Konjunkturbarometeret

Konjunkturbarometeret for Rogaland – Mai 2012

Fortsatt optimisme Selv om olje- og gassindustrien driver frem et høyt aktivitetsnivå, er optimismen mer avdempet enn i fjor.

Utenlandsk arbeidskraft sikrer verdiskapingen Et økende antall dyktige, utenlandske arbeidstakere er nødvendig for å dekke kompetansebehovet i Rogaland.

konjunkturbarometeret for rogaland er utarbeidet av iPAX og utgitt av sparebank 1 SR-Bank, NAV Rogaland, nho rogaland, rogaland fylkeskommune, greater stavanger, innovasjon norge og lo rogaland.

Leder

2

Gode utsikter – og mange utfordringer Med forventninger om rekordhøye investeringer innen olje- og gassektoren og fortsatt lav arbeidsledighet, er utsiktene for Rogaland gode. I år er det lite som tyder på at vår region i stor grad blir påvirket av den økonomiske krisen i enkelte EU-land og i USA. Imidlertid har fylket en betydelig virksomhet innen eksport. Skulle den økonomiske krisen ute øke i omfang og styrke, kan det også påvirke arbeidsmarkedet her.

Arbeidsledigheten i Rogaland er i april like lav som den var våren 2009. I april 2012 er 4392 personer (1,9 prosent av arbeidsstyrken) i fylket helt ledige, en nedgang på ni prosent sammenlignet med april 2011.

Hittil i år er det utlyst nesten 11.000 ledige stillinger, en økning på cirka åtte prosent sammenlignet med samme periode i 2011.

Det legemeldte sykefraværet i Rogaland er på 4,5 prosent, og det er lavest i landet. Årets bedriftsundersøkelse viser også at det råder optimisme innen de fleste næringsgrupper i forhold til forventninger til omsetning, lønnsomhet, antall ansatte og investeringer. Imidlertid viser undersøkelsen at forventningene er mer moderate, sammenlignet med 2011.

Mye tyder altså på at Rogaland fortsatt vil ha et godt arbeidsmarked i tiden fremover.

NAV Rogaland tror på fortsatt lav arbeidsledighet og stor etterspørsel etter arbeidskraft i fylket. Trykket innen olje- og gass-

Forsidefoto: Hilde Thomsen Magasindesign: Oktan Stavanger Trykk: Kai Hansen

industrien gir oss imidlertid store utfordringer i forhold til å skaffe relevant arbeidskraft som ingeniører og sivilingeniører, men også i forhold til rekruttering av andre yrkesgrupper. Vi er avhengige av både innenlandsk og utenlandsk arbeidskraft for å få dette til, samt et bolig- og velferdstilbud i regionen som fungerer tilfredsstillende. Boligmarkedet i Stavangerregionen er krevende, og faren for at velkvalifisert arbeidskraft ikke velger Rogaland, er derfor til stede.

Medaljen har imidlertid også en annen bakside: Per 1.1.2012 mottar 872 personer mellom 18 år og 29 år uføretrygd. Mange av disse har et udiskutabelt behov for uføretrygd. Det blir også gjort mye bra i fylket for å hjelpe utsatt ungdom inn i arbeidslivet. Imidlertid mener vi at økningen i antall unge uføre de siste årene er for høy, og at mer må gjøres for å stoppe utviklingen. Dette er en utfordring hvor både privat og offentlig sektor må hjelpe til.

NAV Rogaland jobber derfor aktivt for å stanse utviklingen, blant annet ved hjelp av økt samarbeid med kommuner og aktuelle aktører innen det offentlige hjelpe- og tjenesteapparatet.

Vårens konjunkturbarometer er basert på NAV sin bedriftsundersøkelse i Rogaland.

Nesten 1000 ledere i privat og offentlig sektor med til sammen over 100.000

ansatte har besvart undersøkelsen som fokuserer på blant annet forventninger til rekrutteringsbehov, markedsutsikter og aktivitetsnivå.

NAV Rogaland håper resultatene fra årets bedriftsundersøkelse bidrar med relevant kunnskap til nytte for aktører både i privat og offentlig sektor. En stor takk til alle som har deltatt som respondenter!

Konjunkturbarometeret har blitt utgitt i 9 år, og dette er den 26. utgivelsen.

Konjunkturbarometeret utgis i et samarbeid mellom LO, Innovasjon Norge, Greater Stavanger, Rogaland fylkeskommune, NHO Rogaland, SpareBank 1 SR-Bank og NAV Rogaland. Samarbeidet. har bidratt til å bringe private og offentlige arbeidslivsaktører i fylket, og etter hvert også i andre fylker, inn i en nærmere dialog som har nytteverdi langt utover barometeret selv.

Stavanger, mai 2012 Truls Nordahl Fylkesdirektør NAV Rogaland

3

Et samarbeidsprosjekt

Disse guides viser minimums området som skal være rundt logoen.

Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge.

For mer info om bruk, formater og spesialvarianter, se designmanual.

NB; husk å gjøre navnet om til “outline” før du lagrer den nye logoen.

Rogaland fylkeskommune

Dette konjunkturbarometeret er utarbeidet av iPAX ved Bjarte Dybvik, Anne Solheim, Sigve Skretting, Andreas Heskestad, Morten Helliesen, Ole Berrefjord og Per Møller-Pedersen med sistnevnte som prosjektleder.

Styringsgruppe: Øystein Hansen, Hallvard Ween, Marit Karlsen Brandal, Inger Høiland, Gustav Svane, Erik Lindboe, Terje Fatland og Ola Saua Førland med sistnevnte som leder av styringsgruppen.

Redaksjonen ble avsluttet 15. mai 2012.

Utgivelsesdato 22. mai 2012.

Leder 2 Norsk og internasjonal økonomi 4 Internasjonalt arbeidsmarked 8 Norsk arbeidsmarked 10 Bransjenes forventninger og tilpasninger 12 Regionale utviklingstrekk 18 Spesialtema – Effekter av IA-avtaler 20 Spesialtema – Rekruttering av utenlandsk arbeidskraft 22 Spesialtema – Alternativ rekruttering 25 Spesialtema – Arealproblematikk 28 Samlet vurdering 29 Kilder 30 Fakta om Rogaland 31

15 21 28

Innhold

Foto: Shutterstock

Norsk og internasjonal økonomi

4

Svakere vekst ute, Norge i utakt hjemme Internasjonal økonomi preges fortsatt av usikkerhet og uro om tingenes tilstand.

Det gjelder i høy grad for utviklingen i europeisk økonomi, i betydelig grad også for den amerikanske, og etter stadig flere observatørers oppfatning også for den kinesiske.

Vekstanslagene – i alle fall for de to sistnevnte – er klart positive. Men under overflaten er de strukturelle og politiske utfordringene de samme som før. Det brygger opp til en spennende politisk-økonomisk sommer og høst over hele linjen, med et mulig unntak for det norske caset. En oljeøkonomi klarer seg, om den holder hodet kaldt.

PROGNOSENE MELDER SVAK VEKST Euroen har lenge vært i fokus for den internasjonale bekymringen. Det meste tyder på at den fortsatt vil være det, om ikke en annen og større bekymring skulle dukke opp, for eksempel i forholdet mellom Kina og USA, eller verdenssamfunnets konflikt med Iran. Økonomene bruker sine modeller og gjør sine prognoser, men både i tilfellet med euroen og for de to nevnte eksemplene, er det politikk og ikke primært markeder mye dreier seg om når vi retter blikket framover.

Den internasjonale veksten ventes å være relativt svak både i år og neste år. I Europa er det ved inngangen til 2012 registrert resesjonstendenser i flere land. USA går noe bedre, selv om usikkerheten fortsatt er stor.

I Kina har ledelsen nedjustert vekstanslagene,

men det er fortsatt ganske godt driv i økonomien.

positivt, men gir ikke sterke nok signaler om et skikkelig oppsving.

Anslagene for verdensøkonomien er justert ned i forhold til tidligere. Prognosen til Det internasjonale pengefondet er at den globale økonomien vil vokse med 3,5 prosent i 2012 og 4 % i 2013 (IMF, april 2012). For OECDlandene er tallene hhv. 1,5 % og 2 %, mens de fremvoksende økonomiene også ligger lavere enn foregående år, på hhv. 5,75 % og 6 %.

Eiendomsmarkedet har ennå ikke stabilisert seg, forbruksveksten hemmes av økningen i oljeprisen, og eksporten til Europa vil ikke komme skikkelig i gang før europeerne har ordnet opp i eget hus.

USA – KONJUNKTURENE GRIPER TAK I PRESIDENTVALGET Til tross for lyspunkter, vil det fortsatt knytte seg stor usikkerhet til utviklingen i amerikansk økonomi. En liten nedgang i arbeidsledigheten, tre prosent vekst i husholdningenes konsum, økt bilsalg og bedre lønnsomhet og soliditet i næringslivet er

Det brygger derfor opp til en spennende presidentvalgkamp utover sommeren og høsten. Bekreftes lyspunktene, vil det gi Barack Obama tryggere grunn under føttene. Da får han rom for å fronte Mitt Romney og republikanerne i deres stormløp mot demokratene og deres syn på hvordan landet skal hanskes med den voksende statsgjelden.

Obama legger opp til at USA skal investere seg ut av bakevja, gjennom økt satsing på

5

utdanning og investeringer i infrastruktur.

Republikanerne satser tradisjonen tro på å redusere skattene og trekke ned den offentlige utgiftsveksten. Skillelinjene er dermed klare, og det økonomiske stemningsbildet de nærmeste månedene kan få stor innvirkning på hvilken kurs USA velger seg for årene framover.

FORAN EPOKESKIFTE I KINA Også Kina har merket den svakere internasjonale veksten de siste kvartalene. Det er ikke overraskende. Den årlige eksportveksten på nesten tretti prosent som landet opplevde i årene etter Berlinmurens fall og fram til finanskrisen, er halvert siden 2008.

De kinesiske myndighetene hevder seg fornøyd med en forsiktig oppbremsing. Det reduserer risikoen for hard landing i en økonomi som til tider har gått for fullt.

Noen analytikere mener pilene peker nedover. De ser svekkelsen som tegn på at en svakere utvikling kan være på gang, og at en epoke drevet av rask eksportvekst kan være tilbakelagt. Da er det en innenlands vekstmodell som må dra det store lasset videre.

Viktig rapport: China 2030 – Publisert vinteren 2012 Full tittel: “China 2030: Building a Modern, Harmonious, and Creative High-Income Society”. Utarbeidet av: China’s Ministry of Finance (MOF), The Development Research Center of the State Council (DRC) and the World Bank.

Tidshorisont: 2030. Visjon: Overbevisningen om at Kina har potensial til å bli et moderne, samstemt og innovativt velstandssamfunn innen 2030.

Grunntrekkene i den strategiske analysen Muligheter, ytre drivkrefter • Fordelen ved økt globalisering • Rask vekst i øvrige fremvoksende økonomier • Tilgang til lovende ny teknologi Sterke kort, egne muligheter • Høy sparing • Stor og stadig mer kompetent arbeidsstyrke • Muligheten for økt urbanisering Svake kort, skarpe utfordringer • Aldrende befolkning • Inntektsforskjellene øker • Raskt voksende miljøproblemer • Eksterne ubalanser

Temaet danner det økonomiske og politiske bakteppet for kommunistpartiets 18. kongress til høsten. Der skal det velges ny partisjef, sentralkomité og politbyrå, og mange står på valg. En ny generasjon skal overta, og kursen for neste femårsplan skal stakes ut.

Strategi – anbefalinger Hovedoppgave: Foreta nødvendige endringer i det økonomiske systemet og i rammebetingelsene for økonomisk virksomhet.

Strategiske utviklingsspor: • Endre forholdet mellom stat og privat sektor for å stimulere til økt konkurranse i økonomien • Stimulere innovasjon, åpne innovasjonssystemet og stimulere til samarbeid med internasjonale teknologi- og forskningsmiljøer • Velge grønn teknologi som strategisk satsingsområde • Åpne for like muligheter og sosialt sikkerhetsnett for alle grupper i befolkningen • Styrke offentlige finanser • Videreføre Kinas integrering i internasjonale markeder

Her blir det viktig for alle å følge med. Kina har ikke bare sterke meninger om det som skjer internasjonalt. Landet har også store utfordringer innenfor egne grenser. Det må spre den økonomiske velstanden, unngå at veksten utvikler seg til en miljøkatastrofe og sørge for at veksten er mer motstandsdyktig mot internasjonale tilbakeslag.

Den politiske toppledelsen er fullt klar over at uten løsninger på disse utfordringene, kan situasjonen i landet utvikle seg i svært dramatisk retning. Statsminister Wen Jiabao uttalte på en pressekonferanse i midten av mars i år, at utviklingen i kinesisk økonomi er lite balansert, ukoordinert og ikke bærekraftig på lang sikt (NRK Nyheter, 14.3.2012). Den grundige rapporten ”China 2030” (se ramme) som ble publisert i vinter, er et viktig apropos til den kinesiske situasjonen.

EUROLAND FORTSATT I FARESONEN De pengemessige tiltakene som ble satt inn

i løpet av vinteren for å håndtere eurokrisen, har betydd mye på kort sikt. De avverget skrekkscenarioet i form av et økonomisk og politisk sammenbrudd. Men situasjonen er skjør. Det gjenstår å sikre tilliten, styrken og funksjonsevnen i banksystemet, og de underliggende problemene er de samme som før.

Mange av landene det dreier seg om har kjørt seg inn i et hjørne. De må dempe offentlig forbruk, styrke de offentlige finansene, få opp konkurranseevnen og få

fart på veksten. Men hvordan få det til, når parolen stort sett dreier seg om å stå på bremsepedalen og foreta innstramminger?

Mye tyder fortsatt på at det kan bli enda verre før det kan bli bedre.

For her slipper økonomene taket: Diagnosen er grei, men så nøyer de seg med å vise til trylleordene ”behov for reformer”, og trår varsomt utenom det grunnleggende problemet. Det gjelder inntektsfordelingen og det faktum at flere blir fattige, færre unge kommer inn i arbeidsmarkedet og stadig

Norsk og internasjonal økonomi

6

flere familier opplever å bli satt på sidelinjen i samfunnsutviklingen.

Svak tiltro til banksystemet er alvorlig, men det er enda mer alvorlig at det politiske systemet og lederskapet møter dyp mistillit i store deler av befolkningen. Den økonomiske krisen i Sør-Europa står ved terskelen til en politisk krise.

NORGE – SOLID, STABILT OG I UTAKT Høyere oljepris og lavere importpriser har gjennom mange år gitt Norge en kraftig bedring i bytteforholdet med utlandet. Fra 1997 til 2007 økte vårt brutto nasjonalprodukt med 66 prosent. Over halvparten av denne veksten skyldes bedringen i bytteforholdet.

Effekten bidrar til å endre det norske samfunnet. I 1970 var som eksempel Norges BNP per innbygger åtti prosent av svenskenes.

I 2006 var det, når det justeres for utviklingen i kjøpekraft, femti prosent høyere (Eika og Olsen, 2008).

For der høy oljepris svekker veksten i andre lands økonomiske utvikling, stimulerer det aktiviteten innenfor norsk næringsliv og styrker soliditeten i norsk økonomi. Pengene ruller inn til et Norge som i stadig sterkere grad får karakter av å være en oljet økonomi.

Prognosene som er lagt fram i løpet av våren, melder ganske så unisont – og nesten til det kjedsommelige – om moderat, god

vekst og ellers ”alt stort sett bra” på vår egen hjemmebane i årene som kommer. Stabilitet er stikkordet, om det ikke skjer noe radikalt i det internasjonale oljemarkedet.

Men stabilitet er bare det ene stikkordet.

Utakt er det andre. Når det gjelder utviklingen i boligprisene, situasjonen i arbeidsmarkedet, utviklingen i lønns- og kostnadsnivået, tallene i utenriksbalansen og den stadig tydeligere todelingen av økonomien som petroleumsvirksomheten er opphav til, kommer Norge for tiden mer og mer i utakt med sine europeiske naboland. Det gjør det svært interessant å følge det norske caset på kort sikt, og enda mer spennende å tenke om hva som kan skje på lang.

Følg med Siden forrige konjunkturbarometer, januar 2012 – hva skjer?

NORSK ØKONOMI • Oljeprisen holdt seg over 100 dollar fatet gjennom hele 2011, lå rundt 120 dollar utover våren i år og toner nå ned mot 100 dollar. Oljeanalytikerne tror prisen fortsatt vil ligge i dette leiet, men tar forbehold om prisøkning dersom konflikten med Iran forverrer seg, og forbehold om svekket pris dersom vekstutsiktene for Kina viser seg å bli enda svakere enn det som nå ligger i kortene.

• Kronekursen var tendensmessig stigende, men har svekket seg i kjølvannet av at Norges Bank i midten av mars valgte å sette ned styringsrenten med 25 basispunkter til 1,5 %. Rentemøtet 10. mai holdt fast ved dette. Det gir signal om at Norges Bank har et øye for situasjonen til norsk eksportindustri.

• Renten er historisk lav, og den ventes å ligge lavt et godt stykke inn i neste år.

Sentralbanksjefen har varslet at Norges Bank vil la renten være uendret frem mot sommeren 2013.

• Bedriftenes forventninger er fortsatt avventende, særlig blant eksportbedriftene utenom petroleumsnæringen. For aktiviteten på norsk sokkel peker pilene oppover i flere år fremover. Her er det varslet full rulle, med økning både i investeringer, drift og vedlikehold.

• Husholdningene i Norge kan i gjennom-

snitt se fram til et nytt godt år. Reduserte strømpriser, god lønnsvekst, historisk lav rente og en grei kronekurs bidrar til å øke den disponible inntekten.

• Boligprisene i Norge fortsetter å stige, om enn i svakere takt enn det vi har sett de seneste årene. DNBs prognose offentliggjort i midten av april 2012 har en prisvekst på 4,7 % i 2012 og 4,4 % i 2013, mot en vekst på 9,0 % i 2011. Også SSBs prognoser er tatt ned i forhold til hva SSB sa før årsskiftet; prognosen deres pr. februar 2012 viser prisvekst på 8,0 % i 2011 og hhv. 5,5 % og 5,8 % i 2012 og 2013.

• Arbeidsledigheten er lav. Ved utgangen av mars var det registrert 67 700 helt ledige hos NAV. Dette er 2,6 prosent av arbeidsstyrken, og det laveste siden 2008.

Sammen med den høye nettoinnvandringen, betyr det at vi på landsbasis har et stramt arbeidsmarked, og at det ventelig vil vare ved de nærmeste årene.

• Netto innvandring økte også i 2011, til et nytt historisk høyeste nivå på 47 900 personer. Dette utgjør over 70 prosent av folkeveksten i Norge. Relativt stramme arbeidsmarkeder i en rekke bransjer tyder på at det høye nivået kan holde seg ennå en tid.

INTERNASJONAL ØKONOMI • Den økonomiske utviklingen i USA er fortsatt svak, men det er lyspunkter.

Arbeidsledigheten kryper nedover, og er med 8,2 % den laveste på tre år. Det knytter seg fortsatt usikkerhet til hvordan eiendomsmarkedet vil utvikle seg, og hvilken strategi enten den ene eller den andre av presidentkandidatene legger seg på for å dempe veksten i statsgjelden.

Politikerene er splittet i synet på hva som skal være den grunnleggende strategien.

• Situasjonen i EU er preget av nervøsitet.

Tiltakene for å unngå den umiddelbare katastrofen roet ned markedene for en stund. Med valgene i Hellas og Frankriket er nervøsiteten tilbake i finansmarkedene.

Situasjonene som først ble påpekt for Hellas, Portugal og Irland, og etter hvert for Italia, Spania og nå også av flere for Frankrike, viser at problemene i euroområdet vil vare lenge. Storbritannia står også med ryggen mot veggen, og må stramme inn samtidig som landet sårt trenger økonomisk vekst.

• Vekstanslagene for de fremvoksende økonomiene er justert ytterligere ned. Som følge av svakere eksportutsikter reduseres veksttakten i alle BRICS-landene bortsett fra Russland som har vekst i olje- og gassinntektene. Men anslagene ligger fortsatt, med unntak for Brasil (3 % i 2012, 2,9 % i 2011. Kilde: SSB) godt over veksttakten i de vestlige økonomiene.

7

Eramet Norway Sauda

Gammel bedrift, evne til omstilling Smelteverket i Sauda ble etablert i 1915 og er således en gammel bedrift. Men smelteverket har over tid omstilt seg i tråd med krav i markedet, gjennomført innovasjonsprosesser, foretatt investeringer og nødvendige rasjonaliseringer på en måte som gjør at en nå fremstår som et av de mest effektive verkene i verden. Ca. halvparten av verkets produksjon videreforedles til mer høyverdige produkter.

Hovedmarkedet for Eramet Sauda er stålprodusenter i hele verden. ”Vi har vært heldige som har hatt kapitalsterke eiere som har hatt tro på bedriften og gjort nødvendige investeringer i rett tid”, sier verksdirektør Kåre Bjarte Bjelland.

Dagens eier er det franske konsernet Eramet som overtok bedriften fra Elkem i 1999.

Smelteverket har i dag om lag 200 ansatte, hvorav 70 % er operatører med fagbrev. I tillegg har bedriften et betydelig antall ingeniører. «Vår høye kompetanse og lange erfaring innen ferrolegeringsindustrien, i kombinasjon med god utviklingsevne, gjør at bedriften står godt rustet for å møte framtidens utfordringer knyttet til konkurranseevne og bærekraft», sier Kåre Bjarte Bjelland.

«Historisk har vi klart å rekruttere kompetent arbeidskraft. På lengre sikt vil et økende antall i arbeidstokken bli pensjonister og vi må regne med å måtte jobbe både hardere og smartere for å få tak i den kompetansen vi trenger. I motsetning til mange andre industrivirksomheter har smelteverket en svært lav andel utenlandsk arbeidskraft i dag. Det vil ikke være en sensasjon om andelen utenlandsk arbeidskraft vil øke i årene framover.»

Bedriftens hovedmarkeder er Europa og Nord-Amerika. Over lang tid har dette markedet vært stabilt og uten vekst, og de siste årene har usikkerheten med hensyn til den økonomiske utviklingen i Vesten økt. Utviklingen i Østen har hatt stor påvirkning på smelteverkets situasjon. De nye store økonomiene i

Verksdirektør Kåre Bjarte Bjelland. Foto: Ingvil Bakka, Ryfylket

Asia vokser kraftig og gir en sterkt voksende etterspørsel etter stålprodukter. Verdens samlede stålproduksjon har doblet seg de siste 12–15 årene, og en stor del av produksjonsveksten kommer i denne delen av verden. «Brorparten av råvarene hentes i Afrika og vekstmarkedene er i Østen – så det sier seg selv at vi må drive effektivt for å henge med i utviklingen.»

Usikkerheten internasjonalt gjør at det er vanskelig å forutse hvordan markedene vil utvikle seg i årene som kommer. Smelteverket i Sauda har imidlertid et godt utgangspunkt for å være en konkurransedyktig leverandør av manganlegeringer, spesielt raffinerte produkter. Men nasjonale kostnader (lønn, varer og tjenester, kraft, mv.) har utviklet seg i feil retning de senere årene. Lønnsnivået i Norge er veldig høyt sammenlignet selv med ”siviliserte” land som USA og Frankrike – og skyhøyt sammenlignet med for eksempel Kina og

land i Afrika. I tillegg presses vi mht. kraftpriser. Fra 1.1.2011 er smelteverket i Sauda over på en kraftkontrakt med kommersielle vilkår, noe som har ført til at verkets kraftkostnader er mer enn doblet de siste 5–6 årene. Dette merkes selvsagt godt.

Eramet har investert mer enn 600 mill.

NOK i Sauda siden 2000. Dette året vil investeringsnivået være høyt, særlig grunnet gjennomføring av et stort prosjekt for forbedring av arbeidsmiljø, ytre miljø og driftsstabilitet.

Smelteverket i Sauda er en klassisk hjørnesteinsbedrift som har hatt en stor betydning for utviklingen i lokalsamfunnet. Fortsatt er bedriften den største private arbeidsgiveren i kommunen, og verket kjøper i et vanlig år varer og tjenester fra regionen for et tresifret millionbeløp.

Fortsatt sterk vekst i arbeidsinnvandringen

Antall innvandrere i Rogaland pr 1.1.2012 30000

25000

20000

15000

10000

5000

Oseania

Nord-Amerika

Sør- og mellom Amerika

Afrika

Ikke EU/EØS

Asia med Tyrkia

EU/EØS

0

Invandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Kilde: SSB

Antall sysselsatte med ikke-norsk landbakgrunn som er registrert i Rogaland, 4. kvartal 2010 12000

10000

8000

6000

4000

2000

Kilde: SSB

Statsløse og uoppgitt

Nord-Amerika, Oseania

Afrika

Sør- og Mellom-Amerika

Bosatte Ikke-bosatte

Øst-Europa ellers

Norden ellers

Vest-Europa ellers

Asia

0 EU land i Øst-Europa

Internasjonalt arbeidsmarked

8

Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det i 2011 ble satt rekord i tilveksten av antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre på landsbasis.

I Rogaland økte antall innvandrere og norskfødte innvandrere med over 5000 personer. For fylket samlet sett utgjør denne gruppen nå cirka 13 % av befolkningen.

Tilveksten er størst blant innvandrere fra de nye EU-landene, hvor polakker er den klart største gruppen.

Samtidig melder 37 prosent av bedriftene i Rogaland at de vil benytte seg av arbeidskraft fra EU i 2012.

Rogaland fortsetter å tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft. I de senere årene har økningen i sysselsettingen i Rogaland stort sett blitt ivaretatt av arbeidsinnvandrere.

Tall fra fjerde kvartal 20101 viser at antallet sysselsatte innvandrere i Rogaland var 27.700 personer, en økning på 3135 personer fra året før. De største gruppene av arbeidsinnvandrere kommer fra EU-land i Øst-Europa og Asia. I tillegg er det en betydelig gruppe sysselsatte innvandrere i fylket som er registrert som lønnsmottakere, men ikke registrert bosatt. Denne gruppen utgjorde 5761 personer i fjerde kvartal 2010, hvor de fleste kom fra EU-land i ØstEuropa. Med fortsatt sterk vekst i fylket og svak vekst på kontinentet, vil trolig sysselsettingsgraden blant innvandrerne fortsette å øke de neste årene. I dag rangeres Stavangerregionen som nummer to på listen over storbyregioner i landet med størst andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn (IRIS 2011/159).

Hovedfunn fra bedriftsundersøkelsen fra NAV EURES fra november/desember 2011, viser at 38 prosent av bedriftene i Rogaland har benyttet arbeidskraft fra EU/ EØS-land siste 12 måneder. Bruken av europeisk arbeidskraft falt med fire prosentpoeng sammenlignet med året før. Ned-

gangen kan skyldes flere faktorer, ikke minst feilmargin i undersøkelsen. Men det kan også ha en sammenheng med at flere bedrifter kjøper tjenester i utlandet, eller oppretter kontor i utlandet, i stedet for å ansette hjemme. 22 prosent av bedriftene har benyttet arbeidskraft utenfor EU/ EØS-land siste 12 måneder. Forventningene for de neste 12 månedene er at 37 prosent av bedriftene vil benytte seg av arbeidskraft fra EU/EØS og 20 prosent av bedriftene vil benytte seg av arbeidskraft utenfor Europa.

Arbeidsledigheten i Europa biter seg fast Den økonomiske utviklingen på kontinentet er fortsatt preget av dystre utsikter.

Arbeidsledigheten biter seg fast på et høyt nivå hos flere av de store europeiske landene, mens veksten i BNP fortsatt holder seg svak. Sysselsettingen har falt mest i Hellas, Spania og Portugal de siste kvartalene. Arbeidsledigheten for eurosonen fortsetter å øke, og var på 10,7 prosent i januar i år. Det siste året har det blitt 1,2 millioner flere arbeidsledige i eurosonen. Situasjonen er mest krevende for personer under 25 år, hvor ledigheten nå er på 21,6 prosent i eurosonen og nesten 50 prosent i både Spania og Hellas (NAV Arbeidsmarkedet akkurat nå – mars 2012).

9

Nedenfor følger en kort oppsummering av utviklingen i landene med flest arbeidere i vårt fylke: I Polen steg arbeidsledigheten i november til 10 prosent for første gang på mange år, og har per februar 2012 lagt seg på 10,2 prosent. Over tid har ledigheten i landet hold seg stabilt høyt på rundt 9–10 prosent.

I motsetning til de fleste andre land på kontinentet har Polen opplevd vekst i BNP de senere årene, og vokste i 2011 med 4,3 prosent.

Arbeidsledigheten i Sverige har holdt seg stabilt på rundt 7,5 prosent siden 2011, men steg litt i mars i år til 7,7 prosent. Ledigheten blant unge i alderen 15–24 er fortsatt høy

Andel bedrifter som vil benytte utenlandsk arbeidskraft i 2012

i nabolandet vårt med 25,5 prosent ledige.

Veksten i BNP endte i 2011 på 3,9 prosent, mens forventningene for 2012 er på beskjedne 0,7 prosent.

i hele 2011. Den britiske økonomien er den tredje største i Europa, men veksten etter finanskrisen er fortsatt moderat. BNP steg med 0,7 % i 2011, mens forventningene for 2012 er på beskjedne 0,6 %.

Arbeidsinnvandring fra Litauen til Norge har vært høy de senere årene. Finanskrisen i 2008 gikk hardt utover landet, og man fikk en kraftig nedgang i den økonomiske veksten og arbeidsledigheten steg. I mai 2011 var ledigheten 17,2 %. Gjennom det siste kvartalet har Litauen opplevd den høyeste nedgangen i ledigheten, og ligger nå på 14,3 %. Samtidig har veksten tatt seg opp etter 2009, og BNP steg med 5,9 % i 2011.

Arbeidsledigheten i Tyskland holder seg stabilt på 5,7 %, noe landet også har ligget på i store deler av fjoråret. Veksten i BNP for 2011 er på 3 prosent, og det er den eksportrettede virksomheten som driver den tyske økonomien. Det er forventninger om en stabil, men noe lavere vekst i årene som kommer.

I Storbritannia ligger arbeidsledigheten på 8,2 %, et nivå som landet har ligget på også

1

SSB publiserer

sysselsettingstall for 2011 den 21. juni i år

Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rogaland De 20 største land per 1. januar 2012 10000

70 %

8000 60 % 6000 50 %

4000 2000

40 %

Iran

Pakistan

India

Island

USA

Kosovo

Irak

Somalia

Filippinene

Thailand

Tyrkia

Sverige

Vietnam

Danmark

Russland

Litauen

BosniaHercegovina

Kilde: SSB

Storbritannia

Polen

20 %

Tyskland

0 30 %

10 %

Sesongjustert arbeidsledighet i Europa og noen sentrale eksportland per 1. februar 2012 25 % 20 % 15 % 10 % 5% 0% Spania Hellas Litauen Latvia Portugal Irland Slovakia Kroatia Estland Bulgaria Ungarn Polen Frankrike Italia Slovenia Tyrkia USA Storbritannia Danmark Kypros Sverige Finland Romania Belgia Tsjekkia Island Russland Malta Tyskland Luxemburg Nederland Japan Østerrike Sveits Norge

Personlig tjenesteyting

Varehandel

Offentlig virksomhet

Transport og lagring

Bygg og anlegg

Kilde: Bedriftsundersøkelsen

Forretningsmessig tjenesteyting

Hotell og restaurant

Energi

Industri

Primær

0%

Kilde: Eurostat, Tradingeconomics, OECD

Norsk arbeidsmarked

10

Godt arbeidsmarked, men fortsatt utfordringer

Flest ledige stillinger har det vært for helsepleie- og omsorgsfag, ingeniør- og ikt-fag, og undervisning.

Foto: Colourbox

Utviklingen på arbeidsmarkedet 7000

I april er 1,9 prosent av arbeidsstyrken i Rogaland helt ledige, og dette er lavest i landet. Samtidig er det hittil i år utlyst nesten 11.000 ledige stillinger, cirka åtte prosent flere sammenlignet med samme periode i 2011. Rogaland har likevel en del utfordringer i forhold til mennesker som står utenfor arbeidslivet.

En av disse gruppene er unge uføre.

Arbeidsledighet I april var det registrert 4392 helt ledige i fylket. Det er en nedgang på 9 prosent i forhold til april 2011. Spesielt gledelig er det at ledigheten blant utenlandske statsborgere og ungdom er kraftig redusert det siste året.

6000 5000

4000

1221 personer i fylket gikk på ordinære arbeidsmarkedstiltak i april. 1454 personer var delvis ledige, en nedgang på 21 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

3000 2000

2009

2010

2011

Antall helt ledige Tilgang ledige stillinger Kilde: NAV Rogaland

2012

Regionale forskjeller i arbeidsledigheten Lavest arbeidsledighet er det i enkelte av de minste kommunene i Sør-Rogaland.

Kvitsøy og Utsira kan i april vise til en andel helt ledige på 0,8 prosent, mens andelen i Rennesøy og Suldal er 0,9 prosent.

Bruttoledigheten (antall helt ledige personer og personer på ordinære tiltak) utgjør 2,4 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten i Norge er på 3,4 prosent.

Lavest ledighet av byene i Rogaland har Stavanger og Egersund med 1,6 prosent.

Høyest andel med helt ledige har Haugesund med 3,7 prosent og Karmøy med 2,4 prosent av arbeidsstyrken. I Sandnes er 1,9 prosent av arbeidsstyrken helt ledige.

Per 01.01.2012 utgjør arbeidsstyrken (antall sysselsatte og antall helt ledige) i Rogaland 237 000 personer. Andelen personer

Ledige stillinger I april ble det registrert 1993 ledige stillinger i Rogaland, og dette er omtrent på

1000

0

i Rogaland mellom 16–74 år som er yrkesaktive er på 77 prosent.

11

samme nivå som i april 2011. Hittil i år er det totalt utlyst 10 972 ledige stillinger, en økning på åtte prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Flest ledige stillinger har det vært for helsepleie- og omsorgsfag, ingeniør- og ikt-fag, og undervisning.

I 2011 økte antall ledige stillinger innen ingeniør- og ikt fag med 26 prosent sammenlignet med 2010, og trenden med stadig flere ledige stillinger innen denne yrkesgruppen fortsetter også i 2012: I perioden januar til april 2012 ble det utlyst totalt 2081 innen ingeniør- og ikt fag, og dette er en økning på 17 prosent sett i forhold til samme periode i 2011.

Unge uføre 872 personer i Rogaland er uføremottakere.

Dette utgjør 4,3 prosent av alle uføre i fylket, og 1,2 prosent av den yrkesaktive befolkningen mellom 18 år og 29 år.

Det relativt høye antallet unge uføre i Rogaland må sees i sammenheng med at befolkningen i Rogaland har en større andel med personer mellom 18 år og 29 år enn landet for øvrig. Likevel er tallene urovekkende fordi det de siste årene har vært en stor vekst i antall unge uføre. Dette skjer samtidig som Rogaland har den laveste arbeidsledigheten, flest ledige stillinger, høy yrkesdeltakelse, og det laveste legemeldte sykefraværet i Norge.

mennesker i yrkesaktivt arbeid: Undersøkelser utført av Statistisk Sentralbyrå (2005) viser at arbeidsstyrken frem til 2030 vil endre seg radikalt ettersom gjennomsnittsalderen for den yrkesaktive befolkningen vil være langt høyere enn i dag. I et slikt perspektiv er det svært viktig at flest mulig unge yrkesaktive er i stand til å møte utfordringene på arbeidsmarkedet.

snittet for helt ledige arbeidssøkere i 2011 vil utgjøre 1,9 prosent av arbeidsstyrken.

Dette tilsvarer ca. 4600 personer. Hvis prognosen slår til vil dette bety en liten nedgang i arbeidsledigheten sammenlignet med 2011.

En reduksjon i ledigheten tror vi spesielt vil gjelde for bygg og anleggssektoren og for ingeniør- og ikt fag. For offentlig virksomhet estimerer NAV Rogaland bare en liten nedgang i antall arbeidssøkere.

Prognoser for 2012 NAV Rogaland forventer at årsgjennom-

Kategorisering av gruppen helt ledige per april 2012 Arbeidskraftskategorier

Menn

Helt ledige

Kvinner

2471

Endring fra forrige måned

Sum

1921

Herav ungd. 16–29 år Herav permitterte

Endring fra ett år tilbake

4392

-166

-420

1565

-68

-160

247

-29

-66

Kilde: NAV Rogaland

Helt ledige og arbeidssøkende på tiltak, etter kommune per april 2012 NAV lokalt / kommune

I prosent av arbeidsstyrken

Helt ledige* Kvinner

Menn

Totalt

Endring fra Forrige mnd.

Ett år tidl.

Arb. søkere i ord. tiltak**

I prosent av arbeidsstyrken

Endring fra Forrige mnd.

Ett år tidl.

Stavanger

482

673

1155

1,6 %

-67

-267

298

0,4 %

18

-12

Randaberg

29

30

59

1,1 %

-3

-6

32

0,6 %

-4

7

Finnøy

11

17

28

1,8 %

15

11

*

0,1 %

-1

0

Rennesøy

10

11

21

0,9 %

-1

-8

3

0,1 %

0

-3

Kvitsøy Sola

*

*

*

0,8 %

0

2

3

1,1 %

0

1

86

96

182

1,4 %

0

-5

50

0,4 %

-5

-2

Arbeidsmarkedet i Rogaland er imidlertid preget av høy grad av internasjonalisering, spesialisering og krav om fagkompetanse, spesielt innen olje- og gassindustrien.

Tidligere forskning viser at et spesialisert arbeidsmarked kan øke risikoen for ekskludering fra arbeidslivet for unge mennesker uten utdannelse og relevant erfaring.

Sandnes

319

383

702

1,9 %

-11

-59

227

0,6 %

-15

45

Gjesdal

52

52

104

1,7 %

-1

-9

40

0,7 %

-2

-13

Time

54

64

118

1,3 %

-12

-7

49

0,5 %

7

-17

Hå

86

78

164

1,7 %

1

-6

49

0,5 %

-5

4

Klepp

71

67

138

1,4 %

-9

-5

36

0,4 %

-2

7 -6

Både på individ- og samfunnsnivå er det store fordeler ved at unge uføre utgjør en minst mulig gruppe.

Flere undersøkelser viser at man får en forbedret livskvalitet ved å arbeide i stedet for å være passive mottakere av trygdeytelser. En langvarig periode utenfor arbeidslivet virker ofte stigmatiserende og kan medføre brudd i selvtilliten for den det gjelder. Spesielt gjelder dette for unge mennesker med liten eller ingen jobberfaring.

Viktig er også den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å ha flest mulig unge

Eigersund

58

62

120

1,6 %

-16

-56

50

0,6 %

-5

Sokndal

14

9

23

1,4 %

2

-5

9

0,6 %

-3

-7

Lund

15

13

28

1,7 %

1

6

9

0,5 %

-1

-8

Bjerkreim

9

5

14

1,0 %

0

4

*

0,1 %

0

0

Forsand

*

*

6

1,0 %

-5

1

3

0,5 %

0

-2

Hjelmeland

9

8

17

1,2 %

-2

10

5

0,4 %

-1

-3

34

38

72

1,2 %

-9

-31

22

0,4 %

2

-4

Sauda

21

25

46

1,9 %

6

7

30

1,2 %

-1

19

Suldal

10

8

18

0,9 %

2

-2

*

0,0 %

1

-2

256

417

673

3,7 %

-6

17

112

0,6 %

7

2

*

*

*

0,8 %

-1

-2

*

1,6 %

0

2

24

61

85

1,9 %

-11

22

8

0,2 %

-1

-5

Strand

Haugesund Utsira Vindafjord Tysvær Karmøy Bokn Rogaland Landet

31

63

94

1,8 %

-26

16

34

0,7 %

0

7

222

278

500

2,4 %

-15

-46

148

0,7 %

-9

-21

*

*

8

1,9 %

0

1

*

0,2 %

-1

0

1921

2471

4392

1,9 %

-166

-420

1221

0,5 %

-23

-15

27292 39464 66756

2,6 %

-913 -5 239

19917

0,8 %

-623

2 871

*Kommuner med færre enn 3 arbeidsledige/tiltaksdeltakere oppgis ikke ** Ordinære tiltak; ikke 11.5 og bedriftsrettede tiltak Kilde: NAV Rogaland

Bransjenes forventninger og tilpasninger

12

Optimismen er spesielt stor innen olje- og gassektoren på grunn av forventningene om et høyt aktivitetsnivå.

Fortsatt optimisme Optimismen er til stede innen de fleste bransjer, selv om forventningsnivået er avdempet i forhold til fjoråret. Troen på framtiden er spesielt stor innen olje- og gassektoren på grunn av forventningene om et høyt aktivitetsnivå. Det trekker mange andre sektorer med seg. Det meldes om rekrutteringsutfordringer innen halvparten av bransjene – energi, industri, bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og offentlig virksomhet.

13

Foto: Paul Sigve Amundsen, Samfoto

Forventningsindeks for ulike bransjer 60 %

50 %

40 %

30 %

20 %

10 %

0%

-10 %

Omsetning

Ansatte

Lønnsomhet

Offentlig

Pers. tjeneste

For. tjeneste

Transport og kommunikasjon

Hotell og restaurant

Varehandel

Bygg og anlegg

Industri

Energi

Primær

-20 %

Investeringer

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

mens oppdretterne i Rogaland tradisjonelt har hatt størstedelen av sin eksport mot europeiske markeder. I hav-bruksnæringen er det optimisme når det gjelder pris på laks fremover.

Denne overskygges imidlertid noe av at bransjen har begrensede muligheter til å utvide produksjonen, noe som blant annet skyldes konsesjonsvilkår.

Primærnæringene – svakt nedover Forventningsindeksene til primærnæringene tyder på lavere investeringer og lavere lønnsomhet i året som kommer. Det ventes likevel økning i antall ansatte og omsetning, og primærnæringene ser ikke ut til å ha større rekrutteringsproblemer enn tidligere.

Næringene omfatter landbruk/skogbruk og havbruk/fiskeri. Innen landbruk/skogbruk har man nøytrale forventninger til omsetning. Den nye Landbruksmeldinga legger opp til at veksten skal holde følge med befolkningsveksten, eller øke med ca.

1 % i året, men dette ser ikke ut til å ha gitt seg utslag i bøndenes forventninger.

Det ventes høyere omsetning innen havbruk/fiskeri. Dette kan skyldes forventninger om vekst i eksport av laks. Lakse-eksporten vokser mest mot Russland og land i Asia,

Energi – stor optimisme Energibransjen omfatter tre sektorer – olje og gass, elektrisitetsforsyning og vann/ renovasjon. Utviklingen domineres av oljeog gassektoren. Det forventes fortsatt høy oljepris og høyt aktivitetsnivå i årene fremover. Investeringsprognosene for norsk sokkel er rekordhøye, og fra flere hold uttrykkes det bekymringer for kapasitetsbegrensninger. Det gjenspeiles i forventningsindeksene for alle sektorene i energibransjen.

De er meget positive.

Dette slår ut på arbeidsmarkedet. 24 % av virksomhetene har i de siste månedene opplevd problemer med å rekruttere eller få folk med den etterspurte kompetansen.

Virksomhetene melder om at rekrutteringsutfordringene i første omgang fører til høyere belastning på eksisterende bemanning og overtidsarbeid.

Bransjen er internasjonal. Totalt sett er det 58 % av virksomhetene som vil ha ansatte

fra utlandet. Det er litt høyere enn i fjor.

Innen sektoren olje og gass er det hele 85 % av virksomhetene som har ansatte fra utlandet.

Når det gjelder forventningene til markedet, er det spesielt olje- og gassektoren som trekker opp, mens andre deler av bransjen har et forventningsnivå mer på linje med andre bransjer.

Industri – økte investeringer Bedriftsundersøkelsen viser at 20 % av industribedriftene ikke har fått rekruttert eller ikke har fått personell med rett kompetanse de siste månedene. I fjor hadde 13 % av bedriftene alvorlige rekrutteringsproblemer.

39 % av bedriftene har eksportrettet virksomhet. Bedriftenes forventninger er positive på alle parametrene som måles – omsetning, ansatte, lønnsomhet, investeringer, markedsutvikling, eksport og aktivitetsnivå. Forventningene til markedsutviklingen er høyest for eksportbedriftene.

Det er tre hovedsektorer innen industrien – næringsmiddel, mekanisk industri og metallvare samt øvrig industri. Det er spesielt innen sektoren mekanisk industri og metallvare at forventningene er høye.

Det er også den delen av bransjen som er tettest knyttet til olje- og gassektoren. Her

er det 46 % av virksomhetene som har eksport. Det er også en større andel av virksom-hetene innen metall og metallvare som er positive til markedsutviklingen sammenlignet med de to andre sektorene.

Forventningsindeksen i forhold til investeringer ble snudd fra negativ i 2010 til positiv i 2011 og 2012. Det er interessant å notere seg at denne forventningsindeksen til investeringene er positiv for sektoren mekanisk industri og metallvare, mens den er negativ for sektorene næringsmiddelindustri og øvrig industri.

Flere undersøkelser har i det siste indikert at norsk industri preges av en gryende todeling – den delen som nyter godt av kraftig vekst innen olje- og gassektoren og den delen som må forholde seg til internasjonal etterspørsel og stadig økende konkurranse. Bedriftsundersøkelsen viser at denne todelingen også kommer til syne i næringslivet i Rogaland.

Bygg og anlegg – bemanning er en flaskehals Oppgangen innen bygg og anlegg medfører at 27 % av bedriften innen bygg og anlegg har mislykkes med rekruttering eller ikke har fått den etterspurte arbeidskraften de siste månedene. Det er omtrent på samme nivå som i fjor. Dette bekrefter at bemanningssituasjonen innen bygg og anlegg fortsatt er stram. 47 % av bedriftene melder om at de har utenlandske ansatte og av disse er flertallet fra Polen.

Forventningene til markedet er store.

Ordrebeholdningen øker fortsatt og hele 37 % av bedriftene venter at markedet skal gå opp i 2012 sammenlignet med 2011.

Statistikk for bygg- og anleggsvirksomhet viser en vekst i omsetning på 13 % for Rogaland i 2011 sammenlignet med 2010.

Det er litt høyere enn landsgjennomsnittet.

Boligprisindeksen fra SSB viser en gjennomsnittlig økning i boligprisene fra

Andel bedrifter som forventer en positiv utvikling av lønnsomheten 100 % 80 % 60 % 40 % 20 %

2008

2009

2010

2011

Privat tjenesteyting

Forretningsmessig tjenesteyting

Transport og lagring

Hotell og restaurant

Varehandel

Bygg og anlegg

Industri

Energi

0%

2012

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Andel bedrifter som vurderer markedet som bedre enn fjoråret 100 % 80 % 60 % 40 % 20 %

2011

Transport og lagring

2012

Privat tjenesteyting

2010

Hotell og restaurant

Varehandel

Industri

2009

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Forretningsmessig tjenesteyting

2008

Bygg og anlegg

0% Energi

Bransjenes forventninger og tilpasninger

14

1. kvartal 2011 til 1. kvartal 2012 på 6,3 % for hele landet. Økningen i boligprisene lå med 5,6 % litt under landsgjennomsnittet mens Rogaland utenom Stavanger ligger betydelig lavere med 3,5 %. Byggekostnadsindeksen fra SSB viser en vekst på 3,5 % for nye boliger i tilsvarende periode.

Prisen på boliger har steget litt mer enn økningen i byggekostnadene, noe som bekrefter at etterspørselen er større enn tilbudet.

Varehandel – venter økte investeringer igjen Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret viser at virksomheter innen varehandel ikke har rekrutteringsproblemer i nevneverdig omfang. Indeksene er positive når det gjelder omsetning, rekruttering og lønnsomhet. Omsetningen innen varehandelen økte fra 2010 til 2011 med 3 %.

Forventningene til utvikling i markedet er positive.

15

Indeksen for investeringer har vært negativ de siste tre årene men har nå snudd til å bli svakt positiv. 13 % av bedriftene venter økte investeringer mens 11 % venter reduserte investeringer. En betydelig del av investeringene ventes å komme i ulike kjøpesentre.

Hotell og restaurant – lysere utsikter 19 % av bedriftene innen hotell og restaurant melder om rekrutteringsproblemer i de siste månedene. De viktigste konsekvensene av dette er høyere belastning på eksisterende bemanning og begrensning i kapasitet.

Forventningsindeksene er positive. Investeringsindeksen snudde fra negativ til positiv i fjor og den er positiv i år også selv om det er den laveste av de fire indeksene.

Markedet forventes også å øke i 2012 sammenlignet med 2011.

I årets tre første måneder er det registrert en nedgang på ca. 5 % i antall overnattinger i forbindelse med kurs og konferanser i Stavanger/Jæren sammenlignet med tilsvarende periode i 2011. Det ventes en oppgang for året samlet sett. Region Stavanger opplyser at det var flere større arrangement i første kvartal i 2011 enn så langt i 2012. Antall yrkesovernattinger i Ryfylke har økt med 52 % i årets tre første måneder, sammenliknet med samme periode i fjor, noe som antakeligvis skyldes større utbyggingsprosjekter og anleggsarbeid. Når det gjelder ferie- og fritidsmarkedet, øker antall overnattinger over hele fylket, men mest i Dalane og Ryfylke.

Transport og lagring – forsiktig optimisme Rekrutteringsutfordringer ser ikke ut til å være alvorlige for transportbedriftene. 14 % av bedriftene melder om at de har mislykkes med rekruttering eller ikke fått den kompetanse de trenger i løpet av de siste

Tec Con

Robotisert produksjon for alle markeder Tec Con er en produksjonsbedrift som produserer elektriske kabler og ledninger for boliger og kontorbygg. Bedriften har robotisert produksjonen og produserer i en nisje med behov for store serier. ”Utgangspunktet for produksjonen er å gjøre alt som er mulig å gjøre med maskiner.

Personalet overvåker det hele”, forteller daglig leder Jan Johnsen i Tec Con Holding.

Tec Con har til sammen 45 ansatte i Sverige og Norge. ”Tec Con kan gå på mange markeder, også internasjonalt. Imidlertid har internasjonale markeder snudd seg og ser mot Norge.

Mange utenlandske leverandører prøver å komme inn her, og som den største leverandøren opplever vi økt konkurranse i hjemmemarkedet. Likevel er det innenlandske markedet bra. Vi har hatt god etterspørsel også i nedgangstider, og har tjent penger i

månedene. Som i de fleste andre bransjer, fører dette til høyere belastning på eksisterende bemanning og overtidsarbeid.

Forventningsindeksene er positive. Dette gjelder spesielt forventningene til lønnsomhet, antall ansatte og markedet. Når det gjelder lønnsomhet og investeringer, så er disse lavere.

Forretningsmessig tjenesteyting – kompetansetilgang en flaskehals Bedriftsundersøkelsen for Rogaland viser at det er rekrutteringsutfordringer for mange bedrifter innen forretningsmessig tjenesteyting. 24 % av bedriftene har enten mislykkes med rekrutteringen eller har ikke fått den kompetansen de trenger i løpet av de siste månedene. Forventningsindeksene for omsetning, antall ansatte, lønnsomhet og investeringer er alle positive.

Det er spesielt høye forventninger til omsetning, noe som kan skyldes optimismen

alle år. Bedriften har rygg til å leve både med oppgang og nedgang, mener Jan Johnsen.

Tec Con investerer fortløpende. For tiden har bedriften planer om å investere i nye maskiner og nybygg. Videre er man alltid ute etter nye løsninger og nye produkter.

Det gjelder å utvikle nye produkter før salget av de gamle går ned”, har Jan Johnsen erfart. ”Rekruttering oppleves hele tiden som en utfordring. Tec Con har for tiden en arbeidsstokk som består av nordmenn, polakker og kurdere. Det er en sammensetning som fungerer godt, og som gir et godt arbeidsmiljø. Utenlandsk arbeidskraft har vist seg å være mer stabil enn norsk, og da særlig de unge. Unge norske arbeidstakere ser alltid grønnere gress på den andre siden av gjerdet, og vår erfaring er at hvis vi ansetter noen på 23 år, så vil de gjerne flytte på seg etter 4–5 år”, framholder Jan Johnsen. ”Tec Con bruker ulike rekrutteringsmetoder ved ansettelser. Til lagerarbeid og lignende har vi ofte brukt rekrutteringsselskap eller vikarbyrå, mens til tekniske stillinger som ingeniør eller fagarbeider rekrutterer vi på vanlig måte”, forteller Jan Johnsen.

Bransjenes forventninger og tilpasninger

16

innen oljebransjen som gir smitteeffekter på virksomheter som leverer tekniske tjenester.

ansatte er imidlertid negativ, noe som tyder på at den ventede omsetningsøkning vil bli tatt ut som effektivitetsøkninger.

Forventningene til markedet er også høye og hele 34 % av bedriftene mener at markedet vil gå opp i 2012 i forhold til 2011. Sett i sammenheng med rekrutteringsutfordringene, så er bemanning en flaskehals innen denne bransjen. 43 % av bedriftene har ansatte fra utlandet. Det er litt høyere enn i fjorårets undersøkelse.

Denne andelen vil nok øke i årene fremover.

Innen denne bransjen ser det ikke ut til å være rekrutteringsutfordringer. Det er interessant å notere seg at andelen av bedrifter som har utenlandske ansatte, er relativ lav – 24 %.

Personlig tjenesteyting – ingen bemanningsøkninger Bransjen personlig tjenesteyting er i likhet med andre bransjer optimistisk. Når det gjelder forventningene til omsetning, lønnsomhet og investeringer, så er disse positive. Forventningsindeksen til antall

Offentlig virksomhet – utfordringer spesielt innen helse og omsorg 26 % av de offentlige virksomheter melder at de har mislykkes med sin rekrutteringsinnsats eller ikke har fått den kompetanse de etterspurte i løpet av de siste månedene.

Det er imidlertid forskjeller mellom de enkelte offentlige sektorer. Med 33 % er det helse og omsorg som har de største rekrutteringsutfordringer. Innen undervisning er

det tilsvarende tallet 21 % og innen offentlig administrasjon er det 16 %. Som i andre bransjer er de to største konsekvensene av rekrutteringsutfordringen høyere belastning på den eksisterende bemanningen og overtidsarbeid.

Forventningsindeksene for lønnsomhet og investeringer er positive. Når det gjelder forventningen til antall ansatte, så er de positive, bortsett fra undervisningssektoren som er negativ. Det kan skyldes at økte lønnskostnader i kombinasjon med behovet for innsparinger i offentlige utgifter legger press på undervisningssektoren. Når det gjelder indeksen for omsetning, så er den positiv, bortsett fra offentlig administrasjon. Her ventes situasjonen å være uendret, noe som kan ha sammenheng med budsjettsituasjonen.

norsk plan

Ei distriktsbasert kompetansebedrift Norsk plan er ei kommunikasjonsbedrift i Vatlandsvåg i Ryfylke. Norsk Plan produserer nettsider, grafisk profil, magasin og avis på oppdrag for kundane sine. Marknaden for kommunikasjonstenester veks kraftig. Bedrifta har funne si nisje i å tilby disse tenestene på nynorsk, og har seks tilsette.

Bedrifta fekk ny dagleg leiar frå 1. mai i år.

Frank Hondsmerk er nederlendar og har allereie lært seg bokmål. No må eg læra eit skriftspråk til, smiler han. ”Me vil satsa lokalt i Ryfylke, men me har og nasjonale kundar. Konkurrentar finn vi både lokalt og nasjonalt. Marknaden for informasjonstenester veks, og me ventar ei positiv utvikling i etterspørselen framover”, fortel han.

Norsk Plan investerar i folk og kompetanse for å henge med i utviklinga. ”Me vil tilby eksisterande kundar meir tilpassa løysingar, til dømes meir interaktivitet, dialogbaserte nettsider, applikasjonar og nettsider tilpassa

Daglig leder Frank Hondsmerk i Norsk Plan.

mobil. Bedrifta arbeidar med å oppgradere kompetanse slik at dei og kan tilby dette, saman med applikasjonar til mobil og nettbrett, og netthandel. Dessutan har me planer om å utvikla eit nytt regionalt magasin”, fortel Frank Hondsmerk.

Rekruttering har ikkje vore enkelt. Norsk plan er ei distriktsbasert kompetansebedrift, men har lykkes til nå. Han er sjølv utdanna innan kjemi, men har vore

programmerar dei siste 18 åra. Bakgrunnen passar godt inn med den kompetansen som er i bedrifta frå før, meiner han. ”Om me ikkje har kompetansen me treng, prøver me å løysa utfordringane enten med partnarar eller med å leige inn, men aller viktigast er å utvikla eigen kompetanse.

Veksten for oss ligg i å kunne tilby tilpassa løysingar og å halde følgje med konkurrentane i byene.”

17

Forventningsindeks til bedrifter med eksport og uten eksport (andel bedrifter som budsjetterer med økning fratrukket andelen som budsjetterer med reduksjon) 60 %

Konsekvenser av rekrutteringsproblemer Indeks som er forskjellen mellom konsekvens i noen og stor grad minus konsekvens i liten grad og ingen betydning

Andel bedrifter som mislyktes med rekruttering de siste tre måneder eller som ikke fikk med rett kompetanse

80 %

30 %

60 % 40 % 40 %

20 %

20 % 0% -20 %

10 %

20 % -40 %

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Primær

Personlig tjenesteyting

Varehandel

Transport og lagring

Hotell og restaurant

Energi

Industri

Forretningsmessig tjenesteyting

Bygg og anlegg

0% Offentlig virksomhet

Økte investeringer

Lavere investeringer

Investeringer

Høyere sykefravær

Lønnsomhet

Tapte oppdrag

Ansatte

Tapte markedsandeler

Omsetning

Lengre leveringstid

Ikke eksport

Økte lønnskostnader

-80 % Eksport

Overtidsarbeid Begrenset produksjon / aktivitet Dårligere driftsresultat

0%

Høyere belastning

-60 %

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

WeST Group ( Well System Technology Group )

Revolusjonerende boremetode WeST Group ble etablert av Odd B. Skjærseth i 2006 og består per dags dato av 3 datterselskaper: West Drilling Product AS (WDP), West Production Tecnology AS (WPT) og WeST Material Technology AS (WMT).

- Forretningsidéen til WeST Group er ”Passion for Step Changes Technology”. Dette er grunnlaget for alt arbeid i konsernet og har vært avgjørende for strategiske valg som er blitt gjennomført, forteller Odd Skjærseth.

Med inspirasjon fra forretningsideen ble CMR (Continuous Motion Rig) teknologien født. Ved å ta i bruk CMR blir det mulig å bore kontinuerlig, sirkulere kontinuerlig og koble sammen borerør uten å stoppe.

Teknologien gir effektivitetsgevinst på opptil 50 % på en typisk boreoperasjon.

West Drilling Product AS (WDP) har nylig levert verdens første virtuelle fullrobotiserte boreanlegg. Dette er gjennomført som et industrielt pilotprosjekt i samarbeid med

Statoil og ABB. Statoil har først og fremst bistått med drift og operasjonell kompetanse, mens ABB har levert robotkontroll og automatisering.

- ABB på Bryne er verdensledende på robotisering, noe som også forteller om hvilken teknologi og kompetanse som finnes i regionen, sier Odd Skjærseth.

Pilotprosjektet WDP er nå i gang med et nytt pilot-prosjekt som blir å bygge den virtuelle piloten som et fullskala testanlegg. Piloten blir da verdens første fullrobotiserte boreanlegg som i tillegg er basert på CMR-teknologien.

Det er planlagt at anlegget skal plasseres på Ullandhaug ved siden av dagens Ullrigg.

WDP ble nylig tildelt 25 mill. fra Forskningsrådet til piloten, som representerer den største tildelingen noensinne innen Demo 2000-programmet.

Teknisk designer Eivind Finne og daglig leder Odd B. Skjærseth.

Rekruttering - WDP har fått mange henvendelser fra dyktige ingeniører som ønsker å delta i pilotprosjektet og den videre kommersialiseringen av teknologien. I tillegg til egne ansatte har vi inngått flere samarbeidsavtaler for å få gjennomført både konstruksjon, fabrikasjon og idriftsettelse av boreanlegget. Samarbeidet med miljøet rundt Ullrigg og IRIS er også en viktig forutsetning for prosjektet. Her er de verdensledende på bore- og brønnkompetanse, og for vårt selskap er det viktig å spille på oljeklyngen i regionen, avslutter Odd Skjærseth.

Størst optimisme blant bedriftene sør i fylket

Forventningsindeks for Dalane-regionen (andel bedrifter som budsjetterer med økning fratrukket andelen som budsjetterer med reduksjon) 100 %

I Stavangerregionen og Dalane er bedriftene mer optimistiske for 2012 enn bedriftene i Ryfylke og Nord-Rogaland. Det er dobbelt så mange bedrifter sør i fylket som forventer en økning i omsetning i 2012 enn det som er tilfellet for bedriftene i nord.

Samtidig melder bedriftene i nord at de forventer lavere investeringer i 2012 i forhold til 2011.

80 % 60 % 40 % 20 % 0% -20 %

2010

2011

Investeringer

Ansatte

2009

Lønnsomhet

Omsetning

-40 %

2012

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Forventningsindeks for Ryfylke-regionen (andel bedrifter som budsjetterer med økning fratrukket andelen som budsjetterer med reduksjon) 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0% -20 %

2010

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

2011

Investeringer

2009

Lønnsomhet

Ansatte

-40 % Omsetning

Regionale utviklingstrekk

18

2012

Det er færre bedrifter i Ryfylke og NordRogaland som har omsetning knyttet til oljesektoren, sammenlignet med bedriftene i sør. Dette er sannsynligvis en av grunnene til at man opplever lavere forventninger til markedet i 2012 for bedriftene her. Olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel blir stadig mer dominerende i økonomien. I 2011 utgjorde investeringene i næringen 140 milliarder kroner, som representerer mer enn 7 ganger investeringene i industri og bergverk i fastlandsøkonomien. Prognosene for 2012 viser et investeringsnivå på om lag 185 milliarder kroner. Konkurranseutsatte næringer som ikke er oljerelatert, står overfor svakere markeder, høyt kostnadsnivå, sterk kronekurs, og investerer derfor mindre (Økonomisk overblikk 1/2012). I 2011 var andelen bedrifter i Ryfylke og Nord-Rogaland som ikke hadde oljerelatert omsetning, henholdsvis 90 prosent og 81 prosent. Til sammenligning var den tilsvarende andelen for Stavangerregionen og Dalane 66 og 76 prosent.

Bedriftenes forventninger til markedet for 2012 i forhold til 2011 er størst i Stavangerregionen og Dalane, hvor henholdsvis 29 og 27 prosent svarer at pilene peker oppover.

Mens i Ryfylke og Nord-Rogaland svarer henholdsvis 14 prosent og 19 prosent av bedriftene at pilene peker oppover. I alle regionene er det bare mellom 5–7 prosent av bedriftene som forventer at markedet peker nedover i 2012.

Dalane Forventningsindeksen for bedriftene i Dalane

viser at det er flere bedrifter i år som forventer økning i investeringer, lønnsomhet og omsetning, sammenlignet med 2011.

Likevel er forventningen til økning i antall ansatte noe lavere enn hva tilfellet var på samme tid i fjor. Bedriftsundersøkelsen viser at nærmere 50 prosent av bedriftene i regionen regner med økt omsetning for 2012.

Befolkningsutviklingen i Dalane er fortsatt svak. På ett år har veksten i antall innbyggere for regionen samlet sett vært på 206 personer til totalt 23 654 personer. Veksten samsvarer med de foregående årene hvor man også har hatt svak vekst. Arbeidsledigheten fortsetter å falle i regionen, og ligger i dag på 1,4 % mot 2,1 % på samme tid i fjor.

Ryfylke Forventningsindeksen for Ryfylke viser en svakere optimisme enn for ett år tilbake.

Det er likevel fortsatt flere bedrifter som melder om økning i omsetning, lønnsomhet og antall ansatte enn bedrifter som melder om nedgang. På spørsmål om investeringer er det flere bedrifter som melder om nedgang enn de som forventer økte investeringer. 14 % av bedriftene i regionen har høyere forventninger til markedet i 2012 i forhold til 2011.

Befolkningsutviklingen i Ryfylke er fortsatt svak. Økningen på ett år er 166 personer til totalt 19 375, hvor nesten hele veksten kom i Strand kommune som den desidert største kommunen i regionen. Arbeidsledigheten i regionen er fylkets laveste med 1 prosent mot fylkets 1, 9 prosent.

19

Forventningsindeks for stavangerregionen (andel bedrifter som budsjetterer med økning fratrukket andelen som budsjetterer med reduksjon) 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0% -20 %

2010

2011

Investeringer

Foto: Shutterstock

2009

Lønnsomhet

-40 % Ansatte

Befolkningsveksten fortsetter å være høy i regionen, og i løpet av de nærmeste månedene vil regionen passere 300 000 innbyggere. Som i fjor er det Sandnes som representerer den høyeste veksten.

Arbeidsledigheten fortsetter å falle, og ligger nå på 1, 4 % mot 1,9 % ett år tilbake.

Region Nord-Rogaland Forventningsindeksen for Nord-Rogaland viser at bedriftene har lavere forventninger til markedet i år enn tilfellet var for ett år siden. Fortsatt er det flere bedrifter som regner med at omsetning, ansatte og lønnsomhet skal øke, enn bedrifter som forventer nedgang. Litt flere bedrifter melder om lavere investeringer sammenlignet med de som forventer økte investeringer i 2012.

Befolkningsveksten er relativt svak på 1298 personer, og ligger totalt på 100 225. For første gang passerer regionen 100 000 innbyggere. Arbeidsledigheten her er høyere enn fylket for øvrig på 2 %. Det er spesielt Haugesund som drar opp snittet med 3,7 % arbeidsledige, som er det desidert høyeste antallet ledige av samtlige kommuner i fylket.

Omsetning

Stavangerregionen Forventningsindeksen viser fortsatt høye forventninger for bedriftene i Stavangerregionen. Den sterke veksten for bedriftene innen oljesektoren er med og drar forventningene videre oppover. 29 % av bedriftene forventer at markedsutsiktene peker oppover i år forhold til fjoråret, mot kun 6 % som forventer i nedgang. Likevel er det færre bedrifter som forventer økt omsetning, investeringer og lønnsomhet enn tilfellet var for ett år siden.

2012

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Forventningsindeks for nord-rogaland (andel bedrifter som budsjetterer med økning fratrukket andelen som budsjetterer med reduksjon) 100 %

nøkkeltall for de enkelte regioner 80 %

Folketall per 1. okt. 2011

Folketallsendring 1. okt. 2010 til 1. okt. 2011

Sysselsatte per 4. kvartal 2010

Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken

Dalane-regionen

23 641

1,0 %

12 241

1,6 %

Ryfylke-regionen

19 315

0,8 %

10 220

1,3 %

Nord-Rogaland-regionen

100 009

1,3 %

49 791

2,9 %

Stavangerregionen

298 491

1,8 %

159 471

1,7 %

Rogaland

441 456

1,6 %

231 723

2,1 %

60 % 40 % 20 % 0% -20 %

Ryfylke-regionen

Forsand, Strand, Hjelmeland og Suldal

Stavanger-regionen

Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg, Finnøy, Rennesøy, Kvitsøy

2009

2010

Nord-Rogaland regionen

Haugesund, Sauda, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira, Vindafjord

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

2011

Investeringer

Eigersund, Sokndal, Lund og Bjerkreim

Lønnsomhet

Dalane-regionen

Ansatte

-40 % Omsetning

Kommuner som er inkludert i regionene

2012

Foto: Colourbox

Inkluderende arbeidsliv legger til rette for alle Hovedmålet for et inkluderende arbeidsliv er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. For folk flest betyr det et arbeidsliv som legger til rette for at man kan fungere optimalt i ulike livsfaser, også når helsemessige forhold påvirker funksjonsevnen over kortere eller lengre tid.

For arbeidsgivere er utfordringen å utforme en personalpolitikk som stimulerer til utvikling av den enkelte medarbeider, og som har fokus på å gi ansatte mulighet til å bruke kompetanse og arbeidsevne på en best mulig måte ut fra de forutsetningene man har og til beste for bedriften og samfunnet.

Andel bedrifter som har IA-avtaler innen ulike bransjer 100 %

80 %

60 %

40 %

20 %

Kilde: Bedriftsundersøkelsen

Primær

Varehandel

Bygg og anlegg

Industri

Forretningsmessig tjenesteyting

Hotell og restaurant

Transport og lagring

Personlig tjenesteyting

Energi

0% Offentlig virksomhet

Spesialtema – Effekter av IA avtaler

20

Tre delmål Begrepet Inkluderende arbeidsliv (IA) stammer fra Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, som er inngått mellom partene i arbeidslivet og regjeringen. Avtalen har tre delmål: 1. Redusert sykefravær 2. Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne 3. Forlenget yrkesaktivitet etter fylte 50 år Hva er gevinsten?

Virker IA-avtalen? Dette spørsmålet er ofte stilt i pressen, og det er gjerne sykefraværsstatistikken på nasjonalt nivå som ligger til grunn for spørsmålet. Dersom man retter spørsmålet til NHO, vil svaret være et klart ja. Solid dokumentasjon viser et betydelig redusert sykefravær i et stort flertall av medlemsbedriftene. I offentlig sektor er bildet mer sammensatt og resultatene mindre iøynefallende. Samtidig er det ikke slik at privat sektor lykkes og offentlig sektor mislykkes. Karmøy kommune er et av mange eksempler på at systematisk

IA-arbeid gir gode resultater også her. Årets bedriftsundersøkelse viser at andelen av virksomheter som har IA-avtaler varierer fra bransje til bransje. Å være en IA-bedrift gir videre en positiv signaleffekt både internt og eksternt, og bidrar positivt til bedriftens omdømme.

Det gir uttrykk for at bedriften tar sine ansatte på alvor og jobber for å få en best mulig arbeidsplass med lavt sykefravær og inkluderende arbeidsmiljø.

Særlig satsing på unge Høsten 2011 la Regjeringen fram en Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Målet er å få flere unge med nedsatt funksjonsevne i jobb. Dette er en satsing som også legger føringer for hvilke prioriteringer regjeringen forventer i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv.

Målgruppen for strategien er personer under 30 år med nedsatt funksjonsevne og som har behov for bistand for å komme i arbeid. Jobbstrategien introduserer blant annet nye økonomiske virkemidler som skal gjøre terskelen for å ta imot en person med nedsatt funksjonsevne lavere.

NAV vil i tiden framover utfordre både offentlige og private virksomheter til å ta sin del av ansvaret for å skape rom for denne gruppen i arbeidslivet.

21

titania

Lavere sykefravær gir stor gevinst

NAV Arbeidslivssenter Alle norske virksomheter er lovpålagt å ha et systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær (Arbeidsmiljøloven § 3-1). IA-virksomheter får gratis bistand til å få dette på plass. Virksomheter som inngår en samarbeidsavtale med NAV, blir IA-virksomhet med tilgang til spesielle tjenester og virkemidler.

NAV Arbeidslivssentre er ressurs- og kompetansesentre for et inkluderende arbeidsliv. Arbeidslivssentrene skal bistå virksomhetene i å sette seg klare mål og utvikle gode handlingsplaner for sitt arbeid.

NAV Arbeidslivssenter har også et omfattende kurstilbud der IA-virksomhetene kan få oppdatert kompetanse kostnadsfritt innen blant annet forebyggende arbeid og oppfølging av sykemeldte.

Fast kontaktperson Alle IA-virkomheter får utnevnt en fast kontaktperson ved NAV Arbeidslivssenter.

Kontaktpersonen skal bistå virksomhetens ledere, tillitsvalgte og verneombud med å arbeide målrettet og resultatorientert for å utvikle en mer inkluderende arbeidsplass.

Kontaktpersonen er IA-virksomhetens kontaktledd i NAV, og har ansvar for å informere om og koordinere etatens og andre myndigheters tilbud til virksomhetene.

I tillegg har IA-virksomheter tilgang på spesielle virkemidler fra NAV: • Utvidet bruk av egenmelding.

• Tilretteleggingstilskudd for å dekke utgifter i forbindelse med forebyggende tiltak for å forhindre sykemelding eller for å tilrettelegge ved sykdom.

• Refusjon for utgifter til bedriftshelse tjenesten i forbindelse med bistand til tilrettelegging og dialogmøter.

Les mer om Inkluderende arbeidsliv: www.nav.no/ia www.inkluderende.no

Titania er hjørnesteinsbedrift i Sokndal. Verdens største dagbrudd for ilmenitt har vært i drift siden 1902, og har arbeidet systematisk med sykefraværet siden midten av 1990-tallet. Det har gitt langsiktig gevinst ved at bedriften med drøyt 270 ansatte ligger godt under landsgjennomsnittet i sykefravær for industribedrifter. ”Hos oss er sykemelding gått fra å være en privatsak til å bli en sak for fellesskapet”, forteller personalsjef Finn Nesvold. Både bedriften og den sykemeldte har plikt til å være konstruktive når det gjelder spørsmål om fravær har utgangspunkt i arbeidsplassen eller ikke. Det meste av fraværet har med forhold som ikke har med bedriften å gjøre. Sykemeldingsmønsteret er et speilbilde av samfunnet ellers. ”Den store yrkesrelaterte utfordringen hos oss er muskel og skjelettplager, som kan skyldes arbeidssituasjon med mye vibrasjoner eller arbeidsstillinger. Da forsøker vi å gjøre noe med det. På den annen side ligger vi godt under landsgjennomsnittet på psykiske plager”, forteller han.

Bedriften har erfart at forebygging av skader, er et gunstig sted å starte. Ansatte og bedrift arbeider sammen om dette. ”Når det gjelder selve IA-arbeidet og oppfølgingen av det, er det en viktig erfaring at det lønner seg å være systematisk.

Det er god systematikk i arbeidet, og det

fører til at arbeidstager og arbeidsgiver blir tvunget inn i dialogsammenhenger”, forteller Finn Nesvold.

I tillegg til et systematisk IA-arbeid har bedriften også satset på enkle trivselstiltak, som ”frisk opplegg” for å oppfordre de ansatte til fysisk aktivitet og gratis frukt. Videre er det cirka 120 skiftarbeidere ved Titania. Der kan man være mer eksponert for samlivsproblem. Bedriften har lagt til rette for dialogkvelder for skiftarbeidere og deres partnere, i samarbeid med familievernkontor. Ansatte har gitt bra tilbakemeldinger på det.

Titania har sammenliknet sine sykefraværstall med Norsk Industris gjennomsnittstall for medlemsbedriftene. Stort sett har Titania ligget rundt 4 % i sykefravær, tidvis noe lavere. Gjennomsnittet for bergindustrien lå på 5,5 % i 2011.

I løpet av de siste 7–8 årene har bedriften spart cirka 13 millioner kroner i vikarutgifter og opplæring på dette. Med andre ord er det god butikk å holde sykefraværet nede.

Foto: Colourbox

Spesialtema – Rekruttering av utenlandsk arbeidskraft

22

Rekruttering fra utlandet, en viktig mulighet for bedriftene i Rogaland En fersk undersøkelse utført på oppdrag fra NAV, viser at bruken av arbeidskraft fra Europa har økt kraftig over hele landet. Vi må tilbake til tiden før finanskrisen for å finne tilsvarende høye tall for bruk av utenlandsk arbeidskraft. Ifølge undersøkelsen har 38 prosent av bedriftene i Rogaland benyttet arbeidskraft fra EU/ EØS de siste 12 månedene.

23 Våren 2012 arrangeres store rekrutteringsmesser i både Portugal, Spania og Italia, med hovedfokus på rekruttering av ingeniører fra disse landene.

NAV Eures kan også kostnadsfritt gi råd til bedrifter med tanke på innhold og utforming av stillingsannonser, i tillegg til at man kan yte praktisk hjelp til å utlyse og følge opp stillinger i hele Europa. Norske bedrifter kan alternativt selv finne aktuelle kandidater på internett – www.eures. europa.eu. NAV Eures arrangerer møter, rekrutteringsmesser eller konferanser i Norge og i utlandet.

Rekruttering av ingeniører fra Portugal, Spania og Italia De sør-europeiske landene er særlig hardt rammet av ettervirkningene fra finanskrisen, og det er høy ledighet i disse landene. Denne situasjonen gir imidlertid bedrifter gode muligheter for å rekruttere godt kvalifiserte kandidater – ikke minst med høyere utdannelse.

Det er fortsatt betydelig mangel på arbeidskraft i vår region. Det er særlig behovet for ingeniører som får bedriftene i Rogaland til å lete etter denne kompetansen i andre land, både i og utenfor Europa. NAV Eures har i 2011 hatt stort fokus på å bistå norske bedrifter med å hente kvalifisert ingeniørkompetanse, og det er opprettet en egen gruppe som jobber målrettet med å rekruttere utenlandske ingeniører til norske virksomheter.

Hvordan kan NAV Eures bidra overfor bedrifter Det er liten tvil om at Norge og Rogaland i årene fremover fortsatt vil ha behov for å hente kompetanse og arbeidskraft ute.

De høye investeringsprognosene for utbygginger innen petroleumsindustrien tilsier at det vil bli stor etterspørsel etter arbeidskraft, og da i særlig grad innen tekniske disipliner.

Å rekruttere arbeidskraft fra andre land kan være en utfordring for en bedrift. NAV Eures har som hovedoppgave å bistå arbeidsgivere og potensielle arbeidstakere for en jobb i Norge, ved tilrettelegging.

NAV er et fagmiljø og ressursleverandør innen rekruttering og formidling av arbeidskraft. For europeiske land med høy ledighet og et svakt arbeidsmarked, åpner dette nye muligheter for enkeltpersoner.

For bedriftene gir det muligheter for å skaffe seg høyt kvalifiserte medarbeidere i et stramt norsk arbeidsmarked.

NAV Eures har opparbeidet seg god informasjon om ulike bransjer, inklusiv hvordan utviklingen i tilgang på arbeidskraft er i ulike land. I tillegg har en god innsikt i lover og regelverk, samt et nettverk av mulige samarbeidspartnere i andre land.

Særlig verdifullt er det i denne sammenheng at en kan arbeide sammen med andre lands offentlige tjenester for å formidle arbeidskraft over landegrenser.

Våren 2012 arrangeres store rekrutteringsmesser i både Portugal, Spania og Italia, med hovedfokus på rekruttering av ingeniører. Rekrutteringsmessene arrangeres i samarbeid med aktuelle universitet med ingeniørutdanning i kombinasjon med lokale Eures-rådgivere. Det er flere store bedrifter fra Rogaland som skal delta på rekrutteringsmessen som arrangeres på Ingeniørhøgskolen i Lisboa i mai dette året.

Denne messen forventes å bli besøkt av 3000-5000 kandidater med rett kompetanse, både nyutdannede og jobbskiftere.

Krisen i Europa gjør at stadig flere ser på Norge som et attraktivt og godt alternativ for en yrkeskarriere. Erfaringer fra en rekrutteringsmesse i Portugal høsten 2011, var at tilstrømmingen av kandidater ble dobbel så stor som forventet.

Romania er også et aktuelt land med tanke på rekruttering av ingeniører til Norge, og det vurderes tilsvarende messer i samarbeid med aktuelle universiteter også fra dette landet.

Rekruttering innen helse- og omsorgssektoren I tillegg til rekruttering av ingeniører, har NAV Eures bred erfaring fra rekruttering fra utlandet innen helse- og omsorgs-

Spesialtema – Rekruttering av utenlandsk arbeidskraft

24

sektoren samt servicenæringene. Eksempelvis ble det i november 2011 arrangert en rekrutteringsmesse i Danmark hvor også helseforetak fra Rogaland deltok. Messen var så vellykket at EURES fikk forespørsel om å organisere en til. Resultatet ble ny messe i mars 2012 og en rekke nye sykepleiere er rekruttert inn til foretakene som deltok.

God planlegging og tilrettelegging er særlig viktig Rekruttering av arbeidskraft fra utlandet er mer krevende enn å rekruttere i det norske arbeidsmarkedet. I utgangspunktet er norsk språk en barriere. Erfaringer viser at i tillegg er det en stor utfordring for mange å forstå

og bli integrert i den norske arbeidskulturen. Bedriftene må være bevisst på hvordan personer med utenlandsk bakgrunn integreres i organisasjonen og en bør gi opplæring i forhold til både språk- og kulturbarrierer som de fleste vil møte i det norske arbeidslivet.

Høye boligpriser er i økende grad et hinder for bedriftene i regionen i konkurransen om attraktiv og nødvendig arbeidskraft.

Mangel på arbeidskraft er med på å presse lønningene oppover, noe som i kombinasjon med lave renter, bidrar til økt kjøpekraft og at boligprisene presses ytterligere oppover.

Bedrifter som rekrutterer fra utlandet, må forsøke å sikre seg at deres nye utenlandske medarbeidere blir værende i bedriften så lenge som mulig. Den beste måten å sikre dette på, er at familiene flytter hit, det vil si at en etablerer seg med hele familien i regionen. Da er faktorer som jobbmuligheter for partner, barnehageplass, skole og ikke minst bolig viktige.

Vekst i Rogaland fører til at behovet for offentlige tjenester øker, noe som i neste omgang gir økt etterspørsel etter sykepleiere, førskolelærere etc. Dette er fagfelt hvor det allerede i dag er mangel på kvalifisert arbeidskraft. For disse yrkesgruppene kan høye boligpriser gjøre det mindre attraktivt enn tidligere å etablere seg i regionen.

jærkylling

Gode erfaringer med å rekruttere fra baltiske land Jærkylling er en av de største aktørene i Norge innen slakt og foredling av kyllinger. Virksomheten er lokalisert til Kviamarka i Hå kommune og har om lag 200 ansatte. Vel 60 prosent av de ansatte er rekruttert fra utlandet.

Linjeleder Ingvor Varhaug og Sukanda Andersen.

”Vi er avhengige av å hente arbeidskraft fra utlandet”, sier personalsjef Yvonne Andersen ved Jærkylling. ”I utgangspunktet ville bedriften gjerne benyttet seg av norsk arbeidskraft, men erfaringene er at det er nesten umulig å finne det. Det blir heller ikke utdannet arbeidskraft innen fagfeltet i regionen.

Det er betenkelig at matfylket Rogaland ikke satser mer på å markedsføre denne typen utdanning og bidrar til at bedrifter innen sektoren kan få tak i fagarbeidskraft”, mener Yvonne Andersen.

Jærkylling har svært gode erfaringer med å hente inn utenlandsk arbeidskraft. I løpet av det siste året ble bortimot 100 personer rekruttert fra hovedsakelig de baltiske landene og andre EU-land. De fleste av disse har kvalifikasjoner innen næringsmiddelindustri, og mange har lang erfaring fra lignende typer av virksomhet. Det gjør at de raskt kan gå inn i produksjonen og gjøre en god jobb.

Ifølge Yvonne Andersen er god og relevant norskopplæring den største utfordringen

ved å rekruttere store deler av arbeidskraften fra utlandet. Det tar tid å lære norsk, og det krever stor egeninnsats. Over tid er det imidlertid avgjørende både å kunne forstå og snakke norsk på et visst nivå.

Bedriften bruker forholdsvis store ressurser på norskopplæring, men mener det er et problem at tradisjonell opplæring ikke fungerer godt nok. Til høsten vil man derfor

prøve ut et opplegg hvor kulturforståelse relatert til bedriftens arbeidsområde, er lagt inn i opplæringen. ”Vi har store forventninger til at dette er en fremtidsrettet måte å drive rekruttering av utenlandsk arbeidskraft på. Men det er viktig at de som starter hos Jærkylling, finner seg til rette og ikke faller fra og blir arbeidsledige”, sier Yvonne Andersen.

Tenker nytt og annerledes om rekruttering Finnes det arbeidskraftreserver som ikke er tatt i bruk? Mens antallet ledige stillinger i årets fire første måneder er på sitt høyeste siden 2009, er ledigheten tilsvarende lav.

Det er en betydelig arbeidsinnvandring til Rogaland fra utlandet, som bidrar til at det ikke oppstår for store gap i etterspørsel og tilbud av arbeidskraft.

Likevel, er det måter vi kan bruke arbeidskraften, eller hendene våre, bedre på? ”Ringer i vannet” er et NHO-prosjekt som skal bidra til at flere av deres medlemsbedrifter ansetter arbeidstakere som har bistandsbehov. ”Ringer i vannet” skal synliggjøre attføringsbedriftene sine arbeidssøkere som ressurs.

Servit AS, en catering- og serveringsbedrift i Sandnes, driver god butikk, samtidig som de bidrar til at flere kommer seg ut i ordinært arbeid. Det er en bedrift der 15– 20 % av de ansatte er rekruttert gjennom

attføringssystemet. De skryter av arbeidstakere som er pliktoppfyllende og lojale, men registrerer også at det finnes andre arbeidsgivere som utnytter støtteordningene.

Ingeniører er en gruppe arbeidstakere vi stadig får høre at det er mangel på. Ved UiS har et av fagmiljøene tatt konsekvensen av dette, og er i ferd med å lage et studieløp for faglærte som vil videreutdanne seg til bachelor i elektro og automatikk. Veien til høyere utdanning har vært ekstra kronglete

for folk uten allmennfaglig studieretning.

Med et tilpasset utdanningsløp blir det lettere å utdanne seg videre, samtidig som kandidatene skal ha det samme faglige nivået som de øvrige studentene når de er ferdige. Den måten å videreutdanne seg på kalles for Y-veien. Den er også aktuell for etterutdanning og kvalifisering til flere fag på sikt. HSH startet med Y-veien høsten 2011, de praktiserer dette innenfor sjøoffisersutdanning og er i en planleggingsfase for ingeniør-utdanning.

nho

Rekruttering – attføringsbedrifter med arbeidskraftressurser? ”Ringer i vannet” er et nasjonalt NHO-prosjekt i skjæringspunktet mellom næringsliv og attføring. Målet er at så mange som mulig av NHOs 21.000 medlemsbedrifter skal bruke attføringsbedriftene som en ressurs for å få tak i dyktig arbeidskraft.

For mange bedrifter kan dette være en ny og spennende rekrutteringsarena.

Suzanne de Kok Selstad er prosjektleder for ”Ringer i vannet” i Rogaland.

Prosjektet skal åpne for synergi. Mange bedrifter har utfordringer med å rekruttere arbeidskraft. Samtidig er det til enhver tid cirka 800 arbeidstakere i aktivitet på attføringsbedriftene. Målet er å få disse over på arbeidsplasser i en ordinær bedrift. Prosjektet skal bistå næringslivet med å oppfylle IA-avtalens mål om å ansette arbeidstakere med bistandsbehov.

Gjennom prosjektet skal det etableres en egen modell for hvordan rekrutteringsprosessen skal kunne tilpasses nærings-

livets behov. I dialog med interesserte NHO-bedrifter vil man kartlegge hvordan oppfølgingsbehovene ser ut, lage et eget fagkonsept for hvordan jobben skal gjøres samt starte en rekke pilotprosjekter. ”Vi ønsker å få på plass avtaler mellom attføringsbedrifter og bedrifter i ulike bransjer. Vi må være åpne for å finne kreative løsninger for å synliggjøre disse ressursene”, sier Suzanne de Kok Selstad.

Det er viktig at næringslivet forstår hva attføringsbedriftene kan bidra med.

Disse bedriftene på sin side møter stadig større krav til å få sine kandidater ut

i reelle arbeidssituasjoner, forteller Selstad, som inviterer interesserte til å ta kontakt dersom de ønsker mer informasjon.

Suzanne de Kok Selstad i NHO Rogaland.

Spesialtema – Alternativ rekruttering

25

Spesialtema – Alternativ rekruttering

26

servit

Bedrift med sosialt engasjement og fornøyde ansatte Servit AS er en catering- og serveringsbedrift på Lura i Sandnes. Bedriften har 30 ansatte og vel 30 millioner i omsetning.

Mellom 15 og 20 % av de ansatte er rekruttert gjennom attføringssystemet.

”Det er våren, tiden for blant annet konfirmasjon, samt julen som er den travleste tiden, forteller daglig leder Kenneth Reime som møter oss sammen med driftsansvarlig”, Andrzej Jurkojc.

Kenneth Reime har vært daglig leder i Servit i 11 år. Han forteller at han raskt tok valget om både å rekruttere ufaglærte, samt bidra til å få folk ut i næringslivet. ”Vi har rekruttert medarbeidere til produksjon, kontor og kantine gjennom attføringssystemet.

Bedriften har hatt et tett samarbeid med Allservice, Proservice, Fretex og SMI gjennom mange år”, forteller han og legger til at all erfaring peker i én retning: Folk på attføring er pliktoppfyllende og lojale, med høy arbeidsmoral.

Hver av jobbkandidatene får oppfølging med egen veileder fra attføringssystemet. Driftsleder Andrzej Jurkojc har 15–20 års erfaring som veileder i attføring før han begynte hos Servit.”Når en ny medarbeider får praksis hos oss, er det alltid målet at de skal få fast ansettelse. Oppfølging er viktig. Samtidig ligger det styrke i å ha en god dialog mellom bedriften og den ansatte.

Det er viktig at både arbeidsgiver og arbeidstaker er åpen og ærlig. For noen er det nok med en kort praksisperiode og litt lønnstilskudd, så får de ansettelse.

Det raskeste vi har gitt noen ansettelse på etter denne ordningen, er etter tre måneder. Og det lengste vi har prøvd før vi bestemte oss for å la noen gå, er et helt år,” forteller Kenneth Reime. ”Vi skaper en vinn-vinn-situasjon”, mener Andrzej Jurkojc. ”Men hvis vi kan få folk ut av de offentlige budsjettene og til å forsørge seg selv, er det verdt det. Det viktigste rådet vi kan gi til andre arbeidsgivere, er at alle har ressurser og ferdigheter. Ikke se på bakgrunn, hud-

Daglig leder Kenneth Reime og driftsansvarlig Andrzej Jurkojc.

farge og lignende, men gi folk en sjanse. De aller fleste tar tak i muligheten de får med begge hender når de får en sjanse. Og det er ikke lett i Norge hvis man ikke får en sjanse”, mener han.

For tiden jobber det folk fra sju ulike nasjoner hos Servit, som dermed har et internasjonalt arbeidsmiljø. Dette har gitt noen utfordringer i forhold til språk og samhold. ”Men nå har vi fått midler til norskopplæring, litt IT og matematikk. Vi starter kurs for alle de ansatte ved Sandnes læringssenter om kort tid”, forteller Kenneth Reime. ”Det er tøffere i ordinært arbeidsliv enn på attføring. Vi har hatt folk på praksis hos oss som forteller at de hos andre arbeidsgivere har måttet jobbe masse ekstra og i helger, for så å få tilbakemelding om at bedriften ikke kan bruke dem, og bli skiftet ut etter 3–5 måneder. Dette minner

om utbytting”, mener han, og legger til at det er vanskeligere å bygge opp tillit hos folk som har dårlig erfaring fra tidligere.

Hos Servit er det imidlertid ingen skjult agenda. ”Servit har alltid mål om fast ansettelse av de vi tar inn. Og blir de mot formodning ikke ansatt, skal de likevel ha noe med seg på veien videre”, sier Kenneth Reime.

Servit har cateringtjenester og kan levere alt av kald og varm mat. Bedriften driver dessuten kantinen på Vågen videregående skole i Sandnes, hvor cirka 1000 personer er innom daglig. Sist, men ikke minst, har Servit franchiseproduksjon av påsmurte produkter til bensinstasjoner og storkiosker for Bama.

uis

Y-veien: Bred rekruttering til ingeniører, andre fag kommer Rogaland har den laveste andelen helt ledige i landet, og det er lite ekstra arbeidskraft å ta av. Det er særlig innen ingeniør- og ikt-fag, helsepleie, omsorg og undervisning det er etterspørsel etter folk. Finnes det andre måter å utdanne den rette kompetansen på?

Den såkalte Y-veien er en vei til høyere utdanning for folk med fagbrev. HSH har startet med dette for sjøoffisersutdanningen høsten 2011 og planlegger det samme for ingeniør-utdanningen.

UiS arbeider med et tilbud om bachelorstudier for faglærte innen elektro.

data og elektronikk. ”Studentene vil få en tilpasset studieplan det første året, men de skal også følge kurs med de andre ingeniørstudentene. De siste to årene av studiet blir felles for alle bachelorstudentene”, supplerer Sven Ole Aase, instituttleder på institutt for data og elektroteknikk.

Ved Universitetet i Stavanger arbeides det med å etablere studietilbud for Y-veien innen elektrofag og automatikk med første opptak høsten 2013. ”Det har både vært et ønske fra industrien om å etablere en slik videreutdanningsmulighet, samtidig som UiS ønsker å styrke rekrutteringen til dette faget”, forteller Ole Ringdal, dekan ved Mat. nat. fakultetet ved Universitetet i Stavanger.

Studieopplegget for Y-veien vil være tilpasset de nye nasjonale standardene som skal gjelde fra 2012, og universitetet har blant annet fått midler av Shell og universitetsfondet til forberedelsene.

”Aktuelle fagbrev for den nye Y-veien ved UiS er elektrikere, automatikere og serviceelektronikere”, forteller Morten Tengesdal som er førsteamanuensis på

”I utviklingsfasen av Y-veien vil antallet elektrostudenter være det samme som nå.

Først og fremst vil en kunne sikre grunnlaget for det tilbudet vi har gjennom økt etterspørsel”, mener Sven Ole Aase.

Men senere vil Universitetet kunne øke den samlede kapasiteten. Når søkergrunnlaget øker, vil det gi grunnlag for å kunne argumentere for flere studieplasser. De tre

forsikrer om at universitetet vil følge det første kullet nøye, og sørge for at de ikke får hull i utdanningen sin. De skal hverken ha hull eller overlapp med ting de kan fra før i studieplanen.

UiS ønsker spesielt Y-vei studenter med fagbrev i bedrift velkommen. ”Det er et mål å trekke til seg gode og motiverte studenter, og antakelig vil det bli stilt et karakterkrav for å komme inn”, mener Morten Tengesdal.

Han forteller videre at de har hatt studenter med fagbrev på ingeniørstudiene tidligere. Før måtte de ha forkurs for ingeniør-studenter eller teknisk fagskole, med Y-veien vil de få et tilpasset studieopplegg. Foreleserne har erfart at disse studentene tilfører mye i samspillet med andre.

Hvordan er så interessen for disse kandidatene i arbeidslivet? Det er en jevn og god etterspørsel etter kandidater med automatisering, og vi har en egen studieretning med industriell automatisering.

Dessuten merker vi en økende interesse for automatisering fra petroleumsindustrien, forteller Morten Tengesdal. Leverandørindustrien til olje og gass etterspør også automatikere.

Y-vei i helse og sosialfag ved UiS? En annen studieretning ved UiS som er aktuell for Y-veien, er innenfor helse- og sosialfagene. Instituttleder ved institutt for helsefag, Kari Vevatne er imidlertid helt klar på at hun mener det ikke er kapasitet ved helsefagene til å jobbe med dette nå. Institutt for helsefag kan tidligst begynne å arbeide med Y-veien om ett år. Det betyr at første opptak gjennom Y-veien til helsefag tidligst eventuelt kan skje tre år fra nå.

Førsteamanuensis Morten Tengesdal, dekan Ole Ringdal og instituttleder Sven Ole Aase.

Spesialtema – Alternativ rekruttering

27

Spesialtema – Arealproblematikk

28

Husdyrgjødsel – en utfordrende ressurs i en region i sterk vekst Husdyrproduksjonen i Rogaland har økt de siste 10 årene mens disponibelt areal for spredning av husdyrgjødsel ikke øker. Utfordringene for Rogaland framover er å styrke fylkets aktive landbruk, øke matproduksjonen der hensyn til miljø, vann og klima blir ivaretatt. Rett bruk av husdyrgjødsel er her viktig, for fosfor i vassdrag og nitrogen tapt til luft er tapte ressurser.

Rogaland har ca. 10 % av Norges jordbruksareal. Ved siden av et aktivt og intensivt landbruk er det mye verdiskaping i og rundt landbruket i Rogaland.

Gjødselvareforskriften som regulerer all bruk av husdyrgjødsel er under revidering.

Nye miljøutfordringer, vanndirektivet, ny kunnskap, endringer i spredeteknikker og næringsinnhold i husdyrgjødsel er blant årsakene til revideringen. Endringer i krav til lagerkapasitet og spredeareal vil påvirke landbruket i Rogaland på mange områder.

Rogaland har for lite spredeareal i dag. Ca. 17 % av enkeltbrukene i Rogaland har for lite eget spredeareal om spredeareal på beiter ikke teller med. Med unntak av 4 kommuner på Jæren der alt potensielt spredeareal ligger under eller er på grensen til kravet om 4 dekar/GDE, er beiter fortsatt potensielt spredeareal dersom det er nok beitedyr til å holde graset nede. Å stimulere til en økning av grovforbasert husdyrhold rundt i fylket der en også og i større grad bruker utmarksressurser til beite, kan bidra til en økt produksjon.

Lagerkapasiteten på enkeltbruk er tilpasset dagens krav på minst 8 måneders lagring. Øker kravet til lagerkapasitet fra dagens 8 til 10 eller 12 måneder, må det bygges!

Samlet for landbruket i hele fylket gir dette investeringer på mellom 64 og 105 mill. kroner.

Mer intensive og hyppigere nedbørsperioder øker faren for næringsavrenning fra blant annet husdyrgjødsel. Etter vanndirektivet må det en nasjonal felles innsats til for å bedre vannkvaliteten i elver, bekker, vassdrag, innsjøer og kystvann. Her står

fosfor i fokus. Landbruket må også ta sin del. Tiår med gjødsling har gitt et overskudd av fosfor i jord mange steder i Rogaland.

Landbrukets økte satsing på rett bruk av husdyrgjødsel (mengder og gjødslingstidspunkt), satsing på renseparker og ugjødsla randsoner er en del av fremtidens landbruk.

Norge har forpliktet seg til å redusere sine klimagassutslipp. Husdyrgjødsel, som er et godt substrat til biogass-produksjon, kan være et av landbrukets bidrag til klimasatsingen. Det er stor tetthet av husdyr innenfor korte avstander i deler av fylket.

Et velplassert biogassanlegg kan også være

en buffer i forhold til lagerkapasitet på husdyrgjødsel. Det eksisterende distribusjonsnettet for naturgass i Rogaland kan brukes til distribusjon av foredlet biogass.

Konklusjon Det er et nasjonalt mål å øke matproduksjonen i Norge. Rogaland har de gunstigste vekstbetingelsene for planter i landet og det må utnyttes fullt ut. Med god tilrettelegging kan en få en jevn stigning i produksjonen i hele fylket – og ikke bare på Jæren.

Husdyrgjødsel er en ressurs som ved rett bruk kan ivareta hensynet til miljø, vann og klima.

Næringslivet todelt, vekst innen olje og gass, eksportbedrifter sliter Arbeidsmarkedet i Rogaland er i fortsatt vekst våren 2012, selv om bedriftsundersøkelsen viser en utflating i veksten sett i forhold til ett år tilbake. Sysselsettingsveksten det neste året er estimert til 2,6 %. Det er en tendens til todelingen av næringslivet også i Rogaland. På den ene siden er det et stort antall virksomheter med gode ordrereserver på grunn av økte investeringer i oljesektoren, mens virksomheter som er avhengig av et vanskelig eksportmarked, møter krevende utfordringer.

Hele veksten i sysselsettingen de senere årene har kommet som følge av økt rekruttering av utenlandsk arbeidskraft. Uten denne ville Rogaland stoppet opp. Også den forventede sysselsettingsveksten i årene fremover, må i hovedsak forventes å skje i form av utenlandsk arbeidskraft, som både skal dekke opp sterk vekst i sysselsettingen og erstatte store kull som pensjoneres.

Bedriftene må derfor ha fokus på rekruttering fremover.

Stort innslag av arbeidskraft fra utlandet, gir flere utfordringer både for næringslivet og for det offentlige. Språk og ulik bedriftskultur er bare noe av det man må forholde seg til. For det offentlige vil det være ekstra utfordringer knyttet til å tilby gode offentlige tjenester, eksempelvis skole og undervisning av store grupper fremmed-

språklige. I tillegg er det utfordringer knyttet til et stramt boligmarked, både for de som flytter hit og for unge som skal etablere seg i regionen.

Sterk oljesektor, svakt for annen eksport Det er fortsatt stor usikkerhet i internasjonal økonomi. Utviklingen er særlig bekymringsfull i en rekke europeiske land, hvor en også ser at arbeidsledigheten når stadig nye høyder. Den svært høye ungdomsledigheten i mange sør-europeiske land er særlig bekymringsfullt.

Det svake europeiske markedet er utfordrende for eksportindustrien i Rogaland.

Samtidig ser en tendens til at amerikansk økonomi kan være i ferd med å ta seg noe opp igjen, mens utviklingen i Kina og andre nye vekstland er noe mer usikkert i forhold til tidligere.

For Rogaland som i stor grad er avhengig av utviklingen i oljemarkedene, ser det positivt ut også fremover. Investeringene på norsk sokkel forventes å øke betydelig de neste årene, samtidig som oljerelaterte virksomheter i fylket har en økende eksport av produkter og tjenester. Oljeavhengigheten for regionens næringsliv er i ferd med å bli enda mer dominerende, mens andre næringer svekkes.

Forventningsindeks fra bedriftsundersøkelsene for Konjunkturbarometeret 2004–2012 (andel bedrifter som budsjetterer med økning fratrukket andelen som budsjetterer med reduksjon) 60 % 40 % 20 % 0% -20% -40%

Våren 2004

Våren 2005

Omsetning

Våren 2006

Våren 2007

Våren 2008

Ansatte

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Våren 2009

Våren 2010

Lønnsomhet

Våren 2011

Våren 2012

Investeringer

Arbeidsledigheten på et rekordlavt nivå Det gode arbeidsmarkedet i fylket gir seg utslag i en svært lav arbeidsledighet.

Rogaland har rekordlave 1,9 % av arbeidsstyrken ledige. Dette er en nedgang på 9 prosent sett i forhold til samme tid i fjor.

Spesielt gledelig er det at ledigheten blant utenlandske statsborgere og blant ungdom er kraftig redusert.

Rogaland har et høyt antall unge uføre sett i forhold til andre fylker. Dette må sees i sammenheng med at befolkningen i Rogaland har en større andel med personer mellom 18 år og 29 år enn landet for øvrig.

Likevel er tallene urovekkende fordi det de siste årene har vært en stor vekst i antall unge uføre. Dette skjer samtidig som Rogaland har den laveste arbeidsledigheten, flest ledige stillinger, høy yrkesdeltakelse, og det laveste legemeldte sykefraværet i Norge.

Arbeidsmarkedet i Rogaland er imidlertid preget av høy grad av internasjonalisering, spesialisering og krav om fagkompetanse, spesielt innen olje og gassindustrien.

Forskning viser at et spesialisert arbeidsmarked kan øke risikoen for ekskludering fra arbeidslivet for unge mennesker uten utdannelse og relevant erfaring.

Det er fortsatt betydelige regionale variasjoner i ledigheten. Nord-Rogaland ligger betydelig høyere enn fylket for øvrig, men det er en markert nedgang i alle deler av fylket.

Fortsatt forventNinger om vekst i Rogaland Samlet sett viser bedriftsundersøkelsen (jfr. figur) at forventningene hos bedriftene er preget av fortsatt optimisme, men noe lavere vekst sett i forhold til utviklingen i 2011. Signalene tyder på at etter et år med sterk vekst, regner bedriftene med at markedet vil stabilisere seg på et høyt aktivitetsnivå. Det er verdt å legge merke til at gjennomsnittstallene skjuler store variasjoner mellom sektorene og mellom virksomhetene. Enkeltvirksomheter som er avhengig av det europeiske markedet, kan ha store utfordringer.

Samlet vurdering

29

Kilder

30

Kilder: Norsk og internasjonal økonomi

Statistikknett.com

Artikkel utarbeidet av Ole Berrefjord, Berrefjord og Thomassen AS

Region Stavanger

DNB Markets, april 2012

Teccon ved Jan Johnsen

Eika T. og Olsen Ø.: Norsk økonomi og olje gjennom 100 år.

Norsk Plan ved Frank Hondsmerk

Samfunnsøkonomen nr. 8, 2008

West Group ved Odd B. Skjærseth

Handelsbanken, Capital Markets, 16.4.2012 IMF, World Economic Outlook, April 2012

Regionale utviklingstrekk

NAV. Arbeidsmarkedet nå. 29.3.2012

Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

NHO. Økonomisk overblikk, 1/2012 Norges Bank, Utsiktene for norsk økonomi, 19.4.2012

Spesialtema – Effekter av IA-avtaler

NRK Nyheter, 14.3.2012

Artikkel utarbeidet av NAV Rogaland ved Jan Tore Horpestad

OECD. What is the economic outlook for OECD countries, 29 march 2012

Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

SSB – Konjunkturtendenser for Norge og utlandet, 16.2.2012

Titania ved Finn Nesvold

SSB – Økonomiske analyser 1/2012 The World Bank and Development Research Center of theState Council,

Spesialtema – Rekruttering av utenlandsk arbeidskraft

the People’s Republic of China: China 2030. Building a Modern,

Artikkel utarbeidet av NAV Eures ved Synnøve Skeie

Harmonious, and Creative High-Income Society, 2012

Jærkylling ved Yvonne Andersen

Eramet Norway Sauda ved Kåre Bjarte Bjelland Spesialtema – Alternativ rekruttering Internasjonalt arbeidsmarked

NHO ved Suzanne de Kok Selstad

SSB

Servit ved Kenneth Reime og Andrzej Jurkojc

NAV EURES

UiS ved Ole Ringdal, Morten Tengesdal, Sven Ole Aase og Kari Vevatne

Eurostat Tradingeconomics

Spesialtema – Arealproblematikk

OECD

Artikkel utarbeidet av Fylkesmannen ved Nono Dimby

Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Regionalplan for landbruk i Rogaland v/ Rogaland Fylkeskommune Gjødselvareforskriften er under revisjon – mulige konsekvenser for

Norsk arbeidsmarked

jordbruket i Rogaland v/ Aart Van Zanten Magnussen og Heidi Knutsen

Artikkel utarbeidet av NAV Rogaland ved Gustav Svane

Statistikk fra SLF

Bransjenes forventninger og tilpasninger

Samlet vurdering

Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

SSB

Fakta om Rogaland befolkning

sysselsetting

450000

270000

ledighet

10000

250000

440000

8000

230000 6000

430000 210000

4000

420000 190000 410000

2000

170000

400000

2007

2008

2009

2010

2011

150000

2005

2006

2007

2008

2009

0

2010

2006

2007

Kilde: SSB

Kilde: SSB

bedrifter

nyetableringer

konkurser

50000

2500

200

45000

2000

160

40000

1500

120

35000

1000

80

30000

500

40

25000

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Kilde: SSB

0

2006

Kilde: SSB

2008

2009

2010

2011

Kilde: SSB

2007

2008

2009

2010

2011

0

2006

Kilde: SSB

2007

2008

2009

2010

2011 2012K1

Fakta om Rogaland

31

Returadresse: SpareBank 1 SR-Bank, Postboks 250, 4066 Stavanger

Oktan Stavanger

Disse guides viser minimums området som skal være rundt logoen.

Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge.

For mer info om bruk, formater og spesialvarianter, se designmanual.

NB; husk å gjøre navnet om til “outline” før du lagrer den nye logoen.

Rogaland fylkeskommune