Demokratitanker

En demokratisk mann

Kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen har vært med på 26 helt vanlige generalforsamlinger. Og én som går inn i historiebøkene.

Tekst: Birgitte Dørum Foto: Lars Petter Pettersen

Det går vel an å si at det ble et spark bak. Og det trengte vi nok.

Kommunikasjonsdirektør i OBOS, Åge Pettersen (64), har hatt litt å henge fingrene i det siste året. Etter en hektisk januarmåned med ny nedstenging og utfordringer for hele byggebransjen, dukket saken om salget av en blokk på Ulven i Oslo opp i media i mars. OBOS hadde før jul 2020 solgt en boligblokk med 182 leiligheter til en investor som skal leie ut boligene. Mange var mildt sagt kritiske til den avgjørelsen. Debatten gikk høylytt blant medlemmer, politikere, rundt middagsbord og i media, og kulminerte i et engasjement på generalforsamlingen som man ikke har sett maken til i OBOS siden 80-tallet.

Rekordoppmøte Den som har vært med enda lenger enn Åge Pettersen husker generalforsamlinger det tok to dager å avvikle. Men siden 80-tallet har det vært lite dramatikk på boligsamvirkets årsmøte. Hele 90-tallet bar preg av usikre tider rent økonomisk, og lite boligbygging. Selv medlemstallet sank i denne perioden. Utover 2000-tallet tok aktiviteten seg opp. OBOS fusjonerte med flere boligbyggelag utenfor Oslo, og satte i gang store transformasjonsutbygginger. Men generalforsamlingene forløp fortsatt uten bølger av noe slag. –Det har vært oppe viktige saker vi har vært spente på, og det har vært ekstraordinære generalforsamlinger, men ikke noe som har skapt et engasjement å snakke om, sier Pettersen. –Vi har opp gjennom årene prøvd forskjellige tiltak for å få flere medlemmer til å møte opp. Ikke akkurat pølser og hornmusikk, men vi har i alle fall forsøkt å gjøre det litt mer interessant for at flere skulle få lyst til å engasjere seg, forteller han.

Men forsøkene hjalp ikke, engasjementet var like labert. –Nå i ettertid kan vi vel innrømme at vi kanskje slo oss til ro med at det var på dette nivået engasjementet var.

Og «dette nivået» betød på det meste mellom 80 og 90 deltakere fra borettslagene, og 30–40 fra medlemmer som ikke bor i borettslag.

I år var det over 700 påmeldte til generalforsamlingen. –Under hele denne debatten ligger frustrasjonen over et boligmarked som har hatt sterkt stigende priser gjennom mange år. Med strammere kreditt, som har gjort det →

Slik påvirker du

•Meld ditt kandidatur til representantskapet.

Frist 14. januar. • Meld deg på delegert- møtet. Frist for påmel- ding er 8. april. • Neste års generalforsamling arrangeres digitalt 7. juni. • Meld deg på nyhets- brevet vårt for å holde deg oppdatert.

vanskelig for mange å få kjøpt egen bolig, sier Åge Pettersen.

Representantskap og delegertmøte Helt siden han ruslet den korte turen fra leiligheten sin i Rosteds gate til hovedkontoret på Hammersborg torg 1 en oktoberdag i 1994, har Åge Pettersen jobbet i kommunikasjonsavdelingen i OBOS. Først som informasjonskonsulent og deretter informasjonssjef, en jobb som etter hvert ble hetende kommunikasjonsdirektør. Nå har han fått en ny rolle, som medlemsdemokratiets vokter. –Mye av kritikken vi har fått handler hverken om Ulven eller utleieboliger, men om at vi har informert for dårlig om hvordan man som medlem kan få sin stemme hørt, sier Pettersen. –Vi må bli bedre på å kommunisere disse mulighetene, og vi er godt i gang med å gjøre noe med det.

Det betyr for eksempel at det i disse dager kunngjøres vidt og bredt at tiden er inne for å melde kandidater til representantskapet i OBOS. Valgkomiteen er i gang med jakten på kandidater, og du kan enten foreslå deg selv eller et annet OBOS-medlem du mener egner seg. Representantskapets hovedoppgave er å velge styret i OBOS, og skal også passe på at OBOS drives på en måte som er i tråd med formålet.

Neste demokratimilepæl er delegertmøtet. Alle OBOS-medlemmer som har betalt kontingenten sin og som ikke eier en OBOS-bolig, kan melde seg på delegertmøtet for å bli valgt til generalforsamlingen. Medlemmer som bor i en OBOS-tilknyttet bolig blir representert av en som velges på generalforsamlingen til borettslaget. Delegertmøtet arrangeres 26. april neste år, med påmeldingsfrist 8. april og foregår digitalt. Det gjør også generalforsamlingen den 7. juni. –Vi gjennomførte generalforsamlingen digitalt i fjor, på grunn av restriksjonene, og det fungerte bra. Vi tror det senker terskelen for å delta, og gjør det dessuten enklere for medlemmer utenfor Oslo å engasjere seg, så vi velger å fortsette med den løsningen.

Medlemsdialogen Vårens medlemsopprør har ikke bare ført til at volumknappen når det gjelder frister og datoer har blitt skrudd opp. Styret i OBOS har også oppnevnt et demokratiutvalg. BI-professor Tore Bråthen leder utvalget, og i bunnen ligger et ønske om økt medlemsinvolvering innenfor de rammene som allerede finnes i OBOS. –Demokratiutvalget skal levere en drøfting om hva medlemsdemokrati innebærer i en stor kommersiell samvirkeorganisasjon som OBOS, et faglig fundert råd til styret, forklarer Pettersen.

Et annet tiltak, ikke initert av styret, men av ledelsen i OBOS, er åpne medlemsmøter. De arrangeres fire ganger i året, og har så langt foregått digitalt. Medlemmene kan sende inn spørsmål på forhånd, eller stille dem underveis i møtet, og konsernsjef Daniel Siraj og andre sentrale OBOS-folk svarer så godt de kan. Her har alt fra konsernsjefens lønnsnivå til hvorfor OBOS bygger boliger i Sverige, blitt luftet. –Vi vil at det skal bli enklere både å stille spørsmål og få svar på det man lurer på. Samtidig gir disse møtene oss en mulighet til å fortelle om hvordan vi jobber med temaer vi vet medlemmene våre er opptatt av, for eksempel ordningene Bostart og Deleie, eller medvirkning og bærekraft, sier Pettersen.

Store endringer Noen mener OBOS ikke er hva det en gang var. At OBOS har endret seg siden 90-tallet, er det i alle fall ingen tvil om. –Jeg kom til et OBOS som for det første ikke hadde bygd noe særlig boliger på mange år. Det var et selskap som sammen med resten av Norge hadde vært gjennom en stor økonomisk krise. Det var omtrent 120.000 medlemmer på den tiden. Det var en organisasjon som var meget bevisst på kostnader etter mange tøffe år, og som fortsatt, selv om det var mer enn ti år siden avreguleringen av boligmarkedet, var pregete av overgangen fra å være et verktøy for det offentlige, til å være en privat organisasjon som måtte klare seg selv, forteller Pettersen.

I dag er situasjonen en helt annen. –Fra et Norge, et boligmarked og et OBOS som lå med brukket rygg og fram til i dag, har det vært en eventyrlig vekst. I det ligger det også en stor forpliktelse for oss, både som boligbygger og medlemsorganisasjon, sier Åge

Pettersen. → birgitte.dorum@obos.no