Tilbake til start

Anne-Kristine Kronborg Arkitekturhistoriker OBOS

Kooperativ forbrødring

OBOS er tilbake der det startet. I Sverige.

ILLUSTRASJON: Oscar Grønner

OBOS ble stiftet i 1929, og forbildet var den svenske boligkooperasjonen. I Stockholm var HSB, Hyresgästernas Sparkasse- og Byggnadsförening, blitt grunnlagt seks år tidligere, basert på en ny modell for kooperativ boligbygging. Den gikk ut på at et moderselskap sto for prosjektering og bygging, og at de ferdige boligprosjektene ble organisert som selvstendige datterselskaper. Ordningen skulle sikre kontinuitet i boligproduksjonen, og OBOS ble bygd opp på samme måte. Dette er fortsatt det bærende prinsippet i boligsamvirket, hvor vi skiller mellom boligbyggelag (som bygger) og borettslag (de ferdige boliganleggene).

Boligpolitikk Når to så like organisasjoner ble stiftet i Sverige og Norge omtrent på samme tid, så var det fordi man hadde den samme problemforståelsen. Det var boligmangelen, den lave boligstandarden og spekulasjonen i bolignøden som fikk folk til å gå sammen om å bygge og bo. I mellomkrigstiden gikk den boligpolitiske utviklingen i samme retning i de to nabolandene. Bevisstheten om at bolig var et politisk spørsmål vokste, og det gjorde også boligkooperasjonen. Begge steder vokste det også frem en sterk leieboerbevegelse. Men så skjedde det noe.

Verktøy 1945 står som et veiskille i historien. Og ved dette veiskillet slo Sverige og Norge inn på hver sin vei. Kort fortalt: I Sverige satset man på leieboliger, mens Norge valgte eierlinja. I Norge fikk boligsamvirket en viktig funksjon, og opplevde en enorm vekst. Leieboerbevegelsen, derimot, skrumpet inn ettersom folk ble boligeiere. Sverige utviklet en stor leiesektor med både offentlige og private aktører, og parallelt med den vokste leieboerbevegelsen seg stor og sterk og ble en folkebevegelse med betydelig makt. Boligkooperasjonen forsvant ikke, men den ble ikke et boligpolitisk verktøy på samme måte som i Norge. Men i begge landene foregikk boligbyggingen innenfor →

1945 står som et veiskille i historien. Og ved dette veiskillet slo Sverige og Norge inn på hver sin vei. Kort fortalt: I Sverige satset man på leieboliger, mens Norge valgte eierlinja.

Anne-Kristine Kronborg Arkitekturhistoriker

rammene av velferdsstaten. Den var subsidiert og regulert, og en god bolig ble sett på som et velferdsgode. I Norge var det prisregulering og omsetningskontroll på borettslagsboliger, og i Sverige ble det innført et sinnrikt forhandlingssystem der leieboerorganisasjonene forhandlet frem husleiene på vegne av sine medlemmer. Dette systemet finnes fremdeles i Sverige, mens i Norge ble prisreguleringen på boliger opphevet på 1980-tallet.

Budrundetider De tre siste tiårene har boligbyggingen blitt stadig mer markedsbasert i begge land. Valgene som ble tatt etter andre verdenskrig har gitt oss to svært ulike boligsektorer, men i dag virker det som om vi igjen står overfor mange av de samme problemene. Boligprisene stiger, og det finnes en økende frykt for at mange skal få vanskeligheter med å skaffe seg et godt sted å bo. Lange boligkøer og heseblesende budrunder preger boligmarkedene i de respektive land, og i tillegg kommer de store spørsmålene om alt fra klimaendringer til hva slags boliger vi egentlig trenger i fremtiden. De gjelder på begge sider av grensen.

Felles forståelse For nesten 100 år siden ble det skapt noe nytt. Den svenske borettslagsmodellen ble importert til Norge, og fikk enorm betydning. Men problemforståelsen var felles. Nå etablerer OBOS seg i broderlandet, side om side med andre boligbyggere. Mye tyder på at problemforståelsen er felles nå også. Og med seg tilbake over grensen har OBOS nye boligkjøpsmodeller – vi kan kalle det en videreutvikling av originalmodellen. Det blir interessant å se hva som kommer ut av den kooperative forbrødringen denne

gangen. → anne.kristine.kronborg@obos.no