatuindikaattorit Islannin aikuiskoulutuksessa teksti: Sigrún Kristín Magnúsdóttir

Islannin aikuiskoulutusjärjestelmä eroaa huomattavasti muiden pohjoismaiden järjestelmistä. Aikuiskoulutuskeskukset ovat riippumattomia valtiosta ja kunnista, sen sijaan elinkeinoelämä ja työmarkkinajärjestöt ovat merkittäviä aikuiskoulutuksen toimijoita. Toistaiseksi Islannissa ei ole virallista aikuiskoulutuksen laadunvarmistusjärjestelmää.

Monet aikuiskoulutuskeskukset tekevät kuitenkin laatutyötä esimerkiksi Fræðslumiðstöð atvinnulífsinsin (Työelämän koulutuskeskus, FA) luomien suuntaviivojen mukaisesti.

FA:n päätehtävinä on luoda lisää koulutusmahdollisuuksia matalasti koulutetuille ja parantaa aikuis- ja täydennyskoulutuksen laatua. Vuonna 2006 FA julkisti ensimmäisen version aikuiskoulutuksen laatukriteereistä, ja tarkistettu versio on luvassa vuonna 2008. Valtaosa FA:n yhteistyöorganisaatioista käyttää tai aikoo käyttää laatukriteereitä koulutustoimintansa arviointiin.

Nonformaalin aikuiskoulutuksen tarjoajille tehdyn tutkimuksen mukaan koulutuskeskukset painottavat toimivan tiedottamisen tärkeyttä. Lisäksi arvostetaan päteviä ja kokeneita opettajia. Myös opiskelijoiden mielipiteet koetaan erittäin tärkeiksi, ja niistä hankitaan tietoa kurssin lopussa tehtävillä osallistujakyselyillä.

Quality indicators in Icelandic adult education

by Sigrún Kristín Magnúsdóttir

The Icelandic system of adult education differs significantly from the systems of the other Nordic countries. Adult education centres are independent of state and municipality, while businesses and labour market organisations play a prominent role in adult education. So far there is no official quality assurance system of adult education in Iceland.

Many centres nevertheless engage in quality work, for instance by using the guidelines drawn up by the Education and Training Service Centre (Fræðslumiðstöð atvinnulífsins, FA).

The main tasks of the FA are to provide more education opportunities for people with limited formal education and to improve the quality of adult education. FA published the first draft of its quality criteria for adult education in 2006, and a revised draft is to be published in 2008. The majority of FA’s member institutions are using or plan to use these criteria to assess their activities.

A small-scale study of non-formal adult education providers has shown that providing effective and accurate information is considered an important measure of quality by adult education centres. Competent and experienced teachers are another top priority. Students’ opinions are extremely important to the centres, and most of them carry out participant surveys at the end of each course.

Dialog: Kvalitet

23

Hvordan kan kvalitet måles?

Professional Standard of the Adult Educator in Estonia

Talvi Märja professor emeritus of Tallinn University says that the strength of adult education in Estonia lies in the possibility for adult educators to complete a qualification course and acquire professional certificates.

The question of quality in adult education became actual in Estonia in the second half of the nineties through the work of the Association of Estonian Adult Educators Andras (AEAE), professor Märja says.

by Raivo Juurak

It was proposed back then that quality should be evaluated on three different levels: 1) level of the educational centre, 2) level of the study program and 3) level of the educators. AEAE Andras then attempted to investigate the quality of educational centres and their programs, and sent out questionnaires to gather direct information. Unfortunately only very few educational centres responded and the whole investigation went on standby.

Licensing study programs In 1999 the second round began – by this time the Estonian Ministry for Education was already interested in the quality of adult education, but only one of the three levels was under focus – the level of study programme. The evaluation of educational centres and adult educators was put aside. But the evaluation of study programs got positive responses from the learners and the educators likewise.

Study programmes that are licensed by the ministry allow the learners to trust the education centre and secondly these officially licensed study programs are financially beneficial, too – learners can get a tax refund for the tuition fee. The larger educational institutions have licensed many of their programmes for this reason.

Qualification course for adult educator But the other two levels of evaluation – the licensing of educational centres and educators – was not forgotten. Here once again the initiative was taken by the third sector. In the beginning of the new millennium AEAE Andras launched a qualification course for adult educators. This was a

24

competence-based training: acquiring the necessary knowledge, skills and attitudes and putting these in practice. The course consisted of 400 hours, of which 160 face to face study and the remaining 240 hours independent work and the completion of a dissertation paper. A few years later, in 2007 the Estonian Non-Formal Education Association initiated once again the evaluation of educational centres.

Andras also received the licence from the Ministry of Education for their adult educators’ qualification course. At that time the people in the ministry noted that Andras is rushing ahead of their time – the educators’ professional qualifications had still not been defined but the qualification course was already there, Talvi Märja remembers. The carriage is running ahead of the horse, as the old Estonian saying goes. But practice showed that this programme was developed at the right time: many people were interested to complete it and the interest has stayed high until today.

Another reason for the popularity of the course could be that it is taught by three well-known and respected professors of the Tallinn University: Talvi Märja, Lembit Türnpu and Ülo Vooglaid.

Defining the professional standards The fourth stage in the evaluation of quality of adult education began in 2002 when the head of direction, Talvi Märja and the head of education and development centre of Andras, Merle Lõhmus assembled a working group on the professional standards of adult educators. The working group consisted of the Ministry of Education and Research of Estonia (Terje Haidak), Estonian Non-formal Adult Education Association (Tiina Jääger), Technical University of Tallinn (Sirje Orvet), Tallinn Pedagogical University (Larissa Jõgi), Andras (Kaja Rozdestvenski), educational centres NK Koolituse OÜ (Veera Litvintseva) and Vastus OÜ (Jelena Rootamm-Valter). By the end of 2002 the adult educator’s professional qualification III, IV and V was compiled, and sent around for feedback from adult educators as well as learners.

What is interesting here is that again the carriage is running ahead of the horse. The Estonian Qualification Authority – the professional council of education did not exist at that time yet. Andras found a solution here and let the qualification of adult educators’ be authorised by the council of commercial service and other business activities.

Many adult educators are involved in business training, and therefore it was quite natural to be licensed by the council of commercial service, Talvi Märja explains. The adult edu-

Dialog: Kvalitet

www.nordvux.net

moment the Estonian qualification standards consist of four levels (the lowest level is still missing) and the requirements are rather strict – a vocational qualification course has to be completed.

The fifth level requires a doctors degree and the fourth level a masters degree. The implementation of the eight-level system will add some intermediate steps and make the system milder, Talvi Märja hopes.

She herself has the fifth level professional certificate.

One of the goals of the European Union is that by the year 2011 all adult educators have a professional certificate. When Estonia will reach this goal is still difficult to predict, Talvi Märja says. The qualification of adult educator is in Estonia still a secondary Ene Lukka-Jegikjan, Lydia Kruusmann and Külleke Kütt got their licenses of adult educators in January qualification, as the majority 2008. of adult educators work only part time. As it is a secondary qualification the acquiring of a professional certificate is voluntary and up to the individcator’s professional qualifications III, IV and V were authorual. But in spite of that Andras is planning to organize new ized on February 3rd, 2003. qualification courses outside of Tallinn and Tartu, in smaller Andras as the professional umbrella organization was towns such as Rakvere, Pärnu etc. given the status of a qualifier organ in 2003 and in 2004 a Professor Märja says that the completion of the qualivocational commission of adult educators was assembled fication course and acquiring of a professional certificate which assigned professional certificates to adult educators. should first of all become compulsory in the vocational Certificates have been given out eight times by now and a schools that are supported by the structural funds of the total of 101 adult educators have the professional certifiEuropean Union. This idea is also supported by the fact cate in Estonia. that many educators in the vocational schools already show great interest in acquiring professional certificates. In the New vocational standards summer of 2007 a qualification course at the Tartu Vocational Educational Centre took place where the majority of The fifth stage in evaluating adult education in Estonia participants were teachers of the vocational school and all started in May 2007. The professional qualifications of adult of them applied for the professional certificate. educators became more competence-based. A new level, II level, was added in order to motivate educators at the beginning of their career. The new standard is also taking in Professor Talvi Märja account previous study and work experience. For example has a crucial role to play in the development of adult the teachers of adult gymnasia can now apply for a profeseducation in Estonia: she is the founder of the faculty of sional certificate without completing the qualification course education sciences in Tallinn University (1986), founding if they have at least 8 years of teaching experience. The member of the Estonian Non-Formal Association Andras applicant proposes the level he or she believes to have and (1991) and its long-time president (1991-2003). She iniprovides documents that prove the self-evaluation. For the tiated the work on Estonian Adult Education Act (1993), examination the educator compiles a professional portfolio. the professional standards of adult educator (2002) and And often the members of the vocational exam commission until today she is the vice-president of the assigning attend the applicant’s activities at his or her workplace as commission of adult educators’ professional certificates. supervisors.

From 1996 until 1999 she supported adult education in the Estonian parliament as the head of the cultural Collaboration with the European Union commission. Talvi Märja is a long-time representative of Estonian adult education in Europe and the world: as The sixth stage will be probably a unification of the Estovice-president of EAEA (1995-2002) and as board memnian adult educators’ professional standards with the eight ber of ESREA. level qualification system of the European Union. At the

Dialog: Kvalitet

25

Kvalitet i folkbildningen

Stort intresse för ambitiös kvalitetsutveckling inom folkbildningen I dagarna presenterar Folkbildningsrådet i Sverige sin rapport Nationell kvalitetsredovisning för folkbildningen 2007. Det sker i kölvattnet av den svenska regeringens folkbildningsproposition 2006 som ledde till en rad olika kvalitetsprojekt både inom studieförbund och på folkhögskolor. De täcker många olika angreppssätt på kvalitetsarbete. av Erica Sahlin

Malmö stadsbibliotek. Foto: Johannes Jansson/norden.org

Att det rört sig om ett ambitiöst arbete skvallrar siffrorna om. Bara inom folkhögskolesfären har 27 introduktionsdagar i systematiskt kvalitetsarbete genomförts. Över 2000 deltagare från 124 folkhögskolor har deltagit.

Mitt uppe i en förankringsprocess ”I förra veckan hade vi en uppföljningskonferens på Viskadalens folkhögskola, där vi för första gången presenterade vår rapport”, säger Anki Utterström, enhetsansvarig på

26

Folkbildningsrådet. Den är unik som nulägesbeskrivning av kvalitetsarbetet och hur man inom folkbildningen tagit sig an statens syften och områden! Alla är med i rapporten – både studieförbund och folkhögskolor - och de beskriver sitt arbete med kvalitetsfrågor. Man har hunnit olika långt.

De som haft uppdrag för t ex kommuner har blivit vana att upprätta kvalitetsdokument, medan andra inte är där än.

Det blir intressanta diskussioner när man möts. Och inför en ny konferens i nästa vecka har 200 personer anmält sig.”

Dialog: Kvalitet

www.nordvux.net

Kattava laatutyö käynnissä kansansivistyssektorilla

Stöd till fortsatt utveckling De här konferenserna syftar till att stödja den fortsatta utvecklingen av kvalitetsarbetet och fungerar som nulägesbeskrivning av kvalitetsarbetet och hur man inom folkbildningen tagit sig an statens syften och områden. De ger också feedback till Folkbildningsrådet om hur arbete kan förbättras.

teksti: Erica Sahlin

Anki Utterström, enhetsansvarig på Folkbildningsrådet, är entusiastisk över nulägesbeskrivningen av kvalitetsarbetet inom folkbildningen.

Rapporten är en bra utgångspunkt och syftet är att ge en insikt bland berörda om att det är vi själva som äger den här processen, fortsätter Anki. Det är viktigt att veta vad de nya instrumenten ska användas till. Det handlar inte om kontroll utan stöd till vidare utveckling av kvalitetsuppföljningen.

Webbaserad kvalitetsutvärdering Ett intressant exempel är ett projekt där man utvecklat en webbaserad kvalitetsutvärdering.

Det har letts av Runö folkhögskola som tillsammans med många andra folkhögskolor utvecklat en metod och ett antal indikatorer för att enkelt mäta om folkbildningens kärnvärden uppnåtts i utbildningen. Dessa kärnvärden utgår från statens syfte med stödet till folkbildningen och skrivningarna om vad som kännetecknar folkbildningsarbetet. Ca 60 folkhögskolor har anslutit sig till denna utvärdering, som är lätthanterlig och överskådlig. (Se länken nedan till projektets egen hemsida.)

För att sortera bland begreppen talar man om tre olika aspekter på kvalitet. Det är 1. kvalitet utifrån deltagarnas egna mål 2. kvalitet utifrån folkhögskolans mål 3. kvalitet utifrån samhällets syfte med statsbidragen till folkbildningen Alla tre är tillämpliga för längre folkhögskolekurser. För varje kvalitetsområde finns ett 10-tal frågor i enkäten. Ett kvalitetsindex 0-100 har konstruerats för vart och ett av de tre områdena. Tillsammans ger de en bild av kvaliteten i den verksamhet som bedrivs och ger även underlag till systematisk uppföljning. De ger indikatorer som gör det möjligt att konstatera huruvida en verksamhet blivit bättre eller sämre.

Det här projektet är ett av de fall som även kommer att presenteras i NVLs rapport om kvalitet i vuxenutbildningen som kommer ut i samband med nätverkets konferens i Nynäshamn i maj i år.

Länkar: www.folkbildning.se Kvalitetsrapporten http://qa.runo.se/ Projektets egen hemsida

Ruotsin Kansansivistysneuvosto (Folkbildningsrådet) esittelee lähiaikoina kansallisen vapaan sivistystyön laatuselvityksen 2007. Selvityksessä kuvaillaan sivistysliittojen ja kansanopistojen toteuttamia laatuhankkeita. Ruotsin hallituksen vuonna 2006 laatima esitys vapaasta sivistystyöstä käynnisti alalla systemaattisen ja laajamittaisen laatutyön.

Kansansivistysneuvoston osastonjohtaja Anki Utterströmin mukaan tuore raportti on ainutlaatuisen kattava kuvaus tämänhetkisestä tilanteesta. Eri oppilaitoksissa laatutyö on edennyt eri tahtiin, mutta säännöllisesti järjestettävät laatukonferenssit tukevat työn kehitystä ja jatkumista.

Yksi kiinnostava esimerkki on kansanopistojen kehittämä laadun arvioinnin verkkotyökalu. Erilaisten indikaattorien avulla mitataan, kuinka hyvin kansansivistystyön ydinarvot toteutuvat koulutuksessa. Tarkasteltavana on kolme eri näkökulmaa laatuun: 1. laatu osallistujien omasta näkökulmasta 2. laatu kansanopiston näkökulmasta 3. laatu kansansivistystyötä tukevan yhteiskunnan näkökulmasta Työkalu sopii keskipitkien ja pitkien kansanopistokurssien arviointiin. Kyselylomakkeessa on kymmenisen kysymystä kustakin laatualueesta. Kukin alue arvioidaan laatuindeksillä 0-100, jonka perusteella voidaan päätellä, onko kehitys ollut myönteistä vai kielteistä.

Extensive quality work in Swedish liberal adult education

by Erica Sahlin

The Swedish National Council of Adult Education will soon present a national quality report on liberal adult education.

The report describes quality initiatives undertaken by study associations and folk high schools. A proposition made by the Swedish government in 2006 has led to systematic and extensive quality work in the non-formal adult education sector.

According to Anki Utterstöm, Section Manager at the Council of Adult Education, the report is a uniquely comprehensive description of the current situation. The speed of quality work varies depending on the institution, but regular quality conferences promote continuity and development.

One interesting example is a digital quality assessment tool developed by folk high schools. The tool contains several indicators used to measure how well a course reflects the core values of liberal adult education. Three different aspects of quality are looked at: 1. quality from the participants’ perspective 2. quality from the folk high school’s perspective 3. quality from the perspective of Swedish society, which provides financial support to liberal adult education The tool can be used for all longer folk high school courses. It comprises a survey form containing a dozen questions on each aspect of quality. An index of 1 - 100 is used to indicate positive or negative development.

Dialog: Kvalitet

27

Kvalitet i folkbildningen

Ökad delaktighet mått på kvalitet Kvalitet i folkbildningen handlar om att möta medborgarsamhällets krav. Ingen lätt match konstaterar Jyrki Ijäs som är generalsekreterare för Finlands Folkhögskolförening.

aktiverat ungdomarna så att de börjar rösta har vi nått

av Clara Henriksdotter

Sedan 1999 har alla former av fri bildningsverksamhet i Finland lytt under samma lag. Det handlar om aktörer av olika slag, såsom idrottsinstitut och studieförbund som arbetar på en riksomfattande nivå, folkhögskolor som har studerande både från regionen och riket runt samt arbetar- och medborgarinstitut som är lokalt förankrade. Hur ska man hitta gemensamma kvalitetskriterier i en sådan situation?

Det är inte lätt, medger generalsekreterare Jyrki Ijäs, men han tror att kvaliteten måste utvecklas via en förankring i folkrörelsetanken.

– Om vi lyckats för hundra år sedan borde lyckas fortsättningsvis. Vi borde kunna mäta kvalitet via medborgarsamhället med ökad delaktighet och närvaro i samhället som måttstock, säger Jyrki Ijäs.

Då handlar det om andra än de sedvanliga kvalitetsmätare som myndigheterna tillämpar, där finansieringen av utbildningen är resultatorienterad.

– Vi måste fråga oss vad kärnan i folkbildningsuppdraget är och vi måste för det första uttala vårt uppdrag utåt och för det andra uttala det inåt via personalutbildning och gemensamma möten. Har vi som rörelse möjlighet att bemöta både medborgarsamhällets behov och de statliga utbildningsbehoven?

Att medborgarsamhället i dag ser helt annorlunda ut än det gjorde för hundra år sedan då folkhögskolorna föddes gör att det krävs ett nytänkande på alla håll, menar Ijäs.

– Våra kunder i dag är både nyfinländare och de som formellt vill höja sin utbildningsnivå.

Som en styrka inom folkhögskolevärlden ser Ijäs personalens vana att bemöta olika behov hos de studerande.

– Vi har alltid haft frivilliga och välmotiverade studerande men även de som vantrivts.

vårt mål!

Generalsekreterare Jyrki Ijäs, foto: Clara Henriksdotter

Tredje sektorn samarbetspart?

I en tid då hela vuxenutbildningsfältet i Finland är mitt uppe i en stor förändringsprocess, vilket bl.a. innebär att 200 yrkesutbildningsinstitutioner slås ihop till 20, kan det vara svårt för aktörerna inom den fria bildningen att våga tänka på ett nytt sätt.

– Vi är kanske för bekväma att byta huvudmän, men vi borde till exempel vara modigare när det gäller att samarbeta med tredje sektorn. Vi borde vara lokalt aktiva i riktning mot föreningslivet, t.ex. organisationer som Amnesty, Röda Korset och Jordens vänner. Där finns det engagerade ung-

28

– Om vi kan påvisa att vi

domar som helt klart har ett bildningsbehov.

Jyrki Ijäs sammanfattar kvalitetsdiskussionen genom att servera tre exempel på hur man kunde bevisa att man lyckats möta medborgarsamhällets krav.

– Om vi kan påvisa att vi aktiverat ungdomarna så att de börjar rösta har vi nått vårt mål eller om regeringen konstaterar att ungdomarna har en starkare identitet och lättare än förr vågar kasta sig in i en yrkesutbildning har vi lyckats.

Eller om folk i stället för att förtidspensionera sig tar ett mellanår på en folkhögskola och efter det vet vad de egentligen vill göra och återvänder till arbetslivet.

Dialog: Kvalitet

www.nordvux.net

Lisääntynyt osallisuus laadun mittarina teksti: Clara Henriksdotter

Vapaan sivistystyön tulee vastata kansalaisyhteiskunnan tarpeisiin, sanoo Kansanopistoyhdistyksen pääsihteeri Jyrki Ijäs.

Yhteisten laatukriteerien löytäminen kirjavalle toimintakentälle ei ole helppoa. Toimijoihin kuuluu keskenään hyvin erilaisia oppilaitoksia, kuten työväen- ja kansalaisopistoja, urheiluopistoja ja sivistysliittoja. Ijäksen mukaan laatukriteerien pitäisi perustua näkemykseen vapaasta sivistystyöstä kansanliikkeenä. Laadun mittapuuna tulisi käyttää lisääntynyttä osallisuutta ja yhteiskunnallista vaikuttamista. Ijäs antaa esimerkin. - Jos pystymme todistettavasti lisäämään nuorten äänestysaktiivisuutta, olemme onnistuneet. Hänen mielestään kansansivistyskentän on määriteltävä selkeästi ydintehtävänsä sekä omalle henkilöstölle että muille tahoille. Kansalaisyhteiskunta on muuttunut paljon kansanopistoliikkeen syntyvuosista, ja alalla tarvitaan uudenlaista ajattelua. - Asiakkaisiimme kuuluu nykyisin sekä uussuomalaisia että ihmisiä, jotka hakevat muodollista lisäpätevyyttä, Ijäs muistuttaa.

Kansanopistojen vahvuutena Ijäs pitää henkilöstön kykyä vastata erilaisten opiskelijoiden tarpeisiin. Hänen mukaansa vapaan sivistystyön tulisi kuitenkin tehdä enemmän yhteistyötä kolmannen sektorin organisaatioiden kanssa.

- Järjestöissä on aktiivisia nuoria, joilla on selkeä koulutustarve.

Increased participation as a quality criterion for non-formal adult education

foto: Raivo Juurak

by Clara Henriksdotter

Suomen Kansanopistoyhdistys - Finlands Folkhögskolförening Den första folkhögskolan i Finland grundades år 1889.

I dag är hela verksamheten vid vissa folkhögskolor fortfarande fritt bildningsarbete, medan andra ger examensutbildning och öppen universitetsundervisning.

Suomen Kansanopistoyhdistys - Finlands Folkhögskolförening, som är grundad 1905, är ett samarbetsorgan för folkhögskolorna i Finland. Till dess viktigaste arbetsområden hör bl.a. intressebevakning, utveckling, information och internationellt samarbete. Föreningen ger ut tidskriften Kansanopisto-Folkhögskolan.

Finlands Folkhögskolförening är medlem i Samverkande bildningsorganisationerna - Vapaan sivistystyön yhteisjärjestö som är värdorganisation för NVL i Finland. Finlands Folkhögskolförening administrerar DialogWeb och är värdorganisation för NVL:s webbredaktör.

Läs mera på: www.folkhogskolor.fi

Liberal adult education must meet the needs of civil society, says Jyrki Ijäs, Secretary General of the Finnish Folk High School Association.

Creating common quality standards for a sector with many different actors is not easy, however. The field of liberal adult education includes institutions ranging from sports institutes to educational associations. According to Ijäs, quality criteria should be based on the traditional concept of non-formal adult education as a folk movement.

The degree of inclusion and participation in society is the best measure of quality in liberal adult education. - If we can prove that we have increased young people’s voting participation, then we’ll have succeeded, Ijäs sums up. He says that the non-formal sector must define its core tasks clearly and discuss them both internally and with other stakeholders. Civil society has changed significantly since the folk high school movement was born, and a change in thinking is necessary. - Our clients today include, among others, immigrants and people seeking to upgrade their formal qualifications, Ijäs points out.

He feels that meeting the various needs of students is one of the strengths of the folk high school. Liberal adult education should, however, cooperate more actively with the third sector. - NGOs would be a good place to find committed young people with specific educational needs, Ijäs suggests.

Dialog: Kvalitet

29

Kvalitet og utvikling

Partnerskap for karriereveiledning I de tre norske fylkene Akershus, Finnmark og Telemark, har man de siste årene foretatt en utprøving av regionale partnerskapsmodeller for karriereveiledning i et livslangt perspektiv. Dette er gjort i regi av Utdanningsdirektoratet. Tiltaket innebærer et samarbeid om utdannings- og yrkesveiledning mellom ulike partnere som kommune, fylkeskommune, arbeids- og velferdsetaten (NAV), universiteter/høyskoler og partene i arbeidslivet lokalt. av Tor Erik Skaar

Hovedmålet med disse prøveprosjektene har vært å utvikle forpliktende partnerskap for koordinering og samarbeid om karriereveiledning i et livslangt læringsperspektiv. Årsakene

til dette er blant annet at OECD og flere norske utredninger har pekt på betydelige svakheter ved det norske systemet for slik veiledning. Disse svakhetene har blant annet vært at veilederne mangler kompetanse, tjenestene er for dårlig koordinert mellom ulike sektorer. De er også for dårlig kvalitetssikret. Dessuten finnes det ikke gode etablerte ordninger for voksne.

Siden så mye av veiledningen foregår i forhold til brukernes overganger mellom sektorer, mener Kunnskapsdepartementet at det er nødvendig med en tverrsektoriell tilnærming og at et livslangt læringsperspektiv må legges til grunn.

Partnerskapsmodellen, en varig ordning Kunnskapsdepartementet betrakter forsøkene med partnerskap for karriereveiledning som så vellykkede at regjeringen vil satse videre på partnerskapsmodellen. Dette bekreftet statssekretær Lisbet Rugtvedt i en konferanse om karriereveiledning i Lillestrøm 22. og 23. januar i år.

Partnerskap som grep for å involvere en rekke aktører med engasjement i karriereveiledning blir mønsteret når

Karriereveiledning får nye strukturer i Norge. Illustrasjonsfoto

30

Dialog: Kvalitet

www.nordvux.net

Regjeringen og Kunnskapsdepartementet gjør sin beslutning om en permanent ordning for hele landet. Inspirert av de tre forsøksfylkene er de fleste fylkene allerede i gang med sine forberedelser og tiltak.

I løpet av den nevnte konferansen ble erfaringer og vurderinger av partnerskap presentert. Erfaringene viser at partnerskap bidrar til bedre å ivareta brukernes behov.

Dessuten får de ulike aktørenes roller en bedre avklaring og den regionale koordineringen styrkes.

Et viktig virkemiddel Petter Skarheim er direktør i Utdanningsdirektoratet i Norge. Han sa under konferansen at karriereveiledning er viktig i seg selv, og at partnerskap ikke er et mål, men et viktig virkemiddel mot omvalg og bortvalg/frafall i videregående opplæring.

-God karriereveiledning kan derfor bidra til at vi både som enkeltindivider og som samfunn bedre kan få utnyttet vårt potensial. Utfordringene for partnerskapene er å enes om felles mål, etablere samarbeid og forpliktelse i forhold til målene og gjennom praktiske tiltak utvikle, og skape sammenheng og koordinering av karriereveiledningen i fylkene, sa Skarheim.

Disse utfordringene bekreftes også av forsker ved NIFU Step (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Senter for innovasjonsforskning) Jorunn Spord Borgen.

Hun har evaluert to av de tre forsøksprosjektene. Hun sier at det tar lang tid å etablere samarbeid på tvers av ulike etater og sektorer. Man må forankre slike samarbeidsprosjekter på et bredt plan. Dette krever koordinatorer som har dette som sin primærarbeidsoppgave.

Overføringsverdi -Vi ser at de tre fylkene som har prøvd dette så langt, er såpass ulike. Dette gir grunnlag for store overføringsverdier til de andre fylkene som nå skal i gang med å etablere lignende partnerskapsmodeller. De kan hente mange gode erfaringer fra disse prosjektene, sier Spord Borgen Hun står blant annet bak evalueringsrapporten fra prosjektet i Akershus fylke. Her fremkommer det at hybride former for oppgavedefinerte partnerskap kan være et godt virkemiddel i karriereveiledningsarbeidet. Rapporten viser at om partnerskap skal fungere over tid og få løst oppgavene, må partnerne bli enige om en rekke ting. Blant annet kreves felles oppfatning av målene, felles oppfatning av roller og mandat, tydelig signalisering av forpliktelse, videre at man skaffer ressurser og justerer egen arbeidsrutine dersom det er nødvendig. I tillegg kreves en ledelse som har legitimitet og tilstrekkelig kompetanse om en prosessorientert arbeidsmåte. Slike partnerskap for karriereveiledning kan ha ulike tidsperspektiver, ulike grader av løse og faste strukturer, økonomiske forpliktelser, etc. alt etter målet man arbeider mot.

Kilder og linker: www.utdanningsdirektoratet.no www.karriere-akershus.no/index.php?page_id=2570 www.kunnskapsbyen.no www.nifustep.no www.nibr.no

Uraohjauksen kumppanuusmalli käyttöön Norjassa teksti: Tor Erik Skaar

Tutkimuksissa on todettu, että uraohjauspalveluissa on Norjassa merkittäviä puutteita muun muassa ohjaajien ammattitaidossa ja palveluiden koordinoinnissa eri sektorien välillä. Ratkaisujen löytämiseksi Norjan koulutusvirasto on toteuttanut pilottihankkeen, jossa kokeiltiin alueellista kumppanuusmallia. Kolmessa läänissä järjestettyyn kokeiluun osallistui eri tahoja, kuten kuntia, työ- ja sosiaaliviranomaisia, korkeakouluja ja työmarkkinajärjestöjä. Norjan opetusministeriö painotti hankkeessa erityisesti sektorien välisen yhteistyön tärkeyttä, koska uraohjauksessa asiakas usein ohjataan nimenomaan sektorilta toiselle. Kokeilut ovat onnistuneet niin hyvin, että Norjan hallitus on päättänyt vakiinnuttaa kumppanuusmallin. Kokemusten mukaan asiakkaiden tarpeet pystytään huomioimaan mallissa paremmin, eri toimijoiden roolit ovat selkeämmät ja alueellinen yhteistyö vahvistuu.

Kumppanuusmallilla on toki myös haasteensa. Kokeiluja analysoinut tutkija Jorunn Spord Borgen muistuttaa, että virastojen ja sektorien välisen laajan yhteistyön pohjustaminen vie aikaa, ja työhön on palkattava päätoimisia koordinaattoreita. Kumppanuuden onnistuminen edellyttää myös, että osapuolet ovat yhtä mieltä mm. rooleista, valtuuksista ja tehtävistä ja pystyvät tarpeen mukaan muokkaamaan työtapojaan.

Norway implements partnership model of career guidance

by Tor Erik Skaar

Recent research has indicated serious shortcomings in Norwegian career guidance practices, such as insufficient cross-sectoral cooperation and less than competent counsellors. To find solutions to these problems, the Norwegian Directorate for Education and Training carried out a pilot project testing a regional partnership model. Three Norwegian counties participated, in cooperation with various stakeholders, such as municipalities, the Labour and Welfare Administration, and institutions of higher education.

Cross-sectoral collaboration was a crucial point to the Ministry of Education, since career guidance often entails guiding the client from one sector to another. The pilot project turned out so well that the Norwegian government has decided to implement the partnership model on a permanent basis. Project results show that clients’ needs are met more adequately, the roles of different stakeholders are clearer, and there is more regional cooperation.

The partnership model is not without challenges, of course. According to Jorunn Spord Borgen, who has analysed the pilot project, establishing extensive cooperation between authorities and sectors is a time-consuming task which requires full-time coordinators. For the partnership to succeed, the partners need to agree on some core issues, such as roles, mandates and tasks, and to be able to modify their working methods if necessary.

Dialog: Kvalitet

31

Kvalitet og utvikling

Kvalitetsprojekt tar kompetenta sjökaptener i hamn

Henrik Karlsson ansvarar för det nya projektet, som Diana Berthén har gjort förprojekteringen till.

- Projektet är välkommet och våra studerande är en bra målgrupp att jobba med. Inom det ordinarie arbetet på Högskolan är det svårt att få tid över för utvecklingsarbete.

Inte heller har vi resurserna, kompetensen eller utifrånperspektivet, säger Henrik Karlsson.

Han är sjökapten, projektledare och vicerektor för projektägaren Högskolan på Åland. Förprojekteringen har gjorts av filosofie doktor Diana Berthén vid företaget Living V&I i Mariehamn.

- De studerande är angelägna att komma igång och ser projektet som ett sätt att ta tag i problemet med avsaknad av formell kompetens och därmed dåliga möjligheter till framtida jobb och befordran inom yrket, berättar hon.

Svårt att få examensarbetet färdigställt

På Åland har det av ESF och Landskapsregeringen finansierade projektet ”Sjökaptener i hamn” just kört i gång. Syftet är att utforma och utpröva ett system som ökar förutsättningarna för vuxna studerande inom professionsutbildningar att fullfölja sina högskolestudier och ta ut sin examen. Det gynnar både anställningsbarheten och utbildningskvaliteten. av Gabriella Nordlund

32

Vid Högskolan på Åland har genomströmningen av studerande inom sjöfartsprogrammet varit låg och skolan har haft relativt få utexaminerade sjökaptener, vilket lätt får utbildningskvaliteten att framstå som problematisk.

- Problemet finns ju även inom andra utbildningar men har inte undersökts så mycket hittills. Vi vill bygga ett system som även kan användas av andra, säger Henrik Karlsson.

Förutom de studerande som avbryter i början av utbildningen, finns det en grupp om 18% (1996-2003), som nått slutet av utbildningen men börjat arbeta till sjöss innan eller under pågående examensarbete. Det är nämligen möjligt att jobba som styrman utan formell examen men med styrmansbrev, vilket Sjöfartsverket kan bevilja efter halva utbildningen och en viss tids praktik.

De studerande ute i arbetslivet har dock svårt att få examensarbetet färdigställt och kan därför inte söka ut överstyrmans- eller kaptensbrev. De har sedan svårt att byta arbete som befäl och att avancera i grad.

Rederierna efterlyser utexaminerade sjökaptener och arbetstagare som kan fungera på ett rörligt sätt i systemet.

Arbetstagare med styrmansbrev är idag inte lika anställningsbara som befäl, utan får istället jobb som vikarier, matroser och lättmatroser.

Tre delsystem för att nå målen Utgångspunkten för projektet är en grupp personer i arbetslivet som inte längre finns inom den ordinarie utbildningen på Högskolan och därför har svårt att få tillräckligt stöd för att fullfölja sitt examensarbete. Parallellt med arbetet med dem ska principer och modeller byggas in i den ordinarie utbildningen. Uppföljning och kvalitetssäkring görs kontinuerligt under projektet.

I systemet som ska utvecklas finns tre delsystem för att uppfylla målen: Handledning i examensarbete för de stude-

Dialog: Kvalitet

www.nordvux.net

rande ute i arbetslivet, lärarfortbildning för de handledande lärarna vid skolan och system för examensarbeten för de studerande inom den ordinarie utbildningen.

Av de 10 studerande som antas och accepterar att ingå i pilotgruppen ska minst 80% kunna ta ut sin examen inom projekttiden, som löper ut år 2011. Av de fem lärarna ska minst fyra ingå i ett handledarnätverk och uppleva att handledningsarbetet underlättats. Vidare ska 80% av de studerande inom den ordinarie utbildningen uppleva att det finns ett tydligt system för hur examensarbetet är organiserat.

Lärarfortbildning, rederisamarbete och skrivverkstad Inom projektet kommer man att arbeta över en digital plattform, som möjliggör kontakt med handledarna var de studerande än befinner sig. Med 10 studerande som alla har oregelbundna arbetstider och olika ledighetssystem på olika håll i världen krävs det extraordinära insatser av lärarna och ett längre tidsmässigt upplägg än de 10 studieveckor, som examensarbetet annars hade krävt.

Lärarna får därför gå en skräddarsydd fortbildning. Ett handledarnätverk ska också upprättas med andra sjöfartsutbildningar.

- Lärarna vet inte alltid vet hur de ska fungera i handledarrollen. De har kanske inte skrivit ett liknande arbete själv eller vet inte alltid vad som kännetecknar ett arbete på yrkeshögskolenivå, säger Henrik Karlsson.

Utbildningens organisation ska också förändras, till exempel genom schemaläggning, projekthandbok samt metod- och skrivverkstad. Ett utökat samarbete med rederierna leder hoppeligen till konkreta frågor och problem att undersöka i examensarbetena framöver.

- Jag tror att de studerande behöver få möjlighet att utveckla sin kompetens i att hantera skrift. De har en viss vana att skriva svar på tentamensfrågor men inte att bygga text på ett självständigt vis. Ett delsyfte blir därför att utarbeta uppgifter som tränar de studerande i textproduktion under hela utbildningstiden, avslutar Diana Berthén.

Länkar: Högskolan på Åland www.ha.ax Living V&I www.living.ax

Qualifying adult learning professionals in Europe

provides policy makers and practitioners with an overview of current adult educator professionalisation efforts in Europe. It includes contributions by renowned researchers and also provides an interesting selection of good practice examples. It is a publication within an EU Socrates project by the German Institute for Adult Education. More information: www.die-bonn.de

Laatuhanke tuottaa päteviä merikapteeneja teksti: Gabriella Nordlund

Ahvenanmaalla on käynnistynyt Euroopan sosiaalirahaston ja maakunnan hallituksen rahoittama hanke, jossa tuetaan merenkulkualan opinnot keskeyttäneitä tutkinnon loppuun suorittamisessa.

Ammattikorkeakoulu Högskolan på Ålandin merenkulkuohjelman valmistumisprosentti on ollut matalahko.

Opiskelijoista jopa 18 % keskeyttää opinnot loppuvaiheessa saadessaan työtä laivoilta, mutta tutkinnon ja merikapteenin pätevyyden puuttuminen vaikeuttaa uralla etenemistä.

Uuteen hankkeeseen sisältyy kolme eri osa-aluetta: 1) lopputyön ohjaus työelämään siirtyneille entisille opiskelijoille, 2) ohjaavien opettajien täydennyskoulutus ja 3) järjestelmän kehittäminen nykyisten tutkinto-opiskelijoiden lopputöiden tekoon.

Opinnot loppuvaiheessa keskeyttäneille annetaan tukea ja mahdollisuus lopputyön tekoon työn ohessa. Opiskelija ja ohjaaja pitävät yhteyttä verkko-oppimisympäristön kautta, joten työskentely onnistuu ajasta ja paikasta riippumatta.

Hankkeen toisena päätavoitteena on uudistaa peruskoulutusohjelman rakennetta. Opintoihin sisältyy vastaisuudessa esim. metodi- ja kirjoitustyöpajoja. Myös yhteistyötä varustamojen kanssa lisätään konkreettisten tutkimusaiheiden löytämiseksi lopputöihin. Hankkeeseen sisältyy jatkuva seuranta ja laadunvarmistus.

Quality project to produce qualified sea captains

by Gabriella Nordlund

A new project funded by the European Social Fund and the Åland government has been launched. The goal is to help drop-outs from the navigation programme of the Åland University of Applied Sciences to complete their degree.

The navigation programme has a fairly low graduation rate, partly because up to 18% of students drop out in the final phase of their studies when they find jobs. However, not having a degree or a sea captain’s qualification is a serious obstacle to career advancement. The new project tackles this problem on three separate fronts: 1) thesis guidance for former students with no degree, 2) further education for thesis supervisors, and 3) systematic development of thesis writing practices within the study programme.

The project will give student drop-outs guidance and support in thesis writing, as well as an opportunity to combine studying with work. Students and supervisors will communicate via a digital platform independent on time and place. Another major goal is reforming the structure of the study programme. In future, navigation studies will include workshops in methodology and writing, for example. There are also plans to increase collaboration with ship-owners so that students can use genuine research problems in their theses. Ongoing follow-up and quality assurance procedures have been established for the project.

Dialog: Kvalitet

33

Portrett

Portrett:

Torhild Slåtto

Utdanning og opplæring er mer enn noe annet en nøkkel til sunn samfunnsutvikling.

Det er faktisk også en nøkkel til profesjonalitet og kvalitet. av Sigrún Kristín Magnúsdóttir

Det mener Torhild Slåtto, daglig leder for NFF - Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning som stilte som modell for Dialogs portrett i april 2008. Torhild har i en årrekke vært aktiv innen flere felter av utdanning, hun har spillet med som foreleser, skribent, lærer, leder og sist, men ikke minst viktig, fjernstudent.

På spørsmålet om hvordan hun kom til å arbeide innenfor voksenopplæring, svarer hun: - Sterk interesse for samfunnsutvikling, sammen med glede over det skrevne ord, viste meg veg til journalistutdanning og studier i sosiologi og norsk. Etter mange spennende år som avisjournalist, informasjonssjef, bygdeutviklingskonsulent og forlagsredaktør, åpnet det seg en dør inn til utdanningsfeltet. Som leder for fjernundervisningen i landbruket ble jeg valgt inn i styre og stell i NFF - Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning. Fjernundervisningsmiljøet var inkluderende og dynamisk. Jeg ble ansatt som informasjonssjef i NFF i 2001. Ingeborg Bø var daglig leder, og hun ble en herlig læremester og samarbeidspartner. Da hun gikk av for aldersgrensa, ble jeg spurt om å ta over som daglig leder.

Nettstudier og digitale medier På kort tid har teknikken forandret mulighetene for kommunikasjon og formidling av opplysning, og den er også i fart med å forandre studiemetoder og kompetanseutvikling.

Torhild sier at interessen for nettstudier er økende, ikke bare hos de som tradisjonelt har valgt fjernundervisning, men også hos unge. Muligheten til å kombinere utdanning med jobb, omsorg for barn, reising og opphold i andre land gjør nettstudier attraktivt for alle aldersgrupper. Det finnes mange tilbud med utdanning på nett, eller i kombinasjoner av nett og samlinger. Nettet kan ennå være en liten barriere for noen, men når de først kommer i gang, forsvinner gjerne barrieren. Nettstudier har den merverdien at en får nyttig trening i å jobbe på datamaskin og nett, en kompetanse som etterspørres i de fleste jobber.

Hva med kvaliteten?

- Kvalitet i utdanning er en interessant sak. Kvaliteten i form av sluttresultat er faktisk avhengig av at både tilbyder og student/kursdeltaker gjør en god jobb! NFF og NFFs medlemmer jobber mye med kvalitet fra tilbyders side. Vi

34

Muligheten til å kombinere utdanning med jobb, omsorg for barn, reising og opphold i andre land gjør nettstudier attraktivt for alle aldersgrupper, sier Torhild Slåtto.

har en form for firedeling i kvalitetsjobbingen, og for hvert av områdene er det satt opp en rekke kvalitetsnormer: • kvalitet i kursutviklingen • kvalitet i gjennomføringen, altså i undervisning og studentstøtte • kvalitet i informasjon og veiledning når det gjelder valg av kurstilbud og oppfølging • kvalitet i den overordnede organiseringen hos tilbyder, med blant annet økonomiske, juridiske og etiske forhold NFF har et eget utvalg, Kvalitetsutvalget, som holder kvalitetsdiskusjonen varm, blant annet ved å drøfte ulike sider av kvalitetsnormene. Mange av NFFs medlemmer benytter evalueringer og studentundersøkelser for å finne fram til forbedringspotensial for økt kvalitet.

Dialog: Kvalitet

www.nordvux.net

Torhild Slåtto gir eksempel på flere tiltak som kan man sette inn for å høyne kvalitet i undervisningen: - Satsing på lærernes kompetanse er et godt tiltak. Fjernundervisningsskolene er opptatt av å gi lærerne videreutvikling. Det arrangeres spesielle lærerkurs og lærersamlinger. I selve kursutviklingen ligger det alltid et potensial for å høyne kvaliteten: Det intuitive og kreative som gir variasjon og stimulans i læringsprosessen. Gode læringsressurser og oppgaver som bidrar til kritisk tenkning og selvstendig arbeid.

En annen type tiltak er å stimulere til samarbeid, slik NKI for eksempel har gjort med læringspartner-tilbudet. De som ønsker, kan delta i grupper som studentene/kursdeltakerne selv inviterer hverandre til. Etter kursdeltakernes egne utsagn hjelper de hverandre, konkurrerer litt, og pusjer hverandre framover i studiet.

Kvalitet er viktig i all undervisning Slåtto legger vekt på at kvalitet er like viktig uansett undervisningsform og pedagogisk tilnærming. - Den ekstra utfordringen vi har i fjernundervisning, ved bruk av nettet og ulik teknologi, er at vi må beherske krysningen mellom flere fag: pedagogikk – teknologi – presentasjon på skjerm – organisering og logistikk. Og hun fortsetter: - Jeg har, flere ganger forsøkt meg som fjernstudent selv. Akkurat nå tar jeg et nettbasert kurs i ”Online Teaching” ved Global Virtual University. Om kvaliteten på kurset kan jeg stadfeste at det fra kurstilbyders side er godt gjennomarbeidet og veldig solid. Det har en klart konstruktivistisk tilnærming, noe som overlater mye ansvar til oss studenter. Dersom vi ikke er aktive nok i diskusjonsoppgavene, blir resultatet straks dårligere. Uansett, det er uhyre spennende å studere sammen med folk fra Egypt, Ghana, Australia, Canada og India!

Hva er NFF? NFF står for Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning. NFF er den norske medlems- og interesseorganisasjonen for fjernundervisningsskoler og andre som jobber med fleksibel utdanning. NFF har spesielle oppgaver for det offentlige som gjelder kvalitetssikring og normering av fjernundervisningskurs, statistikk av fullførte kurs mv. NFF-konferansen arrangeres hver høst. Årets konferanse blir 18.-19.november med temaet LÆRING: Hva er læring og læringsprosesser, hvordan stimulere til læring, hva påvirker læringen?

NFF deltar i nordiske og europeiske organisasjoner, nettverk og prosjekter. NFF har i dag 30 medlemmer. www.nade-nff.no NFF utgir bladet FORUM for fjernundervisning.

Muotokuva: Torhild Slåtto teksti: Sigrún Kristín Magnúsdóttir

Koulutus ja oppiminen ovat, paitsi terveen yhteiskuntakehityksen edellytys, myös avain ammattimaisuuteen ja laatuun.

Näin asian kiteyttää Torhild Slåtto, Norjan etäopetuksen ja joustavan koulutuksen liiton NFF:n toiminnanjohtaja. Torhild on toiminut pitkään koulutusalalla muun muassa opettajana ja tiedotustehtävissä. Lisäksi hänellä on omakohtaista kokemusta etäopiskelusta verkko-opiskelijan näkökulmasta. Slåtton mukaan kiinnostus verkko-opintoihin on kasvussa kaikissa ikäryhmissä. Verkossa tapahtuva opiskelu on sovitettavissa joustavasti yhteen vaikkapa työn ja lastenhoidon kanssa. Lisäksi se kartuttaa työelämässäkin tarvittavia IT-taitoja.

Torhildin työpaikka NFF on joustavan koulutuksen toimijoiden toimiala- ja etujärjestö. NFF:n ja sen 30 jäsenjärjestön laatutyö on jaettu neljään osa-alueeseen: 1) kurssien suunnittelun ja kehittämisen laatu, 2) kurssien toteutuksen laatu, 3) tiedottamisen ja ohjauksen laatu ja 4) koulutuksentarjoajan organisaation laatu. Slåtto painottaa, että opetuksen laatu on aina yhtä tärkeää opetusmuodosta riippumatta. Etäopetuksen erityishaasteeksi hän kuitenkin näkee erilaisten osaamisalueiden yhdistämisen. Verkko-opintojen tarjoajan on hallittava niin pedagogiikka, teknologia, organisointi, näytön sommittelu kuin logistiikka.

Portrait: Torhild Slåtto

by Sigrún Kristín Magnúsdóttir

Learning and education are not only a precondition for the healthy development of societies – they are also the key to professionalism and quality, says Torhild Slåtto.

Torhild is Executive Director of the Norwegian Association for Distance Education (NADE). She has worked for many years in education as teacher, lecturer, information chief, etc., and is also distance learner herself. According to Torhild, interest in E-learning is growing among all age groups, largely because it can be flexibly combined with work or childcare. As an extra bonus, online learners gain IT skills valued by employers.

Torhild’s employer is a national membership organisation for distance education institutions. The quality work carried out by NADE and its 30 members takes place in four areas: 1) course planning and course development, 2) tuition and student support, 3) information and guidance, and 4) education provider’s organisation (economic, legal, and ethical issues). Slåtto underlines that the quality of teaching is equally important irrespective of education form.

However, one special challenge faced by distance education providers is the variety of expertise required: As well as pedagogy, they must be proficient in technology, screen presentation, organisation, and logistics.

Dialog: Kvalitet

35

Kvalitetsarbete i Norden ”Kvalitet er et komplekst og flertydigt begreb. Det kan vurderes objektivt i forhold til opfyldelse af mål i forhold til standarder, resultater, behov og forventninger, og kvalitet kan beskrive mere subjektive oplevelser af f.eks. proces, personlig udvikling og livskvalitet. Vurdering og definering af kvalitet er afhængig af den konkrete kontekst, og arbejdet med kvalitetssikring foregår i dag både på virksomheder, i formelle og ikke formelle uddannelsesinstitutioner.”, så inleder Maria Marquard, NVL koordinator i Danmark den danska kvalitetsrapporten.

Styrgruppen för Vuxnas Lärande (SVL) inom Nordiska Ministerrådet har haft kvalitet som ett av de prioriterade insatsområdena. NVL har sedan 2005 jobbat med synliggörandet av kvalitetsutveckling och kvalitetssäkring inom olika sektorer och områden inom vuxnas lärande.

Nationella konsultationsseminarier och bildande av nordisk expertgrupp och nationella kartläggningsaktiviteter har resulterat i en nordisk rapport och är en syntes och vidareutveckling av de synpunkter som samlades in genom nationell tvärsektoriella arbetsgrupper under 2006-2007.

Rapporter från Danmark, Island och Sverige samt översikter över kvalitetsarbete i Finland och Norge finns tillgängliga på NVL:s Tema-sida om kvalitetssäkring: www.nordvux.net/page/33/kvalitetssakring.htm

Du kan få NVL:s nyhetsbrev och DialogWebs artikelrubriker automatiskt i din e-brevlåda.

Prenumerera via vår startsida: www.nordvux.net Voit saada NVL:n uutiskirjeen ja DialogWebin juttuotsikot automaattisesti sähköpostilaatikkoosi.

Tilaa se aloitussivultamme: www.nordvux.net

36

Dialog: Kvalitet