Tett På by Apropos reklamebyrå

KUNDEMAGASIN NR 01#2012

Disse guides viser minimums området som skal være rundt logoen. Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge. For mer info om bruk, formater og spesialvarianter, se designmanual. NB; husk å gjøre navnet om til “outline” før du lagrer den nye logoen.

Sjekk båten grundig i år side 8

Bruker du mer enn du har? side 12

Hva skjer i 2012?

side 4

TETT PÅ 01#12

20 – Det bor en Lars Monsen i meg

12 Er du et luksusdyr?

22 Smått og smart

14 Gode tips for ulike forbrukertyper

08 Viktig båtsjekk

INNHOLD 04 Vær årvåken i gode tider 08 Sjekk båten grundig 12 Er du et luksusdyr? 14 Gode tips til forskjellige forbrukertyper 18 Hva er kombinasjonsfond? 20 Tett på Geir Asbjørn Saupstad 23 Rogaland-idrettens ærespris

Tett På er et kundemagasin fra SpareBank 1 SR-Bank som distribueres til bankens privatkunder.

LEDER *1/2012 Hovedtemaet i årets første magasin er spådommer for 2012. Det nye året er allerede godt i gang, og de fleste av oss har tanker om hvordan vi ønsker at året skal bli. Kanskje planlegger du større investeringer – som bolig eller bil? Eller kanskje er du på utkikk etter ny jobb? Vi har samlet fem eksperter innen bolig, økonomi, trender, arbeidsmarked og familieliv, som alle gir deg tips om hva du kan forvente i 2012. Måtte året bli akkurat slik du ønsker det! Er du på nett? Snakk med oss på facebook.com/srbank og twitter.com/srbank. Med vennlig hilsen Trine Lunde Maaland Redaktør

Trine Lunde Maaland, redaktør

Redaktør: Trine Lunde Maaland Redaksjon: Trine Lunde Maaland, Ingrid Milde, Anya Aasebø. Utforming: Oktan Stavanger v/Heidi Njå Johnsen. Forsidefoto: Anne Lise Norheim. Trykk: Kai Hansen Trykkeri. Opplag: 81 000 Ansvarlig utgiver: SpareBank 1 SR-Bank.

Vær årvåken i gode tider

2012

– Alle spådommer for 2012 sier at Vestlandsregionen skal oppleve vekst og velstand. Likevel kommer vi ikke utenom usikkerheten vi ser i eurosonen. Vær oppmerksom og ta grep, oppfordrer SpareBank 1s sjeføkonom Elisabeth Holvik. TEKST: INGVEIG TVERANGER FOTO: ANNE LISE NORHEIM

– Selv om Norge har en robust økonomisk situasjon takket være høy aktivitet i oljesektoren, vil vi merke den globale uroen. På Sør-Vestlandet er det helt spesielle utfordringer i 2012. Det går så det suser i næringslivet, men jeg er bekymret for mangel på kvalifisert arbeidskraft, underskudd på nye boliger og et næringsliv som er svært oljeavhengig, sier Holvik. STRAMME LIVREMMEN? Selv om folk her er skjermet av krisen på grunn av oljen, vil det merkes. – Min oppfordring er at folk er på vakt og ikke tror at de gode tidene vokser inn i himmelen. Vurder om du bør spare litt ekstra nå når tidene er så gode og renten lav, tipser Holvik. ØKONOMISK OPPRYDNING I EUROPA – I Europa ser vi børsfall, bankene må betale mer for å skaffe kapital og det er utsikter til svak vekst. Den globale gjelden (summen av statsgjeld, privat gjeld og gjeld til bankene) er fordoblet på få år. Mange europeiske land får ikke lenger lån, og er avhengig av hjelp for å ikke gå konkurs. Både stater, bedrifter og husholdninger i mange land ønsker nå å betale ned på gjelden. Dette gir en svakere vekst enn det vi har vært vant til de siste 10-20 årene, forklarer Holvik.

– Mange banker har kjøpt verdipapirer fra de kriserammede landene, og disse verdipapirene kan bli verdiløse og bankene får store tap. Konsekvensen er at det blir vanskeligere for bedrifter og husholdninger å få lån, og veksten risikerer å stoppe opp. KRISEHJELP OG KONSEKVENSER – Hellas, Irland og Portugal får hjelp fra IMF (Det internasjonale pengefondet) og EU. I tillegg har den europeiske sentralbanken lovet å tilføre banker i Europa ubegrenset likviditet i 3 år fremover. Det har

avverget en akutt likviditetskrise, og lånemarkedet er så vidt begynt å våkne til liv igjen. For Norge er det først og fremst eksportbedriftene som merker sviktende markeder. De har allerede svekket konkurranseevne som følge av sterk kronekurs og en høyere lønnsvekst enn i våre konkurrentland. RENTENE KAN GÅ OPP Norske banker låner penger i det internasjonale pengemarkedet, og har måtte låne til en stadig høyere rente. For å hindre at renten ut til kunder skulle settes opp reduserte Norges Bank styringsrenten med 0,5 prosentpoeng før jul. Skulle bankenes innlånskostnader fortsette å stige kan det gi høyere renter for bankenes kunder, selv om Norges Bank holder styringsrenten uendret, forklarer Holvik. Den globale uroen har også ført til at avkastningen på folks sparepenger har vært svært lav de siste årene. – Folk er generelt mer forsiktige med pengene. De sparer mer, og privat forbruk går ned, påpeker Holvik. GULLKORTET ER DER – Da det internasjonale bankmarkedet i 2008 ikke hadde penger, fikk norske banker låne av staten via det såkalte gullkortet. Det ble etablert en kriseberedskap, som i dag er tilgjengelig om uroen skulle fortsette. Det er derfor grunn til å tro at norske banker vil greie seg godt fremover. Skulle renten stige mye for bedrifter og husholdninger, kan Norges Bank velge å sette renten videre ned for å motvirke høyere bankrenter i Norge, sier den erfarne økonomen. Holvik oppfordrer folk til å følge med. – Det kan være lurt å forberede seg på at det kan bli noe økt arbeidsledighet, fortsatt lav avkastning på sparepengene, og at lønnsveksten vil kunne bli noe svakere de neste årene enn det vi har vært vant med de siste ti årene.

Frem med strikkegenseren

– Ikke ta noe for gitt!

– Det er ingen økonomisk redsel på Sør-Vestlandet, men alt rundt oss påvirkes av megatrenden usikkerhet, sier trendekspert Ståle Økland i Global Retail Trends. Han mener at natur, friluftsliv, sunnhet og det unike og spesielle blir viktig i 2012. – Det blir mer kult å ta med termosen ut i skogen enn å svette på treningsstudioer. Det er det ekte som gjelder nå. Dessuten vil vi bo sentralt i byområder med nærhet til naturen, sier Økland.

– Norske husholdninger må være på vakt mot eurokrisen. Utvikler den seg til en global krise vil den også påvirke privatøkonomien, sier Hilde C. Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi ved BI. Hun mener også at oljeprisen er en viktig faktor som kan påvirke familieøkonomien i stor grad. – Spesielt hvis oljeprisen faller dramatisk slik vi så i 2008. Vi er veldig avhengige av olje her i Norge, og oljens ringvirkning inn i norsk økonomi er stor.

– Island har for eksempel omfavnet de trygge verdiene. Strikkegenserne og flanellsskjortene kommer frem fra skapet. Parallellene er tydelige fra sist vi hadde krise og nedgangstider på begynnelsen av 90-tallet. Det blir ikke likt, men med vår tids tvist. Ungdomsgenerasjonen blir mer politisk og opptatt av demokrati og rettferdighet. Jeg regner også med at Facebook vil dreie litt i en annen retning. Folk er litt lei, så jeg er spent på hva det blir.

Lavere oljepriser vil derfor redusere etterspørselen, ikke bare fra oljesektoren, men også fra leverandørene i næringslivet. Det vil bety utrygge arbeidsplasser. Miksen av en global finanskrise, fall i oljeprisen og høyt kostnadsnivå i Norge kan bli svært uheldig for familieøkonomien. Det kan gi høye renter og økt arbeidsledighet på samme tid. Da vil selv de høye boligprisene falle, forklarer professor Bjørnland. – Vi tror vi er skjermet og annerledes her i landet, og så lenge det går bra begynner vi å ta ting litt for gitt. Det bør vi ikke gjøre, påpeker hun.

Økland mener at det i 2012 handler mer om hvem du er enn hva du har. Vi blir ikke mindre materialistiske, men det er ikke viktig å flashe det. – Skal du reise, er New York alltid in. Spesielt på grunn av god dollarkurs. London er også populært. I tillegg blir det vanligere å reise til mindre tradisjonelle feriesteder, påpeker trendeksperten.

FOTO: NICOLAS TOURRENC

Professor Hilde C. Bjørnland: FOTO: PAAL AUDESTAD

Trendforsker Ståle Økland:

Regionsjef i EiendomsMegler 1 Rune Bertelsen:

Regiondirektør i NHO Rogaland Hallvard Ween:

Flere boliger i markedet i 2012

Hvor skal vi bygge og hvor skal vi bo?

– Boligprisene vil fortsette å stige i 2012. I Stavanger/ Sandnes området forventes en vekst på fem-seks prosent, på Sørlandet og Haugalandet spås det fire-fem prosent vekst, og i Hordaland forventes ca syv prosent prisvekst, sier Rune Bertelsen, regionssjef for Stavanger, i EiendomsMegler 1 SR-Eiendom. Han ser lyst på utviklingen i de ulike regionene. – Tilbudet av boliger i Agder er bra, hvilket fører til lengre omsetningstid enn i Rogaland. I Hordaland skulle meglerne gjerne sett flere nybygg på markedet. På Haugalandet har de god fart i markedet for eneboliger.

I næringslivet er fremtidstroen på plass ved inngangen til nytt år; godt fyrt opp av nye oljefunn og de mulighetene det gir. – På kyststrekningen fra Agder til Hordaland går det godt, aldri før har vi hatt større oppgaver og større muligheter. Næringslivet vil nærme seg toppåret 2008. Vi venter for eksempel hele 9000 nye jobber i Rogaland i 2012, sier Hallvard Ween, regiondirektør i NHO Rogaland. Han peker på at økningen i investeringene på sokkelen fortsetter, anslagene for 2012 er på rekordhøye 184,6 milliarder kroner. Noen mener investeringsnivået kan bli mye høyere frem mot 2020, sier Ween. Prognosene viser at den sterkeste vekstmotoren i landet ligger langs kysten fra Kristiansand til Stavanger og Bergen. Samtidig ser han også store utfordringer. – Vi trenger flere hoder og hender – og boliger. Svaret er å sende arbeid og ordrer ut, og å hente arbeidskraft hjem. Ween frykter at ubalansen mellom tilbud og etterspørsel vil gi kostnadsvekst og negativ konkurransekraft. Dette vil kunne slå tilbake på oss selv. Han utfordrer politikere, myndigheter og private aktører til å løfte sammen, tenke nytt og til å være raske på ballen. – Tiden fra idé til handling er altfor lang, og løsningene kan ligge i nye tankebaner. Vi er også nødt til å gi begrepet ”regionforstørring” et reelt innhold, sier Ween.

Lyse utsikter til tross; Det er viktig å se an usikkerheten i Europa. – Situasjonen her kan gi mørke skyer over boligmarkedet hjemme, selv om oljeaktiviteten gir grunn til optimisme. I Norge er renter og arbeidsplasser helt avgjørende for boligmarkedet, og også disse indikatorene er gode på Sør-Vestlandet. Ellers er kravet til egenkapital krevende for ungdom som vil inn på markedet i 2012, sier meglersjefen.

Produktsjef for finansiering i SpareBank 1 SR-Bank Oddvar Rettedal:

Slik bør du styre privatøkonomien Når du ser ekspertenes forventninger til 2012, kan du regne med forsatt lave renter, utsikter til et greit lønnsoppgjør, godt arbeidsmarked og en utflating av prisveksten på boliger. Hvordan skal du utnytte dette til å styrke din egen privatøkonomi? Her er mine beste råd, sier Oddvar Rettedal, produktsjef for finansiering i SpareBank 1 SR-Bank: • Sett opp budsjett, og få en oversikt over hva du bruker penger på. • Ta gjerne en stresstest på egen økonomi, og få svar på hvordan den blir ved eventuell uførhet, arbeidsledighet, sykdom m.m. • Skaff deg en konto med bufferkapital – gjerne to månedslønner • Ikke bruk penger du ikke har. Være forsiktig med forhøyelse av boliglånet til formål som hvitevarer, brunevarer og bil. Boligprisutviklingen vil flate ut og renten vil på sikt øke. • Kredittkort er fornuftig å ha. Men sørg for å innbetale hele forbruket ved forfall. • Har du mye lån – utnytt det lave rentenivået til å øke nedbetalingen på lånet. • Skal du investere i ny bolig eller hytte bør du vurdere fastrentelån. Med det kan du sikre deg stabil og rimelig finansiering over mange år. • Skaff deg en oversikt over hva du vil få av inntekter når du blir pensjonist. Her kan det være viktig å starte sparing tidlig.

FORSIKRING

Sjekk båten grundig i år Våren er for mange synonymt med båtpuss. Enten du har båten på land eller på sjøen, er det viktig å planlegge det årlige vedlikeholdet godt. AV INGRID MILDE FOTO: KETILL KLOSTER / SHUTTERSTOCK

Har du forsikret båten din, er det nødvendig å vedlikeholde den slik at forsikringen gjelder. Her er tre viktige sjekkpunkter:

Sjekk drevet

For deg som har båt med seildrev er det viktig at du finner ut hvor gammel gummibelgen på drevet er. Er båten eldre enn syv år, må du sjekke når gummibelgen sist ble byttet. Motorprodusentene har ulike skiftintervaller, så her gjelder anbefalingen fra produsenten. Gummibelgen er merket med produksjonsår. Hvis du ikke overholder disse

FORSIKRING

intervallene, kan en rift eller hull i belgen gi katastrofale følger. Da vil du plutselig kunne oppleve at du er eier av en ubåt. Hvis det i ettertid viser seg at du ikke har fulgt fabrikkens

forskrifter, vil du få en avkortning i forsikringsutbetalingen. KILDE: VOLVO PENTA/YANMAR/BUKH

Sjekk skroggjennomføringer under vannlinjen

Disse lever et utsatt liv og er derfor ikke evigvarende. De bør byttes med jevne mellomrom og blir av mange anbefalt å byttes hvert tolvte år. Dette er og et passe bytteintervall på slangene som går fra skroggjennomføringene. Husk å bruke doble slangeklemmer i syrefast stål.

Sjekk offeranodene Her holder vi oss først til de som har seildrev på båten. Det er viktig å holde et øye med offeranodene, og bytte disse når de er 50 prosent slitt. Hvis du unnlater å gjøre dette, vil du i verste fall få så store korrosjonsskader på seildrevet, at vannet vil trenge inn i båten. Da kan du nok en gang komme i kategorien ubåtkaptein. Har du tradisjonell propell med aksling, er det også viktig å holde øye med anodene, men her er skrekkscenarioet kun en ødelagt propell, uten at båten synker av den grunn.

Når alt på båten er klargjort, gjenstår det bare å klargjøre kapteinen slik at vedkommende har papirene i orden!

TIPS FRA ODDVAR

Kredittkort – en velsignelse eller et onde? Kredittkort tilbys i dag i alle farger og fasonger, og advarslene er mange. Da er det naturlig å spørre seg: Er det farlig å eie kredittkort? Det er to store fordeler knyttet til bruk av kredittkort. Først og fremst gir det deg muligheten til å forskuddsbetale varer og tjenester. For det andre blir du automatisk forsikret når du handler med kortet. Skulle magnetstripen bli kopiert av uvedkommende og deretter misbrukt, er det bedre at du har benyttet et kredittkort enn det bankkortet som direkte belaster lønnskontoen din. En annen fordel knyttet til sistnevnte er ved bestilling av hotellrom i utlandet. Mange hoteller legger inn reservasjon i kortet når du bestiller. Dette beløpet er ofte større enn prisen du betaler til slutt. I noen tilfeller blir ikke dette beløpet slettet før noen dager etter at du har betalt. For å være på den sikre siden bør du derfor benytte kredittkort når du bestiller.

Hvem må ta båtførerprøven? Alle som er født etter 01.01.80, og som skal føre fritidsbåt over 8 meter eller har motor på over 25 hk, må ha godkjent båtførerbevis. Båtførerprøven kan avlegges fra fylte 14 år, men båtførerbeviset utstedes først ved fylte 16 år. Beviset gjelder for førere av båter inntil 15 meter. Det er ingen maksimumsbegrensning ved motorstørrelse eller hastighet.

50% rabatt på båtførerkurs Med et båtførerkurs øker du både din og andres sikkerhet på sjøen. Er du kunde hos oss får du 50 prosent rabatt på nettbasert båtførerkurs gjennom Redningsselskapet. Redningsselskapet og SpareBank 1 Forsikring er opptatt av at du skal være trygg på sjøen. Er du medlem i Redningsselskapet får du i tillegg 15 prosent rabatt på Fritidsbåtforsikringen.

Når det er sagt skal man ta visse forholdsregler ved bruk av kredittkort. Du bør unngå å benytte kortet i tilfeller hvor du vet at du i utgangspunktet ikke har råd til den aktuelle varen. Beløpet må tilbakebetales, og det løper renter hvis du ikke tilbakebetaler før fristen utløper. Betaler du kun minstebeløpet på fakturaen, har du i praksis et dyrt forbrukslån. Kredittkortet vi tilbyr i SpareBank 1 SR-Bank er tilknyttet nettbanken, slik at du hele tiden har oversikt over saldoen på kortet. Du har samme kode på kredittkortet som på bankkortet, og regningen kommer som eFaktura i god tid før forfallsdato. I tillegg er kortet gratis å bruke. Vi håper at du som kunde setter pris på dette tilbudet, og ikke ser på kredittkortet som et unødvendig onde. Med vennlig hilsen Oddvar Rettedal

Les mer om tilbudene på sr-bank.no. Ikke medlem i Redningsselskapet? Bli medlem i dag! www.nssr.no

Oddvar Rettedal, produktsjef for finansiering, gir tips om økonomiog forbrukerspørsmål. Har du spørsmål, send sms med kodeord Oddvar til 02002 eller send e-post til tettpa@sr-bank.no Du kan også stille spørsmål på facebook.com/srbank

FORBRUKERTYPER

Er du et luksusdyr?

EGON EGOIST

STINA STATUS

Meg og meg selv er viktigst, utenom vennene selvfølgelig. Har god råd fordi kontoen er utømmelig hos ”Sparebanken Mor”. Vet ikke hva ting egentlig koster. Har null kroner på sparekontoen. Bor i kul leilighet med venner, har egen BMW og siste nytt i sportsutstyr. Elsker å feste. Det går mye i Grandiosa og uteliv. Trener innimellom, og bare må til Syden med kompisene. Siste nytt i mobiltelefon, og høyt forbruk på seg selv.

Livet er hektisk med hus og barn og karriere i en herlig, kaotisk blanding. Kredittkortet brukes flittig til både bleier, bil og bling. Karrieren er viktig, og vellykket fasade er et must. Stina Status er perfeksjonist med lekkert hus, sprek kropp, høyt lån og hyggelig mann. Har siste nytt innen teknologi og blir nødt til å shoppe rundt på salg for å ha råd til de kuleste tingene. Kjøper miljøalibi med hybridbil og nytt miljøvennlig kjøkken.

FORBRUKERTYPER

Trodde du at luksusfellen er noe som hører ungdommen til? Luksusdyr finnes i alle aldre. Her er fire utsatte forbrukertyper. TEKST: INGVEIG TVERANGER

FOTO: ANNE LISE NORHEIM

Kjenner du deg igjen?

LEIF LIVSNYTER

TURID TRAVEL

Leif Livsnyter har god jobb, og barn ute av redet. Livet nytes med lange luksusferier, gourmethelg på hytten eller aktivt friluftsliv i båten. Livsnyteren har god lønn, elsker god mat og god vin, shopper kulturopplevelser og ser eget velvære som viktig. Livsnyteren er kravstor, på toppen av karrieren, er attraktiv, har høy kompetanse og lite gjeld. Leif har stor handlefrihet, og lever etter lystprinsippet.

Har aldri hatt det så travelt som nå med å holde styr på venner, familie, hus, hytter og hverdagsliv. Stiller som frivillig i Røde Kors og er veldig opptatt av miljøet for barnebarnas fremtid. Reiser mye og bruker mye penger på seg selv og familien. Det tar tid å ha oversikt over barn og barnebarn. Sprek og engasjert med full konto etter langt arbeidsliv. Det gjelder å bruke penger og ha det kjekt. En vet jo aldri i denne alderen.

FORBRUKERTYPER

Kjenner du deg igjen?

Her er Magnes tips til de ulike forbrukertypene Noen sparer og noen bruker. Noen lever på kreditt og noen holder seg til kontanter. Sov godt om natten, og oppfyll egne drømmer i ulike faser. Magne Gundersen fra TV3s Luksusfellen er forbrukerøkonom i Sparebank 1. Her er hans råd. TEKST: INGVEIG TVERANGER FOTO: ANNE LISE NORHEIM

– HAN DER ER LUKSUSFELLEN DE LUXE! Det er Magne Gundersens umiddelbare kommentar om Egon Egoist. – Egon er en som skal ha alt, men han har jo ikke råd til det. Mens foreldregenerasjonen har brukt 20 år på å skaffe seg alt, skal Egon ha det på rappen. Alt nytt; TV, stereo, hvitevarer og ferier. Uten penger kjøper han det på avbetaling og betaler dobbel pris med høye renter og gebyrer, påpeker Gundersen.

Han forteller om mange unge som kjøper ny mobiltelefon med bindingstid flere ganger i året, og som dermed betaler for flere abonnementer samtidig. – Det er jo ikke spesielt smart! Jeg møtte en 22 åring sist uke som hadde 540 000 kroner i gjeld, hadde en kortstokk med kredittkort og som tjener 360 000 kroner før skatt. Alt han eier er en brukt bil og en motorsykkel, og han bor og spiser gratis hjemme! – Mange unge forstår ikke verdien av penger, at det ligger hardt arbeid bak. Penger kommer ikke fra en utømmelig Sareptas krukke, sier økonomen. – Mitt råd til Egon og hans kompiser er at de ikke MÅ ha alt på sekundet. Det blir gøyere å ta dykkerkurs når du har spart og gledet deg i et år, sjekket ut muligheter og endelig gjør det. Da vil du sette pris på det. Husk også at det ikke er noe galt i å kjøpe brukt. Ingen har råd til alt så oppgrader etter hvert. Å etablere seg på kredittkort er svinedyrt. Egon må lære seg å spare og bør begynne å putte penger i BSU (Boligsparing for ungdom) til egen bolig. BSU har en spareoppdragende effekt som kan vare livet ut, sier Magne Gundersen.

BLEIER OG MIDDAG PÅ KREDITTKORT? Stina Status er inne i en tøff periode. Hun og mannen har studielån, billån, boliglån og kredittkort. Samtidig betaler de barnehage og SFO. De skal leve opp til statuskrav og forventninger fra omgivelsene. – Hvis du handler bleier og middag på kredittkort er det et sterkt faresignal, påpeker Gundersen.

– Her har vi to voksne med gode og stigende inntekter, de regner med at huset vil stige i verdi og at lønnen skal opp. Men Stina er veldig utsatt, tenk om en av dem mister jobben, blir ufør eller de går gjennom et samlivsbrudd? Det kan dra deg ned fra statuspidestallen, sier Magne Gundersen. Han kommer med følgende tips til Stina og hennes likesinnede. – Skaff deg forsikring for høy gjeld med helse- og uførhetsforsikring. Det er utrolig viktig! Vurder å binde renten på deler av eller hele lånet. Ikke fordi du skal tjene noen kroner, men fordi du skal sove godt om natten. Det gir trygghet, ro og forutsigbarhet, påpeker Gundersen. Denne familien har høy omsetning. Pengene kommer inn, men går fort ut igjen. - Dette er som en liten bedrift. De må ha en plan og et budsjett. Det gir oversikt og er viktig. Da kan Stina gjøre prioriteringer og se hvor hun kan spare inn. Ta for deg kontoutskriftene for 2011 og husk kredittkortregningene, så får du grunnlagsinformasjonen du trenger, forklarer Gundersen. Han minner også

FORBRUKERTYPER

om å sette av bufferpenger til vedlikehold og uforutsette utgifter. – En gang skal alt betales, og Stina bør fylle opp BSU-kontoen, og fortsette å spare like mye til pensjon. Her bør en velge seg ut to-tre aksjefond, og holde den gode steamen, smiler Gundersen. FORBERED EN LANG OG LYSTIG ALDERDOM Leif Livsnyter er på toppen av karrieren og vil more seg. Det går helt fint om han også passer på å betale ned gammel gjeld. – Nå skal Leif forberede seg til pensjonsalderen, og bør undersøke hva han kan forvente. Det er fortsatt ikke for sent å legge en plan for pensjonen. Det er faktisk ingen unnskyldning lenger, barna og deres utgifter er ute av redet, påpeker Magne Gundersen.

Samtidig må kanskje Leif ta høyde for nye kapitalutgifter. – Her skal du gjerne hjelpe barna dine inn på boligmarkedet. Men jeg vil si at en person som har vært dyktig med økonomien har det godt nå og kan tillate seg å nyte livet. Ved samtidig å nedbetale gjeld, spare i bank, fond og rentefond blir det bra. Er du urolig for risikoen, finn trygge produkter, råder Gundersen. – For mange er dette en periode det er mulig å spare tungt til en lang og lystig alderdom. Men med litt planlegging kan de også nyte tilværelsen fullt ut.

– IKKE LEGG ALLE EGGENE I EN KURV! – Turid Travel er sprek og frisk og vil leve det gode liv med reiser og opplevelser. Samtidig vil hun etterlate noe til barna, så det er dyrt å være Turid Travel, sier Magne Gundersen. Turid er nå i den alderen der hun vil tenke mest på seg selv. Hun kommer til å ha gjeldfritt hus og hytte, pluss penger i banken. – Hun har spart til barna hele livet, hun har vært nøktern og flink, og kan nyte livet med god samvittighet selv om det koster litt. Mange av dagens pensjonister lever godt med pensjon, særlig de eldste som er vant til nøysomhet.

De som er nye pensjonister har en vanskelig overgang; de går fra god inntekt til betydelig lavere pensjon. Det er viktig at du som pensjonist klarer å leve av den delen av pensjonen som er livsvarig. Sjekk ut om du vil få mindre penger når du har vært pensjonist noen år. Det vil si om du har ytelsesbasert eller innskuddsbasert pensjon i tillegg til folketrygden. Med innskuddsbasert pensjon kan kassen gå tom og du må følge godt med, forklarer Magne Gundersen. Han oppfordrer pensjonister som Turid til å passe på at ikke all pensjonssparing går til nedbetaling av lån på hus og hytte. – En bolig er ikke likvide penger som du kan reise for eller dele ut til barnebarn. Dermed, ikke legg alle eggene i en kurv, men spar slik at du lett kan frigjøre penger til det du har lyst til.

PÅ NETT FOR DEG

Digital dugnad

NETT

NYTTIG

Søk om billån på nettet Velg mellom kaskofritt-, ordinært- eller grønt billån. Du kan også søke om lån til mc, campingvogn eller bobil. Vi kan også hjelpe deg med gunstig forsikring av bilen slik at du får samlet dine kundeforhold knyttet til bilen på ett sted. Les mer på sr-bank.no

Foretrekker du bank på mobil? Gjennom SpareBank 1s nye app for iPhone, iPad, Android og Windows Phone 7, får du en forenklet utgave av nettbanken på mobilen. Dette kan du gjøre: • Sjekke saldo og se de siste 200 transaksjonene • Betale regninger • Overføre mellom egne kontoer • Godkjenne eFaktura • Venneregnskap • Bestille time med rådgiver • Kalkulator

Det å skape sosialt engasjement og oppslutning er ikke hva det en gang var. Når man tidligere trengte støtte til en sak, tok man gjerne underskriftskampanjen under armen og gikk fra dør til dør. I dag har internett endret spillereglene. Nettet, og særlig Facebook, har blitt en ny og viktig kanal for å mobilisere, lytte, delta, og stimulere til dialog og engasjement. Dette vet vi. Derfor lanserte vi konkurransen Stem Frem. Oppdraget gikk ut på å nominere og stemme frem lokale tiltak som kunne få 25 000 kroner hver. Deretter var det opp til folket å mobilisere støtte gjennom sosiale medier. Den digitale kampanjen – hvor innsending av bidrag og stemming ble gjort via internett – erstattet arket med underskrifter. Spredningen av bidrag via Facebook ble til en digital dør-til-dør aksjon. Responsen på kampanjen var overveldende. På én dag hadde vi over 19 000 besøkende på konkurransens nettside. På fire uker fikk vi inn 499 bidrag. Etter stor innsats for å samle inn stemmer, vant ti lokale tiltak 25 000 kroner hver. Som en bonus, valgte juryen også ut ni ekstravinnere som fikk mellom 12 500 kroner og 20 000 kroner hver. Gevinsten av et stort digitalt engasjement ga Stavanger Diamonds Cheersport råd til nye turnmatter. Egersund Røde Kors Hjelpekors fikk støtte til å fortsette med sine viktige oppdrag. Husnes Musikklag kan feire at de blir 60 år i 2012 med et nytt slagverk. Og Eiriks Minne er ett skritt nærmere til å realisere drømmen om en urban aktivitetspark i Kvinesdal. Den store oppslutningen rundt konkurransen ga mersmak. Ikke bare fikk vi et innblikk i alle de flotte lokale tiltakene som finnes i vår region, vi fikk også oppleve engasjementet og begeistringen for vårt lokalsamfunn. Flere lignende aktiviteter er planlagt, så følg med videre! Vi møtes på nettet.

Lettvint løsning Nå kan du enkelt og kjapt overføre penger fra kredittkortet ditt til kontoen i nettbanken. Du velger selv beløp og hvilken konto pengene skal til. Tjenesten koster 25 kroner, og pengene er på konto umiddelbart etter at transaksjonen har funnet sted.

Sofie Flensted er webredaktør i SpareBank 1 SR-Bank. Hun har ansvar for innholdet på sr-bank.no. I denne spalten får du vite hva vi jobber med for å gjøre nettsidene våre bedre.

FOND

Kombinasjonsfond:

Ja takk, begge deler! Synes du at sparing i aksjefond er for risikabelt, og at vanlig banksparing gir for dårlig avkastning? Med kombinasjonsfond kan du gjøre som Ole Brumm, og få litt av alt. AV TRINE LUNDE MAALAND FOTO: COLOURBOX

”Du blir ikke rik av det du selv tjener, men av det din kone sparer”, heter det i et ordtak. Det finnes ulike typer sparing, og det viktigste er at du finner det sparealternativet som passer din økonomiske situasjon. Et spareprodukt som stadig blir mer populært er kombinasjonsfond. Hva er egentlig dette, og hvorfor er det interessant? Vi spør Nils Hast, ansvarlig for kombinasjonsfond i ODIN Forvaltning. – Det er tre hovedfordeler med kombinasjonsfond: 1. BLANDINGEN AV AKSJER OG RENTER Med kombinasjonsfond får du en blanding av rentebærende papirer og aksjer. Rentepapirene gir mer stabilitet, men samtidig lavere forventet avkastning. Aksjer opptrer motsatt, med høyere forventet avkastning og mer svingninger. Tradisjonelt sett er det slik at aksjer gjør det best når økonomien er sterk eller i begynnelsen av en oppgangsperiode, og omvendt. Du er selv med på å bestemme hvilken vekting du vil ha i rentepapirer og aksjer. 2. FORVALTERNE GJØR JOBBEN FOR DEG Etter at du har valgt deg ut en risikoprofil, vil forvalterne velge ut de aksjene og rentepapirene som pengene dine skal investeres i. Forvalterne har ansvar for at risikoen justeres etter markedsutsiktene. 3. DET ER ENKELT Det eneste du trenger å ta stilling til er hvor store svingninger du er komfortabel med. Dette gjøres ved å velge blant våre tre investeringsprofiler. Alt annet overlates til våre profesjonelle forvaltere.

I SPAREBANK 1 SR-BANK KAN DU VELGE MELLOM TRE KOMBINASJONSFOND:

Aksjer

Renter

Aksjer

Renter

Aksjer

Renter

ODIN HORISONT har høyest forventet avkastning og svinger mest. Passer for deg som har is i magen.

ODIN FLEX svinger mindre, og gir noe lavere forventet avkastning. Passer for deg som tåler svingninger, men samtidighet ønsker trygghet.

ODIN KONSERVATIV svinger minst, men gir likevel høyere forventet avkastning enn vanlig banksparing. Passer for deg som er trygghetssøkende.

Fondene kjøper du enkelt på sr-bank.no/sparing. Velg produkt, velg beløp og send inn. Ønsker du rådgivning fra en av våre autoriserte finansrådgivere, kan du ta kontakt på telefon 02002.

– Det bor en Lars Monsen i meg

Han har jobbet for Walt Disney og Star Tour. Han har seilt i Karibien, og vært skiguide i de sveitsiske alper. Nå er Geir Asbjørn Saupstad banksjef på Rennesøy og Finnøy. AV TRINE LUNDE MAALAND FOTO: JAN INGE HAGA

Hver morgen kjører han fra Tasta i Stavanger, gjennom Rennfast-tunnelen, til sitt arbeidssted i Ryfylke. Hver dag nyter han kjøreturen like mye. – Mens andre stamper i kø, kan jeg kjøre fritt til jobben, med utsikt til sjø og vakker natur. Det gir meg en fantastisk start på dagen, forteller Saupstad. Banksjefen, som opprinnelig er fra Mo i Rana, fordeler ukedagene mellom SpareBank 1 SR-Bank sine kontorer på Rennesøy og Finnøy. Han begynte i jobben for ett år siden, og har ikke angret en dag.

– Jeg føler meg heldig. Menneskene her er veldig trivelige, og har tatt godt imot meg. Med på laget har jeg dyktige kollegaer som gjør dagene mine varierte og spennende, forklarer han. ”Norgesmesteren i Finnfast”, som de kaller ham på kontoret, skulle egentlig bli lærer. Et friår i Orlando, USA, skulle gjøre om på disse planene. – Jeg jobbet ett år for Walt Disney, og traff en hyggelig fransk dame som gjorde det samme. Det ble oss to, smiler banksjefen.

Geir Asbjørn Saupstad

Aktuell: Banksjef på Finnøy og Rennesøy Sivilstatus: Samboer, to barn CV: Har tidligere jobbet i Sandnes Sparebank, Postbanken Eiendomsmegling og Ring Eiendomsmegling.

Det unge paret var eventyrlystne, og bestemte seg for å jobbe om bord på et av cruiseskipene i Karibien. – Det var et fantastisk år, og vi fikk mye tid sammen. Etterpå fikk Saupstad jobb i Star Tour, og ferden fortsatte til Verbier i Sveits. – Jeg jobbet som skiguide i to år, og min samboer jobbet i en lokal forretning. Det var en drømmejobb, sier Saupstad, og innrømmer at han er over gjennomsnittet interessert i ski. – Generelt sett er jeg veldig glad i frilufts- og villmarksliv. For et år siden kjøpte vi hytte i Hunnedalen i Sirdal, og den brukes flittig. – Det bor en Lars Monsen i meg, skyter han inn, og smiler. Paret kom til Stavanger i 2000, og har i dag to barn sammen. Saupstad jobbet i Ring eiendomsmegling, Postbanken Eiendomsmegling og Sandnes Sparebank før han kom til SpareBank 1 SR-Bank i 2011. – Jeg jobbet med eiendom i utlandet i 6 år, primært i Frankrike og Spania, før jeg var så heldig å lande jobben som banksjef, forteller Saupstad. Noe av det han liker best med rollen sin er muligheten til å skape trivsel på jobb. – En god dag for meg er når de ansatte lykkes i arbeidet sitt. Som person er jeg svært positiv, og innstilt på at alt er mulig, sier Saupstad.

Porselen med sjel Engelskfødte Sarah Reed er oppvokst på Stord, men reiste til London og velrennomerte Central Saint Martins College of Art and Design for å utdanne seg til keramiker. Etter utdanningen flyttet hun tilbake til Norge, og er nå etablert med egen virksomhet i Bergen. Reed lager spennende keramikkgjenstander som kopper, vaser og skåler, og er inspirert av alt fra barokken til 70-tallets tapeter. En egen sjanger er keramikk med uttrykk. Se flere produkter på liviolilli.no

Karl Seglem. Foto: Oddleiv Apneseth

Myke plagg med mening

Vossa Jazz

Lilleba er etter hvert blitt kjent blant norske småbarnsforeldre for å produsere det kundene sier er ”ubeskrivelig myke” klær, med miljøvennlig og etisk profil. Nå har Stavanger-designer Silje Sivertsen, som står bak Lilleba, utvidet kolleksjonen til å også inkludere nattklær og undertøy for voksne. Lillebas klær består av 40 prosent bomull og 60 prosent soya eller bambus, som i tillegg til å være veldig myke, blant annet transporterer fukt fra huden, og regulerer varme. Dyrking av soya og bambus er også mer bærekraftig enn bomull. Lilleba har hovedkontor i Stavanger, og mer info finner du på lilleba.no.

Festivallivet frister mange, og en sikker vinner er Vossa Jazz som i dagene 30. mars - 1. april 2012 blir arrangert for 39. gang. Festivalen er kjent for å være nyskapende og har i mange år presentert bestillingsverk og andre prosjekt. Den musikalske profilen omfatter jazz, folkemusikk og verdsmusikk. Badnajazz, ungdomssatsingen UNGjaJAZZja, Eldrejazz og Ekstremjazz er alle viktige elementer i festivalen. Årets bestillingsverk er det 31. i rekken, og det er en av Norges aller største jazzmusikere med en rekke priser og nominasjoner, Karl Seglem, som har komponert verket han har valgt å kalle ”Som spor”. www.vossajazz.no

Rogalan idretten ds ærespri s

– Jeg tenker på sykkel døgnet rundt Tor Helge Skretting brenner for sykkelsporten. Det har han gjort i over 40 år. I januar ble han tildelt Rogaland-idrettens ærespris for 2011. AV TRINE LUNDE MAALAND FOTO: JAN INGE HAGA

Skrettings sykkelengasjement startet på farens gamle sykkel. Da han ble konfirmert brukte han pengene han fikk til å kjøpe sin egen sykkel, og allerede som 14-åring var han med som funksjonær i sykkel-NM i Sandnes. – Jeg var hektet på sykkel allerede da. Selv var jeg aktiv syklist ut juniorklassen, forteller han. Ildsjelen fra Sola Cykleklubb startet sykkelgruppa IL Havdur i 1975, og i 1993 var han blant annet med på å arrangere sykkel-VM i Oslo. – Det var et fantastisk arrangement! Hele fire verdensrekorder ble satt, og det var direkte trist å rigge ned de fine fasilitetene, sier Skretting. I 1993 ble Tor Helge Skretting leder av Sola Cykleklubb, og siden har det gått slag i slag.

– Jeg er med på alt! Litt for mye faktisk. Kona er også med. Dette er noe vi har sammen. Feriene legger vi til sykkel-VM, sier han og smiler. Til daglig trener han barn i alderen 8 til 13 år. – Den biten er bare kjekk! Det å skape arenaer hvor folk trives og har det kjekt er det som driver meg, forklarer han. For meg gir det samme glede å se at Gunn-Rita Dahle Flesjå lykkes, som å se at barna gjør det bra. Det er liten tvil om at Skretting har brukt mye tid på sykkelsporten. For tiden er det Soma Arena som opptar ham. – Jeg tenker på sykkel døgnet rundt. Rogaland gjør det bra i sykling. Både på hjemmebane og internasjonalt. Klimaet her gjør det naturlig med et bra anlegg, og jeg har stor tro på at Soma Arena vil bli en suksess, sier han. Rogaland-idrettens Ærespris deles ut av SpareBank 1 SR-Bank i samarbeid med Rogaland Idrettskrets og NRK Rogaland, og består av en statuett og diplom til prisvinneren, samt en sjekk på 10.000 kroner til prisvinnerens idrettslag.

Lei av denne? Er du lei den blå kortleseren? Nå kan den erstattes av mobiltelefonen din! Logg inn i nettbanken, og finn mer informasjon under Mobil – Koder og passord – Engangskode på mobil. *Kortleseren er spesialavfall, og kan leveres i banken

Disse guides viser minimums området som skal være rundt log Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge. For mer info om bruk, formater og spesialvarianter, se designm NB; husk å gjøre navnet om til “outline” før du lagrer den nye l