Juss konflikter
Strid i borettslaget Solfjellet borettslag har gode rutiner for håndtering av konflikter. TEKST: HEIDI RØN EID ILLUSTR ASJON : H A N N E BER K A A K
olfjellet borettslag ligger på Haugerud i Oslo og består av hele 648 boliger. – Det må jo nesten bli noen konflikter med så mange personer samlet på samme sted, sier Gøril Eia, styremedlem i Solfjellet. Den vanligste årsaken til konflikt i Solfjellet er knyttet til støy. – Det handler mye om tålegrensen til den enkelte. Vi bor i høyblokk i betong, som bærer lyden godt. Det er vanskelig å definere hvor støyen kommer fra og hva som er årsaken. Jeg bor i sjette etasje og synes det hørtes ut som om det var en som slipte veggene rett utenfor leiligheten min. Det viste seg at lyden kom fra 11. etasje, sier Mette Holmen, nestleder i styret.
S
Generasjonsskifte. Borettslaget stod ferdig i 1967, og styret opplever nå et generasjonsskifte blant beboerne. – Det er mange eldre som flytter ut, og leiligheten er fremdeles original. Folk som flytter inn har andre behov og pusser opp mye, sier Holmen. Det at leilighetene totalrenoveres skaper mye støy. Andre typiske støyproblemer er høylytt snakk på balkonger, barn som leker ute sent og det som høres ut som møbler som dras over gulvet, men som er vanskelig å definere hvor kommer fra. Det
8 BOLIG & MILJØ
at beboermassen endres, endrer også støynivået. – Et eksempel er hun som har bodd her siden det var nytt, men som nå har blitt alene og vil ha fred og ro. Tidligere hadde hun eldre naboer rundt seg, som er stille, men så flyttet det inn en barnefamilie i etasjen over. Barna må få lov til å bevege seg, men det er ikke så lett å akseptere det, sier Eia.
Da blir det tydelig at de oppfatter situasjonen forskjellig, og vi prøver få i gang en dialog. Mette Holmen
Håndtering. Borettslaget har klare rutiner for klager på støy. Det første de gjør er å ta skriftlig kontakt med personen det har blitt klaget på. Her gjengis innholdet i klagen, og vedkommende får mulighet til å komme med motsvar. – Vi forklarer hvor lytt det er her og at folk må finne seg i at vi bor i en blokk. Det å bo i høyblokk er noe annet enn i en
enebolig i skogen, sier Holmen. Dersom klagene fortsetter å komme blir partene innkalt til et møte med to representanter fra styret. – Det er frivillig for beboerne å møte opp, men de fleste gjør det. Da blir det tydelig at de oppfatter situasjonen forskjellig, og vi prøver få i gang en dialog, sier hun. Mekling. Dersom møtet med styret ikke fører frem, inviteres beboerne til mekling hos OBOS-advokaten – hvor borettslaget dekker kostnaden. – Vi overlater saken til en annen part, så da tar vi den kostnaden. For beboerne tror jeg det å være på mekling hos advokaten oppleves som veldig kurant. Her sitter det en person som kjenner regelverket, tidligere rettslige avgjørelser i lignende saker og som er objektiv. Jeg antar at de da føler seg hørt, ivaretatt og tatt på alvor, sier Holmen. Dersom heller ikke meklingen hos OBOS fører fram, opplyser styret at beboerne kan ta saken videre til rettsapparatet dersom de ønsker det. – Om det roer seg da vet jeg ikke, da er ikke styret lenger involvert. Mange saker løses i minnelighet, men vi har også eksempler på at folk har gitt opp og flyttet.
