Konjunkturbarometeret
for Rogaland – august 2013
Nå også på www.konjunktur.no
Fortsatt optimister, men mer sårbare Forventninger om fortsatt vekst. Viktig å kunne tåle utflating i økonomien.
Det internasjonale Rogaland Arbeidsinnvandring, en ressurs bedriftene i Rogaland ikke kan klare seg uten.
KONJUNKTURBAROMETERET FOR ROGALAND ER UTARBEIDET AV IPAX OG UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, NAV ROGALAND, NHO ROGALAND, ROGALAND FYLKESKOMMUNE, GREATER STAVANGER, INNOVASJON NORGE OG LO ROGALAND.
Leder
2
Det internasjonale Rogaland Konjunkturbarometeret for Rogaland har eksistert siden 2003 med dagens utgivere. Tre ganger i året har vi presentert analyser og informasjon om utviklingen i fylket i en trykt utgave. Fra 2013 vil det foreligge to trykte utgaver per år. Konjunkturbarometeret blir mindre i omfang, samt mer spisset innen utvalgte områder. Alt innhold i Konjunkturbarometeret sammen med annen nyttig informasjon vil fra og med denne utgaven være tilgjengelig på nettet på www.konjunktur.no. Det er stor dynamikk i næringslivet i Rogaland. Det blir mer internasjonalt. Bedrifter kjøpes opp, får utenlandske eiere og blir en del av et internasjonalt konsern. Den internasjonale konkurransen om oppdrag i Norge øker, og utenlandske selskaper opptrer stadig oftere som tilbydere. Norske bedrifter vinner kontrakter i utlandet. Stadig flere underleverandører fra andre land kommer til Norge. Produksjon og tjenester outsources til andre land med et lavere kostnadsnivå. Arbeidslivet i Rogaland blir også mer internasjonalt. 53 % av bedriftene i Rogaland benytter utenlandsk arbeidskraft. 15 % av sen totale arbeidsstokken har en ikke-norsk bakgrunn. Mer enn noen gang før kan vi slå fast at utenlandsk arbeidskraft er en viktig bidragsyter i verdiskapingen i fylket. I denne utgaven av Konjunkturbarometeret rettes søkelyset mot multikulturelle arbeidsplasser. En spørreundersøkelse foretatt sommeren 2013 viser at erfaringene med utenlandske ansatte er gode. Ifølge respondentene i undersøkelsen utviser den utenlandske arbeidskraften høy arbeidsinnsats, i tillegg til at de har høy kompetanse. Undersøkelsen viser også at nøkkelen til god integrering er å kunne det norske språket. Kan man det, blir samspillet på arbeidsplassen godt.
Innhold Leder 2 Norsk og internasjonal økonomi
3
Utviklingstrekk i næringslivet
5
Arbeidsmarkedet 6 Overordnet bransjeanalyse
7
Undersøkelse om utenlandsk arbeidskraft
8
Multikulturelt samarbeid
9
Samarbeid i internasjonale selskap
10
Samarbeid i internasjonale prosjekt
11
Utenlandske arbeidsinnvandrere 12
Optimismen og forventningene til det kommende året er fortsatt høye. Med utsikter til et fortsatt høyt investeringsnivå i olje- og gass-sektoren i de nærmeste årene, har vi muligheten til å kunne videreutvikle en allerede dynamisk og ekspansiv region. Styringsgruppen for Konjunkturbarometeret
Et samarbeidsprosjekt
Forsidefoto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX Innholdsproduksjon: iPAX Magasindesign: Oktan Stavanger Trykk: Kai Hansen Trykkeri
Dette Konjunkturbarometeret er utarbeidet av iPAX ved Per Møller-Pedersen, Anne Solheim, Andreas Heskestad, Ole Berrefjord og Morten Helliesen med førstnevnte som prosjektleder. Styringsgruppen består av Ola Saua Førland, Øystein Hansen, Hallvard Ween, Marit Karlsen Brandal, Inger Høiland, Gustav Svane og Kari Josendal med førstnevnte som prosjektleder. Redaksjonen ble avsluttet 22. august 2013 Utgivelsesdato 29. august 2013 Dette Konjunkturbarometeret og utfyllende informasjon finnes på www.konjunktur.no
Roligere farvann eller stille før nye stryk? Verdensøkonomien synes å legge seg på en lavere vekstbane. Det kan i det lange løp tolkes som en sunn, men for mange svært smertefull konsolidering, etter år med gjeldsbasert forbruksvekst i OECD-landene og eksportbasert vekst i de fremvoksende økonomiene. Tegn gjennom våren og sommeren kan tyde på at USA er i ferd med å gjenfinne formen, at krisen i euroen er roet ned og at problemlandene i Sør-Europa kan arbeide seg ut av resesjonen. Det er også vekst på gang i Japan. Med sin svært ekspansive politikk siste halvåret har denne økonomiske tungvekteren blitt tydeligere i det internasjonale bildet. På den annen side er tempoet dratt ned og usikkerheten økt når det gjelder utviklingen i de fremvoksende økonomiene. Kina er fortsatt desidert i teten, men takten er avtakende og vekstforutsetningene mer usikre enn tidligere. I store fremvoksende økonomier som Brasil, Sør-Afrika, Russland og India skjerpes de økonomiske og politiske utfordringene. Noen forhold synes å peke seg ut, når vi ser tilbake på årene etter finanskrisen i 2008. For det første; finansmiljøene og pengekulturen innenfor disse har mye å svare for når historien om forløpet til krisen skal skrives. For det andre; det som lenge ble omtalt som et spørsmål om skiftende konjunkturer, viste seg å være et spørsmål om globale strukturendringer som kom til overflaten. For det tredje; finanspolitiske og pengepolitiske virkemidler er helt nødvendige å ty til. Men de er en farlig medisin å stole alene og blindt på, når det det dreier seg om er økonomiske strukturendringer, institusjonelle forhold, inntektsfordeling og hvem som må betale de bitreste regningene. I starten gjaldt det økonomisk politikk. Med den økte arbeidsledigheten blant de unge,
økningen i antall fattige familier og skarpere klasseforskjeller, blir det mer og mer snakk om politisk økonomi. For det fjerde; Norge har klart seg bra så langt. Utviklingen i oljeprisen ble påvirket av veksten i verdensøkonomien og den politiske usikkerheten i Midt-Østen og Nord-Afrika, og ikke av problemene i Europa. Mens landene i Europa har følelsen av hestekur i kroppen, har vi fortsatt smaken av honning i munnen. Der svensken og dansken har blitt jekket ned, har Ola Nordmann jekket seg opp. Men bildet er ikke så rosenrødt som vi liker å tro når det gjelder kompetansenivå, produktivitet og konkurranseevne. Trekker oljeprisen ned, kan mye bli forandret også på den norske agendaen.
SVAKERE VEKST I VERDENSØKONOMIEN De siste prognosene for verdensøkonomien går ut på at veksten i 2013 vil ligge på rundt 3 prosent. Dette er lavt, og prognosene legges litt lavere enn for bare kort tid siden. Det viser at verdensøkonomien bremser, mens situasjonen i arbeidsmarkedet og i befolkningene tilsier at det trås hardere på gassen. Problemet er at myndighetene i de store forbrukslandene er mest opptatt av å stramme inn og kutte kostnader for å begrense veksten i statsgjelden. Håpet var at økonomiene nå skulle ha kommet i et mer robust utviklingsspor – etter først å ha dempet effektene av finanskrisen med en betydelig dose finanspolitikk, for så å la sentralbankene følge på med lav rente og svært ekspansiv pengepolitikk.
Norsk og internasjonal økonomi
3
Kina er fortsatt desidert i teten, men takten er avtakende og vekstforutsetningene mer usikre enn tidligere.
Fakta
Ungdomsledigheten er nå på over 25 prosent i ni OECD-land. I Hellas og Spania er den på over 50 prosent; i Italia og Portugal på over 40 prosent. Det er en dramatisk økning siden 2007. Samlet for alle de 34 OECD-landene er 48 millioner mennesker uten arbeid. Det er lite som tyder på at tallet blir særlig redusert med det første.
Les hele artikkelen på www.konjunktur.no.
200
160
120
80
40
2012
2011
2010
2009
0 2008
Kort oppsummert er situasjonsbildet dette: Handelsoverskuddet ble svekket første halvår 2013, BNP-prognosen er justert litt ned, mens arbeidsledigheten stort sett synes uforandret på et relativt lavt nivå. Usikkerheten har økt når det gjelder utviklingen i boligpriser, svingningene i kronekurs, renten ut til publikum og situasjonen for de konkurranseutsatte bransjene. Det kan også settes spørsmålstegn ved hvor lenge den sterke aktivitetsveksten vi har
Timelønnskostnader i Norge i forhold til handelspartnere i EU
2007
Dramatikken ligger ikke i de absolutte tallene, nedjusteringen av prognosene er moderate. Det er erkjennelsen om at vi kan stå overfor et vendepunkt som er det merkbart nye. Forestillingen om at problemene som handelspartnerne våre sliter med ikke biter på oss, er på vei ut. Inn brer det seg en uro for at det også kan bli Norges tur til å kjenne piskesnerten. I tillegg har energirevolusjonen i USA brakt inn et nytt vesentlig usikkerhetsmoment med hensyn til fremtidig oljepris og ikke minst utviklingen i de europeiske gassmarkedene.
2006
NORGE – ØKT USIKKERHET Samhandelen med Europa står for 75 prosent av Norges utenrikshandel. Svakere internasjonal vekst, herunder en mer usikker utvikling i oljeprisen, har ført til at
hatt på norsk sokkel de seneste årene kan fortsette.
2005
Så her står vi, midtveis i 2013. IMF og OECD finner det nødvendig å skjerpe budskapet, og melder om en svært åpen og nervøs situasjon. Det oppfordres til mer aktsomhet i innstrammingspolitikken, fortsettelse av den ekspansive pengepolitikken, disiplinering av finansmarkedene, fortgang i reformtiltak som kan bedre statsgjeldsutviklingen på lengre sikt, tiltak mot arbeidsløshet, omstillinger innenfor offentlig og privat sektor, og økt vekt på investeringer til utdanning og infrastruktur. For så vidt velkjente toner. Risikoen er at anvisninger av denne type fortsatt er rimelig ok i manusene, men at budskapet ikke like enkelt lar seg effektuere i form av effektive politiske prioriteringer og tiltak.
situasjonen og stemningsbildet i norsk økonomi har endret seg merkbart i løpet av våren.
2004
Tanken var at disse operasjonene dels skulle lede til, dels bli supplert av, såkalte strukturelle tiltak og reformer. Men reformbehov synes å være stikkord for en type utfordringer som økonomenes verktøy ikke får grepet på.
2003
Norsk og internasjonal økonomi
4
Grafen er for industrien og er i felles valuta, handelspartnere = 100. Kilde: NOU 2013:7. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013.
Mot et stadig mer internasjonalt næringsliv Globalisering fører til store endringer blant leverandørbedriftene og i organisering av internasjonale selskaper. En rekke utviklingstrekk slår inn, herunder outsourcing og insourcing. Utenlandske eiere kjøper opp norske selskaper, og skaper stadig større verdier i Norge og Rogaland. Det foregår en sterk og dynamisk utvikling innen næringslivet i Rogaland. Det blir stadig mer internasjonalt. Et utviklingstrekk er at bedrifter forflytter seg oppover i verdikjeden og blir leverandører av integrerte systemer og tjenester. Et annet utviklingstrekk er at bedrifter spesialiserer seg og kan operere med færre og større kunder internasjonalt. I denne artikkelen belyser vi tre andre utviklingstrekk som vil påvirke næringslivet og morgendagens arbeidsplasser og gjøre disse mer komplekse. FLYTTING AV AKTIVITETER FRA NORGE I løpet av det siste året har en rekke store plattformkontrakter gått til asiatiske verft. Nærhet til hjemmemarkedet gir altså ikke uten videre norske verft en fordel. Tvert imot blir det stadig viktigere å sikre og øke konkurransekraften. Asiatiske verft tar mål av seg å kunne levere en større del av plattformbygging og -utrustning. Noen norske virksomheter velger derfor å etablere avdelingskontorer og aktiviteter i nærheten av verftene. For eksempel har Aibel etablert et ingeniørkontor i Singapore, samt et verksted i Thailand. Disse fasilitetene vil bli benyttet i større grad for å møte konkurransen på nybygg.
OUTSOURCING Produksjonsvirksomheter har lenge benyttet underleverandører, og rundt de større bedriftene er det etablert en betydelig leverandørindustri. Aktivitets- og investeringsnivået spesielt innen olje- og gassindustrien ventes å bli enda høyere enn i dag. Stadig flere underleverandører, også utenlandske, ønsker å ta en del av dette markedet. Det bidrar til større konkurranse og setter eksisterende leverandører under press. I mange tilfeller velger virksomhetene å outsource (utkontraktere) deler av tjenesteleveranser til underleverandører. Eksempler på funksjoner er IT, lønn og regnskap, kundesenter osv. Et nylig eksempel som har skapt mye debatt, er Statoil som ifølge mediene planlegger å flagge ut inntil 1000 stillinger, blant annet innen IT. - Foreløpig finnes det lite forskning rundt konsekvensene av utflagging av støttefunksjoner, sier Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi, til Stavanger Aftenblad. BI gjennomførte en oursourcingundersøkelse i 2007. Her konkluderte man med at den viktigste årsaken til at virksomhetene velger outsourcing, er å få tilgang på høyt
Forus næringsområde, Rogaland. Foto: © Sindre Ellingsen / Samfoto
kvalifisert arbeidskraft og å oppnå kostnadsbesparelser. Undersøkelsen konkluderte også med at det ikke er nevneverdige forskjeller mellom private og offentlige virksomheter. I åtte av ti tilfeller ble det valgt underleverandører lokalisert i Norge. I de resterende tilfeller ble det valgt underleverandører lokalisert i utlandet, først og fremst i Europa og i noen tilfeller India. INSOURCING I noen tilfeller skjer det også at produksjon av varer eller tjenester flytter tilbake til Norge. Et eksempel på dette er Aarbakke som flyttet hjem produksjonen som tidligere var etablert i Kina. Kundene var villige til å betale mer for økt kvalitet. Insourcing skjer i kombinasjon med økt grad av automasjon og økt effektivitet. Dermed kan kostbare ressurser utnyttes bedre. Dette fører til behov for en mindre arbeidsstyrke og økt behov for godt utdannet og kompetent arbeidskraft. - Insourcing er imidlertid ingen trend ennå, uttaler Peter Hidas, seniorkonsulent i Gartner til Stavanger Aftenblad. Data fra 679 bedrifter internasjonalt indikerer at kun 7 % av bedriftene har flyttet tjenester tilbake. Les hele artikkelen på www.konjunktur.no.
Utviklingstrekk i næringslivet
5
Lav arbeidsledighet, men mange utfordringer Rogaland har fortsatt landets laveste arbeidsledighet. En tredjedel av de helt ledige er imidlertid utenlandske statsborgere. Rekrutteringsutfordringene er fortsatt store og det er utfordrende for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne å få seg jobb.
Bygg og anleggsektoren har det siste året en økning i antall helt ledige på 28 prosent. Samtidig er det en nedgang i arbeidsledigheten for butikk og salgsarbeid på 7 prosent.
Antall helt ledige
nedgang i antall helt ledige i Haugesund på hele 22 prosent sammenlignet med juli 2012. Lavest arbeidsledighet er det i mange av de minste kommunene i Rogaland. Bjerkreim og Suldal kan i juli vise til 0,7 prosent helt ledige, mens andelen på Finnøy er 0,9 prosent. Av de polske statsborgerne som er arbeidsledige i Rogaland kommer 40 prosent fra bygg- og anleggssektoren.
8000
6000
4000
2000
Kilde: NAV Rogaland
Juli 13
Juli 12
Jan 13
Jan 12
0
Juli 11
Les hele artikkelen på www.konjunktur.no. Jan 11
Alle byene i Rogaland, unntatt Haugesund, har i juli samme eller litt høyere arbeidsledighet som for ett år siden. Til tross for at Haugesund har den høyeste arbeidsledigheten av alle kommunene i Rogaland, har det vært en gledelig utvikling det siste året. Statistikken viser en stadig lavere arbeidsledighet i Haugesund. I juli er det en
Den store bedriftsundersøkelsen til NAV våren 2013 viser at rekrutteringsutfordringene fortsatt er store, samtidig som 51 prosent av respondentene ikke har mulighet til å ansette arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne som følge av psykiske lidelser.
Bruttoarbeidsledigheten i Rogaland (summen av antall arbeidssøkere som er helt ledige og arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak) utgjør 2,2 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsledigheten i Norge per juni er på 3,2 prosent.
Juli 10
ARBEIDSLEDIGHET I juli var det registrert 4823 personer helt ledige i Rogaland, tilsvarende 2,0 prosent av arbeidsstyrken. Det er 5 prosent høyere sammenlignet med tallene for juli 2012.
Det siste året har arbeidsledigheten i Rogaland holdt seg på et stabilt og lavt nivå. Likevel er det en utfordring at 35 prosent av de helt ledige er utenlandske statsborgere.
Jan 10
Man kan ikke se bort fra at nedgangen i antall utlyste stillinger det siste året skyldes mindre etterspørsel etter arbeidskraft. En undersøkelse utført av NAV høsten 2012 viser imidlertid at en del næringsgrupper i langt større grad enn tidligere rekrutterer ved hjelp av egne hjemmesider og CVdatabaser. Mange gir opp å rekruttere via tradisjonelle rekrutteringskanaler på grunn av hard konkurranse om kandidatene. Eksempelvis ser vi dette innen ingeniør og ikt-sektoren.
Fakta
Juli 09
LEDIGE STILLINGER Hittil i år er det utlyst 13 016 ledige stillinger, en nedgang på 17 prosent sammenlignet med juli 2012. Flest ledige stillinger hittil i år er det innen helse, pleie og omsorg, ingeniør- og ikt-fag samt undervisning.
Jan 09
Arbeidsmarkedet
6
7
Forventningene til det kommende året er positive og ser ikke ut til å ha avtatt de siste månedene. Olje- og gassbransjen er drivkraften for næringslivet i Rogaland. Rekrutteringsutfordringene er store innen de fleste bransjer.
Andel bedrifter med ansatte fra utlandet 100 %
80 %
60 %
40 %
Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret viser at forventningsindeksene
Energi
Bygg og anlegg
Industri
0%
Offentlig virksomhet
Avgrensningsbrønner på gigantfeltet Johan Sverdrup og letebrønner i nærheten av feltet har ført til økte reserveanslag. Plan for utbygging og drift legges frem for godkjenning mot slutten av 2014. Det kan bli en faset utbygging med produksjonsstart i 2018 og med totale investeringer opp mot 100 milliarder kroner.
Transport og lagring
20 %
Forretningsmessig tjenesteyting
Investeringsanslaget for 2013 øker i henhold til SSB til rekordhøye 211 milliarder kroner. Imidlertid kan det bli enda høyere – 280 milliarder kroner i henhold til Rystad Energy. De neste fem årene kan det bli utbyggingsbeslutninger på nærmere 90 felt. Utbyggingsprosjektene kan gi store ringvirkninger for leverandørindustrien i regionen. Viktige prosjekt på nåværende tidspunkt er de store utbyggingene av gigantfeltene Ekofisk Sør og Eldfisk 2, som foretas av ConocoPhillips for å øke utvinningen fra feltene over de neste 40 år.
Primær
Rekrutteringsutfordringene er medvirkende årsak til at virksomhetene ansetter arbeidstakere med utenlandsk bakgrunn. I gjennomsnitt har halvparten av virksomhetene utenlandske ansatte. Den største andelen finner vi innen energi, bygg og anlegg samt industri og den minste andel innen varehandel og personlig tjenesteyting (fig 2).
Les hele artikkelen på www.konjunktur.no.
Hotell og restaurant
UTENLANDSKE ANSATTE I ALLE BRANSJER
ENERGIBRANSJEN ER MOTOREN Aktivitetsnivået spesielt innen olje og gass er meget høyt og drevet av investeringsnivået på norsk sokkel. I tillegg er det internasjonale markedet viktig.
er positive. En av bransjene med store rekrutteringsutfordringer, samt en stor andel bedrifter med utenlandske ansatte, er energibransjen. Som ventet er olje og gass selve motoren i næringslivet i Rogaland.
Varehandel
REKRUTTERINGSUTFORDRINGENE BEKREFTES Det er fortsatt rekrutteringsutfordringer i Rogaland. 24 % av virksomhetene som besvarte undersøkelsen hadde rekrutteringsproblemer eller fikk ikke ansatte med den rette kompetansen. Størst er utfordringene innen bygg og anlegg, energi og offentlig virksomhet, minst innen hotell og restaurant samt primærnæringene.
Innen energibransjen har 72 % av virksomhetene ansatte fra utlandet. De siste årene har arbeidsinnvandring stått for det meste av økningen av arbeidsstyrken i Rogaland.
Personlig tjenesteyting
Aktivitetsnivået i Rogaland er høyt og arbeidsledigheten lav. Forventningsindeksen for våren 2013 ligger på samme nivå som året før og bekrefter at optimismen er stor. Selv om utvalget er litt annerledes, så finner vi det samme bildet igjen i sommerens undersøkelse. Usikkerheten i internasjonal økonomi og de signalene fra andre regioner av landet som kommer frem i dagspressen, synes ikke å ha slått inn på virksomhetene i Rogaland. Forventningene til investeringene har gått litt opp mens forventningene til omsetning og lønnsomhet har gått litt ned. Det er spesielt interessant å se at den langsiktige indikatoren investeringer holder seg høy.
Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret
Forventningsindeks
Fakta NAV Rogaland gjennomførte i februar/ mars 2013 en bedriftsundersøkelse. Undersøkelsen bygger på svar fra representanter i 900 private og offentlige virksomheter i Rogaland. Analysen ble fulgt opp sommeren 2013 med en ny undersøkelse som fokuserer på den multinasjonale arbeidsplassen i de bedriftene som har utenlandske ansatte.
60 % 40 % 20 % 0% -20 % -40 %
Våren 2004
Våren 2005
Omsetning
Våren 2006
Våren 2007
Våren 2008
Ansatte
Våren 2009
Våren 2010
Våren 2011
Lønnsomhet
Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret
Våren 2012
Våren Sommer * 2013 2013
Investeringer *Sommerundersøkelse, litt annet utvalg.
Overordnet bransjeanalyse
Sterk optimisme i de fleste bransjer
Hvordan virksomhetene rekrutterer ansatte fra utlandet
heter arrangerer norskkurs, men få synes å sende folk på eksterne kurs. I mer enn 48 % av virksomhetene må den nyansatte kunne norsk. Innen offentlige virksomheter er kravet spesielt høyt, og tallet er her 86 %. Undersøkelsen bekrefter at gode norskkunnskaper øker sjansene for å kunne få jobb, samt øker graden av integrering. Spørreundersøkelsen tyder på at integrering av utenlandske ansatte stort sett fungerer bra, og at virksomhetene har fordeler ved å ha slike ansatte. Les hele artikkelen på www.konjunktur.no.
Erfaringer med ansatte fra utlandet
80 %
80 %
60 %
60 %
40 %
40 %
20 %
20 %
0%
0%
-20 %
-20 %
-40 %
-40 %
-60 %
-60 %
-80 %
-80 %
Indeks viser grad av enighet i påstand Kilde: Utfyllende spørreundersøkelse til bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret
Høy arbeidsinnsats
Erfaringene med ansatte fra utlandet er stort sett positive (fig 2). 65 % av virksomhetene var helt eller i stor grad enige i at de ansatte fra utlandet yter høy arbeidsinnsats. Mange virksomheter har også gode erfaringer med
Et viktig grunnlag for å kunne få jobb og oppnå god integrering, er at en person kan norsk eller lærer seg norsk. Noen virksom-
Ansatte søkte selv
Vi spurte også om hvordan virksomhetene rekrutterer ansatte fra utlandet (fig 1). I de fleste tilfeller søker de potensielle arbeidstakerne selv. I noen tilfeller rekrutterer spesielt produksjonsrelaterte virksomheter selv fra utlandet, eller benytter bemanningsbyråer. Mindre enn 10 % av virksomhetene i undersøkelsen benytter NAV eller NAV Eures regelmessig. Det er her ikke nevneverdige forskjell mellom offentlige og private virksomheter.
Når det gjelder samspillet mellom norske og utenlandske arbeidskolleger, mener mer enn halvparten av virksomhetene at samspillet er godt. Det er imidlertid noen virksomheter som opplever at grupper samspiller lite, at språkbarrierer begrenser kommunikasjonen og at kontakten skjer gjennom team- eller avdelingsleder.
Bruker bemanningsbyrå
På spørsmål om årsaken til at virksomhetene har utenlandske ansatte, er svarene ikke entydige. Det er ulike og sammensatte tilbakemeldinger, blant annet en kombinasjon av at søkerne til ledige stillinger er velkvalifiserte, at det er mangel på norsk arbeidskraft, at virksomhetene kan få ekstra tilgang på kompetanse og at utenlandske ansatte bringer inn ekstra kvaliteter.
at ansatte fra utlandet har faglig høy kompetanse. Her er det tilsvarende tallet 38 %.
Virksomheten rekrutterer selv
I Rogaland er 14,8 % av befolkningen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Blant de sysselsatte er tallet 14,7 %. Undersøkelser fra SSB viser at så godt som alle nye jobber som ble skapt i Norge i fjor, gikk til innvandrere. I løpet av de fem siste årene har utenlandske ansatte utgjort stort sett hele økningen i arbeidsstyrken i Rogaland. Av virksomhetene som deltok i bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret har mer enn halvparten utenlandsk ansatte. Arbeidsplassene blir stadig mer internasjonale.
Rundt halvparten av de 900 virksomhetene i NAVs bedriftsundersøkelse har utenlandske ansatte. Sommeren 2013 ble det blant disse gjennomført en ny undersøkelse som fokuserer på den multinasjonale arbeidsplassen. Representanter fra cirka 200 private og offentlige virksomheter i Rogaland svarte på denne undersøkelsen.
Faglig høy kompetanse
Erfaringene med utenlandske ansatte er gode. Blant kvalitetene som trekkes frem, er høy arbeidsinnsats. Å kunne norsk er viktig, spesielt når det gjelder offentlig virksomhet. Samspillet på arbeidsplassene ser ut til å være godt.
Fakta
Høyere kompetanse enn påkrevd
Gode erfaringer med utenlandske ansatte
Benytter NAV eller NAV Eures
Undersøkelse om utenlandsk arbeidskraft
8
Indeks viser grad av enighet i påstand Kilde: Utfyllende spørreundersøkelse til bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret
Mer verdifull kunnskap kan hentes utenfra Møtet mellom kulturer er møtet mellom mennesker. Hver arbeidsplass har sin egenart og historie. Arbeidets karakter, ledelse og kollegaene betyr mye. Det er for enkelt å sette arbeidsplasser og mennesker i bås, mener Geir Skeie ved Universitetet i Stavanger.
Geir Skeie blant annet forsket på hvordan det er å komme tilbake igjen til sin arbeidsgiver i Norge etter et lengre utenlandsopphold, og hvor åpne bedriftene er for ny kunnskap og erfaringer medarbeidere som vender hjem fra utlandet har med seg. I forskning om ansatte som kommer tilbake fra utenlandsopphold fant man at de ofte hadde hatt stort ansvar ute, samtidig som de hadde tilegnet seg nye ferdigheter og kunnskap. Denne kunnskapen kom best til nytte hvis den ansatte fikk arbeidsoppgaver der erfaringene utenfra kunne brukes, for eksempel ved å fortsette å jobbe opp mot det samme markedet. I noen tilfeller viste det seg at arbeidsgiver og kolleger var lite interessert i ny kunnskap utenfra, noe som lett førte til frustrasjon. Resultatet kan bli at ansatte blir tause, og slutter å forsøke å gi av sine erfaringer. Tilsvarende kan også arbeidsinnvandrere bringe med seg verdifull kunnskap utenfra. Ikke alle arbeidsgivere er like interessert i den. Dermed går bedriften glipp av tilgangen på verdifull kunnskap.
Professor Geir Skeie ved Universitetet i Stavanger.
Professor Geir Skeie forsker på arbeidsinnvandring blant annet sammen med kollegaer ved Senter for interkulturell kommunikasjon og IRIS. De ønsker å finne ut mer om hvordan arbeidsinnvandrerne blir tatt imot i kommuner og lokalsamfunn. Tidligere har
Skeie mener det kan være en utfordring på mange arbeidsplasser at man henter inn utenlandsk arbeidskraft, men legger mindre vekt på å bruke erfaringer og kunnskap som de bringer med seg. Det legges mest vekt på opplæring og innføring i forholdene på den nye arbeidsplassen. Nytilsatte kan gjerne stille spørsmål som: Hvorfor er det slik, og hva betyr det? Selv erfarne medarbeidere kan ha vanskelig for å gi gode svar innimellom. Kanskje ligger det et utviklingspotensial nettopp i de forholdene som det stilles spørsmål ved.
Skeie mener at de fleste nyansatte arbeidsinnvandrere kan ha god hjelp av vanlige introduksjonsprogrammer. Det som er god praksis i forhold til utførelsen av arbeidsoppgaver på en arbeidsplass, fungerer også ofte godt i forhold til møtet mellom arbeidstakere med ulik kulturell bakgrunn. Elementer som åpenhet i forhold til kritisk tenking, tydelighet i kommunikasjon, diskusjoner og å kunne se ting fra flere sider, liten avstand til ledelsen, at det er lett å ta opp ting og at ting som tas opp blir fanget opp, er andre forhold han mener er positive for integrering. Hvis det derimot ikke er åpenhet for spørsmål og diskusjon eller at arbeidsgiver er lite nysgjerrig på hva de nytilsatte kan bidra med, så er dette også forhold som vil gjøre det vanskeligere å integrere utenlandske arbeidstakere på arbeidsplassen. Den relativt høye arbeidsinnvandringen i mange bransjer og mange ulike typer jobber, setter i gang en ny type dynamikk på arbeidsmarkedet. Lenger fram i tid vil vi antakelig også oppleve at det er sider ved samfunnslivet som endrer seg som følge av dette. Kommuner og andre deler av offentlig sektor vil måtte utvikle sine tjenester innenfor næringspolitikk, helseog utdanning, tilpasset endringer i befolkningen, og kanskje vil vi ikke lengre ha behov for å være så opptatt av «norsk» og «innvandrer». Les hele artikkelen på www.konjunktur.no.
Multikulturelt samarbeid
9
Samarbeid i internasjonale selskap
10
Nye eiere, nye måter å jobbe på Utenlandske direkte investeringer i Rogaland øker, og stadig flere arbeider i dag i utenlandskeide bedrifter. Kverneland Group og Rosenberg WorleyParsons er to bedrifter som i dag har utenlandske eiere. Det gir muligheter for økt konkurransekraft, men skaper samtidig nye utfordringer som skal mestres. ROSENBERG WORLEYPARSONS I februar i år solgte Bergen Group Rosenberg til det australske multinasjonale konsernet WorleyParsons. Stavanger-bedriften på Buøy er nå en del av et selskap med rundt 40.000 ansatte i 42 land. Administrerende direktør, Kristin Færøvik, opplever endringene etter oppkjøpet som positive. - For Rosenberg har det ikke skjedd noen dramatiske endringer etter oppkjøpet. De største endringene er at vi nå er blitt en del av et globalt selskap som har erfaring og opererer i det samme segmentet som oss. Vi styrker vår konkurranseevne i forhold til å vinne nye prosjekter og gjennomføre prosjekter, forteller Færøvik. Representert med 32 ulike nasjonaliteter, er allerede i dag Rosenberg en arbeidsplass preget av stort mangfold. - WorleyParsons har mange dyktige ingeniører og store ingeniørkontorer ute i verden som vi kan dra veksler på lokalt. I kraft av å ha lang erfaring med å arbeide multikulturelt, håper vi at overgangen kan bli lettere når vi skal jobbe med kolleger fra og i andre land. Samarbeid med andre selskaper i konsernet er også en betydelig styrke for oss. Vi er allerede inne i konkurranse om nye prosjekter som et resultat av dette, avslutter Færøvik.
Rosenberg WorleyParsons.
KVERNELAND GROUP I 2012 kjøpte den japanske maskingiganten Kubota landbruksmaskinselskapet Kverneland Group. Kubota har hovedkontor i Osaka og sysselsetter nærmere 30.000 mennesker globalt. - Den største endringen er at viktige beslutninger ikke lenger tas lokalt i Rogaland, men blir tatt i Japan, forteller konserndirektør Ingvald Løyning. - Dette krever mye mer rapportering i en helt annen form enn vi er vant med fra tidligere. Vi har heller ikke samme kontroll på når og hvilke beslutninger blir, da det nå er andre avveininger som gjøres av Kubota enn tilfellet var før oppkjøpet. Japansk kultur og norsk kultur er svært forskjellige, forteller Løyning. - Det er en himmelvid forskjell hva gjelder bedriftskultur og personkultur. Språk og kommunikasjon er krevende og tar tid å forstå. Å forstå beslutningsprosessene er i seg selv krevende. De ansatte på fabrikken på Klepp har ikke merket de store endringene etter oppkjøpet. Kubota har besluttet å investere 200 millioner i oppgradering og effektivisering ved plogfabrikken. På lenger sikt er det positivt for oss å ha blitt del av et kapitalsterkt konsern
Kverneland Group.
med vilje til å investere, samtidig som de har god kunnskap om markedet vi arbeider i, avslutter Løyning. MULIGHETER OG UTFORDRINGER De to eksemplene illustrerer både muligheter og utfordringer. Nye og internasjonale eiere kan gi bedriftene sterkere aktører i ryggen med kompetanse, nettverk og finansiell styrke. Bedriftene kan dermed være i bedre posisjon til å konkurrere om kontrakter i Norge og internasjonalt samt åpne nye markeder. Oppkjøp kan imidlertid også gi utfordringer som oppstår når ulike kulturer møtes med forskjellig praksis for arbeidsmåte, kommunikasjon, rapportering og beslutninger. Forskjeller skal mestres. I bedriftene fører det til at morgendagens arbeidsliv blir mer komplekst og at flere hensyn må tas. Les hele artikkelen på www.konjunktur.no.
Fakta
Utenlandske direkte investeringer i Rogaland øker og stadig flere arbeider i dag i utenlandskeide bedrifter. Kverneland Group og Rosenberg WorleyParsons er to bedrifter som i dag har utenlandske eiere. Viktige beslutninger tas utenfor landets grenser i en annen kontekts.
Fakta
Marti Contractors fra Sveits skal bygge halve Solbakktunnelen for 1,3 milliarder kroner, den første av totalt seks store entrepriser. Marti Norge AS har dannet et arbeidsfellesskap sammen med det islandske datterselskapet ÍAV. Marti ÍAV Solbakk DA skal drive dobbeltløpet. Det slovenske datterselskapet TuCon er også med i arbeidsfellesskapet. Ryfast blir en 4-felts undersjøisk motorvei. Totalt skal 80–100 Martifolk jobbe på prosjektet. De bor i en rigg med 88 boligbrakker på Tau. Det er også satt opp kontorrigg nær tunnelmunningen på Solbakk.
Utenlandske entreprenørselskaper klare for vekst Utenlandske entreprenører byr i økende grad på kontrakter i Norge, og skaper dermed økt konkurranse på store prosjekter i Norge og Rogaland. Sveitsiske Marti Contractors skal bygge halve Solbakktunnelen og har etablert en internasjonal prosjektorganisasjon her i landet. På bare noen få år har de utenlandske entreprenørselskapenes markedsandel økt kraftig i Norge. I 2012 holdt Vegvesenet 21 anbudskonkurranser på kontrakter over 100 millioner kroner, hvor utenlandske entreprenørselskaper endte opp med å vinne 12 av kontraktene. Dette er en kraftig økning siden 2009, da bare én kontrakt av til sammen 26 kontrakter over 100 millioner kroner gikk til utenlandske entreprenørselskaper. Ett av disse selskapene er Marti Contractors. MARTI CONTRACTORS ER I GANG MED SOKBAKKTUNNELEN Solbakktunnelen er Martis andre prosjekt her i landet. I 2011 vant selskapet Jernbaneverket sin konkurranse om bygging av den nye dobbeltsporede tunnelen ved Holmestrand på Vestfoldbanen. Dette var første gang Jernbaneverket inngikk en grunnentreprise med et utenlandsk selskap. Som et resultat av kontraktene som selskapet har vunnet i Norge, har de valgt å etablere seg her under navnet Marti Norge AS. Prosjektleder for Solbakktunnelen, André
Pas, forteller at Norge er blitt et attraktivt marked for utenlandske entreprenørselskaper.
forteller at syv ulike nasjonaliteter arbeider per dags dato på ulike deler av prosjektet.
- Norge er i dag det største markedet i Europa på store infrastrukturprosjekter. Både Statens Vegvesen og Jernbaneverket lyser ut mange store prosjekter som det norske entreprenørmarkedet ikke har kapasitet til å håndtere alene. I tillegg er Norge en integrert del av den globale økonomien og et europeisk arbeidsmarked, som gjør det lettere for oss å ta prosjekt her, forteller André Pas.
- Marti har i mange år arbeidet internasjonalt og i et flernasjonalt arbeidsfellesskap. For vår del er dette uproblematisk. Det er heller ikke store forskjeller på om vi utfører et prosjekt i Østerrike eller et annet land i Europa, sammenlignet med Norge. Den globale økonomien og et europeisk arbeidsmarked gjør at markedene for oss ikke blir begrenset av nasjonale grenser, forteller han.
Konsernselskapet Marti Holding Ltd består av 80 forskjellige entreprenør- og leverandørselskaper med cirka 5000 ansatte på verdensbasis. Flere av disse selskapene er engasjert på Ryfast-prosjektet, men også lokale selskaper blir leid inn i prosjektet. - Vi bruker flere lokale selskaper på områdene for elektrisk støtte, sprengning og fasiliteter, sier André Pas.
Ved etableringen av Marti Norge AS har selskapet intensjoner om å bli værende i det norske markedet permanent. -Vi mener at vi sammen med flere andre europeiske entreprenørselskaper styrker konkurransen i det norske markedet, og øker kapasiteten i gjennomføring av store og viktige infrastrukturprosjekter i Norge og Rogaland, avslutter André Pas.
Flere leverandører på et slikt stort prosjekt skaper et flernasjonalt arbeidsmiljø. Pas
Les hele artikkelen på www.konjunktur.no.
Samarbeid i internasjonale prosjekt
11
Returadresse: SpareBank 1 SR-Bank, Postboks 250, 4066 Stavanger
Å være arbeidsinnvandrer i Norge Rogaland opplever for tiden en historisk høy arbeidsinnvandring. 15 % av arbeidsstokken har en ikke-norsk bakgrunn. Det skjer en stille kulturendring rundt oss, og vi blir mer mangfoldige. Hvordan er det å være ny i Rogaland? Vi spurte fire utenlandske arbeidstakere.
MARIA GONZALEZ kom fra Venezuela i 2010 sammen med familien. Hun er principal engineer i Aibel. - De første seks månedene gikk med til å lære seg å bo i Norge. Jeg opplevde at det er mye mindre hierarki enn hjemme, arbeidsplassen har en åpen atmosfære og
det var lett å få hjelp til det vi trengte, sier hun. - Jeg er veldig imponert over norsk skole, landet er perfekt for barn. Det er mange fra Venezuela her, samt en egen forening. Språket er vanskelig å lære, men jeg ønsker å lære språket skikkelig for å bli godt integrert.
PIOTR WLODNO kom fra Polen i 2012. Han er provisor-farmasøyt hos Apotek1. Jobben han fikk var lyst ut på nettet. - Medisinene er de samme over hele Europa, men helsevesenet er forskjellig. Etter tre måneder startet jeg å betjene kunder på norsk, det var
viktig for meg, sier han. - Den største forskjellen med å jobbe i Norge er den flate strukturen. Språket er en barriere for mange. Uten språket skapes det avstand. Når du snakker norsk tar alle imot deg med åpne armer.
RICARDO COLMENARES kom fra Venezuela i 2006. Han er senior production engineer i Eni. - Det var min kone som fikk jobb i Norge. Jeg kom over for å se, sier han. - Folk fra Venezuela er meget sosiale og prater og spøker; nordmenn virker mer stille av seg.
Språket er ikke så lett. På norskkurs lærer vi bokmål, men det er jo nesten ingen som snakker sånn. Været her ble nesten en «dealbreaker», men vi har lært oss å si at det ikke finnes dårlig vær.
OMAR ALI ABDI kom fra Somalia i 1987 og i dag arbeider han med IT på Universitetet i Stavanger. - Min erfaring er at i Norge er det inngangsbilletten for å få jobb som er vanskelig. Språket er nøkkelen til å kunne fungere i Norge. Språket er imidlertid ikke enkelt; jeg forstår det godt, men det er vanskeligere å
snakke, sier han. - Jeg opplever at mange bedrifter er blitt mer åpne og jeg har lyst til å gi ros til de som har åpnet dørene for utenlandsk arbeidskraft.
Les hele intervjuene på www.konjunktur.no