Tema – Bærekraft
Innpakket og innviklet Plasten er overalt. Er det noe vi kan gjøre for å passe på både miljøet og oss selv? Vi spurte eksperten. TEKST:
Silje Pileberg FOTO: Anne Valeur STYLING: Live Berg
Vi finner den overalt: rundt gulrøtter i butikken, rundt yoghurten, i kantina, i klesskapet og som isolasjon i veggene. Vi har kanskje hørt at plast er fy-fy, men hva når den omgir oss på alle kanter? Ifølge Martin Wagner, plastforsker ved NTNU, er det tre ord som gjelder: redusere, resirkulere og gjenbruke. Trenger du det egentlig? – Vi kan tenke etter om vi virkelig trenger ting. En fleecejakke mister hundrevis, eller tusenvis, av små plastfibre når den vaskes. Kanskje du klarer deg med den du allerede har? Plast er laget av fossil olje og gass, og det samme gjelder syntetiske tekstiler som polyester og polyamid. Fibrene som går av i vask ender gjerne som mikroplast i havet. Selv foretrekker Wagner naturmaterialer. – Men det er ikke enkelt, det heller. Ull kan være behandlet med mange kjemikalier, og ofte puttes det på plastfibre for at klesplagget skal være vannavstøtende. Forskeren er ingen fan av å legge ansvaret på forbrukerne. Han mener det trengs store, strukturelle endringer for å få bukt med problemene som rammer mennesker og miljø. For plastforbruket er stort, og globalt er det bare rundt ni prosent som gjenvinnes, ifølge 22 OBOS-bladet
en studie av blant andre Roland Geyer, professor i industriell økologi i USA. 12 prosent av plasten blir brent, mens 79 prosent havner i deponier eller i miljøet ellers. Gifstoffer i tre av fire produkter Et annet problem med plast er at det kan være helseskadelig. I en studie fra 2019 undersøkte Martin Wagner og kollegaer innholdet av giftstoffer i norske forbruksprodukter. – Vi tok for oss åtte hovedtyper av plast som brukes i produkter som yoghurtbegre og badesvamper. Nær tre av fire produkter inneholdt giftige kjemikalier. Heller ikke bioplast var trygt, forteller Wagner. Forskerne oppdaget mer enn 1400 stoffer, men identifiserte bare 260. Altså er de fleste fortsatt er ukjente, og man vet ikke om de er farlige. En symbolhandling? Det er umulig for forbrukerne å vite hvilke produkter som kan gå ut over helsa. Innholdet i plasten skifter hele tiden. – Enkeltindividers handlinger betyr lite for det globale miljøet, men jeg tror de øker bevisstheten vår. Dessuten viser vi selskaper og politikere at vi ikke er fornøyde med ting som de er i dag. Da kan konsekvensene bli store på sikt. → obosbladet@obos.no
Martin Wagners plast-råd: • Tenk eter om du virkelig trenger produktet.
• Unngå engangsplast.
Ta heller med din egen kopp til kantina.
• Kjøp gjerne lokalpro-
dusert mat som ikke er pakket i plast. Mat som har reist langt taper seg ofe fort hvis den ikke er plastpakket.
• Unngå PVC, som er
merket med plastype 3 i resirkuleringskoden, og alle produkter som er merket med plastype 7: «andre typer plast». Det er da uklart hva slags plast det er.
• Gjenvinn eller gjenbruk! Ikke kast plast i naturen.
