Blåtimen
I funkisleiligheten fra 1930-tallet får de blå detaljene skinne. → 52
Blåtimen
I funkisleiligheten fra 1930-tallet får de blå detaljene skinne. → 52
Ulike energibehov, én løsning
Noen av oss står under dusjen med en firbent venn, mens andre bader tre lekende barn. Naboen bor alene og nyter stillheten. Uansett hva du har behov for, er det godt å vite at med Energiservice betaler du kun for ditt eget forbruk – ikke naboens.
Med dagens høye energipriser, er det enda viktigere med rettferdig fordeling av energikostnadene.
I de aller fleste boligselskap er ikke betalingen av varmtvann og oppvarming fordelt etter faktisk forbruk. En som bruker lite, betaler like mye for varmtvann og oppvarming, som en som har høyt forbruk.
For 119 kr/mnd* installerer vi egne målere for vannbåren varme og varmt tappevann. Målerne regner automatisk ut ditt personlige forbruk hver måned. Enkelt for styret i boligselskapet – rettferdig for beboerne.
Få kontroll på dine energikostnader I webportalen vår gir vi deg full oversikt over forbruket ditt, samt hva du har betalt.
Vil du vite mer?
Send SMS med navn på boligselskap til 416 70 818 så tar vi kontakt, eller les mer på lyse.no/boligselskap
*prisen er eksl. mva.
Rettferdig fordeling av oppvarming og varmt vann.
Og laget er de som i disse dager demonterer det gamle TV2-bygget ved sjøen i vestlandsbyens indre let. Materialene som plukkes fra hverandre skal om ikke lenge brukes for å bygge 96 små og store leiligheter i OBOS’ nye prosjekt, Nøstebukten Brygge. Her skal hele 70 prosent av materialene i de tre byggene være ombruksmaterialer. Tegl, trevirke og isolasjon skal få nytt liv og Bergen får et «nytt» nabolag som ere enn bare de som ytter inn kan nyte godt av. Les mer om det svært populære, spennende og framtidsrettede prosjektet på side 14.
Vi er inne i adventstiden med alt som hører til av både julegaver, julebord, mørketid og kos. Det er trange tider for mange og kanskje er det litt mindre penger på kontoen til å bruke på julgaver i år. Jeg bruker selv OBOS-medlemskapet mitt for å spare noen kroner på julegavene. Å spare noen kroner på for eksempel teaterbilletter, er det ingen som henger med nebbet av.
Jeg har ved ere anledninger fått en middag eller en billett til en opplevelse under treet. Ofte av nære venninner. Og det er de gavene jeg setter størst pris på. For ikke bare får vi en felles opplevelse, men jeg får også litt av min gode venns tid i gave. Jeg setter mer og mer pris på tid med mennesker som står meg nær og det er nt å ha noe å se fram til.
Med ønske om en varm førjulstid og en fredfull jul. Ta vare på deg og dine.
Agneta Soleim Redaktør
I Bergen demonteres et gammelt bygg før det bygges opp igjen med en høy andel gamle materialer og produkter. Side 14
E spørsmål, bare 12
Demonterer og bygger for fremtiden 14
Kronikken 26
Portre et 28
→
– Det er vanskeleg nok å tilgje andre, men å tilgje seg sjølv er nesten heilt umogleg, seier Herborg Kråkevik.
Hjemme 38 Magiske Magasinparken 40 By ebonanza på Ulven 44
I en funkisblokk fra 1930-tallet har blå få hovedrollen. Foto: Pernille Münster
Ansvarlig redaktør
Hilde Stray Due hilde.stray.due@obos.no
Redaktør
Agneta Soleim agneta.soleim@obos.no
Redaksjonen
Eilert Fredlund Bjander eilert.fredlund.bjander@obos.no
Hampus Lundgren hampus.lundgren@obos.no
Lise Juvkam Kingell lise.juvkam.kingell@obos.no
Maren Rammen maren.rammen@obos.no
Bidragsytere i de e nummeret
Anne-Kristine Kronborg
Anve Aslaksen
Caroline Korsvoll
Daniel Kjørberg Siraj
Daniel Silva
Einar Aslaksen
Emilija Dubauskaite
Erlend Wessel Carlsen
Hanne Aardal
Heidi Lauve Hanssen
Ida Ane Danielsen
Ingrid Stakkestad
Jon Arne Berg
Kathrine Hovind
Lasse Fløde
Leikny Havik Skjærseth
Marion Sle edal
Nadia Frantsen
Newslab
Oscar Grønner
Pernille Münster
Siren Lauvdal
Silje Pileberg
Sissel Monsvold
Thomas Skjennald
Tore Weldingh
Medlemstilbud
Christian Fornes christian.fornes@obos.no
Henrik Birkelund
henrik.birkelund@obos.no
Design og art direction Bielke&Yang
Trykk Aller Trykk AS Opplag 411 567 ISSN 0807-9323
Utgi av OBOS, Hammersborg torg 1, Pb 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo. Tlf. 2286 5500 (sentralbord) obosbladet@obos.no
NYHET – OSO HOTWATER LANSERER SUPERCHARGED
SUPERCHARGED lærer seg hvor mye varmtvann du bruker, og varmer vannet når strømprisen er lav.
Bli kjent med SUPERCHARGED
Daniel Kjørberg Siraj Konsernsjef OBOS
→ Vi gjør tiltak for enda bedre trivsel i – og mellom husene.
ILLUSTRASJON: Jon Arne Berg/byHands
Lekeplassen utenfor blokka, vannballonger kastet ned fra balkongen, dugnad, sommerfest i bakgården, fotball-pappaen som alltid gikk i treningsdrakt eller en tom trappeoppgang da du kom hjem alene etter skolen.
En barndom i et borettslag skaper mange minner, og som regel handler slike minner om enkeltpersoner som gjorde inntrykk, eller hva du gjorde og opplevde sammen med andre som bodde i samme borettslag.
Trygt og stabilt nabolag
Dette er det nok mange som kjenner seg igjen i, og jeg tror slike opplevelser og minner huskes langt sterkere enn at garasjene ble oppgradert eller at noen mente veggplatene på blokka var stygge. Å bo i borettslag handler i bunn og grunn om å kunne bo i et trygt og stabilt bomiljø, og det er en boform som har vært en av de viktigste brikkene i den norske boligmodellen i over 100 år.
OBOS har gjennom historien utviklet mange løsninger både når det gjelder boliger, bidrag til nærmiljøet og måten medlemmene kan kjøpe bolig på. Ser vi på det store bildet er det kanskje borettslagsmodellen, og hvordan den bidrar til gode boliger for folk est, som har betydd aller mest.
Den skaper et samhold og fellesskap, på godt og vondt, og den bidrar til stabile nabolag uten stort gjennomtrekk. De som eier en andel i et borettslag, kan ikke drive med utleie, og naboene har en felles interesse for å vedlikeholde byggene og nærområdet.
Men fordelene med borettslaget stopper
ikke der. Boligmarkedet og hvordan det fungerer, spiller også en helt sentral rolle.
Andelen boligkjøpere som kjøper sin første bolig nner gjerne denne i et borettslag. Før nedgangen vi opplever i dagens boligmarked, var det over 40 prosent av førstegangskjøperne som kjøpte boligen sin i et borettslag.
Det viser tydelig hvordan denne boformen bidrar til å få folk inn på markedet, og hvordan dette for mange er starten på boligreisen. Forkjøpsretten er fortsatt den viktigste medlemsfordelen for de este OBOS-medlemmene. Kombinert med kjøpsmodellene OBOS Deleie og OBOS Bostart gjør dette veien inn til å eie sin egen bolig mye enklere i et borettslag.
Lys og varme mellom husene
Framover kommer OBOS til å satse enda mer på hvordan vi utformer boligprosjektene for
å skape tryggere bomiljøer. Belysning, utforming av inngangspartier og uteområder, unngå mørke garasjenedkjørsler, fellesarealer til glede for beboerne og eldreboligtilbud med service. Dette er bare noen av tiltakene vi kommer til å innføre for å øke tryggheten i nye boligprosjekter.
Vi ønsker alle levende byrom med variert befolkning, som sammen bidrar til et trygt felleskap. Skal vi lykkes med dette må de som ytter inn i boligene bo der over tid og etablere seg i området.
Folk est kjøper leilighetene for å bo i dem, og ikke for å leie ut boligene. Et stabilt og trygt bomiljø hvor det er godt å vokse opp og som er preget av et godt fellesskap, er noe de aller este ønsker.
Da er borettslaget et kinderegg for å løse dette.
Hele landet Er du ikke helt i mål med årets julegavehandel enda? Bruk medlemstilbudene du har gjennom OBOS og spar noen kroner på siste handletur før jula en! Hva med noen nye ka ekopper fra Christiania Glasmagasin eller en kulturopplevelse på Folketeatret? Se full oversikt over alle dine medlemsfordeler på → obos.no/medlemsfordeler
Oslo Hi il i år har OBOS’ syv kjøpesentre ha en omsetningsoppgang på fire prosent, og den største veksten er på Oppsal Senter. OBOS Eiendom har jobbet for å skape best mulig butikkmiks på senteret. Her finner du både vanlige butikker som Meny og ARK Bokhandel, og nisjebutikker som Pers Sport og Fly efoten Bruktbutikk. Disse tiltakene har resultert i en oppgang på både antall besøkende og omsetning. → obos.no/nyheter
Få full oversikt over alle medlemsfordeler
Hele landet Har du husket å laste ned OBOS-appen? Med denne appen får du medlemsbeviset di re i lomma og du kan enkelt holde deg oppdatert på alle medlemsfordelene dine. → obos.no/obosappen
Hele landet Julebukk er en eldgammel tradisjon og i Norge har det å gå julebukk betydd at barn og unge går fra dør til dør i romjula, synger julesanger og får godteri som belønning. De e er en tradisjon som for mange har gå i glemmeboka, men nå ønsker OBOS å blåse liv i julebukk-tradisjonen, men med en liten tvist. Nå kan nemlig alle som deltar på OBOS Julebukk være med i trekningen av økonomisk stø e fra OBOS gir tilbake, som du igjen donerer til laget eller foreningen i di hjerte. I tillegg får du frisk lu , og muligheten til å spre li ekstra juleglede i nabolaget. Les mer om hvordan du deltar og vinner på → obos.no/julebukk
Hele landet Vi har allerede oppfylt noen juledrømmer i lukene som har vært, hvor heldige vinnere er trukket ut. Det er fortsa anledning til å melde seg på OBOS’ julekalender hvor du blant annet kan vinne et reisegavekort på 15 000 kroner fra Apollo eller en gamingskjerm fra Samsung til en verdi på 22 990 kroner. På selveste jula en trekker vi en heldig vinner av 50 000 kroner fra OBOS-banken. Bli med og løs daglige oppgaver, og vær med i trekningen av fantastiske premier! → julekalender.obos.no
↑ Spar penger i vinter ved å bruke medlemstilbudene du har gjennom OBOS. Du får blant annet rabatt på det herskapelige utendørskunstprosjektet Roseslottet. → obos.no/medlemsfordeler
Hele landet Er du på jakt e er drømmeboligen, eller bare nysgjerrig? Vi holder åpent i romjula, slik at du kan ta en ti på boligene vi bygger der du vil bo, og få svar på det du må e lure på.Se oppdaterte visningstider på hvert enkelt boligprosjekt på ne sidene våre, eller ta kontakt med selger for å avtale privatvisning. Uanse om du vil kjøpe, eller bare ta en ti , er du hjertelig velkommen! → obos.no/bolig/prosjekt
For mange OBOS-blad?
Hele landet Er dere flere OBOSmedlemmer i husstanden som får OBOS-bladet? Du kan enkelt avbestille abonnementet di ved å logge inn på Min side på ne siden vår, eller ved å klikke deg inn på Min side i OBOS-appen. Her får du oversikt over medlemskapet di og OBOSabonnementene dine. → medlemsservice@obos.no
Frankfurterkjøkkenet, designet i 1926 av arkitekten Margarete Schütte-Lihotzky, ble en modell for det 20. århundrets moderne arbeidskjøkken. Nasjonalmuseets kjøkken er et av få som er bevart i sin originale form, og kan oppleves i rom 20. Planlegg ditt besøk på nasjonalmuseet.no.
Anne-Kristine Kronborg Arkitekturhistoriker og førsteamanuensis ved NMBU
→ Det høres så idyllisk ut. Men Lykkebo ble faktisk til i en krisetid.
Lykkebo ser ut akkurat sånn som mange mener at et hus skal se ut – med saltak og smårutete vinduer, og gjerne med takark og overbygd inngangsparti. Litt som et gammelt sørlandshus eller sveitserhus.
Block Watne lanserte huset i 1991, og markedsførte det nettopp som et hus tuftet på norske byggetradisjoner. Det ble en suksess, og Lykkebo kan i dag kalles en klassiker.
Men når Lykkebo gikk rett hjem hos huskjøperne, så var det også fordi det var et nøkternt og rimelig hus. Lykkebo ble nemlig til midt i en krisetid. Økonomien hadde kollapset etter jappetiden på 1980-tallet – hvor husene for øvrig skulle være så store som mulig og gjerne se ut som om de kom fra en amerikansk såpeserie. Ved inngangen til 1990- årene var det høy arbeidsledighet, ere banker hadde gått overende, gjeldso er var blitt et begrep og rentene var skyhøye. I 1991 måtte man regne med en boliglånsrente på rundt 14 prosent. Husbanklån var litt «billigere», rundt ti prosent. Ikke rart at huskjøperne måtte snu og vende på hver krone.
Da kom det godt med at Lykkebo kvali serte for husbank nansiering, at huset var enkelt å sette opp og at det var mulig å ytte inn i første etasje og innrede andreetasjen etter hvert. Og så hadde altså Lykkebo utseendet med seg.
Det var en ny nostalgi som gjorde seg gjeldende i boligarkitekturen på nittitallet. Det ble moderne å være tilbakeskuende. I så måte er Lykkebo typisk for sin tid. Og samtidig er det noe tidløst over huset. Lykkebo er et pent og harmonisk hus, lunt og hjemmekoselig, lett å like. Akkurat sånn som mange vil ha det.
↑
Ni itallet var tiåret for lutet furu, tørkede blomster og varme farger. Lykkebo passet perfekt i trendbildet, og ble en bestselger. Huset kom i mange varianter, også i en større utgave. Den fikk navnet Herregård.
Mellom de syv ell
Byutvikling og ombruk i Bergen
Side 14
Det går likar no
Sjeføkonom Sissel Monsvold tror på forsiktig optimisme
Side 26
Hvordan kan vi bygge nytt ved å gjenbruke noe gammelt?
TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Jan Khur
– Historisk se er gjenbruk av bygningsmaterialer noe vi har gjort i tusenvis av år.
– Det som beskrives som nytenkning nå, er egentlig en eldgammel tankemåte. Da det ble revet hus før i tiden, ble ingenting kastet. Husene ble plukket pent fra hverandre for å skulle brukes på nytt. Det var ikke uendelig med ressurser eller materialer tilgjengelig, så gjenbruk var nødvendig. I dag er byggene mer energie ektive og avanserte, men vi har kanskje sporet litt av den sunne fornuften når det kommer til materialbruk og byggesystemer, sier Alexander Rantanen Barstad, arkitekt i Mad arkitekter, som er ledende innen ombruks- og gjenbruksarkitektur.
– Klimaet endrer seg, og byggebransjen står for en altfor stor del av CO2-utslippene. Arkitekter og byutviklere har et samfunnsansvar som vi må ta på alvor. Det mest bærekraftige er å utvikle bygg som tåler tidens tann og er verdifulle for brukerne. Ombruk i byggeprosjekter handler mye om å gjenbruke eksisterende bygningsmasse gjennom transformasjon og renovasjon. Når det skal bygges nytt, er det et stort potensial i å bygge med det gamle.
– Det vi får mest igjen for, er å gjenbruke de store, tunge og prefabrikkerte elementene som betong og stål. Dette veier mest klimamessig, har ofte standarddimensjoner og er lettere å demontere og bruke på nytt. Overatematerialer som tegl, plater og panel, lar seg også gjerne gjenbruke. Det beste er å ikke rive bygninger i det hele tatt, men når det først skal rives, er det avgjørende å demontere og gjenbruke så mye som mulig.
NAVN: Alexander Rantanen Barstad (33)
BAKGRUNN: Arkitekt i Mad arkitekter. Noen av kontorets viktigste arbeidsområder er å se muligheter i eksisterende bygg, og jobbe med tilpasning, oppgradering og omtenksom transformasjon. Mad har en sterk posisjon innen ombruks- og gjenbruksarkitektur, og -design, både i og utenfor Norge.
AKTUELL MED: Barstad og hans kolleger har vært involvert i flere OBOS-prosjekter, som Nansenløkka på Fornebu og Nøstebukten Brygge i Bergen.
Julerosen
Herborg Kråkevik er selve symbolet på jul
Side 28
→
– Skal vi bygge på en bærekra ig måte, må vi ku e ned på utslipp og materialbruk og bruke mer av det vi allerede har, sier arkitekt Alexander Rantanen Barstad.
I hjertet på Tveita
Møt tre som elsker bydelen over alt
Side 34
OBOS har høye ambisjoner om gjenbruk og ombruk i framtidens boligbygging. I Bergen blir et gammelt bygg demontert før det bygges opp igjen, med en høy andel gamle materialer og produkter.
TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Einar Aslaksen
Det tidligere TV2-bygget i Bergen blir ikke revet, men demontert for å gi plass til 96 små og store leiligheter. Det skal også utvikles en maritim barnehage og en frodig byhage mellom husene ved sjøkanten på Nøstet. Målet er 70 prosent ombruk.
– Nøstebukten Brygge er et eksempel på hvordan vi skal bygge i framtiden.
– For å si det på en veldig enkel måte, så demonterer vi bygget ved å fjerne materialene i motsatt rekkefølge enn når vi bygger, forteller anleggsleder Kjetil Eide i LAB Entreprenør.
Det er en solfylt formiddag ved Nøstebukten i Bergen. Det historiske området blir omtalt som Bergens indre let, og var tidligere preget av næringsliv og industri. Nå blir det utviklet boliger, torg og kaipromenade her. De gamle smauene, som i dag stopper i Nøstegaten, skal fortsette mellom bygningene og ut mot sjøen. Boligprosjektet «Nøstebukten Brygge» skal stå ferdig med 96 boliger i 2027, men først skal et gammelt bygg demonteres og plukkes ned – bit for bit.
Høye klimaambisjoner
Det som er spesielt med dette boligprosjektet er særlig to ting: Den fantastiske beliggenheten så sentralt ved sjøen og de høye ambisjonene for ombruk. Vi har satt oss et mål om
å ombruke 70 prosent av materialene fra det opprinnelige bygget, forteller Jorunn Nerheim, prosjektdirektør i OBOS.
Mesteparten av materialene som skal ombrukes er trevirke, tegl, fasadeplater og isolasjon, men også mange andre mindre bygningsmaterialer skal få nye liv. Blant annet skal de opprinnelige gulvbordene bli bearbeidet og brukes til utvendig kledning på de nye byggene og deretter males i historiske farger. Materialene skal ombrukes både her på Nøstet og i andre prosjekter i nærheten.
– Bærekraftselementet er avgjørende for at vi gjør dette, og målet er en betydelig reduksjon i CO2-utslipp, forteller Nerheim. Hun legger ikke skjul på at hun er stolt over hva OBOS og samarbeidspartnerne er i ferd med å få til. – Bygg- og eiendomsbransjen er fortsatt litt umoden på dette området, men vi forsøker å ytte noen grenser og strekke oss for å dytte bransjen framover. Vi har derfor vært søkende og åpne for samarbeid for å kunne trekke på alle de gode ressursene som er tilgjengelige.
↖
Ombruk og gjenbruk er to forskjellige ting. Ombruk fokuserer på å bruke en gjenstand flere ganger på samme måte, mens gjenbruk fokuserer på å gi en gjenstand en ny bruk.
↑
–
I LAB tenker vi på miljø i alle prosjekter, og i de e prosjektet har flere fagmiljøer samarbeidet helt fra starten. Det har lagt til re e for en enorm kompetansedeling, sier anleggsleder Kjetil Eide i LAB Entreprenør. →
←
Nøstebukten Brygge skal bestå av tre bygg. Prosjektet er på en av de beste sjøtomtene i Bergen. Fasadene får historiske farger.
Nøstebukten Brygge skal være et eksempel på hvordan vi skal bygge i framtiden.
Forbilde for framtiden Samarbeid er nøkkelen for å kunne lykkes med det ambisiøse ombruksmålet for prosjektet. Foruten LAB Entreprenør, er også Sintef, NTNU, Klimabygg og innovasjonsprogrammet FutureBuilt blant samarbeidspartnerne. Nøstebukten Brygge har inngått intensjonsavtale med Futurebuilt om å bli et såkalt forbildeprosjekt. Det betyr at prosjektet «overoppfyller FNs bærekraftmål og Paris-avtalen, og kutter klimagassutslipp med minst 50 prosent i forhold til vanlig praksis». Forbildeprosjektene skal oppfylle en rekke kvalitetskriterier som er sentrale for utviklingen av den bærekraftige byen.
Ifølge en rapport som Sintef har gjort på oppdrag for Riksantikvaren, kommer rundt 80−90 prosent av den eksisterende bygningsmassen i Norge fortsatt stå i 2050. En viktig bakgrunn for rapporten er nettopp målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050, basert på internasjonale rammeverk som Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål. Med tanke på at de este byggene vi skal bruke i framtiden allerede er bygget, kommer rehabilitering og ombruk av eksisterende bygninger være et avgjørende bidrag til en bærekraftig framtid. Det viser hvor viktig det er å undersøke hvordan den eksisterende bygningsmassen kan bidra til å nå de klimapolitiske målene om utslippsreduksjon.
←
OBOS har flere prosjekter med høye klimaambisjoner, både Nøstebukten Brygge i Bergen, Nansenløkka på Fornebu og Brekketunet i Ås. – Vi må utny e hvert prosjekts potensial, ta med oss lærdom og se muligheter, sier Jorunn Nerheim, prosjektdirektør i OBOS.
←
Ombruk kan hjelpe med å redusere behovet for å kjøpe nye produkter, mens gjenbruk kan redusere avfall ved å gi produkter ny bruk.
Demonterer og bygger
Det gamle bygget som nå blir demontert på Nøstet, huset en gang en skifer- og trevarehandel. Dette var også hovedkvarteret til TV2 fram til 2017. Med andre ord et bygg med historie som ikke bare kan rives. Mens Kjetil Eide og kollegene i LAB tidligere jobbet mest med nybolig-prosjekter, har de den siste tiden blitt engasjert i stadig ere såkalte ROT-prosjekter (rehabilitering, ombygging og tilbygg). Det passer bra med LABs visjon om å redusere fotavtrykket. Eide synes det er interessant og lærerikt å samarbeide med ulike fagmiljøer. – I LAB tenker vi på miljø i alle prosjekter, og i dette prosjektet har ere fagmiljøer samarbeidet helt fra starten. Sintef har blant annet vurdert ere av ombruksløsningene. Når LAB har demontert materialene, kontrollerer Sintef at materialene er gode nok til gjenbruk. Materialene blir lagret på ulike lokasjoner med eventuell bearbeiding, før de blir sendt videre til prosjekter i nærområdet. God kvalitet må ombrukes for å redusere CO2-utslippene, sier Eide.
– Det sies at alt var bedre før. Gjelder det også materialer?
–
Ja, det er noe i det. Saktevoksende trær er mer tettvokst og bestandig, noe som gir god materialkvalitet. Vi har blant annet funnet gode bjelker og materialer i etasjeskillene, og i konstruksjonene vi ombruker.
– I LAB brenner vi for dette, og synes det er et givende og meningsfylt arbeid. Vi går nå foran med stor grad av innovasjon og prøver å bane vei. For oss er samarbeidet en vinn-vinnsituasjon, sier Kjetil Eide, og legger til at de ikke kunne ha gjennomført dette uten OBOS.
– OBOS kunne revet hele bygget og kastet materialene på dyngen, men valgte å demontere det. Dermed la de også til rette for enorm kompetansedeling, sier Eide, og trekker fram prosjektleder Torstein Oen i OBOS som en viktig og engasjert medspiller.
E ektivisering av gjenbruksprosessen
Oen har jobbet med Nøstebukten Brygge siden starten, og har trukket inn ekspertise fra
ere fagmiljøer. En av dem er Alessia Bellini, doktorgradsstipendiat ved NTNU. Hun har forsket på verdier og barrierer ved implementering av sirkulær økonomi i byggeprosjekter. Nøstebukten Brygge har vært en case i Bellinis forskningsstudie som nylig ble publisert i det anerkjente «Journal of Cleaner Production». – Jeg var med i tidlig fase av prosjektet der vi diskuterte hvilke problemstillinger som var relevante å ta med i forskningen min. Vi gjennomførte en workshop og jeg gjorde forskningsintervjuer med alle som var involvert i prosjektet på det tidspunktet, blant annet entreprenør, arkitekter, interiørarkitekter og byggherrer. Vi hadde en diskusjon om hvor mye av det eksisterende bygget vi kunne ombruke, og hvordan vi kunne planlegge ombruken videre, forteller hun.
Basert på innspillene hun kk, laget hun en standardisert metode for ombruksprosessen, altså en metodikk for å e ektivisere ombruksprosessen og gjøre det enklere å evaluere egenskapene til de ulike produktene.
→
Nøstebukten Brygge er en forsmak på byutviklingen på Dokken i Bergen. Boligprosjektet har en tydelig miljøprofil, der det legges til re e for lavt energiforbruk.
Nøstebukten
Brygge blir lavere enn dagens bygg og vil gi mer sol og himmel til byggene rundt.
Målet var å kartlegge og nne en enklere måte å evaluere om materialene kunne ombrukes eller ikke. Dette var veldig nyttig for meg og doktorgradsavhandlingen min, forteller hun.
Medvirkning og involvering
Da Bellini kom inn i prosjektet var det allerede gjort en ombrukskartlegging. Dette kunne hun legge til grunn for å evaluere hva som var best egnet for å videre bruk. I tillegg standardiserte Bellini et sett med kriterier for å evaluere brukbarheten på ulike produkter. I følge Bellini er økonomi, kvalitet samt miljø- og logistikkaspekter, parametere man må evaluere før man bestemmer seg om et produkt kan ombrukes eller ikke. Alle kriteriene ble satt inn i en matrise hvor tanken var at man ved å sette et tall ved kriteriene, fant graden av ombrukbarhet.
Resultatene fra intervjuene viste dessuten at medvirkning og involvering er viktig i starten av en slik prosess, både for byggherre og kommende beboere.
– For beboerne gir det stolthet å bo i et bygg med historie der tegl eller andre materialer er med inn i boligen og fellesområdene. Et prosjekt som Nøstebukten Brygge er først og fremst viktig for miljøet, men det er også viktig for å samle kompetanse, kunnskap og ekspertise i en organisasjon, og ta et samfunnsansvar. Prosjektene blir kanskje litt dyrere, men økt kompetanse gjør at man blir mer konkurransedyktig i framtiden.
Åpen dag
Nettopp involvering og medvirkning er viktig, og i mai ble det arrangert «Åpen dag» på Nøstet. Og det er mange som er nysgjerrig på Nøstebukten Brygge. Det har allerede meldt seg nesten 5 000 interessenter til boligprosjektet.
→ ←
↖
Alessia Bellini er doktorgradsstipendiat ved NTNU. Nøstebukten Brygge har vært en case i Bellinis forskningsstudie som nylig ble publisert i det anerkjente «Journal of Cleaner Production».
↑
– Metoden viser at vi kan sette opp et ganske standardisert tankesett for å e ektivisere gjenbruksprosessen. Metoden er teoretisk, den kan tilpasses og også brukes til inspirasjon for andre organisasjoner, forteller Bellini.
– Vi inviterte til «Åpen dag» for å vise fram planene våre, og for å ta imot spørsmål og
OBOS tilbyr gjenbruk av tegl og tre som tilvalg til innerveggene i boligene. De samme materialene blir brukt i inngangspartiene og på felles takterrasser på de tre byggene.
←
Hver spiker blir ta ut av treverket for at materialene skal kunne gjenbrukes. ←
Det som en gang var en del av en bærebjelke fra det gamle bygget har blitt til en lampe.
innspill fra de interesserte. Det er tross alt medlemmene vi bygger for, dette skal jo bli hjemmene og nabolaget til folk, sier Oen.
Snart er demonteringen på Nøstet ferdig, og byggingen av boligene på Nøstebukten Brygge kan starte. Prosjektet har som mål å gli godt inn i omgivelsene, med utstrakt bruk av tre og store vindus ater.
– Nøstet er en viktig del av Bergens identitet, og et mål er å ta vare på den og stedets historie. De tre byggene skal få et uttrykk som blander det moderne og det klassiske med nøye utvalgte farger. Boligene kommer også til å bli løftet opp fra gateplan slik at de blir mer robuste mot havstigning. Det blir kantsoner i gjenbrukstegl, overbygg og pergola av gjenbrukstre, samt at gjenbruk av eldre heltregulv blir brukt som utvendig kledning, forteller Oen.
Gjenbruk i boligen
Ved demonteringen av det eksisterende bygget, legges det også av trevirke og teglsten som
forbeholdes framtidige kjøpere som ønsker slike materialer som tilvalg i sine leiligheter.
– Det er en ambisjon om at est mulig leiligheter benytter seg av muligheten, og dermed ytterligere forankre historien om materialenes tidligere opphav. Tegl fra dagens bygg skal også brukes i mur rundt plantebed, og ises opp og brukes som tegl is utenpå ringmur, sier Oen.
– Blir det dyrt å kjøpe bolig her?
– Det blir en variasjon i både størrelse og pris på boligene i prosjektet. Det blir noen kostbare boliger spesielt i front, men gjennom kjøpsmodeller som OBOS Deleie og OBOS Bostart legger vi til rette for at ere skal ha mulighet til å kjøpe bolig her, noe som igjen fremmer sosial bærekraft, sier Nerheim.
OBOS sin visjon handler ikke bare om å oppfylle medlemmenes boligdrømmer, men også om å etablere gode nabolag.
– Dette skal bli et nt område for allmennheten. Her skaper vi verdier ved å åpne opp et område som i dag er lite brukt. Vi skal gi mye tilbake til byen, lover hun. → obosbladet@obos.no
• Det historiske strøket skal få ny liv med torg og lekeplasser, og smuget forlenges ut til kaipromenaden
• Skal bestå av tre bygg, som blir lavere enn dagens bygg. Det gir mer sol og himmel til byggene rundt
• Innfly ing planlagt fra 2. kvartal 2027
• Les mer om prosjektet
På Nøstebukten Brygge blir det Vestlandskledning av gamle gulvbord, teglstein brukt i kantsoner og overganger mellom det private og det o entlige, og også som tilvalg i leilighetene og i fellesområdene.
Sissel Monsvold Sjeføkonom OBOS
Det er ingen økonomisk bonanza i sikte, men vi får gradvis mer å rutte med.
Endelig! E er to år med sterkere vekst i levekostnadene enn i lønningene, inkludert 14 rentehopp, er det utsikter til en markant bedring i husholdningsøkonomien i 2025. Det gjelder for 2026 og 2027 også, men allerede i år blir det mer å rutte med. In asjonen er nå på 3 prosent mens lønnsveksten ser ut til å bli på vel 5 prosent. I tillegg har rentene holdt seg stabile. Framover er det utsikter til moderat in asjon og lavere renter samtidig som lønnsveksten holder seg høy. Boligprisene er ventet å øke.
Det er hyggelig for oss boligeiere, men gir også en bismak. Det blir vanskeligere å kjøpe bolig for dem som står utenfor.
Historisk lang rentetopp
Vi må helt tilbake til 1998, og opptakten tilnanskrisen i 2008, for å nne perioder med like kraftig renteoppgang som det vi har hatt siden september 2021. Særlig heftig var det da Norges Bank satte opp renten fra 3,5 til 8 prosent fra mars til september 1998. Men i motsetning til nå, varte rentetoppene kun noen måneder. Nå må vi vente lenger på rentekutt.
Men de este analytikere, inkludert Norges Bank, venter tre til re rentekutt i 2025, det første av dem i mars 2025. De med høy gjeld får et ekstra løft i kjøpekraften framover.
Går i pluss
Husholdningens utgifter til å bo og leve er ventet å øke mindre framover. Bokostnadene til en standard enebolig på 120 kvadratmeter anslås til å ligge på 204 000 kroner i Norge i 2024. I Oslo er kostnadene høyere,
rundt 302 000 kroner, og det gir en økning på henholdsvis 60 000 og 103 000 kroner kontra 2022. Særlig rentene, men også eiendomsskatt, kommunale avgifter, energi, og generelt vedlikehold, har økt kraftig. I 2025 antas bokostnadene å øke med 4000 kroner på landsbasis, mot en økning på 6000 kroner i Oslo. Husholdninger må også påberegne økte kostnader til blant annet mat, klær og transport. Med en forventet in asjon på 3,3 prosent, antas levekostnadene for en familie med to skolebarn å øke fra 420 000 i 2024 til 434 000 kroner i 2025. Utgifter tilknyttet bolig, strøm, vedlikehold, fritidsreiser og «uteliv» er holdt utenom.
Trøsten er at lønnsveksten for 2025 anslås til 4,6 prosent. Har husholdningen en inntekt på 1,3 millioner kroner, som tilsvarer omtrent to medianlønninger i Norge, gir det cirka 60 000 kroner i brutto lønnsøkning og cirka 38 000 kroner etter skatt. Summert gir dette familien omtrent 18-20 000 mer å rutte med i 2025. Denne summen blir høyere i 2026 og 2027 når rentene og in asjonen har kommet noe ned. Ingen bonanza, men det går rett vei.
Økt boligprisvekst
Boligmarkedet har stått seg bedre enn ventet ut fra at rentene har økt med 4,5 prosentpoeng. Riktignok var prisveksten svært moderat i 2022 og 2023. Men Norges Banks signaler i desember 2023 om at rentetoppen trolig var nådd, ga mer fart i boligmarkedet i 2024. Nå spår mange analytikere 20 til 30 prosent prisvekst i årene 2025-2027. Som følge av svært lav
boligbygging er veksten ventet å være sterkest i Oslo. Slår spådommen til, betyr det en verdiøkning på 1-2 millioner for snittboligene i Norge og Oslo, som i dag koster henholdsvis 4,8 og 7 millioner kroner.
Byggetakten må opp
Hovedårsaken til de høye boligprisene er at det bygges for få boliger. Boligbyggingen i Norge har falt til cirka 14 000 boliger per år, under halvparten av behovet. Tar vi folketallet i betraktning må vi tilbake til 1946 for å nne like lav boligbygging. I 2025 og 2026 får Oslo til sammen knappe 2000 nye boliger. Tallet burde vært 8000. Vi trenger også tiltak som senker terskelen inn på boligmarkedet, som for eksempel lavere egenkapitalkrav.
En lovendring som åpner for økt tilbud av Deleie, samt økte bevilgninger til Husbanken, er også på ønskelisten. Om vi ikke får opp boligbyggingen nå, blir det dyrt og trangt inn døra på boligmarkedet i mange år framover.
Den økte kjøpekraften som er ventet hos folk est i 2025-2027, vil være av begrenset hjelp. Forhåpentligvis vil salg og igangsetting av nye boliger gradvis normaliseres. Førstegangskjøpere uten familiebanken i ryggen taper mest om ikke det skjer. Oppsummert kan vi si som DDE; «det går likar no». Men boligbyggingen trenger fortsatt en vitamininnsprøytning.
↑ Kilder: Bokostnadsindeks for norske husholdninger 2023, SSB, SIFO, Forskning.no, Housing Lab, Oslo Met.
Ho får ikkje barndommens jul tilbake, men Herborg Kråkevik (50) nektar å tillate at meininga med høgtida blir uthola av kjøpefesten.
TEKST: Silje Pileberg FOTO: Julie Pike
– Jula forsterkar kjenslene våre. Det fine blir finare, og det triste blir tristare. Då er det duka for at kunst og forteljingar verkeleg kan nå inn til oss, seier Herborg Kråkevik.
– Eg har ingen barndomstraumar å sjå tilbake på i jula. Det er jo ei velsigning, for det er det mange som har, seier Herborg Kråkevik.
På fjellgarden i bygda Jondal i Hardanger var det sjølvplukka lyng og mose i julekransen. Familien feira jul ilag med besta, som hadde si eiga stove i huset. Kråkevik minnast Sølvguttene på radio og venting i stivpynta øyel medan lukta av lute sk fylte det gamle trehuset.
Så vart ho vaksen. I forteljinga «Jul» frå 2004 har ho skrive om korleis ho, sveitt og pesande i ei innpakkingskø, innsåg at ein traktforma tunnel hadde ført henne ut av julemagien:
«Eg kom høg og vaksen ut. Vegen tilbake krev korte føter og små, butte hender. Det har eg ikkje lenger.»
Levande lys på treet
– Det er mykje i vår tid som ikkje er vakkert, og som alt anna nt i verda vår, står jula i fare for å bli kommersialisert. Men inst inne handlar julefeiringa om lysta til å markere ei høgtid. Ting skal vere litt annleis enn vanleg. Det liker eg, seier ho.
I dag bur Kråkevik i den danske byen Viborg. Her har ho blitt glad i ein gamal norsk tradisjon som framleis er vanleg i Danmark, nemleg å ha levande lys på treet og sitje og sjå på at dei brenn ut. Dette gjer familien hennar både på julaftan og i juledagane.
– At vi pyntar eit tre for å ha det ståande i stova og gå rundt det og syngje, synest eg er heilt utruleg at menneske har funne på. Det er vakkert og samlande.
Den eldste femtiåringen
Som lita song ho for sauene på garden heime. Men etter at ho vann Ungdommens kulturmønstring i Hordaland i 1992, skulle evnene
hennar til å skrive, spele skodespel, parodiere og syngje bli synlege for stadig eire. Kanskje vart ho for alvor kjend med albumet Kråkeviks Songbok i år 2000, som resulterte i utmerkinga Årets spellemann. Der tolka ho gamle norske songbokskattar, noko ho sidan barndommen hadde lova far sin å gjere. Mykje av det ho har gjort, har eit slør av gamledagar over seg. Ei venninne av Kråkevik skildrar henne som den eldste femtiåringen ho veit om.
– Eg er ganske nostalgisk, og referansane mine er ofte gamle. Men det eg hentar fram, er alltid noko eg meiner er verdifullt for oss som strevar med liva våre i dag, seier Kråkevik.
Vil fylle tomrommet
Det var heime i Jondal ho vart kjend med den norske tradisjonen med julehefte, som var populære på 1800- og 1900-talet. Foreldra brukte å lese høgt frå dei på julekvelden. I 2015 starta ho opp att den gamle tradisjonen då ho ga ut heftet Juleroser på forlaget Samlaget. Sidan har ho laga eit nytt hefte kvart år.
– Det viktigaste for meg er å gjere noko som kan gje innhald til advent og jula. Eg blir så lei meg når folk seier at jula er blitt kommersiell og at det er best å få ho overstått. Ho ser godt kva som skjer, forklarer ho. – Eg veit at kjøpefesten kan uthole meininga med høgtida, men det må vi ikkje tillate! Vi må fylle tomrommet. Med kunst og meining, omsorg for kvarandre, litteratur og musikk som vedkjem folk.
Vakkert på ekte
Julehefta inneheld biletkunst, forteljingar og alltid ein ny julesong. Årets hefte har mellom anna ein artikkel om ein av Kråkevik sine mange heltar, tekstildesignaren William Morris som levde i Storbritannia på 1800-talet. →
NAMN: Herborg Kråkevik (50)
JOBB: Artist og redaktør for julehe et «Juleroser»
AKTUELL MED: Framsyninga «Juleroser» på Det Norske Teatret, som markerer tiårsjubileet for julehe et.
MEDLEMSRABATT:
OBOS-medlemmer har 20% raba på framsyningar på Det Norske Teatret
Det blir berre meir og meir press på fellesskapstankegangen. Kre ene som arbeider for å karre til seg, blir stadig sterkare.
Herborg Kråkevik
→ – Morris ville at alle skulle ha råd til å ha det vakkert rundt seg. Dessverre vart nesten alle tinga han laga for dyre for dei este. Men tankane hans spreidde seg i Europa.
I Sverige let forfattaren Ellen Key seg inspirere. På 1800- og 1900-talet utvikla ho sine idear om det vakre som eit grunnleggande menneskeleg behov. Kråkevik oppheldt seg nyleg i Key sitt hus i to veker.
– I ei tid med sosiale media og vakre fasadar: Kan ting bli for vakkert?
– Ja, vi ser ei slags utholing av omgrepet skjønnheit. Slik eg ser det, må det vakre ha ei djupn i seg. Elles blir det berre trist.
Stygge hus og stengde utsikter I sin eigen juleheim jobbar ho for å halde fri og fred med familien sin. Jula er Høgtid.
Små ritual gjev henne julestemning, som å tenne kongerøykelse eller høyre julemusikk. Medan ektemannen og dei to døtrene tuslar heime i pysjamas 1. juledag, sit ho i kyrkja og blir mint på ord som «nåde» og «fellesskap».
– Det blir berre meir og meir press på fellesskapet. Kreftene som arbeider for å karre til seg, blir stadig sterkare, meiner Kråkevik.
Mellom anna lar ho seg forarge over stygge hus og store bustadkompleks på norske hamner som stengjer utsikta for folk. I Skagen, der ho har sommarhus, ser ho små, gamle hus bli kjøpte av pengesterke menneske som byggjer større enn dei har lov til.
– Nokon tener haugevis av pengar på dette. Når framtida ein dag ser tilbake på 2020-talet og lurer på korleis vi kunne nne på å byggje
så mykje stygt, vil eg gjerne at dei skal få vite kven som gjorde det. For eg var i alle fall ikkje med på det!
Det verste ved å vere menneske
Det er mykje ho vil reparere. Og Kråkevik seier gjerne frå – som den gongen ho såg ein far slå guten sin på yplassen i Paris. Ho stod saman med sin eigen familie i ei rulletrapp.
Heldigvis var den andre familien på veg i motsett retning. For eg vart så sint. Eg skreik til han at han aldri måtte slå barnet sitt.
Høyrde han deg?
– Ja, han kvapp iallfall. Og guten såg overraska på meg.
Men dette høyrer til heltehistoriene, understrekar ho. Ho har også sett ting utan å gripe inn – som i Paris i haust, der ein mann som budde på gata hadde mista buksene og ikkje klarte å reise seg.
– Eg var feig som alle andre og gjekk forbi.
Når ho angrar på noko, kan ho ligge vaken i lang tid.
– Det er vanskeleg nok å tilgje andre, men å tilgje seg sjølv er nesten umogleg. Det synest eg kanskje er noko av det verste ved å vere menneske: å leve med dei tinga vi gjer feil.
Hjartedøra opnar seg
Når livet blir for mykje, får ho hjelp av humoren og galskapen.
Ho vaks opp med ein far som var god på parodiar. Og tittar ein inn Kråkeviks vindauge når ho har ein melankolsk dag, kan ein kanskje sjå henne vogge seg framover golvet med
skeiv overkropp. Då parodierer ho gangen til Edvard Grieg, komponisten som hadde operert vekk ei lunge.
På scena kan ho få andre påfunn, som å kaste seg ned på golvet i eit ærverdig teater og spele luftgitar.
– Alt eg har laga av humor kjem frå ei stor glede over rare folk, absurde idear og lysta til å overraske. Eg merkar at viss eg får publikum til å le, opnar hjartedøra seg litt meir. Då er det lettare å nå inn med alvor etterpå.
Å romme det vanskelege
Ein full kalender, kombinert med ei lyst til å vere vennleg mot alle ho møter, gjer at Kråkevik ofte har dårleg tid.
Dette intervjuet starta på telefon medan ho sat bak i familiebilen på veg heim frå haustferie. På ein bensinstasjon ein stad mellom Skagen og Viborg måtte det brått avsluttast, og e-post-utvekslingar overtok. Ho skulle svare skikkeleg, sa ho, og e-postane kom både seine kveldar og regntunge søndagar. Når vi endeleg tre ast, er det på julepynta Lysebu hotell høgt over Oslo. Her skal Kråkevik bli fotografert ved inngangen til det som er den vakraste tida i året, for nokon – og den verste for andre. Juleroser skal romme alt. – Når vi tar inn over oss det vanskelege i livet – sorgene, saknet og manglande bruer over til andre menneske – kan det skape gode tekstar. Å lese desse moderne juleforteljingane kan for nokon gje meir julefred enn berre å lese dei same tinga om att og om att, sjølv om det òg er nt, avsluttar Kråkevik. → obosbladet@obos.no
Godt miljø, hyggelige kunder og den nære nabolagsfølelsen er noen av grunnene til at de ansatte blir på Tveita Senter år etter år.
TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Hampus Lundgren
– En gang Tveita, alltid Tveita.
Senait Hailemariam (50) har jobbet på Meny i hele 26 år. Og det har hun ikke tenkt å slutte med.
– Tveita er et hjem for alle! Jeg bor en halvtime unna med bil, og kunne ha fått en jobb nærmere, men jeg har ingen tanker om å jobbe andre steder enn her på Tveita Senter, sier Senait og ler.
Senait er kassaleder og da hun begynte het butikken Jens Evensen. Siden den gang har både senteret og kundene forandret seg.
– Tveita Senter er et familiested. Jeg har fulgt mange fra de var små og til de har blitt foreldre, eller besteforeldre. Jeg kjenner ere generasjoner. Det er en trygghet både for meg og kundene.
– Kundene kjenner meg, og kollegaene er som søsken for meg. Jeg ser dem hver dag, vi klemmer og ler sammen. Trivsel er viktig. Er du glad, så blir jeg glad, og omvendt.
En gratis klem
Det er ofte kø i kassa til Senait for det er mange som gjerne venter litt lenger for å få en prat.
Energien som oppstår mellom mennesker er givende, og kundene gir meg den energien. Jeg har blitt godt kjent med mange og spør hvordan de har det. Hvis jeg ikke ser en kunde på lenge, lurer jeg på om det har skjedd noe. Når de endelig er tilbake, får jeg kanskje vite at de har hatt ferie eller vært på sykehus.
– Flere er ensomme og har ikke så mange å snakke med. Å ha tid til å lytte, kan være viktig og kanskje det er den eneste kontakten de
har med andre mennesker den dagen. Noen trenger en klem. En klem er gratis, og jeg gir gjerne bort en hvis noen trenger det.
Tveita i gull
Da Senait ble 50 år tidligere i år, overrasket kollegaene henne med kaker, sang og en spesiell gave – et halskjede med et gullhjerte. På hjertet står det Tveita med løkkeskrift. – Tveita er mitt andre hjem. Døtrene mine har skjønt at det ikke nytter å spørre om jeg vil bytte jobb. De vet at livet mitt er her, og at jeg ville bli ulykkelig om jeg slutta.
– Tveita er et hjem for alle, uansett kultur og nasjonalitet. Jeg tror det er derfor folk liker seg så godt her, fordi miljøet på senteret er inkluderende. Jeg vet at mange har fortsatt å handle på her selv om de har ytta.
Nesa i mobilen
Da Senait begynte å jobbe på Tveita Senter var det en stor kafeteria med husmannskost og utsikt i andre etasje – en populær møteplass. I dag har teknologien ført til at mange er i sin egen verden når de handler.
– Noen går med hodetelefoner eller snakker i mobilen når de skal betale. Det er en utvikling jeg ikke liker så godt. Jeg liker å få øyekontakt, hilse, smile og ønske god helg.
I løpet av en arbeidsdag sitter Senait mange timer i kassa.
– Jeg elsker å sitte i her, men det krever trening av armer og skuldre. Planen er å bli her til jeg går med rullator, så jeg er ink til å trene. Ha-ha-ha.
• OBOS eier seks kjøpesentere: Lambertseter, Manglerud, Tveita, Holmlia, Oppsal og Sandaker.
• Først ut var Lambertseter Senter som åpnet i 1958, og var er et av Norges første kjøpesentere.
• Det er tydelig at kundene fortsa verdse er lokale møteplasser med et variert tilbud av varer og tjenester.
• OBOS sine kjøpesentre hadde en omsetningsvekst i 2023.
Senait Hailemariamhar jobbet på Meny i 26 år. I or kom hun til finalen da ukebladet Hjemmet kåret «Norges hyggeligste kassamedarbeider».
→ I ikhar Malik (46) har jobbet på Subway i sju år og kjenner kundene sine godt.
– Han husker alltid hva jeg skal ha, så det er veldig hyggelig å komme hit, sier en kunde fornøyd og peker på Iftikhar, eier av Subway-restauranten på Tveita Senter.
Hurtigmatkjeden er kjent for gode sandwicher og salater. Iftikhar eier også Subway på Strømmen og Liertoppen, og en Jafs- lial på Oppsal, men han trives best på Tveita.
– Det er mer personlig, avslappende og hyggelig på Tveita. Folk er mindre stressa og har tid til å slå av en prat. Det er mer hektisk på de andre stedene. Det er sikkert fordi folk ikke føler den samme tilhørigheten, sier han.
– Tveita er mer lokalt. Folk kjenner hverandre. Jeg har gode relasjoner til mange av de som jobber på både Meny og Coop, og jeg kjenner vekteren godt. Det frister ikke å jobbe noe annet sted.
Et smil og en spøk Iftikhar jobbet som salgsleder innen forsikring i mange år før han begynte i restaurant-
bransjen. Grunnen til at han trives så godt er menneskemøtene.
– Mennesker er viktige i hverdagen min – det gir meg masse energi. Hvis noen er litt sure og gretne hjelper det ofte med et smil og en spøk. I min verden er et smil det beste vi har. Da kan humøret gå fra null til hundre på et øyeblikk.
Rushtid
Mellom klokka 11:30 og 12:30 er det rushtid på Subway. Da skal folk ha lunsj. Han anslår at rundt 80 prosent er faste kunder.
– Kundenes favoritter er sandwich med tun sk, og sandwich med kylling teriyaki. Det er mange ungdommer som kommer hit i storefri. Jeg synes at mange er for strenge med ungdommene. Jeg har god erfaring med å være tålmodig med dem, og slå av en prat. Vi må lære dem opp litt og passe på dem.
– Noen ganger mangler de en femmer, og da sier jeg at de kan komme innom med pengene i morgen. Og de kommer alltid! Hvis noen i gjengen er frekke eller bråkete, så
Det er personlig, avslappende og hyggelig på Tveita Senter. Folk kjenner hverandre, og jeg hilser på utrolig mange hver dag, sier I ikhar Malik som eier Subway-restauranten på Tveita Senter.
korrigerer de hverandre og sørger for å oppføre seg skikkelig. Jeg tror det er fordi at de føler seg velkommen. Han forteller at kundene og kjøpemønsteret har endret seg i løpet av de årene han har jobbet her. Særlig de unge kjøper mer mat.
– Det virker som at de har bedre råd. Kanskje er det fordi at ungdommer får egne bankkort og at Vipps gjør det enklere å overføre penger? Det er jo veldig lett å vipse. Det vet jeg selv. Jeg får jo en del Vipps-krav fra mine egne barn, sier han og ler.
Jobber mye
Familien Malik bor på Manglerud, og Iftikhar farter ofte mellom de ulike restaurantene. Med personalansvar og mye kontorarbeid, har han mer enn nok å gjøre.
Jeg begynte å jobbe da jeg var 18 år, og jeg har alltid jobba mye. Når jeg ikke er på jobb, reiser kona og jeg gjerne bort, sier han.
– Jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til Netix, og til å være aktiv og sosial. Det blir mye jobb, så det er bra jeg liker jobben min!
Eva Marie Willms (50) har jobbet på Zizzi i 14 år og er på fornavn med 100 av kundene sine.
– Kunden kommer alltid først, men det er ikke slik at kunden alltid har rett. Hvis jeg hadde gitt alle kundene rett, hadde veldig mange gått ut av denne butikken med altfor store klær, sier Eva og smiler.
Hun er daglig leder i klesbutikken Zizzi på Tveita Senter som har et bredt utvalg av dameklær i store størrelser. Da hun begynte i jobben i 2010, hadde hun aldri vært på Tveita før. Etter 14 år på Tveita Senter kjenner hun både kundene og de ansatte godt.
– Tveita Senter er ikke for stort og ikke for lite – og jeg liker å jobbe på et sted der jeg blir godt kjent med kundene. Jeg har jobbet på større kjøpesentre tidligere, men her er det mer nedpå og laidback. Tveita er et hyggelig og avslappet senter, og det er ingen som er «høyt på strå» her, sier Eva.
– Jeg har kunder som kommer kjørende fra Drammen for å handle her. Jeg tror grunnen er at de vet at de får god kundeservice og den hjelpen de trenger.
Venninne og psykolog
Eva elsker å snakke med folk og kunne ikke tenke seg noe bedre enn å jobbe i butikk. Noe av det hyggeligste hun opplever, er når kundene smiler fra øre og øre og oser av selvtillit når de går ut døra.
– Vi selger klær til kvinner som har former, og hvis vi får noen av dem til å føle seg vel eller kanskje våger å gjøre noe de egentlig ikke tør, så gjør det dagen vår. Noen ganger spør kundene om de får gi oss en klem. Det lever vi lenge på!
– Man blir litt psykolog og venninne med mange av kundene. Vi er som en liten familie. Mange av kundene våre har stiftet familie i løpet av de 14 årene jeg har jobbet her, og vi har underholdt barna deres mens de har prøvd klær. Vi kaller oss bare «Tantene på Zizzi». Hun forteller at hun også møter mange ensomme mennesker gjennom jobben sin. – Under pandemien merket vi at det var mange som var ensomme og som trengte noen å snakke med. Da er det ekstra nt å kunne ta seg tid til en prat.
Reker, vin og sang
←
Eva Marie Willms er daglig leder ved Zizzi på Tveita Senter, og se er pris på at det er et koselig og hyggelig senter.
– Tveita Senter er ikke for stort og ikke for lite – akkurat passe!
Eva synes et godt miljø er viktig for å trives, ikke bare blant kollegene i butikken, men også overfor de ansatte i nabobutikkene.
– Vi har gode naboer overalt, og mange av dem har blitt venner gjennom årene. Vi har en felles kantine som er et hyggelig møtested der det er naturlig å snakke med hverandre, men også mulig til å sitte for seg selv. Hver sommer inviteres alle ansatte på senteret til en båttur på Oslofjorden med reker, vin og sang. Det hender også at vi tar en lønningspils sammen, og det er veldig hyggelig.
Perler og bling
Nå bugner butikken av nye varer. Eva gleder seg like mye som kundene.
– Her er det nesten som julaften hver dag. Jeg elsker klær, og bruker bare klær fra Zizzi. Hjemme har jeg et eget rom til klær, og jeg tør ikke telle hvor mange plagg det har blitt. Nå er partysesongen her og det er mye bling.
– Det passer nt, for damene på Tveita liker å pynte seg! → obosbladet@obos.no
Historisk, men moderne Alt kla et da paret fly et til Magasinparken
Side 40
Boligby ebonanza Et ungt par by et fire boliger i samme prosjekt
Side 44
TEKST: Eilert Fredlund Bjander FOTO: Hampus Lundgren
Vær nøysom i 2025 OBOS-bankens nye sjef deler ny ige tips
Side 49
– Hvordan endte du opp på Thorbjørnsrød?
– Før bodde vi på Ørejordet et par kilometer unna, så vi både liker og kjenner området godt. Her er det n natur, og nærhet til strender og turområder. I tillegg kan vi ta sykkelen ned til Moss sentrum eller ekspressbussen inn til Oslo. Det er også skole i nærheten for barna, i det hele tatt er beliggenheten veldig praktisk.
– Når kjøpte du boligen og når fly et du inn?
– Vi kjøpte boligen før de begynte å bygge her, så det var vel tilbake i 2021. Vi yttet inn i september 2023, og har bodd her i litt over ett år nå. Jeg liker godt at huset er helt nytt og at vi kunne ytte rett inn. Jeg har pusset opp leiligheter før og vet hvor mye jobb det er. Og prismessig, med tanke på hvor mye oppussing koster, kom vi ganske så godt ut av det ved å kjøpe nybygg.
– Hvordan trives du så langt?
– Vi trives veldig godt her. Vi liker at boligen er lys og åpen, med en smart planløsning og god takhøyde. Det har også vært nt å slippe arbeid inne, det er kun uteområdene jeg må få på plass. Vi har hage på begge sider av huset og en stor terrasse i andre etasje, så vi har ne uteområder med mye sol og gode muligheter for planting.
– Fortell li om innredningen, hvilken stil har du gå for?
– Det er egentlig ingen konkret stil her. Vi har møbler fra ulike steder og forskjellige år, ting som vi liker og trives med. Det er generelt mye naturfarger i boligen, med en dus grønnfarge på veggene og en del mørke møbler som skaper kontraster. Jeg er glad i farger og har bevisst unngått hvite vegger og skap. Vi har også mange grønne planter, og fyller på med puter og tepper, for å gjøre det hyggelig inne.
Her kjøpte vi
HVEM: Eirin Solberg, UX-designer
HVOR: Thorbjørnsrød, Moss
BORETTSLAG: Thorbjørnsrød
BYGGEÅR: Under utbygging
ARKITEKT: OBWE Prosjektering
↑
Eirin Solberg bor på Thorbjørnsrød med de to barna sine, Amelia og Liam. Hedersplassen i midten gikk naturligvis til ka en deres, Max.
Beliggenheten
Thorbjørnsrød ligger i Moss, i naturflo e omgivelser vest for Krapfoss-området og sør for Solgård Skog. Fra prosjektet er det kort vei til både byen, skogen og havet.
❷
Boligen
Huset til familien er på 123 kvadratmeter, fordelt over to etasjer i en åpen planløsning. De har tre soverom, kjøkken, bad og to stuer, én for de voksne og én som barna bruker mest. Eirin er spesielt glad i den gode takhøyden.
Tilvalg
Eirin har tilpasset huset med en rekke tilvalg. Hun har gjort om på hele badet oppe og blant annet ska et seg et boblebad, installert en annen type kjøkkenfront, lagt et annet type gulv i hele huset, utvidet garderoben og montert downlights i taket.
Da Xiani og Roberto fant leiligheten i Magasinparken i Ski, falt alle brikkene på plass.
TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Leikny Havik Skjærseth
– Jeg elsker denne leiligheten. Det første jeg la merke til da jeg kom inn døra er at det er masse lys her. I tillegg er planløsningen fantastisk, sier Xiani Marina Fuentes Carpio (35).
Perfekt beliggenhet
Sammen med Roberto Jose Ibarra Hernandez (41), går hun fra rom til rom i sin nyereromsleilighet i Magasinparken 12 i Ski. Hjørneleiligheten har store vinduer og lysinnslipp fra to sider, samt en stor balkong. – Vi så på ere lignende leiligheter i området, men de var hakket dyrere enn denne. Da vi fant denne leiligheten var vi ikke i tvil. Den er helt ny og beliggenheten er perfekt. Vi har utsikt mot et grøntområde den ene veien, og snart blir det park i den andre retningen, sier Roberto.
Han utdyper at det kun tar ti minutter å gå til Ski togstasjon fra leiligheten, og at togturen inn til Oslo kun tar tolv minutter.
– Også har sønnen vår Noah (3 ½) allerede fått barnehageplass i nabolaget. Alle brikkene har falt på plass.
Moderne og verneverdig
Magasinparken har en spennende historie som strekker seg helt tilbake til Napoleonskrigene. Navnet er hentet fra tiden da Forsvaret brukte eiendommen som depot og treningsleir, da den var kjent som Ski Magasinleir. I dag er Magasinparken et nabolag med rundt 500 nye boliger. De gamle magasinhallene er verneverdige og står i n kontrast til de moderne bygningene.
Alle bygningene i Magasinparken har varierte arkitektoniske uttrykk med spennende fasader. Leiligheten til Xiani, Roberto og Noah, ligger i et lite og intimt boligprosjekt som er tegnet av Code Arkitektur. Bygningen består av 20 leiligheter fra 45 til 98 kvadratmeter, hvor parets leilighet er på 98 kvadratmeter. – Vi har tre soverom og stor balkong med plass til både lounge og spisebord. I tillegg kan vi ta heisen direkte ned til parkeringsplassen i garasjen. Hovedsoverommet har et tilhørende bad, og det minste soverommet skal vi bruke som hjemmekontor, sier Xiani.
Roberto trekker på sin side fram at det er en dør mellom stua og to av soverommene. Det er en detalj han liker, siden de da kan høre på musikk eller ha besøk uten å forstyrre Noah.
– Det er også nt at leiligheten har en åpen stue- og kjøkkenløsning med egne soner for spisestue og stue. Møblene vi har med oss fra den gamle leiligheten passer perfekt inn her, så dette var «meant to be».
Fra Caracas til Ski
Historien om hvordan et venezuelansk par havner i Magasinparken i Ski er lang, så her kommer kortversjonen: Roberto tok med seg kjæresten Xiani fra Caracas i Venezuela til Tulsa i USA i 2010 for å studere. Etter tre år i Tulsa ventet tre nye år med studier i London.
De hadde ingen planer om å ytte til Norge, men så åpnet det seg en jobbmulighet i Norge som Roberto ikke kunne si nei til.
– Når man ytter til et nytt land og ikke snakker språket, ønsker man ikke å kjøpe et →
• I Magasinparken kan du velge mellom totalt 20 to- til fireromsleiligheter.
• Prosjektet ligger kun noen hundre meter vest fra Ski sentrum, med kort vei til toget, butikker og restauranter.
• Leilighetene har en delikat fargepale kombinert med klassiske materialvalg, balkong og god takhøyde på 2,5 meter.
• Alle leilighetene er innfly ingsklare, så her kan du fly e re inn.
– Det er viktig for oss å bo i en ny leilighet, for da slipper vi å tenke på at noe må fikses og ordnes hele tiden, sier Xiani Marina
←
Leiligheten til Xiani og Roberto er malt i lyse, duse farger, som underbygger det moderne preget i boligen. Her ser du soverommet deres og det private badet de har tilgang til derfra.
←
– Leilighetene her har gode planløsninger, varme i gulv og store vinduer med godt lysinnslipp. Alle leilighetene har dessuten balkong eller terrasse, sier Camilla Melsgard, prosjektselger i OBOS.
oppussingsobjekt på toppen av det hele, forteller Roberto og humrer.
Xiani forklarer at det var viktig for dem å kjøpe en ny leilighet der alt virker, slik at de skulle slippe å måtte kse og ordne ting.
– Det er høy kvalitet på håndverket som er gjort i denne leiligheten, og jeg liker godt detaljene. Her er det eikeparkett og eikelister, og alle ater er malt i lyse farger. Også er det genialt at det er iser i gangen. Når Noah kommer hjem fra barnehagen med våte klær og skitne støvler, behøver vi ikke å stresse med at parketten kan bli ødelagt, forteller Xiani.
– Hvorfor ble det akkurat Magasinparken?
– Vi har hørt mye nt om nabolaget fra venner som bor i her, blant annet at det er et godt miljø. Her har vi barnehage og barneskole i umiddelbar nærhet, og det bygges dessuten en ny ungdomsskole like ved. Det betyr at vi kan bo her lenge, sier Xiani.
Hun legger til at Magasinparken også er et moderne og kult område de liker godt. Samtidig innrømmer hun at det er utrolig deilig
å ytte inn i en helt ny leilighet, vel vitende om at området rundt snart er ferdig utbygget.
– Hvordan skiller boligdrømmene i Venezuela og Norge seg fra hverandre?
– Nordmenn er veldig opptatt av solforhold, og det hadde vi aldri tenkt på før. Mens nordmenn vil ha kveldssol, vil jeg helst ha morgensol. Å våkne opp og spise frokost i morgensola gir meg en skikkelig energiboost, sier Xiani.
– Magisk planløsning
Camilla Melsgard er prosjektselger for OBOS i Magasinparken 12, og synes det er noe helt spesielt med leilighetene her.
– For meg som har sett mange leiligheter opp gjennom årene, må jeg si at planløsningene her er magiske! I Magasinparken 12 har vi både to-, tre- og re-romsleiligheter. Alle leilighetene har enten stor terrasse eller balkong, egen sportsbod, lys eikeparkett og lysegrått kjøkken med integrerte hvitevarer. De har også en delikat fargepalett kombinert med klassiske materialvalg, og en god takhøyde
på 2,5 meter. Alle leilighetene har dessuten vannbåren varme, sier Camilla.
Landlig og urbant
Fireromsleilighetene ligger på hjørnene av bygget, og har lysinnslipp fra to og tre sider. De har også hovedsoverom med eget bad, og disse badene har eget vindu. Det er ikke hverdagskost i nye leiligheter, kan Camilla fortelle.
– Nei, disse leilighetene er unike, og beliggenheten likeså. Magasinparken er urbant, samtidig som det er landlig. Med Ski sentrum rett ved har du enkel tilgang på en rekke restauranter og kulturtilbud, i tillegg til populære Ski Storsenter med et bredt utvalg av butikker. Om vinteren kan du spenne på deg skiene rett utenfor og ta en skitur i naboskogen.
Det beste av alt, forteller Camilla, er at leilighetene er ferdigstilte og inn ytningsklare.
I august 2025 kommer det ere leiligheter til salgs i Magasinparken. Boligene selges til fastpris og alle kan kjøpe, men OBOS-medlemmer har forkjøpsrett. → obosbladet@obos.no
Sammen med Martine Nydahl Svehagen har Lars Erik Jensen gjennomført en boligreise helt utenom det vanlige.
TEKST: Eilert Fredlund Bjander FOTO: Hampus
Lundgren
Hva ser du for deg når du hører om en person som har eid re leiligheter i et borettslag som ikke er ferdigbygd? Kanskje ser du for deg en eiendomsmogul? Eller en rik nansmann?
Du ser antakelig ikke for deg en 27 år gammel fyr som inntil nylig slet med å kjøpe en ettromsleilighet. Lars Erik Jensen, som 27-åringen heter, sitter nå på en reromsleilighet i Ulvenkroken, hans fjerde bolig i prosjektet.
Det er litt sykt egentlig, hvordan alt har kla et, forteller Lars Erik om boligreisen.
Fra kjøpet av ettromsleiligheten har han altså klart å bytte seg oppover til å eie stadig større leiligheter. Ved hjelp av litt aks, godvilje og en hel del tilfeldigheter, er drømmeleiligheten nå blitt et faktum.
Endelig napp på Ulven
Det er en drøm som har latt vente på seg. Siden Jensen kk jobb i Oslo i 2020, har han febrilskt søkt etter en inngangsbillett på boligmarkedet i hovedstaden.
Så snublet han over OBOS-prosjektet Ulvenkroken to år senere. –
Der var det en n ettroms jeg hadde lyst på, men som jeg ikke hadde nok egenkapital til å kjøpe selv. Da snakket jeg med banken, og klarte å lande en avtale med dem og OBOS.
Lars Erik kk lov å kjøpe leiligheten til en lavere pris på prospekt med OBOS Bostart.
– Da kunne jeg spare opp nok egenkapital i tiden det ville ta å få den ferdig, forteller han.
Selv om det da ville ta noen år før leiligheten sto klar og han kunne ytte, var Lars Erik lettet over å endelig ha fått seg bolig i Oslo.
Når én blir både to og tre I løpet av ventetiden kk Lars Erik et godt øye til ei jente ved navn Martine Nydahl Svehagen. Det ene førte til det andre, og Lars Erik og Martine ble kjærester. Plutselig var de to som skulle ytte til Oslo.
– Da hadde det vært perfekt å bo i en toromsleilighet i stedet for ettromsen jeg nylig hadde kjøpt. Jeg hev meg rundt og snakket med prosjektselger Benedicte Wien, og spurte om det var mulig å bytte seg opp til en toroms i Ulvenkroken. Det sa hun at ikke skulle bli noe problem, forklarer han.
To nye nansieringsbevis senere, ett for Lars Erik og ett for Martine, var byttet et faktum. Benedicte Wien forklarer at OBOS gjerne ville hjelpe det unge paret, og derfor strakk seg langt for å møte dem der det var mulig. Men så, med toromsen i boks dukket det opp en ny overraskelse: Det unge paret hadde brått et nytt familiemedlem i vente.
Et særlig ambisiøst by e – Det var ikke mange månedene etter vi hadde ordnet med toromsen at nyheten kom. Det var ikke planlagt, men heller ikke krise at det skjedde. Så da tenkte jeg, det hadde jo vært nt om vi kunne oppgradere leiligheten én gang til, humrer Lars Erik.
Målet var å oppgradere til en reromsleilighet. Paret hadde ikke nok egenkapital til det, men de fant en reromsleilighet med OBOS Deleie de kanskje kunne bytte seg opp til.
– Problemet var bare at en annen allerede hadde kjøpt den leiligheten. Så vi kk «kun»
• Ulvenkroken er en del av et ny nabolag på Ulven.
• Nabolaget er en sentral del av Hovinbyen, Oslos største byutviklingsområde.
• I Ulvenkroken skal vi bygge 180 nye moderne leiligheter, hvor du kan velge blant e - til femromsleiligheter.
• Alle leilighetene kommer til å ha tilgang til privat takterrasse med utsikt over hovedstaden.
Ulvenkroken er fortsa ikke ferdigbygd, men skal være klar for innfly ing på nyåret. Lars Erik og Martine gleder seg til å komme på plass i den spli er nye fireromsen.
Vi har sparekontoene for kortsiktig og langsiktig sparing.
Enten du sparer til bu er eller bolig, har vi produkter som passer for deg, og som medlem får du ekstra gode betingelser i OBOSbanken. Et godt tips er å sørge for at det du sparer står på riktig konto, slik at du får mest ut av sparepengene dine.
5 % rente på sparepengene
Sparekonto Egenkapital er en sparekonto for alle medlemmer. Den er ideell når du sparer langsiktig til egenkapital for boligkjøp,
men det er ikke et krav at sparepengene må gå til bolig når du gjør uttak fra kontoen din. Du får hele 5 prosent rente fra første krone, og det er ett gebyrfritt uttak i året. Dette er sparekontoen for deg som ønsker ekstra god avkastning på sparepengene dine.
Den fleksible sparekontoen
Som OBOS-medlem får du inntil 24 gebyrfrie uttak i året på Sparekonto. Denne kontoen er perfekt for deg som vil spare trygt og
fleksibelt. Du får 4,42 prosent rente fra første krone, og kan opprette inntil ni sparekontoer i nettbanken din.
Langtidssparing Plasseringskonto +31 dager er kontoen for deg som ønsker å spare langsiktig og forutsigbart. Sparepengene vokser trygt uten at du trenger å ta noen risiko. Du får 4,75 prosent rente, og du kan bestille uttak gebyrfritt i nettbanken 31 dager i forveien.
OBOS-banken
• Nå får du 4,42 % rente på Sparekonto og 5 % rente på Sparekonto Egenkapital.
• Gebyrfri dagligbank, gratis bankkort, Apple Pay og Google Pay.
• Les mer om sparing på obos.no/bank
Kjøkkenet rommer så mye. Kjeler, kopper, glass og bestikk. Det rommer en hektisk hverdag, og en rolig søndagsfrokost. Familietreff med store og små. Gamle venner på middagsbesøk.
Et kjøkken rommer så mye, men alle vil ha rom til mer.Nordanro leverer fleksible kjøkkenløsninger tilpasset deg og ditt hjem.
Se hva ditt kjøkken kan romme på www.NORDANRO.no
Tore
Weldingh Administrerende direktør OBOS-banken
→ Ikke vent på lavere lånerenter, men ta heller aktive grep selv.
Første november overtok jeg jobben som banksjef i OBOS-banken – og jeg gleder meg allerede til å ta fatt på neste år. Nytt år, nye muligheter og ny giv. Jeg har overtatt sjefsjobben i en heldigital bank i vekst og med svært fornøyde kunder. Her er det 97 super inke og topp motiverte ansatte som gleder seg til å ønske mange nye privatkunder og borettslag velkommen til oss i 2025.
En av de første oppgavene mine som banksjef var å ta pennen fatt til denne spalten. Da velger jeg å starte der det startet for meg. Jeg er vokst opp i Vågå i Gudbrandsdalen. Jeg har lært å dyrke maten min selv, hugge ved og reparere det som går i stykker, enten det er bil eller vaskemaskin. Et rolig liv på landet oppleves nok mer nøysomt enn et hektisk liv i byen.
Dyrtiden varer
Medgang eller motgang – gode tider eller dårlige, storm eller solskinn. Det gode øyeblikket er alltid like mye verdt for meg. Det å ha en ryggsekk med gode rutiner og vaner, eller life hacks om du vil, har jeg tro på. Et fundament med verdier som gjør godt for kropp, sjel og lommebok. Og nå er dette ekstra bra. De høye rentene ser ut til å forbli høye, dyrtiden for varer og tjenester vedvarer, og det er ikke gode vekslingskurser for norske kroner om dagen. Og nå står julen for tur. Og vinteren. Med det kommer utgiftene. Kostnadene. Utleggene. Små og store slag på det som for mange er en sart og skjør økonomi. Mange står han av. Redder stumpene. Tar grep. Reiser seg. Får endene til å møtes. Og selv om det
• Inntil 5 prosent sparerente
• Gratis bankkort og lønnskonto med rente
• Åpen prisliste og like betingelser
er mestring å få det til, er det tøft å stå i. Da er det viktig å kunne kose seg med det man har. Og det er lettere å kunne kose seg når man har gode rutiner på plass.
Ta med deg gode vaner
Ta med deg de gode rutinene inn i julehandelen, gjennom julen, og inn i 2025. Utfordringene i verden ble enda ere i 2024, som påvirker pengemarkedene og igjen gjør det dyrere å bo og leve i Norge. Selv om en del nøkkelfaktorer indikerer at rentene skal ned, så bidro ikke nødvendigvis forslaget til statsbudsjett for 2025 til å øke sjansen for akkurat det.
Ta høyde for at rentene kan bli liggende på det nivået vi er i dag i lang tid. Det er ikke dagens rentenivå som er uvanlig, men snarere det rentenivået vi hadde under pandemien. Vær varsom med å regne med rentenedgang, ta heller kontroll selv enn å vente på at sentralbanken hjelper deg.
Skippertak og nyttårsforsetter er gode forsøk, men start i dag. Lag gode rutiner, let etter ekstra muligheter til økte inntekter eller utgiftskutt. Se over økonomien slik at den er stabil og trygg i 2025. Har du noe du kan leie ut? Se over abonnementene dine. Kan du låne, bytte eller kjøpe brukt? Kan du nne øyeblikk som gir deg noe – og som også er gratis?
I OBOS-banken gir vi alle OBOS-medlemmer de samme gode betingelsene. Kanskje er bank på OBOS-måten også noe for deg og dine gode rutiner? Ønsker du hjelp har jeg 97 fantastiske kolleger som står klare til å gi deg akkurat det!
Blå toner Gustav ga leiligheten fra 30-tallet ny drakt
Side 52
TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Siren Lauvdal
Mange av oss kjøper nye klær istedenfor å reparere, tilpasse eller sy om det vi allerede har. At vi kjøper og kaster er de nitivt ikke bra for miljøet, og det var en av grunnene til at Anine Dedekam-Moldskred (38) grunnla
Fikse i 2022.
Fikse er et digitalt bookingsystem for reparasjonstjenester i tekstil- og motebransjen. Det som startet som et pilotprosjekt i samarbeid med Høyer, er i dag en av Oslos ledende selskaper innen skreddertjenester. – For å lykkes med omstilling til en sirkulær økonomi, må reparasjonstjenester være brukervennlige og tilgjengelige, både for bedrifter og forbrukere. Det må være lett å reparere.
Alt kan repareres
Fikse samarbeider med mange dyktige reparatører og merkevarer, og i dag er Anine innom en av dem – skredderiet Luga i Oslo sentrum. Langs veggene henger det kjoler, dresser, bukser og jakker, og tre skreddere veksler mellom å sy og stryke. De vanligste tingene kundene trenger hjelp til er hullete bukser, ødelagte glidelåser eller plagg som skal legges opp eller ned, sys inn eller ut.
Vi elsker at folk reparerer og at det er en voksende trend med å sy selv. Noen ganger kan det likevel være greit å kjenne sin begrensing og gå til en profesjonell, sier Anine.
Hennes beste tips er å reparere før det er for sent, og se etter plagg i god kvalitet.
Se etter plagg i gode materialer som ikke mister form etter vask. Alle har sin egen kroppsfasong, og du bruker et plagg mye lengre om du synes at det sitter bra. Selv små justeringer kan gjøre underverker!
Smart trekk
Inger fulgte hjertet og ble møbeltapetserer
Side 58
↑ – Vi ønsker å skape en holdningsendring i samfunnet der vi øker levetiden på tingene våre, sier Anine Dedekam-Moldskred. Hun er gründer og daglig leder av Fikse.
Hull i favori en: – Et begynnende hull er billigere å fikse, og det gjør at favori plagget di kan leve lenge og ikke minst se like pent ut som før hullet kom. Ikke vent til det er for sent!
På høyden
Ni år gamle Patrick hopper høyere enn de fleste
Side 61
Møteplassene
Framtidens felles soner inviterer til mer samvær
Side 63
Sy inn og ut: – Flere ønsker å tilpasse jakker, kåper og frakker. Ved å sy om bestefars frakk, kan den leve videre i mange år.
Kvalitet først: – Et godt tips er å kjøpe plagg i god kvalitet, og så tilpasse klærne dine dere er. Mange kunder ønsker for eksempel å legge opp eller ned bukser de har kjøpt.
Da Gustav skulle innrede leiligheten han selv har tegnet og pusset opp, var det barndommens blå sofa som dukket opp i tankene.
TEKST: Hanne Aardal FOTO: Pernille Münster STYLING: Kathrine Hovind
– Utsikten er fantastisk! Det var den jeg la merke til og som kk meg til å gå på visning, sier arkitekt Gustav Jerlvall Jeppsson (32). Leiligheten han deler med kjæresten Kendra Tellero Reid (32) ligger i sjette etasje i en funkisblokk i bydelen Gamle Aker i Oslo. Blokka ble bygd på 1930-tallet og var en av de første av sitt slag i hovedstaden. Herfra kan man se ut over bykjernen og ned til Oslofjorden. – Vi føler oss veldig heldige som kan bo midt i Oslo med utsikt og ingen gjenboere. Det er jo ikke så vanlig, fastslår Gustav.
Gjorde det meste selv Første gang han kk se leiligheten, var den i elendig forfatning. Alt av interiør var revet, og bare en oppvaskkum sto igjen. Men Gustav lot seg ikke skremme – snarere tvert imot. – Jeg likte tanken på et renoveringsprosjekt, så jeg tegnet en ny planløsning og undersøkte muligheten for å rive en vegg og ytte på røropplegget. Leiligheten hadde nemlig bare ett soverom, og det var viktig for meg →
→
Sofaen er modellen Mags fra Hay. Bordet med terrazzoplate har Gustav designet selv. – Alle de hjemmelagde møblene i leiligheten er det jeg som har tegnet og pappa som har bygd. Det samme gjelder rammen rundt tv-en. Alt er lagd i Douglas-gran, sier han.
Betongveggen mellom det gamle kjøkkenet og stua ble revet for å få inn den store skyvedøra. – Det ga en større fleksibilitet. Nå bruker vi rommet innenfor både som gjesterom, kontor og forlengelse av stua, forklarer Gustav.
→ Å si e og jobbe i sje e etasje med utsikt over hele Oslo må være drømmen for enhver arkitekt. Faktisk bor det mange arkitekter i blokka, forteller Gustav. Skrivebordet er hjemmelagd.
↗ Gustav og Kendra mø es da de studerte i Australia. – Hun bodde ikke her mens jeg pusset opp, det var sikkert like greit, sier Gustav og ler. Han er partner i Strå Arkitekter, og hun er frilansarkitekt.
med et gjesterom der venner og familie kan bo når de kommer på besøk.
Da Gustav kk tommel opp både fra ingeniør og rørlegger, var det bare å legge inn et bud. I februar i fjor yttet han inn og startet oppussingen.
– Her ser du hvordan det så ut mens jeg holdt på. Man må jo bare le, sier han. Arkitekten viser fram noen bilder, der han sitter på senga omgitt av nakne vegger og hauger med stein og murpuss.
– Jeg gjorde det meste selv og endte opp med å bruke ni-ti måneder på oppussingen. Når man jobber fulltid, blir det dessverre bare tid til å holde på i helgene og på kveldene. Det var slitsomt, men gøy, og heldigvis kk jeg mye god hjelp av faren min.
Stål, speil og skyvedører
Den 54 kvadratmeter store leiligheten rommer i dag to soverom, et bad og en åpen stueog kjøkkenløsning. Gustav er ekstra fornøyd med å ha fått kjøkkenet inn i stua.
– Det er veldig sosialt. Når vi har gjester, kan alle snakke sammen selv om noen lager mat og andre sitter i stua. Over kjøkkenbenken har jeg satt inn et vindu mot gjesterommet. Slik strømmer lyset inn på kjøkkenet, og man får vakker utsikt også når man står og hakker grønnsaker, forklarer han. Kjøkkenfrontene i gran nér har Gustav og faren lagd selv og festet på enkle ferdigskap. Den avrundede kjøkkenøya i stål er det også de to som står bak.
– Jeg ville at øya skulle være selve smykket
←
På soverommet har Gustav utvidet vindusnisjen og montert speil i hele rammen, slik at man får sjøutsikt når man ligger i senga. Som resten av leiligheten er veggene malt med fargen Le het.
↖
Kjøkkenet består av Ikea-moduler med dører i granfinér som Gustav og faren har lagd selv. Den runde kjøkkenøya lagde de av en tynn stålplate fra Norsk Vannskjæring som de bøyde og limte fast til skrogene.
i leiligheten. Kombinasjonen av blankt stål og matt treverk gjør mye for et lite rom, og jeg liker hvordan det kalde og funksjonelle stålet har fått en myk og behagelig form. I tillegg reekteres lyset så nt i øya og danner et vakkert spill når man beveger seg rundt – det gjør at den ikke oppleves så massiv. Alle veggene i leiligheten er hvitmalte, og med utstrakt bruk av speil og skyvedører føles den betraktelig større enn den er. – Jeg ville ha det enkelt og rent uten for mange forstyrrende elementer. Det var viktig for meg å kunne nne roen etter en lang dag på jobb. Leiligheten måtte også være praktisk å bo i og ha nok oppbevaringsplass, derfor bygde jeg en stor garderobe innenfor soverommet, forteller Gustav.
Blå eller rødt
I hele leiligheten har han innredet med egendesignede møbler som faren har bygd for ham, i tillegg til ere sittemøbler i knallblått.
– Da jeg vokste opp, hadde vi en sofa i akkurat samme farge hjemme hos moren min. Jeg har alltid elsket den fargen, så den måtte være med videre.
Hva med julepynten, blir den også blå i år? Og passer et juletre overhodet inn?
– Vi skal faktisk til Mexico i jula, men det kan godt hende at vi setter inn et juletre før det. Kendra har nok også noen tanker om hvordan det skal pyntes, men det blir i alle fall ikke bare med blått. I oppveksten min brukte vi kun røde kuler, så kanskje det må bli det, sier Gustav med et ir. → obosbladet@obos.no
Ved vinduet i allrommet står et spisebord i fiberleire fra WooodDamon, omkranset av klassiske 7-erstoler fra Arne Jacobsen. Lampa heter Fluid og er designet av trioen Claesson Koivisto Rune.
Til tross for to bachelorgrader fulgte Inger hjertet og ble møbeltapetserer i stedet.
TEKST: Hanne Aardal FOTO: Lasse Fløde
– Da jeg gikk i lære, snakket læremesteren min ofte om at noen møbler har sjel. Den gangen syntes jeg det var litt pompøst, men nå skjønner jeg hva det betyr, sier møbeltapetserer Inger Sanne Dalseg (37).
– Det er stor forskjell på å arbeide med en hundre år gammel håndlagd ørelappstol og et moderne møbel av skai og kaldskum. Eldre møbler er gjerne bygd av jute, alfagress og hestehår. Man kan kjenne og lukte historikken,
og se for seg tidene møbelet har gjennomlevd. Ikke minst er det godt å jobbe med de naturlige materialene.
Mer enn en jobb
Ofte nner også Inger en mynt, noen peanøtter eller en gammel busstabell nedi en sprekk. Flere små påminnelser om møbelets lange liv. – Mange kommer til meg med møbler de har fått av foreldre eller besteforeldre. «Denne
←
Ingers verksted
Trekkoteket ligger på Hasle i Oslo. Her kan hun gjøre alt fra å trekke om gamle stoler og sofaer til å sy nye benkeputer.
– Jeg håper flere vil satse på håndverksyrker.Klart man kan leve av det, sier hun.
→
– Da jeg startet som møbeltapetserer, ble jeg støl og fikk blåmerker overalt, men nå får jeg vondt i kroppen om jeg må si e hele dagen foran en skjerm. Jeg vet hva jeg foretrekker!
stolen har jeg arvet av mormoren min, pass godt på den», kan de si. Da er det ekstra rørende når de får se det ferdige resultatet og blir stående med tårer i øynene, sier hun og smiler. – I sånne øyeblikk kjenner jeg at det jeg gjør ikke bare er en jobb. Jeg føler meg veldig heldig som får hjelpe folk med å ta vare på minnene og bringe dem inn i en ny tid.
Inger forteller at hun alltid har vært interessert i ulike typer håndverk. Som liten kk hun herje fritt i oldefarens snekkerbod, og hun var ikke gamle jenta da moren lærte henne å sy. – På skolen var kunst og håndverk favorittfaget mitt. Årets høydepunkt var da vi hadde juleverksted og gikk fra stasjon til stasjon og ettet kurver, sydde nisser og lagde trefjøler. Jeg elsket at det var fri yt av materialer og at jeg kunne sitte for meg selv og være kreativ.
Hoppet uti det
Etter to bachelorgrader, i henholdsvis Medier og kommunikasjon og Informatikk og design, og ere år i kultursektoren, endte Inger med å jobbe som UX-designer.
– Jeg designet apper og nettsider da jeg merket at jeg savnet å jobbe mer med hendene. Selv om jeg hadde gode kollegaer og markedet var på topp, var det noe som ikke stemte. På fritiden prøvde jeg først keramikkdreiing før jeg gikk et helgekurs i møbeltapetsering og kjente at jeg elsket det! Jeg trakk om en hel stol – det må ha vært en av de beste helgene i mitt liv. Til slutt var det et kurs i møbelsnekring ved Hjerleid Handverksskole som kk Inger til å ta steget.
– I sløydsalen var det som om tiden fullstendig forsvant. Åtte timer var som ett kvarter. «Hvis jeg kan drive med håndverk på heltid og ha det så bra, er det ingenting å lure på», tenkte jeg. Jeg dro hjem og diskuterte med samboeren min. Uka etter var jeg i samtaler om lærlingplass og sa opp jobben.
I 2022, da Inger hadde gått i lære i to år, overtok hun verkstedet til læremesteren sin. I dag har hun fulle ventelister fem måneder fram i tid.
– Gjenbruk er in, og mange er bevisste på å skape sitt eget unike uttrykk. Jeg tror vi instinktivt lengter tilbake til slik vi levde tidligere, da vi lagde alt vi trengte selv og reparerte det som gikk i stykker. De eldste møblene varer også lengst. Trekker du om en hundre år gammel stol og tar godt vare på den, kan du nt ha den i hundre år til! → obosbladet@obos.no
Enten du drømmer om større eller mindre plass har vi en innflyttingsklar bolig som kan passe for deg. Flere av disse kan kjøpes med OBOS eller .
Velkommen til visningshelg 18. og 19. januar.
Se visningstider på obos.no/nybolig
Eilert Fredlund Bjander Innholdsprodusent og historieforteller i OBOS
Med hoppskiene på beina føler
Patric Westeren at han kan y.
Selv om han kun er ni år gammel, har Patric Westeren rukket å drive med skihopp i flere år.
– Interessen for ski begynte med alpint, men jeg ble hekta på hopp allerede som 4-åring. De første hoppskiene fikk jeg til femårsdagen min i 2020, forteller Patrick om hvordan fascinasjonen for den svevende idre en startet. Han har nå få seg et par nye ski som skal ta ham til nye høyder, bokstavelig talt.
– De fikk jeg til bursdagen min i or 7. august, sier han.
De nye hoppskiene matcher tilfeldigvis skidressen også med sine blå og hvite farger. De er av merket Fluege, meddeler Patric. For ham er skiene veldig viktige. Patric bruker dem flere ganger i uken, både når han trener, og når han skal delta i konkurranser.
– Skiene er faktisk en av de viktigste tingene jeg eier, ved siden av skolebøkene så klart, forteller han med glimt i øyet.
Heldigvis for Patric er bruken av hoppskiene ikke begrenset til vinterhalvåret. Han bruker dem året rundt, for han hopper på både plast og snø. Vintersesongen er kulest, forklarer Patric, for da er det mange cuper han kan delta i.
–
Når jeg spenner på meg skiene er jeg klar for å hoppe, og jo større bakker jeg får hoppet i, jo bedre. Da kommer adrenalinet og gleden, sier han.
Følelsen Patric får av å bruke skiene er helt spesiell. Det er en blanding av en mestringsfølelse, og å kjenne på spenningen som følger med det å være i fri svev.
– Det føles nesten som at jeg kan fly, avslu er Patric.
28 prosent av byggene i Oslo varmes i dag opp med fjernvarme. For et bygg er fjernvarme en dri ssikker, enkel og økonomisk gunstig kilde til miljøvennlig og komfortabel vannbåren oppvarming. For Oslo by bidrar fjernvarme til økt energisikkerhet. Fjernvarmen avlaster nemlig strømne et og frigjør elektrisitet til andre viktige formål, for eksempel elektrifisering av bilparken og ny kra krevende industri.
Vi har som mål å doble fjernvarmeforsyningen i Oslo, men selv om vi når de e målet, er det langt igjen til Oslo kan sammenligne seg med nabo-hovedstedene på de e feltet. I København varmes nemlig hele 98 prosent av byggene opp med fjernvarme, og i Stockholm er andelen nær 90 prosent.
Kort forklart er fjernvarme varmt vann
som distribueres til byens bygg gjennom et langt, underjordisk rørnett. Til å varme opp fjernvarmevannet brukes for en stor del lokal energi som ellers ville gått til spille. I Oslo bruker vi både spillvarmen som oppstår når vi destruerer restavfall, og overskuddsvarme fra byens kloakk og datasenter til å lage fjernvarme.
Oslos egne og kortreiste fjernvarme er en smart oppvarmingsløsning både for det enkelte bolig- og næringsbygg og for byen som helhet. Vil du vite mer? Du finner oss på hafslund.no.
Daniel Silva Prosjektleder og Arkitekt
OBOS Living Lab
→ Fellesarealene er sonene beboerne i OBOS Living Lab setter mest pris på.
I dagens boligutvikling ser vi en økende interesse for gode fellesarealer. Diskusjonen som går igjen, er programmering og størrelser. Det handler ikke bare om å skape større arealer, men om å skape de rette rammene for at mennesker kan møtes på en trygg og naturlig måte.
Kjernen i vår tilnærming er at kvalitet alltid trumfer kvantitet. Et godt fellesareal er et gjennomtenkt fellesareal – et rom som både åpner for fellesskap og gir mulighet til å trekke seg tilbake. Når vi designer slike arealer, må vi stille spørsmålene: Hva er formålet med dette området? Hvordan skal det brukes? Hvem er det til for? Kanskje vi er godt dekket med gode møteplasser i nabolaget allerede.
I motsetning til tradisjonelle fellesområder hvor tanken har vært «den store fellesmiddagen,» ønsker vi å skape soner hvor folk kan være tilstede samtidig, men uten nødvendigvis å være del av et fastlagt sosialt fellesskap.
Tanken om fellesrommet som et forpliktende fellesskap kan hindre regelmessig bruk, særlig i storbyer der tempoet er høyt og hverdagene er travle. Framtidens fellesarealer er rom som inviterer til samvær, men uten faste «matdager» eller plikt til å delta i fellesaktiviteter. Vi tror på soner der du kan velge om du vil være en del av fellesskapet eller trekke deg litt tilbake, alt etter dagsformen.
Medlemsdemokraten
Livet mellom husene engasjerer
Side 68
Julegave med verdi Legg et OBOS-medlemskap under juletreet
Side 73
Da faren døde, satt danser Norunn Ringvoll (23) igjen med noen verdier som hun er dypt takknemlig for.
TEKST: Silje Pileberg FOTO: Einar Aslaksen
Norunn Ringvoll var bare 21 år da hun geleidet bryteren Stig-André Berge gjennom tvprogrammet Skal vi danse.
Året før hadde hun mistet faren sin, som hadde en sjelden krefttype. Han rakk aldri å se henne på programmet som de hadde sett sammen gjennom hele barndommen hennes.
–
Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag uten pappa. Han var den som sa at jeg skulle følge drømmen min, selv om folk rundt meg ikke var interessert i det samme.
Dansetrinn ved bordkanten
Ifølge moren tok lille Norunn sine første dansetrinn ved bordkanten før hun kunne stå. Som sjuåring begynte hun å konkurrere i sportsdans, et samlebegrep som omfatter ere typer pardans. Og som tolvåring skjønte Norunn Ringvoll at det var dette hun ville. – Jeg kan aldri huske å ha hatt noen plan B. I dag jobber hun på Wallmans salonger, et showsted i Oslo der gjestene både får ere retters middag og storstilte showopplevelser. Her er hun servitør og danser på samme tid.
Slik kommer vi tettere på gjestene enn i en vanlig forestilling. Det er nt å få se hvordan de reagerer på ting, sier hun.
Ble disiplinert
I barne- og ungdomstida var det faren som fulgte henne på treninger og konkurranser rundt i Europa.
For selv om Ringvoll hadde en god danselærer hjemme i Kristiansand, innebar ungdomstida mye reising. Mange ganger satt
HVA: Danser
HVOR: Showstedet Wallmans Salonger
MEDLEMSFORDEL: 20 % raba på inntil seks bille er per OBOS-medlem
→
Norunn Ringvoll lærte mye av å ha en far som spredte glede. – Det går an å finne det lekne i hverdagen, også for oss som jobber i et yrke der ting kan bli li stramt, sier hun.
Populær bordtennis
Det koker godt i hallen på Fornebu
Side 86
hun på yplassen med skolebøkene på fanget. Kriteriet for å få reise var gode karakterer. – Jeg er takknemlig for at pappa pusha meg. Det var ikke alltid like lett å ta fram skolebøkene, men det gjorde meg disiplinert.
En rosa gli ermegafon
Mens sportsdansmiljøet var hardt, med strenge krav til teknikk og hvordan du skal se ut, hadde Ringvoll en far som sto for det motsatte; en speiderpappa som tøysa og lo, som kastet intetanende leirbarn på vannet og som dessuten gikk rundt og skrek i en rosa glittermegafon.
Last ned OBOS-appen
Med et digitalt medlemskort på mobilen har du alltid tilgang til våre gode medlemsfordeler
Han var altmuligmann og kset alt fra døde bilmotorer til rosemaling.
– Pappa var kjent for å spre glede. Det gjorde at jeg klarte å bli litt balansert selv. Det er mer i livet enn å gå med den dyreste veska.
Lekenhet i hverdagen
I dag er hun en som gjerne slenger ut en tullete kommentar når energien rundt henne føles tung. Hun smiler og hilser, også til folk hun ikke kjenner.
– Positivitet er ikke selvsagt, det er noe du kan tilføye. Og du får den energien du tar med deg inn i en situasjon.
Hun tør også å kaste seg uti nye oppgaver selv om det kjennes skummelt. For hva er det verste som kan skje? «Enten går det bra, eller så går det over,» pleide faren å si.
– Det sier jeg ofte, både til meg selv og andre. Vi må ikke bli for oppslukt i våre egne liv.
På sin egen måte
Ringvoll er opptatt av å være seg selv. Kanskje henger det sammen med at hun aldri kk det dyreste treningstøyet i ungdomstida – foreldrene krevde at alt måtte begrunnes praktisk.
– Jeg merker de samme tendensene nå som da jeg vokste opp. Det er et press på å skulle ha visse ting, og det gjør meg litt vondt.
Hun blir glad når ungdommer sier til henne at det hun har på seg er «annerledes, men kult». Hun ble også glad da tilbakemeldingene hun kk etter Skal vi danse først og fremst handlet om at hun dansa bra og så sterk ut.
Å leve av dansen
Hun beskriver TV-erfaringen som en drøm. Men i starten var hun usikker; hun var ung og skulle lære en voksen mann å danse.
– Jeg lurte på om han ville ta meg seriøst. Men jeg var heldig med Stig.
Stig-André Berge var sugen på å lære. I tillegg hadde han noe å lære henne. For mens hun kjente seg stressa og låst, var han medievant.
– Han lærte meg å være meg selv på tv og vise at jeg var menneske.
Nå nyter Ringvoll showkvelder på Wallmans salonger med mange ulike dansestiler.
– Hvis jeg setter høye krav om å være på en scene til et bestemt tidspunkt, kan jeg bli sku a. Jeg vil heller være åpen og se hvor jeg havner. → obosbladet@obos.no
KULTUR: Bli med inn i Den Norske Opera & Balle . På de daglige omvisningene får du et innblikk i operahusets mange rom og det som skjer bak scenen før teppet går opp. Les mer på obos.no/operaen
KULTUR: Se pingviner og sjøløver, fisker og krypdyr hos Akvariet i Bergen. De e er Norges største akvarium og som OBOS-medlem får du 25 prosent raba på inngangsbille . Les mer på obos.no/akvariet
SPORT: Stø Lørenskog Ishockey i kampen om nye triumfer og pokaler i årets sesong. Som OBOS-medlem får du 25 prosent raba på bille er til deres hjemmekamper. Les mer på obos.no/lorenskogik
Oslo Ta med familie og venner til Holmenkollen Skimuseet i vinter. Her kan både store og små lære om Nansen sin reise over Grønland og hvorfor ski ble en så viktig del av norsk identitet da det gikk fra å være et praktisk transportmiddel, til idre og lek. Les mer på obos.no/skimuseet
Medlemsfordel: 50 % raba
Akershus OBOS Fornebuløpet er Norges mest populære midtukeløp og har for mange bli en årlig tradisjon. Ønsker du å være med på neste års løp? Meld deg på før 1. januar 2025 og få ekstra god raba på startkontigenten. Les mer på obos.no/fornebulopet
Medlemsfordel: 25 % raba
Innlandet Ta med familien til CC Amfi og se Storhamar Ishockey kjempe om seieren i de populære romjulskampene. I desember møter iskrigerne fra Hamar blant annet Lillehammer til kamp på hjemmebane. Les mer på obos.no/storhamar
Medlemsfordel: 50 % raba
Fyll vinteren med opplevelser, folkefest og intense idrettsøyeblikk i ishockeyhallen på Jordal Am !
Årets ishockeysesong er godt i gang og i desember har du en unik mulighet til å se iskrigerne fra Oslo i aksjon under årets romjulkamper med OBOS-raba . Her skal de blant annet møte erkerivalen Storhamar
Ishockey på Jordal Amfi som garantert blir en storkamp du ikke vil gå glipp av. Gjennom årene har Vålerenga bygget en sterk identitet både på og utenfor isen, og laget er kjent for sin tø e, o ensive spillestil og sin dedikerte
DIVERSE: Last ned OBOS-appen!
Få medlemsbeviset re i lomma og hold deg oppdatert på medlemsfordelene og medlemskapet di . Du finner den i App Store og Google Play.
supporterbase. De har bli en av Norges mest suksessfulle ishockeyklubber og har kjempet til seg mer enn 30 nasjonale mesterskapstitler. OBOS-raba en gir deg også mulighet til å se både slu spillet i mai og resten av kampene ut sesongen til halv pris. Velkommen til en spenningsfylt ishockeysesong!
Les mer på obos.no/vifishockey
Medlemsfordel: 50 % raba
En tidløs versjon av Ibsens drama på Torshovteatret
→ I det psykologiske dramaet Lille Eyolf blir drifter
som skyldfølelse, sorg, skam og sjalusi blottstilt.
Som OBOS-medlem får du 20 % rabatt.
Oslo I framsyningaJazz på nynorsk,vil kjente og mindre kjente songar frå den norske folketonetradisjonen tre fram i ny folk-jazz-drakt når Eirik Stubø tek med seg eit knippe skodespelarar og dei dyktige musikarane Håvard Stubø, Erik Nylander og David Wallurød til scenen. Les mer på obos.no/dnt
Medlemsfordel: 20 % raba
Den nye lederen av Representantskapet, Christo er Wiig, har mange ønsker og ambisjoner for det neste året.
TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Hampus Lundgren
– Da jeg kom inn i Representantskapet, var det fordi jeg brant for rimelige og gode boliger tilgjengelig for alle medlemmene i OBOS. Vi i Representantskapet skal representere hele medlemsmassen til OBOS, og den er stor og mangfoldig, sier Christo er Wiig.
Han ble valgt til leder av Representantskapet i juni, og har vært representant siden 2011.
Medlemsdemokrati
Representantskapet består av 70 OBOS-medlemmer, hvorav 58 velges av generalforsamlingen i OBOS. Litt under halvparten bor i OBOS-boliger, mens en knapp majoritet ikke bor i OBOS-bolig i dag. Den viktigste oppgaven er å føre kontroll med OBOS. De møtes jevnlig til diskusjon, orienteringer fra daglig leder eller styret, og oppdateres om arbeidet i organisasjonen.
– Vi har seks møter i året, gjerne med gruppearbeid og dialog. Vi vil gjerne også ha inn ere eksterne innledere med et blikk på boligsektoren som vi tror er interessant for OBOS sine medlemmer. På det konstituerende møtet kom kommunalministeren for å snakke om boligmeldingen og regjeringens boligpolitiske ambisjoner. På et vanlig møte trekker vi gjerne på interne ressurser.
Boliger for alle
Wiig har tidligere vært styreleder i Studentskipnaden SiO. Det kommende året ønsker han at Representantskapet blant annet skal lære mer om aldersvennlige boliger, og følge opp kjøpsmodeller som OBOS Deleie og Bostart.
– Vi er opptatt av bolig og boligbygging, og ønsker å lære mer om aldersvennlige boliger og OBOS’ nye veileder for aldersvennlige boliger. Vi har blant annet vært på befaring på Bølgelengden på Lambertseter og sett eksempler på hva OBOS gjør på dette feltet.
Ting tar tid
Wiig forteller at mange av medlemmene er opptatt av nabolagene sine, og det som skjer i deres nærområder. Livet mellom husene og hvordan skape gode bomiljøer og møteplasser, er temaer som engasjerer.
Han bor selv på Briskeby i Oslo. Med barn som snart ytter hjemmefra, har familien yttet fra rekkehus i drabantbyen til leilighet i byen. – Jeg har bodd i OBOS-leiligheter både på So enberg og Oppsal, og har selv erfart hvor areale ektive og eksible boligene er. Jeg er imponert over hvor moderne OBOS bygget allerede på 50-tallet, hvordan de moderniserte måten å bo på og over hvor godt prinsippene står seg. Dagens Lambertseter ble jo planlagt av OBOS og Oslo kommune. Kommunen er ikke involvert på samme måte lenger, men jeg synes Plan- og bygningsetaten blander seg vel mye i enkelte prosesser.
Wiig skulle ønske at politikerne laget bedre rammebetingelser for boligbygging i Norge. – Jeg tror at Tek 17 er laget av gode byråkrater med de beste hensikter, men kan noe fjernes fra Tek 17 som ikke betyr noe for beboerne? Kan kommunene påvirkes til raskere saksbehandling? Ting tar tid, og vi trenger ere og billigere boliger – nå. → obosbladet@obos.no
• Velges av generalforsamlingen.
• Er tillitsvalgte som har ansvar for å velge konsernstyret i OBOS, og de skal passe på at OBOS opererer i henhold til formålet og gjeldende lover og vedtekter.
• Består av 70 medlemmer, og medlemmene skal representere hele bredden i OBOS geografisk, i alder, yrke og bakgrunn, og samtidig fylle rollen som rådgivende organ mellom medlemmene og administrasjonen og styret.
• Vil du påvirke OBOS’ retning? Les mer og meld deg som kandidat: obos.no/ representantskapet
• Frist for å melde seg selv eller andre som kandidat er 8. januar 2025
– Vi i Representantskapet er oppta av bolig og boligbygging. Nylig kom OBOS med en veileder for aldersvennlige boliger, så de e er noe vi ønsker å lære mer om framover, forteller Christo er Wiig, leder av Representantskapet.
Valgkomiteen i OBOS har startet arbeidet med å finne aktuelle kandidater til representantskapet. Som OBOSmedlem kan du foreslå deg selv eller andre OBOSmedlemmer som kandidater.
Les mer og meld deg som kandidat: obos.no/representantskapet
Send inn dine forslag til kandidater innen 8. januar 2025. Valget skjer på OBOS’ generalforsamling 11. juni 2025.
SUNDAY TIMES BESTSELGENDE FORFATTER ELLY GRIFFITHS
Krimserien med Ruth Galloway og Harry Nelson i hovedrollene er elsket og hyllet over hele verden! «SPENNENDE … UHYGGELIG
FØRSTE BOK GRATIS! LES EN SERIE KUN 99,– PR BOK
EN RUTH GALLOWAY-KRIM
BESTILL NÅ – FÅ FØRSTE BOK I SERIEN GRATIS!
FINANCIAL TIMES
Vi sprøytemaler innredninger i vårt romslige malerverksted i Jerikoveien 26, ved Alnabru i Oslo. Med grundig forarbeid og fagmessig sprøytemaling, blir gamle og slitte overflater som nye, det seg være kjøkkenfronter, møbler, innredninger, dører, porter, etc.
For prisoverslag på sprøytelakkering, ta kontakt med Malermester Knem & Næsvik: tlf + 47 905 42 145 | mail firmapost@nasvik.no web www.nasvik.no
– Et klimasmart valg for fremtiden!
Balco har all kompetanse i eget hus når det elder balkongprosjekter. Egen produksjon og produktutvikling av alle typer bærekraftige balkongsystemer i moderne og effektive lokaler i Sverige. Ta kontakt med oss for å komme riktig i gang!
www.balco.no
Legg et OBOS-medlemskap under juletreet. Vi spanderer medlemskontingenten ut året!
TEKST: Lise Juvkam Kingell FOTO: OBOS
Hva skal du gi til den som har alt? Hvert år får rundt 7000 heldige venner, familiemedlemmer eller bekjente et OBOS-medlemskap i gave. En slik gave kan bety mye for en håpefull som ønsker å komme inn på boligmarkedet nå, eller i framtiden. I tillegg til forkjøpsretten får også den som mottar medlemskapet tilgang på over 60 medlemsfordeler med betydelig rabatter innen bolig, bank, forsikring, interiør, idrett, kultur og reise. Fra 1. september og ut året spanderer vi årskontigenten for 2024. Dermed betaler du kun et engangsbeløp på 300 kroner ved innmelding, som er et lovpålagt engangsbeløp. Fra 2025 koster medlemskapet 200 kroner per år og du som gir gaven bestemmer selv hvor mange år du ønsker å betale for.
Enklere vei inn på boligmarkedet Med et medlemskap i OBOS fra tidlig alder kan medlemmet spare opp mange års ansiennitet og dermed få et veldig godt forsprang på boligmarkedet. Forkjøpsretten anses av medlemmene for å være den viktigste medlemsfordelen og den kan du bruke på 90 000 OBOS boliger, både bruktboliger og nye boliger rundt om i landet. Forkjøpsretten kan også brukes på boliger som kan kjøpes med OBOS Deleie og OBOS Bostart – to ordninger som senker terskelen for å komme seg inn på boligmarkedet. Du kan alltid holde deg oppdatert på boligmarkedet og medlemsfordelene dine i OBOS-appen, som er lastet ned av over 200 000 OBOS-medlemmer fra hele landet. Her får du også full oversikt over medlemsskapet ditt.
i gave til barna
• Gi bort et OBOS-medlemskap i gave, og gjør veien til egen bolig li enklere for noen du er glad i.
• Besøk obos.no/gave for å lære mer.
Som OBOS-medlem får du opptil 20 prosent raba på mobilabonnement fra Talkmore.
• 20 % raba på e enkeltabonnement med månedspris.
• 10 % raba på alle familieabonnement med månedspris.
• Alltid 1000 kroner i raba på ny mobil i ne butikken.
• Fem valgfrie uker Feriedata og Data Rollover er inkludert.
Bestill abonnement på talkmore.no/obos
Psst: Nå har Talkmore få e-SIM for Apple Watch.
Medlemsfordel: 10-20 % raba på månedsprisen
Unngå sjokk når strømregninga kommer. Med Elekt-appen får du enkelt oversikt over strømforbruk, ne leiekostnader og smarte sparetips. Appen fungerer som din personlige strømvakt, uanse hvilket strømselskap du har. Den hjelper deg å få kontroll på regninga og sjekke om det finnes bedre avtaler.
Gjør som 1,3 millioner andre – last ned appen og få full kontroll!
Les mer på obos.no/elekt
Medlemsfordel:
Prøv appen gratis og få 20 % raba
Travelt i desember, eller trenger du transport hjem til jul? Som OBOS-medlem får du inntil 30 prosent raba på leiebil hos Avis.
Bestill tidlig for størst utvalg av leiebiler.
Slik får du OBOS-raba en:
• Oppgi raba kode (Awd. nr.) 0250801.
• Vis medlemsbeviset di , førerkort og kredi kort ved utlevering av bil.
Bestill på avis.no eller tlf. 66 77 10 10.
God tur!
Medlemsfordel:
Inntil 30 % raba på leiebil i Norge
Samsung har alltid vært pionerer i markedene de opererer i, med et sterkt fokus på innovasjon. De byr på kunnskapsbasert erfaring, inngående bransjekunnskap og fremragende teknologiske løsninger.
OBOS-medlemmer får nå en eksklusiv raba på inntil 30 prosent på kvalitetsprodukter fra Samsung ved kjøp hos Samsung sin egen ne butikk. I tillegg får OBOS-medlemmer ekstra gode tilbud i forbindelse med egne kampanjer.
Les mer på obos.no/samsung
Medlemsfordel:
Inntil 30 % raba
Hos Apollo finner du reiser for alle, og du kan reise fra din lokale flyplass! For barnefamilier er Mondo Family-hotellene perfekte. Her kan barna dra i barneklubben mens de voksne kan få en stund alene på stranden. For den aktive kan du kombinere sol og bad, med sve trening på Apollo Sports-hotell.
Slik får du OBOS-raba en: Gå inn på obos.no/apollo for raba kode og detaljer for bestilling.
Medlemsfordel:
Inntil 500 kroner i raba per reisende på alle charter-pakkereiser (fly + hotell)
Hos Maxbo får du 15 prosent raba på maling og malingsverktøy, og 10 prosent raba på øvrige varer i alle Maxbo-varehus.
• Raba en gjelder også i ne butikken – raba koden finner du kun i OBOS-appen.
• Raba en gjelder på ordinære varer og kan ikke kombineres med andre raba er eller kampanjer.
• Raba en gjelder ikke bestillingsvarer som ligger utenfor varehusets hyllesortiment, på gavekort eller på frakt.
• Husk å ta med OBOS-medlemsbeviset di .
Les mer på obos.no/maxbo
Medlemsfordel: 10-15 % raba
Velkommen til Verdis mesterlige opera om menneskelig mørke – i lysende musikk.
Menneskets skyggeside blir blo lagt når regissør Georg Zlabinger tolker Verdis Otello. Opplev Daniel Johansson somOtello,Marita Sølberg somDesdemonaog Yngve Søberg som den korrupteJago.
Dato: 16. januar–8. februar
Sted: Hovedscenen, Den Norske Opera & Balle Bille er: obos.no/otello – bille er i salg nå
Medlemsfordel:
25 % raba (20 % raba ved kjøp e er 31.12.2024)
Sikre deg Tryg sin beste bilforsikring i dag - til medlemspris!
Det kan være utrolig irriterende dersom det skjer noe med bilen, men med Tryg sin beste bilforsikring er vanlige uflaksskader og parkeringsskader dekket, uten tap av bonus. Dersom uhellet er ute og bilen er til reparasjon, kan du ha re på leiebil i inntil 60 dager. Som elbileier kan du også få veihjelp ved tomt ba eri.
Les mer på tryg.no/obos eller ring Tryg på 915 04 040.
Medlemsfordel:
Markedets beste forsikringer til gunstige priser
Ei hjartevarm historie av Maja Lunde og Lisa Aisato krydra med ekte julemagi.
Julian elskar jula, men i år gruer han seg for heime er ingenting som det plar vere. Foreldra veit knapt kva dag det er eller at det snart er jul. Vanlegvis er de e den beste tida av året, men i år er alt avlyst.
Dato: 12. oktober–31. desember
Sted: Hovudscenen, Det Norske Teatret
Bille er: obos.no/snosostera – bille er i salg nå
Medlemsfordel:
20 % raba for voksne, 50 % raba for barn
Opplev Sven Nordin og Johannes Joner sammen på Oslo Nye Teater i 2025.
Teaterstykket Påklederen av Roald Harwood gir et rørende og tragikomisk innblikk i livet bak scenen med sine rike karakterer, dype menneskelige innsikt og sterke emosjonelle dybde.
Dato: Fra 29. januar
Sted: Oslo Nye Teater
Bille er: obos.no/paklederen – bille er i salg nå
Medlemsfordel: 20 % raba
Hvis du kunne endre partneren din til det bedre, ville du gjort det?
Bli med inn i et knallrosa, lekent og musikalsk univers, når lystspillet
Karuselll på ny inntar Nationaltheatret! Her er det duket for et festlig komplo , hvor både hormoner, høns og forviklinger løper løpsk.
Dato: 10. januar–26. mars
Sted: Nationaltheatret
Bille er: obos.no/karusell – bille er i salg nå
Medlemsfordel: 20 % raba
Vinterens store musikalopplevelse for hele familien!
Velkommen inn i en magisk eventyrverden! Bli med på en reise fullpakket med spennende overraskelser, morsomme karakterer og uforglemmelig musikk. Gøy for alle som liker å drømme seg bort!
Dato: Spilles februar – april 2025
Sted: Den Nationale Scene
Bille er: obos.no/dns – bille er i salg nå
Medlemsfordel: 25 % raba
Velkommen til en morsom og inspirerende kveld, for alle som har med mennesker å gjøre!
Hør foredraget til Fredrik Skavlan, Trygg i alle rom, hvor han tar deg med bak kulissene i møte med store personligheter som Donald Trump, og viser hvordan du finner din plass med selvfølelsen intakt.
Dato: 3. mars
Sted: Nø erøy Kulturhus
Bille er: obos.no/tryggiallerom – bille er i salg nå
Medlemsfordel:
20 % raba
Klar for folkefest, idrettsglede og Kollen-brøøl?
Under Skifestival blir det en egen hopptorsdag med e ermiddagsrenn, før langrenn- og kombinertløperne går 10 km og 20 km lørdag og søndag. OBOS-medlemmer som har kjøpt bille får tilgang til Camp OBOS lavvo på lørdag hvor det blir gratis mat og drikke.
Dato: 13.–16. mars 2025
Sted: Holmenkollen arena
Bille er: skifestival.no
Medlemsfordel:
50 % raba t.o.m 24. desember, dere er 25 % raba . Inntil fire bille er per medlem
Velkommen til Li eraturhuset Fredrikstad, stedet hvor både store og små kan oppleve kultur gjennom arrangementer som boksamtaler, foredrag, konserter, festkvelder og deba er. Hvert år står de bak over 350 arrangementer for barn, ungdom og voksne, så her finner du noe for enhver smak. Huset åpnet i 2013 og ligger midt i Fredrikstad sentrum, bare 60 minu er fra Oslo.
Som OBOS-medlem får du 20 prosent raba på bille er til utvalgte arrangementer der Li eraturhuset Fredrikstad er arrangør.
Medlemsfordel:
20 % raba på bille er til utvalgte arrangementer
Ønsker du også å oppgradere til stabilt, raskt og fleksibelt fibernett?
Tips styret der du bor. Vi tar installasjonskostnaden.
Frihet til å velge - og velge bort.
For et måltid er skrøner, skryt og historier. Det er smil, blunk, stillhet og latter. Maten på bordet er symbolet på et møtested der døra åpnes for absolutt alle, og for bare 120 kroner setter du to nye stoler ved bordet.
Gled en som gruer seg til jul, vipps til 2101 i dag.
Her ser du alle medlemsfordelene dine. Disse nner du også på obos.no/medlem eller ved å laste ned OBOS-appen fra App Store eller Google Play.
Flere fordeler
• Skann QR-koden med mobilkameraet di , og se alle fordelene dine.
APOLLO: 350 til 500 kroner i raba per reisende ved kjøp av charter-pakkereiser. Les mer på → obos.no/apollo
BEST WESTERN HOTELS & RESORTS: Få inntil 20 % raba på alle Best Western-hoteller. Les mer på → obos.no/bestwestern
DFDS: 15 % på Cruise til København og 10 % på reise mellom Oslo-København og OsloFrederikshavn. Les mer på → obos.no/dfds
GRAND CURIOSA: Inntil 20 % raba på overna ing. Les mer på → obos.no/grandcuriosa
STRAWBERRY: 15 % raba på hotellrom for OBOS-medlemmer alle dager. Les mer på → obos.no/strawberry
NOVASOL: 6-10 % raba på leie av hy er i Norge, feriehus i Danmark og store deler av Europa. Les mer på → obos.no/novasol
FONUS BEGRAVELSESBYRÅ: 3000 kroner i raba på Fonus-gravsteiner, 1500 kroner i raba på ny navn på gravstein og 10 % raba på kister og urner. Les mer på → obos.no/fonus
HØYSKOLEN KRISTIANIA: 20 % raba på ne studier. Les mer på → obos.no/hk
Trenger du advokat?
LEGALIS: Raba erte priser på juridiske tjenester og kostnadsfri innledende konsultasjon. Les mer på → obos.no/legalis
Banken for OBOS-medlemmer
OBOS-BANKEN: Få e av markedets beste betingelser på boliglån og sparing. Du får også lønnskonto med sparerente og gratis bankkort. Les mer på → obosbanken.no
TRYG: Markedets kanskje aller beste forsikringer med inntil 23 % raba . Tlf. 91 50 40 40. Les mer på → tryg.no/obos.
Landets største møbelkjede
BOHUS: 15 % raba på alle varer til ordinær pris hos Bohus. Tilbudet gjelder ikke nehandel. Les mer på → obos.no/bohus
du trenger til kjøkkenet!
CHRISTIANIA GLASMAGASIN: 20 % raba på alle varer til ordinær pris på ne og i butikk. Les mer på → obos.no/cg
Spar penger på strøm
ELEKT: Strømspareappen Elekt hjelper deg å finne den beste strømavtalen og viser deg når strømmen er billigst → obos.no/elekt
ELON: 12 % raba på produkter innen hvitevarer, småelektronisk, personlig pleie, belysning og lyd. Les mer på → obos.no/elon
Farger til hjemmet ditt
FLÜGGER FARVE: 20 % på maling, trebesky else, tapet og utstyr i butikk og på ne . Les mer på → obos.no/flugger
HTH: Få 20 % av kjøpesummen i avslag på montering av bad, kjøkken eller garderobe. Les mer på → obos.no/hth
Tekstil og interiør til hjemmet
KID INTERIØR: 30 % raba på alle varer til ordinær pris. Krever innmelding i Kid Interiørklubb. Les mer på → obos.no/kid
Visste du at du også har medlemsfordeler i Sverige? Les mer på → obos.se/ medlem/formaner
MAXBO: 15 % raba på maling og malerverktøy, og 10 % på øvrige varer i alle Maxbobutikker. Les mer på → obos.no/maxbo
NORFLOOR: 25 % raba på fliser, lim og fug. 10 % på VVS, naturstein og øvrige produkter. Les mer på → obos.no/norfloor
BOSTART: Med OBOS Bostart kan du kjøpe en ny bolig til en lavere pris enn ordinær markedspris. Les mer på→ obos.no/bostart
DELEIE: Med OBOS Deleie kan du kjøpe halve boligen, eller mer, og bo i hele. Les mer på → obos.no/deleie
OBOS EIENDOMSMEGLERE: Få 5000 kroner avslag ved salg av bolig. Les mer på → obos-eiendomsmeglere.no
FORKJØPSRETT: OBOS Forkjøpsre gir deg som medlem en plass foran i boligkøen. Les mer på → obos.no/forkjopsre
OSLOBOLIG : Som medlem kan du beny e deg av forkjøpsre på flere av boligene til OsloBolig. Les mer på → obos.no/oslobolig
OTOVO: 5000 kroner i raba ved kjøp av solcelleanlegg. Spar penger og hjelp miljøet. Les mer på → obos.no/otovo
SAMSUNG: Inntil 30 % raba på Samsung-produkter. Les mer på → obos.no/samsung
SECTOR ALARM: Spar opptil 5670 kr første året ved nytegning av brann- og innbruddsalarm. Les mer på → obos.no/alarm
WANDA: Rimelig og fleksibel lagring. Wanda henter og returnerer hjem til deg. 15 % raba . Les mer på → obos.no/wanda
ANTON SPORT: 20 % bonus på ordinære varer på ne og i butikk. Les mer på → obos.no/antonsport
FANA HÅNDBALL ELITE: 50 % raba på bille er til håndballkamper. Les mer på → obos.no/fanahandball
FREDRIKSTAD FK: 100 kroner for voksne og 35 kroner for barn på FFK sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/
FRESH FITNESS: 15 % raba på utvalgte medlemskap → obos.no/fresh
HamKam
HAMKAM : 99 kroner for voksne og 50 kroner for barn til HamKam sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/hamkam KFUM
KFUM: 100 kroner for voksne og 50 kroner for barn på bille er til KFUM sine hjemmekamper på Ekeberg. Les mer på → obos.no/kfum
HAFJELL KVITFJELL: 5–10 % raba på fullpris ved kjøp av heiskort online. Les mer på → obos.no/ha ellkvit ell
LAMBERTSETER BAD: Halv pris på inngang i helgene. Gjelder for én person. Tlf. 22749400. Les mer på → obos.no/lsv
LØRENSKOG ISHOCKEY: 25 % raba på bille er til hjemmekamper. Les mer på → obos.no/lik
OBOS-LIGAEN: 100 kroner for voksne og 50 kroner for barn på alle kamper i 1. divisjon fotball for menn. Les mer på → obos.no/fotball
ROMERIKE RAVENS: 2 for 1 på bille er til Romerike Ravens håndballkamper. Les mer på → obos.no/romerikeravens
SKEID FOTBALL: 100 kroner for voksne og 50 kroner for barn på A-lagets hjemmekamper. Les mer på obos.no/skeid
SNØ: 20 % raba på SNØpass og medlemskap hos SNØ. Les mer på → obos.no/sno
OSLO SPORTSLAGER: 15 % raba på alle varer til ordinær pris på ne og i butikk. Les mer på → obos.no/oslosportslager
STABÆK: 25 % raba på bille er til Stabæk Fotballs hjemmekamper i OBOS-ligaen. Les mer på → obos.no/stabaek
STORHAMAR ISHOCKEY: 50 % raba på hjemmekamper, inkludert slu spillet. Les mer på → obos.no/storhamar
STORHAMAR HÅNDBALL: 50 % raba på hjemmekamper. Les mer på → obos.no/sh
TOPPSERIEN: 50 % raba på bille er til Toppserien for kvinner. Les mer på → obos.no/toppserien
VIKING : 188–293 kroner for voksne og 75–112 kroner for barn på hjemmekamper. Les mer på → obos.no/viking
VÅLERENGA : 99 kroner for voksne og 50 kroner for barn til Vålerenga sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/valerenga
Vålerenga Ishockey: 50 % raba på hjemmekamper, inkludert slu spillet. Les mer på → obos.no/vifishockey
DEN NATIONALE SCENE: 25 % raba på inntil to bille er per oppse ing. Gjelder ikke gjestespill. Les mer på → obos.no/dns
DEN NORSKE OPERA & BALLETT: 20 % raba på forestillinger, omvisning og i operabutikken. Les mer på → obos.no/operaen
DET NORSKE TEATRET: 20 % raba på ordinære forestillinger. Tlf. 22 42 43 44. Les mer på → obos.no/detnorsketeatret
EIDSVOLL 1814: Barn under 18 år har gratis inngang. Les mer på → obos.no/eidsvoll1814
FOLKETEATERET: Se forestillinger som Jesus Christ Superstar og Annie med OBOS-raba . Les mer på → obos.no/folketeateret
KISTEFOS: 20 % raba på inngang for inntil fem personer per medlem. Les mer på → obos.no/kistefos
Latter
LATTER: 20–30 % raba på inngang for inntil fem personer per medlem. Les mer på → obos.no/la er
NATIONALTHEATRET: 20 % raba ved kjøp av to bille er. Tlf. 22 00 14 00. Les mer på → obos.no/nationaltheatret
NOBELS FREDSSENTER: 25 % raba på inngangsbille en. Tlf. 483 01 000. Les mer på → obos.no/nobelsfredssenter
NORSK FOLKEMUSEUM: 25 % raba på inngangsbille og 10 % raba i museumsbutikken. Tlf. 22 12 37 00. Les mer på → obos.no/norskfolkemuseum
NØTTERØY KULTURHUS: 20 % raba på konserter og forestillinger. Tlf. 33 40 20 01. Les mer på → obos.no/no eroy
ODEON KINO: 15 % raba på kinoforestillinger hele uken. Les mer på → obos.no/odeon
OSLO MUSEUM: 20 % raba på Bymuseet, 25 % raba på oslobilder.no, 15 % raba på leie av lokaler og 10 % raba i museumsbutikken. Les mer på → oslomuseum.no
OSLO NYE TEATER: 20 % raba på ordinære forestillinger. Tlf. 22 34 86 80. Les mer på → obos.no/oslonye
ROSESLOTTET: 20 % raba på inntil fem inngangsbille er per medlem. Les mer på → obos.no/roseslo et
ROGALAND TEATER: 25 % raba på alle forestillinger. Gjelder ikke gjestespill. Tlf. 51 91 90 90. Les mer på → obos.no/rogalandteater
SKIMUSEET HOLMENKOLLEN: 50 % raba på entré til Skimuseet og hopptårnet for inntil tre personer. Tlf. 22 92 32 00. Les mer på → obos.no/medlem
WALLMANS OSLO: 20 % raba på inntil seks bille er hos Wallmans i Oslo. Les mer på → obos.no/wallmans
AVIS: Inntil 30 % raba på leiebil i Norge hos Avis. Les mer på → obos.no/avis
CIRCLE K: 38 øre raba per liter drivsto og 45 øre/kWt i raba på hurtiglading. Les mer på → obos.no/circlek
VIANOR: 20 % raba på dekkhotell + raba er på dekk, felg, ba eri m.m. Les mer på → obos.no/vianor
STRIM: Hos Strim får du 30 dager kostnadsfri Strim og 10 % raba . Les mer på → obos.no/strim
TALKMORE: 10 % raba på Familieabonnement med datadeling, 20 % raba på alle enkeltabonnement med månedsavgi . Les mer på → talkmore.no/obos
AKVARIET I BERGEN: 25 % raba på bille er. Inntil to voksne og tre barn per familie. Les mer på → obos.no/akvariet
BJØRNEPARKEN: 20–30 % raba på inngangsbille er til Bjørneparken. Les mer på → obos.no/bjorneparken
moro
BØ SOMMARLAND: 30 % raba i juni og august, og 15 % raba i juli for OBOS-medlemmer. Les mer på → obos.no/bosommarland
HUNDERFOSSEN: Spesialpris for OBOSmedlemmer på inntil fem bille er per medlem. Les mer på → obos.no/hunderfossen
HØYT & LAVT: 20 % raba på dagskort for klatring. Les mer på → obos.no/hoytoglavt
Magi og spenning for alle
KONGEPARKEN: OBOS-pris på 369 kroner for inntill to bille er per medlem. Les mer på → obos.no/kongeparken
LEGOLAND: Besøk barnas danske ferieparadis med to for en på inngangsbille hos Legoland. Les mer på → obos.no/legoland
største
TUSENFRYD: 25–30 % raba på inngangsbille er til parken. Les mer på → obos.no/tusenfryd
Ta turen til Norsk Folkemuseum og opplev dagliglivets kulturhistorie fra 1500-tallet og fram til i dag. Les mer på → obos.no/norskfolkemuseum
Fornebu Bordtennisklubb opplever en rekordstor pågang av unge spillere. Michael Farnes (16) er en av dem, og har tatt Norge med storm.
TEKST: Eilert Fredlund Bjander FOTO: Hampus Lundgren
– Hovedmålet mi er å ytte til Tyskland for å leve av bordtennis. Det går det ikke an å gjøre i Norge ennå, forteller Michael Farnes over lyden av baller som smeller mot bordplater. Elitegruppen i Fornebu Bordtennisklubb er i full gang med økten sin. De er en del av en liten idrett her til lands, i nokså stor vekst.
– Vi får inn stadig ere unge spillere. Hvis du selv er ung og tenker å begynne vil jeg si, kjør på! Det er jo bare å se om du liker det.
Hekta fra starten av Mikael begynte på sin side å spille bordtennis i friminuttene på skolen da han var seks år.
– Jeg synes umiddelbart det var gøy. Så, etter ett år med spilling på skolen og i fritiden begynte jeg i min første klubb, utdyper han.
Siden har han tatt store steg. Senest vant han kadett-NM, og ble med det Norges beste 16-åring. Kanskje enda mer imponerende var femteplassen han kk i senior-NM.
– Samholdet er veldig bra
Det er hans største bragd til nå, mener stortalentet selv. Han har måttet jobbet for det, og
• De er en av Norges største bordtennisklubber, med 150 aktive medlemmer.
• Klubben har ni lag fordelt på ulike aldersklasser, fra småbarn til senior.
• OBOS gir tilbake stø er Fornebu Bordtennisklubb med pengebeløp til dri og utvikling av klubben.
opplyser å ligge på mellom seks til ni økter i uka. Klubben har treninger hver eneste dag. – Men det er ikke bare derfor dette tilbudet er viktig. Det er det sosiale også, for uten det hadde jeg nok ikke drevet med bordtennis. Samholdet her er veldig bra, skryter Michael. Han håper utviklingen fortsetter, at ere kommer til og blir en del av bordtennismiljøet.
→ Michael Farnes har store ambisjoner.
– Jeg vil vinne World Tabletennis Tournament og representere Norge i senior-EM.
Fra topp til bredde
Hovedtrener Finn Vetvik understreker også viktigheten av klubbens sosiale ramme.
– Det er grunnen til at vi har så mange eldre spillere her, for det er uvanlig. Når du blir senior er det ere som slutter, slik som i andre idretter. Da er det miljøet som holder deg inne. Det sosiale blikket er bevisst, og vitner om en klubb som omstiller seg fra å kun være en toppklubb til å også bli en breddeklubb.
– Før satset vi mest på toppen, men nå jobber vi mer nedenfra. Vi bruker det at vi har så mange gode spillere til å rekruttere ere unge.
De unge strømmer til
Nå trener 60 barn i den store hallen til Fornebu Bordtennisklubb hver uke. Etterspørselen er blitt så stor at det snart er fullt.
– Mange av barna går på skole i området, så her er det nok blitt litt «word of mouth». Vi er fortsatt en liten idrett i Norge, men det er en trend at bordtennis er på vei opp, sier Finn. Han gleder seg over at ere kommer til. Han har ansvaret for alle, både barna og elitespillerne, som Michael. → obosbladet@obos.no
Fonus er et trygt og erfarent
begravelsesbyrå som hjelper deg med å arrangere et personlig farvel.
Fonus begravelsesbyrå bistår med begravelser i Oslo, Viken (Akershus og Østfold), Vestfold samt i Innlandet (størstedelen av Hedmark).
FORDELER SOM OBOS-MEDLEM:
•10 % rabatt på alle typer kister
•10 % rabatt på klede i kister
•10 % rabatt på urner
•3000 kr rabatt på Fonus Gravstener
•1500 kr rabatt på første nye navnsett på eksisterende gravsten (i Oslo, Akershus, Hedmark, Vestfold og Østfold)
•Gratis konsultasjonsmøte gravferdsplanlegging (veiledende pris 950 kr)
MERK. Du får samme fordeler også hos Wang Begravelsesbyrå da de er en del av Fonus-familien.
Å skrive et testament er å skrive seg inn i liv som skal leve videre. Tilgodeser du SOS-barnebyer med hele eller deler av arven, sørger du for at barn får den stabile familieomsorgen de trenger for å kunne skape seg sin egen framtid. sos-barnebyer.no/testament
Tlf. 23 35 39 00 • Vi kan tilby advokathjelp.
Send inn og vinn Flax-lodd! Vi trekker tre riktige kryssordløsninger som premieres med fem Flax-lodd hver, sudokuløsningene med tre lodd. Kun OBOS-medlemmer kan vinne. Send løsningsord eller tallkombinasjon innen 27. januar til obosbladet@obos.no
Fyll inn tall i de åpne rutene slik at hver linje, hver kolonne og hvert felt bestående av 2 × 3 ruter inneholder alle tallene fra 1 til 6. De fargede rutene danner en tallkombinasjon som du sender inn.
Løsninger 04/2024
→ Kryssord
Sudoku 23 4 4 2 6 4 5 2 1 45 236154 514326 352461 641532 465213 123645 → Sudoku 41 23 32 56 25 41 5324 61 1462 35 6 1 3 5 2 4 2546 13 3 2 5 1 4 6 4613 52
EKKEL SPARER ARVEENHET BANK UTOPIST
ALDRI SLENDRIAN UVEL
PIGERE ANSLO ATOM MINE HAKER E.S. MORO BESTEFAR LETT SPØRRE SKRIKENDE FALL FRISTENDE
SYNGESPILL FRYST ERT AGDERKOMMUNE ARR. ANRETTE BÅTKANTEN MORET SEG EKTE KONGENAVN STEDFORTREDER
KJØRETØY TOPPER
BORTIMOT SLITE KNA MOT ANGST BYGDE SIKKERHET ANMELDE TRUT TILSKUER KULENE KAPPES DRA SATTE HÅNDLAG
PERIODEN TRYGGE OPPSVING
SKUSLER TIDL. PARTI BØY
ESELØRE HIMMELRETNING INNVIKLET TRE RØRTE SVENSK BY
FORHØYE SKJELLSORD ENE YRKET
NORRØN GUD KVINNE GALOPPEN HEV DYRENE ENSOM NÆR TONE VEKSTENE PRAT SLEDEDELEN ALLE HER SUM FUGLER TRIM
BLODMANGEL MINDRE DRILL SPILE LARM DENGE
SVERMERIET LANG LOVBRUDD
FYR HVISKER FIKSE KOPIERE FINT FORMUE RÅD
UTVALG STANG ROENE
KRYSSORDVINNERE № 4: Alvhild Marie Bjørstad, Tønsberg; Ragnhild Rokkones, Oslo; Liv Kørra, Jessheim
SUDOKUVINNERE № 4: Ingrid Beate Hagset, Åros; Leif Paulsen, Skallestad; Odd Arne Sæther, Oslo
Agneta Soleim Redaktør
Jeg vil være en «strong independent woman».
ILLUSTRASJON: Jon Arne Berg/byHands
Jeg bor alene. Eller, ikke helt alene. Jeg deler hus med to tenåringsjenter og to rare katter. Når det kommer til husarbeid, oppussing og å skru opp bilder og gardiner, bor jeg alene. Det er ingen voksne å spørre om råd, det er kun egen kompetanse og verktøy jeg kan stole på.
Jeg håndterer drillen på egen hånd. Og i garasjen henger både hekksaks, vater og et par løvblåsere. To kantklippere har jeg også. Det skal ikke stå på utstyret.
Jeg borrer gjerne dype hull i veggen for å få hengt opp tunge bilder, speil og kroker.
Problemet er at jeg har rørangst. Angst for å borre hull og tre e et rør inne i veggen. Jeg har spurt mange. Ingen har til dags dato turt å si at jeg ikke har noe å være redd for. Det er altså ikke umulig at det kan skje. Jeg ser for meg
det verste scenario; Jeg møter motstand inne i veggen, kjører på og ender med vannskader som helt sikkert ikke dekkes av forsikringen når det er selvforskyldt.
Altså en hel del trøbbel bare fordi jeg ville ha noe å henge kåpa min på i gangen.
Så hver gang jeg møter motstand med boret, stopper jeg og nner et nytt sted å bore. Sånt blir det mye hull av. Og jeg vil ikke ha vegger som ser ut som en sveitserost. Tuben med sparkel får med andre ord kjørt seg.
Men nå har jeg googla! Jeg kan kjøpe en dings som forteller meg hvor rørene i veggen be nner seg. Det tenker jeg er en klok investering og en slik står nå på ønskelista.
Så slipper jeg i hvert fall å få meg en handy samboer.
PDF på ne
Les hele utgaven av bladet som PDF på obosbladet.no
Sosialt facebook.com/obosmedlem instagram.com/obos
Mi blad
Er dere flere enn e OBOSmedlem i familien, slik at dere mo ar flere blader enn dere trenger? Har du fly et? Gi oss beskjed på medlem@obos.no eller tlf. 22 86 59 90.
Tips oss!
Er det noe du savner å lese om i OBOS-bladet, eller har du tips til saker vi bør skrive? Send en e-post til redaktør: agneta.soleim@obos.no
Annonsesalg
HS Media Terje Korsmo Tlf: 936 03 715
E-post: tk@hsmedia.no
Spørsmål og svar
Har du spørsmål om medlemskap eller forkjøpsre ? Vi hjelper deg på medlem@obos.no eller tlf. 22 86 59 90
App
Last ned OBOS-appen i App Store eller Google Play. Appen er medlemskortet di .
Svanemerket er det o sielle miljømerket og en garanti for at det merkede produktet holder en høy miljømessig standard. PEFC-merket er en internasjonal standard, som gjør at markedet kan være trygge på at trevarene eller trebaserte produkter kommer fra bærekra ig skogbruk uavhengig av land.
Trykksak 5041-0806
Neste nummer: 27. februar
Vi gjør ikke forskjell på folk. Hos oss får alle medlemmer inntil 5 % p. a. på innskudd.
Bank på OBOS-måten
• TRYGG PEISKOS UTEN PIPE
• ENKELT Å PLASSERE I INTERIØRET
• BRUKERVENNLIG
Vi hjelper deg å finne biopeisen som passer deg og din bolig!
HØY FAGKUNNSKAP • STORT UTVALG • KJENTE MERKEVARER • GODE PRISER
HENRIKSEN BRENSELSFORRETNING OG VARMESENTER AS Østkilen 6, 1621 Gressvik | Tlf: 69 94 95 50
HENRIKSEN PEISFORUM OSLO AS Brobekkveien 115, 0582 Oslo | Tlf: 22 65 40 88
HENRIKSEN PEISFORUM ASKER AS Smedsvingen 6, 1395 Hvalstad | Tlf: 66 98 40 10 ildstedet.no | henriksen-brensel.no