Strid i borettslaget

Solfjellet borettslag har gode rutiner for håndtering av konflikter.

TEKST: HEIDI RØNEID ILLUSTRASJON: HANNE BERKAAK

Solfjellet borettslag ligger på Haugerud i Oslo og består av hele 648 boliger.

– Det må jo nesten bli noen konflikter med så mange personer samlet på samme sted, sier Gøril Eia, styremedlem i Solfjellet.

Den vanligste årsaken til konflikt i Solfjellet er knyttet til støy. – Det handler mye om tålegrensen til den enkelte. Vi bor i høyblokk i betong, som bærer lyden godt. Det er vanskelig å definere hvor støyen kommer fra og hva som er årsaken. Jeg bor i sjette etasje og synes det hørtes ut som om det var en som slipte veggene rett utenfor leiligheten min. Det viste seg at lyden kom fra 11. etasje, sier Mette Holmen, nestleder i styret.

Borettslaget stod ferdig i 1967, og styret opplever nå et generasjonsskifte blant beboerne.

– Det er mange eldre som flytter ut, og leiligheten er fremdeles original. Folk som flytter inn har andre behov og pusser opp mye, sier Holmen.

Det at leilighetene totalrenoveres skaper mye støy. Andre typiske støyproblemer er høylytt snakk på balkonger, barn som leker ute sent og det som høres ut som møbler som dras over gulvet, men som er vanskelig å definere hvor kommer fra. Det at beboermassen endres, endrer også støynivået.

– Et eksempel er hun som har bodd her siden det var nytt, men som nå har blitt alene og vil ha fred og ro. Tidligere hadde hun eldre naboer rundt seg, som er stille, men så flyttet det inn en barnefamilie i etasjen over. Barna må få lov til å bevege seg, men det er ikke så lett å akseptere det, sier Eia.

Da blir det tydelig at de oppfatter situasjonen forskjellig, og vi prøver få i gang en dialog.

Borettslaget har klare rutiner for klager på støy. Det første de gjør er å ta skriftlig kontakt med personen det har blitt klaget på. Her gjengis innholdet i klagen, og vedkommende får mulighet til å komme med motsvar.

– Vi forklarer hvor lytt det er her og at folk må finne seg i at vi bor i en blokk. Det å bo i høyblokk er noe annet enn i en enebolig i skogen, sier Holmen. Dersom klagene fortsetter å komme blir partene innkalt til et møte med to representanter fra styret.

– Det er frivillig for beboerne å møte opp, men de fleste gjør det. Da blir det tydelig at de oppfatter situasjonen forskjellig, og vi prøver få i gang en dialog, sier hun.

Dersom møtet med styret ikke fører frem, inviteres beboerne til mekling hos OBOS-advokaten – hvor borettslaget dekker kostnaden.

– Vi overlater saken til en annen part, så da tar vi den kostnaden. For beboerne tror jeg det å være på mekling hos advokaten oppleves som veldig kurant. Her sitter det en person som kjenner regelverket, tidligere rettslige avgjørelser i lignende saker og som er objektiv. Jeg antar at de da føler seg hørt, ivaretatt og tatt på alvor, sier Holmen.

Dersom heller ikke meklingen hos OBOS fører fram, opplyser styret at beboerne kan ta saken videre til rettsapparatet dersom de ønsker det.

– Om det roer seg da vet jeg ikke, da er ikke styret lenger involvert. Mange saker løses i minnelighet, men vi har også eksempler på at folk har gitt opp og flyttet.

Advokaten svarer:

Konflikthåndtering

Anne E. Prøsch Hage jobber som advokat i OBOS og har bistått mange boligselskap med konflikthåndtering.

– Det kan være mange årsaker til at konflikter oppstår. Man bor tett innpå hverandre, noen bor alene og vil ha det stille og rolig rundt seg, mens andre bor flere sammen og med barn. Med ulik bakgrunn og ulike referanserammer kan det lett oppstå konflikter, men noen ganger ser vi også at konflikter oppstår på grunn av misforståelser eller mangel på informasjon.

– De sakene jeg har hatt, har stort sett vært knyttet til støy. Ofte er det veldig lytt og man hører naboer med barn som står opp tidlig, prat i telefonen sent på kvelden eller at naboen er oppe om natten. Ellers er mange saker knyttet til feststøy, og særlig når naboene ikke har blitt varslet i forkant. Ellers ser vi at oppussing ofte fører til naboklager og konflikter.

Hvor mye bør beboerne tåle?

– Man må nok i utgangspunktet akseptere ganske mye når man bor tett på andre mennesker. Så lenge naboen overholder vedtektene og husordensreglene, må du finne deg i at han eller hun bråker mer enn du liker. Du må også akseptere at naboen har fest i ny og ne, men da bør du informeres i forkant slik at du eventuelt kan reise bort eller legge deg på et annet rom. Men at naboen har fest hver helg, trenger du ikke å akseptere. Du må også tåle at naboen ikke vil hilse eller ikke er hyggelig, men det går en grense. Man skal ikke akseptere å få alvorlige trusler mot seg eller å bli sjikanert av naboen.

Hva er typiske konfliktområder mellom styret og beboer?

– Økonomiske spørsmål er vanlig, for eksempel hvem som har ansvar for ulike typer vedlikehold, eller hvordan kostnader ved vedlikehold foretatt av boligselskapet skal fordeles.

Hva er typiske ting styret kan gjøre feil? – Generelt vil jeg si at det er viktig at styremedlemmene opptrer profesjonelt, og at de sakene som diskuteres i styret ikke blir diskutert med ektefeller eller samboere. Noen beboere klager på dette.

Hva skal man gjøre med beboere som spør og klager mye, og krever mye av styrets tid?

– Krevende beboere er en utfordring for alle styrer. Noen velger å ignorere vedkommende, men da risikerer man at styret går glipp av informasjon man burde forholdt seg til. Andre er pliktoppfyllende og følger opp alt, med det resultat at denne ene personen til enhver tid bestemmer hva styret skal bruke tiden på. Så her må styret prøve å finne en balansegang. En mulighet er å kalle inn vedkommende til et møte med styret, forsøke å forklare situasjonen og sette noen grenser. Man kan også opplyse om at beboeren kan fremme mistillitsforslag mot styret, dersom han eller hun ikke er fornøyd med styrets arbeid. Slike forslag må behandles på generalforsamling (borettslag) eller på årsmøte (sameier). Styret har ansvar for å ha fokus på de viktige sakene. Det er ikke godt styrearbeid å bruke all tid på å gjete en kverulant som uansett aldri blir fornøyd.

Hva kan styret gjøre dersom beboere gjør noe alvorlig?

– Av og til skjer det ting som gjør at man må reagere raskt. Vi har hatt noen saker med beboere som løper rundt i oppgangen med øks, eller pedofile beboere som har forsøkt å lokke barn inn til seg. Da har vi sendt begjæring om midlertidig forføyning til Oslo byfogdembete. Slike begjæringer tas normalt til følge allerede samme dag eller dagen etter. Deretter blir beboeren kastet ut fra sin leilighet. //