Kunnskap, engasjement og deltakelse i norden – like muligheter?

Kunnskap, engasjement og deltakelse i Norden Like muligheter?

En rapport fra

Nordisk nettverk for lĂŚring i arbeidslivet

R

apport fra NVL-nettverket Hindringer i arbeidslivet

Nettverkets deltakere i løpet av 2006-2008 Györgyi Csató Danmark Foreningen for daghøjskoler i Danmark csato@idh.dk Alfredo de la Nuez, Norge Studieforbundet Folkeuniversitetet nue@fu.no Maja Björklund, Finland Støtteperson for innvandrere maja.bjorklund@netikka.fi Teija Enoranta, Finland teija.enoranta@becomingmorevisible.net http://www.becomingmorevisible.net/www/ english/ Carola Gröndahl Finland Kårkulla samkommun carola.grondahl@karkulla.fi Rolf Undset Aakervik, Norge Mangfold i Arbeidslivet, MiA rolf@mangfold.no Thor Ingi Danielsson, Island Asgardur Handtverkstad thoringi@simnet.is NVL Koordinator Ellen Stavlund, Norge ellen.stavlund@vofo.no

Innholdsfortegnelse 4 Innledning 5 Den nordiske modellen 5 Norden som vinnerregion 6 Økende forskjeller 6 Like muligheter 7 Er en lov svaret?

9 Fem utfordringer 9 Hvordan kan den nordiske velferdsmodellen bidra til å utvikle og dra nytte av alles ressurser?

12 Hvordan hindre stereotype og holdningsnegative uttalelser i mediene, hos arbeidsgivere, medarbeidere og myndighetene?

15 Hvordan få spredt forskning, utviklingsarbeid, prosjekterfaring og kunnskap på området, slik at det blir felles kompetanse?

18 Hvordan øke hvert individs selvfølelse og dermed motivasjon for å delta på arbeidsmarkedet?

22 Må alle i lønnet arbeid for å bli betraktet som en verdig samfunnsborger?

24 Aktuelle lover 25 Referanser

3

Like muligheter Hindringer i arbeidslivet

Forord Norden er en region med sterk forankring i demokrati og likhet, der grunnverdien er like muligheter for alle. Det gjenspeiler seg i lover og regler i samfunn og arbeidsliv. Regionen har i tillegg som mål å være en av verdens fremste når det gjelder kunnskapsbasert økonomi og bærekraftig utvikling.

Et av verktøyene for å styrke denne utviklene er NVL, nordisk nettverk for voksnes læring, NVL er et nordisk prosjekt på oppdrag av nordisk ministerråd. Det skal fremme dialog og være en møteplass for prosjekter, nettverk og livslang læring.

NVL skal arbeide tverrsektorielt med voksnes læring for å styrke mangfoldet og fremme samhandling i en nordisk dimensjon.

Nettverket skal fremme livslang læring og kompetanseutvikling for å styrke personlig utvikling og demokratisk deltakelse og øke konkurranseevnen i samfunnet.

4

I arbeidet for å nå disse målene legger NVL tilrette for møteplasser ved å arrangere seminarer og konferanser, støtte opp om prosjekter, informere om aktiviteter og tiltak og etablere nettverk med fokus på strategiske utfordringer.

Et av NVL s viktige mål er å styrke tverrsektorielt samarbeid om utdanning. I dette målet ligger at alle skal ha en mulighet til å få kunnskap nok til å kunne delta og oppleve seg som verdifulle samfunnsborgere. Selv om det nordiske samfunnet har en demokratisk tradisjon som nettopp skal sikre like muligheter, viser det seg at mange opplever hindringer i møte med utdanning og arbeidsliv. Årsaken kan være så mange og knyttet til forskjellige forhold.

Et nettverk med representanter fra forskjellige sektorer, ønsket å få innsikt i og drøfte situasjonen i Norden for grupper som møter slike hindringer. I denne sammenhen-

gen spesielt innvandrere og funksjonshemmede.

Nettverket har bestått av personer med erfaring fra arbeidet med mennesker som ikke uten videre får tilgang til samfunnets ressurser – til tross for lover og gode intensjoner. Nettverket har hatt møter og seminarer i Norge, i Danmark, i Finland, på Island og har vært ansvarlig for fire seminarer, ett i hvert av landene. Nettverket har presentert sine tanker og eksempler i en workshop på konferansen Equal Opportunities for All - the value of adult learning in promoting equality (December 3 – 4, 2007, Riga, Latvia) og på konferansen Lifelong Learning as a Right? European Perspectives (11th International LLinE Conference 29–31 January 2009 in Helsinki) Denne rapporten bygger på kunnskapen og diskusjonene fra møteplassene. Nettverket stilte fem spørsmål som det mener er blant hovedutfordringene i Norden. Rapporten er en oppsummering av våre tanker og den innsikt vi har fått i løpet av to års nettverksarbeid. Den har ingen intensjon om å gi de endelige svarene – noe som neppe er mulig for noen.

Vi tror at Norden med sine tradisjoner for demokrati og opplysning kan møte utfordringene konstruktivt gjennom kunnskap og bevisstgjøring, samarbeid og respekt.

Thor Ingi Danielsson Alfredo de la Nuez Carola Gröndahl

Györgyi Csató

Rolf Undset Aakervik

Ellen Stavlund, NVL-koordinator

Den nordiske modellen

Norden definerer seg som en region med felles verdier og mye felles kultur og historie. Med verdier menes gjerne et demokratisk grunnsyn og individets rett til like muligheter. Det felles grunnsynet har også ført til samarbeid på en rekke områder. I 1984 inngikk de nordiske landene for eksempel en overenskomst om et felles nordisk arbeidsmarked. Takket være overenskomsten trenger ikke borgerne i de nordiske landene å søke arbeidstillatelse dersom de vil arbeide i et annet nordisk land. Overenskomsten fastslår dessuten at arbeidsmarkedslovgivningen i det enkelte medlemslandene ikke skal diskriminere borgere fra de andre nordiske landene. I dag tenker vi at Nordens historie, verdier og samarbeid utgjør en unik ressurs – den nordiske modellen. Modellen betraktes som viktig årsak til regionens konkurransekraft. ”Det finnes ulikheter, men også viktig fellestrekk ved de nordiske velferdssamfunnene. De er vel utbygde velferdssystemer som i hovedsak er finansiert gjennom et høyt skattenivå og derigjennom omfattende offentlige overføringer. De er kjennetegnet ved forholdsvis fleksible arbeidsmarkeder, åpne økonomier og høy yrkesdeltakelse fra begge kjønn, i tillegg til at de har sterke sosiale sikkerhetsnett.” (Norden som globalvinderregion På sporet af den nordiske konkurrencemodel mandag Morgen/Nordisk Ministerråd/ 2005/777) Den nordiske måten å tenke velferd på er blitt en modell for EU. Populariteten gjelder ikke bare i Europa, der flere statsledere ifølge International Herald Tribune (17/9 2005)«ønsker å vite hvordan Sverige og de nordiske naboene, så sterkt nedtynget av velferdssystemer fra krybbe til grav, flyter langt over de kjempende økonomiene på resten av Kontinentet. Også i Kina har regjeringen ambisjoner om å bygge et harmonisk samfunn med vekt på omfordeling av velferd og sosial trygghet – og vil gjerne lære av Norden. Både i Sør-Amerika og i det sørlige Afrika snakker politiske ledere eksplisitt om den skandinaviske eller nordiske modellen som et forbilde. De undrer seg på om også andre land kan få til stor økonomisk vekst uten store sosiale og økonomiske forskjeller.

(Kalle Moene, http://www.esop.uio.no/research/workingpapers/den_nordiske_modellen.pdf)

Norden som vinnerregion Landene deler samfunnsform, forstår hverandres språk, er på toppen av behovspyramiden, opptatt av selvrealisering og synes det er naturlig å sammenligne seg med hverandre når det gjelder måling av levekår, kunnskap osv.

Dette er rammen rundt åtte viktige grunnverdier: likhet, tillit, nærhet til utøvende myndigheter, inkludering, fleksibilitet, respekt for naturen, protestantisk arbeidsetikk og estetikk. Samfunnsformen knytter sig til disse verdiene og medvirker til mange grunnleggende likheter mellom landene, der ballansen mellom fellesskapet og det enkelte menneske er sentral. Dette understrekes i rapporten Norden som Global Vinderregion:

”Trods forskelligheder er det alligevel blevet tydeligt gennem vores interviews med nordiske opinionsdannere, at der eksisterer en række fælles træk – nogle grundbetingelser – som sætter en ramme omkring de fælles, nordiske værdier. De knytter sig til den situation, de nordiske lande befinder sig i og har befundet sig i i en årrække: At vi deler samfundsform, at vi forstår hinandens sprog, og at vi i forhold til vores livsstil befinder os på niveauet for selvrealisering. Endelig har det særskilt betydning, at vi har brugt hinanden som vores primære referenceramme i en lang årrække. Det er grundlæggende institutionelle ligheder mellem landene, hvor balancen mellem fællesskabet og det enkelte menneske er central.”

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

5

Økende forskjeller Norden blir beundret for sin evne til å opprettholde velferdssamfunnet samtidig som landene også er konkurransedyktige. Likevel ser vi nå et samfunn der kravene til omstillingsevne og vellykkethet skaper mange tapere. Økonomisk og ressursmessig ser vi stigende ulikheter. Høy arbeidsløshet og stort sykefravær er kostbart for samfunnet.

Det er et stort behov for å skjønne hvilken kunnskap og innsikt samfunnet trenger for unngå at endringer i økonomien skal føre til at mange opplever seg overflødige og udyktige. Resultatet kan bli at mange blir bru-

6

kere av velferdsløsningene i stedet for bidragsytere.

Velferdsstaten må ta tunge løft for å opprettholde og utvikle sin egen grunnidé.

-Et dyptgående samarbeid mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverne har bidratt til relativt små lønnsforskjeller. Høy økonomisk vekst, samtidig som ledigheten i de fleste land er forholdsvis lav, gjør at de nordiske land stadig plasserer seg i toppen av FNs barometer for livskvalitet. Er dette nå i ferd med å forandres? (LO-nytt, Norge 23.10.2007)

Vi kan ikke få alle med Det er ønsketænkning at tro, at opsvinget kan få alle med på arbejdsmarkedet. I et moderne samfund vil der være en restgruppe, som man uanset konjunkturer bliver nødt at tænke meget kreativt for at få plads til, siger formanden for de kommunale socialchefer, Ole Pass, på baggrund af ny rapport. (2007)

Like muligheter I løpet av vårt nettverksarbeid opplevde vi at det er en felles nordisk erfaring at inkludering og like muligheter styres av konjunkturer og dagens økonomi. Ofte ser vi at flere grupper får muligheter når behovene for å få flere i arbeid er til stede. men mange i utsatte grupper (innvandrere, funksjonshemmede, eldre) opplever at de ikke teller med når presset på arbeidsmarkedet er stort.

I innvandrergruppene finnes mange med høy utdanning fra hjemlandet, eller med ønske om å skaffe seg kompetanse som etterspørres. De opplever at å få anerkjennelse for det de bringer med seg, kan være tungt.

Det viser seg at arbeidsledigheten i de nordiske landene blant utsatte grupper er høyere enn den er i resten av befolkningen. I Norge er fire av ti afrikanere arbeidsledige. (juli 2009). Erfaringen viser at det også er skiller innenfor de berørte gruppene. Når valget står mellom en innvandrer og en funksjonshemmet, så velges innvandreren.

- Det generelle bildet er dessverre at norske virksomheter i altfor liten grad har vært opptatt av å arbeide systematisk med rekruttering og inkludering av funksjonshemmede i arbeidslivet, skriver regionkontorleder i Norges Handikapforbund Ingerid W. Nordhaug og NHH-professor Odd Nordhaug i en kronikk i BT 4. september 2008.

De som ikke passer in i det effektive, rasjonelle og kunnskapskrevende samfunnet, kan oppleve at de faller utenfor og klientifiseres når de ber om støtte av et hjelpeapparat som ironisk nok har hjelp til selvhjelp som målsetting. Rollen som samfunnsbyrde er tung å bære, den krenker integriteten og ødelegger selvfølelsen. Mange føler seg ensomme og stigmatiserte og har ikke verktøy og krefter til å gjøre noe med sin livssituasjon. Berørte mente at en tidligere norsk arbeidsog inkluderingsministers utsagn om at arbeidsledige skal ”lære å stå opp om morgenen” forsterker slike opplevelser. Selv om det fra hans side på en måte

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

var godt ment overfor den gruppen han snakket om. Han ville gi dem en aktiv hverdag. En livssituasjon kan være vanskelig og krevende, men med innsikt og forståelse og riktig verktøy, kan den også bli en styrke:

Jag är tvåspråkig , inte handikappad.

-Äntligen finns det någon som du.

Det har den döva rapartisten Signmark – alias Marko Vuoriheimo- många gånger fått höra. Han väcker intresse både hos döva och hörande. Dövheten och teckenspråket går som en röd tråd genom Signmarks två världar.

Den ena består av konserter här i Finland och utomlands, entusiastiska fans och som första döva artist en hel skiva med raplåtar. Den andra finns på Ljusa huset i Norra Haga där han undervisar i teckenspråk på yrkeshögskolan Humak.

Jag har ett enda budskap: Döva är inte handikappade. Jag vill i mina sånger berätta om hur annorlunda livet är som teckenspråkig.

Att vara döv och syssla med musik ser han inte som något konstigt , men många hörande får inte ekvationen att gå ihop.

Ibland träffar jag bekanta när jag har mina förstärkande hörlurar på. Jag ser dem undra vad hörlurarna gör på mina döva öron. Men när jag har volymen tillräckligt högt känner jag vibrationerna.Vissa grupper har hårda beats som vibrerar på rätt sätt, en rytm. Jag hör ju inte orden eller melodierna, men det är känslan jag är ute efter. Signmarks texter handlar om de dövas vardag och om hur den såg ut tidigare.Många hör av sig från utlandet och berättar att det som hör till det förflutna i Finland är vardag hos dem.

I maj besökt Signmark Namibia , som en del av ett kulturellt utbyte. Där anser man ännu att döva inte klarar av något.

De blev som tokiga när jag uppträdde och de insåg att man kan göra sånt också som döv.

(Artikel i Hbl den 17.9.2007 sammandrag)

Er en lov svaret?

De nordiske landene har en felles historie med å bruke lover som beskyttelse og for å gi rettigheter. Dette gjelder også grupper som møter forskjellige hindringer når de skal delta i samfunnet og i arbeidslivet. Men for at loven skal fungere etter intensjonene, må den respekteres også av de partene som ikke umiddelbart ser en fordel i å følge den. Hvordan fungerer det i praksis? Hvordan lover skal tolkes, hvordan de brukes og hvem som skal kreve lovens gyldighet, er avhengig av samfunnene de fungerer i, av etisk og moralsk standard og myndighetenes evne til å ta ansvar for de lovene de har vedtatt. For utsatte grupper er det også et viktig spørsmål hvem som skal sørge for at loven gjøres gjeldende. Det ligger i sakens natur at grupper som trenger egne lover for å få sine selvfølgelige behov dek-

ket, ofte ikke har de ressurser som skal til for å hevde sin rett.

Professor Ståle Eskeland sa i et intervju med NRK (21. august 2009) at når retten til velferd er lovfestet, må det også følge en rett til å bruke denne retten.

Virkeligheten kan være mer komplisert og interessene sterkere enn loven har tatt høyde for.

Ronald Craig, Forsker, Norsk senter for menneskerettigheter hevder i en artikkel i Aftenposten (09.05.06) at Norges Antidiskrimineringslov er reaktiv: ”Etnisk diskriminering i arbeidslivet er forbudt, vedtok det norske Storting i fjor. Men arbeidsgivere er ikke forpliktet til å gjennomføre proaktive og forebyggende tiltak mot etnisk diskriminering”.

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

7

Han mener at klagebaserte prosesser ikke fanger opp diskriminering som ikke fører til en formell klage. Mens vi vet fra vitenskapelige studier at de fleste ofre for diskriminering ikke klager fordi de er redde for at en diskrimineringssak vil forverre deres situasjon.

8

Fra nyttår kalles dette diskriminering!

Funksjonshemmede har ventet lenge, og har blitt lovet bedre tilgjengelighet i samfunnet på linje med funksjonsfriske. Fra nyttår (2009) får vi en ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Og da blir vel alt bra? Jeg er redd at det ikke vil bli noen forskjell op mange, mange år! Manglende planlegging fra offentlige instanser vil føre til treg gjennomføring.

IKT er det området som er minst påaktet. For en del brukergrupper byr det på store problemer å finne fram, enten på et sykehus eller annet offentlig sted. Like vanskelig er det å finne fram på enkelte hjemmesider, for eksempel hos NAV. De fleste brevene vi får fra NAV kan være vanskelig nok å forstå, selv for den som er ganske oppegående. Hvordan tror du det er for en dyslektiker eller en person med afasi å forstå disse brevene? Det er litt av en jobb å rydde opp her. Skilting, ledelinjer, teleslynger og høydeforskjeller er noen stikkord.

Det er en stor jobb å bedre forholdene for de store og sammensatte gruppene som har behov for et langt bedre tilrettelagt og tilgjengelig samfunn enn dagens.

Først og fremst må det en endring til av folks oppfatning av funksjonshemmede og deres behov. Vi som funksjonshemmede må på vår side opptre saklig, skjønt det kan være vanskelig enkelte ganger. Vi må i hvert fall unngå å bli sutrete.

Svein Grimstad 28.08.2008, Østlandsposten

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

Fem utfordringer

Nettverket kom i løpet av erfaringsutveksling og diskusjoner fram til fem viktige spørsmål som det mener er grunnleggende viktige for en reell inkluderende utvikling i det nordiske samfunnet.

Spørsmålene ble belyst og diskutert under møtene, på seminarer og i workshops. Målet var ikke å finne svar, dertil er spørsmålene for store og omfattende, men de må holdes levende. Alle de deltakende landene opplevde gjennom sitt arbeid og som aktive samfunnsborgere spørsmålene som relevante i sitt land.

Utfordringer De nordiske landene har etter beste evne lagt til rette for å ta vare på sine borgere gjennom lovreguleringer og tiltak; forskjellige i de enkelte landene, men med tydelig felles trekk. Norden blir beundret for sin evne til å opprettholde velferdssamfunnet samtidig som landene er konkurransedyktige og har høy velstand, men likeverd og like muligheter for alle er ambisiøse mål, og presset på velferdsstaten slik vi kjenner den er stort. Demografien endrer seg, det blir flere eldre som lever lenger og færre unge å fordele velferdsstatens inntekter på. Inkludering av innvandrere som trenger kunnskap, arbeid og muligheter, er krevende både økonomisk og ressursmessig.

Helsevesenet krever økende ressurser fordi folk blir eldre og kravet til helbredelse er økende. Næringslivet er globalisert og dermed avhengig av konjunktursvingninger på verdensbasis..

Norden er en sterk region med gode sosiale tradisjoner, likevel opplever nettverksdeltakerne gjennom sitt møte med innvandrere, funksjonshemmede og andre utsatte gruppe at kravene til omstillingsevne og vellykkethet skaper mange tapere og at det er et økende gap mellom de sterke individene som har utdanning og arbeid, er friske, er inkludert, og de som lever utenfor disse begrepene og trenger hjelp og muligheter.

9

Hvordan kan den nordiske velferdsmodellen bidra til å utvikle og dra nytte av alles ressurser?

Det sterke individ

Kunnskap og nordisk konkurransekraft

Rapporten Norden som global vinderregion sier om felles nordiske verdier at ”de er tæt knyttet til vores samfundsform. Alle de nordiske lande er velfærdssamfund, alle de nordiske lande har nogle relativt store og enhettlige sektorer og et højt skatteniveau, med hvad det indebærer af tilbud til borgerne. Der findes dermed mange grundlæggende institutionelle ligheder mellem de nordiske lande. Det slår mange opinionsdannere fast.

En central nordisk værdi er knyttet til balancen mellem på den ene side idéen om fællesskab og det fælles bedste og på den anden side idéen om det unikke individ og respekten for den enkelte. Med andre ord kan man sige, at det er stærke individer, der bygger fællesskaber – ikke et fællesskab, der bare består af individer.

Det sterke individet som utgangspunkt for fellesskapet? Makter den nordiske modellen å gi alle en mulighet til å være det sterke individ slik det forespeiles i sitatet over? Målsettingen om likhet og inkludering skal ivareta dette perspektivet. Den møter mange utfordringer.

For å oppnå målsettingen om at alle skal kunne delta, har både individet og samfunnet behov for kunnskap.

Individet må ha kunnskap og kompetanse nok til å ha et meningsfullt arbeid, og samfunnet må ha innsikt og kompetanse nok til å legge til rette for et deltakende og aktivt liv.

Dagens yrkesliv stiller store krav til fagkompetanse, allmennkunnskaper, kommunikative og språklige ferdigheter, og det er stort behov for å revitalisere og utvikle

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

ny kompetanse innenfor et arbeids- og samfunnsliv i rask omdanning og omstilling. I den nordiske velferdsmodellen har voksnes utdannings- og læringsmuligheter hatt en viktig rolle for å sikre at mange ikke faller utenfor det yrkes- og samfunnslivet vi har i Norden og måten det fungerer på. Det er avdekket fra forskning og kvalitativt erfaringsmateriale at det er et stort opplæringsbehov for innvandrere og flyktninger med lite eller ingen utdanning fra hjemlandet Rolf Undset Aakervik, sier i en artikkel i «Jobbrotasjon på flere språk» i boken «Variert hverdag - fra ensidig til utviklende arbeid» Tiden,, Oslo 1998: Innvandrere og flyktningers (førstegenerasjons) manglende språkkunnskaper i vertlandets språk (finsk, islandsk, svensk, dansk, norsk) er godt dokumentert og brukt som årsak til at mange innvandrere faller utenfor arbeidsmarkedet og særlig innenfor yrker som krever kommunikativ kompetanse muntlig og/eller skriftlig.

Voksenopplæringen i de nordiske landene har vært et vesentlig bidrag i velferdsstaten for å sikre at innvandret arbeidskraft, flyktninger og familiegjenforente kan finne en tilpasning i lokalsamfunnene ved å mestre vertslandenes språk, utvikle nødvendig fagkompetanse tilpasset landenes arbeidsliv og lære seg sosiale koder og andre ferdigheter for å kunne finne seg til rette i lokalsamfunnene.

”Det er avgjørende at alle får tilgang til ”riktig” kunnskap.”

10

Hjelp til selvhjelp Velferdsordningene skal kunne motvirke at enkeltindividene ikke blir uforholdsmessig skadelidende ved sykdom eller andre uheldige private omstendigheter, arbeidsledighet gjennom rasjonaliseringer og omstillinger i næringslivet, strukturelle endringer i samfunnet osv.

Velferdsmodellen har som mål å gi sine innbyggere et minimumsgrunnlag å leve på og et verdig liv. Alle har rett til bosted, arbeid, utdanning og helsehjelp i de nordiske landene. Selve modellen og de lover som er knyttet til tenkningen, gir en form for trygghet. Likevel opplever mange en hverdag som ikke tilsvarer intensjonene. Å ikke være en del av arbeidsstyrken, kan føre til en opplevelse av stigmatisering og mistenkliggjøring. Arbeidsledige, trygdede, innvandrere, funksjonshemmede er alle objekter for offentlig diskusjon via politiske utspill og medieoppslag.

Velferdsstatens bekymring er at mange faller utenfor i et stadig mer effektivt samfunn.

I Norge er ca 300 000 uføretrygdede, 110 000 har sosialhjelp. I juli 2009 var 3.1% arbeidsledige, ca 500 000 er (Statistisk Sentralbyrå) utenfor arbeidslivet, eller det livet som betraktes som produktivt og samfunnsnyttig.

Danmark har 5% (juli 2009) arbeidsledige og 7,5 prosent uføretrygdede. I Sverige er ledigheten på 4,5% (juli 2009) og 10.5% er uføretrygdet, i Finland er ca 10% arbeidsledige og 8% uføre. Arbeidsledigheten er 8% i Island nå. Uføretrygdede den 1. juli 2009 var ca 5% (16.586).

Det betyr at ganske store andeler av befolkningen er utenfor arbeidslivet av en eller annen grunn. I nettverket stilte vi spørsmålet. Hvem har makt og autoritet til å sette noen utenfor? Hva er man utenfor i forhold til? Skal alle også ha en rett til å bli respektert, rett til å få ansvar og tillitt, rett til å delta og engasjere seg, rett til å høre til?

Eller dreier det seg mest om rett til å overleve?

”Velferdsmodellen har ansvar for individets verdighet og selvrespekt. Alle skal også ha en rett til å bli respektert, rett til å få ansvar og tillitt, rett til å delta og engasjere seg, rett til å høre til.”

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

Visst är jag handikappad – men jag är envis också.

Jonas Helgesson är cp-skadad från födseln. Jag gillar mitt liv även om det är annorlunda. Men man måste tycka om utmaningar och vara bra på att hitta glädjeämnen, annars är det inte så lätt att hitta glädjeämnen.

När han föddes fick hans föräldrar höra att han aldrig skulle lära sig tala, aldrig kunna gå, alltid behöva hjälp med allt och förmodligen bo hemma resten av livet.

Nu 28 år senare är han en ung man som tack vare mod, envishet och livsglädje gjort en fantastisk resa.

I dag är det många år sedan Jonas slutade använda rullstol, han spelar både piano och gitarr, går gärna en golfrunda, uppträder som ståuppkomiker och har startat eget företag, där han föreläser om att finna inspiration och glädje i livet.

För ett år sedan blev hans bok klar. ” Grabben i kuvösen bredvid – om att vinna mot ett handikapp”.

Jonas förklarar att han har som motto Winston Churchill-citatet ” det omöjliga tar bara lite längre tid.”

I tioårsåldern började Jonas drömma om att klara av att göra alla de saker som alla andra klarade av men inte han. Han påbörjade en tävling mot sig själv.

Han skulle vända så många ”nej” till så många ”ja” som möjligt.

(Artikel i Hemmets veckotidning 9.1.2007) sammandrag

11 En forholdsvis ny utfordring er at mennesker som lever i nød og krig ønsker å komme til land som kan tilby arbeid og et godt, fredelig liv. Presset på Norden er stort. Gjennom tidene har det vært tradisjon for ”økonomisk” vandring mellom de nordiske landene. Likevel har regionen vært preget av en forholdsvis etnisk homogen befolkning. Siden 70-tallet har innvandrerne kommet fra fjernere land med mer ukjent kultur og språk for å bo, arbeide og trives i Norden. Innvandrere er blitt et nødvendig tilskudd til en ”naturlig” befolkningsutvikling, men er også årsak til store utfordringer for velferdsstaten ettersom innvandringspresset har økt. Mange innvandrere opplever å få hjelp til å overleve gjennom gode velferdsordninger, men blir passivisert fordi de ikke kommer i arbeid.

”Velferdsstaten oppgave er å legge til rette for at også innvandere blir aktive, engasjerte og sterke individer i et velferdssamfunn.”

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

Hvordan hindre stereotype og holdningsnegative uttalelser i mediene, hos arbeidsgivere, medarbeidere og myndighetene?

Hva mener 100 bedrifter om mangfold på arbeisplassen?

En av fire mente det bare var fordeler med å ha en mangfoldig arbeidsstokk.

En av 8 pekte kun på ulemper.

Ca en av fire mener innvandrere fører til økt kompetanse.

Ingen mener innvandrer fører til økte kostnader Ingen mener flere innvandrere gir bedre omdømme.

Ingen av indiustribedriftene i utvalgte har mangfold som uttrykt målsetting.

Bare en bedrift sier de innkaller minst en kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn.

Telefonintervju med 100 bedriftsleder i Oslo Akershus, Norge Alle hadde innvandrere i bedriften.

Undersøkelse gjengitt i Aftenposten 7. oktober 2007 (Ingeborg Moe)

12

Nettverkets erfaring fra sine respektive land er at arbeidslivet prioriterer det som oppfattes som egne behov. Det betyr gjerne en automatisk siling i søknadsbunken og angst for det som er annerledes eller kan oppleves som en belastning; som innvandrerbakgrunn, fysisk eller psykisk hemming og alder, homofili osv.

I flere land regulerer likestillingsloven annonseteksten slik at alle skal føle seg velkommen til å søke en stilling. Slike reguleringer for å hindre diskriminering er ikke nødvendigvis sikkerhetsventil god nok. Norsk

Hydro, en av Norges største bedrifter, ønsket i en fusjonsprosess å nedbemanne betydelig. Alle fylte 58 år fikk tilbud om å slutte med god økonomisk uttelling.

Men budskapet var tydelig: Vi har ikke bruk for deg!

Staten er deleier i bedriften, og det er klart at slike signaler ikke gjør det lettere å være eldre i arbeidslivet.

Eksempelet nedenfor avslører arbeidsplassens problemer med å forholde seg til noen som ikke automatisk fyller rollen som den kjappe, friske medarbeideren.

Tone (26) fikk ikke jobben som sentralborddame i Eidsvoll kommune. Årsak: hun sitter i rullestol ”Vi fant deg dessverre uskikket for stillingen ved sentralbordet, da enkelte arbeidsoppgaver innebærer løft og annen utførelse av arbeidet vanskelig kan forenes medd dine helsemessige begrensninger” var svaret hun fikk på sin søknad. (Dagbladet)

Noen årsaker til minoritetsspråkliges problemer på arbeidsmarkedet har sammenheng med:at mange ikke oppfyller bedriftenes krav til norskkunnskaper, utdanning og yrkeserfaring, at flere arbeidsgivere er skeptiske til ansettelse av innvandrere, at innvandrere ofte møter negative holdninger hos arbeidskolleger og overordnede. Engebrigtsen og Farstad skriver i en studie at en generell oppfatning blant offentlig ansatte er at det er vanskelig å skaffe arbeid til somaliere på grunn av

skeptiske arbeidsgivere. Skepsisen er noen ganger begrunnet i dårlige erfaringer med somaliere, andre ganger er den basert på rykter og negativ medieomtale og noen ganger på generelle fordommer mot innvandrere som arbeidstakere. (Rapporten Somaliere i Norge) Innvandrere med avslørende navn velger å bytte navn og opplever å forsere effektivt fram i søknadsbunken og bli innkalt til intervju.

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

Eksemplet her viser at det er mulig å legge til rette for og synliggjøre et inkluderende arbeidsliv. Selv om tiltaket er spesielt rettet mot spesielle grupper, altså ikke universielt.

I mars 2009 sendte Statens veivesen i Norge ut denne meldingen (utdrag)

Vil du være med? Den som får jobb her kan vente seg spennende oppgaver, gode muligheter for etter- og videreutdanning, mulighet for å søke reisestipendier, fleksibel arbeidstid og permisjonsordninger og utstrakt samarbeid med offentlige og private aktører.

Hos oss er ikke alder noen hindring, verken om du er ung eller godt voksen. Vi har et skreddersydd rekrutteringsprogram som de siste årene er kjørt jevnlig, og vi har egne nettverk for alle unge ansatte og introduksjonsopplegg for alle nyansatte.

Visste du forresten at dersom du oppgir i søknaden på våre ordinære stillinger, at du enten har nedsatt funksjonsevne eller er innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre, så øker dine sjanser for å bli kalt inn til intervju? Det å komme på et jobbintervju gir deg både en mulighet til å vise deg fram, og til å møte oss.

Vi må finne at du er kvalifisert for stillingen, og du må oppfylle kravene til det som regnes som funksjonshemmet/ yrkeshemmet. Vi kan også velge å tilsette deg, selv om det finnes søker som er bedre kvalifisert enn deg.

Vi ønsker også å rekruttere flere innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Dersom vi får inn søkere som oppgir å komme fra spesifikke land, og som vi finner er kvalifiserte for stillingen, så kaller vi inn minst en slik søker til intervju, for hver stilling vi lyser ut.

Velkommen til å søke stilling hos oss!

Statens vegvesen Med hilsen Terje Gustavsen Moe Vegdirektør

”Arbeidsgivere har et særlig ansvar sammen med det offentlig for å legge til rette for en inkluderende arbeidsplass. Incitamenter må være universelle, altså ikke knyttet til individet.”

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

13

Mediene og samfunnsansvar Mediene har definert sitt oppdrag som et samfunnsoppdrag; Stikkord er ytringsfrihet og informasjonsplikt.

Samtidig er de kapitalistiske bedrifter i skarp konkurranse med hverandre. Verken papir, eter- eller nettmedier kan overleve uten inntekt. Denne konkurransesituasjonen sammen med ikke alltid like bevisste holdninger til fenomener i samfunnet, kan lett føre til utilsiktede resultater, men også til nødvendige innspill.

Uaktuell 92 000 vil gjerne jobbe men får ikke jobb. Mange av dem har høyere utdanning. () Når situasjonen er som den er, er det lett å forstå at arbeidsgivere frykter økt sykefravær og lavere produktivitet når en funksjonshemmet finnes i en tykk søkerbrunke av velkvalifiserte mennesker. Søknaden legges lett i bunken av uaktuell. Vi har bruk for de funksjonshemmede, deres kompetanse og livserfaring i arbeidslivet.

Aftenposten 23. Juli 2009, Anne Hafstad, Journalist

14 Mediene har ansvar for å kvalitetssikre stoffet og nyhetene sine. I saker som kan forsterke stereotype holdninger er det spesielt viktig.

Ofte ser vi at mediene har en tendens til å bruke karakteristikker som ikke beskriver saken bedre, men gjerne krydrer stoffet fordi det appellerer til nysgjerrigheten vår og kanskje utilsiktet oppfyller og forsterker myter.

Enkle eksempler er at alderen av mange medier regnes som en viktig informasjon. Alder kan forsterke myten om slik er gamle mennesker og slik er unge mennesker. Etnisitet er et lignende fenomen. Er det faktisk relevant for nyheten at den mistenkte er somalier, eller av afrikansk opprinnelse osv. I vårt nettverk hadde

ingen sett betegnelsen av europeisk eller vest-europeisk opprinnelse, mens øst-europeisk eller ikke-europeisk blir benyttet.

Mediene har stor innflytelse på vår bevisste eller ubevisste holdninger. Dagsorden og tonen den setter, vil farge tenkningen vår generelt.

Medieforskerne Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen skriver i boka Mistenkelige utlendinger fra 2007 at 30 prosent av dekningen av norsk-somaliere i mediene handler om kriminalitet og er negativt vinklet.

Sjelden kommer norsksomalierne selv til orde.

”Mediene kan gjennom sin funksjon som formidler også ha positiv innflytelse ved å sette søkelys på saker som fører til stigmatisering.”

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

Hvordan få spredt forskning, utviklingsarbeid, prosjekterfaring og kunnskap på området, slik at det blir felles kompetanse?

Diskriminering, ekskludering og negative holdninger er ofte knyttet til mangel på kunnskap og innsikt.

Derfor er det stort behov for saklig og faktabasert informasjon og kunnskap om de forskjellige livs- og samfunnsforhold.

Enkelthistorier om tydelig og synlig diskriminering får lett plass i mediene, mens den saklige og faktabaserte informasjonen ikke vekker samme interesse. I Norge betegnes somaliere gjerne som gruppe som kriminelle, voldsutøvende, stoffmisbrukere. I gruppen er det høy arbeidsledighet. I mediene forsterkes dette inntrykket gjennom stereotyp formidling.

I USA og Australia er somalierne kjent for sin dyktighet. Hva vet vi om årsaken til at de fungerer så forskjellig, eller vet vi om det er sant det vi tror og mener?

Samfunnet har behov for innsikt i hvilke muligheter som ligger i et ekte mangfold i samfunn og arbeidsliv.

Kompetanse og opplysning er erfaringsmessig gode brobyggere mellom kulturer.

Det ligger mye kunnskap i forskning og prosjekter.

For å kunne bedre somaliernes muligheter i Norge, satte Arbeids- og Inkluderingsdepartementet ned et arbeidsutvalg som skulle utrede årsaker og mulige tiltak hos gruppen.

I rapporten Somaliere i Norge (August 2009, Arbeidsog inkluderingsdepartementet) får vi vite: - Somaliere er i følge SSB den ikke-vestlige innvandrergruppen i Norge som har lavest sysselsetting og høyest arbeidsledighet, med et sysselsettingsnivå langt under gjennomsnittet for ikke-vestlige innvandrere generelt.

Sysselsettingsandelen i fjerde kvartal 2007 var på 35,7 prosent, mot 71,6 prosent i hele befolkningen.

Rapporten Somaliere i Norge gir oss kunnskap om bakgrunn og tiltak og er et godt eksempel på hvordan kunnskap og innsikt kan føre til tiltak og et håp om endring i holdninger og praksis, som igjen gir de menneskene det gjelder mulighet til å bli aktive, respekterte borgere i det landet de lever i.

Det gjøres mye i de nordiske landene som kan kaste lys over problemstillinger og gi nok kunnskap til å ta gode avgjørelser og avlive myter. Forskningen og erfaringsmaterialet er omfattende og peker på nødvendige tiltak.

Kvantitativ forskning har avdekket at noen utsatte minoritetsgrupper har langt høyere arbeidsledighet enn majoritetsbefolkningen og andre minoritetsgrupper. Dette varierer noe mellom de nordiske landene avhengig av hvilke innvandrergrupper som er mest utsatt i det enkelte land.

Flere kvalitative studier har dokumentert noen av årsakene til at innvandrede minoritetsgrupper har problemer i arbeidslivet. Dette gjelder problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, å få arbeidsoppgaver som tilsvarer formell eller uformell kompetanse, å bli diskriminert på arbeidsplasser i forbindelse med internt avansement, å delta i bedriftsintern opplæring og interne og eksterne kvalifiseringsprogrammer.

Et stort erfaringsmateriale har beskrevet negative holdninger fra arbeidsgivere og arbeidskollegaer som kan defineres som rasistiske holdninger eller negative holdninger overfor folk som signaliserer eller hevder religiøs eller kulturell tilhørighet. (Rolf Undset Aakervik – Mangfold på jobben; Etniske og nasjonale minoriteter på norske arbeidsplasser)

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

15

Resultater fra forskning er nødvendig bakgrunn for god praksis og må formidles som eksempelvis under dette Seminaret i Danmark: Dansk Folkeoplysnings Samråd, DFS gennemførte sammen med NVL den 11.marts 2009 et forsknings- og udviklingsseminar i Odense med dette tema.

Hvilke kvaliteter er særlige for den folkeoplysende pædagogik, når det handler om at skabe motivation for læring – især når det handler om dem, der er mindst motiverede på forhånd?

Seminaret var et led i et forskningsprojekt, der er gennemført af videnskabelig medarbejder Steen Elsborg og Lektor Steen Høyrup fra Danmarks Pædagogiske Universitetsskole ved Århus Universitet (DPU), som på seminaret fremlage deres foreløbige resultater - på baggrund af analyser af en spørgeskemaundersøgelse, feltobservationer og interviews på fem forskellige forløb i oplysningsforbund og daghøjskoler samt teoretiske overvejelser.

16

Der var ca. 70 deltagere i seminaret, fortrinsvis fra folkeoplysningen, men der var også interesse for seminaret fra politisk side. Deltagerne bidrog aktivt med refleksion, diskussion og debatter og input fra seminaret er efterfølgende inddraget i artikel, der redegør for forskningsprojektets resultater. Forskningsprojektet fokuserer specifikt på deltagergrupper, der ikke på forhånd er motiverede for læring, men resultaterne har bred relevans for folkeoplysningen. (Györgyi Csato)

”Resultatene fra forskning og rapporter som inneholder kompetanse som kan endre holdninger og bidra til gode tiltak, må formidles i en folkelig form til mange, slik at de blir allmenn kunnskap!”

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

Anh-Dao-Tran fortalte under nettverkets seminar på Island om et prosjekt der målet var å gjøre utsatte ungdomsgrupper i stand til å ta ledelsen i egne liv. Prosjektet ble ansett som vellykket med stor overføringsverdi, likevel fikk ikke Anh-Dao-Tran midler til å fortsette.

Springboard, er et prosjekt som har som mål å hjelpe unge vietnamesere på Island til å finne fotfeste og bli et inkludert samfunnsmedlem. Utgangspunktet var ungdommens ensomhet og isolasjon. Prosjektets idé var å motivere unge vietnameser til å ta ansvar for seg selv, skaffe seg utdanning og bli samfunnsengasjerte medborgere.

Utfordringene man møter hos disse ungdommene er: * Lav selvfølelse og lite ansvar for egen utdanning * Manglende støtte fra familien * Behov for hjelp til å prioritere * De er ansvarlige for familien både økonomisk og i hverdagslivet. * Foreldrene har språkvanskeligheter og kan ikke støtte eller hjelpe barna.

Målet og resultatet er det et velferdssamfunn har som mål; selvstendige, aktive ungdommer med økt mulighet til å få jobb gjennom: * Økt mulighet for samarbeid mellom arbeid og utdanning * Økt ansvar hos arbeidsgiver for å trene ungdommen i å tenke framtid og utdanning. * Informerte og involverte foreldre * Ha arbeid og framtid på lik linje med andre

«Prosjekter som kan gi ny kunnskap og erfaring, må spre resultatene slik at de kan bidra til å endre praksis.»

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

17

Hvordan øke hvert individs selvfølelse og dermed motivasjon for å delta på arbeidsmarkedet?

I vår tid og vår del av verden er arbeid mer enn å tjene penger og å overleve. Vår identitet og selvrealisering er på mange måter knyttet til arbeidslivet. Et vanlig bli kjent spørsmål dreier seg gjerne om hva vedkommende jobber med. I arbeidslivet knytter vi nettverk og tilegner oss kompetanse. Arbeidsplassen er også en sosial arena. Folk som ikke er i arbeid faller utenfor i bred forstand. Det er forståelig at noen gir opp når forsøkene på å komme innenfor er mange.

Mange opplever at søknaden deres øyeblikkelig legges til side dersom de oppgir at de er funksjonshemmede:

18

Ann er utdannet ergoterapeut og helsesekretær (Aftenposten 29. oktober 2006) -For tiden er jeg arbeidssøker, da de sier jeg har for liten erfaring. Jeg hospiterer derfor uten lønn som kommuneergoterapeut i Asker kommune. Jeg har skrevet utallige søknader og blir ofte innkalt til intervju.

Men der stopper det. De sier det er mangel på erfaring, men jeg har mine tanker om at rullestolen i en del tilfeller er i veien. Tidligere skrev jeg i alle søknadene mine at jeg brukte rullestol, men var meget selvhjulpen. Da ble jeg ikke en gang innkalt til intervju.

Arbeidslivet er krevende. Det forlanger effektivitet og inntjening, spesielt i en global verden der arbeid og tjenester kan kjøpes der det lønner seg økonomisk. I Norden prøver vi via lovgivingen å legge til rette for at arbeidsmarkedet skal fungere inkluderende. Likevel ser vi at stressnivået øker, at flere og flere ikke deltar.

Mange blir syke, mange er ikke attraktive nok. Det utvikler seg et sosialt gap mellom de som er med og de som ikke er med.

Mange opplever at de ikke er ressurser arbeidslivet har behov for. Det er demotiverende. Samtidig er identiteten sterkt knyttet til arbeid og utdanning. Det sivile samfunnet har ikke bare behov for arbeidstakere, men

for aktive, deltakende borgere, mennesker som orker å engasjere seg i frivillig arbeid og organisasjonsliv. Slikt arbeid må oppleves som en verdi i seg selv, som likeverdig erfaring og kompetanse og verdsettes på flere arenaer, bl.a. i arbeidslivet. Kompetansebehovet endrer seg raskt, mange faller av lasset, kanskje ikke fordi de ikke kan lære, men fordi deres læring krever fleksibilitet og tilrettelegging. Slik arbeidslivet fungerer, er ønsket om strømlinjeformede og veltilpassede arbeidstakere dominerende. Hvem skal ta ansvar for resten?

Er det mulig å endre arbeidslivets holdninger og ansvar i forhold til et inkluderende arbeidsliv eller er lovgivning og tvang nødvendig?

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

Under et seminar i Finland ble det presentert gode eksempler på at det arbeides med å utvikle kompetanse som kan komme både arbeidslivet og den arbeidssøkende til gode.

Seminarium om Arbete 5-6 maj 2009 Den femte och sjätte maj 2009 ordnade organisationerna VATES-stiftelsen, FDUV, Optima, Kårkulla samkommun samt NVL ”Seminarium om Arbete” i Helsingfors. Seminariet lockade ca 70 deltagare. Dagarna var fyllda av lärorika och intressanta föreläsningar som om VATES-stiftelsen og Activa.

VATES-stiftelsen är en expertorganisation som samlar in information samt utvecklar metoder kring främjandet av sysselsättning för personer som är svårsysselsatta. Efter Pauliina Lampinens presentation av VATES-stiftelsen fortsatte stiftelsen Activa från Örebro län i Sverige. Föreläsare var arbetskonsulent och doktorand Johanna Gustafsson samt företagsrekryterare Febe Ågren. Activa är en fristående organisation vars huvuduppdrag är att finna vägar ut i arbetslivet för personer med funktionsnedsättning.

Stiftelsen tar emot arbetssökande på uppdrag av arbetsförmedlingen, försäkringskassan och socialtjänsten. Målen för verksamheten är att de arbetssökande ska få anställning på den öppna arbetsmarknaden, komma in på en utbildning eller alternativt börja arbeta på en daglig verksamhet. Cirka hälften av de arbetssökande kommer ut i arbetslivet och under ett år får cirka 20 personer arbete på heltid. Activa har även grupper som tillsammans med en ledare gör tidsbeställda jobb. (Sofia Kullberg)

19

Seminardeltakere i ivrig diskusjon Det er antageligvis ikke slik at færre ønsker å delta i arbeidslivet, men at noen har behov for å være der på andre premisser enn det arbeidsplassen har lagt opp til.

Møte med Sigridur Daníelsdóttir Hun kommer fra Svædisskrifstofu Reykjaness, det er øverste organ for arbeidet med psykisk utviklingshemmede (utenom socialdepartementet) Hun er opptatt av hva som er normalt og hva som er unormalt.

Hennes arbeidssted har ansvaret for ca 500 mennesker, arbeidsstokken er på ca 350. Sigridur har arbeidet med funksjonshemmede i ca 30 år , de fleste psykisk handikappet, mange er eldre uten utdanning. Målet er de skal bo for seg selv og fungere selvstendig. Hun mener at det er viktig at også disse får delta i arbeidslivet. Erfaringen er at det øker selvtilliten og gjør dem stolte og trygge – og at de kan gjøre en innsats. Men det er en stor utfordring å få gitt dem kompetanse og muligheter i arbeidslivet. Arbeidsgivere åpner ikke dørene frivillig.

Sigridurs håp er at vi skal bli flinkere til å jobbe med mennesket og se dets muligheter i stedet for å skjule oss bak lover, krav og regler. Hun har opplevd mye glede og stolhet over å få delta og mestre – og ingen har tapt på at hennes folk har fått ansvar og muligheter, forteller hun.

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

I mai 2008 arrangerte funksjonshemmede på Island et seminar der de tok opp temaer som var viktige for dem å få belyst overfor de mange deltakerne.

„Konferansen var en del av arbete som ingår i Nordiskt nätverk för vuxnas lärande NVL. På konferansen talade 7 föredragshållare, som alla är utvecklingstörda. Det var många intresanta synvinklar som var framförda av föredragshållare Oskar Bergman Albertsson var konferansordförande och innan han hälsade velkomen första föredragshållaren, brättade han om sin erfarenhet från konferansen i Riga i desember 2007.

Ina Valsdottir ordförande i Atak ( utvecklingsstörda förening ) pratade om diskriminering i almenhet och om skol och arbetssitiasion för utvecklingsstörda.

Sigurdur Valur Valsson pratade om fritidsarbete och hur det är att bo på grubbkollektiv.

Sigurdur Ragnar Kristjansson pratade om mögligheter för utvecklingstörda att arbeta utomlands. Sigurjon Hauksson pratade om fagskolor och möligheter för utvecklingsstörda att lära sig ett yrke.

Steindor Jonsson pratade om arbete och skola och möligheter att utvecklas i sitt arbete.

Magnus Paul Korntop pratade om skattefrågor och om “sistemet“ hur allt slår i mot dig.“ ( Fortalt av Thor Ingi Danielson)

20

På motivasjonsseminaret „Vi kan og vil“ i Norge høsten 2008, ble deltakerne spurt hva de mener motiverer dem til læring og engasjement. Deltakergruppen var sammensatt og hadde forskjellige erfaringer fra læring og arbeidsliv. Øverst på lista kom tilrettelegging for læring på arbeidsplassen. Neste var å få hjelp til å finne ut hva man kan og hvordan komme videre. Så fulgte en trygg og inkluderende arbeidsplass og følelsen av å mestre. Høyt oppe kom også behovet for å møte ledere/medarbeidere som var interesserte og oppmerksomme.

Men man kan godt inspirere hverandre også.

En historie om motivation, rollemodel og realkompetence…

For eksempel med historien om en almindelig tyrkisk/kurdisk familie, hvor forældrene er fætter og kusine og bliver gift som 15 og 16 årige. Faderen tager til Danmark for at arbejde og får job ( senere ejer ) i en pizzeria. Han tager det første skridt mod uddannelse og tager 9. og 10. klasse som voksen, bagefter pædagoguddannelsen på SU – og det smitter af på hele familien …Børnene, der i starten ikke fungerer særlig godt i folkeskole, bliver mere motiverede og begynder at læse mere målrettet. Det ender med at de begge får studentereksamen og det ene uddanner sig til socialrådgiver og den anden til pædagog. Det mindste, 3. barn går på privatskole og har allerede nu planer om at læse videre… Moderen arbejder som rengøringsassistent og tjener penge til de ”studerende”. Når manden og det største barn er færdig uddannet, meddeler hun, at det er nu hendes tur at gå i skole og tager 9.klasse, samt nogle kurser, så i dag er hun social og sundhedsmedhjælper. (Fra Daghöjskolen, fortalt av Györgyi Csato)

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

Litt arbeid – er det nok?

Finland opplever at unge nyutdannede ikke får fast arbeid. De blir ansatt i engasjement for kortere perioder og mister på den måten muligheter for utvikling og engasjement som et fast arbeid gir.

Funktionãrsorganisationernas Bildningsfõrbund i Finland er opptatt hva korttidsengasjement gjør med godt utdannedes identitet og motivasjon. Forbundet har erkjent at det er vanskelig å tvinge arbeidsgiver til å endre praksis. I stedet vil de gjennom prosjekt og forskning utvikle metoder for å styrke arbeidstakerens posisjon og selvfølelse. Hva slags verktøy og motivasjon kan hjelpe dem til å utvikle troen på seg selv?

Prosjektet ble presentert av Inka Ukkola, prosjektansvarlig og Sikke Leinikki, forsker.

er altså erfarne medarbeidere, men uten aktuell kompetanse. Mens identiteten deres er knyttet til det yrket de har utøvet. Mange havner i en slags bakevje og forholder seg til den de en gang var. I arbeidet med lavutdannede unge møter han de som hoppet av grunnutdanningen, de som har utdanningen, men ikke ønsker å tilpasse seg et arbeidsmarked, og de lavutdannede som ser sin egen vanskelige situasjon og er ambivalente (umotiverte) til mer utdanning og praksis. Blant annet på grunn av dårlige minner fra skolesystemet.

Knud Illeris har erfart gjennom prosjekter at læreren (formidleren) er av avgjørende betydning og at den læreren som lykkes i å motivere, har en spesiell evne til å se den han skal veilede og lære. Det oppleves som respekt og gir verdighet til den som er i en vanskelig situasjon. Denne spesielle væremåten er vanskelig å se for andre og ikke lett å overføre. Illeris mener at det likevel kan være mulig å lære den og ønsker å få den inn i lærerutdanningen.

Svak utdanning og yrkeserfaring

21

Knud Illeris, Professor ved Danmarks Pedagogiske Universitet er opptatt av svak utdanning og motivasjon.

Han innledet på en konferanse under temaet; Utviklingsarbeid, prosjekterfaring. Målgruppen i det prosjektet han presenterte er kortidsutdannede som ikke er motivert for mer formell utdanning. Mange voksne er utdannet for yrker som ikke finnes lenger og

”Opplevelsen av å mestre er et viktig utgangspunkt for motivasjon. Alle må få mulighet til å mestre.”

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

Må alle i lønnet arbeid for å bli betraktet som en verdig samfunnsborger?

En sunn og god økonomi er et viktig grunnlag for et godt samfunn. Næringslivet er en grunnleggende viktig økonomisk aktør.

Slik det er i dag er det lønnet arbeid som gir sosiale muligheter og goder. Det er i arbeidet vi opplever å bli sett og verdsatt. Det er arbeidet som skaper identitet og styrker selvfølelsen. Hvis vi har evnen – eller lykken - til å være inkludert.

Thomas Hylland Eriksen og Halvor Finess Tretvoll skriver i sin bok: Kosmopolitikk (Cappelen 06). ”Men den skandinaviske modellen fører også med seg sine særegne former for sosial marginalisering, blant annet ved å insistere på lønnsarbeid som den eneste kilden til en meningsfylt tilværelse for voksne menn og kvinner. I stedet for velferdsstatens tendens til klientifisering, trenger vi politiske løsninger som setter flere i stand til å bli fullverdige samfunnsborgere.”

I Norge er ca 7, 5 % utenfor arbeidsmarkedet. i Sverige 10, 5 %, Danmark 7,5, Finland 8 %, Island 8 %

22

Kan alle mennesker delta i arbeidslivet dersom de er friske? Eller hvor frisk må man være for å kunne delta?

Han mener at det ensidige fokus på arbeid er feil. Nå er man enten arbeidsfør eller ufør. Men en del faller mellom, de er for syke til være interessante for arbeidslivet og for friske til uførhet. Leiv Mørkved har erfart at ikke alle kan være i fast arbeid av forskjellige årsaker, men de kan likevel være deltakende og engasjerte samfunnsborgere. Det er nok å gjøre på de sosiale arenaer. Mange kan bidra noen timer om gangen, i en annen rytme enn det arbeidslivet krever. Men de må også føle en trygghet for morgendagen, de må vite hva de har å leve av, og de må slippe å oppleve seg selv som en belastning for samfunnet.

Leif Mørkved,(Leder av velferdsalliansen i Norge, i samtale med Ellen Stavlund i 2007)

— Til tross for høye tall: Vi er verken blitt friskere eller sykere, men vi får stadig mer kresne arbeidsgivere, sier socialmedisiner Bjørgulf Clausen. — Jeg tror man undervurderer hva omstillinger og oppsigelser på arbeidsplasser betyr, sier professor Steinar Westin, professor i sosialmedisisn ved NTNU. (Aftenposten 10.

Juni 2009)

Når en medborger ikke kan delta i arbeidslivet på de premissene som er gitt i dag, starter en ydmykende prosess i forhold til offentlig støtte til livsopphold. ”Det markedsorienterte samfunnet er hierarkistisk og utvelgende.”skriver Thomas Hylland Eriksen i sin bok Kosmopolitikk

………Al respekt for mennesker, der gør rent og går med aviser. Det er job, hvor man skal løbe en næsten daglig maraton, og det kræver en god fysik. Hele spørgsmålet om identitet bliver meget forenklet, hvis man har lønarbejde som eneste pejlemærke. Der er mennesker i det her samfund, for hvem et job ikke er det eneste saliggørende,« siger Bjarne Lenau Henriksen, der kan konstatere, at såvel regering som fagbevægelse og socialdemokrati i dag har blikket stift rettet mod middelklassen og stemmerne derfra, når de diskuterer velfærdspolitik.

Bjarne Lenau Henriksen, Kirkens Korshær sier til Kirsten Wei: Er det da slik at det er bare arbeidslivet som gir oss identitet og verdi, som bekrefter vårt engasjement og evne til å delta? Samtidig som det kan være utvelgende og utstøtende. Økonomisk verdiskaping er blitt en viktig målestokk for velferden. Dersom sosial verdiskaping ble en målestokk, ville mange få sin innsats vurdert annerledes og mange ”hender” kunne komme i arbeid i og utenfor det tradisjonelle arbeidslivet.

Svein Tore Marthinsen (statsviter) spør i sin kronikk i den norske avisen Aftenposten søndag 14. desember: Er det lønnsarbeidet som gir oss den store lykken på denne jord? Eller kan vi leve godt utenfor arbeidsmarkedet? Han mener at det snevre fokuset på arbeid bidrar til å etablere et stort rom for skam, skyld og fortvilelse for dem som er utenfor både norm og standard. Han hevder at vi faktisk ikke kan leve med et samfunn som forteller oss at arbeid er den eneste vei til et meningsfylt liv – når det vitterlig ikke er et arbeidsliv for alle. Thomas Hylland Eriksen sier i sin bok Kosmoplitikk at en sosialøkonomisk modell er ute av stand til å lage et arbeidsmarked for alle. Så må vi vel ta konsekvensen av det som samfunn?

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

Nye utfordringer Den nordiske velferdsmodellen møter nye utfordringer. Fattige og utsatte mennesker kommer til landene for tjene penger, gjerne ved tigging. En synlig og stor gruppe er Romfolket.

Høsten 2008 la nettverket et møte til Budapest. Hensikten var å få vite mer om bakgrunnen til Romfolket.

Andor Urmos, Department of Roma Integration, Ministry of Social Affairs and Labour fortalte om store utfordringer. I Ungarn er det 600 000 offentlig registrerte av Rom, mens det er 12 millioner i Europa. De er 10 ganger fattigere enn resten av befolkningen, de lever samlet i gettoer i små lokalmiljøer. Der er det store økonomiske problemer, svak infrastruktur og stor arbeidsløshet.. Barna går på egne skoler eller I egne klasser, har ofte mentale problemer og forlater skolen tidlig.

Ungarn har en aktiv strategi som har som mål via utdanning, arbeid og bedre boliger å inkludere Romfolket. Det hjelper, fortalte Andoe Urmos, men det er langt fram, og samarbeid med andre land er nødvendig.

Når vi vandrer i gatene i de nordiske hovedstedene, ser vi at dette er et problem romfolket og hjemlandene deres ikke kan greie alene.

”Den nordiske modellen må utvikle et system som gir alle en mulighet til å få et aktivt, engasjert og verdifullt liv.”

Lov og holdning Myndigheten foreslår og utarbeider lover. Ofte etter påtrykk fra interessemiljøer. Nettverkets erfaring er at en lov bare er et godt grunnlag. Loven kan bare fungere som tenkt dersom det parallelt skjer en mentalitetsendring hos oss alle når det gjelder å legge til rette for at alle skal kunne delta og få tilgang til kunnskap.

Det tar lang tid å endre mentaliteter, de ligger dypt i kulturen. Etter vår mening må det kontinuerlig arbeides aktivt med holdningsendringer.

Det kan gjøres gjennom aktiv implementering og romslig tolking. Ansvaret for at loven følges, må ligge på alle impliserte parter, ikke bare på dem som loven gjelder.

I alle livets spørsmål er fleksibilitet og empati et godt utgangspunkt for kommunikasjon og forståelse. Grupper som opplever seg som, og blir oppfattet som annerledes er sårbare. Innvandrere som må etablere seg i land med annerledes klima, fremmed kultur og ukjent språk, er nødvendigvis den svakeste parten i et samspill og trenger støtte, veiledning og muligheter. Men å bli stilt krav til gjenspeiler også anerkjennelse og respekt er en viktig del av inkluderingsprosessen.

”De aller fleste ønsker å være en bidragsyter og deltaker – ikke mottaker.”

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

23

Aktuelle lover

Aktuelle lover Norge Loven om likestilling Den som håndterer mennesker i arbeidslivet i Norge skal følge loven om likestilling fra 1979. www.lovdata.no/all/nl-19780609-045.html 1. januar 2006 fikk vi i tillegg diskrimineringsloven. Den skjerper arbeidsgivers ansvar i forhold til kjønn, etnisitet, religion og seksuell legning. www.lovdata.no/all/nl-20050603-033.html Arbeidsmiljøloven har i tillegg fått et nytt kapittel om likebehandling som omhandler bl.a. opplæring og kompetanse: www.arbeidstilsynet.no/c26976/faktaside/vis.html?tid=28219 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighets loven) http://www.lovdata.no/all/hl-20080620-042.html

24

Danmark Forskelsbehandlingsloven www.retsinfo.dk/DELFIN/HTML/A2005/0003129.htm Lov om etnisk ligebehandling www.retsinfo.dk/DELFIN/HTML/A2003/0037430.htm Klagekomitéen for Etnisk Ligebehandling www.klagekomite.dk/ Lov om aktiv beskæftigelsesindsats http://147.29.40.90/_GETDOCM_/ACCN/A20050068529-REGL se eks. kap. 13 om Flexjob

Island Har lov om likestilling for de som er uføre http://eng.felagsmalaraduneyti.is/legislation/nr/3704 (engelsk versjon)

Finland Likabehandling och jämlikhet i arbetslivet I lagen om likabehandling förbjuds diskriminering på grund av ålder, etniskt eller nationellt ursprung, nationalitet, språk, religion, övertygelse, åsikt, hälsotillstånd, funktionshinder, sexuell läggning eller någon annan orsak som gäller arbetstagarens person. Både direkt och indirekt diskriminering är förbjudet. Likaså förbjuds trakasserier samt instruktioner och befallningar att diskriminera.

Läs mer: Link till Arbetsministeriet

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

Referanser

Referanser: Nordisk Ministerråd http://www.norden.org/no/samarbeidsomraader/sosial-integrering AnalysNorden http://www.analysnorden.org/analysnorden/artikkel.asp?id=477 Nordisk avtale om felles nordisk arbeidsmarked http://www.norden.org/no/om-samarbeidet/avtaler/avtaler/arbeidsmarked/overenskomst-om-felles-nordiskarbeidsmarked DialogWeb 2/2009 Mobilitet http://www.nordvux.net/object/21293/etfellesnordiskarbeidsmarkedteoriellerpraksis.htm Kosmopolitikk En optimistisk politikk for det 21. Århundre Thomas Hylland Eriksen, Halvor Finess Tretvold I Norden som globalvinderregion På sporet af den nordiske konkurrencemodel Mandag Morgen/Nordisk Ministerråd/ 2005/777 http://www.norden.org/no/publikasjoner/publikasjoner/2005-777/at_download/publicationfile Lykke mer enn arbeid, kronikk av Svein Tore Marthinsen, statsviter og skribent, 14. desember 2008 Somaliere i Norge Rapport fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (august 2009) http://www.regjeringen.no/upload/AID/publikasjoner/rapporter_og_planer/2009/R_somaliere_i_Norge.pdf

Like muligheter - hindringer i arbeidslivet

25

En rapport fra

Nordisk nettverk for lĂŚring i arbeidslivet