Ladeklar parkeringsplass

Keyserløkka Øst borettslag i Oslo har lagt opp til elbillading for samtlige av borettslagets over hundre parkeringsplasser. Kostnadene fordeles i tråd med nytt lovforslag.

TEKST: HEIDI RØNEID FOTO: ILJA C. HENDEL

– Vi hadde bare to parkeringsplasser med hvert sitt ladepunkt. Da det kom flere elbiler inn i borettslaget skjønte vi at behovet kom til å øke, og begynte å tenke på hvilke muligheter vi skulle velge, sier Morten N. Kolstad, nestleder i Keyserløkka Øst.

Borettslaget eier parkeringsplassene og leier dem ut til beboerne.

– Det er store avstander i borettslaget, så i stedet for å legge opp til lading noen steder og flytte de med elbil til disse plassene, bestemte vi oss for å legge opp til lading på alle plassene, sier Kolstad.

Lading av elbil er et viktig tema for mange styrer i boligselskap.

– Over halvparten av nye biler som selges i Oslo er elbiler. I tillegg kommer ladbare hybrider. Vi ser allerede nå at folk etterspør lademuligheter når de er på boligjakt, og dette kommer nok til å øke framover. Så elbillading er noe alle må forholde seg til, sier Petter Haugneland, nestleder i Norsk elbilforening.

Myndighetene utarbeider i disse dager et nytt lovverk om lading av elbil i borettslag og sameier.

– Lovgiver har det synspunktet at elbiler er bra, og derfor skal det legges til rette for ladning. I eierseksjonssameier har beboerne allerede rett til å sette opp lader på sin plass hvis man bekoster det selv, men det er ikke noe tilsvarende i borettslagsloven. Det er ingen grunn til at dette skal være ulikt, og Stortinget ba departementet komme tilbake med nye felles regler, som er det de gjør nå, sier advokat Pål Grønnæss i OBOS.

Nestleder Morten N. Kolstad i Keyserløkka Øst borettslag.

I lovforslaget som ble sendt ut på høring defineres elbillading som en individualrett. Det vil si at hver enkelt beboer kan kreve å få sette opp elbillading på sin plass, selv om flertallet ikke ønsker dette.

– Myndighetene ønsker at fellesskapet, altså borettslaget eller sameiet, skal dekke kostnadene til å oppgradere kapasiteten på strømnettet og fordelingsnettet fra skapet til hver enkelt plass, mens beboeren skal dekke ladeboksen og strømforbruk, sier Grønnæss.

Det vil si at der eierseksjonsloven i dag sier at beboeren har rett til å sette opp lading dersom han eller hun bekoster utgiftene selv, vil det nye lovverket kunne medføre kostnader for hele borettslaget eller sameiet.

– Styret kan ikke nekte dette uten saklig grunn. Men det er satt en kostnadsgrense i lovforslaget på hvor langt denne individuelle retten skal gå. Grensen er en halv G per enhet, altså cirka 50.000 kroner. Det vil si at dersom kostnadene for fellesskapet overskrider en halv G per enhet, gjelder ikke lenger individualretten og beboeren kan ikke kreve tilrettelegging for lading på sin plass.

I Keyserløkka Øst dekker borettslaget investeringen til infrastrukturen, trekking av strøm og alt som kreves slik at beboeren kan kjøpe ladeboks og installasjon fra leverandøren. Kostnadsfordelingen er i tråd med det nye lovforslaget.

– Vi vurderte at det var fornuftig at borettslaget står for investeringen av felles infrastruktur, slik vi gjør med andre fellesanlegg, som grøntanlegg. Men at det er brukeren selv som kjøper selve ladeboksen fordi de bruker den, sier Kolstad.

I mange borettslag og sameier eier beboeren plassen de bruker og kan selge den med elbillading, men ettersom plassene i Keyserløkka Øst leies ut – hva skjer med ladeboksen hvis beboeren flytter?

– Da kan de ta ladeboksen med seg eller selge den. Boksen er kjøpt av eier og kan demonteres og settes opp et annet sted.

Det nye lovverket har allerede vært ute på høring og departementet behandler nå høringsinnspillene. Grønnæss forteller at de nye reglene neppe vil tre i kraft før tidligst 1. januar 2021.

– Det er ikke nødvendig å vente på lovendringen. Elbiler har kommet for å bli, og det er veldig greit å angripe problemet, lage en felles plan og gjennomføre planen som et felles prosjekt, i stedet for at hver og en skal bruke individualretten og tvinge gjennom lading på sin plass, sier advokaten.

Det er noe uklart om dagens regler krever alminnelig flertall eller totredels flertall.

– Vi mener en slik felles plan etter dagens lovgivning kan vedtas av styret eller generalforsamlingen/årsmøtet med alminnelig flertall, med mulig unntak for særlig kostbare tiltak som muligens krever totredels flertall, sier Grønnæss.