OBOS-bladet nr. 1 2025 by OBOS BBL

Over dammen

Målet til Fæbrik-gründerne er verdensdominans, men først vil de erobre Europa. → 32

Få full kontroll på eget forbruk.

Ulike energibehov, én løsning

Noen av oss står under dusjen med en ﬁrbent venn, mens andre bader tre lekende barn. Naboen bor alene og nyter stillheten. Uansett hva du har behov for, er det godt å vite at med Energiservice betaler du kun for ditt eget forbruk – ikke naboens.

Med dagens høye energipriser, er det enda viktigere med rettferdig fordeling av energikostnadene.

I de aller ﬂeste boligselskap er ikke betalingen av varmtvann og oppvarming fordelt etter faktisk forbruk. En som bruker lite, betaler like mye for varmtvann og oppvarming, som en som har høyt forbruk.

For 119 kr/mnd* installerer vi egne målere for vannbåren varme og varmt tappevann. Målerne regner automatisk ut ditt personlige forbruk hver måned. Enkelt for styret i boligselskapet – rettferdig for beboerne.

Få kontroll på dine energikostnader I webportalen vår gir vi deg full oversikt over forbruket ditt, samt hva du har betalt.

Vil du vite mer?

Send SMS med navn på boligselskap til 416 70 818 så tar vi kontakt, eller les mer på lyse.no/boligselskap

*prisen er eksl. mva.

Rettferdig fordeling av oppvarming og varmt vann.

Redaktøren

Ny by i

byen

For 25 år siden kjøpte en venninne av meg sitt første hjem. Det lå cirka midt i Storo-krysset i Oslo. En hvit høyblokk fra 1960-tallet som rommer mange bitte små, koselige hjem der de este har en knallutsikt over byen. Vi i vennegjengen kunne ikke fatte at hun skulle ytte «ut av byen». Hva skulle hun der oppe å gjøre? Det var jo knapt en matbutikk der?

Storo og Nydalen har hatt en formidabel utvikling, og både boliger, nytt og større kjøpesenter, kino, restauranter og skoler har poppet opp. Det er et sted hvor folk jobber, lever og bor. Og området er stadig i utvikling.

Slik er det ofte i transformasjonsområder. En kan ikke se for seg at det skal bli et sted å leve når området preges av industri, lite grøntområder og et ikke-eksisterende nabolag i byggeperioden.

Et av Europas største områder er under utvikling i Hovinbyen i Oslo. En transformasjon fra et industriområde til et område der mange mennesker skal bo eller jobbe.

Ulven blir en sentral del av Hovinbyen og skiller seg fra andre boligprosjekter ved at næring og bolig blir tett vevet sammen. Området skal bli grønt og med gater der folk skal trives. Med cirka 1600 boliger kan du både bo, jobbe og leve godt på Ulven.

Det forventes rundt 4500 arbeidsplasser her når Construction City blir et senter for bygg- og anleggsbransjen. Hit ytter også OBOS inn og får samlet alle sine ansatte i Oslo. Les mer i hovedsaken på side 14.

Agneta Soleim Redaktør

❶ Aktuelt: Transformasjon

Hovinbyen er et av Europas største byutviklingsprosjekter. Framtidens arbeidsplasser og nabolag begynner å ta form. Side 14

E spørsmål, bare 12 Transformasjon Hovinbyen 14 Kronikken 26

Portre et 32

→

– Let’s play «Snot or not!» tuller gründerne når de ﬁnner et gammelt lommetørkle i lomma på Ingrids omsydde knebukse. – Du aner ikke hvor mange gamle lommetørkler vi kommer over! sier Fæbrik-gründerne.

INNHOLD

❷ Bolig

Hjemme 38 Et ny nabolag 40

Storbysuksessen 44 40 ❸ Inspirasjon

3 tips 50

Ny liv på lo et 52

Fagfolk 58

Min ting 61

Framtid 63

På coveret

Medlem Oversikt over dine medlemsfordeler. Fra side 78

– Målet vårt er verdensdominans! Men først vil vi skape Europas mest bevisste befolkning med tanke på klær og miljø, sier Fæbrik-gründerne. Snart gir de ut sine første mønstre på engelsk.

Foto: David B. Torch

Ansvarlig redaktør

Hilde Stray Due hilde.stray.due@obos.no

Redaktør

Agneta Soleim agneta.soleim@obos.no

Redaksjonen

Eilert Fredlund Bjander eilert.fredlund.bjander@obos.no

Hampus Lundgren hampus.lundgren@obos.no

Lise Juvkam Kingell lise.juvkam.kingell@obos.no

Maren Rammen maren.rammen@obos.no

Bidragsytere i de e nummeret

Anne-Kristine Kronborg

Caroline Korsvoll

Daniel Kjørberg Siraj

Daniel Silva

David B. Torch

Einar Aslaksen

Emilija Dubauskaite

Erlend Wessel Carlsen

Erling Dokk Holm

Hanne Aardal

Heidi Lauve Hanssen

Herman Dreyer

Ida Ane Danielsen

Ingrid Stakkestad

Jon Arne Berg

Kathrine Hovind

Kristin Haagensen

Lasse Fløde

Leikny Havik Skjærseth

Marion Sle edal

Marius Asp

Nadia Frantsen

Nadia Norsko

Newslab

Oscar Grønner

Pernille Münster

Silje Pileberg

Simen Øvergaard

Thomas Skjennald

Tore Weldingh

Medlemstilbud

Henrik Birkelund

henrik.birkelund@obos.no

Design og art direction Bielke&Yang

Trykk Aller Trykk AS

Opplag 410 183 ISSN 0807-9323

Utgi av OBOS, Hammersborg torg 1, Pb 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo. Tlf. 2286 5500 (sentralbord) obosbladet@obos.no

Å skrive et testament er å skrive seg inn i liv som skal leve videre. Tilgodeser du SOS-barnebyer med hele eller deler av arven, sørger du for at barn får den stabile familieomsorgen de trenger for å kunne skape seg sin egen framtid. sos-barnebyer.no/testament • Tlf. 23 35 39 00 • Vi kan tilby advokathjelp.

Daniel Kjørberg Siraj Konsernsjef OBOS

Et godt sted å bo

→ Helt siden den storstilte boligbyggingen i etterkrigsårene, har OBOS hatt en helt spesiell rolle i by- og stedsutvikling i Norge.

I e erkrigsårene var OBOS’ aktivitet konsentrert i Oslo med et velfungerende samarbeid mellom husbanken, kommunen som tomteeier og utbygger. I dag har vi virksomhet over store deler av Norge og Sverige, og nær sagt alle premisser for boligbygging har forandret seg. De gode tomtene i og rundt byen er som regel utbygd, og nå handler det i langt større grad om transformasjon av områder. De består gjerne av gammel industri eller er på andre måter allerede utbygd.

I OBOS har gode boliger for medlemmene alltid gått hånd i hånd med det vi i vår bransje kaller for stedsutvikling. Kort fortalt handler det om å bygge gode nabolag som har en god miks av boliger, servicetilbud, aktiviteter, god infrastruktur og næringsvirksomhet.

Stedsutvikling og nye nabolag Med dagens tilgjengelige tomter er det mer utfordrende å utvikle slike gode steder enn noen gang. Enten fordi tomtene ligger utenfor byen og krever store investeringer i kollektivløsninger, eller fordi vi skal skape et nabolag i en asfaltjungel med mye tra kk og industri. Fornebu, Ulven og Rosenholm er gode eksempler på slike steder. På Fornebu har T-banen vært jokeren for å skape «en ny by på landet», mens på Ulven og Rosenholm starter vi med asfalt og betong som utgangspunkt når vi skal skape et attraktivt boligstrøk.

Ulven er kanskje det beste eksempelet på hvordan OBOS som eneste aktør i markedet klarer å løfte et helt område alene. Etter ti år med utvikling og byggeaktivitet er vi i ferd

med å skape et skikkelig nabolag. Beboerne har gode, grønne bakgårder, vår nabolagsvert bidrar til å skape et godt miljø blant beboerne og barn vokser opp med tilhørighet til det som er en helt ny bydel.

5000 nye arbeidsplasser

En annen viktig ingrediens her er et sted å jobbe. Gode og trygge arbeidsplasser som en naturlig del av en bydel, har uvurderlig verdi når vi snakker om stedsutvikling. Det sikrer

aktivitet i gatene store deler av døgnet, som igjen gir grunnlag for annen næringsvirksomhet som butikker, kafeer og servicetilbud. Og det gjør boligene attraktive, spesielt hvis det er snakk om gode kompetansearbeidsplasser. Alt dette er nå i ferd med å skje på Ulven, hvor vårt eget hovedkontor lander på Construction City. I løpet av 2025 ytter vi og andre store aktører innen bygg, anlegg og eiendom inn, og Ulven får nærmere 5000 nye arbeidsplasser.

Mer aktivitet ut i bydelene

Vi kan ikke ytte hovedkontoret vårt rundt sammen med våre store utviklingsprosjekter. Derfor er en bevissthet og handling også fra kommune og statlig virksomhet avgjørende i denne sammenheng. Vi tar rollen som bjellesau når det gjelder boligbyggingen, men o entlige arbeidsplasser må i større grad etablere seg i nye områder. Oslo kommune har over 50 000 ansatte, langt ere av disse kan yttes ut i bydelene. For eksempel på Rosenholm hvor vi skal bygge 2000 boliger de neste ti-femten årene. Eller hvorfor ikke Nationaltheatret til Økern slik noen har foreslått. Når de unge i Kloden Teater og deres publikum kan ha sin jobb og scene i Kabelgata rett ved, burde også etablerte skuespillere og deres publikum kunne ytte til området.

Vi må rett og slett lære mer av historien vår. Et bedre og tettere o entlig-privat samarbeid vil ha stor betydning for hvordan vi utvikler byene våre. Det kan gi ere boliger, samt attraktive arbeidsplasser, og det vil garantert gi bedre steder å bo for boligkjøperne.

Illustrasjon: Jon Arne Berg/byHands

Rekord for OBOS-kjøpesentre

Hele landet 2024 ble et rekordår for ﬂere OBOS-kjøpesentre og totalt har de syv kjøpesentrene omsa for ﬁre prosent mer enn året før. Både Tveita og Lambertseter Senter sa e ny omsetningsrekord, i tillegg hadde Oppsal og Holmlia Senter sterk vekst. Besøkstallet på OBOS-sentrene økte også med 4 prosent samlet. → obos.no/nyheter

Nye muligheter

Hele landet Ved årsski et ble kravet til egenkapital for boliglån senket fra 15 til 10 prosent. De e, sammen med varslede renteku , vil kunne gi ﬂere muligheten til å komme inn på boligmarkedet, og det tre er spesielt førstegangskjøpere i Oslo og andre byer hvor prispresset er størst. Ifølge OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj er det også høyst sannsynlig at boligbyggingen vil ta seg kra ig opp igjen. → obos.no/nyheter

Generalforsamling

Oslo Hvert år arrangerer OBOS generalforsamling for å velge representantskapet og behandle ulike saker rundt OBOS BBL. Har du noen spørsmål til styret eller saker du ønsker skal tas opp?

Husk å send det inn innen 1. april. → obos.no/generalforsamling

Millionstø e til idre og kultur

Hele landet Engasjement er en av kjerneverdiene til OBOS. Derfor gir OBOS hvert år tilbake til samfunnsny ige formål gjennom blant annet søknadsordningen OBOS gir tilbake. Høstens tildeling av penger vil komme over 100000 barn og ungdommer til gode. Felles for alle som har få stø e, er at pengene skal bidra til å styrke oppvekstmiljøene og forebygge utenforskap. Flere ønsker å bruke tilskuddet til å senke den økonomiske terskelen for å delta, og mange vil bruke pengene på cuper, konserter og andre arrangementer i lokalmiljøet. Ønsker du å søke om midler til di lag? Neste søknadsfrist er 15. mars 2025. → obos.no/nyheter

Suksess for OBOS Julebukk

Hele landet OBOS gjør si for å forsterke julebukk-tradisjonen og denne romjulen markerte startskuddet for den nye ordningen OBOS Julebukk. Her kunne både små og store søke om muligheten til å vinne 10 000 kroner til sin lokale forening eller lag gjennom å spre juleglede. Prøveprosjektet ble en suksess og ﬁkk over 330 påmeldinger og mer enn 1000 deltok i tidenes første OBOS Julebukk. Med disse resultatene kan OBOS fastslå at denne ordningen vil gjentas neste romjul. → obos.no/julebukk

OVERSIKTEN

↑ OBOS er stolt hovedsponsor av kombinertlandslaget. Som en del av samarbeidet har OBOS bidratt med midler til en smøretrailer. Les mer på side 72

Endelig klarsignal på Oksenøya

Akershus Utviklingen av et ny boligområde på Oksenøya bruk i Bærum har få grønt lys fra kommunen og kan nå begynne.Planen er å bygge et mangfoldig og levende bomiljø i og rundt gårdsanlegget, som består av verneverdige bygninger. De nye boligbyggene skal tilpasses bebyggelsen i området, blant annet gjennom plassering og bruk av farger og materialer som passer inn. → obos.no/nyheter

For mange OBOS-blad?

Hele landet Er dere ﬂere OBOS-medlemmer i husstanden som får OBOS-bladet? Du kan enkelt avbestille abonnementet di ved å logge inn på Min side på ne siden vår, eller ved å klikke deg inn på Min side i OBOS-appen. Her får du oversikt over medlemskapet di og OBOSabonnementene dine. → medlemsservice@obos.no

MORSOMSTE MUSEUM

AKTIVITETER - NYE UTSTILLINGER - VITENSHOW - MUSEUMSBUTIKK - ÅPENT BAKERI Lek og lær på Norges

OG MINIATYRER

TIL FAMILIEOPPLEVELSER Ny utstilling

Anne-Kristine Kronborg Arkitekturhistoriker og førsteamanuensis ved NMBU

Hovin før Hovinbyen

→ Hovinbyen hører framtiden til. Men området har likevel massevis av historie.

I dag ligger Økern, Hasle, Løren, Ulven og Hovin midt i Oslos største byutviklingsområde, Hovinbyen. Men en gang var dette bondegårder i nabokommunen Aker.

Fra slutten av 1800-tallet begynte byen å innhente bygda. Bøndene spesialiserte seg på matproduksjon for byens befolkning, og noen begynte å selge boligtomter. I 1913 ble Økern gård delt, og tomtene ble solgt på avbetaling. For to kroner i uka kunne arbeidsfolk fra byen få seg en tomt. Dette ble starten på villastrøkene på Økern og Risløkka. Til Hovin kom den nye tid i 1893, i form av et teglverk. Kristiania kommune kjøpte teglverket i 1916, og tok i bruk teglsteinen i egne bygninger, blant annet Oslo rådhus. Teglverket var i drift fram til 1967, men måtte vike for byutviklingen.

I 1948 ble Aker innlemmet i Oslo. Samme år ble det lagt en storstilt plan som skulle gjøre Hovin og nabogården Valle, som også var i kommunens eie, til et kombinert frilufts-, idretts- og boligområde. OBOS kk ansvar for boligene, og bygde tre borettslag med til sammen 1167 leiligheter. Midt mellom femtitallsblokkene dukker den riktig gamle historien opp. Da OBOS rykket inn på tunet til Søndre Hovin og Valle, ble de gamle våningshusene stående. Siden har de vært i bruk som barnehager. Arkitekten bak, Frode Rinnan, ivret for å bevare noe av det gamle Aker i det nye Oslo. Teglverket er borte, men ikke glemt. I 2015 åpnet Teglverksdammen, Teglverket skole og Teglverksdammens park på den gamle teglverkstomta. Slik er historien fortsatt med når den nye Hovinbyen tar form.

De tre bore slagene Hovin, Valle og Lilleberg består av typiske femtitallsblokker og noen rekkehus, alle nennsomt plassert i det store grøntområdet. Bildet viser Hovin anno 1961 med teglverk og boliger side om side. Vi skimter også den gamle gårdsbebyggelsen mellom blokkene. Hovin før Hovinbyen, altså, men også den gang i utvikling.

Foto: Truls Teigen/Oslo Museum

Hovinbyen og byutvikling

Framtidens arbeidsplasser og nabolag tar form

Side 14

Kronikk Transformasjon i Oslos «nye» bydeler

Side 24

E spørsmål, bare

Samarbeideren

Hva er viktig når vi utvikler nye steder?

TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Nadia Norsko

– Jeg vil trekke fram godt og nært samarbeid mellom ulike aktører som det viktigste man kan fokusere på i stedsutvikling. En områdesatsing med høye ambisjoner kan umulig leveres alene. Det nnes et mylder av viktige aktører og premissgivere – fra innbyggerne og lokalt næringsliv til politikere, frivillighet og leverandører av bolig og infrastruktur. Det må nnes gode møteplasser hvor disse får muligheten til å tenke høyt og forplikte seg, sammen.

–

Noen må ha tid, ressurser og mandat til å samle folk, lytte, og utvikle et konsept man kan inspireres av. Det må være et konsept som har takhøyde nok til å gi mange eierskap til å realisere et godt sted. For god stedsutvikling passer ikke inn i et stramt strategidokument, det handler jo egentlig om å tilrettelegge for at de gode prosjektene springer ut av området av seg selv. At stedet gjør det enkelt å tenke: «Her vil jeg bo», «her vil jeg leke», eller «her vil jeg investere».

– Å utvikle et nytt område er en god unnskyldning og ramme for samarbeid mellom aktører som ikke naturligvis nner sammen i det daglige. Et nytt område, som for eksempel Hovinbyen, har stort potensial til å inspirere ulike parter til å komme sammen, utforske og prøve ut løsninger som svarer på store utfordringer. Jeg setter ekstra stor pris på stedsutvikling som gir nye partnerskap og nyskaping i måten man leverer tjenester, infrastruktur eller politikk på. Det er dette som gjør faget så utrolig spennende, sier ArntzenRatnarajan.

Eksperten

NAVN: Siri ArntzenRatnarajan (36)

BAKGRUNN: Leder Fabric+, avdelingen for stedsutvikling og design i AT Arkitektur. Hun har en mastergrad i Local Economic Development fra London School of Economics og har jobbet med steds- og regionalutvikling i både inn- og utland, blant annet i temaet «Integrated City Planning» i Arup, London.

ELLERS: Siri er fra Lofoten, men bodde mange år i London, og har nå ta med seg engelsk mann og barn til Bodø i Nord-Norge.

Seniorsatsing

Ulven – en bydel med mange tilbud

Side 26

→ – Stedsutvikling handler om å skape, eller videreføre en identitet. Ingen steder starter som et blankt ark, og det er viktig å ha med seg historien, forklarer Siri ArntzenRatnarajan i AT Arkitektur.

Sømløst Gründerkvinner med nese for bærekra

Side 32

AKTUELT

fra stOr småby til liten stOrby

Hovinbyen er et av Europas største byutviklingsprosjekter, og et område der ere av Oslos store vekstutfordringer skal løses. Framtidens boliger, arbeidsplasser og nabolag begynner nå å ta form.

TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Einar Aslaksen

Hovinbyen er et ny navn på en geograﬁsk avgrensning som berører ﬂere bydeler og områder i nedre del av Groruddalen. En stor del av Oslos framtidige vekstutfordringer er tenkt å løses i Hovinbyen.

→

– Hvis prisene stiger

slik ﬂere spår, er Hovinbyen et godt sted å kjøpe bolig, sier Daniel Kjørberg Siraj, konserndirektør i OBOS.

– Jeg har vært med på mye moro, men dette er noe av det jeg er mest stolt av å ha vært med på i min tid i OBOS. Dette handler ikke bare om å bygge boliger, men om å bygge by, sier Daniel Kjørberg Siraj entusiastisk.

Vill vekst

Konsernsjefen i OBOS sitter på en kafé på Ulven Torg i Oslo. Ulven ligger midt i Hovinbyen som omtales som et av Europas største byutviklingsprosjekter. Hovinbyen strekker seg fra Bjerke i nord til Bryn i sør, fra Løren i vest til Breivoll i øst. Planen er at Hovinbyen skal knytte sentrum og Groruddalen tettere sammen. Oslos vekst og byutvikling er begrenset av marka og fjorden. De mest aktuelle byutviklingsområdene er dermed i tidligere næringsområder. Nå er gamle industriområder i full transformasjon, og ambisjonen er å trekke til seg 80 000 nye innbyggere og skape 100 000 nye arbeidsplasser innen 2040.

Ny destinasjon

puslespill som skal legges, og jeg opplever at de involverte har lyst og motivasjon til å jobbe sammen, og bidra til en større helhet. Sammen er vi med på å skape en destinasjon med mange nye boliger og arbeidsplasser her i Hovinbyen. OBOS sin oppgave er å utvikle og skape gode steder med unik karakter og identitet. Vi har allerede bygget boliger og nabolag på Løren og Vollebekk, og skal bygge totalt 1600 leiligheter her på Ulven. Hovinbyen er svært viktig med tanke på byens voksende befolkning og boligbehov, og for å holde boligprisene nede, sier Kjørberg Siraj.

Oslos Silicon Valley

og bli Norges største næringsklynge for bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen. Gjennom Construction City skal bransjen samlokaliseres for å styrke konkurransekraften, øke innovasjonen, og samarbeide om å utvikle framtidsrettede løsninger, produkter og tjenester.

– Målet i Hovinbyen er å utvikle et innovasjonsdistrikt som skal bidra til å kutte utslipp, skape arbeidsplasser og bli et godt sted å leve. Vi ønsker at Hovinbyen skal bli et banebrytende innovasjonsdistrikt der mennesker kan bo, jobbe, utdanne seg og ha aktivitets- og kulturtilbud: Et Silicon Valley der aktørene skal samhandle for innovasjon, sier daglig leder i HSO, Elin Schjenken Halvorsen.

Hun har tatt på seg fullt verneutstyr og ser seg fornøyd rundt i den digre bygningen som er et strålende eksempel på samhandling, innovasjon og bærekraftige løsninger.

→ Hovinbyen består av de ﬁre bydelene Alna, Bjerke, Gamle Oslo og Grünerløkka. Mange steder har allerede en tydelig identitet, andre er i støpeskjeen. →

– Samarbeid mellom ulike aktører er ekstremt viktig i et så stort prosjekt. Det er et gigantisk

Hovinbyen – med et innovasjonsdistrikt som spydspiss – skal være et foregangsområde for byutvikling med sirkularitet i sentrum. Økern, Haraldrud og Ulven blir motorer i utviklingen av et helt nytt innovasjonsdistrikt som heter Hovinbyen sirkulære Oslo (HSO). Ulven er først ut, og noen steinkast unna kafeen på Ulven Torg, reiser Construction City seg. Det 103 000 kvadratmeter store bygget skal romme 4500 arbeidsplasser og studieplasser,

– Hovinbyen har en lang tradisjon for å være et møtepunkt mellom industri, teknologi, handel og mennesker — med andre ord et pulserende byområde i stadig utvikling. Men hvordan kommer vi oss fra industri til en sirkulær by i byen? Dette er ett av spørsmålene

←

Fordi Oslo ligger mellom orden og marka, er det nødvendig med en byutvikling som utny er arealene bedre enn i mange tidligere næringsområder. Hovinbyen utpeker seg som et naturlig område.

vi har søkt svar på i en mulighetsstudie gjennomført av Civitas, A-lab og et tverrfaglig ekspertteam. I studien kk vi ere svar på hvordan vi skal skape sirkulær, grønn næring og et attraktivt byliv side om side. For å lykkes med dette er det avgjørende å se på det store bildet sammen med konkrete piloter og prosjekter, sier Schjenken Halvorsen.

– Det kommer til å yre av liv i dette området når Construction City åpner høsten 2025.

Sosial, miljømessig og økonomisk bærekra Hvis et område skal være attraktivt, holder det ikke med boliger og arbeidsplasser – det skal skje noe mellom husene også. Vi trenger møteplasser og grønne lunger som inviterer til aktivitet og avslapning, butikker, barnehager, skoler og kulturtilbud, helst innenfor en liten radius. Ambisjonen for Hovinbyen er å skape den såkalte ti-minuttersbyen der målet er at du både kan bo, jobbe og leve livet med ti minutters gangavstand til alt du trenger.

– Å skape en god by er ikke lett – og det er også viktig at det er rom for tilfeldigheter, men generelt vil jeg si at det er tre ting som må ligge til grunn for vellykket byutvikling: Sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft, sier Rasmus Reinvang.

Han er administrerende direktør i OMA som er en non-pro t organisasjon med formål om å fremme helhetlig og bærekraftig byutvikling i Oslo-regionen.

Reinvang mener at et godt samarbeid mellom utbyggere, o entlige etater og politikere må ligge til grunn når vi skal utvikle norske byer. – Oslo har de siste ti årene gått fra å være en stor småby til å bli en liten storby, og det har vært bra. Alt som har blitt bygget har ikke vært vellykket, men veksten har overordnet sett gjort Oslo bedre, med ere tilbud til en voksende befolkning, byreparasjon på glisne tomter og nye områder som Fjordbyen. Oslo og Akershus anslås å vokse med ytterligere 200 000 mennesker mot 2040, og denne veksten må vi håndtere godt slik at Oslo blir en enda bedre by for enda ere. Det er mulig. Vekst er en mulighet, sier Reinvang.

Spennende og ambisiøst

– En god by må også være en sosialt inkluderende by med boliger til folk est, og med møteplasser og tilbud for alle. Innbyggerne må ha tilgang til natur og grønne lunger, og

er viktig for Oslos voksende befolkning og boligbehov.

Hovinbyen

→ Mellom husene er det uterom som er tilre elagt for lek, aktivitet, fellesskap og ro.

→ – Ambisjonen er at Hovinbyen skal bli et banebrytende innovasjonsdistrikt innen bygg og grønn infrastruktur, sier Elin Schjenken Halvorsen, daglig leder i HSO.

kollektivtransport som holder klimagassutslipp og arealbruk nede. Sist, men ikke minst så er det økonomiske aspektet viktig: Vi må utvikle byen e ektivt og skape arbeidsplasser og kunnskapsmiljøer for at Oslo-regionen skal fortsette å være landets viktigste senter for kunnskap og verdiskapning.

Reinvang synes utviklingen av Hovinbyen er både spennende og ambisiøs.

Han savner imidlertid mer engasjement fra kommunen, og en helhetlig o entlig satsing på området.

→ →

– Det skal bo like mange innbyggere i Hovinbyen som i Drammen – Norges femte største by! På Økern/Haraldrud/Ulven har vi et innovasjonsdistrikt som skal sørge for at byutviklingen blir mer sirkulær med e ektiv ressursbruk. Dette er vanvittig ambisiøst og vil kreve en enorm innsats fra mange aktører. Hovinbyen er en prøvestein der vi virkelig skal få vist hva vi kan få til. Når gode krefter organiserer seg og jobber sammen for å fremme god byutvikling, har jeg tro på at det blir bra. Men det går ikke av seg selv. Interessekon ikter er en del av byutviklingens natur, så her må både private og o entlige parter være framoverlente og løsningsorienterte.

– Konstruktiv dialog om god arealbruk og mer o entlig-privat samarbeid om gode løsninger, er veien fram i byutvikling. Arbeidet med Fjordbyen er et godt eksempel. Jeg synes Hovinbyen fortjener det samme engasjementet, og en kommunal organisering som bidrar aktivt til en helhetlig utvikling i tråd med målene, sier Reinvang.

Fra grå til grønt «Den grønne ringen» er ett av verktøyene som skal binde Hovinbyen sammen med parker og natur. Dette er en planlagt grønn forbindelse på rundt seks kilometer i hjertet av Hovinbyen som skal binde sammen eksisterende og nye byområder, grøntområder og turveier.

– I Hovinbyen er det mye gammel næringsbebyggelse, store bilveier, støy og luftkvalitet som gir utfordringer, men det er også kvaliteter i Hovinbyen – som kulturminner,

historiske bygg og grønne lunger. Når Alnaelva løftes fram og vi får Hovinbekken opp i dagslys, vil det bli et grønt løft for Hovinbyen. Jeg tror også på å bevare og bygge videre på historiske bygninger og anlegg som ivaretar en lokal og historisk forankring og gir identitet, som for eksempel majestetiske Østre Aker kirke på Ulven. Det er bra at området ved Østre Aker kirke skal bli en del av «den grønne ringen», forklarer Reinvang.

Mens vi venter

«Den grønne ringen» skal også ramme inn Økern. I dag er Økern et område med få beboere og et intrikat nettverk av veier og skinner, men i framtiden skal Økern bli sentrum i Hovinbyen. Bylivet er allerede i gang i Kabelgata, og Kloden teater har yttet inn og etablert et midlertidig teater i et gammelt verkstedlokale. Nettopp midlertidighet er viktig. Hovinbyen vil tross alt være en byggeplass i ere år, og da er det viktig med midlertidige løsninger. Mange bygg står tomme, samtidig som behovet for møteplasser er stort.

←

– Hovinbyen blir et viktig bidrag til at folk ﬂest har råd til å bo i Oslo. Det er særlig her i Hovinbyen Oslos vekstutfordringer skal løses om vi skal holde boligprisene nede, sier Rasmus Reinvang.

←

Mange aktører og interesser er involvert, og det er nødvendig å sikre koordinering og framdri , sier Sigrid Furuholt Engelstad i ByLab Oslo.

→

Åpent hus for folk ﬂest

– Dette er lokalene til det gamle postkontoret, sier urbanist og samfunnsplanlegger Sigrid Furuholt Engelstad.

Hun er fagansvarlig for sosial bærekraft i Asplan Viak og styreleder i ByLab Oslo som har kontorer i Økernsenteret. Den 18 etasjer høye bygningen er et kjent landemerke, og de siste årene har bygget blitt kjent for lysinstallasjonen TILLIT. Det er ikke mange møteplasser på Økern, men lokalet til ByLab Oslo er både sentralt, tilgjengelig, og åpent for alle. – ByLab Oslo er en nøytral arena for byutvikling, og ett av ere virkemidler for å styrke og legge til rette for bedre samarbeid om byutvikling i Hovinbyen og resten av Oslo. Vi ønsker å drive med byutvikling på nye måter. Mange ulike aktører og interesser er involvert og vi inviterer dem til å sitte sammen, diskutere og stille spørsmål. Vi tilrettelegger for diskusjon rundt viktige Hovinbyen-overgripende temaer, men vi skal ikke bestemme hva som skal diskuteres. Vi vil at de som har behovene, skal bestemme. Det er viktig at ByLab også blir

et sted hvor innbyggere i området kan få svar på spørsmålene de har, sier Furuholt Engelstad.

Kunst og kultur

– Bakgrunnen for ByLab er en strategisk plan for Hovinbyen som ble vedtatt i 2020, men mange av de som bor og jobber i området, lurer på hvor det blir av den strategiske planen for Hovinbyen. De har ventet på tjenester og møteplasser som ikke har kommet. Behovet for sosial infrastruktur i form av idrettsanlegg og parker er stort i Hovinbyen, arenaer for kunst og kultur også. Vi ønsker oss blant annet et midlertidig bibliotek sammen med Deichman, sier Furuholt Engelstad.

I lokalene pågår det byutvikling på dagtid. To ganger i uka åpnes dørene til «Stikk innom Økern» på ettermiddag- og kveldstid. Resten av uka kan lokalet brukes til ulike aktiviteter for nærmiljøet, ulike grupper, lag og foreninger. – På ByLab er det stor grad av kunnskapsproduksjon som er en viktig del av å utvikle et nytt byområde. Dette skjer gjennom at studenter fra ulike universiteter som vi samarbeider

med, skriver viktige masteroppgaver om problemstillinger vi trenger å vite mer om. Dette gir oss et grunnlag for nye og viktige diskusjoner om Hovinbyen.

Nationaltheatret til Hovinbyen – nå!

Det er spesielt èn diskusjon som får blodet til å bruse hos de este som driver med byutvikling i Hovinbyen: Lokaliseringen av en ny scene for Nationaltheatret. Mange mener den bør være i Hovinbyen.

– Kultur må være en del av byutviklingen, og for meg er det helt uforståelig når noen argumenterer for at Nationaltheatret skal ligge i sentrum, sier Kjørberg Siraj.

– Flytt Nationaltheatret til Hovinbyen! Bruk det som en motor for byutviklingen og lær Oslo-folk at det skjer spennende ting i ere deler av byen. Hvis alle kulturinstitusjoner skal være i sentrum blir Hovinbyen en soveby. At folk ikke vet hvor Hovinbyen er, er ikke et argument, sier Kjørberg Siraj høyt og engasjert. – Folk nner veien dit det skjer spennende ting.→ obosbladet@obos.no

På Ulven er det en helhetlig fargestrategi, og fargepale en er både rik og gjennomtenkt. I bakgrunnen ser vi det gamle Økernsenteret og TILLIT lyse opp.

Erling Dokk Holm

Forsker på byutvikling, ansa ved NMBU, Institu for eiendom og juss

KRONIKKEN

Transformere, reparere, forbedre

De mest interessante bydelene i Oslo er Løren, Ulven, Økern og Ensjø. Her ser vi lettest hvordan vi kan skape en enda bedre by.

Jeg si er på Ka ebrenneriet på Løren. Lokalet er halvfylt, slik det sikkert er hver tirsdag klokken 10. Lyden av espressomaskinen, den evige bakgrunnsmusikken, duften av ka e, en gjeng kvinner med hver sin baby, summingen fra de andre gjestene, tre håndverkere har en tidlig lunsj.

I gata utenfor driver en jevn strøm med mennesker forbi, og jeg får en fornemmelse av at Løren etter 20 år som utbyggingsområde begynner å ligne på det jeg gjenkjenner som by.

Ung og stadig lovende

Dette området som før bestod av lagerhaller, en militærleir, og tomme industribygg, kan nå endelig sies å være ferdig. Det er ferdig transformert. Løren har boligbygg som rommer 1600 leiligheter, men også park, t-banestasjon, barnehage, et torg, et nærsenter, restauranter, skoler og ikke minst; sømløse overganger til andre nye transformasjonsområder.

Det er dette jeg har i hodet i det jeg går ut fra Kaffebrenneriet og setter kursen mot Ulven, som tross alt bare er 2000 meter unna. Jeg krysser Ring 3, går rundt det nedlagte Økernsenteret, tar snarveien over perrongen på Økern T-banestasjon, og går Ulvenveien, som mest av alt er en dump et godt stykke under gateplan, og vipps er jeg fremme, oppe i dagslyset, midt inne i et storstilt boligprosjekt. Høye boligblokker kranser inn gaten, og sørover strekker det seg flere nye blokker, vevet sammen av gangveier og en park.

Ja, veien hit var utrivelig, men er bare midlertidig. Veien vil bli en bygate. Det skjer når den gode gamle høyblokka på Økern blir transformert og omgitt av nye bygg som huser leiligheter og kontorer, en kulturscene og handel, et torg og andre gode o entlige rom.

Fortiden er nåtidens tjener

Hvis man vil forstå hvorfor Oslo har vokst mest – også prosentmessig – av alle norske større byer siden 1985, så er transformasjon svaret. Hvis byen skal fortsette sin vekst så er det bare mulig gjennom videre transformasjon. Spol tilbake til 1985. Da var Oslos befolking nede i 435 000 sjeler. I 1970 var den nærmere 500 000. De store industribedriftene var stort sett alle forsvunnet. Befolkningen foretrakk Lørenskog og Bærum. Men noen hadde sett lyset, det var kommet to kafeer med C, og politikerne forstod at industrien ikke ville komme tilbake. De bestemte seg for å satse på nettopp transformasjon. Aker Brygge kom først, så etter hvert kom alle de nye bystrøkene langs Akerselva som Nydalen og Storo, så kom Ensjø, Tjuvholmen, Bjørvika, Løren og nå Ulven, Lilleaker og snart Økern, og i morgen Filipstad og Grønlikaia. Og 20 år frem i tid; Alnabru og Brovold. Denne utviklingen har vært en stor suksess. I disse 40 årene har befolkingen vokst – til 710 000 – sysselsettingen også. Ikke minst har hele næringsstrukturen endret seg radikalt. Oslo har blitt hele landets hovedsete for nyetableringer av kunnskapsintensive bedrifter, og ikke minst utdanning og forskning.

Er alt like bra?

Hvis vi ikke hadde brukt denne strategien da måtte Oslo ha brukt den gamle oppskriften med å bygge på jorder og skog. Men Oslo har Markagrensen, og den er hellig. Det er bra, ikke bare for naturen og brukerne av marka, men også for Oslos sosiale og økonomiske velstand. Ved å bygge tettere bruker vi investeringene i kollektivtransport, vann- og avløp, elektrisitet og veisystem bedre. Dessuten viser det seg at folk som bor litt tettere er i snitt mer produktive enn de som bor spredt.

Like fullt; Løren og Ensjø har fått kritikk for å mangle gode fellesrom, og arkitekturen blir ofte beskrevet som «omsorgsløs» og for monoton. Kritikerne er ikke helt uten poenger. På vei tilbake fra Ulven passerer jeg nok en gang det forlatte Økernsenteret. Arkitekturopprøret og mange andre er opprørt over det som skal komme her. De aksepterer ikke det arkitektoniske formspråket. Her hviler det på utbygger å motbevise all skepsisen. De må demonstrere at modernistisk arkitektur ikke trenger å være frastøtende gjennom å investere massivt i arkitektur og materialkvaliteter. Debatten om kvalitet og arkitektur er mildt sagt velkommen, og i den er det også plass til annet enn elendighetsfortellinger. Den som søker trøst kan konstatere at det meste av det som ble bygget i 2024 er markant bedre enn det som ble bygget i 2020. Materialbruken, de arkitektoniske grepene og uteområdene er alle stort sett bedre. Den utviklingen må fortsette. De nye byggene kommer tross alt til å stå i 200 år, minst.

Sats på seniorer

Hver måned samles den eldre garde på Ulven til seniortre , som del av en økende tilrettelegging for de med noen år på baken. Snart får området både nyskapende seniorboliger og ere sosiale tilbud.

TEKST: Eilert Fredlund Bjander FOTO: Hampus Lundgren

– Dere får komme igjen senere, vi er litt få i dag, sier Katrin Schauer spøkefullt mens hun gjør klar dagens seniortre i Nabolagshuset.

Som nabolagsvert på Ulven hjelper hun til med å samle beboerne på kryss og tvers av borettslagene. Hun samler dem til ulike sosiale aktiviteter, gjerne i det nevnte Nabolagshuset, som er et lokale med plass til rundt 50 personer. Målet med aktivitetene er å styrke samholdet i området, og i dag er det de eldre sin tur.

På tapetet står bygging av pepperkakehus. Mens Katrin gjør de siste forberedelsene, kommer seniorene smilende inn i rommet.

De er kun tre stykker i dag, men i nærområdet er det en god del ere. På Ulven satses det på den eldre garde i form av ulike sosiale tilbud, med det kommende boligprosjektet Ulvenplassen som kronen på verket.

Trives godt

Praten sitter løst, mens pepperkakedeigen kjevles og ka en supes. De sammenslåtte bordene gir seniorene rikelig med plass til å utøve sine kunster innen både kjevling og formgivning. På den ene langsiden sitter Marit Holen, initiativtageren bak seniortre ene på Ulven. – Jeg sa vel til Katrin en gang at det ikke bare burde være tilbud for barnefamilier her, men for oss eldre også. Etter at jeg hinta om det, ble dette dratt i gang. Det er Katrin som har gjort mesteparten, forteller Marit (69).

Siden den gang, da det første seniortre et ble arrangert i april, har det vært seniortre én gang i måneden. Som regel er det i form

av ka eslabberas med lettbeint prat om både stort og smått. Marit synes det er et hyggelig tilbud som hun håper ere av seniorene i borettslaget vil ta i bruk.

Som mange av de jevngamle på Ulven, ytta Marit til området fordi hun hadde barn og barnebarn som bodde der fra før. Det, i tillegg til at hun ønsket seg mer plass.

– Før bodde jeg på Lambertseter i en ganske liten toroms, så jeg ville ha en større leilighet. Her har jeg veranda på begge sider og får både morgensol og kveldssol. I det hele tatt er jeg veldig fornøyd med leiligheten min, den er altså så praktisk, skryter hun.

– Alle hilser på hverandre

Utover den otte boligen, setter Marit stor pris på nærmiljøet på Ulven. Hun forklarer at det er mest småbarnsfamilier i nabolaget, og ikke fullt så mange på hennes alder. Likevel er hun på hils med alle, uavhengig av alder.

– Det er det som er så nt her, at alle hilser på hverandre. En gang jeg gikk ut med søppelet, ropte ei som rengjorde verandaen sin; ’Skal jeg hjelpe deg med noe?’. Dette er et veldig hyggelig nabolag, og nesten litt unorskt, siden alle smiler og sier ’hei’.

Mange av de eldre Marit tre er på er opptatt med barnebarn, noe hun selv også var, inntil sønnen hennes yttet fra Ulven. Nå som hun har bedre tid, er hun en av de hyppigste deltakerne på seniortre ene i Nabolagshuset.

Marit tror enda ere eldre ville møtt opp om tre ene ble tilpasset ere aldersgrupper. Da kunne de droppet fokuset på ordet «senior».

Om Ulvenplassen

• Et kommende boligprosjekt bestående av totalt 268 leiligheter, fordelt på 199 ordinære leiligheter, 62 aldersvennlige leiligheter og seks bokollektiv.

• Prosjektet inneholder store fellesarealer for beboerne, med et eget sosialområde for eierne av de aldersvennlige boligene.

• Seniorleilighetene er tilpasset de eldres behov ved at de blant annet har bredere dører og større plass rundt sengene.

• De første boligene på Ulvenplassen kommer for salg i februar 2025.

Marit Holen (69) har bodd på Ulven siden 2022 og trives godt. Hun er en av pådriverne bak seniortre ene på Nabolagshuset. – Vi har det veldig hyggelig her, la eren si er løst.

←

Marit synes seniortre ene er kjekke, og håper de kan bli slå sammen med andre tre for enda bedre oppmøte. – Å slå seg sammen med andre nabolag tror jeg kan være lurt. Det er noe med å bli kjent li på tvers også.

→ Katrin Schauer står på for å tilby sosiale opplegg på Ulven. – Jeg finner ut av behovene til folk i området og drar dem i gang. Men det er jo opp til beboerne om det blir en suksess eller ikke. →

Noen ganger er vi veldig få, og andre ganger er vi åtte-ti stykker. Det er kanskje en terskel for enkelte å troppe opp på et seniortre , for det blir en så tydelig merkelapp på det. Jeg tror det handler litt om at de ikke føler seg så gamle, og at ere ville møtt opp om man fjernet seniorstempelet, forteller Marit.

– Ikke lenger gammel når man er 60

Nabolagsvert Katrin deler Marit sin oppfatning, og tror ere fellestre på tvers av generasjoner ville lokket enda ere eldre ut i det sosiale fellesskapet.

Som en støttespiller for livet mellom husene på Ulven, er det også målet hennes. Samtidig ser hun at den trygge rammen de eldre får på seniortre ene har vært viktig.

– Jeg jobber for å få i gang generasjonsoverskridende aktiviteter som alle kan ha glede av. Men da er det først viktig å komme i kontakt med de ulike gruppene, eksempelvis seniorene, slik at de blir engasjert og vil stille opp.

Der har de månedlige seniortre ene gjort jobben sin. I perioden framover skal Katrin begynne arbeidet med å samle større grupper til

sosiale samlinger. Hun har også fått tilbakemeldinger fra de eldre om at det er ønskelig.

– Seniorer nå til dags vil egentlig ikke ha et eget seniortilbud, de vil bare være med. Det min gjeng her reagerer på, er at de ikke føler seg tiltrukket når jeg skriver «seniortre » eller «60+ tre ». Man er jo ikke lenger gammel når man er 60, forklarer Katrin.

En bydel med mange tilbud

Hun er ikke alene i arbeidet om å komme med tilbud til seniorene i området. Til stede på seniortre et sitter to representanter fra Bydel Bjerke, bydelen som Ulven er en del av. Katrin forklarer at de legger ned en solid innsats for at de eldre skal ha aktiviteter å bedrive i fellesskap også utenfor Ulven.

– Det er mange tilbud i bydelen, som på Årvoll for eksempel. Vi prøver å tilrettelegge for at seniorene kan ta felles bussturer dit. En del av min jobb er å gjøre dem oppmerksom på alle tilbudene som nnes rundt omkring i bydelen, forteller Katrin.

Hun får støtte fra Marit, som øser på med lovord om arbeidet Bydel Bjerke legger ned.

–

De er engasjerte og har veldig mange gode tilbud for oss seniorer. Det er helt utrolig, jeg kan ikke si at jeg har bodd i en bydel med så bra opplegg før. Det mener jeg virkelig.

Seniorboliger på vei

Ikke nok med at det nnes ust av aktiviteter og tilbud for de eldre i bydelen, kommer det snart 62 boliger på Ulven som er tilpasset seniorenes behov.

Ulvenplassen, som prosjektet heter, vil stå klart for inn ytning i første kvartal av 2026. Allerede i februar 2025 kom de første leilighetene ut for salg, mens seniorboligene etter planen blir lagt ut i løpet av våren. Disse boligene har blant annet bredere dører og større plass rundt sengene.

Det spesielle med seniorboligene på Ulvenplassen, er dog det sosiale rammeverket det legges opp til.

– I tilknytning til leilighetene er det store fellesarealer som gjør det enklere å bli kjent på tvers av både borettslag og aldersgrupper. Fellesarealet som er tilgjengelig for alle beboerne på Ulvenplassen, er på omtrent 300

←

Wenche Yndesdal er prosjektleder i OBOS, og har hovedansvaret for prosjektet Ulvenplassen. Hun gleder seg til de nyskapende borettslagene står ferdig.

kvadratmeter. Her er det med andre ord godt med plass å boltre seg på, sier Wenche Yndesdal, prosjektleder i OBOS.

Hun utdyper at det også er store grøntområder tilknyttet prosjektet, med lekeplasser, turstier, benker og hageområder utenfor døra. Her tilrettelegges det for samhandling og hyggelige nikk på tvers av aldersgruppene.

Et samarbeid med Diakonhjemmet Seniorene kan naturligvis bruke de nevnte fellesarealene på lik linje med de andre beboerne, slik at de kan komme i kontakt med andre generasjoner i nabolaget. I tillegg får de tilgang til et eget, tilhørende fellesareal på 87 kvadratmeter, der kan de trekke seg tilbake fra det store fellesskapet og være sosiale med hverandre.

Fellesarealet for seniorene inkluderer et bibliotek, en TV-stue, en gjesteleilighet, et personalrom og et bad. I tillegg får de direkte tilgang til én av Ulvenplassens to takterasser via en heis fra oppgangen deres.

–

Dette håper vi skal skape et sosialt og godt bomiljø som støtter en alderdom der

egenmestring og livskvalitet bevares. Vi tror også dette vil skape trivsel for alle beboerne uavhengig av alder, oppsummerer Wenche.

I samarbeid med Diakonhjemmet Omsorg skal det engasjeres en koordinator som bidrar til at beboerne i seniorboligene får aktiviter de ønsker seg i hverdagen. Diakonhjemmet skal nemlig være med å drifte Ulvenplassen, samt fungere som en støttespiller og samtalepartner for de eldre.

– I tillegg kan den enkelte kjøpe ekstratjenester fra Diakonhjemmet, utover det tilbudet vi allerede har, forteller Wenche.

Formålet er hele tiden å utvikle og opprettholde et godt tilbud til de eldre beboerne. Aktivititetskoordinatorene er tenkt å være tilstede i seniorenes fellesareal, slik at alle har like lett tilgang til dem og servicen de tilbyr.

Den gode «nabolagskjerringa»

Som senior selv, er Marit kjent med de kommende seniorboligene på Ulven. Hun kk vite om dem fra sønnen sin, uten at hun har særlig kjennskap til prosjektet – utover at Diakonhjemmet skal drifte det.

– Jeg synes jo opplegget høres interessant ut, men jeg trives der jeg er og skal ikke ytte, forteller hun med glimt i øyet.

Nabolagsvert Katrin kjenner prosjektet bedre, og tror seniorboligene vil være et svært positivt tilskudd for området. Ifølge henne, er det ofte de eldre som er inkest til å ta vare på nærområdet.

– Jeg tror det er veldig bra for området at Ulvenplassen bygges og at det ytter ere seniorer hit. Da får du den nabolagskjerringa, på en god måte, altså. De som er ute og tusler rundt og passer på, den gode sosiale kontrollen som vi trenger, forteller Katrin.

Hun opplever at de eldre på Ulven er veldig engasjerte, nettopp fordi de trives. De hyggelige seniortre ene i Nabolagshuset er kun starten, med ere aktiviteter på blokka i tiden som kommer. Deriblant å arrangere fellesturer fra Ulven til ulike steder, avslører Katrin. Det lover godt for Marit og resten av gjengen i nabolaget. For i takt med at det kommer ere seniorer til Ulven, kommer det også ere tilbud og aktiviteter. Ikke bare i nærområdet, men i hele bydelen. → obosbladet@obos.no

Ha det godt og varmt hjemme med fjernvarme

Visste du at fjernvarme er vannbåren varme, som lages ved å gi nytt liv til lokal energi som ellers ville gått tapt? I Oslo bruker vi overskuddsvarme fra lokal avfallsforbrenning, byens kloakk og datasenter til å lage fjernvarme.

Med fjernvarme har du enkel, driftssikker, miljøvennlig og komfortabel oppvarming og varmt tappevann.

Vil du vite mer?

Skann QR-koden for å lese mer om fordelene med fjernvarme på hafslund.no.

Damer med sting

Fæbrik-gründerne har gjort omsøm trendy og fått oss til å handle mer brukt. Det er god butikk.

TEKST: Hanne Aardal FOTO: David B. Torch

Fæbrik-gründerne (f.v.) Jenny, Ingrid og Mari er ikke redde for å ta plass og gjøre ting som ikke sømmer seg helt. Ingrid Bergtun er det erde medlemmet av gjengen, hun er for tiden i svangerskapspermisjon.

I or viste tall fra Finn at 1,5 millioner av den voksne befolkningen hadde kjøpt brukte klær det siste året. Det har sannsynligvis damene bak Fæbrik en stor del av æren for.

– Hvordan det er å ha startet en revolusjon? Oi, wow …

Det blir stille noen sekunder i sofaen til Fæbrik-gründerne Jenny Skavlan (38), Ingrid Vik Lysne (33) og Mari Nordén (35). Gjennom vinduet bak dem skimtes folk som haster gjennom hovedgata i Oslobukta.

– Når du sier det på den måten, føles det veldig godt, sier Mari.

– Ja, da føles det bra! Vi går jo ikke rundt til daglig og føler at dette er en revolusjon, men noen ganger, for eksempel når vi arrangerer Fæbrikstad-festivalen og 8000 mennesker kommer for å kjøpe brukte klær og lære å sy, kan jeg tenke: «Wooow, hva er det vi har satt i gang?» supplerer Ingrid.

Gikk løs på soveposer

Det var i 2020 at hun, Mari og Jenny startet Fæbrik sammen med kollega Ingrid Bergtun (33). Ingen av dem kjente hverandre fra før, men alle drev med søm og håndverk, og alle var opptatt av å ta bedre vare på miljøet og de ressursene vi allerede har. Kanskje de kunne dele kontor?

– Vi tra hverandre litt på kryss og tvers. Jenny drev med søm og omsøm og hadde gitt ut noen bøker, og Ingrid B. og jeg hadde vært med på Symesterskapet på NRK, hvor Jenny var gjestedommer. Mari fant vi på Instagram, forteller Ingrid.

– Vi var sulteforet på folk som var opptatt av det samme som oss selv. Jeg tror vi merket fort at vi er veldig ulike personligheter, men har felles verdier – og det er det aller viktigste. Da kan man nå hur långt som helst, sier Jenny. Planen var at de re skulle dele kontorfellesskap og selge ett digitalt mønster sammen. Men da koronaepidemien tra landet, oppdaget de at folk som satt mye hjemme hadde et umettet behov for digitale syprodukter og -tjenester.

– De var lei av skjerm, ville skape noe med

hendene og kastet seg over steg-for-steg-videoene vi la ut. Etter hvert kk vi tak i et stort overskuddslager med sto fra ByTimo, og da det ble utsolgt på rekordtid, tok det av, forteller Jenny. – Det fantes ikke noe ungt og morsomt syunivers på den tiden, og ingen andre aktører snakket om bærekraft. Så da vi gikk løs på duker og soveposer og viste hvordan de kan bli til nye klær, tok vi den posisjonen. Vi var drevet av noe mer enn det faglige, og det tror jeg folk syntes var forfriskende.

Uredde og usømmelige

I dag har bedriften 14 medarbeidere og har kontor og butikk i Oslos hippeste forretningsstrøk. Her selges det mønstre, sto er, vaskemidler og sykurs, og produseres innhold til sosiale medier. I tillegg har gründerne utviklet en egen app, og arrangerer altså sy- og gjenbruksfestival i Vikingskipet på Hamar én gang i året.

Målet er blant annet å få ned nordmenns klesforbruk. I dag kjøper vi 70 000 tonn klær i året. Det er over 50 prosent mer enn våre naboer i EU, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (2023). – Det er gøy å være en arbeidsplass som prøver å lage løsninger. Mens mange jobber i selskaper som bare lager forbruksvarer eller ting vi egentlig ikke trenger, kan vi med hånden på hjertet si at vi forsøker å bidra til noe positivt –både når det gjelder forholdet vårt til klær og hvordan vi konsumerer dem, sier Jenny.

– Ingen har gjort dette før oss, vi har ingen «storesøster-Fæbrik» vi kan se opp til. Vi er vårt eget forbilde og lar stien bli til mens vi går – og så lar vi de ansatte ta del i det. Jeg tror de føler at de er med på noe som er omveltende og skaper endring.

At Fæbrik er hundre prosent kvinnedrevet og at gründerne i tillegg er ganske uredde, gjør nok også rmaet til en attraktiv arbeidsplass, tror de re. →

Portre et

NAVN: Jenny Skavlan (38), Ingrid Vik Lysne (33), Mari Nordén (35) og Ingrid Bergtun (33).

JOBB: Gründerne bak sy- og gjenbruksselskapet Fæbrik.

AKTUELL MED: Utvikler en ny app som skal utfordre dagens størrelsessystem og lage symønstre tilpasset hver og en. Jobber også for å få søm inn i skolen igjen, for å få ernet momsen på bruktklær – og for å få merket klær som er lagd av plast. Har vunnet ﬂere priser og få utviklingsstø e fra forskningsinstitusjoner. Fæbrik har også et samarbeid med OBOS i forbindelse med ﬂy ing til ny hovedkontor høsten 2025.

«Vi er ikke redde for å si at vi skal tjene

penger på de e. Det er ikke det at vi skal kjøpe oss dyre biler, vi vil anse e ﬂere!»

Jenny Skavlan

→ – Vi er ikke redde for å si at vi skal tjene penger på dette. Det er ikke det at vi skal kjøpe oss dyre biler, vi vil ansette ere! Vi bruker alt vi tjener på å vokse og få større påvirkningskraft. Vi tar stor plass, og noen synes nok at det er litt skremmende, for sømmen er jo så mild og snill, sier Jenny forsiktig før hun drar til:

Og så kommer vi og bare: «Bæm! Vi skal til fuckings Barcode!»

Alle ler.

–

Det er noe ukvinnelig og usømmelig over det. Siden vi jobber med noe som er så «snilt», er det viktig for oss at kommunikasjonen er helt i grenseland. Vi spyr og føder og holder på, for vi vil bort fra det forfengelige fengselet kvinner er fanget i, hvor alt skal se så ordentlig og polert ut. Gutta lager Gaute-show og promper rundt – det skal vi ha mer av! Det å ta den plassen, er også en kampsak for oss.

Bedre enn

Gründerne innrømmer gjerne at de utnytter de kapitalistiske kreftene bak moteindustrien.

– Vi tenker sånn: «Den kraften fungerer så bra, så hvordan kan vi bruke de samme triksene til å få folk til å sy sine egne klær i stedet?»

Vi vil at det vi tilbyr skal se fresht og enkelt ut, og vi ønsker jo at folk skal kjøpe det. Målet er at det skal være både gøyere og mer fristende å ta bærekraftige valg for garderoben din enn ikke å gjøre det, sier Ingrid.

Gründerne vil ha alle, uansett alder og erfaring, med på sylaget. De mener at alle fortjener å føle seg ne, og vil at du heller skal lage dine egne klær framfor å prøve å henge med på

trendene og forsøke å passe inn i standardiserte størrelser.

– Jeg synes det er vondt å tenke på både meg selv og andre som har fått selvbildet ødelagt av å prøve klær som ikke passer. Når man begynner å sy og skjønner at klærne kan tilpasses egen kropp, forstår man heldigvis at det ikke er en selv det er noe feil med. Vi vil gi folk selvfølelsen tilbake, så nå utvikler vi en ny app for automatisk tilpasning av mønstre, røper Ingrid.

Fæbrik-gründerne har fått midler fra Design og Arkitektur Norge til å utvikle appen, og samarbeider også med forskningsinstituttet SINTEF. Tanken er at du skal kunne plotte inn målene dine og få ut et mønster som er perfekt tilpasset din egen kropp.

– Apropos å føle seg vel, man får også en veldig god følelse av å lage noe selv! Jeg skulle likt å forske på hvor mye psykisk helse som ligger i søm. Det å gå gjennom alle disse små utfordringene, og til slutt sitte med et ferdig produkt og få den endor nrusen som følger med, det er bedre enn … Jeg skal ikke si det! sier Mari og ler.

Må se e grenser Høye ambisjoner og minst like høy arbeidsglede har gjort det vanskelig for gjengen å holde seg til normale arbeidstider. I 2023 sa det stopp for to av dem.

– Jeg ble skikkelig deprimert og hadde ikke lyst til å leve lenger. Et eller annet kjemisk i hjernen sa bare «Morna, Jens». Det skjedde etter mange år med mye jobbing, sannsynligvis fordi jeg, som de andre, er så ekstremt engasjert. Jeg hadde det tungt en lang periode, forteller Mari

åpenhjertig. Hun var borte fra jobb i et halvt år, før hun gradvis trappet opp igjen. Hele veien mediterte hun, spiste sunt, gikk turer og snakket med psykolog. – Jeg var helt kake i hodet, trodde aldri det skulle gå over. Jeg ble bare dratt ned under jorda, på et vis. Det var en rar følelse, og etter hvert som jeg begynte å jobbe igjen, måtte jeg konstant sette grenser og lære meg å si nei. Nå føler jeg at jeg klarer det bedre. Ingen kan gjøre alt. Like før Mari ble syk, måtte også Jenny ta seg noen ukers pause.

– Det var kroppen som sa at jeg måtte roe litt ned. Jeg hadde hjertebank og pustet bare øverst i brystet, så jeg måtte også jobbe med grensesetting og bli bevisst hvordan man hviler og puster. Det hadde jeg aldri tenkt på før.

Skamløs selvtillit

Fæbrik-gründerne er stolte over at de har klart å skape sin egen drømmejobb, og håper at de kan inspirere barna sine til å gjøre det samme. – Datteren min er veldig liten ennå, men jeg håper at hun tar med seg vår skamløse selvtillit. Hvis hun har en god idé, skal hun få lov til å ta plass og prøve den ut! Det er viktig å ha en vid horisont for hva man kan drive med. Selv har jeg ADHD og hadde nok passet veldig dårlig inn i et vanlig arbeidsliv. Det nnes noe for alle, mener Ingrid. – Og du trenger ikke gjøre det alene. Finn folk som har de samme verdiene som deg, og sett deg et mål utenfor deg selv. Når du nner noe større du brenner for, blir det bra, sier Jenny. → obosbladet@obos.no

Kunst og håndverk var yndlingsfaget til alle i Fæbrik. Nå håper de at søm kan innføres i skolen igjen. – Forklær er topp, det, men jeg møter så mange som heller vil sy en kul slengbukse eller redesigne klærne sine, sier Ingrid.

Byen møter marka Et ny og populært nabolag har vokst fram på Frysja

Side 40

Det søte liv sentralt

Kristin Sköld elsker familielivet på Vollebekk

Side 44

Hjemme hos

MIDT i blinken

TEKST: Eilert

Fredlund Bjander FOTO: Pernille Münster

– Hvordan endte dere opp på MIDT?

– Vi bodde i en enebolig med tre etasjer og mye trapper, så vi tenkte at her kan vi ikke bo om ti år. Vi ville ytte og etablere oss i en leilighet mens vi fortsatt klarer oss på egenhånd. Etter ere visninger rundt omkring oppdaget vi MIDT og denne leiligheten, og da bestemte vi oss ganske fort. Det var denne leiligheten med ott takterasse vi ville ha, sier Ellinor.

– Når ﬂy et dere inn i den nye boligen?

– Leiligheten kjøpte vi tilbake i 2022, og så yttet vi inn 6. september i 2024. Vi har kun bodd her i tre måneder, men vi har likevel kommet godt på plass. Vi gruet oss litt til selve ytteprosessen, å få med tingene våre fra eneboligen på Mortensrud og opp til leiligheten på Lørenskog. Men det gikk nt, vi passet på å kvitte oss med mye før yttingen, sier Frank.

– Hvordan trives dere så langt?

– Vi trives veldig godt så langt. Det er deilig og lettvindt å bo i en moderne leilighet med alt på ett plan, så her tenker vi å bli boende til vi blir båret ut. I tillegg liker vi området godt, vi har nærhet til alt vi trenger. Det er to kjøpesentre like borti gaten, det er kort vei til kino og kulturelle aktiviteter og vi bor nærme Østmarka. Oslo sentrum er en kort busstur unna, forteller Ellinor.

– Fortell li om hvordan dere har innredet leiligeten, hvilken stil har dere gå for?

– Det er vel ingen konkret stil egentlig. Vi kjøpte nesten ingen nye møbler da vi yttet inn, det aller meste hadde vi fra før. Den eneste store endringen vi har gjort er tilvalget på kjøkkenet, som har mørke fronter i stedet for lyse. Det er så mye vinduer og så lyst her at det går nt at kjøkkenet er mørkt, avslutter Frank.

Her kjøpte vi

HVEM: Frank og Ellinor

Sengebusch (begge 68 år)

HVOR: Skårersle a, Lørenskog

BORETTSLAG: MIDT

BYGGEÅR: 2024

ARKITEKT: Arcasa Arkitekter

HJEMME

↑ E er 38 år på Mortensrud var det en toppleilighet med stor takterrasse som skulle klare å få dem ut av eneboligen. – Takterrassen er helt spesiell for oss, den var hovedgrunnen til at vi valgte denne leiligheten, forteller Frank.

❶

Beliggenheten

MIDT ligger på Skårersle a i Lørenskog, i det som blir byens nye og oppgraderte sentrumsområde. Både fortau og sykkelsti kommer til å få gatevarme slik at det blir le å komme seg rundt hele året.

❷

Boligen

Leiligheten til Frank og Ellinor er på 95 kvadratmeter, med soverom, to gjesterom, kjøkken og stue. Takterrassen er på hele 98 kvadratmeter, og gir gode solmuligheter.

❸

Nærområdet

MIDT ligger i nærheten av det meste, med gangavstand til Triaden og Metro kjøpesenter. I tillegg er Østmarka like rundt hjørnet, samtidig som Oslo kun ligger 25 minu er med unna med buss.

Forvandling på Frysja

Med restauranter, frisører, dagligvarebutikker og nye boligprosjekter er det gamle industriområdet blitt et attraktivt sted å bo.

TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Simen Øvergaard

Det blåser en frisk vind på Frysja denne morgenen, men inne på Grains er det varm ka e i koppene, ferske bakevarer i disken og rolig jazz over høyttalerne. Stemningen og interiøret gir en følelse av å åpne en dør til Paris.

– Det er akkurat den følelsen vi vil at kundene skal få når de kommer inn her – et lite stykke Paris på Frysja, forteller daglig leder, Dan Alexander Nypan.

Grains er et fransk håndverksbakeri, konditori og brasseri som ligger på gateplan i nabolaget Frysjaparken. Det er et område på Frysja som har blitt transformert fra et industriområde til et bomiljø med et yrende folkeliv mellom husene.

En felles nabolagsstue

Grains har ere lialer, men det er noe spesielt med Frysja, forteller Nypan.

– Det er noe eget ved å ha en kafé utenfor sentrum, fordi man blir en del av lokalsamfunnet og nabolaget. Det er mange som har bodd i dette området lenge, og jeg er på fornavn med ere av de som er innom.

Kafeen åpnet på Frysja i november 2022, og har etablert seg som et hjerte i nabolaget. Hva er hemmeligheten bak suksessen?

– Høy kvalitet og lave skuldre. Vi ønsker at Grains skal være en felles stue som blir brukt, vi har hatt både strikkeklubb og pizzakurs i lokalene. Snart blir det uteservering på torget utenfor. Vi har selvsagt «prøve-sittet» på torget, og kan fortelle at det er sol til klokka 19.

Nypan utdyper at det å sitte mens ungene løper fritt rundt, er paradis for store og små.

Tilbud som bygger nabolag

En som har god oversikt over hva som skjer på Frysja er prosjektleder i Stor-Oslo Eiendom, Kristo er Sandstad Hansen. Han sitter ved de store vinduene på Grains og drikker morgenka en sin.

– Steder som dette er viktige for å bygge nabolag og for å skape god nabolagsstemning.

Hansen peker bortover mot Frysja Torg, et næringssenter med et bredt utvalg av ulike butikker.

–

Der har vi blant annet et Vitusapotek, blomsterbutikken Floriss, Frisørpikene og en stor Meny-butikk. I oktober åpnet Hamburgerkjeden Jønk, og vi er i dialog med andre spennende aktører.

Han understreker at det har skjedd mye på Frysja, men at det kommer til å skje enda mer i tiden som kommer.

Nært sentrum og marka

Når nabolaget Frysjaparken står ferdig om to år, kommer bomiljøet til å inkludere rundt 850 leiligheter. Hansen forteller at et økt tilbud på Frysja ikke bare er viktig for de som bor her, men også for nærområdene rundt.

– Frysja tiltrekker seg folk i alle aldre, både førstegangskjøpere, barnefamilier og eldre. Det nnes også mange ulike boliger her, alt fra to-, tre- og reromsleiligheter, til toppleiligheter og duplex-leiligheter som går over to plan, forklarer Hansen.

Han tror beliggenheten appellerer til mange, det at Frysja ligger like ved marka, men samtidig i nærheten av sentrum.

Om Frysja

• Nabolaget Frysjaparken ligger like ved Akerselva, Maridalsvannet og

Kjelsås i Oslo.

• I nærheten er det store grøntområder og en av Oslos mest populære badeplasser.

• Her er det også butikker, kafeer og restauranter.

• Sammen med Stor-Oslo Eiendom bygger OBOS cirka 850 nye boliger i området. De første boligene sto klar for innﬂy ing i 2019, og snart skal ﬂere stå klare.

Grains er et av ﬂere selskap som har åpnet lokaler på Frysja. – Vi har en lang tidshorisont. Drømmen er at vi er her også om 30 år, forteller Dan Alexander Nypan, daglig leder i bakerikjeden Grains.

←

De ﬁne uteområdene er med på å gjøre Frysja til et trygt og godt nabolag. Fra boligene er det kort vei til Akerselva og et rikt frilu sliv.

←

– Det har skjedd mye på Frysja allerede, og det kommer til å skje enda mer her framover, lover prosjektleder i Stor-Oslo Eiendom, Kristo er Sandstad Hansen.

–

Vi opplever dessuten at mange barnefamilier blir boende her også etter at de har fått to barn. Jeg tror mye av grunnen til dette er at Frysja er et trygt sted med mange ne uteområder, og at det nnes boliger som familien kan vokse i.

Hjerte for Frysja

Inne på nærsenteret er det mange som er spente, deriblant Stine Therese Gislerud. Hun er daglig leder i Frisørpikene, og åpnet i 2024 dørene til selskapets tredje salong. At valget falt på Frysja, er ikke tilfeldig.

– Jeg er selv fra området og har alltid hatt et hjerte for Frysja. Jeg sendte faktisk en e-post til utbyggeren i 2018, der jeg skrev: «Hvis det blir noen ledige lokaler på Frysja, så vil jeg åpne salong der», sier Gislerud og ler.

Salongen er delikat innredet med nordisk interiør, pen tapet og fotokunst på veggene.

– Det er ingen tradisjonelle «frisørmøbler» her, men møbler som like gjerne kunne ha

vært i et hyggelig hjem. Jeg vil at kundene skal føle at de kommer inn i en stue, at det er hjemmekoselig og varmt. Det gjelder ikke bare for salongen, men også for frisørene som jobber her. Vi er kjent for å ha et hyggelig arbeidsmiljø som kundene våre setter stor pris på.

Gislerud har ti frisørstoler til disposisjon, og ere frisører som svinger seg rundt i salongen. Hun gleder seg over å være en del av utviklingen på Frysja.

– Folk er stolte av å bo i dette området, og det er et godt naboskap og samhold blant folk. Jeg ser for meg at det blir et yrende folkeliv i dette området, at folk sitter på benkene og at barn leker på torget. Jeg har veldig tro på Frysja, forteller Gislerud.

Kundene er våre gjester

Litt lenger inn på nærsenteret er det en annen som er spent på utviklingen. Kri Sanmuganathan er butikksjef i Meny-butikken, som har toppmoderne inventar og utstyr. Lokalene

har god plass til både mat og mennesker, og Sanmuganathan gleder seg over å ta imot så mange kunder – eller «gjester» som han kaller dem.

– Kundene er våre «gjester», og det både håper og tror jeg at de vil kjenne på hos oss. Vi ønsker å tilby den beste servicen slik at kundene føler seg velkomne, og selvsagt tilby det store utvalget som Meny er kjent for. Det inkluderer en ferskvareavdeling som skal ha den matkompetansen våre kunder har lært seg å forvente, sier butikksjefen.

Til Meny-butikken har Sanmuganathan fått med seg to butikkslaktere og en medarbeider. Sistnevnte har gjennomført en lærerutdanning innen matfaget. I tillegg har de andre, inke kolleger.

– Frysja er et veldig spennende område, og med de planene som har blitt lagt for framtiden, er dette et sted som vil tiltrekke seg mange nye mennesker. Vi ønsker alle velkommen, sier Sanmuganathan. → obosbladet@obos.no

Flytt rett inn i helt ny bolig!

Enten du drømmer om større eller mindre plass har vi en bolig som passer for deg. Kom innom visningshelgen og se innflyttingsklare leiligheter – og alle de andre boligene vi har for salg. Flere av disse kan kjøpes med OBOS  eller .

Velkommen til visningshelg 5. og 6. april

Hold av helgen – visningstider på obos.no/ny-bolig

Storbysuksessen

Venner i oppgangen, kort vei til det meste og et rikt serverings- og kulturtilbud. Familielivet i byen har sine fordeler, mener Kristin Sköld.

TEKST: Martin Bergesen FOTO: Jan Tore Eriksen

– Jeg elsker å bo i byen, forteller hun.

Fra den felles takterrassen i blokka skuer Kristin utover Vollebekk i Oslo, mens ungene løper rundt og leker i det klare høstværet.

På gata nedenfor glir folk og biler forbi i en jevn strøm, og et steinkast unna ruller T-banen mot sentrum. Av alle mulige gjøremål å ta seg til i Oslo, er det de levende gatene Kristin setter mest pris på.

– Det er alltid folk som er på vei et sted for å gjøre noe, til alle døgnets tider. Det nnes en trygghetsfølelse i det. Du blir aldri helt alene.

Uaktuelt å forlate byen

At Kristin føler det slik, er ingen selvfølge. Mange som bor i Oslo har sett at venner og bekjente ytter ut av byen når barna nærmer seg skolealder.

Det setter seg en idé om at en god oppvekst er noe som skjer der ute et sted – et roligere sted – i et hus eller i en ti kvadrat større leilighet i Lillestrøm. Kan man virkelig ha et like godt familieliv i en Oslo-leilighet?

Kristin er selv godt kjent med livet på mindre steder. Hjemplassen Falun i Sverige, teller i underkant av 40 000 innbyggere. Da hun først yttet til Norge, stod Fredrikstad for tur.

I 2008 fant hun veien til Oslo, og i 2015 slo hun og eksen seg ned på So enberg på Grünerløkka. De kk tre barn og trivdes godt, men da barna nærmet seg skolealder og behøvde mer plass, ble det for dyrt å bli i området.

Det var sånn, «ok, hvor skal vi ytte?». Mange av de vi kjente dro lengre og lengre

bort. Først var det Oppsal, så var det Kolbotn, men vi ville ikke så langt ut at det føltes som om vi forlot byen, forteller Kristin.

Nye, familievennlige nabolag Flere familievennlige boligprosjekter har poppet opp i Oslo de siste årene. De kjennetegnes av trygge nabolag med gode uteområder, kort vei til sentrum og leiligheter som er store nok for familier å bo i. Noen av disse ligger på Frysja, Vollebekk, Ulven og Løren. For Kristin og familien falt valget på Vollebekk. – Det føles som om folk kommer hit for å bli boende. Det er få utskiftninger her, sier hun. Etter at forholdet mellom henne og samboeren tok slutt, ønsket begge å bli boende i området. Nå bor de bare et steinkast unna hverandre, i hver sin OBOS-leilighet. Kristin kjøpte en nybygget reroms på 84 kvadratmeter via OBOS Deleie, som gjorde det lettere for henne å få råd til et hjem med plass til de tre barna, på én inntekt.

«Går du til butikken?»

Det er bare et par måneder siden hun yttet. Derfor er det fortsatt noen ting som ennå ikke er på plass – taklys, ere hyller, kjøkkenøy, spillkrok til guttene og skrivebord til datteren. Men hun har rukket å male veggene, så det blir litt farge og liv. Hun har dessuten funnet gode måter å utnytte plassen på, og ungene er blitt husvarme for lengst.

Vincent (9) viser fram en ledig ekk på gutterommet hvor de skal få saccosekk, og

→

Om Vollebekk Torgkvartal

• I bydel Bjerke i Oslo bygger OBOS 1000 nye hjem, med et sosialt torg i sentrum.

• I nærområdet er det store grøntområder med hyggelige møteplasser, en nybygget skole og barnehage.

• Fra Vollebekk T-banestasjon, som ligger kun noen få minu ers gange unna, tar det bare 13 minu er til Oslo S.

• Det er også matbutikker og kafeer re utenfor døra, og på Linderud senter er det et større utvalg av butikker.

• De første boligene stod ferdig sommeren 2019.

Kristin og barna bor i en ﬂunkende ny ﬁreroms på Vollebekk, hvor hun blant annet sparer mye på at oppvarmingen går i fellesutgi ene. – Jeg kjenner folk i hus som betaler 6000 kr i måneden om vinteren. Det er jo helt sykt.

→

OBOS-blokkene i Vollebekk torg har takterrasser, noe som gir ekstra god boltreplass til barna.

→ Torget er en møteplass som er skapt for samvær for både store og små. T-banen ligger snaue fem minu er unna, som igjen tar femten minu er inn til Oslo sentrum.

→

minstemann Fred (5) viser Pokémon-bamsen sin med fotballdrakt på. Kaja (7) liker å gjemme seg inni teltet som henger ned over senga for å rope «bø!» så fort noen kommer inn døra. – Jeg har dem bare halve tida, så jeg ønsker å tilby dem et sted hvor de kan ha med seg venner på besøk, noe de ofte har, sier Kristin. Til daglig er hun leder for kundeservice i Helly Hansen, og har kontor på Aker Brygge. I lunsjen kan hun isbade og ta badstu før hun setter seg ved PC-en igjen. Reiseveien hjem tar bare 15 minutter.

Det er noe annet enn ute i småbyer og distrikter, hvor mange er helt avhengig av bilen.

– Det er et annet liv der ute. Når jeg er hjemme der moren min bor, spør folk ’Går du til butikken?’. Ja, det gjør jeg. Og jeg tar banen for å kjøpe noe på Finn, så tar jeg banen hjem igjen. Jeg trenger jo ikke bil, oppgir Kristin.

Alt man trenger – re utenfor døra Ruslende mellom blokkene i høstværet forteller hun gladelig om fordelene med bylivet.

Hun tror hun ville følt seg mer isolert på et mindre sted, spesielt i sin nye singeltilværelse. I byen har hun et stort nettverk. Mange av dem som bor her, er i samme situasjon som henne, og det nnes alltid noe å gjøre.

Mye av det hun trenger, har hun dessuten rett utenfor døra. Mens barna boltrer seg i stativene på Vollebekk Torg, peker hun bort på restauranten Midtpunktet like ved.

– Der har de jättegod pizza, og om sommeren kan du sitte og slappe av mens barna springer rundt.

Hun snur seg og peker på to tomme næringslokaler som snart blir en kafé og en vietnamesisk takeaway, og oppsummerer: – Da har man, omtrent, alt man trenger.

Selv om Oslo er stort, ser Kristin det voksende lokalsamfunnet rundt seg anta mange av de samme kvalitetene som de mindre stedene hun har bodd tidligere i livet – ikke minst med tanke på barna.

– De har nabovenner i oppgangen eller bestekompiser på andre siden av gata.

Avstandene er små, og de kan være ute og leke på egenhånd, forteller hun.

Sparer masse tid

Behovet for et hus ute i en forstad, har derfor aldri meldt seg for Kristin. Hun vokste opp i leilighet selv, og har aldri kjent på et savn etter en større enebolig. Snarere tvert imot.

– Jeg har hverken tid, kunnskap eller ork til å male tak eller kse i garasjen eller noe sånt. Hun utdyper at hun faktisk bare ser fordeler med å bo i en leilighet.

– Man må jo gjøre det så enkelt som mulig for seg selv. Jeg bor nær barnehage og skole, jeg har en dagligvarebutikk rett ved og kan kse middag på 20 minutter – jeg sparer masse tid, meddeler Kristin.

Kanskje fremfor noe er det likevel nærheten til bylivet hun kommer tilbake til. En konsert eller en standupforestilling, eller møter med folk fra alle mulige steder.

– I byen må man henge med, og da holder man seg på en måte ung. → obosbladet@obos.no

Sparing på OBOS-måten

Vi har sparekontoene for kortsiktig og langsiktig sparing.

Enten du sparer til bu er eller bolig, har vi produkter som passer for deg, og som medlem får du ekstra gode betingelser i OBOSbanken. Et godt tips er å sørge for at det du sparer står på riktig konto, slik at du får mest mulig ut av sparepengene dine.

5 prosent rente på sparepengene Sparekonto Egenkapital er en sparekonto for alle medlemmer. Den er ideell når du sparer langsiktig til egenkapital for boligkjøp,

men det er ikke et krav at sparepengene må gå til bolig når du gjør uttak fra kontoen din. Du får hele 5 prosent rente fra første krone, og det er ett gebyrfritt uttak i året. Dette er sparekontoen for deg som ønsker ekstra god avkastning på sparepengene dine.

Den ﬂeksible sparekontoen

Som OBOS-medlem får du inntil 24 gebyrfrie uttak i året på Sparekonto. Denne kontoen er perfekt for deg som vil spare trygt og

fleksibelt. Du får 4,42 prosent rente fra første krone, og kan opprette inntil ni sparekontoer i nettbanken din.

Langtidssparing Plasseringskonto +31 dager er kontoen for deg som ønsker å spare langsiktig og forutsigbart. Sparepengene vokser trygt uten at du trenger å ta noen risiko. Du får 4,75 prosent rente, og du kan bestille uttak gebyrfritt i nettbanken 31 dager i forveien.

OBOS-banken

• Nå får du 4,42 % rente på Sparekonto og 5 % rente på Sparekonto Egenkapital.

• Gebyrfri dagligbank, gratis bankkort, Apple Pay og Google Pay.

• Les mer om sparing på obos.no/bank

Foto:

Herman Ekendahl-Dreyer

Den

beste

turen er på den sikre siden.

HVA GJØR DU når turmålet er på den andre siden av jernbanesporet? Da gjelder det å finne fram kartet. Let etter et sted der toget går i tunnel, et snøoverbygg, en undergang, bru, eller planovergang. Det er kun på disse stedene det er trygt og lovlig å krysse skinnene.

For noen år siden var en skiløper bare centimeter unna døden. Et sted Mellom Ustaoset og Haugastøl, greide han så vidt å kaste seg ut av sporet ta toget plutselig kom kjørende. Pulken han dro etter seg, ble revet med av toget. Heldigvis var det bare proviant i pulken. Husk at toget kommer fort og stille. Det

kan bruke mer enn én kilometer på å stoppe, og det kan ikke svinge unna. Husk at det også går tog som ikke står i rutetabellen. I Bane NOR jobber vi for at du skal vite hvor og hvordan det er trygt å krysse jernbanen. Vær smart på skitur og et godt forbilde for store og små turkamerater. Ikke ta noen sjanser. God tur!

Tore Weldingh Administrerende direktør OBOS-banken

Sikkert som banken

→ Før puttet vi pengene i madrassen. Det har vi sluttet med.

Å sy pengene inn i madrassen ble regnet som det sikreste stedet du kunne gjemme de om det var krise. Men for 104 år siden kom det et nytt alternativ til nål, tråd og madrass. Det var banken.

I 1921 ble nemlig garantiordningen for sparebanker opprettet. Først som en frivillig ordning, og tre år senere ble den gjort obligatorisk for alle sparebanker. Og snaut 40 år senere, i 1961, kk forretningsbankene sin garantiordning, og dermed var hele bankNorge sikret. Men det var først i 2005, for 20 år siden, at de to innskuddsgarantiordningene fusjonerte – og Bankenes sikringsfond så dagens lys. Den utløsende årsaken til dette var bankfusjonen mellom DNB og Gjensidige NOR på samme tid.

Uansett sikringsfond, dette betyr det for deg: Som kunde i en norsk bank i dag er innskuddet ditt dekket fra første krone og opptil to millioner norske kroner – noen ganger enda mer – per bank. Det er en grunn til at det heter «sikkert som banken».

Tilbake i madrassen i 2008

Denne innskuddsgarantien gir en trygghet og reduserer faren for at mange kunder vil ta ut pengene sine samtidig hvis det oppstår tvil om en banks tilstand. Rammes én bank av denne typen uttak, kan det fort spre seg til ere banker og utløse det som kalles en «bank run». I en slik situasjon kan bankene få problemer med å oppfylle rollen sin i samfunnet, og den økonomiske aktiviteten i Norge kan bli skadelidende.

OBOS-banken

• Som OBOS-medlem får du i OBOS-banken 1,50 % rente på brukskonto, som er best i klassen ifølge Finansportalen.

• Du får opptil 5,00 % rente på sparekonto, fra første krone.

• OBOS er, som alle andre norske banker, en del av Bankenes Sikringsfond.

Men så er det en gang så, at tillit bygges opp i millimeter og rives ned i meter.

Under nanskrisen i 2008 gikk store amerikanske og islandske banker under fordi bankene hadde tatt for høy risiko. Da var det ere som puttet pengene tilbake i madrassen og på syltetøyglass. Og i avisoverskrifter og kommentarfelt ble det vitset med uttrykk som «usikkert som banken».

Nå er tilliten tilbake og den er også blitt satt på prøve: I 2021 gikk en mindre norsk bank over ende, og re dager etter kk kundene utbetalt pengene sine fra sikringsfondet. Sikringsfondet kk på sin side pengene tilbake i bankens konkursoppgjør. Systemet virket.

Har ført til strengere krav

Begrepet «sikkert som banken» har vært et uttrykk for noe bunnsolid. Det aller sikreste og det urokkelige. Begrepet «bankers» betyr helt sikker og kommer av bankier eller bankdirektør, som henspiller på personen som passer banken.

Ønsket om å opprettholde denne soliditeten og sikkerheten er grunnen til det stadig større sikkerhetsnettet til bankene. Og for å sikre at bankene er solide og driver slik de skal, er de underlagt strenge krav og tilsyn. Det seneste tiåret har det blitt langt strengere krav til dokumentasjon, drift og sikkerhet. Det er stadig mer å passe på for bankene og stadig vanskeligere å drive bank på sin måte, da spillereglene tvinger bankene til å drive mer likt. Vi liker fortsatt «bank på OBOS-måten» best.

Lo sliv

Familien på fem har alt de trenger i si nyrenoverte hjem

Side 52

Midt i blinken

Veronika er boligfotograf, få hennes beste tips

Side 58

3 tips

Flott med blått

TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Hampus Lundgren

– Blå er en farge som mange nordmenn har som sin favorittfarge, og det er det mange grunner til. Det er en farge vi alltid har med oss i himmelrommet ute, og en farge vi gjerne forbinder med noe positivt: Tenk bare på den gleden en høy himmel og et blått hav gir oss om sommeren. Det er nok noe av det som fascinerer oss mennesker – det store spekteret av nyanser og følelser som blått gir oss, forklarer fargeekspert og interiørarkitekt Tale Olivia Henningsen.

Populære blåfarger

Hun jobber med allverdens ulike farger hver dag. Blått er en av hennes personlige favoritter, og en farge hun bruker mye.

– Blått krever ikke så mye, og den er perfekt både som basisfarge og som farge på kontraster i hjemmet. Før i tiden ble ofte blått valgt på kjøkkenet, etter sigende for å holde uer unna. Blått er også populært på soverommet. Forskning viser at vi sover godt i rom med kjølige blåfarger, forteller hun.

Passer til alt

Tale Olivia presiserer at blå er en farge vi kan bruke til alt, og som passer til alle farger.

– Blått har en egenskap hvor den kan være både kald og varm. Du kan hente fram ulike egenskaper ved blått når den settes sammen med andre farger. Grønt og blått gir oss ro, blått og lilla gir oss dramatikk, mens blått og rosa gir et mykere preg. Det er ikke rart at blått er en av våre store favoritter.

– Blå og gult gir meg en følelse av sommer, og det ﬁnnes vel ikke noe mer klassisk en hvi og blå ? Blå er en farge som passer til alle andre farger, sier og fargeekspert og interiørarkitekt i Fargerike, Tale Olivia Henningsen.

Tekstiler: Puter og tepper er en ﬁn måte å bringe blåfargen inn i hjemmet på. Tepper brukes til å skape lunhet og dempe akustikk, og et blå teppe som de e skaper en skikkelig wow-e ekt.

Veldreid

Kreative Emilija brenner for keramikk

Side 61

Intelligent hverdag

Smarthusteknologi kan gjøre hverdagslivet enklere

Side 63

INSPIRASJON

Små, blå detaljer: Om du ikke vil kjøpe noe ny , kan du fornye noe du allerede har med en dæsj maling. Hva med å male en hylle, en lysestake eller en vase?

Blå vegg: Å male er en rask og rimelig måte å få en blå touch på. Blå kommer i et hav av nyanser, og hvis du bommer på fargen, er det bare å male på ny . Det er også lov å male taket blå .

Nytt liv på loftet

Et gammelt atelier på Sagene i Oslo har blitt drømmehjemmet til Malin, Einar og de tre barna.

TEKST: Hanne Aardal FOTO: Pernille Münster STYLING: Kathrine Hovind

Eikebordet er fra Erik Jørgensen, og rundt står 7-erstoler designet av Arne Jacobsen. De har Malin kjøpt hos Gamle Danske. Lampa er fra Flos, og bildene på veggen er lagd av Kjeld Undseth og Leonard Von Duuren.

I andre etasje er det sa opp en glassvegg som skille mellom stua og soverommet. I hjørnet står stolklassikeren Ekstrem, designet av Terje Ekstrøm. Bildene er lagd av Are Bly , og hylla er fra Finn.

←

Einar, Malin og lille Louise stortrives i den nyoppussede leiligheten, sammen med Louises storesøsken Rasmus og Margrethe. Corona-stolen fra Erik Jørgensen har paret arvet av Einars familie. Bildet er lagd av Liv Ertzeid.

←

Flere steder i leiligheten har paret USM Haller-hyller fra Studio M3. Bildet er lagd av Marthe Elise Stramrud og heter Self Portrait. Bordlampa ble designet av Jan Erik Lindgren for Ideas på 80-tallet.

– Det er mange som blir overrasket når de kommer inn hit etter å ha gått opp den slitte trappeoppgangen, sier Einar Idsøe Østevik Eidsvåg (46).

Vi skjønner hva han mener. Idet døra til leiligheten i femte etasje åpner seg, slår lyset mot deg, og du blir omgitt av plassbygde løsninger i eik, designermøbler og norsk samtidskunst. En gang var toppleiligheten atelieret til kunstner Guy Krogh, barnebarnet til Christiania-bohemene Oda og Christian Krogh.

– Det var helt på slump at jeg fant den. Jeg var ikke ute etter noe nytt, men idet jeg kom inn i leiligheten, tenkte jeg bare: Her vil jeg bo! Utsikten er så n, og med to etasjer føles boligen mye større enn sine 83 kvadratmeter, sier Einar.

Eik og blå

Han kjøpte leiligheten i 2014, og fem år senere yttet kjæresten Malin Eidsvåg Østevik (33) inn. – Vi er begge opptatt av kunst og har mange bilder laget av norske samtidskunstnere, så det gjorde det ekstra nt å kunne bosette seg i en gammel kunstnerbolig, sier hun. Etter hvert som paret kk barn, meldte behovet seg for å pusse opp.

– Vi kontaktet arkitekt rmaet Hesselbrand, og sa at vi ønsket et enkelt og rent design som kunne fungere som ramme for møblene og kunsten vår. Og så la vi til at vi liker eik og blått! Vi tenkte at hvis vi overga prosjektet til inke fagfolk, ville det bli nt uansett, forklarer Malin. For å slippe å følge opp selve byggeprosessen, overlot paret prosjektledelsen til totalentreprenør Lomundal. Første etasje kk nytt

→

←

Gangen er kledd med quercus-eik og har få mange plassbygde skap. Bildet Maktfordelingsprinsippet er lagd av kunstner Marianne Hurum. Keramikkﬂisene på badet er de samme som på kjøkkenet.

←

Bak baderomsveggen til høyre er det lagd plass til et badekar. Li av det ene soverommet må e ofres for at Einar skulle få oppfylt ønsket si . Lampa er fra Flos, og bildet er lagd av Sverre Malling.

kjøkken og bad, samt spesialtilpassede skap i gangen. I stua i overetasjen ble det satt opp en glassvegg for å skape et ekstra soverom.

– Baksiden av sengegavlen kk en integrert bokhylle, og med glassveggen blir hylla også en del av stua. Vi tenkte at vi ville henge opp gardiner for å skjerme soverommet litt, men nå ser vi egentlig ikke behovet for det. Det funker så nt slik det er, sier Malin.

Et kunstverk

En stor del av byggeprosjektet var å utvide vinduet på soverommet og sette inn et nytt stuevindu.

– Vi ønsket oss et ekstra vindu for å få utsikt, til og med et lite fjordgløtt, og vi er veldig fornøyde med hvordan det ble. Sameiet også, for når du går nede på gata og titter opp, er det

umulig å se at vinduet ikke alltid har vært der, mener Einar.

Å bygge ut det eksisterende vinduet på soverommet var arkitektenes forslag.

– De mente det ville være viktig for romfølelsen og for at vinduet skulle harmonere med glassveggen. Jeg elsker å ligge på soverommet og se utover, sier Einar.

Malin er aller mest fornøyd med gangen. Kledd i den samme eike néren som resten av de plassbygde løsningene i leiligheten, synes hun den er et kunstverk i seg selv. Einar er enig.

– Det var rart å komme hjem da leiligheten var ferdig, den var så annerledes og luktet uvant. Gangen føltes nesten som en presidentsuite på et hotell, med det blå teppet som skinner i sola, men nå er også den blitt hjemme. → obosbladet@obos.no

Med glassveggen og bokhylla på baksiden av sengegavlen henger soverommet og stua naturlig sammen. Senga er tegnet av arkitektﬁrmaet Hesselbrand og bygd av TMSB Møbelsnekkeri.

Blikk for detaljer

Veronika har mastergrad i kunst, men ble boligfotograf i stedet. Det har hun aldri angret på.

TEKST: Kristin Haagensen FOTO: Lasse Fløde

– Når jeg fotograferer, ønsker jeg at folk skal kunne se for seg den idyllen de kan få i boligen. For eksempel ved å ta bilde av den koselige kroken ved vinduskarmen, der de kan nyte morgenka en, sier boligfotograf Veronika Moen (48).

Boligfotografer har en viktig jobb. Kjøp og salg av bolig er tross alt de viktigste investeringene du gjør i løpet av livet, påpeker Veronika. Og når det kommer til boligannonser, er bildene gjerne det første du legger merke til.

Hun er opptatt av å beholde sitt eget uttrykk i bildene, og vil at det skal være sjel i dem. Hun er også opptatt av å fremheve de beste kvalitetene ved hver enkelt bolig. – Jeg tenker jo at de este leiligheter og hus har noe nt ved seg. Men noen ganger må man lete litt lenger for å nne det.

En tilfeldig oppdagelse

Veronika har sitt eget fotostudio på Holmlia senter i Oslo. Hun har en travel hverdag og er

→ – I de e yrket er det viktig å ha et godt blikk og å se gode vinkler, sier Veronika. Hun har gi ut boka «Selg med stil», hvor du får tips til hvordan du kan presentere boligen din best mulig før salg.

FAGFOLK

ute på opptil fem fotooppdrag hver dag. Hun stortrives med variasjonen det gir, men drømmer om å ha mer tid i studioet også. Kreativitet har alltid vært en del av henne, og som barn elsket Veronika å tegne. Da hun jobbet med mastergraden ved Kunsthøgskolen i Oslo, lette hun etter en ekstrajobb som var relatert til det visuelle. Ved en tilfeldighet oppdaget hun en annonse der det ble søkt etter boligfotografer, og fattet straks interesse. Under intervjuprosessen kk søkerne i oppgave å ta bilder i et kontorlokale.

Lommekjent i Oslo

– Jeg hadde aldri fotografert interiør før, og hadde heller aldri brukt blits. Men jeg hadde vel noe annet som funket, da, forteller Veronika ydmykt.

Bildene ble gode nok til at hun kk jobben. I begynnelsen suste hun rundt i Oslo med scooter og kartbok. Nå har hun vært boligfotograf i nærmere 20 år.

– Etter hvert har jeg blitt veldig godt kjent i byen. Jeg kjenner alle de små perlene i Oslo. Jeg synes det er spesielt fascinerende med alle de ne bakgårdene jeg kommer inn i gjennom jobben som fotograf.

Selv bor hun i Halagerbakken på Holmlia, i et OBOS-prosjekt fra 1982.

Rivende utvikling

I løpet av årene i bransjen, har Veronika sett en enorm utvikling. Tidligere var det meglerne selv som tok bilder – mens nå er boligfoto nærmest blitt en egen kunstform, mener hun. – Det har skjedd veldig mye med både foto og styling. Kvaliteten på boligfoto begynner å nærme seg kvaliteten på interiørfoto.

En av endringene fra tidligere, er at boligene ser mer «bebodd» ut. Det er nå «lov» å ha ere gjenstander framme under fotografering.

Veronika prøver alltid å gjøre det lille ekstra for at resultatet skal bli bra. Hun ytter på ting om det trengs. Dersom senga kan bli penere på foto ved at hun legger dyna annerledes, gjør hun gjerne det.

– Mange undervurderer verdien av pynt. Hvis du skal gjøre én ting til fotograferingen, så bruk tekstiler. Det gir en mykhet til bildene. Og nn fram grønne planter. En plante på badet gir et friskere intrykk. Du trenger noen detaljer å fokusere på i bildet, forklarer boligfotografen engasjert. → obosbladet@obos.no

Balkonger fra Balco – et klimasmart valg for fremtiden!

Balco har all kompetanse i eget hus når det elder balkongprosjekter. Egen produksjon og produktutvikling av alle typer bærekraftige balkongsystemer i moderne og effektive lokaler i Sverige.

Ta kontakt med oss for å komme riktig i gang! Les mer på www.balco.no

FORNY KJØKKENET

Vi sprøytemaler innredninger i vårt romslige malerverksted i Jerikoveien 26, ved Alnabru i Oslo. Med grundig forarbeid og fagmessig sprøytemaling, blir gamle og slitte overflater som nye, det seg være kjøkkenfronter, møbler, innredninger, dører, porter, etc.

For prisoverslag på sprøytelakkering, ta kontakt med Malermester Knem & Næsvik: tlf + 47 905 42 145 | mail firmapost@nasvik.no web www.nasvik.no

Et balkongsystem med Balcos eget utviklede dreneringssystem CleanLine og ventilasjon VentTec.

Pernille Münster Frilansjournalist og fotograf

Keramisk kreasjon

Emilija Dubauskaite tilbringer mye tid med tingene hun lager.

MIN TING

– Tingen med keramikk er at du lager noe som er fint å se på, samtidig som det kan brukes til noe ny ig. Og det er uendelig med muligheter. Du kan lage knagger til å henge på veggen, lampeskjermer, po er, kopper eller tallerkener. Det finnes ingen grenser, forteller keramiker Emilija Dubauskaite. Kreativiteten har fulgt henne gjennom livet, og nysgjerrigheten på keramikk lå lenge og ulmet. E er å ha delta på et introduksjonskurs for et par år siden, fikk hun lyst på mer. Inspirert av opplevelsen, meldte hun seg inn i et keramikkstudio. Der har hun tilbrakt utallige timer siden. De sandfargede lokalene i sentrum av Oslo har bli et rom der Emilija kan skape det hun vil. Blant alle prosjektene hun arbeider med, er skåler en klar favori — et perfekt lerret for å utforske form, tekstur og glasurer. Å lage en keramisk gjenstand tar tid, og i prosessen får hun et nært forhold til hvert enkelt objekt. – Si at du har dreid en skål. Da må du forme bunnen, kanskje lage et mønster, brenne den og pusse den. Når du glaserer trenger du i hvert fall tre lag, og hvert lag skal tørke. Så skal skålen brennes på ny . Stegene foregår over flere uker, så man rekker å bli veldig kny et til det man lager. Du gjør så mye med leiren, og du tenker o e på hvordan resultatet vil bli til slu , sier hun.

Til tross for a eksjonsverdien, beholder hun få av gjenstandene for seg selv.

– Det er helt fantastisk å drikke te av en kopp jeg har laget selv, men de aller ﬁneste tingene gir jeg bort som gaver.

Fiberne gjort lekende le

Ønsker du også å oppgradere til stabilt, raskt og ﬂeksibelt ﬁberne ?

Tips styret der du bor. Vi tar installasjonskostnaden.

Frihet til å velge – og å velge bort.

Les mer på obos.no/fiber

Rikard Fornbäck Technical Product Manager, Samsung Norden

En enklere hverdag

→ Kunstig intelligens kan bli din nye hushjelp.

Samsung har sammen med OBOS Living Lab testet hvordan vi kan forme framtidens boliger med smarthusteknologi på en mer bærekraftig måte.

Hvitevarer med brukervennlighet og kunstig intelligens sto i sentrum på den ferske CES-messen i Las Vegas. Produkter som lærer seg dine vaner og tilpasser seg dine rutiner, kan løfte hjemmet ditt til et nytt nivå og gjøre hverdagen enklere. Hva med å få hjelp til å velge et energie ektivt vaskeprogram, sjekke brødet i ovnen fra sofaen eller nne oppskrifter basert på matvarene du allerede har i kjøleskapet?

Samsung har utviklet SmartThings-appen, der du får full oversikt over alle tilkoblede produkter fra Samsung – og mange andre produsenter. Slik kan du enkelt styre hjemmet ditt fra telefonen. I tillegg får du bedre kontroll over strømforbruket, og du kan ta smartere valg for å holde strømutgiftene nede. De ulike produktene kan også jobbe sammen. For eksempel ved at du, via stemmestyring i kjøleskapet, sørger for at både vaskemaskinen og støvsugeren blir ferdige samtidig.

De siste framskrittene innen kunstig intelligens og hvitevarer gjør det mulig å tilpasse hjemmet etter dine egne vaner, og å skape en enklere hverdag.

FRAMTID

Foto: Oscar Grønner

Idre sglede

Medlemsfordeler og moro på snø, gress og is

Side 66

Ny hjem med forkjøpsre

Kristine ﬁkk tak over hodet og ny gulv på raba

Side 68

Kultur

Bjellas univers

Vi må sjå det store der vi er og alltid prøve å gjere ting rundt oss litt betre. Då kan vi få gode dagar, meiner Stein Torleif Bjella.

TEKST: Silje Pileberg FOTO: Einar Aslaksen

Artist og låtskrivar Stein Torleif Bjella (56) er ofte på farten: i bilen mellom Ål og Oslo, eller på turné over det ganske land. Men han har éin favorittaktivitet.

– Eg lengtar alltid etter å skrive.

Roa nn han heime i Ål. Der står han opp halv sju, slepper ut hestane, så katten, så hunden. Så et han frukost med kona. Så går kona på jobb.

Då set han seg på kjøkkenet med penn, papir, PC og gitar.

Snekring og poesi

Det var med plata Heidersmenn frå 2009 at Bjella slo igjennom som soloartist. Før det hadde han jobba som journalist, pleieassistent, korrekturlesar, musikar, snekkar og dørseljar. Han overtok farens dørselskap då han døydde i 1991 og dreiv dette nokre år, før han selde det og begynte som snekkar.

– Eg er glad i å snekre og lage ting, men eg er like glad i poesi. Begge deler er avgjerande storleikar, smiler han.

Faren var byggmeister og mora meieriarbeidar. Begge var glade i musikk; mor på dansegolvet og far som lyttar. I Ål var det mange som dreiv med musikk då Bjella vaks opp. Sjølv kjøpte han gitar for kon rmasjonspengane. Skrivinga kom litt seinare.

– Eg hugsar at gommo, bestemor mi, ein gong sa at om eg skulle skrive godt, måtte eg tenkje godt først.

Råda frå kunsten

Det rådet tok han med seg då han etter kvart blei fulltids visesongar og låtskrivar. I 2011 fekk

Stein Torleif Bjella (56)

KVA: Artist, låtskrivar og forfa ar

KVAR: Turné i Sør- og Midt-Noreg i mars og april

MEDLEMSFORDEL: 20 % raba . Se konsertsteder på obos.no

OBOS gir tilbake

Smørebussen holder

hjula i gang hele året

Side 72

han Spellemannsprisen for albumet Vonde visu

Sidan har det blitt både eire plater, teaterstykke og prisar. Ei diktsamling og ein roman har han også skrive. Romanen Fiskehuset har blitt omsett til sju språk.

– Når du les bøker, gjer du jo ofte dette fordi du leitar etter livsråd. Sånn er det med skriving også. Inni det eg driv med, nst det kunnskap som eg kan bruke i livet.

Bjella har skrive om tema som einsemd, kjærleik og trøblete tankar. Ofte piplar humoren inn. Det same gjer Ål, som Bjella ytta tilbake til for godt i slutten av tjueåra etter nokre år i Oslo.

Universet Ål

Inspirasjonen hentar han frå folk han møter, musikk og litteratur. Det var til dømes losofen Henry David Thoreau og diktaren Olav H. Hauge som inspirerte han til å skrive delar av teksten til songen Tvangsgutan kompani:

Last ned OBOS-appen

Med et digitalt medlemskort på mobilen har du alltid tilgang til våre gode medlemsfordeler

MEDLEM

Eg lengta ut so ville eg heim.

Local is the universe, sa ein.

So eg gjekk burt vegen for å sjå det store i det små.

– Vi må sjå det store der vi er. Viss vi heile tida prøver å gjere ting rundt oss litt betre, trur eg vi får gode dagar, seier Bjella.

Sjølv ser han stadig nye sider ved bygdelivet i Ål.

– Det kjennest som om eg oppdagar heimbygda heile tida: i naturen, på bygdearkivet, på kulturhuset, hos folk og i meg sjølv.

Frå ord til alvor

Mykje av det han skriv, tar utgangspunkt i andre. Men det handlar alltid om han sjølv òg, forklarer han.

– Songen Heidersmenn handlar for eksempel om ein annan. Men uansett fell det tilbake på meg til slutt, fordi det er noko hos den personen som opptar meg og som eg vil fortelje om.

Heidersmannen i Bjella sin songtekst lever godt heime hos mora, heilt til ho ein dag forlèt han. Om ho døyr eller reiser, er ope, både for lyttaren og Bjella.

– Når eg skriv, prøver eg å la orda styre korleis det blir. Ofte er det heile temmeleg ureektert i starten, kanskje berre intuitivt. Å dikte er jo på eit vis som å vere i ein draum. Men til slutt blir det ramme alvor.

I skrivinga forsøker han å tydeleggjere livet, forklarer han.

– Nokon gonger gjer eg livet styggare enn det er. Andre gonger blir det vakrare.

– Blir det du skriv, sant for deg?

– Ja. Eg diktar i veg, men det blir sant for meg.

Kunstens magi

Våren 2025 skal Stein Torleif Bjella med band på turné i Midt- og Sør-Noreg. Det blir tjue speleoppdrag på litt over ein månad.

Då må hestane vente. Men han gleder seg.

– Det er stort å vere på turné.

Stein Torleif Bjella var i slu en av tjueåra då han og kona kjøpte småbruket i Ål.

– Eg trur eg er ein veldig heldig fyr som får ha ein fot her. Kona mi og eg er te kny e til heimen vår, seier han.

I ei verd der mykje verkar usikkert og meiningslaust, meiner Stein Torleif at kunsten kan føre oss nærmare kvarandre.

– Litteratur, kunst, teater og musikk kan få oss til å sjå og forstå kvarandre. Slik sett bidreg kunst til at samfunn fungerer, og til at menneske føler seg frie, seier Stein Torleif Bjella. → obosbladet@obos.no

SPORT: Stø Vålerenga i kampen om seiere under årets fotballsesong. Som OBOS-medlem får du raba erte priser på hjemmekampene til Vålerenga Fotball Elite. Les mer på obos.no/vif

SPORT: OBOS Fornebuløpet er Norges mest populære midtukeløp og har for mange bli en årlig tradisjon. Meld deg på og få 25 prosent raba på startkontigenten. Les mer på obos.no/fornebulopet

SPORT: Se for deg skog, nye skiløyper, fellesskap og pulserende stemning. Som OBOS-medlem får du raba ert pris ved påmelding til Holmenkollmarsjen 2025. Les mer på obos.no/holmenkollmarsjen

Idre sglede, folkefest og Kollen-brøøl!

Oslo I mars er det igjen klart for Holmenkollen Skifestival med hopptorsdag og e ermiddagsrenn, før langrenn- og kombinertløperne går 10 km og 20 km lørdag og søndag. OBOS-medlemmer som har kjøpt bille får tilgang til Camp OBOS lavvo på lørdag hvor det blir gratis mat og drikke.

Les mer på obos.no/skifest

Medlemsfordel: 25 % raba

Barnas dag

Akershus Barnas Holmenkolldag har lange tradisjoner, og denne vinteren er intet unntak. Her kan barna velge mellom ﬁre ulike distanser hvor alle som kommer i mål får medalje. I tillegg blir det morsomme aktiviteter og overraskelser. Les mer på obos.no/holmenkolldag

Medlemsfordel: 330 kroner

Klar, ferdig, gå!

Oslo Ta med vennegjengen til sommerens store friidre sarrangement, Bisle Games. Her kan du se våre fantastiske utøvere kjempe mot verdenseliten mens publikum lager Bisle brølet! Les mer på obos.no/bisle games

Medlemsfordel: 20 % raba

Endelig avspark!

Gjør deg klar for OBOS-ligaen 2025 med nye klubber, nye kamper og nye nervepirrende minutter.

Våren nærmer seg og i mars sparkes OBOS-ligaen 2025 i gang – en sesong som garantert vil by på intense dueller, store prestasjoner og magiske øyeblikk på stadioner over hele Norge. De e er ligaen

hvor spenning, stolthet og glede er bærebjelkene og lokale talenter får muligheten til å blomstre. OBOS-ligaen er den nest øverste divisjonen i norsk herrefotball og består av 16 klubber som skal kjempe om sin plass i

DIVERSE: Last ned OBOS-appen! Få medlemsbeviset re i lomma og hold deg oppdatert på medlemsfordelene og medlemskapet di . Du ﬁnner den i App Store og Google Play.

norsk toppfotball. De to klubbene som gjør det best i ligaen rykker direkte opp til Eliteserien, mens lagene som kommer på tredje til sje e plass spiller de nervepirrende kvaliﬁseringskampene. Det sies at fotball oppleves best fra stadion og som OBOS-medlem får du raba erte priser på alle kampene i OBOS-ligaen. En perfekt anledning til å oppleve ekte fotballglede og spenning på nært hold sammen med venner, familie eller kollegaer. Les mer på obos.no/fotball

Medlemsfordel: 100 kroner for voksne og 50 kroner for barn

PÅ PROGRAMMET

Iskald spenning i ishockeyhallen

→ Få med deg de intense kampene under årets sluttspill i ishockeysesongen. Som OBOS-medlem får du 50 % rabatt på hjemmekampene til Vålerenga og Storhamar Ishockey.

Fotballfeber

Hele landet I mars starter årets sesong Toppserien, og Norges beste kvinnelag er klare for å kjempe om den jeve førsteplassen. De e er ligaen der nye talenter får skinne og visjonen om å heve kvinnefotballen til nye høyder lever i hver kamp. Som OBOS-medlem får du raba erte priser på bille er til ﬂere av klubbene i Toppserien sine kamper. Les mer på obos.no/toppserien

Medlemsfordel: 25-50 % raba

Mer for pengene

Da Kristine snublet over en leilighet i Lysejordet borettslag, ante hun ikke at farens OBOS-medlemskap skulle bli gullbilletten inn på boligmarkedet.

TEKST: Eilert Fredlund Bjander FOTO: Hampus Lundgren

– Det var vel kvelden før visningen at vi kk ordnet det med medlemskapet, forteller Kristine Istad (29) fra leiligheten hun kan takke det nevnte medlemskapet for.

Verken hun eller samboeren hadde OBOS-medlemskap fra før, så da de oppdaget en innbydende leilighet i Lysejordet borettslag – hvor det var påkrevd – kk broren hennes en lys idé: – Han nevnte at pappa kunne overføre OBOS-medlemskapet sitt til meg, og at det var rundt ni-ti års ansiennitet på dette medlemskapet, forklarer hun.

Noen telefoner senere var medlemskapet fra far i boks, og snart var både leilighet og oppussing det samme. At Kristine kk seg et OBOS-medlemskap med så god ansiennitet på så kort varsel, er hun veldig takknemlig for.

Fikk ikke napp

Paret bestemte seg for å ta fatt på boligjakten sommeren 2024. Da hadde Kristine vært i jobb i et halvt år, og følte tiden var inne for å ta nok et steg inn i voksenlivet.

For mange unge i Oslo er boligjakten en selsom a ære med budrunder som får selv de stiveste prisantydninger til å virke beskjedne. Slik startet det også for Kristine.

Hun og samboeren bega seg ut på to budrunder i Bærum, men oppdaget fort at folk med tykkere lommebøker tenkte i samme baner som dem.

– Vi begynte i Bærum fordi du får litt større boliger der, i tillegg til at det er billigere enn i Oslo, forklarer hun.

I grevens tid

Ikke altfor langt unna, midt mellom Oslo og Bærum, oppdaget paret deretter leiligheten i Lysejordet borettslag. Tett på naturen og et stykke unna bykjernen, framtonet den seg som en potensiell drømmebolig.

– Men vi tenkte at den her får vi ikke, siden den lå ute til det som var maksgrensen vår. Ettersom ingen av dem hadde det påkrevde OBOS-medlemskapet heller, virket akkurat den boligdrømmen rimelig fjern. Det var da broren til Kristine kom på banen med idéen om å overføre farens medlemskap til henne. Det blåste liv i drømmen igjen, og i grevens tid kk faren overført medlemskapet. – På kvelden drev han og ringte venner som kunne signere avtalen, ettersom det trengs to eksterne for å bekrefte at overføringen er frivillig. Han kset alt, så det var veldig snilt av ham, forteller hun.

Om OBOSmedlemskapet

• OBOS-medlemmer har tilgang til en rekke fordeler og raba er som følger med medlemskapet, samt kampanjer som OBOS Handledager.

• Den viktigste fordelen er forkjøpsre , hvor du får mulighet til å stå fremst i boligkøen basert på hvor lenge du har vært medlem. De e gjelder både for nyboliger og bruktboliger.

• Medlemskapet gir deg også fordeler som raba er på kulturopplevelser, daglige innkjøp og ting til hjemmet.

Kristine synes i starten det var uvant å eie sin egen bolig. – Jeg følte nesten vi pusset opp for noen andre. Jeg gikk hele tiden rundt og sa til samboeren min, ’De e er faktisk vår leilighet’.

→ På grunn av raba ene de ﬁkk på parke og maling, hadde Kristine og samboeren råd til å bestille nye møbler til boligen. – Det hadde vi egentlig planer om å vente med, så det var kjekt å få gjort.

– Vi stod mye tryggere i det

Det nyervervede medlemskapet skulle fort gjøre nytte for seg. Minuttene kom og gikk på visningen, men det gjorde ikke interessentene. Kun Kristine og samboeren møtte opp. – Vi ble litt overrasket over at det kun var oss der. Og på grunn av OBOS-medlemskapet tenkte vi sånn, ’Ja, da trenger ikke vi å styre med å legge inn bud’. Vi visste at vi hadde høyest ansiennitet.

Da ingen andre bud kom inn, kunne paret – i dialog og avtale med selger – kjøpe drømmeleiligheten til under prisantydning. – Hadde noen andre gitt et bud, kunne vi fortsatt ha kuppet leiligheten. Så det var sikkert derfor vi kk den så billig. Hadde vi ikke kunnet kuppe den, hadde vi nok lagt inn et bud og ting kunne ha tatt av. Vi stod mye tryggere i det med OBOS-medlemskapet.

Penger spart er penger tjent

Dette var i slutten av september, og de nybakte boligeierne måtte ikke vente lenge på å få nøklene til deres første egeneide hjem. De

overtok leiligheten 1. november, men fant ut at de kunne nytte seg enda litt mer av det ferske OBOS-medlemskapet før de yttet inn.

En ganske så rabattert oppussing stod på tapetet, bokstavelig talt.

– Vi ville bytte gulv og male veggene. Egentlig tenkte vi å vente litt med gulvprosjektet, men så kom det en OBOS-kampanje som gav 20 prosent rabatt på gulv på Maxbo, i stedet for 10 prosent. Siden vi allerede hadde funnet ut hvilket gulv vi ville ha, var det bare å slå til.

Med nytt gulv i hus og en god del penger spart, var det deretter veggene som skulle overhales.

Farger på raba

Kristine og samboeren hadde bestemt seg for å erstatte strietapetet med noen nye, friske farger. OBOS-medlemskapet gav også noen anselige rabatter hos Flügger, så både kjøkkenet, stua og soverommet kunne få ny drakt.

– Hvis jeg husker rett var det 20 prosent rabatt hos Flügger. I tillegg må jeg si at jeg kk veldig god hjelp der. De este fargene vi ville

ha var ikke Flügger sine, så de tok og blandet fargene for oss, forteller Kristine.

Kjøkkenet og stua har hun nå malt i henholdsvis mintgrønn og lysegrått, mens soverommet kk en dyp og behagelig blåfarge.

– Det er så mange tilbud

Selv er hun storfornøyd, både med aniktsløftet til boligen, og ikke minst prisene de kk det for.

– Vi har spart veldig mye penger med OBOS-medlemskapet, uten at jeg har regna på nøyaktig hvor mye.

Dersom hun og samboeren vil kse mer på leiligheten i framtiden, kommer Kristine til å sjekke OBOS-fordelene før de går i gang. I ny og ne titter hun innom alle de andre medlemsfordelene også, noe hun synes er gøy.

– Det er så mange tilbud utover det som er boligrelatert, blant annet en del opplevelsesgreier. Jeg og samboeren har snakket om å få til en tur til Legoland i sommer, og da kan vi eksempelvis få billigere billetter dit, avslutter Kristine tilfreds. → obosbladet@obos.no

Form framtidens OBOS som delegat

Er du OBOS-medlem som ikke eier OBOS-bolig?

Ønsker du å få muligheten til å påvirke hvordan OBOS drives?

Da kan du melde din interesse til å bli valgt som en av årets delegater. Som delegat deltar du på generalforsamlingen i OBOS og kan stemme på forslag fra både styret og medlemmer. Møtet avholdes digitalt.

Hvis du eier en OBOS-bolig, vil det på generalforsamlingen i ditt eget borettslag velges en eller flere delegater til OBOS’ generalforsamling.

28. mars

Frist for medlemmer som ikke eier OBOS-bolig til å melde interesse for å delta på delegertmøtet. Påmeldingsskjema finner du på obos.no/delegat.

1. april

Frist for medlemmer til å sende inn forslag til generalforsamlingen i OBOS. Send inn forslag på obos.no/ forslag.

8. april kl. 17.00

Digitalt møte for valg av delegater til OBOS sin generalforsamling blant medlemmer som ikke eier OBOS-bolig.

11. juni kl. 17.00

Generalforsamlingen i OBOS. Møtet avholdes digitalt.

Går som smurt

På ethvert snøføre gjennomføres det mengder med testing for å levere de perfekte skiene til utøverne på kombinertlandslaget. Smøretraileren er nøkkelen til den norske suksessen.

TEKST: Eilert Fredlund Bjander FOTO: Hampus Lundgren

Skiene er absolu overalt. De står linet langs veggene, i stativ plassert i midtgangen og i kasser som ligger på gulvet. Antallet ski som håndteres av de seks arbeiderne i smøretraileren er ikke noe å kimse av.

– På en vanlig testdag er det mellom 70 og 100 ski ute i løypene før vi leverer dem til start. I dagene før et løp har utøverne gjerne fem til syv par ski, som de så kutter ned til to par, forteller smøresjef Oskar Håland.

Det er et komplekst apparat han har ansvar for, med smørebussen som base for den hemmelige sukessoppskriften. Uten den toppteknologiske doningen hadde kombinertlandslaget ikke klart å konkurrerre på det nivået de holder, understreker Håland.

Fra bod til bil

For de kjemper om de gjeveste metallene i hver konkurranse, og da er gode ski helt avgjørende. Men for å levere gode ski trengs det også gode abeidsvilkår, noe smøreteamet ikke alltid har vært bortskjemt med. –

Før stod vi og jobbet i små boder, og da var arbeidsmiljøet et stort problem. Det ble

OBOS sponser Kombinertlandslaget

• Som hovedsponsor har OBOS blant annet gi midler til smøretraileren.

• Smøretraileren frakter utstyret til kombinertlandslaget over Norge og Europa.

• I smøretraileren prepareres alle de ulike skiparene som landslaget bruker.

veldig mye støv og damp mens vi holdt på, og produktene var mykere før, slik at det løste seg opp sammen med slimet i halsen og nesa. Håland utdyper at han eksempelvis kunne begynne å blø neseblod morgenen etter jobb. Det er jo ikke så heldig, men da smøretraileren kom på banen, forsvant de utfordringene.

→ Smøresjef Oskar Håland er takknemlig for smøretraileren. –

Støtten vi får fra OBOS til denne traileren er uhyre viktig for at vi skal klare å prestere.

OBOS GIR TILBAKE

– Her har vi ventilasjonsanlegg og støvsugere med avtrekk på både smørejern og driller, i tillegg til at vi har en ren avdeling hvor vi kan sitte og spise, forteller han.

I tet teknologisk

Ettersom det er toppidrett i verdensklasse som fasiliteres i smøretraileren, er det mye som holdes hemmelig for konkurrenter og media. Men Håland avslører at de har toppmoderne utstyr i jobben mot den perfekte skismøringen.

– Vi har helt optimale måleinstrumenter for å måle snøtemperatur og snøfukt. Særlig snøfukt er viktig for oss, så vi får mye data på det. Ellers har vi et testsystem hvor de som er ute og tester glir over noen klokker, som gir tider og resultater direkte til PC-ene våre.

Håland forklarer at det er viktig å hele tiden se og vite hva som skjer ute i testløypene, ettersom forholdene kan endre seg raskt.

– Særlig på tampen av sesongen er det store forskjeller i føre, og der er vi kanskje best. Nå er det vanlig vinterføre, mens vi nordmenn er best på vått føre. Det handler alltid om å nne →

←

At Henrik Algarheim er sjåfør for smøretraileren, er ganske så tilfeldig. – Jeg skulle egentlig bare kjøre lastebil til jeg ble stor og fant ut hva jeg ville gjøre. Nå er jeg 58 år, så jeg har visst fortsatt ikke funnet ut av det, ler han.

de riktige skia og den riktige skarpheten på slipen. Smørejernene våre er veldig gode.

Mannen bak ra et Smøretraileren følger kombinertlandslaget til hver konkurranse, og sjåfør Henrik Algarheim har ansvaret for at doningen møter opp på rett sted til rett tid. Det trives han godt med. – Det beste med å kjøre smøretraileren er miljøet i kombinertgjengen, de er alltid blide og hyggelige. Det er et miljø rundt det her, de er inke til å inkludere oss sjåfører også. Han utdyper at det gjør sjåføropplevelsen mer moro, kontra å kjøre fra A til B for å hive av noen varer, slik han ellers gjerne gjør. Algarheim er freelancer og kjører for ere aktører.

Likevel har han rukket å kjøre for Skiforbundet i hele elleve år, noe som har tatt ham til mange rare deler av verden.

Alpene og Autobahnen

– Jeg får reist til steder jeg aldri hadde dratt til om jeg ikke hadde hatt det som jobb, og det er moro. Hvem hadde for eksempel reist til Ruka i Finland, om de ikke hadde noe der å gjøre?

Personlig liker Algarheim å kjøre nede i Alpene, når kombinertlandslaget skal dit for å konkurrere. Å kjøre rundt til småsteder i Norge, Finland og Sverige, henger også høyt.

– Det kjedeligste er derimot å kjøre på Autobahnen i Tyskland, humrer han.

På «staur og bæljepost»

Som regel yr Algarheim hjem under konkurransedagene mens smøretraileren står stille og brukes til prepping av ski. Av og til er han med på hele reisen, og om han da ikke kjører utøverne i minibuss til og fra hotell og konkurransested, står han i løypene og heier på dem. – Det er det jeg kaller «staur og bæljepost». Jeg har en stemme som bærer godt, så der er jeg ganske så god, meddeler Algarheim. Ellers prøver han å holde en lav pro l når han er med på konkurranser, spesielt når det står på som verst i smøretraileren. Der er pulsen høy, og skiene må leveres i en rasende fart. – Da venter jeg utenfor til de eventuelt spør om hjelp. Men igjen er kombinertfolka superhyggelige å være på tur med, så det går nt. De er en utrolig n gjeng. → obosbladet@obos.no

Søk om stø e fra OBOS Gir tilbake

Trenger dere stø e til drakter, utstyr eller arrangement? Søk om midler til det du brenner for fra OBOS Gir tilbake.

Søknadsfrist 15. mars

obos.no/girtilbake

Sport

Anton Sport

Dra innom en av Norges råeste sportsbutikker. Hos Anton Sport ﬁnner du et stort utvalg av klær og utstyr innenfor de beste merkevarene.

Anton Sport gir medlemmene sine tilbake for alle kjøp av varer til ordinær pris. Som OBOS-medlem får du 20 prosent bonus når du handler i Anton Sport sine fysiske butikker og i ne butikken. Bonusen du samler opp kan du bruke som betalingsmiddel i butikk og på ne . 100 bonuspoeng tilsvarer 100 kroner.

Les mer på obos.no/antonsport

Medlemsfordel:

20 % bonus på alle ordinære priser

Bolig

Maxbo

Hos Maxbo får du 15 prosent raba på maling og malingsverktøy, og 10 prosent raba på øvrige varer i alle Maxbo-varehus.

• Raba en gjelder også i ne butikken – raba koden ﬁnner du kun i OBOS-appen.

• Raba en gjelder på ordinære varer og kan ikke kombineres med andre raba er eller kampanjer.

• Raba en gjelder ikke bestillingsvarer som ligger utenfor varehusets hyllesortiment, på gavekort eller på frakt.

• Husk å ta med OBOS-medlemsbeviset di .

Les mer på obos.no/maxbo

Medlemsfordel:

10-15 % raba

Bolig

Samsung

Samsung har alltid vært pionerer i markedene de opererer i, med et sterkt fokus på innovasjon. De byr på kunnskapsbasert erfaring, inngående bransjekunnskap og fremragende teknologiske løsninger. OBOS-medlemmer får nå en eksklusiv raba på inntil 30 prosent på kvalitetsprodukter fra Samsung ved kjøp hos Samsung sin egen ne butikk. I tillegg får OBOS-medlemmer ekstra gode tilbud i forbindelse med egne kampanjer.

Les mer på obos.no/samsung

Medlemsfordel:

Inntil 30 % raba

Reise

Vår- og påsketilbud til København

Unn dere et to-døgns MiniCruise til København denne våren, og få gode opplevelser til sjøs og i herlige København. På et MiniCruise får dere to kvelder og ne er om bord, og noen timer i land. Nyt herlige middager med havutsikt, taxfree-shopping, underholdning og kvalitetstid sammen.

Som OBOS-meldem kan du spare opptil 60 prosent på to-døgns MiniCruise på utvalgte avganger frem til 15. juni 2025.

Les mer på obos.no/dfds

Medlemsfordel:

Opptil 60 % raba (ved bestilling senest 6. april 2025)

Bolig Kid Interiør

La deg inspirere av et stort utvalg sengese , bordpynt, baderomsartikler og andre interiørartikler du trenger til hjemmet.

Som OBOS-medlem får du 30 prosent raba hos alle Kid-butikker.

• Raba en gjelder på ordinære priser og kan ikke kombineres med kampanje eller andre raba er.

• Du må være medlem i Kid Interiørkundeklubb for å kunne beny e deg av raba en.

• Raba en gjelder også i ne butikk med egen raba kode som du ﬁnner i OBOS-appen.

Les mer på obos.no/kid

Medlemsfordel:

30 % raba

Reise

Rabatt på charterreiser med Apollo

Hos Apollo ﬁnner du reiser for alle, og du kan reise fra din lokale ﬂyplass! For barnefamilier er Mondo Family-hotellene perfekte. Her kan barna dra i barneklubben mens de voksne kan få en stund alene på stranden. En nyhet i år er Apollo Youth Camp for barn i alderen 8-14 år som liker å prøve nye ting, være aktiv og ha det gøy – både på land og i vann!

Les mer på obos.no/apollo

Medlemsfordel:

Inntil 500 kroner i raba per reisende på alle charter-pakkereiser (ﬂy + hotell)

Kultur Drontheim

Velkommen til Trondheim sentrum under unntakstilstanden i 1942.

Motstandskvinnene Johanna og Thora Matheson risikerer livet for å smugle informasjon om nazistene ut av landet. I løpet av fem intense døgn, får du et innblikk i motstandskampen og de umulige valgene.

Dato: 31. januar–14. mars

Sted: Trøndelag Teater, Hovedscenen

Bille er: obos.no/drontheim – bille er i salg nå

Medlemsfordel:

20 % raba

Kultur

Miniøya 2025

Velkommen til Miniøya, Norges største musikk- og kulturfestival for barn!

I år kan publikum glede seg til se Emma, Blomst og mange ﬂere på scenen, i tillegg til et Kokosbananas show, forestillinger og lek gjennom hele helgen. Her skapes store opplevelser for store og små!

Dato: 14.–15. juni

Sted: Oslo, Tøyenparken

Bille er: obos.no/minioya – bille er i salg nå

Medlemsfordel:

20 % raba ved kjøp før 30. mai kl. 12.00

Kultur

Gjentakelsen

En dyptgripende forestilling basert på Vigdis Hjorths kritikerroste bok fra 2023.

I sentrum står en eldre kvinne som gransker livet si gjennom minner fra da hun var 16 år. Oppveksten på Tåsen, skoleårene på Berg gymnas og det anspente forholdet til den kontrollerende moren.

Dato: 27. februar–22. mars

Sted: Oslo Nye, Centralteatret

Bille er: obos.no/gjentakelsen – bille er i salg nå

Medlemsfordel:

20 % raba

Kultur

Den Lure Revens Eventyr

Stefan Herheim er tilbake – med en fantastisk eventyropera for voksne!

Norske Herheim er kjent over hele verden for sine smarte og lekne operatolkninger, deriblant Julius Cæsar, Tannhäuser, La bohème og La Cenerentola. Nå er det Den lure revens eventyr som står for tur.

Dato: 22. mars–12. april

Sted: Den Norske Opera & Balle , Hovedscenen

Bille er: obos.no/denlurereven – bille er i salg nå

Medlemsfordel:

20 % raba

Kultur

Den Stundesløse

Gjør deg klar for en ellevill forvekslingskomedie der latteren sitter løst!

Ludvig Holbergs klassiker er fylt med komikk, kjærlighet og satire, og gir et blikk på menneskets evne til å stresse rundt uten egentlig å få noe gjort. Velkommen til en sprudlende forvekslingskomedie!

Dato: 25. januar–11. april

Sted: Den Nationale Scene, Store Scene Bille er: obos.no/denstundeslose – bille er i salg nå

Medlemsfordel:

25 % raba

Kultur

Europavisjonar

Det Norske Teatret inviterer til ein ellevill kveld med ein ny Eurovision-musikal!

Kva skjer når Donald Trump, Angela Merkel, Boris Johnson og ei rekke andre gyv laus på kjente Eurovision-hits, og syng seg gjennom europeisk historie? Kven har den beste visjonen for Europa?

Dato: Premiere 1. mars

Sted: Det Norske Teatret

Bille er: obos.no/europavisjonar – bille er i salg nå

Medlemsfordel: 20 % raba

Foto: Montag/Den Nationale Scene

Kultur

Litteraturhuset i Fredrikstad

Velkommen til Li eraturhuset Fredrikstad, stedet hvor både store og små kan oppleve kultur gjennom arrangementer som boksamtaler, foredrag, konserter, festkvelder og deba er. Hvert år står de bak over 350 arrangementer for barn, ungdom og voksne, så her ﬁnner du noe for enhver smak. Huset åpnet i 2013 og ligger midt i Fredrikstad sentrum, bare 60 minu er fra Oslo.

Som OBOS-medlem får du 20 prosent raba på bille er til utvalgte arrangementer der Li eraturhuset Fredrikstad er arrangør.

Medlemsfordel:

20 % raba på bille er til utvalgte arrangementer

Kultur

Matilda e Musical

Verdens minste heltinne, Matilda er tilbake på scenen hos Rogaland Teater!

Velkommen til nypremiere av forestillingen Matilda The Musical. Her stiller et frodig ensemble fra øverste hylle bestående av både voksne skuespillere og medlemmer fra Barne-og ungdomsteatret.

Dato: 12. februar–5. april

Sted: Rogaland Teater, Hovedscenen

Bille er: obos.no/matilda – bille er i salg nå

Medlemsfordel:

25 % raba

Kultur

Dyrene i Hakkebakkeskogen

Mikkel rev, Klatremus og gjengen er tilbake!

Ta med hele familien på Thorbjørn Egners folkekjære fortelling Dyrene i Hakkebakkeskogen, som i over 70 år har gledet store og små med sine uforglemmelige ﬁgurer og fengende melodier.

Dato: Spilles fra 9. mai og utover høsten 2025

Sted: Nationaltheatret

Bille er: obos.no/hakkebakkeskogen – bille er i salg nå

Medlemsfordel: 20 % raba

Sommertilbud til Danmark

Skal dere på sommerferie til Danmark i år?

Kjør bilen om bord og start ferien med en avslappende og opplevelsesrik båttur!

Om bord blir reisetid til ferietid.

Bestill innen 16. mars 2025 dfds.no/obos

GRATIS BIL

10% OBOS-rabatt på alle lugarer

NYTT KJØKKEN?

BYTT DØRER & SKUFFER!

- få moderne fulldempende dør- og skuffesystemer

Vi skifter også benkeplater

RING MEG PÅ 970 53 157 for en GRATIS befaring og en hyggelig kjøkkenprat!

Lennart Forskvist Salgskonsulent, HerjedalsKjøkken

Oslo - København

Fonus er et trygt og erfarent begravelsesbyrå som hjelper deg med å arrangere et personlig farvel.

Fonus begravelsesbyrå bistår med begravelser i Oslo, Viken (Akershus og Østfold), Vestfold samt i Innlandet (størstedelen av Hedmark).

FORDELER SOM OBOS-MEDLEM:

•10 % rabatt på alle typer kister

•10 % rabatt på klede i kister

•10 % rabatt på urner

•3000 kr rabatt på Fonus Gravstener

•1500 kr rabatt på første nye navnsett på eksisterende gravsten (i Oslo, Akershus, Hedmark, Vestfold og Østfold)

•Gratis konsultasjonsmøte gravferdsplanlegging (veiledende pris 950 kr)

MERK. Du får samme fordeler også hos Wang Begravelsesbyrå da de er en del av Fonus-familien.

Arv og skifte etter dødsfall

Det kan ofte føles overveldende å håndtere de praktiske tingene når man har mistet en nærstående. Et skifteoppgjør kan være både krevende og komplisert. Det kan derfor være lurt å forhøre seg med en advokat før du starter prosessen.

Advokatfirmaet Legalis har flere advokater som er spesialisert innen arverett, og som har god erfaring med håndtering av arv og dødsboskifte. Vi bistår våre klienter både med alminnelig skifteoppgjør fra A-Å, samt tvister mellom arvinger.

Vi vil sørge for at avdødes forpliktelser og formue blir håndtert på en korrekt og forsvarlig måte, og sørge for at arvingene får den arven de har krav på. Ved å involvere advokat vil prosessen bli mye enklere, og dere velger selv hvor aktiv involvert advokaten skal være.

Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat!

Zaneta Izabela Baczkowska, advokat med arvog skifterett som spesialfelt. Bistår også klienter på polsk.

Henrik Andreas Jensen, Advokat (H) og partner med lang erfaring med store og mindre dødsboskifter.

Marie Sørlie, advokat med arvog familierett som spesialfelt.

Dine medlemstilbud

Her ser du alle medlemsfordelene dine. Disse nner du også på obos.no/medlem eller ved å laste ned OBOS-appen fra App Store eller Google Play.

Flere fordeler

• Skann QR-koden med mobilkameraet di , og se alle fordelene dine.

Ferie og reise

Bestill din

drømmereise

APOLLO: 350 til 500 kroner i raba per reisende ved kjøp av charter-pakkereiser. Les mer på → obos.no/apollo

Hoteller i hele verden

BEST WESTERN HOTELS & RESORTS: Få inntil 20 % raba på alle Best Western-hoteller. Les mer på → obos.no/bestwestern

Reis fra Oslo til Danmark

DFDS: 15 % på Cruise til København og 10 % på reise mellom Oslo-København og OsloFrederikshavn. Les mer på → obos.no/dfds

Grand Curiosa

GRAND CURIOSA: Inntil 20 % raba på overna ing. Les mer på → obos.no/grandcuriosa

Strawberry

STRAWBERRY: 15 % raba på hotellrom for OBOS-medlemmer alle dager. Les mer på → obos.no/strawberry

Feriehus i Europa

NOVASOL: 6-10 % raba på leie av hy er i Norge, feriehus i Danmark og store deler av Europa. Les mer på → obos.no/novasol

En verdig avskjed

FONUS BEGRAVELSESBYRÅ: 3000 kroner i raba på Fonus-gravsteiner, 1500 kroner i raba på ny navn på gravstein og 10 % raba på kister og urner. Les mer på → obos.no/fonus

Høyskolen Kristiania

HØYSKOLEN KRISTIANIA: 20 % raba på ne studier. Les mer på → obos.no/hk

Trenger du advokat?

LEGALIS: Raba erte priser på juridiske tjenester og kostnadsfri innledende konsultasjon. Les mer på → obos.no/legalis

Banken for OBOS-medlemmer

OBOS-BANKEN: Få e av markedets beste betingelser på boliglån og sparing. Du får også lønnskonto med sparerente og gratis bankkort. Les mer på → obosbanken.no

Forsikring

TRYG: Markedets kanskje aller beste forsikringer med inntil 23 % raba . Tlf. 91 50 40 40. Les mer på → tryg.no/obos.

Bolig

Landets største møbelkjede

BOHUS: 15 % raba på alle varer til ordinær pris hos Bohus. Tilbudet gjelder ikke nehandel. Les mer på → obos.no/bohus

Sverige

Visste du at du også har medlemsfordeler i Sverige? Les mer på → obos.se/medlem/formaner

Alt du trenger til kjøkkenet!

CHRISTIANIA GLASMAGASIN: 20 % raba på alle varer til ordinær pris på ne og i butikk. Les mer på → obos.no/cg

Elon

ELON: 12 % raba på produkter innen hvitevarer, småelektronisk, personlig pleie, belysning og lyd. Les mer på → obos.no/elon

Farger

til hjemmet ditt

FLÜGGER FARVE: 20 % på maling, trebesky else, tapet og utstyr i butikk og på ne . Les mer på → obos.no/ﬂugger

HTH

HTH: Få 20 % av kjøpesummen i avslag på montering av bad, kjøkken eller garderobe. Les mer på → obos.no/hth

Tekstil og interiør til hjemmet

KID INTERIØR: 30 % raba på alle varer til ordinær pris. Krever innmelding i Kid Interiørklubb. Les mer på → obos.no/kid

Alt innen bo- og byggevarer

MAXBO: 15 % raba på maling og malerverktøy, og 10 % på øvrige varer i alle Maxbobutikker. Les mer på → obos.no/maxbo

OBOS Bostart

BOSTART: Med OBOS Bostart kan du kjøpe en ny bolig til en lavere pris enn ordinær markedspris. Les mer på→ obos.no/bostart

OBOS Deleie

DELEIE: Med OBOS Deleie kan du kjøpe halve boligen, eller mer, og bo i hele. Les mer på → obos.no/deleie

Selg boligen din trygt og enkelt

OBOS EIENDOMSMEGLERE: Få 5000 kroner avslag ved salg av bolig. Les mer på → obos-eiendomsmeglere.no

OBOS Forkjøpsrett

FORKJØPSRETT: OBOS Forkjøpsre gir deg som medlem en plass foran i boligkøen. Les mer på → obos.no/forkjopsre

OsloBolig

OSLOBOLIG : Som medlem kan du beny e deg av forkjøpsre på ﬂere av boligene til OsloBolig. Les mer på → obos.no/oslobolig

Solceller på taket

OTOVO: 5000 kroner i raba ved kjøp av solcelleanlegg. Spar penger og hjelp miljøet. Les mer på → obos.no/otovo

Samsung

SAMSUNG: Inntil 30 % raba på

Samsung-produkter. Les mer på → obos.no/samsung

Kjenn deg ekstra trygg

SECTOR ALARM: Spar opptil 5670 kr første året ved nytegning av brann- og innbruddsalarm. Les mer på → obos.no/alarm

Sport

Anton Sport

ANTON SPORT: 20 % bonus på ordinære varer på ne og i butikk. Les mer på → obos.no/antonsport

Fana Håndball Elite

FANA HÅNDBALL ELITE: 50 % raba på bille er til håndballkamper. Les mer på → obos.no/fanahandball

Fredrikstad Fotballklubb

FREDRIKSTAD FK: 100 kroner for voksne og 35 kroner for barn på FFK sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/

Kom i form med Fresh Fitness

FRESH FITNESS: 15 % raba på utvalgte medlemskap → obos.no/fresh

HamKam

HAMKAM : 99 kroner for voksne og 50 kroner for barn til HamKam sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/hamkam

KFUM

KFUM: 100 kroner for voksne og 50 kroner for barn på bille er til KFUM sine hjemmekamper på Ekeberg. Les mer på → obos.no/kfum

Vinter til fjells

HAFJELL KVITFJELL: 5–10 % raba på fullpris ved kjøp av heiskort online. Les mer på → obos.no/ha ellkvit ell

Svømming på Lambertseter

LAMBERTSETER BAD: Halv pris på inngang i helgene. Gjelder for én person. Tlf. 22749400. Les mer på → obos.no/lsv

Lørenskog Ishockey

LØRENSKOG ISHOCKEY: 25 % raba på bille er til hjemmekamper. Les mer på → obos.no/lik

Alle kamper i OBOS-ligaen

OBOS-LIGAEN: 100 kroner for voksne og 50 kroner for barn på alle kamper i 1. divisjon fotball for menn. Les mer på → obos.no/fotball

Romerike Ravens

ROMERIKE RAVENS: 2 for 1 på bille er til Romerike Ravens håndballkamper. Les mer på → obos.no/romerikeravens

Skeid Fotball

SKEID FOTBALL: 100 kroner for voksne og 50 kroner for barn på A-lagets hjemmekamper. Les mer på obos.no/skeid

Vinteropplevelser hele året

SNØ: 20 % raba på SNØpass og medlemskap hos SNØ. Les mer på → obos.no/sno

Stabæk Fotball

STABÆK: 25 % raba på bille er til Stabæk Fotballs hjemmekamper i OBOS-ligaen. Les mer på → obos.no/stabaek

Storhamar Ishockey

STORHAMAR ISHOCKEY: 50 % raba på hjemmekamper, inkludert slu spillet. Les mer på → obos.no/storhamar

Storhamar Håndball

STORHAMAR HÅNDBALL: 50 % raba på hjemmekamper. Les mer på → obos.no/sh

Toppserien

TOPPSERIEN: 50 % raba på bille er til Toppserien for kvinner. Les mer på → obos.no/toppserien

Viking

VIKING : 188–293 kroner for voksne og 75–112 kroner for barn på hjemmekamper. Les mer på → obos.no/viking

Vålerenga Fotball Elite

VÅLERENGA : 99 kroner for voksne og 50 kroner for barn til Vålerenga sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/valerenga

Vålerenga Ishockey

Vålerenga Ishockey: 50 % raba på hjemmekamper, inkludert slu spillet. Les mer på → obos.no/viﬁshockey

Fotballfeber

Fotball oppleves best på stadion og som OBOS-medlem får du raba erte priser på alle kampene i OBOS-ligaen. Les mer på → obos.no/fotball

Kultur

Teater for alle

DEN NATIONALE SCENE: 25 % raba på inntil to bille er per oppse ing. Gjelder ikke gjestespill. Les mer på → obos.no/dns

Opplev magien i operahuset

DEN NORSKE OPERA & BALLETT: 20 % raba på forestillinger, omvisning og i operabutikken. Les mer på → obos.no/operaen

Scenekunst midt i Oslo

DET NORSKE TEATRET: 20 % raba på ordinære forestillinger. Tlf. 22 42 43 44. Les mer på → obos.no/detnorsketeatret

Besøk Eidsvollsbygningen

EIDSVOLL 1814: Barn under 18 år har gratis inngang. Les mer på → obos.no/eidsvoll1814

Besøk Kistefos

KISTEFOS: 20 % raba på inngang for inntil fem personer per medlem. Les mer på → obos.no/kistefos

Latter

LATTER: 20–30 % raba på inngang for inntil fem personer per medlem. Les mer på → obos.no/la er

Norges hovedscene

NATIONALTHEATRET: 20 % raba ved kjøp av to bille er. Tlf. 22 00 14 00. Les mer på → obos.no/nationaltheatret

Museet om Nobels fredspris

NOBELS FREDSSENTER: 25 % raba på inngangsbille en. Tlf. 483 01 000. Les mer på → obos.no/nobelsfredssenter

Norsk kulturhistorie

NORSK FOLKEMUSEUM: 25 % raba på inngangsbille og 10 % raba i museumsbutikken. Tlf. 22 12 37 00. Les mer på → obos.no/norskfolkemuseum

Moderne og klassisk

ROGALAND TEATER: 25 % raba på alle forestillinger. Gjelder ikke gjestespill. Tlf. 51 91 90 90. Les mer på → obos.no/rogalandteater

Spesialmuseum for ski

SKIMUSEET HOLMENKOLLEN: 50 % raba på entré til Skimuseet og hopptårnet for inntil tre personer. Tlf. 22 92 32 00. Les mer på → obos.no/medlem

Dinnershow

Nøtterøy kulturhus

NØTTERØY KULTURHUS: 20 % raba på konserter og forestillinger. Tlf. 33 40 20 01. Les mer på → obos.no/no eroy

Film er best på kino!

ODEON KINO: 15 % raba på kinoforestillinger hele uken. Les mer på → obos.no/odeon

Oslos historie

OSLO MUSEUM: 20 % raba på Bymuseet, 25 % raba på oslobilder.no, 15 % raba på leie av lokaler og 10 % raba i museumsbutikken. Les mer på → oslomuseum.no

Hele byens teater

OSLO NYE TEATER: 20 % raba på ordinære forestillinger. Tlf. 22 34 86 80. Les mer på → obos.no/oslonye

Roseslottet

ROSESLOTTET: 20 % raba på inntil fem inngangsbille er per medlem. Les mer på → obos.no/roseslo et

WALLMANS OSLO: 20 % raba på inntil seks bille er hos Wallmans i Oslo. Les mer på → obos.no/wallmans

Magiske teaterøyeblikk

TRØNDELAG TEATER: 20 % raba på inntil to bille er per forestilling per medlem. Les mer på → obos.no/trondelag

Arkitektur

Kistefos byr på arkitektur i verdensklasse, industrihistorie, kunstutstillinger og en imponerende skulpturpark i naturskjønne omgivelser. Les mer på → obos.no/kistefos

Ny!

Leiebil i Norge

AVIS: Inntil 30 % raba på leiebil i Norge hos Avis. Les mer på → obos.no/avis

Lading og drivsto

CIRCLE K: 38 øre raba per liter drivsto og 45 øre/kWt i raba på hurtiglading. Les mer på → obos.no/circlek

Dekk, felger og bilservice

VIANOR: 20 % raba på dekkhotell + raba er på dekk, felg, ba eri m.m.

Les mer på → obos.no/vianor

Fornøyelsesparker Abonnement Transport

Tilbud

på strømmetjeneste

STRIM: Hos Strim får du 30 dager kostnadsfri Strim og 10 % raba . Les mer på → obos.no/strim

Mobilabonnement

TALKMORE: 10 % raba på Familieabonnement med datadeling, 20 % raba på alle enkeltabonnement med månedsavgi . Les mer på → talkmore.no/obos

Bjørneparken

BJØRNEPARKEN: 20–30 % raba på inngangsbille er til Bjørneparken. Les mer på → obos.no/bjorneparken

Van(n)vittig moro

BØ SOMMARLAND: 30 % raba i juni og august, og 15 % raba i juli for OBOS-medlemmer. Les mer på → obos.no/bosommarland

Hunderfossen

HUNDERFOSSEN: Spesialpris for OBOSmedlemmer på inntil fem bille er per medlem. Les mer på → obos.no/hunderfossen

Høyt & Lavt

HØYT & LAVT: 20 % raba på dagskort for klatring. Les mer på → obos.no/hoytoglavt

Norges største akvarium

AKVARIET I BERGEN: 25 % raba på bille er. Inntil to voksne og tre barn per familie. Les mer på → obos.no/akvariet

Norsk

Folkemuseum

Ta turen til Norsk Folkemuseum og opplev dagliglivets kulturhistorie fra 1500-tallet og fram til i dag. Les mer på → obos.no/norskfolkemuseum

Magi og spenning for alle

KONGEPARKEN: OBOS-pris på 369 kroner for inntill to bille er per medlem. Les mer på → obos.no/kongeparken

Legoland

LEGOLAND: Besøk barnas danske ferieparadis med to for en på inngangsbille hos Legoland. Les mer på → obos.no/legoland

Norges største fornøyelsespark

TUSENFRYD: 25–30 % raba på inngangsbille er til parken. Les mer på → obos.no/tusenfryd

Overvekt?

Er det ikke bare å spise mindre og trene mer da?

Svaret på det spørsmålet er egentlig NEI.

I dag vet man at mekanismene bak overvekt og vektreduksjon er mer sammensatte og kompliserte.

Det finnes ingen snarvei til varig vektreduksjon og

vi vet det kan være utfordringer og snubletråder på veien. Derfor har vi samlet kunnskap, myter, tips og råd på nettstedet SNAKK OM VEKT.no

Her kan du også hente inspirasjon fra andre. Her kan du hente inspirasjon

Fakta, inspirasjon og råd på

SnakkomVekt.no

Send inn og vinn Flax-lodd!

Vi trekker tre riktige kryssordløsninger som premieres med fem Flax-lodd hver, sudokuløsningene med tre lodd. Kun OBOS-medlemmer kan vinne. Send løsningsord eller tallkombinasjon innen 22. april til obosbladet@obos.no

KRYSSORD

Kryssord

Fyll inn tall i de åpne rutene slik at hver linje, hver kolonne og hvert felt bestående av 2 × 3 ruter inneholder alle tallene fra 1 til 6. De fargede rutene danner en tallkombinasjon som du sender inn.

Sudoku 2 1 5 4 5 3 1 6 2 1 513642 624153 241365 356214 462531 135426

BORTFØRE GRUNNSTOFF LEIRLIV RØYTE FYR

Løsninger 05/2024

→ Kryssord

→ Sudoku 64 3 51 25 3 45 2641 35 5132 64 3 4 6 5 1 2 1256 43 4 5 1 3 2 6 6324 51

PRONOMEN PAR

SVÆRT DYR VÅGESTYKKE DYREAVKOM SETE

ORG. APPARAT HUNNDYR FUGL

TOSK GÅ DAMP DRUKNE ONKEL LENS RUNDE TIL BUNNS GROV BANNER ÅRBOK DYRET HANKER

EIRE FELLE LUGG

HERRENE BESKJED BEMERKE SVI

TEVLING

AFRIKANSK SPRÅK FAGMANN STELLE SAMLET ALBUM MYNTEN SYNK ELV BØYER TONE HA MÅL LYSNE DATAFAG

GRUSRYGG HAS LAND BY I JAPAN ETTERRETT HULMÅL ENORMT HEFTIG URØRT KVELDSMAT LØVTRE SA FORTID UTSTO

BEARBEIDE RIKTIGNOK BEMERK INNTAR NEDVERDIGE KEISER VÅPEN

MØTE ANTREKK SJØFUGL VASSE JÆVLIG HØFLIG TILTALE TRE VALUTA FLYR HERSKER STRØ OPPLØSE BEGLO MÅLTID RYSTE FRYST HEVE TEPPE MALM

KRYSSORDVINNERE № 5: Hilde Lundeberg, Ski; Liv Kirsti Saxegaard, Fredrikstad; Anne Gro Røynås, Oslo

SUDOKUVINNERE № 5: Odd Steinar Pedersen, Hamar; An-Magri Munkeby, Askim; Eva Gran-Henriksen, Skallestad

MINKES

Eilert Fredlund Bjander Innholdsprodusent og historieforteller i OBOS

Siste ordet

Morgenstund er slit i grunn

Hvordan karrer man seg opp fra den varme dyna når alarmen ubarmhjertig annonserer at dagen har startet?

ILLUSTRASJON: Jon Arne Berg/byHands

Kanskje kjenner du deg igjen: Uret hyler deg våken, og i ørska slår du av ulyden like brått som den startet. Bare ti minutter til, tenker du, nei, femten høres bedre ut, oi, det ble til tyve minutter, hæ, har det gått en halvtime? Kampen mot slumringen i den deilige sengevarmen er like vanskelig som den er utstrakt. Jeg sliter i hvert fall med å tvinge meg opp av sengen om morgenen. Særlig i disse kalde, mørke vintermånedene kan oppgaven framtone seg som nærmest umulig. På en god dag er jeg oppe «kun» ti til tyve minutter etter første ring. På dårlige dager, la oss bare si at frokosten og morgenstellet må vike da jeg gjerne skulle vært på jobb for noen slumringer siden.

Så, nnes det noen løsning på dette problemet som rammer så mange av oss? Gjentatte Google-søk har ikke akkurat resultert i noen tilfredsstillende mirakelkur. Tips som å unngå moblien før leggetid, ko ein etter lunsj og lange høneblunder på dagtid, er gjengangere. Litt rådslaging med ChatGPT gir dog noen fge tips, som å ska e seg en nattbordslampe som simulerer soloppgang, eller en app som hindrer slumring ved at du må regne ut enkle mattestykker før alarmen skrus av.

Til syvende og sist står vi nok igjen med disiplinen som avgjørende, dessverre. Å karre seg opp om morgenen har øyensynlig ingen mirakelkur. Om ikke annet er vi sammen i striden.

PDF på ne

Les hele utgaven av bladet som PDF på obosbladet.no

Sosialt

facebook.com/obosmedlem instagram.com/obos

Mi blad

Er dere flere enn e OBOSmedlem i familien, slik at dere mo ar flere blader enn dere trenger? Har du fly et? Gi oss beskjed på medlem@obos.no eller tlf. 22 86 59 90.

Tips oss!

Er det noe du savner å lese om i OBOS-bladet, eller har du tips til saker vi bør skrive? Send en e-post til redaktør: agneta.soleim@obos.no

Annonsesalg

HS Media

Terje Korsmo

Tlf: 936 03 715

E-post: tk@hsmedia.no

Spørsmål og svar

Har du spørsmål om medlemskap eller forkjøpsre ? Vi hjelper deg på medlem@obos.no eller tlf. 22 86 59 90

App

Last ned OBOS-appen i App Store eller Google Play. Appen er medlemskortet di .

Trykk

Svanemerket er det o sielle miljømerket og en garanti for at det merkede produktet holder en høy miljømessig standard. PEFC-merket er en internasjonal standard, som gjør at markedet kan være trygge på at trevarene eller trebaserte produkter kommer fra bærekra ig skogbruk uavhengig av land. OBOS-bladet blir trykket med mål om å minimere bladets karbonavtrykk.

Neste nummer: 25. april