Kirkenytt nr 1-2024

MENIGHETSBLAD FOR GREÅKER – HOLLEBY – SARPSBORG – SOLI – TUNE UTGAVE 1

JANUAR/FEBRUAR 2024

–Jobb og ­ menighetsliv har gått hånd i hånd

Jens Martin Hjelmark (67) har blitt pensjonist, etter nær 39 år som kirketjener. Han forteller om år hvor menighetsliv og jobb har gått hånd i hånd, og har bare gode ord å si om tjenesten. – Jeg har fått bidra til å åpne kirkedøra for mennesker og vise at kirkerommet er et godt sted å være. Gjennom det har de blitt gitt muligheten til å høre evangeliet. Det er en god følelse å kjenne på.

Se side 4

Høytidelig innvielses­ konsert av nytt flygel

Et nytt og moderne flygel i Sarpsborg kirke har vært svært etterlengtet i mange år. Nå er det endelig på plass, til stor glede for kantor CarlAndreas Næss. side 2–3

Kåserte over Sarpsborg kirkes 160-årige historie Etter den store bybrannen i 1865, stod den nye kirken i Sarpsborg ferdig til innvielse 17. desember 1863. Trond Kasbo ga menigheten et innblikk i historien.

side 5

Dagfinn Høybråten til solidaritetskonsert i Tune kirke

Kirkens Nødhjelps generalsekretær kommer til solidaritetskonserten 17. mars. – Veldig stas, sier diakon Kjersti Klausen Tjelle. side 9

2

Kirkenytt 1-2024 | Januar/februar

Orgelkonsert med stortalentet Victoria Ulriksen Lørdag 10. februar kan du oppleve ett av Norges aller største musikk-­ talenter i Victoria Ulriksen i Sarpsborg kirke.

17-åringen er tidligere blitt beskrevet som «en musikalsk sensasjon» for sitt fyr­verkeri av orgeltoner.

Victoria høster allerede aner­ kjennelse både i Norge og utlandet og er booket til å spille konserter i flere norske domkirker og engelske ­katedraler. På programmet står gjerne ­fantastiske orgelverker av Bach, Händel, Mozart, Rakhmaninov og Widor, og hun ønsker å vise publikum hvor variert og allsidig instrumentet er.

– Jeg tenker ofte at god orgel­musikk er så sterk at man kan forestille seg ­historier, følelser og opplevelser i løpet av et musikkstykke, har hun uttalt.

Det er gratis inngang, og det vil bli servert kaffe og kringle etter konserten Victoria Ulriksen sitter på orgelkrakken i Sarpsborg kirke lørdag 10. februar kl. 13.00.

[Foto: Levent Ultanur]

Håvard Gimse:

Sarpsborg-kantor Carl-Andreas Næss oste av iver da han kunne teste flygelet for første gang i Sarpsborg kirke like før jul.

– Endelig har Sarpsborg ­kirke et flygel å være stolt av Carl-Andreas Næss strålte om kapp med jule­ stjerna i kirketaket da han endelig kunne sette seg på krakken bak det nyinnkjøpte flygelet i Sarpsborg kirke. – Helt magisk. Jeg vil takke alle som har gjort dette mulig, strålte en storfornøyd kantor.

I mange år har det vært et stort ønske om å erstatte det gamle, slitte flygelet i Sarpsborg kirke med en konsertutgave, uten at man har lyktes i å reise nød­ vendig kapital. Men da Line Fjell og Petter L. ­Pedersen trådte inn i flygel­komiteen på tampen av 2022, begynte snart pengene

å rulle inn på kontoen – og ­optimisten steg i takt.

– Vi sendte den første søk­ naden i januar i fjor da vi leste at Eidsberg Sparebank skulle dele ut gaver på 100.000 kroner, og fikk tommelen opp. Det ga oss en skikkelig boost, forteller de.

3

Kirkenytt 1-2024 | Januar/februar

T E O LO G I S K H J Ø R N E

Gudstjenesten – en moderne raritet Trond Pladsen Sokneprest i Tune og Holleby Tune kirke er den største kirken i Sarpsborg kommune og har plass til 650 mennesker. Allerede i 1080 er det omtalt en kirke på stedet. Dagens kirke ble innviet 30. ­desember 1910. I alle år siden, har det vært avholdt gudstjenester her. Tusenvis av mennesker har gjennom årenes løp kommet for å ta del i gudstjenester, i vielser, i begravelser mm.

På gudstjenesten i Tune kirke 14. januar var det ca 150 personer til stede. Med fire barn til dåp var det en god blanding av barn og voksne, unge og gamle. Noen av

de fremmøtte er ofte å se. Flere var i kirken for første gang i anledning dåpen. Mange bunadskledde og ikke minst fire små, hvitkledde gutter i lange, hvite dåpskjoler. En del leven underveis - det skulle bare mangle. Likevel, ganske så rolig.

Forberedelsesarbeidet med valg av salmer og bønner, og det å skrive tale, er viktig med tanke på å skape helhet og ta på alvor søndagens preg. Også denne søndagen var det spennende å erfare hvordan jeg som prest og alle andre til stede, opplever gudstjenesten underveis.

For ting blir sjelden helt som planlagt. Jeg som prest kan glemme noe av det som skal sies, og ytre hendelser krever endringer underveis i gjennomføringen. Slik er det med «direktesendte» arrangementer.

Sannsynligvis kjente noen av de

fremmøtte på søndag på fremmedgjøring idet gudstjenesten gikk sin gang. Ukjente salmer, uvante programledd (liturgi), fremmed interiør osv. Når skal man reise seg og når skal man sette seg? Det meste i en gudstjeneste er anner­ledes sammenlignet med livet ellers.

Samtidig, de som vanligvis går på gudstjeneste søndag kl.11 kjenner det hele, og har en følelse av å være hjemme.

Gudstjenesten er møtet mellom Gud og mennesker. Gudstjenesten har Gud som initiativtaker. Vi tror at det er Gud som kaller oss sammen. Gudstjenesten er et ­virkelig møte. Det er Gud som virker gjennom ordene, salmene og sakramentene (dåp og nattverd), tro vi. Vi feirer gudstjeneste for å ære Gud. Og for å få hjelp i livet og dagene som kommer. Her tjener

Gud oss med sine gaver, og vi tjener Gud med lovprisning og takk. Her tiltaler Gud oss, han gir oss av sin nåde og av sine gaver. Her svarer vi Gud, vi takker for hans gaver.

Det er som en samtale mellom Gud og folket, de som er til stede.

Han henvender seg til oss gjennom ord og salmer, gjennom dåp og nattverd. Vi svarer ham tilbake gjennom bekjennelse, bønn, lovprisning og takk.

Liturgi, ordningen i gudstjenesten, betyr «offentlig arbeid», kan også oversettes med «folkets verk». Folket kalles ikke sammen for å være tilskuere eller tilhørere.

Vi kalles til å være deltakere og medarbeidere i gudstjenesten.

Med liturgien får gudstjenesten en samtaleform mellom Gud og mennesker.

Gudstjenesten kan virke fremmed. Derfor krever det kjennskap. Jeg glemmer aldri mannen i min hjemmemenighet, da jeg ennå var skoleelev. Hver søndag i lang tid satt han bakerst i kirken.

Senere satte han seg lenger fram.

Han s­ tartet med å fremsi tros­ bekjennelsen, og salmene lærte han seg etter hvert. Etter flere år våget han å komme fram til nattverd, og ble trygg på gudstjenestens innhold. Han var velkommen som ny kirkegjenger, og som erfaren deltager. Slik er det fortsatt. Alle er velkommen. Å være deltager er alltid mer spennende enn bare å være tilskuer. Det er først når jeg velger å gå inn i kirken at jeg får se de flotte og fargesprakende glass­ maleriene. Fra utsiden er alt bare grått og kjedelig.

Flygelet på vei inn i Sarpsborg kirke 22. desember. En stor begivenhet!

Stainway & Sons B-211

Noen måneder senere innvilget Sparebank1stiftelsen Halden 250.000 kroner til prosjektet, Sarpsborg kommune bidro med 100.000 og Borregaard med 50.000. I tillegg hadde de 50.000 kroner fra tidligere, og med 550.000 på bok kunne de starte jakten på et nytt flygel.

Det fant de hos Pianoverkstedet Holthe og Bakke AS i Oslo.

– Det var Ivar (Aronsen) som så annonsen på et Stainway & Sons B-211 som vi ble nysgjerrige på.

Vi fikk også den prisbelønte klassiske pianisten Håvard Gimse til å sjekke flygelet, og som gikk god for ­kvaliteten. Dermed slo vi til, forteller Carl-Andreas.

– Flygelet er 20 år gammelt, men har vært knyttet til Institutt for musikkvitenskap og vært lite i bruk. Det er som nytt, men til halve prisen.

Prislappen var riktignok 160.000 dyrere enn de hadde penger til, som ble dekket opp gjennom et lån.

Siden innvilget Sparebank1-stiftelsen og begravelsesbyrået Tore E. Nilsen 25.000, og håpet er at de får inn det resterende beløpet

Endelig var flygelet på plass i sin nye havn, til stor glede for de som fikk overvære begivenheten. Fra venstre ser vi Carl-Andreas Næss, Martin Røsok, Petter L. ­Pedersen, Line Fjell, Ivar Aronsen og Helene Selvik. via innsamling på det øremerkede VIPPS-nummeret «50235» – eller om en sponsor eller to trår til...

Skaper attraktivitet

B-modellen blir ofte referert til som «det perfekte flygel». Det er høyt verdsatt og ettertraktet for dets balanserte tone og sjelfulle klang.

Denne modellen har en klar posisjon helt i toppen av Steinway & Sons’ spekter av instrumenter.

Den lokale pianisten Martin Røsok, som har mastergrad fra ­Musikkhøgskolen i akkompagnement og kammermusikk, har også

har vært sentral i utvelgelsen av flygelet. Han svarer følgende da vi spør om hva kirken får med det nye strengeinstrumentet: – Her snakker vi om gullstandard!

Et flygel som egner seg perfekt i mindre kirkerom, som her i Sarpsborg kirke. Profesjonelle utøvere kan hente ut enormt mye mer av dette flygelet enn det som sto her tidligere.

Instrumentet er en attraksjon som vil muliggjøre konserter med store artistnavn.

– I tillegg appellerer flygelet til økt, lokalt kulturvirksomhet i kirken, ved at vi kan invitere inn lokale ut-

øvere som kan øve på det og hente inspirasjon, legger Carl-Andreas til.

De sender alle en stor takk til alle som har bidratt med midler, samt den positiviteten de har møtt av Sarpsborg sokns daglige leder Eirik Eng Hauge og Sarpsborg menighetsråd.

– Dette flygelet vil være et positivt bidrag til hele byen!

Innvielseskonsert

Flygelet skal høytidelig innvies med egen konsert 10. mars, med Håvard Gimse som ett av trekkplastrene. Gimse regnes som en

av Norges fremste musikere med et bredt og allsidig repertoar. Han er ettertraktet både som solist og som kammermusiker, i tillegg til at flere av Skandinavias beste klassiske artister foretrekker ham som sin akkompagnatør. Han har mottatt en rekke priser, og har siden 1992 gitt ut mer enn 30 album. Som konserterende pianist har Gimse gjort omfattende turneer i Skandinavia, og har spilt med en rekke av de aller største orkestrene i verden.

– Dette blir stort. Her bør ­sarpingene kjenne sin besøkelses­ tid, sier Carl-Andreas.

4

Kirkenytt 1-2024 | Januar/februar

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon – «håp i en dråpe vann» I Libanon mangler mange vann, en av dem var 15 år gamle Rachelle El Debs.

– Jeg elsker familien min, landsbyen og landet mitt. At jeg kanskje må forlate alt, er helt forferdelig å tenke på, sier hun.

Vi er i Deir El Ghazal, helt på grensa til Syria. Kun fjellene skiller. Her kunne de se kampene pågå mellom IS og libanesiske styrker.

– Se hvor vakkert det er. Det er det vakreste stedet på jord, ikke sant?

Fjellene, dalen, trærne. Jeg kan ikke komme meg fort nok ut i naturen, smiler Rachelle El Debs og ser utover Bekaadalen.

Libanon er et land som står i mange kriser, og spesielt ungdom som Rachelle får føle det på kroppen.

– Det er vanskelig for alle, men det vondeste er at det ikke er noen fremtid for oss her. Vi unge må reise ut for å få jobb.

ANNONSE

Siksjø & ­J akobsen Holding AS

Rachelle er glad for at landsbyen Deir El Ghazal nå har fått tilgang på rent vann. Vannet kommer både libanesere og syriske flyktninger til gode. Straks er det tid for Kirkens Nødhjelps fasteaksjon, der over 40.000 konfirmanter skal ut å gå med bøsse for rent vann.

I 2019 kollapset økonomien i landet, folk mistet alle spare­ pengene sine og det offentlige tjenestetilbudet krasjlandet. En lærer gikk fra å tjene rundt 25.000 kroner i måneden til tusen kroner i ­måneden. I 2020 ble hovedstaden Beirut rammet av en massiv eksplosjon som blant annet ødela landets ­viktigstekornlager. Så kom covid og nå ligge hele landet med brukket rygg. Arbeidsledigheten er skyhøy, helsetilbudet elendig og unge vel­ utdannede fl ­ ykter fra landet.

– Jeg vil være her i Libanon sammen med familien min, men jeg har nok ikke noe valg. Skal jeg få meg en jobb, så må jeg reise ut.

Området Rachelle bor i har vært uten vann i 40 år, og alt drikkevann har kommet med lastebil en gang i uka. I dag har Rachelle tatt oss med på tur opp i fjellene, vi er på 1300 meter over havet. En av hobbyene hennes er å gå på tur i fjellet, og er opptatt av å nå målet med 10.000 skritt hver dag.

– Jeg er opptatt av å holde meg i form, og gå har hjulpet meg masse.

Jeg tenker klarere og føler meg mye bedre etter en fjelltur, smiler hun.

Turen er ikke tilfeldig valgt, hun vil nemlig vise oss en vanntank på 800.000-liter som gir vann til landsbyen hennes, nesten tre tusen mennesker. Både syriske flyktninger og libanesere. Helt til 2020 var landsbyen uten vann. De hadde en 300-meter dyp brønn som sto ubrukt fordi det verken var penger til strøm

FAKTA

Å være bøssebærer er en konkret, sosial og viktig måte å støtte årets fasteaksjon.

Vi trenger flere bøssebærere! eller diesel til å drifte den. Takket være Kirkens Nødhjelps fasteaksjon kunne Kirkens Nødhjelp sørge for rent vann til landsbyen til Rachelle.

De siste tre årene har vi bygd et solcellepanel, en vanntank og koblet til vannrør. En av dem som har stått for utbyggingen, er vår vannsjef i Libanon, Sanaa Al Asaad. Hun er selv fra Syria, og for henne er det ekstra viktig at både flyktninger og lokalsamfunn får nyte godt av vannet på grensa til hjemlandet.

– Vannet har vært helt avgjørende for landsbyen min, og jeg som går så mye på tur, drikker vann hele tiden, sier Rachelle og smiler bort til Sanaa.

Gjennom Kirkens Nødhjelps faste­aksjon, kan vi sørge for rent vann til enda flere som som Rachelle.

Det er håp i en dråpe vann. Bli med på Kirkens Nødhjelps fasteaksjon.

Lokale innsamlinger

I Sarpsborg menighet gjennomføres aksjonen med sponsorløp etter fasteaksjonsgudstjenesten søndag 17. mars.

Alle konfirmanter deltar aktivt i fasteaksjonen, blant annet ved å gå med bøsser fra dør til dør tirsdag 19. mars mellom 17–20. Ta vel i mot bøssebærerne! Har du ikke kontanter? Det går fint an å gi på vipps – gjerne mens du har bøssebæreren på døra. Hyggelig for deg og motiverende for den som går med bøsse. Å være bøssebærer er en konkret, sosial og viktig måte å støtte årets fasteaksjon. Har du lyst til å være bøssebærer? Vi trenger flere i alle menighetene.

Ta kontakt med Ragnhild ­Stranden; RS426@kirken.no eller Kjersti Tjelle; KT926@kirken.no TOM HELGESEN, TEKST

•K irkens Nødhjelp har besvart humanitære behov i Libanon siden 2013.

•P å grunn av krig i nabolandet Syria har Libanon siden 2011 opplevd en massetilstrømming av flyktninger. Dette gir et enormt press på infrastruktur.

Med den økonomiske kollapsen i 2019 og eksplosjonen i Beirut i 2020 er de humanitære ­behovene fortsatt store.

• Kirkens ­ Nødhjelps arbeid i ­Libanon fokuserer på to temaer: vann, sanitær og hygiene; og kjønnsbasert vold.

•K irkens Nødhjelps klima­ robuste vann-program omfatter tilgang på trygt vann gjennom boring og/eller rehabilitering av brønner og/ eller vannforsyningsnettverk, bygging av vannreservoar samt vanntransport.

•K irkens Nødhjelp har vært i front når det gjelder å bruke grønn teknologi, som sol­cellepanel for vann­ pumping, og retter seg også mot miljø­sanering for å ta tak i og ­minske utfordringer i forbindelse med kloakkvann og fast avfall de fleste steder i Libanon.

•M idler samlet inn i Faste­ aksjonen bidrar til at dette viktige arbeidet kan opprett­ holdes.

5

Kirkenytt 1-2024 | Januar/februar

Dagfinn Høybråten kommer på solidaritetskonsert i Tune kirke Kirkens Nødhjelps generalsekretær Dagfinn Høybråten har takket ja til å delta på solidaritetskonserten i Tune kirke 17. mars. – Veldig stas, og jeg håper det trekker noen ekstra til kirken denne kvelden, sier diakon Kjersti Klausen Tjelle.

– Hva er noen av de viktigste tingene som har formet deg som menneske?

– En kjærlig familie ga meg min grunnleggende retning i livet og formet noen av mine mest betydningsfulle livsvalg, med min tro som den viktigste blant dem. Og så har jeg dratt nytte av all den visdommen min kone Jorunn har delt med meg over de 38 årene vi har vært gift.

– Hva er det ene sitatet eller inspirerende ordtaket som har motivert deg?

«Følg Jesus, og om nødvendig, bruk ord.» (Frans av Assisi)

– Hvilke tanker har du om ­ irkens Nødhjelp og hva fremtiden K vil bringe?

Vi lever i utfordrende tider.

Klimaendringene vil ha enorme konsekvenser for verden og for menneskers liv. Internasjonalt samarbeid svekkes. Krig, konflikt og terrorisme berører uskyldige.

Enkeltmenneskers grunnleggende rettigheter er truet. Sivilsamfunnsorganisasjoner er under press på mange måter. Alt dette gjør arbeidet vårt vanskeligere, men også ­viktigere enn noensinne.

TOM HELGESEN, TEKST KIRKENS NØDHJELP, TEKST

Kirkens Nødhjelps generalsekretær Dagfinn Høybråten kommer på solidaritetskonserten i Tune kirke 17. mars. Her er han avbildet under besiktigelse av prosjekter i Etiopia. Foto: Hilina Abebe/Kirkens Nødhjelp.

Arrangementet er til inntekt for Kirkens Nødhjelps fasteaksjon, og det vil bli arrangert åpen kafe en time før konserten starter.

– «Musikk i fastetiden» har vært tanken vår, og den forrige solidaritetskonserten for to år siden var veldig vellykket og innbringende.

Det håper og tror jeg vi kan gjenta denne gangen også.

Mange lokale innslag

Tune-kantor Henrik Brusevold forteller at det er stort sett de samme aktørene som var med i 2022, med Råde Vokalensemble i tillegg.

– Sammen er vi sterkere, og det

gjelder for denne konserten også.

Vi har jobbet med samme mål som for to år siden: Å fylle en konsert med ulike lokale aktører som kan trekke et større publikum til kirken.

Mye folk i kirken, både aktører og publikum, betyr også store sjanser for godt salg i kafeen og et større beløp til fasteaksjonen.

– En hyggelig bonus er at det er inspirerende og motiverende for korsangere å høre andre kor synge.

Følgende aktører er klare i skrivende stund: • Sarpsborg Sangforening • Skjeberg kirkekor

Møte­plassen Velkommen til Tune kirke

Vi ønsker å være et sted...

• der mennesker møtes på tvers av kultur og ­religion og bli kjent med hverandre • ­der hele familien kan komme sammen • vi kan spise sammen • vi kan snakke norsk sammen • vi kan lære av hverandre Vi møtes i Tune kirke disse tirsdagene:

13. februar, 12. mars, 23. april Ta kontakt for mer info:Diakon Kjersti Tjelle, tlf 48097747, diakon Ragnhild Stranden, 934 61 595

• Prima Damekor • Vokalensemblet KoDa • Råde Vokalensemble • Peder Kjerkreit

Politisk veteran

Dagfinn Høybråten gikk inn i sin nye rolle som Kirkens Nødhjelps generalsekretær i begynnelsen av april 2019. En politisk veteran som bringer Kirkens Nødhjelp erfaringsbredde fra sin tid som helseminister, arbeids- og sosialminister, leder av Kristelig Folke­ parti og medlem av Stortingets utenrikskomité.

– Hva ville folk sagt om man spurte dem hvem Dag finn ­Høybråten er?

– De fleste som kjenner meg godt vil si at min arbeidsmåte kombinerer en sterk målrettethet med empati og respekt. Jeg trives veldig godt med å bidra til å utvikle et team av dedikerte mennesker som jobber sammen mot et felles mål.

– Hva tror du nordmenn flest vet om deg?

– Selv etter mange år, ser det ut til at folk husker at Norge var et av de første landene i verden til å innføre et totalforbud mot røyking innendørs på offentlige steder, og det skjedde mens jeg var helseminister. Røykeloven har reddet mange liv, og fortsatt får jeg nesten daglig positive tilbakemeldinger på forbudet, selv om det var ekstremt omstridt da det skjedde.

STRAI KJØKKEN SARPSBORG Tuneveien 62, Grålum Tlf. 47 48 80 70

6

Kirkenytt 1-2024 | Januar/februar

Jens Martin Hjelmark ble takket av etter nær 39 års ansettelse:

– Kirketjenerjobben har beriket livet mitt – Kirketjenerjobben har langt fra vært en økonomisk gullgruve, men den har beriket livet mitt på mange andre områder. Jeg ser tilbake på tjenesten som gode og meningsfulle år, sier Jens Martin Hjelmark. 67-åringen er nå per d ­ efinisjon blitt pensjonist etter 39 års ansettelse, men lover at vi fortsatt får se ham både titt og ofte i kirkerommet.

Musikk har vært – og er fortsatt - en stor del av livet til Jens Martin. Her i samklang med Carl-Andreas Næss under en gudstjeneste.

15. mars 1985 fikk han fast jobb som kirketjener i trekvart stilling av d ­ aværende rådmann Johan ­Banggren. Å endelig få en fast inntekt, var en stor lettelse, minnes han.

– Jeg hadde da blitt sammen med Grete, som gikk på sykepleier­skolen.

Med min faste inntekt i tillegg kunne vi for alvor begynne å planlegge framtiden. Året etter, i mai 1986, sto bryllupet.

– Grete gjorde ferdig skolen og fikk jobb på Kurland sykehjem, og snart hadde vi stiftet vår egen ­familie. Våre to barn, Anette og Anders, er også med i kirkens liv.

Har alltid vært et Guds barn

Jens Martin vokste opp i Falck Ytters gate i Sarpsborg i et kristent hjem med sine foreldre og lillebror Knut, og med tante Kirsten og onkel Knut i huset ved siden av. Begge foreldrene var aktivt med i både kirke og bedehus, og Bethania ble et viktig miljø i barndomsårene.

Familien flyttet til Sannidal ved Kragerø, hvor de bodde i 4 år. Mamma Ruth var bestyrer på ­Sannidal pleiehjem og pappa Finn var både vaktmester på pleie­ hjemmet og barneskolen, samt klokker i kirken. Jens Martin var ofte med ham i arbeidet.

Etter at vi flyttet tilbake til Sarpsborg igjen ble jeg med i B ­ ethania og ungdomskoret, og ellers i ungdomsarbeidet. Jeg har bare gode minner fra Bethania. Med ­karismatiske søndagsskole­lærere som Hartvig Andresen, Karl David Johansen, Arne Jan Olsen, Toril Bredeg og Ragnar Skottene ved ­pianoet ble det gode minner for livet. Det ble en stor og viktig del av ungdomslivet mitt, og jeg tenker at jeg har levd i barnetroen i hele livet, og alltid vært et Guds barn.

Jens Martins far jobbet også de siste av sine yrkesaktive år som kirke­tjener i Sarpsborg kirke. Eldstesønnen var ofte med på jobb, og bisto med ulike praktiske oppgaver, som

Jens Martin blir takket av Sarpsborg menighetsråds leder Malte Sebastian Hinschfor sitt lange engasjement etter en gudstjeneste i Sarpsborg kirke 17. desember. Her vanket det mange godord både om den jobben han har utført, og alt han har bidratt med i menigheten som person. for eksempel bytting av lyspærer.

– Jeg husker godt stigen vi tok frem når lyspærer skulle byttes. Den hadde ikke blitt HMS-godkjent i dag, sier han med sitt lune smil.

Tilfeldigheter

Jens Martin hadde imidlertid på den tiden ingen planer om å følge samme yrkesretning som faren.

Etter at de obligatoriske skoleårene var unnagjort, valgte han kjemi­ laborantlinjen på yrkesskolen. Det ble ikke til noe annet enn en grei jobb som vernepliktig på analytisk laboratorium ved Luftforsvarets forsynings­kommando på Kjeller.

Etter militærtjenesten fikk han jobb som lastebilsjåfør hos Knut ­Tømmerholt, og som ekspeditør i kiosken på Gulebrua på Hafslund.

Innen han høsten 1979 begynte på Bibelskolens musikklinje i Oslo.

– Det var et hyggelig og lærerikt år, med landskjente forkynnere i Indremisjonen som lærere. Men det var kordirigent Trond Andersen som betydde mest for meg. Det var flott å kunne være tett på ham og lære ham å kjenne både som musiker og menneske, og jeg returnerte med mye ny lærdom i bagasjen.

En allsidig tjeneste

Da stillingen som kirketjener i Sarpsborg ble utlyst, så jeg Jens Martin sin sjanse til å få en fast og varig jobb - og var lettet og glad da han fikk jobben. Stillingsbrøken ble økt til 100 % etter noen år, og har siden stått i full stilling inntil han pensjonerte seg. 67-åringen kan se tilbake på en svært allsidig og variert tjeneste, som innebærer langt mer enn å styre lyd og vaske golv.

– Ja, dette har vært en stor del av livet mitt, da jobben på mange måter har glidd inn i min interesse for ­menighetslivet. Ulempen, om jeg kan si det sånn, er at noen tror jeg har «bodd i tårnet».

– Hva har jobben gitt deg aller mest?

– Jeg har først og fremst fått bidra til å åpne kirkedøra for mennesker og vise at kirkerommet er et godt sted å være. Gjennom det har de blitt gitt muligheten til å høre evangeliet.

Det er en god følelse å kjenne på. Å jobbe tett på mennesker i sorg, har også vært en viktig oppgave. I tillegg til perioden på krematoriet, har han tidligere vikariert i mange år for et lokalt begravelsesbyrå. Den siste tiden har han også hatt ansvar for urnenedsettelser på Sarpsborg gravlund.

– Jeg har fulgt mange mennesker til graven gjennom årenes løp, og det er alltid spesielt når det er noen nære og kjente. Folk jeg har arbeidet sammen med og vært mye sammen med. Plutselig står jeg ved gravstedet deres. Det har gitt meg mange sterke opplevelser. Å møte mennesker er alltid godt, og det har jeg fått rikelig anledning til i jobben min.

En kirke i sterk endring

Gjennom jobben har Jens Martin opplevd utviklingen og endringene i Den norske kirke på nært hold. På spørsmålet om hvilke oppfatninger han har om det, er han rund i svaret: – I løpet av min tid som kirke­ tjener har kirken både utviklet og endret seg, men det har jo jeg også.

Og bra er det!

Han konkretiserer det slik: – Den aller viktigste rollen kirken har, er å forkynne at Jesus er glad i

– Takk for lang og god tjeneste, og vi er glade for at du fortsatt stiller opp ved ­behov, sier fra venstre kantor Carl- Andreas Næss, prost Espen Feilberg ­Jacobsen, daglig leder Eirik Eng Hauge, barne- og ungdomsmedarbeider Eileen Stang, sekretær Anne Karine Karlsøen, sokneprest Helene Selvik, kateket ­Inger-Marie Syverstad Hagen og diakon Ragnhild Stranden. oss og at det finnes et håp. Den rollen har ikke endret seg. Kirken har en enorm mulighet til å nå mennesker – ikke minst gjennom bisettelser og begravelser, som jeg også har hatt mye å gjøre med gjennom årene.

- Selv om jeg har noen personlige meninger om endringene, er jeg først og fremst veldig glad for at jeg har kunnet være en del av kirke­ miljøet i Sarpsborg, som har vært svært givende for meg både arbeidsmessig og personlig. Her er det et meget godt, kameratslig miljø som har gitt meg mange gode venner.

- Tilsiget til kirken er godt, med mange ulike aktiviteter i tillegg til gudstjenestene og seremoniene, og det er flott å møte mennesker i kirkerommet i ulike settinger, sier han og trekker spesielt fram kirkemiddag, med lapskaus fra Glenns, som har vist seg å være et veldig positivt tiltak.

Mye frivillighet

Frivilligheten har alltid hatt en ­sentral plass i Jens Martins hjerte, som har blitt forløst gjennom bidrag på flere områder. Med beskjedenhet nevner han noen av dem: – Jeg har kjørt ut Kirkenytt helt siden 1980-tallet, jeg har vært med på andakter, særlig på syke­ hjemmene, gjennom mange år, og jeg er med i arbeidet på Varmestua.

I tillegg har jeg i hele mitt voksne liv vært engasjert i korarbeidet i ­Filadelfiakirken, der kona Grete og barna Anders og Anette nærmest har vokst opp.

– Det føles godt å kunne være til nytte!

Selv om Jens Martin nå offisielt er blitt pensjonist, betyr det med andre ord ikke at han har planer om å sette seg til i sofakroken hjemme med kaffekopp og fjernkontroll i hendene.

– Nei, jeg har tilbudt meg å stille opp for menigheten ved behov, og har hatt noe å gjøre siden siste ­offisielle arbeidsdag. Det vil nok også bli noen korte vikariater framover, så jeg vil ofte være å se i kirken både i jobbsammenheng og som privat kirkegjenger. Ellers vil jeg bruke den ekstra fritiden til å ordne mer hjemme og på hytta i Høysand, samt stille opp enda mer for barn og barne­barn.

Er glad for troen

Selv om Jens Martin aldri har hatt en opplevelse av at «nå ble jeg frelst», merker han at Gud er virkelig til stede.

– Gud bryr seg, og ønsker at vi skal komme til ham i alle deler av livet, gjennom gleder og sorger. Som jeg sa til mine venner på 50-årskonfirmantfesten i Sannidal oktober 2022; «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid! Han tok imot oss da vi ble døpt og konfirmert og ønsker å gå sammen med oss resten av veien.»

Til sist, gir han oss en hilsen fra 1.

Peter 1,3: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.»

TOM HELGESEN, TEKST OG FOTO

7

Kirkenytt 1-2024 | Januar/februar

Sarpsborg kirke har rundet 160 år

Døpefonten er kirkens klenodium. Den er tegnet av von Hanno og ble berget under bybrannen.

I anledning at Sarpsborg kirke har rundet 160 år, gir Trond Kasbo oss et lite innblikk i kirkens historie: Kjøpstaden Sarpsborg ble gjenopprettet 9. august 1839, gitt på ­Drottningholm slott av kong Carl Johan. Men om gamle Borg hadde gjenvunnet sin bystatus, hadde byen ingen kirke. Den nye byens kirke lå i Tune og dit måtte ­sarpingene gå og la seg betjene av soknepresten der. Kanskje ikke så rart. For­ holdene var små. Byen hadde i ­starten ca 800 innbyggere og bare 32 stemme­berettigede. Byen hadde heller ikke egen skole, men brukte Borregaards bruksskole fram til 1847.

I 1850 hadde byborgerne samlet inn 600 spesidaler til egen kirke, men det kom man ikke så lagt med.

Men nå hadde kirkesaken blitt en folkesak og bystyret vedtok å nedsette en kirkekomité. Borregaards eiere gav fri tomt og det ble besluttet at kirken skulle ha plass til 1000 personer og kostnadene ikke overskride 12000 spesidaler. I 1853 ble det vedtatt å engasjere den tyske arkitekten Andreas Frederik Wilhelm Von Hanno. Han hadde bl.a. tegnet Trefoldighetskirken i Oslo og en rekke bygninger på Akershus Festning. Med en befolkning på bare ca. 2000 mennesker må man si at de styrende myndigheter ikke manglet fremskrittstro. Det begynte å haste for haugianerne hadde sitt bedehus ferdig i 1855 og metodistene sin kirke reist samme år.

Grunnstenen ble nedlagt

Grunnstenen til den nye kirke ble nedlagt 27. juni 1856. Krimkrigen førte til stor prisstigning og prisen på 440000 mursten steg til det d ­ obbelte. Byggekomiteen så snart at kirken ble for liten. Det medførte stor røre og arkitekten fikk høre mange vondord. For ikke å sløse med kostnadene, tok man ned nord­veggen og utvidet kirken den veien. Det ble et svært uproporsjonalt bygg og tilbygget fikk på folkemunn ­betegnelsen «skuret».

Kirken ble innviet 7. mai 1859.

Martin

også skaffet et like stort maleri på motsatt side av kunstneren Trygve ­Danielsen med fødselssenen i ­Betlehem.

Ble modernisert

I 1998 ble kirke modernisert og oppgradert etter nye prinsipper under med kjøkken, dåpssakristi og toaletter under galleriet. Koret ble utvidet, en del faste benker erstattet med stoler og bord. Den ble også malt med nye, lyse vakre farger. Post Dag Mysen var nok initiativtageren.

Forberedelser til nytt orgelet var iverksatt før krigen, og ble faktisk fullført av nazimynighetene. Det kan kanskje skyldes at NS domprosten Arne Godal var meget musikalsk (Han var for øvrig onkelen til moren til Odd Nordstoga.)

Til by jubileet i 2016 fikk orgelet en grundig og kostbar oppgradering med enda flere stemmer, så nå kan det visstnok måle seg med orgelet i domkirken. Så er da også det musikalske liv i Sarpsborg kirke i en særklasse for seg selv.

Trond Kasbo holdt et interessant foredrag om Sarpsborg kirkes historie.

Kirken manglet fra begynnelsen orgel, men man benyttet horn­ musikk i stedet.

Nøyaktig to år etter innvielsen brøt den store bybrannen ut 7. mai 1861. Ingen trodde kirken stod i fare, så lite av inventaret ble reddet. 46 hus ble flammenes rov, kirken, rådhuset og arresten strøk også med. Kirken var assurert til 25000 spesidaler, og man tok til med gjenoppbygningen ganske snart. Bedehuset i Karl Johans gate ble innviet til interimskirke. Denne gangen valgte man stadskonduktør (riksarkitekt) Christian Heinrich Grosch til arkitekt.

Det må i ettertid sies å ha vært et meget godt valg. Grunnstein ble nedlagt 9. august 1862 og stod ferdig til innvielse 17. desember 1863. Grosch tegnet også prekestol, altersølv og armatur. Kirken skulle ha plass til 11000 mennesker, men den tok til slutt bare 900. Først la man glasstak, men fikk det ikke tett, og så måtte man ty til skifer.

Nygotisk stil

Sarpsborg kirke er bygget i det vi kaller nygotisk stil med spisse buer.

Takkonstruksjonen med vinduer og belysning oppe på loftet gir et katedralpreg.

Heidi

Døpefonten De eldste glassmaleriene i kirken ble malt av kunstneren Karl Kristiansen til kirkens 50-årsjubileum.

Så litt om enkelthetene. Vi blir minnet om byens grunnlegger alt i det vi ankommer kirken med bildet av Olav den hellige over døra. De eldste glassmaleriene ble malt av kunstneren Karl Kristiansen til ­kirkens 50 års jubileum. På sør­ veggen ser vi det store bildet av Kristi dåp, mens rosevinduet fremstiller Maria med den nyfødte Kristus. På nordveggen ser vi kvinnene som kom til graven 1. påskedag og rosevinduet med den bitre kalken som rekkes Kristus i Getsemane.

Glassmaleriene på østveggen ble anskaffet til kirken 100 års jubileum i 1969. De er utført av Victor

Roy

Smidt (senere Sparre). Til venstre ser vi Kristi fornedrede legeme som tas ned fra korset. Til høyre ser vi ­kvinnene som kom til den tomme graven og slik fremstilles den oppstandne og seirende Kristus.

Vinduet i midten var tegnet av arkitekten, men var først erstattet av maleriet helt til høyre. Det er en kopi av Tidemanns maleri T ­ yristrand kirke av Kristus i skyen utført av Christen Brun i 1879. Det tjente som altertavle til vinduet i midten ble satt inn med Sparres glassmaleri av Kristus som seierherren som farer opp til himmelen.

Til hundreårsjubileet ble det

Inger-Lise

Toril

Plutselig er stolen tom...

Vi som er igjen lærer oss å leve med minnene, men først kan det være godt å ta farvel.

Telefon 69354020 • Alltid tilgjengelig • Østfold • fonus.no

Døpefonten er kirkens klenodium.

Den er tegnet av von Hanno og ble berget under bybrannen. Det samme gjelder den gamle nattverdkalken.

På 1950 og 60-tallet var det flere kirkeringer i sving her i byen og de har nok medvirket til at kirken er så vakkert utstyrt. Legg merke til det flotte altersølvet og ikke minst det massive sølvkorset.

Vel og merke seg er også døpe­fatet i sølv med Olavsmonogrammet med Olavskorset og de to martyr­øksene som også er Den norske kirkes merke og tegn. Det samme gjelder vannkanna. Kirkeforeningene har også gitt de vakre gyldenlærstolene med Olavsmerke og Kristus-monogram. Til slutt vil jeg nevne at kirken har komplett sett vakre tekstiler i samtlige liturgiske farger.

TROND KASBO, TEKST. TOM HELGESEN, FOTO

Hanne

8

Kirkenytt 1-2024 | Januar/februar

dikt

:Barnesiden

Eileen Stang

Håvard ­Øiestad Løvik

413 75 771

977 64 791

Gunn Elisabeth Edvartsen 951 28 745

Nå er det masse snø ute! Har du noen gang sett skikkelig nærme på snø? Har du sett at snøen er massevis av små snøkrystaller? Tenk, så mange snøkrystaller det ligger på bakken rundt oss nå, da. I hele verden! Det må være mange.

Men - visste du at ikke en eneste snøkrystall er lik en annen?

Det er helt utrolig. Tenk at Gud er så flink at han klarer å skape så mange ulike snøkrystaller! Og enda flinkere var han da han skapte deg. Du er heller ikke lik noen andre. Du er unik Og det er bra, for du er skikkelig bra - akkurat sånn du er.

Inger Marie Syverstad Hagen 971 02 106

tros­ opplærings-­­ tips

mini­ andakt

Lag deg en spilleliste med sanger som styrker kristen tro og fenger barna. Sett den på når dere kjører bil- til og fra barnehagen, skolen, til butikken og på tur. Dette blir mange små drypp i løpet av en uke. Bruk gjerne denne spillelista som inspirasjon.

PÅ PLAKATEN

aktiviteter for barn

0-1 1-4 1-5 4-6 5-6 8-9 11-12

Tune kirke: Torsdager kl 11.30.

Fullt. Nye kurs etter påske.

Sarpsborg kirke: Torsdager kl. kl. 11.00.

Sang og kos for babyer og far/ mor. kirken.no/tune (påmelding) kirken.no/sarpsborg (påmelding)

Tune: Henrik Brusevold (402 38 802) Sarpsborg: Carl-Andreas Næss (922 17 505)

Greåker kirke: Onsdager kl 17.15–18.30.

Sang for de minste barna sammen med én eller flere voksne. Info: kirken.no/greåker (påmelding)

Kristina Shtegman (41 19 50 40)

Sarpsborg kirke: Onsdager kl 17.00 og 18.00. Felles kveldsmat kl 17.30.

Sang, rim, regler og ulik rytme.

Info: kirken.no/sarpsborg (påmelding)

Eileen Stang (413 75 771 )

Greåker kirke: Onsdager 17.15–18.30

For barn som liker å synge.

Fra 4 år til skolealder, deretter kan man starte i barnekoret. kirken.no/greaker (påmelding)

Henrik Brusevold (402 38 802)

Greåker kirke: Mandager 16.30–18.00.

Middag, kirkerottefilm og leker. kirken.no/greaker (påmelding) 29.1, 5.2 og 12.2

Håvard Øiestad Løvik (977 64 791)

Tune kirke: 16. mars og 17. mars

Masse aktiviteter i kirken på lørdag. Gudstjeneste på søndag

Håvard Øiestad Løvik (977 64 791)

Tune kirke: 20.–21. april

Overnatting i kirken. kirken.no/tune (påmelding)

1.–4.-trinn

Underetasjen i Kurlandkirken Tirsdag kl 17.30–19.00.

Klubben for deg som går i 1.–4. klasse. Vi har en samling, ulike aktiviteter og kveldsmat: 30.1, 13.2, 27.2, 12.3, 9.4, 23.4

Inger-Marie S. Hagen (971 02 106)

5.–7.-trinn

Hannestad bedehus: Annenhver onsdag i oddetallsuker kl 17.00–19.00.

Aktiviteter, heng og moro.

Kveldsmat: 31.1, 14.2, 28.2, 13.3, 10.4, 24.4

Håvard Ø. Løvik (977 64 791)

Underetasjen i Kurlandkirken Mandag kl 18.00– 20.00.

Klubb med matlaging, biljard, airhockey, fotballspill, bordtennis, hobbyaktiviteter, switch, formidling og kveldsmat 29.1, 12.2, 26.2, 11.3, 8.4, 23.4.

Inger-Marie S. Hagen (971 02 106)

Jelsnes Misjonshus: Onsdager i oddetalls­ uker kl 17.00.

Lysglimt barnelag.

Barneforening for de aller minste

Hege Jørgensen (970 17 612)

BABYSANG

SMÅBARNSSANG

BARNESANG

BARNESANG

KIRKEROTTEKLUBB

TÅRNAGENTER

LYS VÅKEN

XL-KLUBBEN

HAPPY PLACE

5.–8.-trinn XXL-KLUBBEN

BARNEKLUBBER

Håvard Øiestad Løvik (977 64 791)

Jesus du er glad i meg Derfor vil jeg be til deg Takk for dagen som er over Vær hos alle når vi sover Hjelp hvert barn på denne jord Søsken, venner, far og mor

PÅ PLAKATEN OM

AKTIVITETER FOR UNGD

10-15

Jelsnes misjonshus: Én fredag i måneden, kl. 19.00–22.00: Neste datoer: 9.2, 22.3, 12.4, 24.5

Margaret Olseng (915 26 672)

13+ 14

Hannestad bedehus: Ungdomsklubb.

Onsdager kl. 19.00–21.00.

Neste datoer: 31.1, 14.2, 28.2, 13.3, 10.4, 24.4.

Kåre Thunæs (403 18 710)

Sarpsborg menighet: Påmelding åpen for konfirmantåret 2024. www.kirken.no/sarpsborg

Eileen Stang (413 75 771 )

14

Greåker, Holleby, Soli og Tune menigheter: Påmelding åpen for konfirmantåret 2024. www.kirken.no/sarpsborgvest

Gunn Elisabeth Edvartsen (951 28 745)

Underetasjen i Kurlandkirken Ungdomsklubb.

Torsdag kl 18.00–22.00.

Eileen Stang (413 75 771)

KRIK

Gymsalen på Kalnes VGS: Idrett, andakt og glede.

Annenhver fredag kl 19.00–21.00.

Arnt Theodor Svartedal (954 76 744)

LOCK-IN KINO

Sarpsborg kino: Fredag 9. februar kl.23.00. www.kirken.no/fellesraad

Julie Karense Karstensen (916 33 352)

FREDAGS-­ KLUBBEN

THE PLACE

KONFIRMASJON 2024

KONFIRMASJON 2024

14+ 14+ 15+

KLUBB INSIDE

9

Kirkenytt 1-2024 | Januar/februar

Årets konfirmantkull i Sarpsborg

Årets konfirmantkull i Sarpsborg ble høytidelig presentert under gudstjenesten i Sarpsborg kirke 14. januar.

Odette Johansen Toukam framførte to solosanger, akkompagnert av kantor Carl-Andreas Næss til glede for nær 200 frammøtte

Alle navnene ble lest opp, og konfirmantene kom fram og mottok hver sin konfirmantbibel av barne- og ungdomsarbeider Eileen Stang.

10

Kirkenytt 1-2024 | Januar/februar

Gudstj SAMLINGER

I GREÅKER, SOLI, TUNE OG HOLLEBY MENIGHETER LANDE BOSENTER Formiddagstreff første torsdagen i måneden fra kl.11.00 til 13.00: Torsdag 1. februar kl. 11.00: Dagens gjest er Terje Berg. Torsdag 7. mars kl. 11.00: Besøk av en gruppe fra Greåker Frikirkes mannsmusikk. Sang og andakt.

GREÅKER KIRKE MUSIKKAFÉ Felles­skap med mye sang, musikk og god bevertning. Her er p­ ersoner med bistands­behov ­spesielt velkommen.

Lørdag 24.2 kl.12.00: Martin Johansen deltar med musikk. Kåre Thunæs holder andakt.

Lørdag 16.3 kl. 12.00: Spilloppgjengen deltar. «Håp i en dråpe vann» v/Kjersti.

MELLEBY GRENDEHUS Stedet å treffe sambygdinger til en god prat over en kopp kaffe siste t­ orsdagen i ­måneden fra kl. 12.00 til 14.00. Bevertning og utlodning.

Trenger du skyss? Ring Kirkekontoret dagen før, tlf.:407 01 700. Pris kr. 40.

Torsdag 29.2 kl. 12.00: Gunn Elisabeth Edvartsen deltar. «Håp i en dråpe vann».

Kjersti Jostem spiller.

MØTEPLASSEN TUNE KIRKE Dette er et internasjonalt treffsted for hele familien. Vi møtes på tvers av kultur og religion, vi snakker norsk, bygger nettverk og spiser m ­ iddag (gratis) sammen.

Tirsdag 13. februar, tirsdag 12. mars kl 17.00–19.00.

LANDE BEDEHUS FEBRUAR: Søndag 4. kl 18.00: Møte. Andakt ved Boe Johannes Hermansen. Sang og musikk. Enkel bevertning. Tirsdag 6. kl 11.00: NMS Misjonsmøte. Jari Semb Mathisen besøker oss. Ta med niste og kopp. Fredag 16. kl 18.00: Sangkveld. Misjonstrioen synger og spiller. Fellessang. Bevertning og utlodning. Onsdag 21. kl 11.00: Formiddagstreff.

Andakt, sang og musikk v/Dagfinn Ravneng og Tormod Jensen. Formiddagsmat og utlodning. Onsdag 28. kl 18.00: Hyggeaften. Andakt v/Stein Ole Løkkeli. Sang og musikk v/Glenne Musikklag fra Halden. Kveldsmat og utlodning.

MARS: Søndag 3. kl 18.00: Møte og andakt, sang og musikk v/Øystein Skaar. Enkel bevertning. Tirsdag 5. kl 11.00: NMS Misjonsmøte. Torill Slettevoll Heie besøker oss. Ta med niste og kopp. Fredag 8. mars, kl 18.00: Sangkveld v/Hyttemusikken. Fellessang.

Bevertning og utlodning. Onsdag 20. kl 11.00: Formiddagstreff. Andakt, sang og musikk v/ gruppe fra Skjeberg mannsmusikk. Formiddagsmat og utlodning.

APRIL: Søndag 7. kl 18.00: Gideon-møte v/Kjell Rustand. Sang og musikk. Enkel ­bevertning.

BRUNCH´N I TUNE KIRKE

Treffstedet for deg over 60. ­Kafeteria. Liturgisk avslutning.

Onsdag 14. februar kl. 11.30–13.00.

«Humoristen Storm P. sine fluer» ved Finn Ove Brandvold.

Onsdag 13. mars kl.11.30: Frelsesarmeen kommer på besøk.

ANDAKT

EPLEHAGEN BOFELLESSKAP Onsdager kl.11.00: 7.2, 6.3 og 10.4 HANNESTADTUNET DAGSENTER Torsdager kl. 10.30

GREÅKER KIRKE 28. januar – Såmannsøndag – Mark 4, 26-34 Kl. 11.00: Gudstjeneste ved Espen Feilberg Jacobsen.

Nattverd. Skyss: 40 70 17 17 4. februar – Kristi forklaringsdag – Mark 9, 2-13 Kl. 11.00: Gudstjeneste ved Berit Vasdal. Nattverd.

Konfirmantministranter deltar. Skyss: 40 70 17 17 11. februar – Fastelavnsøndag – Joh 12, 20-33 Kl. 11.00: Familiegudstjeneste ved Berit Vasdal og Gunn Elisabeth Edvartsen. Klovnen Sirikus deltar.

Nattverd og mulighet for dåp. Skyss: 40 70 17 17 14. februar – Askeonsdag – Matt 12, 38-42 Kl. 18.00: Fellesgudstjeneste i Soli kirke.

18. februar – 1. søndag i fastetiden – Matt 16, 21-23 Kl. 11.00: Strikkegudstjeneste ved Berit Vasdal og Jorunn Askerød. Nattverd og mulighet for dåp.

Skyss: 40 70 17 17 25. februar – 2. søndag i fastetiden – Luk 7, 36-50 Kl. 18.00: Musikkgudstjeneste ved Espen Feilberg Jacobsen. Konsertpianist Kristina Shtegman spiller Bach på orgel og flygel. Konfirmantministranter deltar.

3. mars – 3. søndag i fastetiden – Mark 9, 17-29 Kl. 11.00: Gudstjeneste ved Berit Vasdal og Kjersti Tjelle. Fokus på Kirkens Nødhjelps Fasteaksjon. Dåp og nattverd. Konfirmantministranter deltar.

Skyss: 40 70 17 17 10. mars – 4. søndag i fastetiden – Joh 3, 11-16 Kl. 11.00: Kveldsgudstjeneste ved Kåre Thunæs.

Nattverd. Konfirmantministranter deltar.

17. mars – Maria budskapsdag – Luk 1, 46-55 Kl. 11.00: Gudstjeneste ved Berit Vasdal og Morten Høst. Fokus på Sjømannskirken. Nattverd og mulighet for dåp. Konfirmantministranter deltar.

Skyss: 40 70 17 17

HOLLEBY KIRKE 7. januar – Kristi åpenbaringsdag – Luk 2, 40-52 Kl. 11.00: Gudstjeneste ved Maria Lersch. Nattverd.

Skyss: 97 69 65 93.

4. februar – Kristi forklaringsdag – Mark 9, 2-13 Kl. 11.00: Gudstjeneste ved Trond Pladsen.

Nattverd og mulighet for dåp. Hollebykoret synger. ­Konfirmantministranter deltar. Skyss: 97 69 65 93.

14. februar – Askeonsdag – Matt 12, 38-42 Kl. 18.00: Fellesgudstjeneste i Soli kirke.

TINGVOLL SYKEHJEM Torsd. kl.11.30: 1.2, 15.2, 7.3 og 21.2 VALASKJOLD OMSORGSSENTER Torsdager 11.30: 8.2, 22.2, 14.3

HANNESTAD BEDEHUS Program for Hannestad og Greåker Normisjon: FEBRUAR: Søndag 4.2 kl 18.00: Sangmøte med Familien Ravneng.

Torsdag 8.2 kl 11.30: Formiddagstreff med besøk av Geir Grøtberg.

Søndag 18.2 kl 18.00: Søndagsmøte. Andakt av Tore Schwartz Olsen.

MARS: Søndag 3.3 kl 18.00: Søndagsmøte, Andakt ved Åsmund Bjørnstad.

Torsdag 14.3 kl 11.30: Formiddagstreff med besøk av Edgar Bostrøm.

BØNN I FASTETIDEN

Fellestilbud hver fredag i fastetiden for Tune, Greåker, Soli og Holleby menigheter: Greåker kirke, oppstart 16. februar kl 11.30 Musikk, lystenning, bønn, tekstlesning, refleksjon og sang.

Dette ledes av frivillige, diakon og menighetens prester. Etter samlingen så serverer vi et enkelt måltid, slik at vi kan fortsette fellesskapet rundt bordene.

BØNNESAMLINGER I TUNE KIRKE: Siste onsdagen i måneden kl 12.00.

18. februar – 1. søndag i fastetiden – Matt 16, 21-23 Kl. 11.00: Gudstjeneste. Dåp og nattverd. Fokus på Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Besøk av Mona Bøe.

Skyss: 97 69 65 93.

3. mars – 3. søndag i fastetiden – Mark 9, 17-29 Kl. 11.00: Gudstjeneste ved Maria Lersch. Dåp og nattverd. Konfirmantministranter deltar.

Skyss: 97 69 65 93.

17. mars – Maria budskapsdag – Luk 1, 46-55 Kl. 11.00: Gudstjeneste ved Trond Pladsen. Dåp og nattverd. Skyss: 97 69 65 93.

SOLI KIRKE 28. januar – Såmannsøndag – Mark 4, 26-34 Kl. 11.00: Gudstjeneste ved Kåre Thunæs. Dåp og nattverd.

11. februar – Fastelavnsøndag – Joh 12, 20-33 Kl. 11.00: Gudstjeneste ved Espen Feilberg Jacobsen.

Nattverd og mulighet for dåp. Forsangergruppe fra Hollebykoret deltar. Konfirmantministranter deltar 14. februar – Askeonsdag – Matt 12, 38-42 Kl. 18.00: Fellesgudstjeneste ved Berit Vasdal og Kåre Thunæs. Nattverd.

25. februar – 2. søndag i fastetiden – Luk 7, 36-50 Kl. 11.00: Gudstjeneste ved Kåre Thunæs og ­Kjersti Tjelle. Fokus på Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Nattverd og mulighet for dåp.

Konfirmant­ministranter deltar.

10. mars – 4. søndag i fastetiden – Joh 3, 11-16 Kl. 11.00: Gudstjeneste ved Berit Vasdal og Finn-Ove Brandvold. Sang av Sarpsborg Frimurer Sang­forening. Nattverd og mulighet for dåp.

TUNE KIRKE 28. januar – Såmannsøndag – Mark 4, 26-34 Kl. 11.00: Gudstjeneste ved Maria Lersch. Dåp og nattverd. Skyss: 401 68 460 4. februar – Kristi forklaringsdag – Mark 9, 2-13 Kl. 11.00: Gudstjeneste ved Maria Lersch.

Nattverd. Konfirmantministranter deltar.

Skyss: 401 68 460 11. februar – Fastelavnsøndag – Joh 12, 20-33 Kl. 11.00: Jazzgudstjeneste ved Kåre Thunæs.

Dåp og nattverd. Konfirmantministranter deltar.

Børsting Quartet spiller. Skyss: 401 68 460 14. februar – Askeonsdag – Matt 12, 38-42 Kl. 18.00: Fellesgudstjeneste i Soli kirke.

18. februar – 1. søndag i fastetiden – Matt 16, 21-23 Kl. 11.00: Gudstjeneste ved Maria Lersch.

Nattverd. Konfirmantministranter deltar. Knut Lande synger. Skyss: 401 68 460.

25. februar – 2. søndag i fastetiden – Luk 7, 36-50 Kl. 11.00: Gudstjeneste ved Trond Pladsen.

Nattverd. Skyss: 401 68 460 3. mars – 3. søndag i fastetiden – Mark 9, 17-29 Kl. 11.00: Gudstjeneste ved Trond Pladsen. Dåp og nattverd. Konfirmantministranter deltar. Skjeberg mannsmusikk spiller. Skyss: 401 68 460 10. mars – 4. søndag i fastetiden – Joh 3, 11-16 Kl. 11.00: Gudstjeneste ved Trond Pladsen. Dåp og nattverd. Speiderne deltar. Fokus på Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Besøk av Mona Bøe.

Skyss: 401 68 460.

17. mars Maria budskapsdag – Luk 1, 46-55 Kl. 11.00: Gudstjeneste ved Kåre Thunæs og Håvard Løvik. Tårnagentgudstjeneste. Dåp og nattverd. Skyss: 401 68 460.

SARPSBORG KIRKE 28. januar – Såmannssøndag – Mark 4, 26-24 Kl. 11.00: Fellesgudstjeneste med metodistkirken, nattverd og markering av Bibeldagen. Helene Selvik og Hilde Augensen. Takkoffer til Det norske bibel­selskap. Kirkekaffe.

2. februar – Kyndelsmesse – Lukas 2, 22-40 Kl. 19.00: Gudstjeneste v/Helene Selvik m.fl.

Bruk av røkelse. Nattverd. Takkoffer til Kirkens bymisjon.

4. februar – Kristi forklarelsesdag - Mark 9, 2-13 Kl. 11.00: Gudstjeneste v/Hanne Marie ­Pedersen-Eriksen. Nattverd. Takkoffer til barneog ungdomsarbeidet. Kirkekaffe.

6. februar – Samefolkets dag - Matt 22, 34-40 Kl. 08.00: Morgenmesse v/Espen Feilberg Jacobsen.

Kl. 18.00: NB! Merk sted; Fredrikstad domkirke; Vi deltar på gudstjeneste og markering av ­Samefolkets dag. v/Biskop Kari Mangrud Alvsvåg, Espen Feilberg Jacobsen og Helene Selvik.

Nattverd.

11

Kirkenytt 1-2024 | Januar/februar

enester SAMLINGER I SARPSBORG MENIGHET 11. februar – Fastelavnssøndag - Joh 12, 20-33 Kl. 11.00: Karnevalsgudstjeneste for små og store v/Hanne Marie Pedersen-Eriksen og Inger Marie ­Syverstad Hagen. Takkoffer til barne- og ungdomsarbeidet. Kirkekaffe ved Sanitets­ foreningen.

17. mars – Maria Budskapsdag - Luk 1, 46-55 Kl. 11.00: Gudstjeneste v/Hanne Marie Pedersen Eriksen. Nattverd. Takkoffer til Kirkens nødhjelp. ­Konfirmantene deltar.

Rett etter gudstjenesten blir det sponsorløp til inntekt for Kirkens nødhjelps fasteaksjon.

18. februar – 1. søndag i fastetiden - Matt 16, 21-33 Kl. 11.00: Gudstjeneste v/Helene Selvik. Nattverd.

Takkoffer til menighetens diakonale arbeid.

Kirkekaffe.

25. februar – 2. søndag i fastetiden - Luk 7, 36-50 Kl. 11.00: Gudstjeneste v/Helene Selvik. Nattverd.

Takkoffer til menighetsarbeidet.

Kl. 13.00: Dåpsgudstjeneste 3. mars – 3. søndag i fastetiden - Mark 9, 17-29 Kl. 11.00: Gudstjeneste v/Hanne Marie ­Pedersen-Eriksen. Nattverd. Takkoffer til barneog ungdomsarbeidet. Kirkekaffe.

5. mars Kl 08.00: Morgenmesse 10. mars – 4. søndag i fastetiden - Joh 3, 11-16 Kl. 11.00: Gudstjeneste v/Helene Selvik. Nattverd.

Takkoffer til menighetsarbeidet.

Kl. 13.00: Dåpsgudstjeneste

KURLAND KIRKE 14. februar – Askeonsdag – Matt 12, 38-42 Kl. 18.00: Askeonsdagsgudstjeneste v/Hanne Marie Pedersen – Eriksen. Takkoffer til barne- og ungdomsarbeidet.

18. februar – Gudstjeneste i fastetiden - Matt 16, 21-33 Kl. 18.00: Gudstjeneste v/Helene Selvik. Takkoffer til barne- og ungdomsarbeidet.

12. mars – Mariamesse Kl. 17.00: Hverdagsgudstjeneste v/Hanne Marie Pedersen-Eriksen og Inger Marie Syverstad Hagen. XL-klubben deltar. Vi starter med å spise.

SYKEHJEMSANDAKTER Kirken er tilstede på institusjonene våre med andakter og andre ­arrangement. På Kruseløkka og Kurland sykehjem er det andakt annenhver torsdag kl 11.00, n­ ormalt i partallsuker, på Kurland bofellesskap tilsvarende i oddetallsuker. Det er samtale­grupper på Karl Johans gate og på ­Kruseløkka sykehjem en gang hver måned. Det er prestene og diakonen som har ansvar for dette i samarbeid med frivillige ­pianister m.fl. Om noen har ønske om samtale, ta gjerne kontakt med oss på k­ irkekontoret.

FORMIDDAGSTREFF KURLANDKIRKEN Vi samles andre tirsdag i måneden kl. 11.30–13.30 til fellesskap, foredrag, ­formiddagsmat, loddsalg, sang og andakt.

FEBRUAR: 13.: Marit og Lars Petter Aamodt: Samefolkets dag.

MARS: 12.: Mona Bøe: Kirkens Nødhjelps fasteaksjonen.

APRIL: 9.: Dag Skottene: Livsmot og livskvalitet.

Arr.: Sarpsborg menighet (kontakt: diakonen, tlf 934 61 595)

SARPSBORG KIRKE

Velkommen til tekstgjennomganger i Sarpsborg kirke på torsdager Vi går gjennom søndagens tekster sammen, og en av prestene er med.

Samlingene varer fra kl. 13.30–14.30,

med kaffe og enkel bevertning.

Neste samlinger: 15. februar og 21. mars.

VELKOMMEN TIL

Kristent kvinnefellesskap på tvers Vi ønsker å samle kristne kvinner fra ulike menigheter og med bak-

grunn fra m ­ ange land til et fargerikt fellesskap der vi kan bli bedre kjent med hverandre, og dele tro og tradisjoner, kunnskap, sang og musikk! Vi begynner med enkel kveldsmat, og samles deretter om et tema, med en innledning og samtale.

Metodistkirken, fredag 1. mars kl 18.00: Vi deltar på Kvinnenes internasjonale bønnedag

Sarpsborg kirke, onsdag 17. april kl 19.00:

Svein Holm: Ikoner – «vinduer» til den guddommelige verden Arr.: Metodistkirken i Sarpsborg / Sarpsborg menighet (Kirken)

SARPSBORG KIRKE

Kirkemiddag!

Bor du i sentrum eller i ­nærheten? Spiser du ofte alene? Ønsker du å bli kjent med nye mennesker?

Velkommen til Kirke­middag!

Middagen starter kl 16.00 og varer til 17.30

Kommende datoer; 27. februar og 20. mars Tilbudet er gratis, men det er lov å gi en gave Bor du i sentrum eller i nærheten? Spiser du ofte alene? Ønsker du å bli kjent med nye mennesker?

Velkommen til Kirkemiddag!

SARPSBORG KIRKE Middagen starter kl. 16.00 og varer til 17.30.

Emmaus-kvelder i Sarpsborg kirke 16.januar 27. februar

Hver annenhver tirsdag er Emmaus Sarpsborg kl. 19.45–21.00.

Tilbudet er gratis men det er lov å giien gave Det inviteres til stille bønn, meditasjon, tente lys, sakral musikk og stillhet. Man kan komme og gå som man selv ønsker og alle er hjertelig velkomne til å sitte ned i en av benkene eller på en stol eller meditasjonskrakk.

FEBRUAR: 6 og 23. MARS: 5. og 19. APRIL: 2., 16. og 30. MAI:14.

«Bær fred i hjertet og lev det levende livs betingelser i kjærlighet»

BJØRNSTAD FORSAMLING MANDAG: Vårbud kl. 12.00–14.00 hver 3. mandag i måneden.

TIRSDAG: Skolekafe kl. 12.00–15.30 hver uke. For barn fra 3. klasse.

Lille Hjelper kl. 19.00–21.00 siste tirsdag i måneden.

ONSDAG: Bjørnstad Barnegospel kl. 17.30–18.45: Hver uke. For barn fra 5 år.

Bjørnstad Soul Children kl. 19.00–21.00 ulik uke. For barn/unge fra 5.–10. klasse TORSDAG: Formiddagsmøte kl. 12.00 – 14.00 den 4. torsdag i måneden.

R.I.K. - Bibellesning og samtale kl. 19.00–20.30 hver uke.

FREDAG: Amigos kl. 18 lik uke. Barneklubb fra 4.–7. klasse.

KRIK Sarpsborg kl. 19.00 ulik uke. Ungdomssamling fra 8. klasse.

LØRDAG: Input kl. 20.00 ulik uke hele året. Ungdomssamling fra 8. klasse SØNDAG: Søndagstreff kl. 11 lik uke hele året. Samling for hele familien. Egen samling/ søndags­skole for barna. Familie-KRIK kl.14.30 lik uke.

Undervisningskveld kl. 19.00 ulik uke hele året.

Se mer på bjornstadforsamling.no

SOLHØI REVISJON AS Sidsel Solhøi Torill Solhøi • Christian Prangerød Sidsel Solhøi • Torill• Solhøi • Christian Prangerød • Anders Nordstad Anders Nordstad • Tormod Tormod Haraldsen • Ola Eriksen • Lars M.Haraldsen Snopestad • Nina Bye Børresen Lars M. Snopestad • Daniel Antonsen

Tlf: 69 13 83 33 E-post: post@solhoi.no www.solhoi.no • E-post: post@solhoi.nowww.solhoi.no

Medlemmer av Den Norske Revisorforening Autorisert regnskapsførerselskap

Medlemmer av Den Norske Revisorforening Autorisert regnskapsførerselskap

12

Kirkenytt 1-2024 | Januar/februar

grønt hjørne

10 enkle punkter til et rikere liv

I starten av et nytt år er det mange av oss som reflekterer over livet vi lever. Et rikt liv er vel noe alle ønsker seg, men hva innebærer det? Er et rikere liv hvor vi faktisk kan ha det godt med et enkelt materielt forbruk mulig?

Filosofen Arne Næss har utfordret mange med setningen: Rikt liv, enkle midler! Ikke uten grunn. Vi er blitt fort rike i Norge. Farlig fort. I løpet av noen korte tiår er nasjonen kastet ut i en materiell rikdom uten sidestykke.

Og særlig enkelt lever vi ikke. Men opplever vi egentlig livet som rikt?

Hvor dypt stikker de fornemmelser vi måtte ha av Det gode liv? Frem­ tiden i våre hender presenterte Arne Næss for ti punkter til et rikere liv.

Kan hans refleksjoner bidra til at rikt liv for oss ikke trenger å handle om forbruk?

1. Den gode følelsen. Kjenn etter hva du faktisk føler. Har du med deg i livet et fond av gode basale følelser (som undring, sinnsro, skjønnhet, glede)? Hvor finner du egentlig tilgangen på disse følelsene?

2. Beslutninger. Trekker beslutningen i retning av de gode følelsene?

– Førsteinntrykkene rundt situasjonen er spontane, de er der kanskje bare en brøkdel av et sekund.

La dem slippe til. La dem dreie i sin egen retning – før alt du har vennet deg til å tenke kommer og legger seg imellom.

3. Fremtidsplaner. Still spørsmål ved fremtidsplanene dine (reiser, jobber, anskaffelsesplaner). Styrker de en varig god følelse?

– Forventninger om fremtiden kan være stengsel for et rikt liv. Foreldrene holder noe opp for barna, noe som skal skje til en annen tid, i fremtiden. Men opplevelsen skjer der hvor barnet er NU. Der må de oppmuntres. Ikke nedmuntres – med at det er først om en time eller om en uke at det skal skje noe morsomt.

4. Innkjøp. Still spørsmål ved hva du vil kjøpe. Kjenn på det. Ta deg god tid. Kjenn på det en gang til.

– Tålmodighet. Det haster ikke.

Må du eie dette?

5. Verdier. Kjenn etter hva som virkelig har betydd noe og virkelig betyr noe for deg. Kan det stemme at mye av det beste i livet er gratis?

– Når hadde du det best? Var det på en badestrand i Syden? Var det i den flunkende nye sportsbilen. Hvor lenge varte det? Ser jeg på utsikten?

Det koster ingenting. Alle har den muligheten, uavhengig av hvor de er.

6. Intensitet. Rett oppmerksomheten inn i nærmiljøet, her og nå – inn til nærmeste kvadratmeter. Kan du øke intensiteten? Få en større dybde og rikdom i opplevelsen?

– Det er undringen som er drivkraften. Da ser du ting. Bitte små levende vesener. Eller vesener i såkalte døde ting – i en sten, en stubbe, i et dørhåndtak. En fireåring ser ting de voksne ikke ser, men det skal så lite til før det tråkkes på. Går du inn i naturen, er det ubegrenset hva du kan se. Du kan bare åpne den døren der.

7. Relasjoner. Flytt oppmerksomheten fra ting og personer til forhold og relasjoner. Kjenn på hva som foregår mellom deg og menneskene, mellom deg og tingene, mellom deg og omgivelsene.

– Mellom meg og denne gjenstanden. Mellom meg og dette mennesket. Hva gjør han nå? Hva er det hun gjør? Hun følger ikke helt med. Hva er det hun tenker på? Hva tenker du på? Jeg tenkte ikke på noe! Hva skal jeg tenke om det? Det er ikke sant! Du kommer i gang med å tenke.

Hun tenker. Hva tenker hun på nå?

Hva foregår mellom oss? Det går fortere enn når du snakker. Og det er rikere enn vi prøver å gjøre det til.

Eller jeg ser to prikker eller flekker i gardinet bli til øyne, som så lener seg over til venstre og gir meg en følelse av hastighet og bevegelse, før de forsvinner. Se hvordan den store tykksaken i det gule mønstret plager det lille grønne vesenet der i gardinet! Det kommer til meg, bang! og plutselig kommer en nese til syne.

En form for utveksling, som bare fortsetter. Utrolig rikt. Og det går fort. Opplevelsen er en form for aktivitet. Men det er ikke noe jeg får til.

Det er noe som er der.

8. Tyngdepunkt.Kjenn etter om du er ordentlig tilstede der du er.

Med tyngdepunkt i deg selv.

– Her kan du snakke om å være deg selv nok – i den forstand at du har nok i deg til å gjøre opplevelsen helt din. Du må ha tillit til at du har fått sånne muligheter som menneske at det er nesten grenseløst hva du kan bli deg bevisst. Og du må lære deg til å bli ved det. Du faller i staver over noe – da er det ikke noe annet du «egentlig» skulle vært oppmerksom på.

9. Sammenligning. Klarer du å betrakte livet ditt ut fra deg selv –

uten å sammenligne med andre?

– Ditt beste utgangspunkt for fremtiden er å være tilstede i nåtiden, uansett situasjon, uansett hvor du er. Du er tilstede i mangfoldet og alt det rare som er der. Selv om det bare er du som ser det akkurat sånn.

Du eier det på en måte og kan ikke miste det til andre.

10. Stillhet. Skaff deg stillhet.

Hvordan kjennes det? Hva hvis noen putter meg i en fengselscelle, uten stimuli slik det var før i tiden, og jeg må være der i ett år? Så vil jeg se etter noen merker eller noe småtteri i veggen som kan bli en rikdom. Jeg kan rette sansene mot hjørnene og gjøre dem levende. Jeg kan lukke øynene og se noe, jeg kan åpne øynene og lukke dem igjen og se noe annet. Jeg kan se mer og mer. Jeg kan gjøre steder jeg har vært levende og lage et stort mangfold av innvendige bilder. Jeg kan myse med øynene, knipe øynene sammen til en liten sprekk og få forskjellige ­striper av lys med utallige variasjoner. Plutselig er det glitrende punkter i et sterkt mørke. Fantastisk hva du ser – selv om du ser ingenting.

Dette kan komme til gode hvis man får en sykdom og blir henvist til å se med øynene lukket. Et rikt liv er ikke avhengig av mange utvendige inntrykk. Det indre livet kan alltid komme til sin rett uavhengig av det ytre livet.

(HENTET FRA FRAMTIDEN I VÅRE HENDER)

Hos Guttas blomster lager vi alt av blomsterbinderi Bjørnstadveien 2, Grålum – Tlf. 69 10 32 30

Velkommen innom

13

Kirkenytt 1-2024 | Januar/februar

Askeonsdag minner oss om å gjøre bot Dette er en dag som det er viktig å markere. Askeonsdag minner oss om livets forgjengelighet og ­behovet vi har for å angre våre synder og gjøre bot. Askeonsdag er første onsdag etter fastelavn og markerer starten på fastetiden.

Og det er livets forgjengelighet som står i fokus for denne gudstjenesten på askeonsdag. Det blir en anledning til å stoppe opp og reflektere over hva som er det viktige og hva vi velger å tro og gjøre.

Så ligger påskens frelsebudskap fremme i horisonten og er med på å bringe frem håpet for hver og en.

Den opprinnelige betydningen av det engelske ordet for faste, lent, var hellig vår. Det var tradisjon for kristne å forberede seg til påsken ved å be Gud vise dem deres synd og gjøre bot for det gale de hadde gjort. Nye kristne ble forberedt til dåp i påsken. Så fastetiden er en for­beredelsestid, en åndelig vår­rengjøring, en utfordring til å kjempe mot alt ondt i livet sitt.

Fasten er tiden for å vende tilbake til Gud. Profeten Joel sier det på denne måten: «Vend om til Herren, deres Gud! For han er nådig og barm­hjertig, langmodig og rik på miskunn.»

Askeonsdag er den dagen i kirke­året hvor vi blir tegnet med et askekors. Ordene som lyder etter korstegningen er; «Husk menneske at du er støv og skal vende tilbake til støv». I følge Bibelen var dette Guds ord til Adam og Eva etter synde­fallet.

Februar

Greåker kirke,

27. feb. kl. 19.00 Dag Hareide:

Det teknologiske ­himmelriket

Dette århundret har opplevd mange eksistensielle teknologiske gjennombrudd. Kunstig intelligens kan løse problemer bedre enn menneskers intelligens, genredigering kan endre alle levende vesen, hjerner kan kobles til datamaskiner og autonome roboter kan kjøre bil og styre våpen. Dag Hareide følte nysgjerrighet og uro over ikke å forstå hvordan dette ville endre framtiden. Han brukte fire år på å reise på fire kontinenter og intervjue over 200 eksperter og skrive boka «Mennesket og teknomaktene». Nå får du høre hans tanker om dette på Tirsdagsforum.

Hvorfor askeonsdag?

Hvorfor vil noen markere denne dagen? Hvorfor bli tegnet med et kors av aske? Hvorfor vil vi ­markere, si høyt, at vi skal dø?

Fordi det er sant. Og jeg tror aske­ onsdag er en dag som er viktig for oss. Vissheten om at vi skal dø skaper mulig et helt nytt blikk på livet. Det er mitt håp at døden ikke skaper frykt, men at dens nærvær hos oss skaper ny forståelse av hva som er det viktige i livet. Vennskap, kjærlighet. håp, latter, glede, tro osv. Å være i stand til å se de menneskene vi har rundt oss, si noe hyggelig til naboen, invitere hun som er så ensom på kaffe, be dem som alltid må snakke stygt om andre om å være stille. Ikke for å vise frem våre gode handlinger overfor andre, men fordi vi vil og ønsker å gjøre dette for andre og for oss selv. Vi vet aldri

når vår time er kommet og livet er skjørt. Da må vi huske på hva som betyr noe. Dødens nærvær gjør at vi aldri må glemme å elske nå, fordi vi vet at i neste øyeblikk kan dem vi elsker være borte. Askeonsdag er en dag for å huske det som er viktig, og bare det som er viktig.

Et lite askekors kan minne oss på alt det vi holder kjært, og Han som har oss kjær.

Denne dagen starter vi på forberedelsestiden frem mot påske.

En tid der vi har blikket rettet mot Jesu kjærlighetshandling på korset, for hver og en av oss, og hans oppstandelse.

Ve l ko m m e n t i l å m a r ke r e ­askeonsdag 14.februar kl. 18.00 i ­Kurlandkirken og Soli kirke er du velkommen til gudstjeneste.

BERIT VASDAL, TEKST

PIANOAFTEN MUSIKKGUDSTJENESTE KONSERTPIANIST KRISTINA SHTEGMAN

GREÅKER KIRKE SØNDAG 25. FEB. 18.00 spiller BACH på flygelKL & orgel

Dag Hareide er en norsk forfatter, nødhjelps­arbeider, naturvernforkjemper, dialog­arbeider og organisasjonsleder. I august 2015 ble han utnevnt av Kong Harald til ridder av St. Olavs Orden 1. klasse for nasjonalt og internasjonalt ekstraordinært samfunns­engasjement.

Musikalske innslag ved sangkoret Varden.

Det blir anledning til spørsmål og samtale.

Kvelden avsluttes med et kveldsmåltid. w w w.tirsda gsfo r um.n o

Strikke­gudstjeneste Søndag 18. februar kl. 11.00 ­ inviteres du til strikke­ gudstjeneste i Greåker kirke.

Vi ser frem til denne søndagen, som har kommet i stand etter initiativ fra strikkeglade damer i menigheten.

Dette blir en gudstjeneste som får et hånd­arbeidspreg på musikk, salmer, tekster og bønner. Så reflekterer vi litt ekstra over hva vi kan skape og skaper med våre hender, til glede for andre. Gudstjenesten er i ­samarbeid med Kirkens Bymisjon Sarpsborg og Jorunn Askerød vil ha dagens preken. Berit Vasdal er prest og leder gudstjenesten. Ta med deg strikketøy eller annet ­håndarbeid, og så har vi en hyggelig stund sammen i ­kirken, som fortsetter med kirkekaffe og rom for å dele glede over håndarbeid.

NB! Og for deg som ikke er et håndarbeidsmenneske, det er rom for deg også!

Klassisk musikk i Sarpsborg kirke

Greåker kirke, søndag 25. feb. kl 18.00 PIANOAFTEN

MUSIKK­ GUDSTJENESTE KONSERT­PIANIST

KRISTINA ­SHTEGMAN spiller BACH

på flygel & orgel

Sarpsborg menighet og Musikkens Venner i Sarpsborg ønsker å videreføre samarbeidet som ble innledet i 2023.

Målet er å styrke Sarpsborg kirke som kulturarena og møtested ved at byens ­befolkning tilbys klassiske konserter av høy kvalitet. Kirken er et flott lokale med god akustikk, hvor også ­Kammerkoret har sine konserter. I 2024 vil Musikkens Venner stå som arrangør av fire konserter, her er de to første:

Sarpsborg kirke, søndag 11. feb. kl 19.00: ­Marianne K ­ ielland (mezzosopran) & Circles Spennende program med italiensk barokkmusikk fra 1600-tallet.

Sarpsborg kirke, torsdag 11. april kl 19.00: Engegård-kvartetten

Musikk fra bl a romantikken og 1900-tallet: Fanny Mendelssohn strykekvartett i Ess-dur, Bartok Stryke­kvartett nr 3 Sz 85., Mozart Strykekvartett nr 19 i C-dur K 465 «Dissonans».

14

Kirkenytt 1-2024 | Januar/februar

Livets gang DØPTE Greåker menighet Lykke Elise Vikstad-­ Nannestad Sarpsborg menighet Edvin Herbern ­Frateschi-Schjelle Viktor Smeby Thoreby Olivia Lou Allum Næss Tune menighet Kevin René Henriksen Tallak Hagstrøm Sahlin Emrik Aas-Roaldsøy Hanna Hauge Arnesen Edvin Gjerstad Gustav Marin Thoreby Sverre Klipper Melvin Bleken Olsen VIELSER Tune menighet Laila Pettersen E­ rikstad og Olav Aage ­Erikstad

DØDE Greåker menighet Ingeborg Anna Eidissen Kjell Egil Andersen Aud Elisabeth Eliassen Ragnhild Sofie Hansen Erik Martinsen Lisbeth Johansson Per Øyvind Brusevold Jan Walter Olsen Tune menighet Esther Irene Heder Odd Norvald ­Amble-Forsberg Anne Marie Larsen Bjørg Kultorp Erling Henrik ­Slyngenborg Liv Marit Johansen Marit Andrine ­Johansen Bjørg Dagmar Forsell Else Beate Moss Reidun Undrum Randi Nesle Sarpsborg menighet Arne Oddvar Bjørnstad Jan Vidar Hansen Gunnar Dahlen Eva Ragnhild Røste

Ingrid Edith Sæther Reidar Karlsøen Leif Willy Hansen Bjørnulf Aasgeir Almvik Tone Marie Nordstrøm Marion Anne Lise Andersen Grethe Eriksen Gunilla Anita ­Wilhelmsen Jan Edgar Andersen Astrid Karlsen Synnøve Julie Jenseg Pavlov Konstantinov Pavlov Sylvia Johansen Per Karol Røsberg Gunhild Tveter Tor Langvik-Hansen Lars Kenneth Ringsrød Evelyn Jensen Anne Lise Hjulmand Bjørn Erik Olsen Mildred Kaspara ­Wilhelmsen May Iren Nygaard Bjørg Elisabeth ­Thøgersen

Bli gjerne med på ­dugnaden

Det enkleste for mange er VIPPS og våre menigheters Vipps­nummer finner du under. Kanskje dette også er en fin anledning til å vurdere om å bli fast giver gjennom å bidra i en ­månedlig giver­ tjeneste? Om dette skulle være ­interessant, ta gjerne kontakt med menighets­ kontoret. Når man er fast ­giver får man også registrert alle gaver i løpet av året og det gis melding til Skatte­ etaten slik at man får skatte­ fradrag for donert beløp.

Bli gjerne med på denne dugnaden også.

VIPPS til våre menigheter: Greåker: �������������������������������13243 Holleby: �����������������������������115437 Soli: ����������������������������������������72337 Tune: ��������������������������������������13167 Sarpsborg: �������������������������50235

Ønsker du å delta i en ­sorggruppe?

«Sorg og Omsorg» i Sarpsborg har som formål å gi et tilbud til m ­ ennesker i sorg, og å spre informasjon og kunnskap ­omkring sorg og sorgarbeid. Vi kan tilby sorg­ grupper ved dødsfall, ­temakvelder om sorg og livskriser og vi kan tilrettelegge for ­individuell oppfølging.

Vi har ulike sorggrupper for barn, ungdom, foreldre, vok­ sne eller eldre som har mistet nære pårørende. De som er med opplever at det er mye støtte og hjelp å hente, i det å komme sammen for å dele tanker og erfaringer med andre i samme situasjon. Det er ca 5–7 deltakere og to gruppeledere i hver gruppe, og det er ca 10 ­samlinger i løpet av ett år.

Har du spørsmål eller ønsker du å delta?

Ta kontakt med Kjersti K.Tjelle tlf. 48 09 77 47 kt926@ kirken.no eller Ragnhild Stranden tlf. 93 46 15 95 RS426@kirken.no «Sorg og Omsorg» i Sarpsborg består av representanter fra Den Norske Kirke, fra helseetaten i Sarpsborg kommune, sanitetsforening, begravelsesbyrå, og noen uavhengige representanter. Nettside: sorgogomsorg.org • Facebook: Sorg og Omsorg Sarpsborg

Drop in-vielse på tre arenaer

Solli kirke, Skjeberg kirke og Sarpsborg kirke gjør seg klare til å ønske par velkommen til vielse 24.02.24. En dato som er lett å huske!

Hvorfor Drop-In vielse? Vi vet at mange kan ha et ønske om å gifte seg, men vegrer seg fordi man er redd for utgiftene knyttet til dette, eller fordi mange tenker at det blir mye planlegging og styr som man egentlig ikke ønsker seg. Kirken ordner med alle praktiske ting rundt vielsen (unntatt utfylling av papirer). Vi pynter kirken, lager et program for vielsen, ordner med musikk og salmer og forestår selve vielsen.

Vi har satt av dagen fra 11.00 og utover for vielsen, og det blir enkelt­ seremonier for hvert par. Selv om vielsen kan være enkel tilrettelegger vi også slik dere som par ønsker, og det blir en samtale i forkant av hver vielse for å planlegge litt.

GLEDEN HJELPER DEG NÅR UHELLET ER UTE…

RING VÅR VAKTTELEFON 69 13 90 00

(Tilgjengelig 24 timer i døgnet)

service, dyktighet og kompetanse

Rørlegger for glede …

Din rørlegger i Sarpsborg

Det dere som par trenger å gjøre selv er å fylle ut de formelle papirene i god tid før vielsesdagen. Dere finner all informasjon om dette her: www.skatteetaten.no/person/folkeregister/ekteskap/­ekteskap/i-norge/ veien-til-ekteskapet/ For å fylle ut papirene trenger man også forlovere. Dersom forloverne ikke har anledning til å møte i kirken 3. mars kan disse erstattes av vitner (som kirken kan være behjelpelig med om ønskelig).

Påmelding: Dersom du ønsker å delta på dette, meld deg på til ­Menighetskontoret, 407 01 700. Her kan du også komme med ønsker for klokkeslett.

Ingard Langsholdt Tunejordet. Tel 69 13 90 00 • www.langsholdt.no Serviceavdeling åpen 07.00–16.00

Ønsker du en ­annonse i Kirkenytt?

Kontakt oss på tlf 407 01 700

GRÅLUM

15

Kirkenytt 1-2024 | Januar/februar

VINDUER OG DØRER Vinduer og dører Til nybygg og rehabilitering

Klokkergårdvn. 9 - 1711 Sarpsborg Telefon 69 16 17 00

Tlf. 69 13 68 00 www.stormelektro.no

TUNE SAGBLADSLIPERI

TLF. 69 14 29 96 – FAX 69 14 07 40 VINKELVN. 5, 1710 SARPSBORG CATHRINE@TUNE-SAGBLADSLIPERI.NO

VERKSTED FOR SLIPING AV: SIRKELSAGBLADER HÅRDMETALLBLADER BÅNDSAGBLADER METALLSAGBLADER SEGMENTBLADER TRENNJEGERBLADER

Behov for:

• Blikkenslager?

• Taktekking?

• Ventilasjonsarbeider?

Kontakt din totalleverandør

HAUGETUN CATERING Vi garanterer topp kvalitet

SNITTER KOLDTBORD KOLDTALLERKEN KAKER OG VARMRETTER KONTAKT OSS!

TLF 69 36 27 50 Ringtunveien 2 Tlf 69 10 24 40

catering@haugetun.no www.haugetuncatering.no

Vi har alt innen gardiner, sengeutstyr og solavskjerming

Lorem ipsum

Tømrer Leif Arne Skaar

Tlf. 69 14 73 11 Solli, 1719 Greåker

Velkommen til en hyggelig bilprat i et av byens fineste bilanlegg

Dahles Auto AS Tunejordet – Tlf. 69 13 78 00 – www.dahles-auto.no

Tuneveien 69, 1712 Grålum Tlf. 95 79 77 92 Nybygg – tilbygg – restaurering

VI FØRER OG MONTERER: Bygningslass – Bilglass Innramming – Speil Blyglass Nøkkelservice – Låser

Gleden ved godt bakverk!

Døgnvakt 480 74 055 GREÅKER GLASS OG RAMMEFORETNING Greåkerveien 138 – Midt i greåker Tlf. 69 14 05 77 Fax 69 14 05 18

– fagkunnskap gir trygghet

www.butterfly-bakeri.no • tlf. 69 14 22 80

Personlig Omsorg Respekt

Trygghet

Glede

 Hjemmehjelp  Omsorg  Personlig pleie  Sosialt samvær

Vi tilbyr fast kontaktperson

trygve@monstad.as • www.trygvemonstad.no

 Avlastning for de

nærmeste

 Innkjøp og følgetjenester

LEVERANDØR LEVERANDØRAV: AV: 4 Sparkling 4 Malearbeid 4 Gulvlegging 4 Malearbeid 4 Solskjerming 4 Gulvlegging

Borggt. 8 Tlf.: 69 14 83 60 - www.fargerike.no

BORGGT. 8. TLF 69 14 83 60 • E-POST: rune@e-p.as

Bokmiljø – en annerledes ­bokhandel Sulfatveien 4, Torp tlf 69 15 14 69 torp@bokmiljo.no Velkommen til handel med mening!

Bakevarer bakt på den gode gammeldagse måte får De hos

Totalleverandør av omsorgstjenester i Østfold.

 Gavekort  Hjem til deg:

fotterapeut, frisør

69 34 33 70 www.personligomsorg.no

post@personligomsorg.no

Kontakt oss for et uformelt pristilbud!

Tlf: 908 53 907

Tlf. 69 14 21 90

Bakeri / konditori AS Lande

Elektriske installasjoner

Vi prosjekterer og utfører alle typer elektriske anlegg

Kontakt oss ved besøk eller telefon 69 10 21 90, mobil 950 88 340 – 950 88 342 Kontor og lageradresse: Nye Tindlundvei 17, 1718 Greåker

Andersen Elektro A/S

16

Kirkenytt 1-2024 | Januar/februar

Juletrefest med gang rundt juletreet, poser til barna, utlodning, kaffekos og hyggelig felleskap – en tradisjon de fleste av oss har gode minner om, helt fra egen barndom.

KIRKE­KONTORET Sentralbord, 407 01 700 Besøksadresse: Råkilveien 2, 1710 Sarpsborg Kirkeverge i Sarpsborg: Henrik Biørnstad hb934@kirken.no

Kirken ­holder juletre­tradisjonene i hevd Flere av våre menigheter har tradisjonen tro avholdt juletrefest, men hvordan oppsto egentlig denne ­tradisjonen? Vi låner litt av en artikkel vi fant på Borgarsyssel museums hjemmesider, penneført av Mona Beate Vattekar: Juletrefesten må sees i sammen­ heng med det man antar er juletreets opprinnelse. I 1500-tallets ­Tyskland og Sveits var det en skikk blant håndverkslaugene med å sette opp trær utenfor laugs­hallene.

Disse var pyntet med kaker, epler, nøtter og tørket frukt. På de­hellige tre kongers dag, 13. dag jul, fikk barna høste treet.

Til Norge

Til Norge kom skikken med juletre først på 1820-tallet som et byog rikmannsfenomen. Skikken spredte seg imidlertid videre til folk flest mot slutten av 1800-tallet, og da nettopp via juletrefestene.

Den aller første juletrefesten i hovedstaden fant sted i Studenter­ samfunnets regi en gang på 1840tallet.

Den sammenkomsten som skal ha hatt mest å si for utviklingen og spredningen av juletrefester for barn, ble imidlertid avholdt i 1868. Da bestemte Peter Christian Asbjørnsen seg for å slå et slag for

juletreet, og i den anledning ble det invitert til fest i maleren Adolf Tidemanns atelier, som var en diger låve ute på Hegdehaugen i Oslo.

Det ble et stort barneselskap, hvor over halvparten av barna kom fra små kår. Asbjørnsen hadde fått låne en mengde utstyr fra Christiania teater, og kjente skuespillere spilte i tablåer med motiv fra eventyrene.

Festens høydepunkt var imidlertid fremvisningen av juletreet, som var en stor gran pyntet med glitrende snø av vatt, stjerner, fargede glass­ kuler og lys.

Til landsbygdene

Fra byen spredte juletrefestene seg til landsbygdene, hvor de ble organisert av prestefamilien i bygda, skole-mesteren eller søndags­skolelæreren. Festene ble da også holdt i skolestua, på prestegården eller misjonshus og bedehus. Etter hvert ble det vanlig for religiøse og h ­ umanitære organisasjoner å holde juletrefester for småkårs-barn.

Fra tidlig 1900-talls Østfold finnes det opplysninger om juletrefester fra gårdene i Øymark. Der ble festene holdt den 13. dag jul, og da var det gang rundt juletreet. Det var pyntet med papir, kaker, epler, nøtter og sukkertøy. Juletreet ble

Stort lager. Bra priser!

Lilletunveien 3 1711 Sarpsborg Tlf.: +47 69 14 34 00 Mobil: +47 48 21 98 03

Kontorleder Trine Lise Skinstad ts365@kirken.no Fellesrådsleder i Sarpsborg: Thormod Bjerkholt Drift av kirkegårder: Driftsleder Stig Brenne.

Tlf: 976 09 715

høstet av barna på juletrefestene.

Utover på 1900-tallet ble det etter hvert vanlig at nissen kom på besøk på juletrefestene med små gaver eller godteposer til barna, og da gjerne som et avsluttende høydepunkt på festen.

Gang rundt juletreet

Et av de aller viktigste elementene i juletrefestene har vært gang rundt juletreet, en skikk som etter hvert også har blitt vanlig i de private hjem. Hvilke sanger som har

vært på repertoaret har imidlertid ­variert. De vanligste salmene som har vært sunget er «Et barn er født i Betlehem», «Jeg synger julekvad» og «Kimer i klokker».

I nyere tid er juletrefestene blitt mer utbredt. Oftere enn før er det nå foreninger som arrangerer dette for sine medlemmer, samtidig med at enkelte firmaer og yrkes­grupper arrangerer juletrefester for de ­ansattes barn.

Sarpsborg krematorium: Tlf. 407 01 740

TOM HELGESEN, TEKST. ANNE WOLD, FOTO

SARPSBORG SOKN:

Appellerer til næringslivet og privatpersoner:

- Mange skoler trenger skyss til ­Vintersangfesten!

Vintersangfesten for 5. klassene er vinterens store fellessatsing fra organistenes side, og har fylt kirkerommet med sangglade skoleelever i mange år. Nå sliter dessverre mange skoler å ta seg til kirken, på grunn av trange budsjetter. – Kanskje kan dette være et fint formål for en øremerket gave fra privatpersoner eller bedrifter, spør kantor Henrik Brusevold.

– Mange skoler er avhengig av bussløsninger utover vanlig rutebusstilbud. Skolene gir ­signaler til oss som arrangør at det er en forutsetning for deltakelse at transportutgiftene dekkes av andre enn dem selv. Alle ­kantorene er involvert i forberedelsene og gjennomføringen gjennom ulike oppgaver, som å besøke de påmeldte skoleklassene og hjelpe dem med øving, være forsanger eller musiker på konserten, holde et foredrag om hvordan orgler blir til, servere boller og orgelbrus og lede en avsluttende og oppsummerende quiz.

– Vintersangfesten er et skole/kirke-samarbeid og er et undervisningsopplegg som organistene og pedagogene i kirkene våre har utviklet siden starten i 2003. På Vintersangfesten står naturlig nok sang sentralt i arrangementet. Elevene medvirker både på felles­sanger og sanger de framfører for hverandre. I en skole­hverdag hvor fellessang kan være fraværende er dette en mulighet og en opplevelse vi vil framheve spesielt. Sangene og salmene som er valgt ut er knyttet opp mot kirkeåret.

– Menighetsrådene har dekket transportutgiftene til nå. I likhet med mange andre områder, er også pris for busstransport økt, sier Brusevold – som likevel gleder seg over at 380 elever fra 7 skoler er påmeldt vintersangfesten i Tune kirke.

Kirkeskyss til ­Sarpsborg kirke

SARPSBORG

I dag finnes det en ­uformell skyss­tjeneste som ­fungerer fint.

Vi ønsker imidlertid å kartlegge behovet for kirkeskyss. Har du behov for kirkeskyss, ber vi deg kontakte kirkekontoret på telefon 407 01 700.

begravelsesbyrå

Velkommen til vårt nye lokale Tuneveien 8, 1710 Sarpsborg // Vakttelefon: 69 130 130 (24t) Et lokaleid begravelsesbyrå // jolstad.no

Benjamin Nordling

Birgit Groth

Hans Kristian Helgesen

Thordis Snæland

Heidi Løkke Sletner

Einar Nilsen

Kirkenytt i 2024:

Nr. 2: Utgivelse torsdag 14. mars (uke 11). Stoff- og annonsefrist: fredag 1. mars.

Nr. 3: Utgivelse torsdag 6. juni (uke 23). Stoff- og annonsefrist: fredag 24. mai.

Nr. 4: Utgivelse torsdag 5. september (uke 36). Stoff- og annonsefrist: fredag 24. september.

Nr. 5: Utgivelse torsdag 24. oktober (uke 43). Stoff- og annonsefrist: fredag 11. oktober.

Nr. 6: Utgivelse torsdag 28. november (uke 48). Stoff- og annonsefrist: fredag 15. november.

Greåker menighet: greaker.menighet@kirken.no Holleby menighet: holleby.menighet@kirken.no Sarpsborg menighet: sarpsborg.menighet@kirken.no Soli menighet: soli.menighet@kirken.no Tune menighet: tune.menighet@kirken.no Menighetsrådsleder i Sarpsborg: Malte Hinsch Prost i Søndre ­Borgesyssel: Espen Feilberg Jacobsen ej279@kirken.no Sokneprest i Sarpsborg: Helene Selvik bs732@kirken.no Daglig leder i Sarpsborg: Eirik Eng Hauge sarpsborg.menighet@kirken.no Sognediakon i Sarpsborg: Ragnhild Stranden rs426@kirken.no Kantor i Sarpsborg: Carl-Andreas Næss cn242@kirken.no Barne- og ungdomsarbeider i Sarpsborg: Eileen Stang es889@kirken.no Kateket i Sarpsborg Inger-Marie Syverstad Hagen ih497@ kirken.no

GREÅKER, HOLLEBY, SOLI OG TUNE SOKN: Menighetsrådsleder i Greåker: Sverre Fjeldberg Menighetsrådsleder i Holleby: Odd Magne Olsen Menighetsrådsleder i Solli: Halvor Nome Menighetsrådsleder Tune: Øystein Andersson Daglig leder Greåker, Holleby, Soli og Tune: Tore-Andre Haraldseid th836@kirken.no Sokneprest i Greåker og Soli: Berit Vasdal bv572@kirken.no Sokneprest i Tune og Holleby: Trond Pladsen tp622@kirken.no Kapellan i Soli og Greåker, Holleby og Tune: Kåre Thunæs kt776@kirken.no Diakon i Greåker, Holleby, Soli og Tune: Kjersti Klausen Tjelle kt926@kirken.no Menighetspedagog i Greåker, Holleby, Soli og Tune: Gunn Elisabeth Edvartsen ge395@kirken.no Menighetspedagog for Greåker, ­Holleby, Soli og Tune: Håvard Ø. Løvik hl937@kirken.no Kantor i Greåker: Kristina Shtegman ks289@kriken.no Kantor i Tune: Henrik Brusevold hb358@kirken.no