En Beat Av Finnmark

2 0 14

Sentrum er der ting skjer. Der ideer skapes.

Sentrum er der beslutninger tas. Der trender blir til.

Sentrum er der du er.

- Hva sa han? Bridge?

- Venter vi to eller fire takter etter trompetsoloen før andrestemmen kommer inn?

- Dette gidder jeg ikke. Jeg stikker pĂĽ audition til Kill Buljo 3!

- Kan vi ikke heller ta en reinlender?

- Kan det vĂŚre sĂĽ forbanna vanskelig? Vers, refreng, vers, refreng, vers, bridge, refreng, refreng, modulering, refreng!

En gang til, i A-moll!

- Må vi ha så mange vers? ”Don´t bore us, take us to the chorus”

- Slipp meg frem! Jeg er jo selveste Rein Alexander!

- Hvilken låt er vi på nå egentlig?

- Har noen sett hornet mitt??

DERFOR! Det er mange som vil tegne bildet av nord. Alt for ofte kommer de utenfra, de som vil definere vår virkelighet.

Alt for ofte er det de urbane idealene og storbyenes særegenheter som blir målet. Også for vår vellykkethet.

Derfor må vi lage vårt eget. Et kart hvor vi med styrke og ­stolthet viser det Finnmark som vi elsker så høyt. Det Finnmark som vi kjenner så godt. Som med sine særegenheter og kulturelle spissfindigheter er unikt og s­ torartet.

Som vi er glade i og som vi er stolte av.

Det er det som vil gjøre oss skodd for framtida. En framtid som er lys.

En framtid som er vår.

Vi må endre vinkelen på linsa og skape de nye bildene. Ikke bilder som kun viser små biter av en helhet, men biter som er ekte og troverdige. Bilder som viser ­Finnmarks mangfoldighet. ­Finnmark er forskere og brøytebilsjåfører. Finnmark er høyteknologi og primærnæringer. ­Finnmark er idrettsprofiler og snøballkastere.

Finnmark er veldig langt borte og midt i sentrum. Og Finnmark er små steder. Bare små steder.

Vi er det vi er – og det er fett som faen!

EN BEAT AV FINNMARK – 2014

ALT INNHOLD: ARC GIRAFF - ANDRÉ KVERNHAUG, GUNHILD PEDERSEN, KNUT ÅSERUD, KRISTIAN WENGEN, LUISA VAN ERVEN, PER STEINAR MOEN ART DIRECTOR: KNUT ÅSERUD ANSVARLIG UTGIVER: HERMETIKKEN NÆRINGSHAGE AS VISUELT ARBEID: ARC GIRAFF - ANDRÉ KVERNHAUG, GUNHILD PEDERSEN, KNUT ÅSERUD, LUISA VAN ERVEN FINANSIERT AV FINNMARK FYLKESKOMMUNE

FINNMARK FOR SPESIELT INTERESSERTE

------------------------------------ FAKTA ------------------------------------- 12

FUCKING FINNMARK

------------- FORDOMMER --------- 25

TRADISJONELL HVERDAGSMAT FRA FINNMARK

------------------------------------------ MAT ---------------------------------------------- 39

HVA SKJEDDE MED CHICAGO ------------------- FAKTA ---------------------- 52

UNDER NORDLYSETS STRAALER

----------------------- MOTE --------------------------------- 64

SPESIELLE GJESTER: MÅSØY/19 HAMMERFEST/20 KAUTOKEINO/22 NESSEBY/30 HASVIK/31 NORDKAPP/34 TANA/36 GAMVIK/37 BERLEVÅG/38 ALTA/46 KARASJOK/48 LEBESBY/49 SØR-VARANGER/50 BÅTSFJORD/57 VARDØ/58 PORSANGER/62 LOPPA/72 KVALSUND/73 VADSØ/77

Det som er øde er ikke nødvendigvis dødt.

FINNMARK FOR NYBEGYNNERE

Det folk flest vet om Finnmark kan stort sett oppsummeres i tre ord: Jævla langt nord.

Med tanke på at mange aldri setter en fot i dette fylket, trenger folk flest ikke å vite noe særlig mer. Denne guiden er ikke for folk flest.

At du er i ferd med å lese en guide om dette fylket forteller nok mer om deg enn om Finnmark. Med mindre du er født her, velger du å like Finnmark, på samme måte som når andre velger å interesse seg for sær musikk, ballett, sterke franske oster eller et obskurt ølmerke. Digger du Finnmark, går du egne veier, selv om

1 2|

EN BEAT AV FINNMARK 2013

disse egne veier også kan føre deg på villspor. Alle andre rundt deg lurer på hva som skjedde med den stille jenta på bakerste rad fra ungdomsskolen. Du er henne.

Her er de tre viktigste grunnene til at du skal reise eller flytte til Finnmark:

Du får noe å fortelle videre. Husker du forrige gang du opplevde noe for første gang? I Finnmark kan du bli ihjelspist av mygg, innesperret av storm, oppleve strømbrudd som varer i flere dager, være søvnløs i midnattssola eller kjøre ti mil ­etter øl.

Med 1,6 mennesker per kvadratkilometer i fylket er du omgitt av natur uansett hvor du befinner deg. Du trenger ikke være et utpreget friluftsmenneske for å trives her (selv om det gjør det lettere å forklare utenforstående hvorfor du dro til Finnmark), du vil uansett alltid føle deg som det. Du har med andre ord god plass, både geografisk og mentalt i Finnmark.

Det er opp til deg! Du kommer ikke til dekket bord, her må du smøre på brødskiva di sjøl! I Finnmark er det kort avstand fra gale ideer til virkelighet. Musikkfestival i en brøytebilgarasje på vidda? Gjort. Lage film om nazizombier?

Gjort. Gjenreise fraflyttede fiskevær? Jadda.

EN BEAT AV FINNMARK 2013

| 13

FINNMARK FOR NYBEGYNNERE

TI TING OM FINNMARK Glem fjorder i Finnmark (A lle Piker Løper Til ­Vinduet, ikke sant?). Her er alt du trenger å vite om ­verdens nordligste norske fylket og de som bor der.

1 2 3 4 5 14|

IKKE MISBRUK SELVIRONIEN! Det er morsomt når finnmarkingen selv påpeker hvor kaldt, mørkt og langt unna alt er. Det er ikke like morsomt når en oppblåst søring (et begrep mange finnmarkinger mener er smør på flesk) fnyser av været, overrepresentasjon av finnmarkinger på tinget eller busstilbudet over vidda.

I PERIFERIEN SA DU? Vel, avstanden Hammerfest–New York er 6 052 kilometer, mens avstanden til Oslo er 5 916. Både Finnmark og resten av Norge befinner seg helt i utkanten av verden, bare spør enhver søreuropeer. Finnmark er bare litt mer eksotisk enn resten.

FINNMARK ER PÅ KANTEN! – ikke bare geografisk, men selvsagt også språklig. Ja, et frodig språk fylt av henvisninger til etter døden-opplevelser og ymse deler av både det kvinnelige og mannlige forplantningsorganet trekkes ofte fram i lystig lag. En hestkuk kan bety alt fra kjære lensmann til forpult helvetes lensmann, (men aldri hestens kjønnsorgan).

NÆRMERE KOMMER DU IKKE Ja vel, så er det store avstander i Finnmark nesten 50 mil mellom for eksempel Kirkenes og Alta. Men når du først har kommet fram, er alt nært. Du bor, jobber, har skole, barnehage, butikker, PPT-kontor, svigermor, fuglefjell og gassutvinningsanlegg i umiddelbar nærhet. Det er de små avstandene i hverdagen som teller.

SA DU SUBSIDIEFYLKET? Finnmark har landets klart høyeste verdiskapning per innbygger, og det før gruveeventyret, oljeeventyret og turisteksplosjonen har tatt av. (var det noen som nevnte Klondyke?). Eksportverdien til våre 70.000 innbyggere er ikke langt unna det Oslo kan skilte med – totalt! Men Finnmarkingen subsidierer gjerne alle de offentlige arbeidsplassene i hovedstaden.

EN BEAT AV FINNMARK 2013

6 7 8 9 10

MYTENE VI IKKE VIL AVLIVE Visste du at nordlyset gir bedre fruktbarhet?

Tja, hvorfor ikke. At malt reinsdyrshorn gir bedre potens? Definitivt! I Frommer’s reiseguide skriver de om Hammerfest: «You just might encounter a polar bear wandering the streets».

Du kan nok oppleve det, ved et helseskadelig inntak av alkohol og hallusinerende psykoaktive substanser, men i det minste er myten om myten om isbjørn i gatene i Finnmark helt sann.

SPRÅKLIGE FINESSER En scooter er en snøscooter. Det er aldeles ikke en hipster-femi tohjulssykkel med motor og håndbrems. Fjellet er en betegnelse på et turområde som ikke nødvendigvis er spesielt ragende i naturen. En skog trenger ikke ha noen trær, det holder med noen vindskjeve busker i en liten klynge. Og flere dager på rad med pent vær om sommeren kalles russervarmen.

I FINNMARK GÅR DU TIL HYTTA Det er så mye natur i Finnmark at ingen orker å bygge hytte flere timers kjøretur unna. En Finnmarking vil mene du kaster bort tida hvis du bruker mer enn ti minutter på å kjøre til hytta. Og deretter ti minutter til nærmeste fiskevann, beste jaktterreng, offersted og hyttenabo.

FELLES KAMP Du har lest om at språkpolitikk og bruksrett til land og vann har satt følelser i sving mellom nordmenn og samer. Men balkaniseringen av fylket finner stort sett sted i avisspalter, og finnmarkingene har uansett en felles fiende de samler seg om: søringer!

SPENNING I HVERDAGEN? Lokaliseringskonflikter og rivalisering mellom byer og tettsteder er en fornøyelig del av Finnmarks sjarme. Kjeder du deg? Sleng ut sleivspark om nabokommunen ute på byen og ta med ord som «favorisering av staten», «søppelhåndtering», «leveringsplikt» og «sykehus».

EN BEAT AV FINNMARK 2013

| 15

FINNMARK FOR NYBEGYNNERE

16|

EN BEAT AV FINNMARK 2013

Finnmark Finnmark er påertopp i i på topp verdisk ap- apverdisk Finnmark ning per ninginnbygper innbyger topp i ger i Norge, i følge ger i Norge, ipåfølge verdisk apNHO. (240.000 per innbygNHO. (240.000 per innbygning periinnbygger, 108.000 mot 108.000 ger, mot i MøreMøre og og ger i Norge, i følgeto Romsdal, som er nummer Romsdal, som er nummer to NHO.listen).

(240.000 per innbygpå på ger, listen). mot 108.000 i Møre og Romsdal, som er nummer to på listen).

D De et t finnes 22,49 finnes 22,49Lotto-milLotto-millionærer perper 10.000 innbyggere lionærer 10.000 innbyggere Dsom e gjør t gjør i fylket – noe som Finnmark i fylket – noe Finnmarktiltil finnes 22,49fylket.

Lotto-milmestvinnende fylket.Det Dethenger henger detdet mestvinnende lionærer perat10.000 innbyggere sammen med atvi vibruker brukermest mestpå på sammen med i fylket –også Finnmark til tipping – gjør med 4.169kroner kroner tipping ogsånoe– som med 4.169 det mestvinnende personi i fylket. Det henger perperperson sammen 2 0 12med 2. .at vi bruker mest på 2 tipping 0 1 også – med 4.169 kroner per person i 2 0 1 2 .

Finnnn-Fi markinger erglade gladei det i det markinger er gode liv: Vi Vi drikker drikker mest mest gode liv: Fi n n cognac av alle, minst 0,8 cognac alle, minst 0,8liter literper per glade i som det hodemarkinger hva hode i året – mer mererenn enn hva somdrikkes drikkes gode liv: Vi drikker mest Cognac-området ii Frankrike. iiCognac-området Frankrike. cognac av alle, minst 0,8 liter per Dessuten er er vi også Dessuten vi ogsåpå påsjokolasjokolahode i året – mer enn hva som drikkes detoppen ii detoppen ilandet, Cognac-området Frankrike. hvor i landet, hvor Dessuten er vi også på sjokolahver av oss koser hver av oss koser detoppen i oss med rundt oss med hvor rundt landet, 2,3 kilo 2,3 av oss koser kilo hver sjokolade i året. sjokolade i året. oss med rundt

2,3 kilo sjokolade i året.

Finnmark har færrest unge uføretrygdede Finnmark har i Finnmark har landet 18-29 færrest unge år færrest unge (2,1 %, uføretrygdede i mot uføretrygdede i f.eks.

Rogaland landet 18-29 årår landet 18-29 som harmot 4,3 %) (2,1(2,1 %,%, mot f.eks.

Rogaland f.eks.

Rogaland som harhar 4,34,3 %)%) som

Finnmarkingene bruker minst lykkepiller i landet. I Oppland er det nesten dobbelt så mange som Finnmarkingene Finnmarkingene bruker antidepressiva i detI Oppland nordligste bruker minst lykkepiller isom landet. bruker minst lykkepiller i landet. I Oppland fylket.

Så kanskje er mørketidsdepresjoner er det nesten dobbelt så mange som erogdetsøvnmangel nesten dobbelt så mangeikke som i som midnattsola bruker antidepressiva ii det nordligsteså bruker antidepressiva som det nordligste utpreget som ermytene skal ha det til? fylket. fylket.SåSåkanskje kanskje ermørketidsdepresjoner mørketidsdepresjoner ogog søvnmangel ikke så så søvnmangel ii midnattsola midnattsola ikke utpreget ha det det til? til? utpreget som som mytene mytene skal skal ha

Finnmarkinger bruker minst på Finnmarkinger børs av alle Finnmarkinger bruker på fylker: minst kr 4.771,bruker på børs alle per minst årav (mens børs alle fylker: folk avkr fra4.771,Oslo fylker: kr 4.771,bruker 21.000 per per år nærmere (mens per år fra (mens innbygger).

Det betyr ikke at folk Oslo folk fra nærmere Oslo går dårlig21.000 næringslivet i fylket. I per bruker bruker nærmerefinner du21.000 per Finnmark flere innbygger). Det betyr vekstikke at innbygger).

Det betyr ikke at bedrifter går (gasellebedrifter) næringslivet dårlig i fylket. I næringslivet går dårlig i fylket.

I per finner innbygger enn vekstFinnmark du flere Finnmark finner du flere vekstfylker. bedrifterandre (gasellebedrifter) bedrifter (gasellebedrifter) per innbygger innbyggerennenn per andre fylker. andre fylker.

EN BEAT AV FINNMARK 2013

| 17

FINNMARK FOR NYBEGYNNERE

Nordsamisk på 1-2-3 FINNMARK HAR ALLTID VÆRT et flerspråklig område, og det har vært talt mange forskjellige språk, med norsk, samisk og kvensk som de største. I tillegg ble handelsspråket russernorsk utviklet (i dag kjenner mange finnmarkinger til det russernorske ordet «kartanka» for filtsko).

Samisk er det viktigste minoritetsspråket i fylket. Samene har så mange ord for snø at de faktisk har en egen snøordbok for ­iPhone. Visste du at «snøen som falt i fjor» heter diimmámuohta på samisk?

1 8|

EN BEAT AV FINNMARK 2013

Her er andre viktige fraser du bør kjenne til:

buorre beaivi god dag okta, guokte, golbma en, to, tre giitu takk oro jaska ti stille beana hund mánáid-TV barne-TV buot olbmot saddet okte japmit alle m ­ ennesker må dø en gang vuola lea divras dasa ølet er dyrt her mun ràhkkistan du jeg elsker deg mun galgga cissa du ahccis nastigaphir jeg skal tisse i din fars stjernelue du eatni lea okta stuorra gussabahta din mor er en stor kurompe mun in liiko mii dahppahuvva jeg liker ikke det som skjer

Det resten av fylket har i kjeften, har vi i overarmene.

Nok prat.

La oss heller kaste tømmerstokker.

KAUTOKEINO GUOVDAGEAIDNU

6 6ting du bør vite om samer ting du bør vite om samer VADSØ VERSUS CHICAGO

erdna neoN .emas eræv å rof ,nier ah ekki revøheb naM ,re nnam ksimas ne rof revo råts ud ta åp ngetennejk erkis erdna.enmemoN ejh.eemnaosk edreærbv dåemrofne,ntilernae hraehkkni arhevsøivhheb naM Man behøver ikke ha rein, for å være same. Noen,reandre nnam ksimas ne rof revo råts ud ta åp ngetennejk erkis sikre kjennetegn på at du står over for en samisk mann er, .emmejh enok derb dem netil ne rah nah sivh Mange samer har rein. Men man behøver Det norske ordtaket “Denhjemme. samtykker”, Man ikke haEt rein, for å som væretier same.

Noen andre hvisrein han haråbehøver en liten med bred kone ikke ha for være same. sikkert haren orlyd på over samisk, nemlig: kjennetegn sikre på atkjennetegn det erlitt en annen samisk mann på at du står for en samisk mann er, Mange samer har rein. Men man behøver du står overfor, er athar han har en liten, Ordtaket: ”Den som tier samtykker”, har en litt annen Det norske ordtaket “Den som tier samtykker”, “Den som tier er uenig”.

Det kan gi anledning hvis han en liten med bred kone hjemme. , regad erif åp eomen n tgalubben sikke rah ha ekone kkrein i gihjemme. difor tmaås være nah sisame. vh gO Et sikkert betydning på samisk, nemlig: ”Den som tier er uenig” . kjennetegn till på noen at haren detmisforståelser. erlitt en annen samiskorlyd mannpå samisk, nemlig: .tevil dem dydu ønrstår of troverfor, ævs rekrer iv lat evekil nhar em liten, Ordtaket: ”Den som tier samtykker”, har en litt annen “Den han som tier en er uenig”. Det kan gi anledning , regad erif åp eomen n tgalubben s rah ekone kki gihjemme. ditmas nah sivh gO betydning på samisk, nemlig: ”Den som tier er uenig” . till noen misforståelser.

Og hvis han samtidig ikke har sagt noe på fire dager , .tevil dem dyønrof trævs rekriv levekil nem Håper du Supert, hvis du ikke har men likevel virker svært fornøyd med ilivet. ramler elva flere innvendinger er vi Og hvis han samtidig ikke har sagt noe på fire dager , enige om at du Håper du Supert, hvis du ikke har Og siden du ikkeharharmistet flere alle men likevel virker svært fornøyd med ilivet. ramler elva flere innvendinger er vi innvendinger, errettighetene vi enige om enige om at du dine....

Og siden dualle ikkeharharmistet flere alle at du har mistet Spesielt hvis mannen Selv om jojk høres veldig rettighetene har sagt et ord på dine rettigheter innvendinger, ... er vi enige om fint ut, jojker vi noenikke ganger dine.... fire dager - men likevel at du har mistet alle Spesielt hvis mannen om jojk høres veldig også omSelv knapp så vakre ting virker svært fornøyd ikke har sagt et ord på dine rettigheter ... livet. fint ut, jojker med vi noen ganger

1

1

2

2

Selv om jojk høres veldig fint ut, jojker vi noen ganger også om knapp så vakre ting Selv om jojk høres veldig fint ut, jojker vi noen ganger ilooooo -l er v -o O-lo-li-loooooonging-for-this-helvetes-vinter-to-be-over-li-loooooooooooo ter-to-be også om knapp så vakre ting O-lo-lei-loooonging-for-this-helvetes-vinter-to-be-over-lilooooo etes-vin

O-lo-lei-loooonging-for-this-helvetes-vinter-to-be-over-lilooooo

3

eldig høres vjoikngehøres r Selvjojkom veldig Selv om jker vi noen ga g jo tin joiken elv re k kan a nt ut, ut,pp så v fifint å s r-this-h a n k onging-fo også om handle om jkmindre ooo s veldig r O-lo-lei-looo re ø h ver-liloo ge Selvjo omi njoik O-lo-li-loooooonging-for-this-helvetes-vinter-to-be-over-li-loooooooooooo -to-be-o oen gan høres veldig O-lo-lei-loooonging-for-this-helvetes-vinter-to-be-over-lilooooo er Selv omting t v in poetiske -v er jk etes re ting joiken nt ut, jout,pp så vakkan his-helv fifint na så ng-for-t k gi on om oo å lo ogs handle om mindre O-lo-lei-

3

Samisk poetiske ting

er vores språk. Det er ikke bare noe vi snakker for å være merkelige eller irriterende. Derfor er det Samisk og er skolesystemet vores språk. Detikke er har ikkestøttet bareSamisk noemere vi er snakker trist foreldre språket vårt. Det er ikke bare noe vi snakker for åogvære eller irriterende. Derfor blir vi veldig glade for å være ellerkunne irriterende. ermerkelige det opp omkring at allemerkelige samer skal forstå Derfor prate når skoler og andre støtter opp omkring det. At alle samer trist foreldre og skolesystemet ikke har støttet mere Samisk er språket vårt. Det er ikke bare noe vi snakker for samisk. Det har givet mange problemer i voresikke samfunn. forstår og prater samisk, gir ofte mange problemer i å være merkelige eller irriterende. Derfor blir vi veldig glade opp omkring at alle samer skal kunne forstå og prate samfunnet vårt. når skoler og andre støtter opp omkring det. At alle samer De sier samer drikker samisk. Det har givet mange problemer i voresikke samfunn. forstår og prater samisk, gir ofte mange problemer i

4

5

mye og hele tiden.

Det er ikke sant.

De sier samer drikker mye og hele tiden.

Det er ikke sant.

5

samfunnet vårt.

Anašit?*

EN BEAT AV FINNMARK 2013

Anašit?*

Noen ganger er vi også bare litt tullete fordi at Noen ganger er det er for lyst/for vi også bare litt mørkt/for kaldt/en tullete fordi at overraskende god det er for lyst/for multebærsesong .... mørkt/for kaldt/en overraskende god multebærsesong ....

6 2 4|

4

Hæ?

Hæ?

*Knulle? *Knulle?

Punkt seks finnes ikke likevel. For vi samer vet at ikke alle ting skal tas like seriøst ...

6

Punkt seks finnes ikke likevel. For vi samer vet at ikke alle ting skal tas like seriøst ...

www.marensblog.dk www.marensblog.dk

www.marensblog.dk

fire dager - men likevel

også om knapp så vakre tingsvært fornøyd virker med livet.

O-lo-lei-loooonging-for-this-helvetes-vinter-to-be-over-lilooooo

1

S책 det er slik fordommer skapes. Finnmark sett utenfra.

EN BEAT AV FINNMARK 2013

| 25

FINNMARK SETT UTENFRA

– Dere lever jo i steinalderen!

Vi er i Vadsø, lengst nord i Norge, på den nordøstre finnmarksspissen. Og ungdomsklubblederen har sagt noe man fort tenker om folk i Finnmark.

Det står jo i avisene: Kyst-Finnmark i krise, står det. Eller framtida drar fra Finnmark. Og hallo, de har jo et poeng.

Finnmark har lekket som en sil de siste årene. Det er flest ungdom som flytter.

Fucking Finnmark, artikkel Dagbladet

2 6|

EN BEAT AV FINNMARK 2013

– Finnmark er Norges narkomane, med staten som pusheren. Stadig påfyll av statlige midler gjør at man kanskje ikke klarer å tenke nytt og konstruktivt i fylket. Det blir heller en sovepute, sier professor Frank Aarebrot.

– Finnmarkingene er Norges ­narkomane, Dagbladet

Finnmark er ungkarenes rike, mannsoverskuddet er ekstremt. Kvinnene flytter og kommer aldri tilbake. Derfor er enslige menn blant de få som tar imot russerne med åpne armer – og lommebøker.

– Jeg betaler russiske jenter for sex, Dagbladet

Finnmarkingene er de i Norge som syter mest. De ønsker at fylket skal motta subsidier, skattelettelser og statlige arbeidsplasser. Det er ikke tvil at det er verdiskapning i fylket, men det er også dyrt for skattebetalerne å ha bosetning i nord fordi den er veldig desentralisert. I tillegg kommer den svært så omtalte sytingen. Finnmarkingene må ha hjelp hele tiden.

Bjørn Magne Solvik, Liberaleren

EN BEAT AV FINNMARK 2013

| 27

FINNMARK SETT UTENFRA

He, jå, le, låi-le-le, låi-le-le, låile-le, lå- jå lååå… Det er ikke til å unngå. Kjører man bil gjennom Finnmark smyger joikene seg innpå, og det er først og fremst joiken fra tv-serien om Ante. He, jå, le, låi…

Det er jo slike enorme avstander her oppe, avstander som en helvetes søring ikke har forstand til å forstå. Veien strekker seg som en lasso over berg, mellom berg, over fjell, gjennom svart krattskog av sjukdomsbefengt bjørk. Mil etter mil med humpete

grå asfalt, som kaster bilen hit og dit. Det er stein, vidder, E6, reinsdyr, reinsdyr, det er Bugøyfjord, Byluft, Neiden, reinsdyr, det er Varangerbotn, og enda er det langt igjen, det er Skippagurra og bacongrill på Tana Bru. Ved Esso-stasjonen i Rustefjelbma tar vi til venstre, og idet man tror man er kommet fram er det nok en fjord, en ny fjellovergang, og enda en fjord, det er Smalfjorden og Tarmfjorden, he, jå, le, låi-le-le…

Hjem til Helga, Dagbladet

2 8|

EN BEAT AV FINNMARK 2013

Som blinde torsker har finnmarkingene insistert på at i Finnmark skal alle bo på hver holme og livsnære seg som fiskarbønder med en sjark og noen sauer og for guds skyld ikke ta utdannelse. I stedet for å slåss som menn mot mørerederne, syter finnmarkingene som kjerringer til staten. Det er så man får lyst til å ta en diger skrå og spytte som Oluf. Framfor å danne motmakt avslører finnmarkingene i disse dager bare avmakt. Det er ikke et pent syn.

Snyltere fra nord, kronikk Erling Fossen, Kommunal Rapport

Folket som bor i nord er hele nasjonens barn. De må ha særbehandling, de er sjeldent fornøyde og de må ha ekstra oppmerksomhet. De påstår samtidig at de er sterkest i klassen, men gråten er aldri langt unna. Ved å studere barnets psykologi, kan vi lære mye om NordNorge.

Nordlendingen: Nasjonens barn, kronikk Pål Veiden, Minerva

På kvelden spiste jeg i hotellets restaurant og bar, og satt etterpå å stelte med Mack-øl til 50 øre slurken mens jeg tenkte at det snart kom til å livne. Det var jo nyttårsaften, tross alt. Men baren var som en begravelsesmottakelse med alkoholservering. Et par milde menn i reindyrsgensere satt med ølene og stirret stille ut i rommet. Etter en tid forstod jeg at det var en til kunde her alene innerst i et dunkelt hjørne. Bare gløden av sigaretten avslørte ham i mørket».

Hverken her eller der – fra Hammerfest til Istanbul, Bill Bryson

EN BEAT AV FINNMARK 2013

| 29

Å F DU INNE D NOR FØRST ET R E E D GAN TTE. FIL KAPP G ­CRU MBYEN – EU EN D EN PI U R .

OVE ISESK LIV ROPAS FORE REND E I R E L P N T ENE ORD SKET FØL HOR HAV S O E . F E P DEN ISONT T OG ISK M ALL UNKT DEG? LSE. .

E NE KLA G E T GAN N I N IR DE BÅTEN ID P MYE MME ORD A M GEN G A E. SSE HEN ER L L TRE RER DER T A ER ENG ENN N . S DET GER V HI SELE I H V ØT A 2 ET MME PÅ N E D KLØ U 0 L T ALV R 0 I T E E. OR. NGEN OG H ER Å VYNU 000 BAN KOM MME HAN AV D T DU KEN U RIS R. ME D Å U B VET DE T A F B E . F R R A HJE ORD HOLDE E KAN AM. O BLIN R FÅR RTE G I D G . H ØNS MED PÅ PLA U E I. USK K E T A S R F ER EG DEG ÅET, LL ORE VER HVE . N S O LSK D ÅR RT M ET. MID RAGE ENS Å NAT R 3 SPR R. I N Å 0 TSO ORD ­ ET K. LA 7 M KAP B P. ERØ ER RER

FORELSK

DEG I N ORDKAPP 365 GAN GER I Å RET.

! æ D E K S L E Æ NO

, P P R DK A

verdens nordligste fastlands-kolonne

verdens nordligste fastlands-ostesmørbrød

verdens nordligste fastlands-trommesett

verdens nordligste fastlands-ordfører

verdens nordligste fastlands-sjark

verdens nordligste fastlands-fyrtĂĽrn

verdens nordligste fastlands-revynummer

verdens nordligste fastlands-retriever

verdens nordligste fastlands-solnedgang

Enkel, kortreist, økologisk husmannskost utgjør grunnstammen, greinene og bladene i finnmarkingens kosthold. Etter en lang arbeidsdag i fjøset, på havet, på hustaket eller på torvmarka skal maten mette mange slitne kropper.

En sulten mage lager enkel og effektiv mat, og da er det greit at maten lages akkurat slik husmødrene har gjort det i ­generasjoner tidligere.

Mat: Tor Emil Sivertsen Foto: Knut Åserud Styling: Unn-Eirin Kjæreng Takk til Ostemaker Øverli, Pasvik, Det Hvite Hus, Vadsø og Vardø Hotell.

| 39

VADSØ VERSUS CHICAGO

KRÅKEBOLLE med rognkjeks og noe annet grønt som kommer fra Vår Herre

KRÅKEBOLLE ROGNKJEKS MULTER (gjerne selvplukket, men frosne fra Sverige er fatwa-grunn) GRØNN GUGGE VÅR HERRE (ikke hans klinkekuler, de er vonde å bæsje)

4 0|

Tradisjonelt regnet som en ufisk. Finnmarkingen vil til nød skjære den opp og ­servere den til en motvillig huskatt.

RÆKER og KONGEKRABBE med PAPRIKASUPPE kokt på heksestøv fra hjemmedyrka rotfyll

RÆKER (hvis du ikke kan plukke dem i fjæra, så kom til oss) KLØR FRA KONGEKRABBE PAPRIKA KRAFT av chili *Tanga er ikke til kastrering, selv om det sies at dette er blitt testet ut på litt for villige sykepleierstudenter i Kirkenes

Kokes i saltvann til skallet blir mykt. Serveres med ferdigoppskjært loff og ekte lett-majones. Skylles ned med store mengder Mack-øl.

| 41

VADSØ VERSUS CHICAGO

KRÅKEBOLLE med rognkjeks og noe annet grønt som kommer fra Vår Herre

4 2|

Trekkes opp, fileteres i fjærasteinene og steriliseres i ­kokende vann en halv times tid, mens potetene fra i høst skrubbes og kokes i samme vann som gulrøttene.

RÆKER og KONGEKRABBE med PAPRIKASUPPE kokt på heksestøv fra hjemmedyrka rotfyll

RÆKER (hvis du ikke kan plukke dem i fjæra, så kom til oss) KLØR FRA KONGEKRABBE PAPRIKA KRAFT av chili *Tanga er ikke til kastrering, selv om det sies at dette er blitt testet ut på litt for villige sykepleierstudenter i Kirkenes

Skaves med skarp kniv og ­stekes i rikelig mengde margarin sammen med saltflesk og kan smakes til med ­Viking-melk og større mengder salt. Server med potetmos og tyttebær.

| 43

VADSØ VERSUS CHICAGO

KRÅKEBOLLE med rognkjeks og noe annet grønt som kommer fra Vår Herre

4 4|

Viddas gull håndplukkes på myra og spises i stor grad på stedet av barna. Resten fryses. Ved høytider blandes multebærene med pisket krem og sukker.

RÆKER (hvis du ikke kan plukke dem i fjæra, så kom til oss) KLØR FRA KONGEKRABBE

PAPRIKA KRAFT av chili

En skive hvitost serveres på en brødskive med et tykt lag Melange og iskald melk. En perfekt avslutning på en lang og hard arbeidsdag.

| 45

VADSØ VERSUS CHICAGO

5 2|

EN BEAT AV FINNMARK 2013

1833 er et bemerkelsesverdig år. På hver sin side av ­Atlanterhavet vokser det fram to byer, Chicago på det amerikanske kontinentet og Vadsø lengst øst på det e ­ uropeiske. Den ene byen velger å ha en galopperende og ukontrollerbar vekststrategi, den andre byen går en helt annen vei.

Dette er historien om millionbyen. Og småbyen. Om vold og ­grådighet. Om trygghet og samhold.

EN BEAT AV FINNMARK 2013

| 53

VADSØ VERSUS CHICAGO

1833: TO BYER BLIR TIL. Både navnet og forhistorien til Chicago er til å gråte av. Langs breddene til Lake Michigan levde et tusentalls potwatomi-indianere i fred med naturen. Indianerne kalte området for shikaakwa som betyr vill løk, og slik fikk Chicago navnet sitt. Indianerne ble tvangsflyttet for at 200 europeiske nybyggere etablerte en by midt i villmarken.

Vadsø på sin side var litt større med sine 234 innbyggere, akkurat nok til å få innvilget kjøpstadsstatus for å styrke handelen med de indre delene av Finnmark.

Deretter går storbyen og småbyen hver sin vei. Chicago har en voldsom befolkningsvekst, en ung gutt blir født i en landsby, men opplever alderdommen i en millionby på slutten av 1800-tallet, uten noensinne å ha flyttet. I dag har Chicago 2,7 millioner innbyggere, 440 ganger

VADSØ Finnmark, Norge Etablert: 1833 Innbyggere: 5.066 Areal: 3,59 km2

5 4|

EN BEAT AV FINNMARK 2013

flere enn Vadsø. Men størst er ikke nødvendigvis bedre.

KRIG I EGEN BY. Chicago har flere kallenavn, et av dem er Murder City (andre kallenavn er Beirut by the Lake og Windy City). Forbudstiden på 1920-tallet var brutal med minst 200 drap i året.

Forbryterkongen Alphonse Gabriel «Al» Capone ble beryktet og berømt (han fikk et museum oppkalt etter seg), og var fram til president Obama byens mest kjente personlighet.

1920-tallet var bare en liten forsmak på hva som skulle komme. I 1992 ble nesten 1.000 drept, heldigvis har dette tallet sunket noe. Likevel, i løpet av ei helg i juni 2013 ble åtte drept og 41 skadet i forskjellige skyteepisoder. Kun et av fire drap oppklares. Mens avisa Finnmarken har bildeserien «Velkommen til verden»

CHICAGO Illinios, USA Etablert: 1833 Innbyggere: 2 714 856 Areal: 606,1 km2

med nyfødte og dets lykkelige foreldre, har Chicago Tribune «Mugs in the News», arrestasjonsbilder av mennesker anklaget for drap, familievold, besittelse av barnepornografi, salg av narkotika og overfall. En tilfeldig dag i desember er forsideoppslaget til Chicago Tribune en skytemassakre på en fast food-restaurant hvor to ungdommer blir drept og fem andre skadet. Samme dag i Finnmarken: «Nytt lemenår».

Vadsø har to-tre bilinnbrudd. I året.

Og da Vadsøs overivrige lensmann ber befolkningen om å låse bilen etter meldinger om at noen har ”tasset” rundt i byen og sjekket bildører, står befolkningen opp og nekter å låse bildørene. «Jeg trives i det samfunnet vi har nå, der folk tør å stole på hverandre, og slik vil jeg holde fram med å leve. Jeg vil ikke tvinges inn i et samfunn der vi skal bli nødt

til å bolte dørene etter oss», siteres en av byens standhaftige bilister i F ­ innmarken.

Hvorfor har storbyen Chicago så mye vold og kriminalitet? Byen har enorme sosiale problemer. En av ti over 12 år har brukt narkotika i løpet av den siste måneden. Det er så ille at lokale politikere i byen har bedt om å få satt inn militæret for å rydde opp i gatene.

En by som lever av og for voldsbruk nøyer seg ikke bare med å skape utrygghet hjemme. The Manhattan Project, som resulterte i den fryktinngytende atombomben, fikk sitt gjennombrudd ved University of Chicago. I 1942 gjennomførte Chicago-forskeren Enrico Fermi verdens første kontrollerte kjernereaksjon og dermed la grunnlaget for det første masseødeleggelsesvåpenet.

I FØRSTE GIR. Det er egentlig kun en ting chicagoværingene har god tid til – det er å samle opp aggresjon og frustrasjon mot sine medborgere mens de sitter fast i bilkø til og fra jobb – en reise som tar minst en time per dag i snitt. Hvert år bruker folk i Chicago 358 timer bak rattet på vei til og fra jobb, ofte i bilkø, som… er…. … over… to… effektive… månedsverk… . Bedre er det ikke med buss, tog eller andre transportmidler.

Terminal 5 på O’Hare internasjonale flyplass er beryktet for sendrektighet og forsinkelser. I 2006 ble det visstnok observert en UFO som kretset over utgang C-17 i flere minutter, men etter å ha reist 7 millioner lysår eller så, valgte de besøkende å dra tilbake framfor å legge til på O’Hare. Et klokt valg.

På femten minutter i Vadsø har du levert barna på skolen, mannen på jobb

og fortsatt har du fem minutter til å spille kabal på pc-en. Dette gir vadsøværingen 190 timer mer fritid i året enn folk fra Chicago, langt bedre tid til kabal og sikkert en del lavere puls. I Chicago oppgir mer enn 40 prosent at de er deprimerte, irriterte og sinte på grunn av stress!

OVERVEKTIG. Kanskje bruker vadsøværingen noe av den ekstra tiden på å lage sunn mat av alt det de kan hente utenfor stuedøra: laks, kongekrabbe, kveite, ryper, hare, torsk og sei. Hva er Chicago kjent for i matveien? Usunn ­restaurantmat, byens tradisjonelle deep pan-pizza eller Chicago Hot Dog – som nok kan forklare hvorfor halvparten av byens befolking er overvektig og en av fire svært overvektig, med BMI over 30.

Kanskje henger kostholdet sammen med utdanning og fattigdom. Hele én av

Chicago, også kalt The Murder City.

EN BEAT AV FINNMARK 2013

| 55

VADSØ VERSUS CHICAGO

fire i byen lever under de nasjonale fattigdomsgrensene, med en inntekt under 130.000 kroner for en familie på fire.

Kun én av fire fortsetter på videregående utdanning (college), på grunn av et havarert skolesystem. Og dette er i en by som blir kåret til verdens niende rikeste?

HVA GIKK GALT? La oss se nærmere på spørsmålet i tittelen: Hva gikk galt med Chicago? Det er mange som har stilt dette spørsmålet før. Søker du etter søkestrengen «what went wrong Chicago» får du 268 millioner treff på Google. Svaret er like sammensatt som tomatsausen på byens originale deep

VADSØ Finnmark, Norge

pan pizza. Vokste for fort? Store sosiale forskjeller og lite ønske om å utjevne disse? Dårlig byplanlegging? Gangsterne? Eller som Bob Dylan sier: Kanskje ligger svaret i vinden?

Kan det være befolkningstettheten?

Det bor 4 923 personer per kvadratkilometer i byen, mot 3,5 ganger tettere enn i Vadsø by. Kan det være fordi halvparten av elevene aldri fullfører skolen, mens kun en av fire fullfører collegeutdannelsen, som er halvparten av landsgjennomsnittet i USA? Det har gått 180 år siden både Vadsø og Chicago ble etablert. I lang tid ble Chicago ansett som en vellykket måle-

CHICAGO Illinios, USA

Gjennomsnitt minimumstemperatur: Vadsø januar: Chicago januar: – 9 grader – 8 grader Gjennomsnitt makstemperatur Vadsø juli: Chicago juli: 16 grader 29 grader Befolkningstetthet Vadsø: Chicago: 1 411 per km2 4 923 per km2 Rundkjøringer Vadsø: 0

Rundkjøringer Chicago: 0

Drap 2012 Vadsø: Chicago: 0 drap – eller 0 per 532 drap – eller 18,5 per 100.000 innbyggere 100.000 innbyggere

5 6|

EN BEAT AV FINNMARK 2013

stokk for byutvikling. Men skal ikke byer også handle om mennesker? Selv om penger og høyhus florerer, betyr ikke at menneskene som går langs fortauet trives. For på veien til millionby glemte Chicago – i motsetning til Vadsø og andre småbyer – mange ting som gjør byer verdt å leve i: Trygghet. Fritid. Medmenneskelighet. Og å sparke fotball.*

* Vadsø, med 6.000 innbyggere, har bidratt i langt større grad til verdensidretten fotball enn Chicago, med sine 2,7 millioner innbyggere. Bare se på blant annet Sigurd Rushfeldt og Morten Gamst ­ ­Pedersen.

TOLKET AV

EB ITSO

FINNMARK

ALLE MULIGHETER til 책 leve ET ACTIONFYLT LIV i

I Hovedrollene: midnattsrocken, 330-skvadron, reind Produsent: Knut Roger Hanssen Regi:Gunnar Lil

presenterer

“PORSANGER”

drift, kvener, samer, mørketid, mygg, skuterkjøring llebo Co-Produsenter Finnmark Fylkeskommune

MOTE

UNDER NORDLYSETS STRAALER

Midt på 1800-tallet opplevde Finnmark en folkevandring av oppdagere og sosialantropologer som innvaderte fylket. Finnmark ble – da som nå, betraktet som noe eksotisk og fremmed. Tekstene i denne saken er hentet fra materialet til noen av disse oppdagerne.

FOTO: KNUT ÅSERUD. TEKST: SOPHUS TROMHOLT OG J.A. FRIIS. STYLING: NINA ERDAHL. HÅR: IRIS LILLEVIK, LILLE FRISØR VADSØ.

KLÆR: NINA ERDAHL CASTING & COSTUMES, AUTOSALG VADSØ OG MX SPORT VADSØ. MODELLER: SARA, SOLVEIG, MIRIAM, JONAS, SERGEJ.

6 4|

EN BEAT AV FINNMARK 2013

UNDER NORDLYSETS STRAALER

«Dette Dokument er et Kart over hine Trakter, hvor N ­ omader færdes, hvor de maa færdes, men nu ikke længer kunne undgaa at komme i Strid med de Fastboende, efter at disse dels ved sin høiere ­ Kulturs ­ Berettigelse have optaget dyrkbare ­L andstrækminger, dels gjennem ”planløs U ­ dvisning” have tilegnet sig Udmark og U ­ dslaatter, der vistnok med Rette burde have v­ æret ­Nomaden ­forbeholdte.»

EN BEAT AV FINNMARK 2013

| 65

MOTE

1

Kvindernes Kofte er af samme Snit som Mændenes, dog uden den høie, opstaaende Krave, i hvis Sted et lille Tørklæde ligger ud over Skuldrene - til Stads to, tre eller flere, det øverste i Regelen af Silke.

6 6|

EN BEAT AV FINNMARK 2013

UNDER NORDLYSETS STRAALER

Renen giver sjælden nogen Lyd fra sig, bortset fra den under Løbet o ­ pstaaende, knitrende Lyd i Fødderne.

Den Hurtighed, hvormed man ved Sneføre kommer frem med Ren, er under visse O ­ mstændigheder meget stor, især i Begyndelsen af Reisen, og naar denne ikke er alt for lang, end videre naar Føret er godt, og Renerne ikke udmattede efter tidligere Ture. Men - endnu en Gang for atter at komme tilbage til vørt egentlige Thema: ­Sagerne er atter nedpakkede, Renerne forspændte, og vi kjører videre.

For sidste Gang spændes vore trætte Rener for næste Morgen, i et Par Timer har vi tilbagelagt Veren ned ad Elven.

EN BEAT AV FINNMARK 2013

| 67

MOTE

Ørret, Sik og Har findes i Mængde, saavel i ­Elven, som i Indsørne. Vildt findes der ogsaa. ­Svanen, Gaasen, utallige Ænder og andre af vore almindeligste ­Trækfugle ruge langs det store Vasdrags skov-, krat- og sivbevoxede ­Bredder.

6 8|

EN BEAT AV FINNMARK 2013

UNDER NORDLYSETS STRAALER

En Sportsmand eller En, der driver Fiskeri og Jagten for sin Fornøielse, vil derimod her i en af de altidlyse Maaneder, da Solen aldrig gaar ned, endnu kunne finde alsidigere og ­interessantere Beskjæftigelse end maaske noget andet Sted i Landet.

EN BEAT AV FINNMARK 2013

| 69

MOTE

70|

EN BEAT AV FINNMARK 2013

UNDER NORDLYSETS STRAALER

Hele Vinteren igjennem har han Dag og Nat maattet være paa Færde og holde Vagt for Ulven, hans værste Fiende, der dels enkeltvis, lumskt og stadigt sniger sig omkring Hjorden, dels pludseligt kan komme i Flok og Følge og angribe ­D yrene.

Vi krøb ind i det trange, mørke Rum og anbragte os, saa godt vi kunde, om det i Midten brændende Baal, hvorfra den tætte Røgsøile steg ap gjennem ­ Aabningen i Teltets Spids.

Der er ikke megen Plads tilovers i Teltet, naar det er optaget af en halv Snes Mennesker og den tykke Røgsøile.

EN BEAT AV FINNMARK 2013

| 71

FINNMARK

Slik er bildet av vadsøværingen. Alvorlig og seriøs. Men, som vinter­stormen er v­ adsøværingen kraftfull, overraskende og utholdende.

Hvis du tør, bank på et vindu. For bak gardinene er vadsøværingen full av følelser. Bak gardinene er det varmt og godt.

HVILKE FORVENTNINGER KAN VI HA TIL FREMTIDENS FINNMARK? A

A

BRETT SAMMEN SIDEN SÅ A MØTER B

B

B

FORVRENGTE BILDER AV STATUSEN I FINNMARK GJØR DEBATTEN OM FREMTIDEN I NORD SPENT DE FLESTE GANGENE DETTE ER OPPE TIL DEBATT. DET ER NOK NOEN SOM TROR AT DET UVENNLIGE LANDSKAPET HER OPPE OGSÅ PREGER FOLKESJELA, MEN DERSOM DET BEFESTEDE SYNET PÅ FINNMARK SKAL KUNNE ENDRES SKAL DET IKKE MER TIL ENN Å TA SEG EN TUR HIT. FINNMARK ER MORSOMT, LITT SOM ET SIRKUS EGENTLIG.