Mycoteam as Vår saksbehandler: Truls Bie Telefon dir.: 975 31 570 E-post: truls.bie@mycoteam.no
Oppegård kommune Eiendomsavdeling v/ Kristian Haug Postboks 510 1411 Kolbotn Dato: 14.03.2016
Vår ref: 201602204 Deres ref:
Sofiemyrhallen, Sofiemyrtoppen skole og Kolbotn skole – kontroll med tanke på eventuelle unormale muggsoppforekomster i lufta i utvalgte områder Mycoteam har fått i oppdrag å foreta vurdering av eventuelle unormale forekomster av muggsoppsporer i innelufta i utvalgte områder i Sofiemyrhallen (kontorer), Sofiemyrtoppen skole (klasserom, fellesarealer) og Kolbotn skole (klasserom, fellesarealer). I kontorlokalene i Sofiemyrhallen har det tidligere vært taklekkasjer gjennom flatt tak, og brukere av lokalene merker i perioder en sjenerende lukt. I de andre kontrollerte områdene er det ikke kjente lekkasjeproblemer. Bakgrunnen for ønsket om målinger er en generell bekymring for unormale forekomster av muggsoppsporer i innelufta. Inspeksjon og prøvetakinger ble foretatt av Truls Bie i Mycoteam AS. Kristian Haug var tilstede ved inspeksjonen.
Observasjoner / resultater Resultatene av analyser av medbrakte prøver er vist i tabell 1 og 2, i eget resultatavsnitt. Beskrivelse av metodene er gitt i vedlegg til rapporten.
Sofiemyrhallen, kontorer Kontorfløyen ble bygget i 1985. Vi ble fortalt at det har vært gjentatte lekkasjer gjennom taket, sannsynligvis i forbindelse med innvendige sluk i det flate taket (både i kontorfløyen og ellers i bygningen). Det skal være xanafilduk, huntonittplater, isolasjon og trelekter i takkonstruksjonen. Bygningen skal innen noen år erstattes av en ny bygning (drift i hvertfall tre år til). Det er noe fuktmerker i himlingen i kontorene, men ikke synlige tegn til pågående oppfukting eller soppvekst på tilgjengelige flater. I følge brukere av kontorene er det i perioder sterk lukt i lokalene. Lukta skal være spesielt framtredende i mildvær og/eller fuktig vær. Drypplekkasjer har typisk oppstått i mildværsperioder, trolig som en følge av smelting av isdannelser i takkonstruksjonen (på grunn av kondensering). Ved inspeksjonstidspunktet var det ingen sterk lukt i kontorene. Utvendig er det fuktmerker og istapper i takkonstruksjonen inn mot taket over kontorene, noe som også indikerer kondensering og isdannelser i konstruksjonen. Ventilasjonsanlegget består av mekanisk avtrekk i taket samt spalteventiler i vinduene. Kontorarealene er relativt små, og til daglig er det tre kontorplasser her. Mycoteam as | Telefon: 469 75 500 / 469 75 504 Telefax: 22 46 55 52 | E-post: post@mycoteam.no | Nettadresse: www.mycoteam.no Postadresse: Postboks 5 Blindern, 0313 OSLO | Besøksadresse: Forskningsveien 3 B Foretaksregisteret: NO 940351022 | IBAN: NO47 1654 0706 720
Mycoteam as Prosjektnr.: 201602204
2/6
Resultatene av luftanalysene viser svært lave verdier av muggsoppsporer på prøvetakingstidspunktet. Det er imidlertid en noe annerledes muggsoppflora i innelufta enn i referanseprøven fra utelufta, med forekomst av enkelte sporer fra muggsoppslekter som kan registreres i forbindelse med oppfuktede bygningsmaterialer.
Sofiemyrtoppen skole Etter ønske fra oppdragsgiver er det foretatt luftmålinger i fire områder: i kunst- og håndverkrommet, i musikkrommet, ubrukt gymsal i kjelleren og i rom 9 i paviljong 3. Det er ikke kjente pågående eller tidligere fuktproblemer i noen av disse områdene, og det ble heller ikke visuelt sett tegn til alvorlige fukt- eller soppskader på tilgjengelige flater ved inspeksjonen. Resultatene av luftanalysene viser noe forhøyede verdier av muggsoppsporer i kunst- og håndverkrommet og i den ubrukte gymsalen i kjelleren. Under deler av bygningen er det krypekjellere med grus-/fjellgrunn, støpte vegger og plater/lekter i taket. Det er vanndammer i en del områder, og det ligger enkelte muggsoppinfiserte organiske materialer løst på grunnen. Ut over dette er det ikke sett visuelle tegn til muggsoppvekst på tilgjengelige flater i krypekjellerne. Krypekjellerne virker godt ventilert med mange ventiler gjennom ytterveggene. Det er ingen direkte forbindelse mellom de undersøkte områdene og krypekjellerne.
Kolbotn skole I underetasjen i sidebygningen til Kolbotn skole er den ene langveggen under terreng. Det er en god del saltutslag på grunn av fuktinnsig og kapillært oppsug i veggen i korridoren. Gulvet og dekket mot 1. etasje er også støpte flater, men her er det ikke synlige salter. Det er gulvlister i plast i rommene, og ved inspeksjonstidspunktet var det mye tøy lagret i korridoren og mange barn/mye aktivitet i kunst- og håndverkrommet. Det er også foretatt inspeksjon i inngangspartiet i hovedbygningen, ved melkekjøla. Her er det ikke sett visuelle tegn til fukt- eller soppskader på tilgjengelige flater. Luftanalyser viser klart forhøyede verdier av spiredyktige muggsoppsporer i korridoren i sidebygningen, og svakt forhøyede i kunst- og håndverkrommet. I inngangspartiet i hovedbygningen er det ingen tegn til unormale forekomster av muggsoppsporer.
Prøveresultater Tabell 1. Resultater av MicroBio-analyse (spiredyktige muggsoppsporer i luft), 19.02.2016. (kde/m³ = antall spiredyktige soppsporer- og fragmenter per kubikkmeter luft.) Prøvenr
Prøvested
1 Ute (120306:162451)
Medium Resultater
MEA
2 Ute (120306:162450)
DG18
3 Sofiemyrhallen, kontorer (120307:162453)
MEA
kde/m3
Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.)
25
Penselmuggsopper (Penicillium sp.)
15
Børstemuggsopper (Doratomyces sp.)
15
Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.)
25
Tørrfôrmugg (Wallemia sebi)
15
Ingen vekst
-
Total kde/m3
55
40
-
Mycoteam as Prosjektnr.: 201602204
Prøvenr
3/6
Prøvested
kde/m3
Medium Resultater
4 Sofiemyrhallen, kontorer (120307:162452)
DG18
Svartstrålemugg (Aspergillus niger)
15
Strålemuggsopper (Aspergillus sp.)
15
Penselmuggsopper (Penicillium sp.)
15
Total kde/m3
45
5 Sofiemyrtoppen skole, kunst- og (120308:162455) håndtverk
MEA
Penselmuggsopper (Penicillium sp.)
422
422
6 Sofiemyrtoppen skole, kunst- og (120308:162454) håndtverk
DG18
Penselmuggsopper (Penicillium sp.)
848
848
7 Sofiemyrtoppen skole, musikkrom (120309:162457)
MEA
Ingen vekst
-
-
8 Sofiemyrtoppen skole, musikkrom (120309:162456)
DG18
Penselmuggsopper (Penicillium sp.)
35
35
Uidentifisert sopp (sterile hyfer)
35
Penselmuggsopper (Penicillium sp.)
25
Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.)
25
Penselmuggsopper (Penicillium sp.)
66
Tørrfôrmugg (Wallemia sebi)
45
9 Sofiemyrtoppen skole, gymsal kjeller (120310:162459)
10 Sofiemyrtoppen skole, gymsal kjeller (120310:162458)
MEA
DG18
11 Sofiemyrtoppen skole, paviljong 3, rom 9 MEA (120311:162461)
12 Sofiemyrtoppen skole, paviljong 3, rom 9 DG18 (120311:162460)
13 Kolbotn skole, gang underetasje (120312:162463) sidebygning
MEA
14 Kolbotn skole, sidebygning, gang (120312:162462) underetasje
DG18
Ingen vekst Penselmuggsopper (Penicillium sp.)
15
Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.)
15
Kulemuggsopper (Mucor sp.)
15
Penselmuggsopper (Penicillium sp.)
237
Penselstrålemugg (Aspergillus penicillioides)
386
Penselmuggsopper (Penicillium sp.)
282
Fuktstrålemugg (Aspergillus versicolor)
128
MEA
Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.)
16 Kolbotn skole, sidebygning, kunst- og (120313:162464) håndtverk
DG18
Ingen vekst
17 Kolbotn skole, hovedbygg, ved (120314:162467) melkekjøle ved inngangsdør
MEA
Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.)
66
Uidentifisert sopp (sterile hyfer)
15
Penselmuggsopper (Penicillium sp.)
25
Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.)
15
Uidentifisert sopp (sterile hyfer)
15
DG18
111
-
-
15 Kolbotn skole, sidebygning, kunst- og (120313:162465) håndtverk
18 Kolbotn skole, hovedbygg, ved (120314:162466) melkekjøle ved inngangsdør
85
45
237
796
25
25
-
-
81
55
Tabell 2. Resultater av BioAir-analyse (totalt antall muggsoppsporer, generelt om støv), 19.02.2016. Prøvenr
Prøvested
1 Ute (120315:163184) 2
Sofiemyrhallen, kontorer
Resultater
enhet/m3 Kommentar
Muggsopp (ulike arter)
432
Basidiosporer
324 Dominert av brukerstøv, innslag av
Mycoteam as Prosjektnr.: 201602204
Prøvenr
Prøvested
(120316:163185)
4/6
Resultater
enhet/m3 Kommentar
Soppfragmenter
153 sandpartikler
Penselmuggsopper (Penicillium sp.)
147
Penselmuggsopper 3 Sofiemyrtoppen skole, kunst- og (Penicillium sp.) (120317:163196) håndtverk Basidiosporer 4 Sofiemyrtoppen skole, (120318:163197) musikkrom
Penselmuggsopper (Penicillium sp.)
5 Sofiemyrtoppen skole, gymsal (120319:163198) kjeller
Penselmuggsopper (Penicillium sp.) Penselmuggsopper (Penicillium sp.)
1 188
108 Dominert av brukerstøv Dominert av brukerstøv, 3 199 sandpartikler, noen trefibre og isolasjonsfibere 108
6 Sofiemyrtoppen skole, paviljong (120320:163199) 3, rom 9 Basidiosporer
108
Ascomycetes
108
7 Kolbotn skole, sidebygning, (120321:163200) gang underetasje
8 Kolbotn skole, sidebygning, (120322:163201) kunst- og håndtverk 9 Kolbotn skole, hovedbygg, ved (120323:163202) melkekjøle ved inngangsdør
Penselmuggsopper (Penicillium sp.) Råtemuggsopper (Chaetomium sp.) Penselmuggsopper (Penicillium sp.)
Dominert av brukerstøv
108
Dominert av brukerstøv
12 960 Dominert av brukerstøv og sand 120
Basidiosporer
853 Dominert av brukerstøv, sand og jord 108
Ascomycetes
648
Dominert av brukerstøv, sand og jord
Vurdering Sofiemyrhallen, kontorer Av erfaring vet vi at oppfuktede huntonittplater lett infiseres av muggsopp. Ved oppvarming vil slike plater ofte avgi en distinkt mugglukt. Det er nærliggende å tenke seg at dette er hovedårsaken til det opplevde luktproblemet i kontorene. Mange mennesker på lite areal, solinnstråling/oppvarming og eventuelt for lite luftskifte vil også bidra til opplevelsen av dårlig inneklima. Det er risiko for nye taklekkasjer. Så lenge ny oppfukting skjer vil omfanget av muggsoppvekst øke. Det ble imidlertid ikke målt høye verdier av muggsoppsporer i lufta på prøvetakingstidspunktet. Vi antar at dette kan variere avhengig av trykkforhold og ventilasjonssituasjonen i rommene. Sofiemyrtoppen skole Luftprøvene i kunst- og håndverkrommet og i gymsalen er dominert av muggsoppslekten penselmuggsopper. Dette er en slekt med arter som produserer store mengder små sporer, som lett avsettes i støv. Det er derfor nærliggende å tenke seg at (deler av) de målte sporene stammer fra slike avsetninger, spesielt i gymsalen som står ubrukt. Av erfaring vet vi at tidligere tiders vaskemetoder, med bruk av mye vann, gir risiko for vekst av muggsopp på baksiden av gulvlister. Rundt vasker vil det også være ekstra risiko for muggsoppvekst på grunn av vannsøl. Både kunst- og håndverkrommet og gymsalen bør visuelt sjekkes nærmere med tanke på kilder til sporespredning. Kolbotn skole Forhøyede verdier av muggsoppsporer i lufta i underetasjen i tilbygget til Kolbotn skole skyldes høyst sannsynlig muggsoppvekst i de samme områdene som det er saltutslag i
Mycoteam as Prosjektnr.: 201602204
5/6
murveggen under terreng. Det er dessuten stor risiko for muggsoppvekst i kontaktflaten mellom gulvlister og fuktig murvegg. Deler av luftanalyseresultatet skyldes trolig sporeavsetninger i alt tøyet som er lagret i korridoren og generelt i kriker og kroker i kunst- og håndverkrommet.
Tiltak Generelle anbefalinger ved utbedring av muggsoppskader Når man arbeider med muggsoppskader må man sikre at utførende personell og tilstøtende brukere/lokaler sikres mot unormal eksponering overfor muggsoppsporer. Ved avdekking/riving av muggsoppinfiserte materialer frigjøres store mengder muggsoppsporer som det er uheldig å puste inn. De som utfører riving/saneringsarbeidet anbefales derfor å benytte egnet verneutstyr (støvmaske/friskluftmaske) under arbeidet. For å beskytte tilstøtende rom/bygningsdeler bør dører/åpninger tettes med bygningsplast eller tape. Ved utbedring av større skader bør man montere en avtrekksvifte som skaper undertrykk i det aktuelle rommet slik at muggsoppinfisert luft føres ut av bygningen og dermed ikke inn i tilstøtende boligrom. Infiserte materialer som skal fraktes ut fra bygningen gjennom rene lokaler bør legges i forseglet emballasje, f.eks. søppelsekker som lukkes og tapes. Utbedring må generelt sett skje på følgende måte: Fuktkilde fjernes/skadeårsak kartlegges. Sikring av tilstøtende lokaler/områder. Avdekk samtlige skader. Fjern samtlige muggsoppinfiserte materialer som lett lar seg fjerne (gips, sponplater, tapet og lignende). Materialer som beholdes (treverk, murverk og lignende) må rengjøres grundig ved en egnet manuell rengjøring (vask, støvsuging, sliping eller pussing). Ved større skader bør man bruke støvsuger med HEPA-filter eller tilsvarende filter som har evnen til å samle opp mikroskopiske muggsoppsporer og støvpartikler. Bruk av soppdrepende kjemikalier alene er ikke en akseptabel saneringsmetode. Fuktige materialer tørkes. Byggestøv, også på tilstøtende flater (vegger, reoler, tak og lignende), fjernes ved generell vask. Rengjorte materialer kontrolleres. Nye konstruksjoner bygges opp. Tiltak i undersøkte områder Sofiemyrhallen, kontorer Vi har fått forståelsen for at det skal bygges ny hall, og at det derfor ikke ønskelig å igangsette store konstruksjonsendringer nå. Luftanalysene viser samtidig lave verdier av muggsoppsporer. Så lenge takkonstruksjonen ikke bygges om vil det imidlertid være risiko for videre lekkasjer og soppvekst. Disse bør holdes på et minimum for å redusere risikoen for muggsoppvekst. Vi anbefaler å lage et par punktåpninger for visuell inspeksjon opp i takkonstruksjonen, slik at man får bedre oversikt over omfanget av eventuell muggsoppvekst. Det kan også med fordel sjekkes om luftskiftet i rommet er tilfredsstillende, med logging av CO2, temperatur og luftfuktighet. Vi er gjerne behjelpelige med en slik logging.
Mycoteam as Prosjektnr.: 201602204
6/6
Sofiemyrtoppen skole Det bør foretas en ny visuell sjekk av kunst- og håndverkrommet og gymsalen i kjelleren med tanke på eventuell vekst av muggsopp. En slik kontroll må innbefatte enkle avdekninger av gulvlister og eventuelle andre materialer i spesielt fuktutsatte områder. Grunnen i krypekjelleren må ryddes for alle løse organiske materialer. Hvis mulig bør vanndammene fjernes/reduseres. Kolbotn skole I underetasjen i sidebygningen bør plastlister på murvegger under terreng fjernes. I områder med saltutslag, og bak gulvlistene børstes, støvsuges og overflatevaskes (mikrofiberklut) murveggen. Det er viktig at det ikke plasseres eller lagres gjenstander og klær i direkte kontakt med murveggen under terreng, på grunn av risiko for oppfukting og soppvekst. Nye luftanalyser bør gjennomføres når disse tiltakene er utført.
Vennligst kontakt Truls Bie (tlf: 975 31 570) for videre undersøkelser og etterkontroll av utførte tiltak.
Med vennlig hilsen Mycoteam as
Ole Erik Carlson
Truls Bie
Avdelingsleder muggsopp og inneklima
Seniorrådgiver
Vedlegg: metodebeskrivelse, faktablader om muggsopp og saltutslag
Dette dokumentet er kvalitetssikret, korrekturlest og digitalt arkivert etter Mycoteams interne rutiner Se: www.mycoteam.no
Vedlegg 1.Generelt om luftanalyser – spiredyktige muggsoppsporer Prøvetaking av spiredyktige muggsoppsporer ved en aktiv innsamling er en egnet prøvetakingsmetode for å registrere forekomst av spiredyktige muggsoppsporer- og fragmenter i luften. Målingene kan brukes til å avdekke unormale belastninger på inneklimaet som følge av spredning av muggsoppsporer fra synlig muggsoppvekst og/eller skjulte muggsoppskader i bygget. Ved en vanlig undersøkelse suges 100 liter luft inn i måleapparatet. Soppsporer og fragmenter av sopp som finnes i denne luften vil feste seg på et dyrkningsmedium. For å fange opp flest mulig ulike muggsopptyper benyttes to typer dyrkningsmedier (MEA og DG18). Etter ca. 7 dagers dyrking ved 20C telles antall kolonidannende enheter og omregnes til å gjelde pr. kubikkmeter luft (= antall kde/m³). Dominerende muggsoppslekter/arter, gjærsopp og bakterier identifiseres ved bruk av lupe og mikroskop. Øvre og nedre tellegrense for instrumentet er henholdsvis 25 kde/m3 og 5300 kde/m3. Det betyr at det kan forekomme høyere verdier enn 5300 kde/m3, men at dette normalt ikke kan tallfestes ved denne metoden. 2. Generelt om luftanalyser – totalt antall muggsoppsporer og støvpartikler Luftanalyser tatt med en Buck BioAir er en egnet prøvetakingsmetode for å kvantifisere det totale antallet muggsoppsporer (levende og døde) i inneluften, samt i skjulte deler av konstruksjonen. I tillegg fanges andre støvpartikler opp og kan kvantifiseres/bestemmes. Buck BioAir- analysene kan brukes til å avdekke unormale belastninger på inneklimaet som følge av muggsoppvekst eller unormale støvforekomster i bygningen. Metoden gir en kvantitativ analyse av antall muggsoppsporer, og ved å sammenligne luftanalyser tatt ute og inne kan en eventuell økt belastning på inneklimaet ved inspeksjonstidspunktet avsløres. Metoden gir ikke en fullgod kvalitativ analyse av hvilke muggsoppsporer som forekommer i prøven. Ved en vanlig undersøkelse suges 50-100 liter luft inn i måleapparatet. Mindre luftvolum kan være nødvendig ved prøvetaking inne i lukkede konstruksjoner. Soppsporer, støv, materialfiber med videre som finnes i luften avsettes på en glassflate med et klebrig stoff. Umiddelbart etter prøvetaking kan denne glassflaten prepareres og analyseres i mikroskop. Totalt antall soppsporer/fragmenter/fibre pr. kubikkmeter luft beregnes (= antall sporer/m³). 3. Vurdering av luftanalysene Luftanalyser tatt ute og inne sammenlignes for å avdekke eventuelle unormale forhold med tanke på muggsopp og/eller støv i prøvetakingsområdene. Normalt bør antall soppkolonier og soppsporer samt støv i inneprøvene være likt eller lavere enn ute. Det bør og være godt samsvar mellom de slekter/arter og typer partikler man finner ute og de man finner inne. Dersom det registreres avvik mellom ute- og inneluft i enten antallet og/eller typer muggsopp og/eller mengde/type partikler er dette indikasjoner på at det forekommer unormal spredning til inneklimaet. Det foretas videre en vurdering av hvilke muggsopptyper man finner i inneluften på prøvetakingstedet i forhold til kunnskap om hvorvidt disse er kjent for å vokse på fuktige bygningsmaterialer eller i bygninger med fuktskader. En unormal forekomst av muggsopp i inneluften i et område kan indikere at det foreligger skjulte skader (i tilfeller hvor det ikke er synlige skader på overflaten). I de tilfeller hvor skadene sitter inne i lukkede konstruksjoner (for eksempel over himling, bak veggplater og i tilfarergulv), kan det være vanskeligere å registrere dette ved luftanalyser på et gitt tidspunkt. Denne skadetype kan imidlertid likevel føre til en spredning av både sporer/partikler og flyktige stoffer hvis luft, under ulike forutsetninger, trekkes via disse områdene til romluften.
Vi ønsker å påpeke at luftanalyser gir et øyeblikksbilde av hvilke mengder av muggsopp og støv som finnes i luften ved prøvetakingen og at variasjonen kan være stor over tid. I tillegg er det kjent at spesielt sensitive personer kan oppleve ubehag ved selv meget små konsentrasjoner av muggsoppsporer. Direkte slutninger om eksponeringsgrad, grenseverdier og helsemessige forhold er derfor vanskelig. I tabellene i rapporten er det gitt fargekoder ut fra en firedelt skala som sier noe om avvik fra det forventede (tabell 1). Skalaen er basert på skadegrader fra Norsk Standard, Tilstandsanalyse for byggverk, NS3424. Bakgrunnen for vurderingen er våre erfaringstall som er gitt i dokumentet «vurderingskriterier for inneklimarelaterte faktorer» som kan lastes ned fra http://www.mycoteam.no/filarkiv/vurderingskriterier_inneklima_.pdf. Tabell 1. Oversikt over tiltaks- og konsekvensgrader.
Tilstandsgrad
Verdi i prøve
Fargekode Konsekvensgrad
Konsekvenser
Tiltak
0
Ingen unormal verdi
0
Ingen
Anbefales som regel ikke
1
Lav verdi
1
Små
Kan vurderes
2
Middels høy verdi
2
Middels
Bør vurderes gjennomført
3
Høy verdi
3
Store
Må gjennomføres
Mycoteam as Forskningsveien 3B Postboks 5 Blindern 0313 Oslo Telefon: +47 469 75 500 E-post: mycoteam@mycoteam.no www.mycoteam.no
Muggsopp Muggsopp danner grønne, svarte eller gule belegg på fuktutsatte bygningsmaterialer. Muggsopp gir ofte en ubehagelig lukt, såkalt "kjellerlukt". Muggsopp er hurtigvoksende sopper som ikke bryter ned treverk, men som kan gi misfarging, lukt og helseproblemer. De forekommer naturlig på nær sagt alle typer fuktige, organiske materialer, slik som blader, pinner, jord o.l. Muggsopp og andre sopp formerer seg ved sporer. Dette er små spredningsenheter som lett virvles opp i luften, og luft som ikke er veldig godt filtrert vil alltid inneholde soppsporer. Gjennomsnittlig er det færre soppsporer innendørs enn ute med mindre det forekommer soppvekst inne. Mengde og type av soppsporer i luft varierer sterkt med årstiden. Mange muggsopper er svært nøysomme med tanke på næring. Dersom fuktigheten er høy nok, vil muggsopp kunne etablere seg og vokse på de fleste organiske materialer - enten det er bygningsmaterialer eller papirrester, sagflis, støv o.l.
Årsaken til muggvekst inne er som regel kondens, høy luftfuktighet på grunn av utilstrekkelig ventilasjon, vann som trenger inn gjennom gulv eller vegg, lekkasje fra rør eller tekniske installasjoner, oppfukting av materialer før eller under bygging, eller manglende uttørking etter bygging. Mennesker som utsettes for muggsopp kan reagere med ubehag eller sykdom. Man vet at allergi, ulike luftveisproblemer, irriterte øyne, unormal tretthet og en del andre symptomer kan ha sammenheng med vekst av mugg og andre mikroorganismer. Det er stor variasjon fra person til person hvor mye man "tåler". Det er viktig å være klar over at mange innemiljøproblemer kan oppleves på omtrent samme måte. Fuktighet i bygninger kan også føre til økt avgassing fra materialer, og økt forekomst av midd (midd beiter på muggsopp). Midd er også en viktig kilde til allergiframkallende stoffer.
Muggvekst i tak som følge av lekkasjer.
Muggsopp Behandling: ! Årsaken til muggveksten må fjernes. I de fleste tilfeller gjelder det å stanse fukttilgangen og fjerne fuktigheten. ! Fordi også døde soppsporer kan inneholde allergiframkallende og giftige stoffer, er det ikke tilstrekkelig kun å drepe soppen med kjemikalier. Områder som har blitt forurenset av mikroorganismene under utbedringsarbeid o.l. skal rengjøres grundig. ! Mest mulig av muggsoppangrepet fjernes fysisk, enten ved utskifting av materialer eller ved grundig rengjøring. Større angrep og angrep som er vanskelig tilgjengelige, saneres som regel ved at konstruksjonen avdekkes og alt angrepet materiale fjernes. ! Porøse materialer (isolasjon, gipsplater, trefiberplater, sponplater) og lett demonterbare materialer fjernes, mens “permanente” konstruksjoner kan gis en mekanisk (sliping/høvling) rengjøring etterfulgt av en desinfiserende vask (5% klorin-oppløsning; dvs handelsvare blandet med 19 deler vann).
Muggvekst på vekstmedium.
! Behandling med kjemikalier anbefales vanligvis ikke. ! Ved håndtering av muggsoppinfiserte materialer bør egnet åndedrettsvern benyttes som for eksempel støvmaske eller friskluftsmaske. ! Lukt- og allergiproblemer kan være vanskelig å bli kvitt uten omfattende utbedringsarbeider. Lukt kan fjernes ved å ozonbehandle de angrepne områdene etter at vekst av muggsopp og skadete materialer er fjernet.
Muggvekst som en følge av kondensering av varm, fuktig luft på kalde flater.
Faktabladversjon av 08.01
Behandling Større områder med saltutslag utbedres ved at murpussen fjernes i hele det aktuelle området, samt et godt stykke utenfor. Ny puss legges deretter på. Mindre områder med saltutslag kan fjernes med stålbørsting. Ved overmaling er det viktig at det benyttes en diffusjonsåpen maling som har evne til å slippe noe av fuktigheten igjennom. Saltutslag har lett for å oppstå på nytt etter en tid, fordi det ofte ikke gjøres noe med selve fuktbelastningen. For å hindre videre utvikling av saltutlsag, er det som regel nødvendig å bedre fuktforholdene. Dette kan gjøres ved å endre dreneringsforholdene eller forsøkvis tørke ut veggen hvis oppfuktingen for eksempel har funnet sted på grunn av en lekkasje.
Saltutslag Saltutslag består av hvite, utstående krystaller på murflater. Saltutslag oppstår som en følge av fuktvandringer i konstruksjoner hvor salter utskilles på veggen mens vannet fordamper. Saltutslag er vanlig å forveksle med soppangrep. Salutslag kommer som et resultat av transport av fuktighet i murvegger. Under fuktvandringen skjer en oppløsning av vannløselige salter. Disse saltene transporteres med vannet til utsiden av materialet. Her fordamper vannet bort, mens saltene utkrystalliseres i forskjellige former og farger. Den vanligste varianten er hvite og utstående krystaller. Dersom disse krystallene legges i vann, vil de løses opp. Hvis saltutslagene er store, tyder dette på rikelig fukttransport. Risikoen for råtesopp i treverket er stor dersom slike vegger blir kledd inn. Ofte faller også pussen av murveggene. I svært fuktige områder kan gulbrune, klissete avleiringer forekomme. Ved lagring av gjenstander langs veggene i rom med saltutslag, er det fare for angrep av mugg- og/eller råtesopp dersom det ikke er sørget for god ventilasjon i rommet. Det bør også være god avstand mellom gjenstandene i rommet og den fuktige veggen.
Saltutslag på murvegg. Tlf: +47 469 75 500
Fax: + 47 22 46 55 52
IBAN: NO47 1654 0706 720
e-post: mycoteam@mycoteam.no
Bankkontonr.: 1654.07.06720
Besøksadr.: Forskningsveien 3 B
Organisasjonsnr.: 940351022
Postadr.: Pb 5, Blindern, 0313 OSLO
www.mycoteam.no
side: 1/2
Tekst
Saltsprengning av teglsteinmur.
Saltutslag på trematerialer. Dette faktabladet er utarbeidet av Mycoteam as som en veiledning overfor våre kunder. Opplysningene reflekterer dagens kunnskapsnivå, og vil måtte revideres etterhvert som ny kunnskap kommer til. Ved kopiering fra dette faktabladet skal Mycoteam oppgis som kilde. © Mycoteam as Versjon ND 0405 Saltkrystaller på murvegg.
Faktablad fra Mycoteam as www.mycoteam.no
Saltutslag e-post: mycoteam@mycoteam.no
Vers. ND 0405 side: 2/2