Historisk

Anne-Kristine Kronborg Arkitekturhistoriker OBOS

Fra leie til eie

→ Nordmenn har bodd i lag i nitti år.

I lovboka er borettslag definert som «eit samvirkeføretak som har til føremål å gi andelseigarane bruksrett til eigen bustad i føretakets eiendom». Bak den omstendelige beskrivelsen ligger en aldri så liten boligrevolusjon, for med borettslag fikk vi en helt ny måte å eie boliger på. De skrev altså bolighistorie, de som flyttet inn i det aller første borettslaget – på Etterstad i Oslo i 1931. De var neppe klar over det selv. Mange tenkte nok ikke på seg selv som boligeiere engang. Oslofolk var vant til å leie, og lenge var det mange som så på seg selv som leietakere hos OBOS. For OBOS var det viktig å få folk til å forstå at de eide boligene og borettslaget sitt selv, og i 1947 ble OBOS-bladet etablert for å bidra til å skape en kooperativ boligkultur.

Det ble også satt i gang et velferdsarbeid i borettslagene med alt fra bridgeklubber og husmorgymnastikk til juletrefester og teaterbesøk. Alt for å skape den gode eierfølelsen. Den kom på plass til slutt, og det har også ballet voldsomt på seg i løpet av disse 90 årene. I dag finnes det rundt 8000 borettslag på landsbasis, med til sammen nærmere 360 000 boliger. ↑ Etter andre verdenskrig ble det stiftet boligbyggelag og bygd borettslag over hele landet, som her i Christies gate på Hamar fra 1947. Boligkomplekset var monumentalt, og tegnet av byens mest fasjonable arkitekt, Rolf Prag. Og innskuddene var så høye at borettslaget ble kalt Høyres hus. Boligpriser var et tema den gangen også.