Nordbohusmagasinet nr 3 2010 by Ny Media AS

NR 3 - 2010

I n s p ire r en d e

fagl i g

hjemmekjæ rt

Future Living Side 4

Blogg fra Nordmøre Side 20

Drømmehuset tar form Side 12

leder’n Det passer like godt hvert år, refrenget i Hans rotmos legendariske sang julegitaren. et herlig enkelt budskap som også passer godt i jula: Vær snill og grei. Og si takk når du får noe. takk for livet. takk for maten. Og takk for året. tAKK tiL KunDene i 2010 skrev cirka 900 familier, små og store, avtale med nordbohus. en avtale om å få levert intet mindre enn et helt husvære. noen av disse feirer jula 2010 for aller første gang i eget hus. jeg sier takk til kundene for tilliten dere gav oss. Og lykke til med huset og resten av livet.

no e det jul igjen – all ska få pakka All som har vært snill og grei og takka For maten og for livet og for været no e det jul igjen, min kjære

tAKK tiL De SOM jObbA nordbohus er en av de største boligleverandørene i landet. Og dermed også en av de største arbeidsgiverne i boligbransjen. i hver krik og krok har arbeidsmaur bygd nordbohus fra morgen til kveld. jeg sier takk for innsatsen. Og husk: i 2011 skal det bygges enda flere hus! tAKK tiL HjeLPerne et hus fra nordbohus er først komplett når byggevareprodusenten, elektrikeren, rørleggeren og alle andre har gjort jobben sin. Og gode hus skal ha gode leverandører. jeg sier takk til våre hjelpere for godt utført jobb. Fortsett slik. 2011 er VeLKOMMen Mye tyder på at 2011 blir et hyggelig år for deg som skal kjøpe hus og for oss som skal bygge det. boliglånsrenta varsles å ligge stabilt i overskuelig framtid. Og nordbohus anno 2011 vil holde minst like høy kvalitet som tidligere. Les mer om vår tekniske godkjenning fra SinteF byggforsk på våre nettsider. til deg som leser nordbohusMagasinet og som teller på knappene om hvilken boligleverandør du skal velge: ta i mot mitt ønske ved årsskiftet: Velg riktig – velg nordbohus.

takk for 10 og velkommen til 11 Per Arne bakken Administrerende direktør nordbohus AS

innhold

future living

Hvordan Ă¸nsker folk ĂĽ bo? side 4-7

lys=liv

Arkitektene tipser side 8-11

drĂ¸mmehuset tar form Maria og Volker side 12-15

snill gutt med boksehansker ny teknisk sjef side 16-17

Nordan

burde vite hvordan side 18-19

Blogger om husbygging Kristin, Mats-erik og Wilma side 20-23

Førstegangsetablerere 20-29 år Moderne og klassisk.

Småbarnsfamilien 30-39 år Koselig.

Future Living Future Living er en undersøkelse som forteller om hvordan vi nordmenn ønsker å bo. Årets funn, viser at behovene endrer seg i løpet av livet og at både storbarnsfamilien og dessertgenerasjonen er tydelig på hvordan de vil ha det. – Dette får konsekvenser for hva slags hus Nordbohus skal utvikle, sier markedssjef Stian Moursund.

Future Living, gjennomføres av Prognosesenteret AS. Det er en omfattende undersøkelse som har resultert i en 100 siders rapport som beskriver nordmenns framtidige boligbehov og ønsker. – Dette er den tredje i rekken i av slike undersøkelser. Hva er nytt? – Måten undersøkelsen avdekker hvordan behov for bolig endrer seg i løpet av livet, er nytt. Vi har tradisjonelt tenkt på førstegangsetablerere, småbarnsfamilien og pensjonistene. Slik er det ikke lenger. Over ser vi en ny, spennende og mer detaljert inndeling. Vi stifter blant annet bekjentskap med

storbarnsfamilien. Det er en familie der mor og far er mellom 40 og 54 år, og der barna ikke er barn lenger, men ungdommer. Og ungdommene har helt andre behov enn småbarna, forteller Moursund. Storbarnsfamilien og dessertgenerasjonen Kundegruppen mellom storbarnsfamilien og pensjonistene, er også skilt ut som en egen gruppe i denne undersøkelsen. Den heter Dessertgenerasjonen (55-65 år) – en samfunnsengasjert og miljøbevisst gruppe som vet hva de vil. Og langt de fleste av dem, vil ha en ny bolig på ett plan! I husutvalget i dag har vi veldig mange hus tilpasset småbarnsfamilien. Det vil si de er økonomisk, over flere etasjer og tilpasset den form for tomter som

storbarnsfamilien 40-54 år Koselig på ett plan.

dessertgenerasjonen 55-65 år Tradisjon og kvalitet.

er å få tak i. Husene har større antall soverom og er konsentrert rundt en småbarnsfamilies daglige behov. Alt på ett plan 3 av 4 i dessertgenerasjonen og 6 av 10 i storbarnsfamilien, sier de vil bort fra hus med trapper. – Det må vi som boligprodusent ta på alvor. Derfor vil vi nå i arbeidet med ny huskatalog ta konsekvensen av dette og utvikle boliger i tråd med disse ønskene. – Betyr det at dere må utvikle nye hus? – Vi har allerede hus som passer denne gruppa godt. For eksempel hustypene Link og Lux. Men det er klart at når så mange foretrekker ettplans-hus, så vil vi ta tak i det framover. En mulighet for å komme det ønsket i møte og samtidig få et hus som passer på ei normal tomt, er å lage hus med kjeller. Det betyr at alle nødvendige rom som stue, kjøkken, bad og soverom er på ett plan, pluss en kjeller som kan brukes til ekstra bod og hobbyrom. Fordi dette er rom som disse gruppene også sier de vil ha. Kjeller er praktisk, men har også en kostnad og kjøpegruppen storbarnsfamilien har i følge undersøkelsen større muligheter for å bære den kostnaden enn det småbarnsfamilien har.

pensjonistene 65+ år Det utprøvde og kjente.

Tomtestørrelser ei utfordring Tomter er en mangelvare, særlig i bynære strøk. De få som finnes er små. Det vil si langt fra ideell for store boliger på ett plan. Derfor må det nødvendigvis bety at brorparten av disse ettplans-husene må bygges litt unna de store byene. Med denne kunnskapen bør landkommuner posisjonere seg for å ta i mot samfunnsengasjerte mennesker med ønsker om stor tomt til stort hus på ett plan. – Når det er sagt så er tomt uansett størrelse ei utfordring og vi opplever tusenvis av potensielle eneboligkjøpere hvert år, som gir opp på grunn av problemer med å skaffe seg egnet tomt. Prisen på tomtene er også ei utfordring. Sjøl så bor jo jeg i Trondheim og ser det er vanskelig å finne seg ei eneboligtomt til under 1,5 millioner kroner. Rapporter fra Nordbohusforhandlere rundt om i landet, forteller

Spesielt fokus på energi og miljø I forrige Future living (2008) var det 86 % som aldri hadde hørt om begrepet passivhus. I 2010-undersøkelsen er dette antallet redusert til 52 %. Det betyr at halvparten av oss, faktisk har hørt om passivhus og at kjennskapen har økt betraktelig. Pensjonistene og småbarnsfamiliene er de som kjenner best til dette med passivhus.

Alle vil ha bod Det rare er at alle gruppene vil ha mer bodplass. Og hvorfor er det sånn? Alt tyder på at vi har mange ting, og veldig mange av de boligene som er bygd de siste årene har liten bodplass. Det vanlige er å ha en 3 – 5 m2 bod i boligen og det sier seg sjøl at dersom du mangler kvistloft eller kjeller, så blir det snaut med plass for alle sakene som ikke skal stå framme, men som en ikke vil kvitte seg med.

Varmepumpe og vannbåren varme er energitiltak som vinner mer og mer terreng. – Totalt sett har mer enn halvparten av de spurte elektrisitet som hovedkilde til oppvarming av boligen i dag. Bare 15 % ønsker det i sin neste bolig. Andelen av de som vil ha varmepumpe som hovedenergikilde, øker fra 17 % i dag til 44 % i sin neste bolig.

Hva slags stil skal husene bygges i? – Førstegangsetablererne tenker nytt. De søker i utgangspunktet mot det moderne, men en del av dem drømmer også om monumentale hus. Småbarnsfamilien er mer opptatt av

også om stigende tomtepris. Det henger også sammen med at det er få tomter på markedet. Kommer kommunene på banen og tilbyr rimelige tomter, tyder alt på at markedet er mer enn klart for det.

det koselige, mens storbarnsfamilien vil ha en koselig og funksjonell bolig neste gang; på ett plan. Dessertgenerasjonen hviler trygt i norsk byggeskikk og tradisjon, og også pensjonistene vil helst ty til det velprøvde og kjente. – Sånn sett så legger ikke denne undersøkelsen grunnlaget for å revolusjonere byggeskikken i Norge, sier Stian. – Hva synes du var mest overraskende ved funnene i årets undersøkelse? – Det at så mange av storbarnsfamilien vil ha en bolig på ett plan, overrasket meg veldig. Jeg hadde ofte tenkt på at storbarnsfamilien hadde behov for en ungdomssone i huset, men at de samtidig ville ha det på ett plan, var overraskende. I tillegg er det faktisk overraskende at andelen av de som hørt om passivhusbegrepet har økt så mye. Det er tross alt først i år at Norge fikk en standard på hva passivhus er, sier markedssjef Stian Moursund.

arkitektenes

tips

Lys = liv

Vi nordmenn trenger å ta vare på lyset. Lys gir liv til kropp og sjel. Ikke minst er lys viktig for trivselen i hjemmene våre. Derfor er arkitektenes tips denne gangen viet nettopp lys.

innslipp av dagslys har til alle tider vært noe arkitekter er opptatt av. Arkitekturhistorien viser det for eksempel på kirkebygg der bruk av lys har sterk symbolsk betydning, men også på boligbygging gjennom epokene. Lyset i norden er intenst om sommeren og mangelvare på vinteren.

i dagens arkitektutdanning bygger studentene modeller der det eksperimenteres med nettopp lysinnfall. naturlig lys og kunstlys slippes inn fra siden, i hjørner, fra oven, ja til og med gjennom gulvet. Det eksperimenteres med smale og romslige vinduer med horisontale lysstriper og vertikale åpninger som favner spekteret mellom himmel og jord. blending og dramatikk kan oppstå og de forskjellige virkningene analyseres. Det handler om å kunne regulere og kontrollere lyset. – Som tegnere av hus som skal passe til ulike tomter over hele landet, bruker vi fag og ferdigheter for å sikre livgivende lys der det er viktig i husene, sier de tre nordbohusarkitektene. Skal boligen fungere optimalt må innslipp av lys følge både døgnet og årstidene. i norge er det tomter med sørvendt helling som er mest ettertraktet. Sollys gjennom store deler av året gir trivsel for folk og planter. Plassering av boligen i sørvendt terreng gir optimale forhold for dagslysinnfall. Vår oppgave er blant annet å få lyset langt inn i boligen. De fleste kommuner i norge krever dagslysinnfall fra sør og vest i boligens oppholdsrom. tradisjonen for å bygge sørvendt og nyttiggjøre seg både

“tenk å ligge i badekaret og følge med skyene...”

lys og varme kan komme i konflikt med utsikt mot nord. Da gjelder det å finne smarte løsninger for huset som tar vare på begge deler. Takterrasser gir oftest tilgang til sola fra øst til nord (i deler av Nordnorge kan sola stå i nord på himmelen) i kombinasjon med utsikt.

Anne Lilienthal

Karin Remmen

Silje Tveit Eriksen

– Hvilke av Nordbohus sine modeller, er gode eksempler på dette med lys? – Nexus, Lux, Kvadrat og Strak er alle gode eksempler. Lux har mange overlys, blant annet over badet. Tenk å ligge i badekaret og følge med skyene…

Solskjerming – Når kundene tenker vindu, så handler det veldig mye om utsikt. Innslipp av dagslys er ofte ikke like mye i bevisstheten. Innslipp av dagslys bør kunne kontrolleres og justeres. Det er viktig å kunne skjerme seg mot sola når den er som skarpest. Vinduer mot øst, sør og vest må ha riktig solskjerming. Store flater med glass krever ekstra god håndtering. Når sola står på, blir det fort for varmt i deler av sesongen og dette er lett å unngå, forklarer de. – Hvordan gjør en det? – Det kan gjøres på mange måter. Den mest effektive måten er ved hjelp av utvendig solskjerming, for eksempel markiser eller persienner. Innvendige persienner skjermer litt dårligere for solvarmen enn utvendige, men de utfyller sin oppgave ved å enkelt kunne justere lyset og skjerme for innsyn. Ulike typer gardiner gjør god nytte. I eldre hus med dårlige vinduer kan gardiner gi en positiv effekt i og med at de skjermer mot kulden fra store glassflater på kalde vinterdager. Lys skaper rom Lys kan forme eller modulere et rom. Vi lar oss lede av lyset. Har vi en korridor med lys i enden, vil vi naturlig gå mot lyset. Lys åpner opp et rom. Har vi overlys, vil vi naturlig løfte blikket lenger opp.

Kvadrat har store vindusflater, og riktig plassert kan det være et av våre beste hus til å ramme inn panoramautsikten. Nexus er et hus som er åpnet opp over to etasjer. Glassfasaden understreker luftigheten og lyset når langt inn i huset. Modellen Strak har to vindushjørner, der lyset fanges på en spennende måte. Det gir en ekstra dimensjon om du får inn dagslys og utsikt så konsentrert, forteller de. Felles for disse husene, og flere i katalogen, er at de har sjenerøse vindusflater som er trukket ekstra opp i veggen. Lyset blir da ledet mot taket og spredt godt i rommet.

– Er dere glade i takvindu? – Arkitekter har ofte sans for takvinduer for å gi huset et skikkelig løft. Takvinduer slipper inn himmellyset slik at den tristeste loftsstue kan bli et godt oppholdsrom. Ut i fra vårt fag, anbefaler vi mer bruk av takvindu der det betyr mye for bokvaliteten, sier de. For eksempel kan dagslys over et mørkt trapperom gi økt kvalitet også for arealer som ligger inntil trappa. Gangen kan plutselig bli et spennende rom. Innvendig belysning God planlegging er nøkkelen til suksess. Det gjelder også i forhold til lys. Arkitektene anbefaler å ha en bevisst holdning til lyssetting tidlig i prosessen, gjerne før elektrikeren setter i gang. Det kan være en god idé å få laget en enkel belysningsplan for huset. – Det er viktig å se for seg hvordan huset skal brukes. Tenk soner og se for deg hvordan de bør belyses. I tillegg er det viktig å planlegge for variert bruk. Dersom leksene gjøres på spisebordet er kravet til lys annerledes enn når det skal serveres koselig vennemiddag der. Derfor kan lys som kan dimmes være glimrende, sier arkitektene som anbefaler å ha god dialog med elektrikerstanden når belysning skal velges. Vår erfaring er, at det ofte monteres for rikelig med lyskilder der det knapt er nødvendig. En bør også tenke gjennom type kunstlys. F.eks. i gangen, foran garderoben eller til matlaging kan det være greit med sterkt lys. Det er derimot neppe en god idé å pynte opp himlingen over senga eller på badet med blendende lyssetting.

Dagslys gjennom takvindu fra Velux, lyser opp trapperom.

Hva så med gardiner? – Det er viktig å forstå at et vindu er der for å slippe lys inn og for at du skal kunne SE UT. Det betyr derimot ikke at vi fraråder bruk av gardiner. Tvert i mot har bruk av gardiner lang tradisjon i Norge. Tidligere generasjoner kunne bruke flere lags vinter-gardiner som også bidro til å holde kulda ute, disse ble byttet ut med florlette stoffer sommerstid som slapp mye av junidagen inn i rommet. Det er de færreste som skifter gardiner etter årstidene lenger, men nå finnes det mange gode alternativer til tradisjonelle gardiner. Plisségardiner, persienner utvendig og innvendig, rullegardiner og muligheten til å foliere vindusrutene. Glass kan også leveres sandblåst eller farget. Det finns glassruter med innebygd solskjerming. Alt dette for å kunne få til en optimal kombinasjon av lys og utsikt på den ene sida, og solskjerming og hindring av innsyn på den andre. BRUK LYSET Når vårsolen melder sin ankomst vinker vi lyset inn i huset. Og nå i den mørkeste tida hygger vi oss i koselig lyssetting fra stearinlys. Alt til sin tid. Oppfordringen er derfor enkel. Tenk på lyset, og bruk lyset, hele året.

NordbohusMagasinet blir med Maria og Volker nĂĽr drĂ¸mmehuset bygges.

Volker Röhling 47 år Opprinnelig fra Wiesbaden i Tyskland IT-konsulent, nå hjemmeværende pappa og husplanlegger Maria Stub-Röhling 35 år Personalkonsulent hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Elias 3 år

Drømmehuset tar form Første kaffekopp i det som skal bli sofakroken. Familien Röhling nyter drømmeutsikten over Trondheim blant sponplater og andre byggematerialer. Det gjør ingen ting at ei pappkasse er kaffebord enn så lenge. De fryder seg over endelig å være i gang med selve husbygginga. – Dette er vår første kake i huset, smiler Maria. Elias på tre synes helt tydelig at husbygging og kakespising er en flott kombinasjon. I hånda har han en liten lekehammer og rundt han er det stadig noe som må hamres på. Maria og Volker peker engasjert rundt seg og forklarer

at der borte blir kjøkkenet, men at stua og kjøkkenet skal ha åpen løsning. Bak oss blir det bibliotek/kontor/TVstue og i det sørvestlige hjørnet – et flott vaskerom. – Hva er det dere er mest glade over så langt? – At huset nå er tett, svarer Volker med en gang. Han har allerede gitt oss ei grundig innføring i bruken av vindsperreduker som skal holde vind og vann ute. – Jeg er så glad for at vi endelig er i gang og at snekkerne er så flinke og tålmodige med oss, sier Maria. Lesere av forrige NordbohusMagasin vil allerede være kjent med Elias, Volker og Maria. Der fortalte de om husdrømmen sin og det enorme arbeidet de har lagt ned før de har kommet så langt. De har jaktet på utsiktstomt i Trondheim. Den var ikke enkel å finne. De har jaktet på husleverandør og hustype som skal tilfredsstille deres krav. De vil bygge passivhus, det vil si hus som er så tette og varme at det knapt trengs mer enn ei lyspære for å varme det opp. 10. mai kom gravemaskinene. Etter endt grunnarbeid har to snekkere fra Nordbohus Systembygg jobbet fulltid. Nå er huset reist, og det er tett. – Vi sier vi bygger tilnærmet passivhus.

Et passivhus skal ha solceller og det skal ikke ha vinduer mot nord på grunn av varmetap. Vi har ei nordvendt flott utsiktstomt, så selvsagt må vi ha vinduer og utsikt den vegen. Dessuten har vi lite å vinne på solceller her vi ligger, derfor har vi kuttet ut det, sier de to.

Å bygge passivhus er relativt nytt i Norge. Så nytt at standarden ble introdusert i år. Så nytt at ikke så mange har gjort det før. Tyske Volker har orientert seg godt i husjungelen og utfordret Nordbohus på å tilpasse sin modell Sans, slik at den skal bli så nært passivhus-standarden som mulig. – Vi kan rett og slett ikke få fullrost Nordbohus Systembygg, hovedkontoret Nordbohus AS og snekkerne godt nok. Vi har presentert på metervis spørsmål og krav til Stian Ervik i Nordbohus

Systembygg, og han har både håndtert og løst dem på en god og positiv måte. Vi vet vi er mer enn krevende som kunder, men de har møtt oss på en fantastisk måte, forteller Maria. – Hva er spesielt med huset? – Det er veldig lufttett. Vi har ekstra isolasjon. Det betyr at vi har lagt på 10 cm ekstra isloasjon i veggene og gulvet. Vi har lagt inn radonbrønn. Vi har passivhus-vinduer fra NorDan som går innover i stedet for utover. Det er for å redusere varmetapet. Dessuten har vi rådført oss med astma- og allergiforbundet i valg av byggematerialer, forteller Volker. Når huset blir så tett, er det viktig å ha stort fokus på inneklima. Akkurat nå skal familien velge varmepumpeløsning. De er midt i leteprosessen i forhold til å finne en varmepumpe som tilfredsstiller kravene deres. – Den skal helst tåle

frost ned mot minus 25 grader, men vi sier ikke nei til minus 60 heller, smiler Volker. – Dessuten vil vi ha et intelligent varmesystem, med automatisk nattsenking, sier Maria. – Hvor mye dyrere blir det å bygge hus på denne måten? – Det er vanskelig å si, men så langt sier våre beregninger rundt 5-10 % ekstra, sier Maria. – Har dere fått noen respons etter den første reportasjen i NordbohusMagasinet? – Ja, det har vi faktisk. Det har vært flere som har ringt til oss og ville høre om våre erfaringer. Og flere har sagt at også de vurderte å bygge et Nordbohus. Det som er litt ekstra artig er at andre tyskere i Norge har ringt oss i og med at Volker er tysk. Det tar lenger tid å bygge et slikt hus. Det er også en del av kostnaden. – Selv om vi er utålmodige etter å bli ferdige, er vi veldig glade for at snekkerne er så fokusert på kvalitet. Vi hører om så mange andre som er frustrerte over husleverandør og snekkere. Det er så deilig å få si hvor fantastisk fornøyde vi er, sier Maria med utropstegn! NordbohusMagasinet følger familien Röhling på vegen videre mot drømmehuset.

portrettet Han snakker nordlending, men sier han er fra Surnadal på Nordmøre. Han regnes som rolig og snill, men har vært en av Norges beste boksere i super tungvektsklassen. Men først og fremst er Nordbohus sin nye tekniske sjef, Torry Eilertsen (34), en mann som kjenner livet på byggeplassen og liker å lede både prosjekt og mennesker. torry eilertsen er sivilingeniør fra konstruksjonslinja ved bygg og miljøteknikk, ntnu og har i tillegg Master of Management ved bi. etter endt utdanning gikk han gradene hos en av norges største boligutviklere, jM byggholt. Han startet som trainee, og fikk deretter jobbe tett i konsernets mange avdelinger. Marked, entreprenørskap, boligutvikling, og med flere samordnings- og utviklingsprosesser. – jeg likte alt, jobbet mest med entreprenør, men i og med at jeg var innom alle avdelinger, fikk jeg sett problemstillingene fra alle sidene. Derfor fikk jeg veldig tidlig en helhetsforståelse av utfordringene i en byggeprosess, forteller eilertsen. – i løpet av tida der, ble jeg veldig klar over at jeg liker å lede mennesker. gi dem rammer og utviklingsmuligheter

samtidig som en hele tida har fokus på forbedring og forenkling. Det er dette som er mitt fokus som teknisk sjef i nordbohus også. Vi skal gjøre hverdagen enklest mulig for forhandlerne våre og for folket ute på byggeplassen. Da handler det om gode, robuste løsninger og så handler det om kommunikasjon, sier han. – Hvorfor valgte du nordbohus? Kontoret er i vekst i forhold til antall folk og hvilke tjenester en skal tilby. Det er spennende å være med på det fra startgropa. utvikling og planlegging av arbeidsoppgaver er noe jeg brenner for, sier han. nordbohus støtter seg på verdiene blid, engasjert, Strukturert og trygg – beSt. – jeg fikk fort tanker om at direktør Per Arne bakken og markedssjef Stian Moursund begge er b og e, mens jeg fyller S og t i verdisettet, sier han. – Men du er jo utvilsomt blid og engasjert også? – jo, jeg har et stabilt godt humør, men mange vil nok karakterisere meg som en rolig og ryddig type. eller altså da strukturert og trygg. jeg tror mennesker utvikler seg best med tydelige oppgaver og trygge rammer, hvis ikke blir det kaos, sier han. Kaos er av de ord en absolutt ikke kommer på å tenke på i møte med den 1,92 m høye og 120 kg lette tidligere tungvektsbokseren som nå skal lede ei avdeling med 20 ansatte; ingeniører, arkitekter og teknisk tegnere. Med sin bassrøst utstråler han ro. – ja, det er sjelden jeg mister hodet. jeg er analytisk også i forhold til menneskelige relasjoner, sier han. – Hvordan håper du at det skal merkes at det nå er en tidligere bokser som fyller teknisk sjef-stolen hos nordbohus? – jeg er nok en annen person enn min forgjenger tore Kvande. jeg har en annen bakgrunn og en annen tilnærming til ting. tore gjorde en kjempejobb med å få på plass et solid byggesystem. nå skal vi ta det videre og jeg håper ansatte, forhandlere og

kunder vil merke en større forutsigbarhet både ved hjelp av byggesystemet og de internrutiner som vi jobber med nå. Dessuten håper jeg at min tverrfaglige bakgrunn og kjennskapen til det som skjer på byggeplassen, vil gjøre nordbohus enda bedre. jeg ønsker å være en god sparringpartner for de rundt meg, sier han. – ja, apropos sparring. Hvor god bokser var du egentlig? – På norsk nivå var jeg ganske god. jeg var ei stund ranka som nummer to i min vektklasse. jeg hadde bra teknikk og hurtighet, men litt for mye nerver. jeg ble for redd for konsekvensene, ja rett og slett redd for å vinne. jeg hadde vel ikke nok dødsforakt, var nok for glad i folk skal du se, smiler torry eilertsen, nordbohus sin nye tekniske sjef.

torry eilertsen – ny teknisk sjef i nordbohus

Snill gutt

med boksehansker

NorDan Vindusprodusenten NorDan AS leverer vinduer til hvert tredje nye hus som bygges her i landet. Samtidig er rehabiliteringsmarkedet viktig for selskapet som har 1200 ansatte, sju fabrikker og ei årlig omsetning på 1,4 milliarder kroner. Hovedkontoret ligger på Moi, sør i Rogaland. Markedsdirektørens bestefar, også han med navnet Johannes Rasmussen, kom fra Danmark for å bygge sørlandsbanen. Han var hjulmaker og konstruktør og møtet med ei vakker jente langs togskinnene, gjorde at han ble værende og begynte å bygge hus for salg. Da ferdighusproduksjonen skjøt fart i Norge på 60-tallet, valgte NorDan å spesialisere seg på vinduer. – I tillegg til å kunne mye om kjerneved og tredreiing, var min bestefar en fantastisk maskinkonstruktør. Gjennom oppfinnsomhet samt evne til å se, utviklet og industrialiserte han produksjonen sammen med min far og 2 brødre, til den posisjonen vi har i dag, forteller Rasmussen. De siste ti årene har tredje generasjon drevet videre tuftet på de samme verdiene. Fra energitap til energigevinst Vinduer står for 20 prosent av boligens areal, men hele 40 prosent av boligens energitap. Derfor jobber NorDan mye med å lage vinduer med lav U-verdi, altså vinduer som er veldig energieffektive. Vinduene i passivhuset til familien Stub Röhling har en U-verdi på 0,7. Dagens krav til vinduer i vanlige hus er en U-verdi på 1,2. – Det betyr at et slikt vindu er 42 % bedre enn dagens standard, forteller Rasmussen. Bedre isolerte vinduer er det smarteste grepet man overhode kan ta når det gjelder energieffektivisering. Det har også ENOVA og Husbanken forstått.

– Er det også tilsvarende mye dyrere? – Ikke helt, det koster drøyt 30 % mer, sier han. Det svakeste punktet på et vindu med tanke på varmetap er ramma og karmen. NorDan har lagt inn en isolasjon i trevirket, slik at isolasjonen i konstruksjonen blir ekstra god. I tillegg brukes markedets beste glasskombinasjoner når et isolerglass settes sammen av to eller tre glass. Til det brukes en glass-spacer av typen ”varm kant”. Større boareal og bedre bokomfort Tettere vinduer gjør at boarealet i huset kan utnyttes bedre. En kan rett og slett møblere tettere på vindusflatene uten å oppleve trekk. – Gode vinduer gir både økt bokomfort og bedre utnyttelse av det boarealet en har, forteller Rasmussen. Støy, sikkerhet og sol Støy fører i dag til økende helseproblem hos folk. Derfor er vinduenes støyisolerende egenskaper viktig for produsenten. NorDans minstestandard i NTech 1,2 har ekstra

De tenker nytt, de tenker grønt, de tenker sol, støy og sikkerhet. – Norbohus er en helt sentral samarbeidspartner for oss. Vi foreslår nye produktideer og utvikler dem sammen med Nordbohus. På den måten kan vi begge ligge fremst i utviklinga, sier markedsdirektør Johannes Rasmussen i NorDan AS.

burde vite hvordan støyegenskaper og oppleves som 40 % bedre enn vanlige vinduer. NorDan har i en årrekke jobbet med sikkerhet og fokusert på innbrudd, og å unngå skader som følge av at vinduer knuses. Produktene er dokumentert i henhold til Secure By Design (strenge krav politiet har lagt opp til i Storbritannia) – Dessuten må folk ha dagslys for å kunne leve. Vinduene skal slippe dagslys inn, men samtidig må vi unngå overoppheting av huset. Derfor har vi nå begynt å utvikle persienner og plissegardiner som er spesialtilpasset våre vinduer. Det er spennende, forteller Rasmussen. NorDan har også lansert VIS-konseptet og jobber med Nordbohus for å montere vinduer slik at det blir tett og hindrer luftlekkasje. – Framover blir det viktig å tenke helhet og system, og her ligger Nordbohus langt framme, sier han. Smarte vinduer – Selv om vi mener å lage markedets beste vinduer i dag, må vi hele tida se framover. Det vi da ser er såkalte smartvinduer. Altså vinduer som tenker selv. Tenk på briller som automatisk får solskjerming i sterkt lys. Det er det også mulig å lage for hus ved å tilsette silisium i glasset, men foreløpig er dette for dyrt for folk. Mange har kanskje hørt om vinduer som vasker seg sjøl. Da har vinduene et organisk belegg som gjøre at møkka forsvinner. Jeg har det sjøl og det er veldig bra, men likevel er det nødvendig å ta fram hageslangen av og til og spyle vinduene.

Derfor har vi også svanemerket på noen av våre vinduer. Men vi ser at det går an å gjøre mye mer. Vi samarbeider tett med blant andre Sintef Byggforsk. Skal en se 10- 20 år fram i tid, tror jeg vi vil ha mulighet til å bruke vinduene til å fange sollys på samme måte som et solcellepanel. Da kan vi lagre sollyset og bruke det til elektrisitet i boligen og kanskje til og med gå i pluss i det regnskapet. Boligen kan altså ved hjelp av solcellevinduene produsere mer strøm enn det de sjøl forbruker og dermed levere strøm tilbake til samfunnet. I dette arbeidet er det viktig å ha så godt samarbeid med boligprodusenter som Nordbohus, som også hele tida tenker nytt og framtidsrettet, sier han entusiastisk.

Vinduer som solceller – Men hvordan kan vinduer gi en energigevinst? – Energi og klima er noe vi er opptatt av i vår produksjon.

Her ser du toppbanneret på husgledebloggen til familien Betten i Halsa på Nordmøre. Gjennom å følge bloggen deres, kan du virkelig få innblikk i vegen fra husdrøm til drømmehus. Det er mangt et valg, mangt et spikerslag og mange milepæler undervegs. De er i full gang med å bygge huset Nexus fra Nordbohus og deler raust av sine erfaringer undervegs. Kameraet er flittig i bruk og de vil gjerne ha innspill, spørsmål og kommentarer fra boliginteresserte lesere. Du finner dem på http://husgleden.blogspot.com/ Slik presenterer de seg selv: Kristin og Mats-Erik Velkommen hit! Vi er et par i 30-årene som er i gang med å bygge oss hus. Vi vokste begge opp i Halsa, men etter endte studier etablerte vi oss i Trondheim og fikk vår lille Wilma Natalie. Drømmen om å flytte hjem og bygge hus meldte seg etter hvert, og etter ni år med byliv bestemte vi oss for å følge drømmen. Vi har funnet ei tomt med fantastisk utsikt, og for å kunne nyte utsikten maksimalt valgte vi huset Nexus fra Nordbohus. Vi gleder oss stort over at vi snart har vår egen bolig! Først og fremst er dette vår egen minnebok, men det er også en blogg for deg som vil følge oss i dette store prosjektet. Vi setter stor pris på en kommentar; gi oss råd og tips, still spørsmål eller legg bare igjen en hilsen. De mange bildene som Kristin har tatt gjør det enkelt å følge med når huset reiser seg. Referanser til dager og ukenummer gjør at vi som lesere får vite at lørdag i uke 42 var det kommet bordkledning på to vegger.

Blogger om husglede

Heia Mats, sĂĽ utrolig flott plass, for en utsikt!!!! Ă&#x2DC;nsker dere lykke til med prosessen og snart bor dere i drĂ¸mmehuset, sĂĽ herlig. Klemmer fra Marte :) ) 20. oktober 2010 15:05

Og jammen greide ikke snekkerne å overraske Kristin og Mats-Erik også, for plutselig en dag var mønet pyntet:

Først i forrige uke fikk vi et tips om at det hang en krans på taket. Hva dette skulle bety, var vi litt usikker på, så vi forhørte oss med kollegaer og kjente. Slik vi har forstått det, er kransen et symbol på at huset er tett og flere mente også at snekkerne nå forventet en oppmerksomhet av et eller annet slag. I kveld (mandag) har vi derfor bakt kake som vi skal bringe opp dit i morgen... Får de ikke noe, legger de nemlig en filledukke på taket, har vi hørt. Nå er jo ikke det så farlig kanskje, men vi synes dette er en artig ting og har lyst til å gjøre noe ut av det. Er det kanskje noen av dere lesere som vet mer om dette? Er dette det samme som såkalt “mønsås”?

Noen har sagt at snekkerne da venter en dram, mens andre sier det holder med en kake. Vi valgte kake, og til venstre ser dere bakemester Wilma i full sving med bakingen.

Mammas gulrotkake 4 egg 3 dl farin 3 dl hvetemel 2 ts natron 2 ts kanel 1 ts vaniljesukker 1 ts salt 1/2 dl olje 4-5 dl raspet gulrot Krem 100 g Philadelphia 50 g romtemperert margarin 1 ts vaniljesukker 125 g melis Egg og farin piskes til eggedosis, før resten av ingrediensene blandes inn. Kaken stekes på 150 grader i omtrent 1 time. Ingrediensene til kremen blandes sammen og smøres på kaken når den er avkjølt. Vil man ha et lag med krem midt i kaken også, kan man doble oppskriften.

Da Mats-Erik hadde fri på tirsdag, fikk han oppdraget med å dra oppover til tomta med kake og kaffe. Dermed fikk snekkerne en velfortjent pause og en “påskjønnelse” for at huset nå er tett. Hva vet du om mønsås? Er det en lokal tradisjon? Legg gjerne igjen en kommentar. Katrine sa... Åååh, Kristin! så fint det blir! Makan, her skjer det ting.. Og det er sannelig på tide at jeg legger igjen et spor :) (ikke tilfeldig at jeg legger det igjen i innlegget med den momsete gulrotkaka.. Moms!) Jeg kjenner jeg er en smule misunnelig på husbygging og tomt med utsikt, men jammen meg unner jeg dere det også :) dere inspirerer og viser at det går an å leve ut drømmen om å få seg drømmehuset! Kanskje blir det husbygging på oss også, om en liten stund.. Kanskje på Toten, med Mjøsutsikt? 28. oktober 2010 11:37

Tirsdag 19. oktober ble det første blogginnlegget publisert. Gjennom husgledebloggen kan du på en enestående måte følge byggeprosessen. Og husk, Kristin, Mats-Erik og Wilma Natalie vil gjerne høre fra oss lesere. Bruk kommentarfeltet på http://husgleden.blogspot.com/

Til venstre for inngangsdøra, er kjøkkenvinduet. Her skal vi sette nesen på ruta når vi lurer hvem som ringer på.. :)

Oktan Trondheim

MiljĂ¸merket trykksak fra Fagtrykk Trondheim AS

Lisensnummer 241 811

Returadresse: Nordbohus AS GranĂĽsvegen 1, 7048 Trondheim