Den farlige plasten

Innpakket og innviklet

Plasten er overalt. Er det noe vi kan gjøre for å passe på både miljøet og oss selv? Vi spurte eksperten.

TEKST: Silje Pileberg FOTO: Anne Valeur STYLING: Live Berg

Vi finner den overalt: rundt gulrøtter i butikken, rundt yoghurten, i kantina, i klesskapet og som isolasjon i veggene. Vi har kanskje hørt at plast er fy-fy, men hva når den omgir oss på alle kanter?

Ifølge Martin Wagner, plastforsker ved NTNU, er det tre ord som gjelder: redusere, resirkulere og gjenbruke.

Trenger du det egentlig? – Vi kan tenke etter om vi virkelig trenger ting. En fleecejakke mister hundrevis, eller tusenvis, av små plastfibre når den vaskes. Kanskje du klarer deg med den du allerede har?

Plast er laget av fossil olje og gass, og det samme gjelder syntetiske tekstiler som polyester og polyamid. Fibrene som går av i vask ender gjerne som mikroplast i havet.

Selv foretrekker Wagner naturmaterialer. – Men det er ikke enkelt, det heller. Ull kan være behandlet med mange kjemikalier, og ofte puttes det på plastfibre for at klesplagget skal være vannavstøtende.

Forskeren er ingen fan av å legge ansvaret på forbrukerne. Han mener det trengs store, strukturelle endringer for å få bukt med problemene som rammer mennesker og miljø. For plastforbruket er stort, og globalt er det bare rundt ni prosent som gjenvinnes, ifølge en studie av blant andre Roland Geyer, professor i industriell økologi i USA. 12 prosent av plasten blir brent, mens 79 prosent havner i deponier eller i miljøet ellers.

Gifstoffer i tre av fire produkter Et annet problem med plast er at det kan være helseskadelig. I en studie fra 2019 undersøkte Martin Wagner og kollegaer innholdet av giftstoffer i norske forbruksprodukter. – Vi tok for oss åtte hovedtyper av plast som brukes i produkter som yoghurtbegre og badesvamper. Nær tre av fire produkter inneholdt giftige kjemikalier. Heller ikke bioplast var trygt, forteller Wagner.

Forskerne oppdaget mer enn 1400 stoffer, men identifiserte bare 260. Altså er de fleste fortsatt er ukjente, og man vet ikke om de er farlige.

En symbolhandling? Det er umulig for forbrukerne å vite hvilke produkter som kan gå ut over helsa. Innholdet i plasten skifter hele tiden. – Enkeltindividers handlinger betyr lite for det globale miljøet, men jeg tror de øker bevisstheten vår. Dessuten viser vi selskaper og politikere at vi ikke er fornøyde med ting som de er i dag. Da kan konsekvensene bli store på sikt. → obosbladet@obos.no

Martin Wagners plast-råd: • Tenk eter om du virkelig trenger produktet. • Unngå engangsplast. Ta heller med din egen kopp til kantina. • Kjøp gjerne lokalprodusert mat som ikke er pakket i plast. Mat som har reist langt taper seg ofe fort hvis den ikke er plastpakket. • Unngå PVC, som er merket med plastype 3 i resirkuleringskoden, og alle produkter som er merket med plastype 7: «andre typer plast». Det er da uklart hva slags plast det er. • Gjenvinn eller gjenbruk! Ikke kast plast i naturen.

Humlevakta

Humlene har fått ambassadører over hele byen.

TEKST: Heidi Røneid FOTO: Ilja C. Hendel

← Humler liker blant annet kløver, selje, blomkarse, solsikke, agurkurt, prestekrage, bringebær, klematis, lavendel og mynte.

→ Maren K. S. Lystad er humleambassadør i Sankthansfjellet borettslag og står bak podkasten «Kjøkkenhagen min». – Jeg skjønte hvor viktige pollinatorer humlene er og at man med noen enkle grep kan hjelpe dem, sier hun. Astrid Kjellevold (til venstre) er prosjektansvarlig i Naturvernforbundet i Groruddalen.

Nedenfor rekkehusene i Sankthansfjellet borettslag er det satt opp pallekarmer fulle av fargerike blomster og spiselige vekster. Det er ikke bare flott å se på for menneskene i borettslaget – humlene setter også tydelig pris på den bugnende buffeten som har blitt plantet for dem. – Når jeg ser humlene i bedene blir jeg veldig glad. Jeg føler at jeg bidrar til å ta vare på naturen og at det nytter. Bare det lille jeg har gjort kan utgjøre en forskjell for akkurat de humlene, det skal ikke så mye til, sier Maren K. S. Lystad. Hun bor i borettslaget og er humleambassadør, det vil si en person som gjør litt ekstra for å hjelpe humlene og inspirere andre i nærmiljøet til å bidra. Prosjektet ble startet av Naturvernforbundets lokallag i Groruddalen i 2018 og i bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner er det nå rundt 50 ambassadører.

– Humler er viktige fordi de er tilpasset vårt nordlige klima, men de er sårbare og en truet art. De er avhengige av blomster for å finne mat, men i byområder er det mye asfalt og betong og lite blomsterenger, så her må vi hjelpe til. Humleambassadørene er kjernetropper for å spre det gode budskapet. Alle kan være en ambassadør, man trenger bare føle et ansvar og dele litt kunnskap og erfaring med andre, sier Astrid Kjellevold, prosjektansvarlig i Naturvernforbundet i Groruddalen.

Mat For å sørge for at humler trives er det viktig at de har tilgang til humlevennlige planter og at →

Humletittel 1 linje • Klipp plenen sjeldnere. • Ha urter, som oregano, på balkongen. • La naturen få gro som den vil i visse områder. • Bygg eller kjøp en «humleblokk» eller et insektshotell. • Ikke bruk ugressmidler eller annen gift i hagen eller på balkongen.

← Humler liker blant annet kløver, selje, blomkarse, solsikke, agurkurt, prestekrage, bringebær, klematis, lavendel og mynte.

→ Maren K. S. Lystad er humleambassadør i Sankthansfjellet borettslag og står bak podkasten «Kjøkkenhagen min». – Jeg skjønte hvor viktige pollinatorer humlene er og at man med noen enkle grep kan hjelpe dem, sier hun. Astrid Kjellevold (til venstre) er prosjektansvarlig i Naturvernforbundet i Groruddalen. ← Maren K. S. Lystad lærte om humler etter å ha meldt seg på et humlekurs i bydel Alna.

← Humler bor ofte i fraflyttede musehull, her har Lystad satt inn en «humleblokk» som skal ligne litt på et musehull.

Nedenfor rekkehusene i Sankthansfjellet borettslag er det satt opp pallekarmer fulle av fargerike blomster og spiselige vekster. Det er ikke bare flott å se på for menneskene i borettslaget – humlene setter også tydelig pris på den bugnende buffeten som har blitt plantet for dem. – Når jeg ser humlene i bedene blir jeg veldig glad. Jeg føler at jeg bidrar til å ta vare på naturen og at det nytter. Bare det lille jeg har gjort kan utgjøre en forskjell for akkurat de humlene, det skal ikke så mye til, sier Maren K. S. Lystad. Hun bor i borettslaget og er humleambassadør, det vil si en person som gjør litt ekstra for å hjelpe humlene og inspirere andre i nærmiljøet til å bidra. Prosjektet ble startet av Naturvernforbundets lokallag i Groruddalen i 2018 og i bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner er det nå rundt 50 ambassadører.

– Humler er viktige fordi de er tilpasset vårt nordlige klima, men de er sårbare og en truet art. De er avhengige av blomster for å finne mat, men i byområder er det mye asfalt og betong og lite blomsterenger, så her må vi hjelpe til. Humleambassadørene er kjernetropper for å spre det gode budskapet. Alle kan være en ambassadør, man trenger bare føle et ansvar og dele litt kunnskap og erfaring med andre, sier Astrid Kjellevold, prosjektansvarlig i Naturvernforbundet i Groruddalen. Mat For å sørge for at humler trives er det viktig at de har tilgang til humlevennlige planter og at Humletittel 1 linje • Klipp plenen sjeldnere. • Ha urter, som oregano, på balkongen. • La naturen få gro som den vil i visse områder. • Bygg eller kjøp en «humleblokk» eller et insektshotell. • Ikke bruk ugressmidler eller annen gift i hagen eller på balkongen. → det ikke er for store avstander mellom hvor de finner mat. Flere organisasjoner samarbeider for å skape såkalte pollinatorkorridorer, det vil si sammenhengende områder med humle- og insektvennlige planter.

– Borettslagene er veldig viktige for pollinatorkorridorene. Hvis de tar i bruk plenene og balkongene, og planter humlevennlige planter, er en stor jobb gjort, sier Kjellevold.

Dersom man vil hjelpe humlene, er det beste å plante vekster som blomstrer til ulik tid gjennom sesongen, slik at humlene har kontinuerlig tilgang til mat. Men har man ikke mulighet til det, hjelper det mye om alle gjør litt. – Det snakkes mye om klimakrise og tap av biologisk mangfold. Det er ikke så lett å forholde seg til og det er lett å føle avmakt og bli passiv. Men når det kommer til humler kan alle gjøre noe - for eksempel sette en potte med honningurt på balkongen eller plante et lavendelbed utenfor blokka, da kommer humlene, sier hun. Vokser vilt Det er også mulig å hjelpe humler ved ikke å gjøre noe i det hele tatt. Humler trenger nemlig også tilgang til villblomster, som sprer frøene med vinden og dukker opp der det er jord eller gress som ikke lukes eller klippes.

– Vaktmestere er ofte ivrige på å klippe plenen, men man kan faktisk hjelpe humlene ved å la en del av plenen være uklippet. Noen av de viktigste vekstene for insektene våre er ville vekster, de er aldeles gratis og finnes nesten overalt. Det er et stort matfat i kløveren som vokser i plenen. Så vi bør ikke sprøyte eller bruke gift, og vi kan gjerne «frisere» langt mindre enn vi har vært vant til, sier Kjellevold. Lystad har vært i kontakt med vaktmesteren i borettslaget og planen er at en del av plenen skal få vokse fritt. – Flere og flere har blitt bevisste på dette - før tenkte man «oi, de har ikke klippet plenen», men nå tenker man «oi, de har klippet plenen - de er ikke bevisst på hvor viktig det er å la den vokse vilt». Det er artig, sier Lystad. Holdningsendring Lystad og Kjellevold mener at folks holdning til både humler, bier og andre insekter har endret seg de siste årene. – Vi har fått mer kunnskap, sier Kjellevold. – Det er ganske mange av vennene mine som har en balkong. Før var det om å gjøre ikke å ha insekter, men det har endret seg, og nå gleder man seg over å se insekter på balkongen, sier Lystad. → obosbladet@obos.no →

74% av alle leilighetsinnbrudd skjer via døren.*

Hus for klima

Nordens første klimahus skal lære besøkende om klimaendringer og løsninger.

TEKST: Heidi Røneid FOTO: Nadia Frantsen

Mellom trærne i Botanisk hage ligger det nybygde Klimahuset og bader i vårsolen. Huset stod ferdig i mars, og skal være et lærings- og opplevelsessenter om klima og klimaendringer. – Utstillingen er åpen for alle, men hovedmålgruppen er ungdommer fra 14 til 16 år. Vi har laget et undervisningsopplegg der ungdommene skal lære om de naturlige klimaendringene, hvilken innvirkning menneskene har hatt og løsninger og handlinger som er mulige å gjennomføre for enkeltpersoner og samfunnet, sier Brita Slettemark, leder for Klimahuset.

Forbildebygg Klimahuset er det første av sitt slag i Norden, fra før finnes det to hus i Tyskland, ett i Singapore og ett under oppføring i USA. Selve bygget er såkalt «FutureBuild», det vil si et forbildebygg når det kommer til miljø og bærekraft. – Det er lagt vekt på at karbonavtrykket til huset skal være så lavt som mulig og vi har tenkt miljø i alle ledd. Tømmeret som er brukt er kortreist, vi har fjernvarme og solcellepanel på taket. Målet er å være et nullutslippshus og at vi skal dekke vårt eget strømbehov, sier Slettemark.

Også driften av bygget skal være så miljøvennlig som mulig.

– Når vi inviterer til utstillingen oppfordrer vi til å reise kollektivt. Vi tenker gjenbruk så langt det går, for eksempel i innredningen, og serverer kortreist mat, med mange vegetaralternativer, sier hun.

Interaktiv utstilling Selve utstillingen i Klimahuset er forskningsbasert og interaktiv – her kan du dreie på et håndtak for å se hvordan ulike faktorer har

↑ Klimahuset ligger i Botanisk hage på Tøyen i Oslo, og eies av Universitetet i Oslo. I tillegg til forskningsbaserte utstillinger vil det også arrangeres foredrag, filmer og debatter i lokalet.

påvirket temperaturen, snurre på store plater for å lære mer om spesifikke temaer og teste klimakunnskapen din. – Vi har også bokser som besøkende kan titte inn i, for å se hvordan livet på jorden vil bli påvirket dersom temperaturen stiger 1.5, 3 eller 6 grader, og fantastiske filmer som projiseres på tre vegger og gulvet med effektfull lyd, som viser hva som skjer med innsektene under ekstrem tørke, sier Slettemark.

Det forskes mye på klima og klimaendringene og Klimahuset ønsker at utstillingen skal være oppdatert.

– Utstillingen er lagt opp slik at vi kan endre den når det for eksempel kommer ny informasjon. Vi vil også ha ferske klimanyheter, som vi oppdaterer ukentlig, og invitere forskere til å sette opp temporære utstillinger basert på sin forskning, så vi holder oss oppdatert, sier hun.

Håper på endring Ulempen med å lære om klimaendringene er at framtiden kan se dyster ut. Noen av scenariene som skisseres i utstillingen kan virke voldsomme, men målet er at besøkende skal forlate utstillingen med håp og et ønske om å bidra. – De besøkende kan svare på flere spørsmål for å finne sin miljøprofil. De skal definere hva som er deres sterkeste side, om det er å være en lagspiller i for eksempel en organisasjon, delta i demonstrasjoner eller å forske. Hensikten er å vise at alle i samfunnet har en rolle, uansett hvilke kvaliteter man har, og at alle kan gjøre noe, sier Slettemark. → obosbladet@obos.no

Ikke la deg lure av at den ser ut som en vanlig leilighetsdør. Den tåler både brann og hardkokte innbruddstyver.

Det er forskjell på dører. Med et brekkjern tar tyven seg forbi en vanlig leilighetsdør på sekunder. En sikkerhetsdør fra Daloc er testet og sertifisert for å stå imot et kraftig brekkjern i minst 5 minutter (effektiv angrepstid). Den beskytter også mot brann, giftig røyk og lyd fra trappeoppgangen. Den stilige designen får du på kjøpet.

Les mer på daloc.no/trygthjem