Nå vil vi bo sammen

La oss leve for hverandre

Nå går vi bare én vei: nærmere hverandre.

TEKST: Silje Pileberg FOTO: Jan Khür

↓ – Det går nesten ikke an å tegne boligprosjekter i 2021 uten å inkludere bofellesskapsfunksjoner, sier arkitekt Arild Eriksen.

– Det går nesten ikke an å tegne boligprosjekter i 2021 uten å inkludere bofellesskapsfunksjoner, dyrkingsmuligheter og muligheter for å treffe naboene sine, sier daglig leder Arild Eriksen i arkitektkontoret Fragment.

Før var dette noe du fant bare her og der, ifølge Eriksen. –Nå ser vi det også i kommersielt utviklede prosjekter, fordi det har en gevinst.

Hans arkitektkontor tegner boligområder og aktivitetshus, boliger og skoler, alltid med møtesteder og fellesskapsfunksjoner. Nylig ble de kontaktet av en gruppe mennesker som ønsker å danne en egen grend. –De store trendene innen bolig handler om fellesskap. Generasjonsboligene og grendene med tette nabolag er på vei tilbake.

Han tror ikke at det er et byfenomen. –Min mor kommer fra Askøy utenfor Bergen. Hun har spurt meg om det finnes noe nabolag der eldre kan bo sammen. Jeg tror det er veldig mange som drømmer om dette.

Ingen klemmer Om vi ikke visste det fra før, kan Covid-19 ha lært oss noe om hvor viktige vi er for hverandre. Klemmer og håndtrykk forsvant, og samholdet måtte finne nye kanaler. Italienerne sang fra balkonger. Dronningen talte. Artister opptrådte på nett.

I en bygård i København klappet beboerne for helsepersonell og andre kritiske samfunnsfunksjoner. Så begynte de med fellessang. De synger fortsatt fra vinduene sine hver onsdag.

«Det minner oss om at vi er sammen om dette. At vi godt kan gjøre annet enn å se Netflix. At vi godt kan ha et fellesskap i en tid der det kan være vanskelig å være sammen», sier beboer og initiativtaker Signe Thielsen til danske TV2 Lorry.

Mer tid sammen Arkitekt Beate Bruun i LPO arkitekter tror covid-19 har lært oss mye om hvordan vi vil leve. –Vi ønsker mindre stress og mer langsom tid. Vi vil ha tid sammen. Vi har vært avsondret fra hverandre så lenge, sier hun.

Hun mener også at pandemien har lært oss at samfunnet kan omstilles når vi må. –Kanskje vil vi ikke gå tilbake til det samme sporet, der vi er forbrukere, i samme grad som vi har vært. Kanskje blir vi mer bevisste på at det går an å dele mer og reise mindre.

Disse tingene henger tett sammen, mener hun: Deler vi, blir vi mer sosiale. Det kan også gjøre oss til mer forsiktige forbrukere.

Som arkitekt har hun alltid vært opptatt av miljø og fellesskapsløsninger. Det har ikke alltid vært lett å få dette igjennom i prosjekter, og hun tror at arkitektene ofte er pådrivere.

Men nå har FutureBuilt, som kaller seg Oslo-regionens utstillingsvindu for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen, nettopp startet sin andre tiårsperiode. Da skal ikke bare klima og miljø, men også sosial bærekraft, være kriterium for de prosjektene de promoterer.

Oslo kommune ga nylig ut et temahefte om sosiale boformer. Ifølge magasinet ByplanOslo

Sosial bærekraft

•Til nå har sosiale forhold fått mindre oppmerksomhet enn de to andre dimensjonene i FNs bærekraftsmål, miljø og økonomi. Men

FN er tydelig på at også sosiale forhold er viktige. • I planleggingen av sosialt bærekraftige lokalsamfunn er det fire mål: at innbyggerne har god tillit til samfunnet og hverandre, at de har tilgang til arbeid, utdanning og gode nærmiljø, at de føler at de hører til og at de opplever trygghet. ↑ Kilde: Fhi.no: «Sosialt bærekraftige lokalsamfunn»

På Furuset bygger vi for eksempel en vaskestue der du både kan vaske klær, ta en kaffe, dele og bruke verktøy og spise middag.

Beate Bruun Arkitekt og partner i LPO Arkitekter

håper de å inspirere utbyggere og fremtidige beboere til å ta initiativ til flere boliger tilrettelagt for deling og nabofellesskap.

Dansk hygge Det finnes allerede flere etablerte fellesskaper i Norge. Graden av deling og fellesskap varierer. I det prisbelønte Vindmøllebakken bofellesskap i Stavanger har for eksempel alle beboerne en privat boenhet, men de deler fellesarealer som allrom med kjøkken, veksthus, verksteder og bibliotek. I Danmark er eksemplene flere. Arkitektkontoret Tegnestuen Vandkunsten har tegnet dele- og fellesskapsløsninger i 50 år, blant annet en rekke seniorbofellesskaper for folk over 50. –Da Danmark ble stengt ned, møttes beboere i seniorbofellesskapet på Diakonissestiftelsen i København i oppgangen for å drikke kaffe hver tirsdag. Denne tradisjonen bare fortsatte, forteller arkitekt Anne-Mette Manelius i Tegnestuen Vandkunsten.

Grunnen til at de kunne møtes var de sosiale rommene i oppgangene, ifølge Manelius. –Da kan oppgangen bli noe mer enn bare inngangen til hjemmet ditt.

De siste fem årene har hun og kollegene opplevd økt interesse for fellesskapsløsninger. Noen ganger er det et helt boligkvarter som vil ha et kulturhus. Andre ganger er det en gruppe mennesker som ønsker å starte et bofellesskap. Og ofte er det kommersielle aktører som vil ha fellesskapsløsninger i nye prosjekter. Arkitektkontoret står blant annet bak boligprosjektet Vannkunsten ytterst i vannkanten i Bjørvika, Oslo. –Her fikk vi faktisk inn et felleshus midt i denne eksklusive plasseringen. Det viser at det nå er en trend å dele noen kvadratmeter. Det som har skjedd det siste året, har bare understreket hvor viktig det er.

Vaskestue med kaffe Beate Bruun er involvert i OBOS-prosjektet «The Urban Village» på Furuset i Oslo, der både miljø og fellesskap er sentralt. Også hun ser en trend med fellesløsninger nå – noe hun også så da hun studerte på 70- og 80-tallet. Nå blusser den opp igjen, sier hun. Hun mener arkitekter må skape rom og steder som er mangfoldige, der du tilfeldigvis dumper innom og kan gjøre ting sammen med andre.

–På Furuset bygger vi for eksempel en vaskestue der du både kan vaske klær, ta en kaffe, dele og bruke verktøy og spise middag.

De siste månedene har mange av oss gått i store sirkler rundt hverandre. Bruun tror ikke at frykten for andre mennesker vil vedvare. –Jeg tror at lengselen etter å legge dette bak oss er større enn skepsisen vi føler på. Det er selvsagt individuelt, men så fort vi er vaksinert, tror jeg at de aller fleste vil ønske å møte hverandre igjen. Hvis du ikke har partner og ikke jobb, blir ensomheten veldig stor. Alle trenger en arena der de møter andre mennesker.

Historisk har mange boligprosjekter hatt fellesfunksjoner. Fram til rundt 1920 ble bygårder i byene ofte bygget med en bakgård. Mange hadde portrom, en gjennomgang mellom gaten og bakgården, vaskekjeller og tørkeloft. –Slik ble det bygd inn en stor mulighet for å møte naboen i forbifarten. Beboerne ble nærmest tvunget til å møte de andre som bor der, sier sosiologiprofessor Aksel Tjora ved NTNU.

Fra 1950-tallet og utover kom drabantbyene, med til dels store blokker. Her var det verken bakgårder eller tun der folk kunne samles. →

← – De store trendene innen bolig handler om fellesskap. Generasjonsboligene og grendene med tete nabolag er på vei tilbake, sier arkitekt Arild Eriksen.

Det samme gjaldt eneboligbebyggelse utenfor byene. –De mest ekstreme variantene er svære homogene forsteder i Australia og USA der du går rett fra garasjen og inn i huset, og der nærmiljøet mangler møteplasser.

I en tidligere studie intervjuet Tjoras studenter beboere i et stort boligkompleks i Trondheim. Beboerne ble spurt om de kjente mange av naboene. Svaret var nei, men at de godt kunne tenke seg det. –Vi fikk det samme svaret fra absolutt alle vi intervjuet. Da begynte vi å tenke: Hvis alle ønsker å kjenne hverandre, hvorfor i huleste gjør de ikke det? Svaret er at de manglet det vi har kalt interaksjonspåskudd.

Et slikt påskudd kan være så mangt, ifølge Tjora. Som en plutselig haglskur. To fedre som ser barna sine leke sammen. En dugnad. – Det vi opplever nå, er nok en kombinasjon av nye markeder og mer kunnskap. Flere enn før bor alene, og vi vet at ensomhet er et stort problem. En del unge ønsker nye boformer med flere delte arealer, funksjoner og fasiliteter.

Grønt fellesskap Tjora tror også at covid-19 kan føre til mer aktivitet utenfor bysentrum. Selv bor han vanligvis i Trondheim, men det siste halvåret har han tilbrakt i Råkvåg, et par timer utenfor sentrum. –Det er fritt og deilig, og nå lager vi et arbeidsfellesskap på en av bryggene her. Jeg tror at vi mennesker framover kommer til å tenke litt nytt om hvor vi kan gjøre jobben vår. Både bygder og bydeler kan utnytte denne muligheten til å skape nye jobber og møteplasser, spennende boliger og rett og slett gode hverdager.

Han får støtte av Arild Eriksen i Fragment. –Jeg tror vi får mer fellesskap i bydeler og tettsteder utenfor de store byene. Mange barnefamilier flytter ut av bysentrum. Vi kommer til å se flere kafeer og tettere nabolag, tror Eriksen.

Et prosjekt Fragment jobber med, er et initiativ til et grønt nabofellesskap på Tomter, en 30 minutts togtur fra Oslo S. Beboere i 28 boliger skal dele et felleshus der de kan treffes og barn kan gjøre lekser. Felleshuset skal ha både verksted, gjesteleiligheter og kontorplasser.

Claire Groenink er en av de fremtidige beboerne hvis prosjektet blir realisert. –For min del er hovedgrunnen at jeg ønsker å ha mer folk rundt meg. Måten vi bor på i dag føles så unaturlig, hver enkelt eller hver familie er isolert i sin egen boenhet. Og det er ikke noe gøy å spise middag alene hver dag, sier hun.

Ifølge Arild Eriksen kan det være vanskelig å holde piffen oppe i planleggingen av denne type prosjekter fordi det både koster tid, krefter og penger. –Men prosjektet i Tomter har utviklet seg til å bli salgbart, sier han. → obosbladet@obos.no