Tema – Sverige
Anne-Kristine Kronborg Arkitekturhistoriker OBOS
Kooperativ forbrødring OBOS er tilbake der det startet. I Sverige. ILLUSTRASJON:
Oscar Grønner
OBOS ble stiftet i 1929, og forbildet var den svenske boligkooperasjonen. I Stockholm var HSB, Hyresgästernas Sparkasse- og Byggnadsförening, blitt grunnlagt seks år tidligere, basert på en ny modell for kooperativ boligbygging. Den gikk ut på at et moderselskap sto for prosjektering og bygging, og at de ferdige boligprosjektene ble organisert som selvstendige datterselskaper. Ordningen skulle sikre kontinuitet i boligproduksjonen, og OBOS ble bygd opp på samme måte. Dette er fortsatt det bærende prinsippet i boligsamvirket, hvor vi skiller mellom boligbyggelag (som bygger) og borettslag (de ferdige boliganleggene). Boligpolitikk Når to så like organisasjoner ble stiftet i Sverige og Norge omtrent på samme tid, så var det fordi man hadde den samme problemforståelsen. Det var boligmangelen, den lave boligstandarden og spekulasjonen i bolignøden som fikk folk til å gå sammen om å bygge og bo. I mellomkrigstiden gikk den boligpolitiske 32 OBOS-bladet
utviklingen i samme retning i de to nabolandene. Bevisstheten om at bolig var et politisk spørsmål vokste, og det gjorde også boligkooperasjonen. Begge steder vokste det også frem en sterk leieboerbevegelse. Men så skjedde det noe. Verktøy 1945 står som et veiskille i historien. Og ved dette veiskillet slo Sverige og Norge inn på hver sin vei. Kort fortalt: I Sverige satset man på leieboliger, mens Norge valgte eierlinja. I Norge fikk boligsamvirket en viktig funksjon, og opplevde en enorm vekst. Leieboerbevegelsen, derimot, skrumpet inn ettersom folk ble boligeiere. Sverige utviklet en stor leiesektor med både offentlige og private aktører, og parallelt med den vokste leieboerbevegelsen seg stor og sterk og ble en folkebevegelse med betydelig makt. Boligkooperasjonen forsvant ikke, men den ble ikke et boligpolitisk verktøy på samme måte som i Norge. Men i begge landene foregikk boligbyggingen innenfor →
