Kronikken: Økonomiåret

Sissel Monsvold Sjeføkonom OBOS KRONIKKEN

Gjeninnhentingen

Økonomiåret 2022 byr på plusser og minuser for lommeboka di.

Vi nærmer oss slutten på 2021, og det kan være nyttig å gjøre opp status og forberede seg på hva en har i vente neste år. Er du på jobbjakt, og håper på mer lønn, kan 2022 bli et bra år. Har du mer gjeld enn sparepenger, kan det blir mer slunkent i lommeboka neste år, siden det blir dyrere å ha lån. Eier du bolig, må du regne med at den øker mindre i verdi enn de to siste årene. Pandemien er ikke over, men vi er bedre rustet til å leve med den, og det er god vekst i norsk økonomi. Samtidig kan vi ikke utelukke at en ny smittebølge kan bremse veksten.

Gjenåpningssmerter og gleder Pandemien slapp litt taket i løpet av sommeren, og vi kunne gradvis gjenåpne samfunnet takket være vaksineringen. Det har gitt god fart på norsk økonomi, selv om det er bedrifter, særlig innen reiseliv og transport, som fortsatt har pandemiutfordringer.

En del bedrifter opplever problemer med tilgang og høye priser på råvarer og innsatsvarer, samt kraftig hopp i fraktkostnader og lang leveringstid. Den raske økningen i etterspørselen etter varer og tjenester har, sammen med forsyningsutfordringene og høye strøm- og energipriser, bidratt til å løfte inflasjonen.

Store deler av næringslivet forventer sterk oppgang i produksjonen den nærmeste tiden. I 2022 er trolig norsk økonomi i en moderat høykonjunktur. Sysselsettingen kommer til å øke, og arbeidsledigheten spås å gå ytterligere ned. Flere næringer opplever nå at det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Er du på jobbjakt, er det med andre ord bedre muligheter enn på lenge til å finne (ny) jobb. Tallet på antall ledige stillinger har ikke vært så høyt siden SSB startet å måle i 2010. Det kan føre til at arbeidsgiverne må øke lønningene framover for å beholde, eller konkurrere om, de beste hodene. Med en sprekere lønnsvekst, og utsikter til at lavere strømpriser demper konsumprisveksten, kan mange se fram til økt reallønn neste år. Samtidig demper økte renter veksten i kjøpekraft totalt.

Styringsrenten er Norges Banks viktigste virkemiddel for å stabilisere inflasjonen og utviklingen i norsk økonomi. Da Norge stengte ned i fjor vår, og vi fikk det største fallet i verdiskapingen siden andre verdenskrig, satte Norges Bank styringsrenten ned fra 1,5 prosent til null prosent. Styringsrenten, og forventningene om den framtidige utviklingen, påvirker hvilket rentenivå bankene tilbyr på innskudd og utlån. Med utsikter til en moderat høykonjunktur neste år, har Norges Bank startet løpet med å heve renten. Først opp 0,25 prosent i september. Trolig blir det 0,25 prosentpoeng til i desember, og to til tre hevinger neste år. Det kan bety en styringsrente på 1,25 prosent, og boliglånsrenter på om lag 2,7 prosent ved utgangen av neste år.

Har du tre millioner kroner i boliglån, betyr en renteoppgang på 1,25 prosentpoeng at du må ut med 37.500 kroner ekstra i renter per år før skatt, eller knappe 30.000 kroner per år etter skatt. Det kommer til å merkes i manges lommebok. Det må legges til at renteutviklingen sjelden blir slik Norges Bank anslår. Usikkerheten er stor. Pandemien, utfordringene i globale leverandørkjeder og internasjonale renter og inflasjon, er eksempler på faktorer som kan påvirke renten. Utvikler disse seg annerledes enn Norges Bank har lagt til grunn, får det konsekvenser for rentesettingen. I skrivende stund taler pandemien isolert sett for en mer avventende takt i rentehevingen.

Moderat boligprisvekst Selv om det er tvil om hvor mye og hvor raskt, er det ingen tvil om at styringsrenten skal opp. Det demper boligetterspørselen og boligprisveksten framover, noe som er sunt med tanke på at prisene har økt 15 prosent de siste to årene. Men bedring i arbeidsmarkedet og høyere inntektsvekst trekker i motsatt retning. Det samme gjør lavt boligtilbud. Bruktboligtilbudet er lavere enn på mange år. Nedgang i nybyggingen sammenlignet med før pandemien startet, gir også færre nyboliger i markedet framover. Nybyggingen har særlig falt etter sommeren som følge av kraftig prisvekst på byggevarer. Prisene på trelast var faktisk hele 112 prosent høyere i oktober i år enn i oktober i fjor. Utover renten er det først og fremst et allerede høyt prisnivå, og lavere betalingsvilje for bolig, som kan dempe videre prisvekst. Når vi nå kan reise, bo på hotell og oppleve restaurant og kultur igjen, blir det færre kroner igjen til bolig. Samlet sett, tror jeg boligprisveksten blir moderat og mer i takt med inntektsutviklingen neste år. Det er positivt for blant annet førstegangsetablererne. Måtte flere få boligdrømmen oppfylt i 2022.