UTSIKT-5

RAKKESTAD

NR. V – UTGAVE 01-2023

ALT BEGYNTE I

RACK CITY

FORVALTER SKAPERVERKET

Sidsel Marie Gjerlaug driver slektsgården på sin helt spesielle måte. Slikt blir det kvalitet av.

SIDE 4–7

MJØD I BAKERKJELLER

Mjøderiet Askheimer leverer produkter i verdensklasse fra kjelleren i et tidligere bakeri.

SIDE 17

JAKT I RAKKESTAD

Jakt betyr mye for svært mange rakstinger. Vi har møtt noen som jakter mer enn de fleste.

SIDE 30–37

UTSIKT

INNHOLD

FLEKSIBEL

TRADISJONSBEDRIFT

Spilde Mek Verksted har skapt innovasjon siden bedriften ble etablert av Hans Spilde i I936.

SIDE 8–9

KOMPETANSEN ØKER

Rakkestad-bedriftene trekker til seg flere med høy kompetanse på en rekke fagområder.

SIDE 18–20

RUDSKOGEN VOKSER

De siste årene har eierne investert 160 millioner kroner på Rudskogen Motorsenter.

SIDE 38–39

Rakkestad Næringsråd er næringslivets egen medlemsorganisasjon som fremmer næringsutvikling, sysselsetting og en positiv samfunnsutvikling i Rakkestad. 150 lokale medlemsbedrifter er med på laget. Vil du bli med?

Medlemsfordelene er nettverksbygging, invitasjoner til møteplassene vi arrangerer, synliggjøring, rekruttering og individuell bistand - alt etter medlemsbedriftens behov.

RINGNES I FULL BREDDE

Det var ikke alle som trodde at Tor-Anders Ringnes skulle bli en landskjent bilsport-profil.

SIDE 10–13

TOGET SKAPER VEKST

Økte togavganger mellom Oslo og Rakkestad bidrar til vekst og flere innbyggere.

SIDE 21

AVFALLET VÅRT

Innbyggerne i Rakkestad blir stadig bedre på resirkulering og sortering av avfall.

SIDE 42–45

10 ÅR MED NÆRINGSRÅDET

Rakkestad Næringsråd har bidratt til kraft og vekst i Rakkestad i 10 år.

SIDE 14–16

ÆRLIGE ROCKESTJERNER

Johan Larsson og Knut-Oscar Nymo fulgte drømmen og ble landets råeste rockestjerner.

SIDE 22–29

Kontakt oss for uforpliktende sparring. Sammen skaper vi fremtidens næringsliv. Sammen utvikler vi Rakkestad.

COVERFOTO: DANIEL PEDERSEN

ANSVARLIG UTGIVER: RAKKESTAD NÆRINGSRÅD

Adresse: Storgata 13, 1890 Rakkestad

Kontakt: Ida Marie Ruud Stemmedalen

Telefon: 901 62 516

Epost: post@rakkestadnaringsrad.no

Produsent: Skogrand Holding AS Utgaveredaktør: Carsten Lier

Design/grafisk produksjon: MOOD Grafisk Design AS

Trykk: Østfold Trykkeri AS

Opplag: 5000 eks.

Vi jubilerer!

Rakkestad Næringsråd fyller 10 år. Det er verdt å feire. Jeg har lyst til å sende en hilsen til alle 150 medlemsbedriftene som har gjort Næringsrådet til sitt fellesskap. Og til alle vi samarbeider med. Og til deg som leser UTSIKT og lar deg rive med av alt det flotte som skjer i Rakkestad.

Ved inngangen til fjoråret var det registrert 2.329 arbeidsplasser i lokalt næringsliv. Pluss 851 ansatte i kommunen. Til sammen 3.180 arbeidsplasser. Legg til bedriftseiere, styremedlemmer, tomteeiere og eiere av næringsbygg. Legg til innbyggere som pendler ut, innbyggere som har flyttet ut og nye innbyggere på vei inn i nykjøpt hus, gård eller leilighet. Det blir mye folk og mange historier. Noen av disse folka bærer på historier som gjør oss litt klokere. Som lærer oss litt om oss selv og om Rakkestad. Om det som har vært, som er og om det som kommer. Felles for de historiene vi deler i UTSIKT er at de løfter folk som skaper. Det kan være musikk eller mat, naturopplevelser eller næringsvekst.

Du finner historien om Norges råeste idretts- og konferansesenter. Om prisvinnende håndverksbrygg, rockere og pendlere. Om ingeniører, idrettsutøvere og lokalmatprodusenter.

Dette er femte utgaven av UTSIKT. Tilbakemeldinger fra leserne er stadig: «Jeg ante ikke at det finnes så mye spennende i Rakkestad». Vi har jobbet for at det også skal være det etterlatte inntrykket i denne utgaven. La oss ta en test, eller en spoiler om du vil, allerede nå: Du vet Ibsen-sitatene, de i asfalten på blant annet

Karl Johans gate? 69 sitater, bestående av 4011 sandblåste stålbokstaver. Sitatene er fra Henrik Ibsens dikt, dramatikk, brev og taler. I utstrekning er dette det største, norske skulpturprosjektet etter Vigelandsparken. Hvor de sandblåste stålbokstavene er produsert? Riktig. Rakkestad.

Vi har også viet litt spalteplass til oss selv. Til Rakkestad Næringsråd. Vi tenker det er innafor når man har blitt 10 år.

Som næringsutvikler, utviklingsaktør og historieforteller gleder vi oss stort til de ti neste.

Riktig god lesning!

IDA HAR ORDET

VILL

OG VAKKER KVALITET

Besøkende til Pilhaug gård i Degernes har spurt Sidsel Marie Gjerlaug om de kan få lov til å ta av seg skoene og gå barbeint i gresset hennes. De kommer for å plukke bær, men vender tilbake for hele opplevelsen.

Den fullstendige roen som ser ut til å komme over gjestene, står likevel i en viss kontrast til denne hektiske dagen når traktoren, en Massey Ferguson 35, streiker. Utrolig nok har en lokal mekaniker mulighet til å få klemt inn et besøk på Pilhaug for å skru på MF’en fra 1961.

– Jeg fikser litt selv også, men denne gangen stoppet det opp, sier Sidsel Marie Gjerlaug som i skrivende stund har bodd på Pilhaug i åtte år og 15 dager.

– Det er en gammel slektsgård som har vært leid bort. Bestemor kommer herfra, men jeg er vokst opp i Halden. Tre av mine fire besteforeldre kom faktisk fra gårder i denne kroken av Degernes.

Sakte næring

Sidsel Marie henter traktoren og kjører sakte, men sikkert i retning frukttrærne og bærbuskene som fordeler seg på drøye 10 dekar.

– Det er en beskjeden maskinpark her på gården, men jeg klarer utrolig mye med denne traktoren. Og den er liten, så den passer godt i frukthagen.

Dette er sakte næring. Ingen gasellebedrift, som hun påpeker selv, men målet er å leve greit av gården – med sau, frukt og bær. Hun opplever å bli heiet på som gründer.

– Jeg føler det er åpenhet og aksept for å prøve nye ting her i bygda. Det er rom for å være og tenke annerledes. Folk støtter og hjelper hverandre. Jeg setter veldig pris på naboene mine.

SELVBERGING:

Sidsel Marie produserer mat og skinn fra gammelnorsk spælsau. All gjødsel på jordene kommer fra dyrene på gården.

Det er også flere kvinner i landbruket her omkring. Jeg har et godt nettverk, sier Sidsel Marie som mener mangfold er viktig.

– Det er ikke mange andre som har kombinasjonen frukt, bær og sau. Jeg tror det er viktig at folk driver med noe de har lyst til og syns er gøy – og som smaker godt. Og jeg liker jordbær, oppsummerer hun med et nikk og et godt smil.

Forvalter skaperverket

Sidsel Marie har skuffa full av sauemøkk som hun gjødsler med. Hun visste tidlig hvor interessen lå.

– Jeg er vokst opp på gård, og har alltid vært opptatt av den måten å leve på. Å forvalte skaperverket, ser jeg på som en av oppgavene vi har som mennesker. Og jeg syns det er spennende faglig, sier Sidsel Marie, som gikk naturbruk på Tomb videregående skole, er utdannet agronom og er en av ganske få som har en bachelor i økologisk landbruk.

Da hun kom til Pilhaug, var tunet gjengrodd og husene falleferdige. Jordene sto det bra til med, som var holdt i god hevd av naboer. Sidsel Marie rev låven, hvor grunnmuren har blitt stående som en iøynefallende ruin. Kanskje et symbol på en ny start. Hun gikk løs på hage, uthus, bolig og området rundt. Hun ville ha beitedyr som kunne få kulturlandskapet tilbake slik det en gang var. En luftig blandingsskog med sunn, grønn bunn. Bonden kom fram til at gammelnorsk spælsau var dyret hun trengte.

– Naturen er god på fargekombinasjoner. Se på dem, sier Sidsel Marie og peker opp i skogholtet mot de langhårete sauene i svart, hvit, grått og brunt. Foruten å rydde opp i busker og kratt, gir

sauene kjøtt og et ettertraktet skinnprodukt. Selvsagt klipper hun dem selv.

– Nå har jeg cirka 30 vinterfôra søyer, og etter årets lamming er flokken i år på 76 sauer. Gammelnorsk spælsau er en lettstelt og selvstendig rase. De klarer som oftest lamminga selv og er flinke til å flokke seg og stå sammen ved fare. Dette kan være en fordel med tanke på rovdyr.

Sidsel Marie ønsker å ta hele gården i bruk, og er opptatt av å finne ut hva som passer hvor. Alt egner seg ikke som dyrka mark. – Jeg har sau i Degernesfjella som er med på å beite fram gamle seterplasser som er i ferd med å gro igjen. Det er så gøy å se resultatet, og at disse områdene kan tas i bruk til matproduksjon igjen.

Flere bein

Det er en god del idealisme involvert, men det må gå rundt. Pilhaug består av cirka 180 mål dyrka mark, og 700 mål skog. Ikke nok til å leve av i dag, men Sidsel bruker kunnskap, kompetanse og ikke minst prøve- og feile-metoden for å finne balansen på alle måter.

– Jeg har tre bein å stå på: Selvplukkshagen med frukt og bær, sau og skog. Så prøver jeg meg fram på arter og sorter. Hvis noe slår feil, er det annet som lykkes. Jeg tenker fortetting og sammensetting av ulike planter for å maksimere veksten og utnytte hver kvadratmeter best mulig. Jeg arbeider for en bærekraftig økonomi. Det er et prinsipp jeg jobber etter hele tiden. I fjor tok jeg ut utbytte for første gang, men all inntjening går til investering. Dette er næring som i stor grad må gå i naturens

«– Jeg føler det er åpenhet og aksept for å prøve nye ting her i bygda. Det er rom for å være og tenke annerledes.»

SIDSEL MARIE GJERLAUG

SELVPLUKK: Frukt og bær fra Pilhaug i Degernes er populære hos selvplukkerne som besøker gården.

tempo. Det tar tid for trær og busker å vokse. På flerårige vekster er det en 20-årsplan. For skogen er det en 100-årsplan. Jeg jobber ikke bare for meg selv, men ser det i en større sammenheng. Det tror jeg er sunt. Forfedrene mine la grunnlaget. Nå fortsetter jeg.

I dag er det minst 80 forskjellige sorter av frukt og bær på gården.

– Jeg har plantet alt jeg har kommet over som kan lykkes i Degernes. Det er jo egentlig all verdens muligheter. Jeg startet med bringebær, stikkelsbær, rips og solbær. Så begynte folk å mase om jordbær. Det er veldig mye jobb og manuelt arbeid, men til slutt så ga jeg etter for etterspørselen i markedet, sier

Sidsel Marie og ler.

– Det er jo veldig gøy når folk sperrer opp øynene idet de smaker på jordbærene, og oppdager at de ikke er som i butikken, må hun innrømme.

Lever av godt rykte

Hun markedsfører seg ikke. Alt er basert på det gode ryktet foreløpig.

– Folk anbefaler meg, og det er jeg ydmyk for. Jeg har ventelister på selvplukk, og booker inn besøkende fortløpende. Da må de si hva de vil ha og hvor mye. Folk kommer fra hele Østfold, Stor-Oslo og Akershus. Jeg har også hatt gjester fra Brumunddal og lengre unna. Mange tar det som en tur.

På kjøpet får store og små viktig læring, mener Sidsel.

– Det er mye tapt råvarekunnskap. Hver generasjon må læres opp i hvor maten kommer fra, og her ser de det. Hvis noen spør

hvordan de kan oppbevare det de kjøper her, eller hvordan det kan brukes – så får de svar.

Bonden legger vekt på at det skal være en opplevelse å komme til Pilhaug.

– Jeg får mye skryt for at det er pent og vakkert her. At det er en egen ro som mange ikke har tilgang på, og som de kommer hit for å få. Det har vært besøkende her som har spurt om de kan få ta av seg skoene og gå barbeint i gresset, for å kjenne på den følelsen.

– Du kunne nesten tatt betalt for det også?

– He-he! Kanskje, men det gjør jeg ikke. Jeg er generelt litt dårlig på å ta meg godt betalt.

Det er mye jobb bak idyllen.

– Jeg har lagt opp driften til at jeg skal klare mest mulig selv. Men det kan være tungt og tøft å drive alene. I tillegg til dyra, frukt og bær, så kommer mye papirarbeid, regnskap, søknader og litt kjedeligere ting. Vedlikehold er det alltid, og jeg prøver å gjøre en del i skogen selv. Det er gjerne noen 16-timersdager fra begynnelsen av april til starten av september, men heldigvis en del kortere dager også. Men det fantastiske ved det er at jeg får være ute i frisk luft og bruke kroppen. Og skal man holde ut i dette arbeidet, så må man også ha glede av denne livsstilen, og evne å nyte alt det vakre. Da jeg flyttet hit, var tanken min: Her vil jeg gjøre det vakkert. ■

FLEKSIBLE: Trine Andreassen og Vidar

Reinholt Andreassen er stolte av leveransene fra Spilde i Rakkestad.

RAKKESTAD-BEDRIFT MED UKJENTE OPPDRAG:

FOTAVTRYKK PÅ

IBSEN

Spilde Mek Verksted AS er som en kamelon i bransjen. Fleksibilitet har blitt deres varemerke. Det gjør Rakkestad-bedriften fra 1936 til en ettertraktet underleverandør og samarbeidspartner.

TEKST OG FOTO: INA AUTHEN

Spilde Mek Verksted AS er en av Rakkestads eldste og mest tradisjonsrike bedrifter. Det startet for snart 90 år siden, i 1936 med entreprenør Hans Spilde, som produserte grøfteploger. Da Brødrene Reinholt Andreassen kjøpte virksomheten i 1974, fortsatte de med landbruksutstyr og var store på blant annet gjødselsprøyter. Men på verkstedet var det også produksjon av mye annet. Denne allsidigheten og evnen til å tilpasse seg markedet førte til en drei-

ning mot offshorebransjen på begynnelsen av 80-tallet. I 2015 var det imidlertid tid for å tenke nytt igjen.

– Da kom det en nedgang i bransjen, og vi måtte omstille oss. Vi satset mer innen bygg, anlegg og infrastruktur som hadde god aktivitet. Det har vært veldig positivt. Kjennetegnet vårt har hele veien vært at vi er fleksible, omstillingsdyktige og har bred kompetanse, sier Trine Andreassen som er administrerende leder.

Skreddersydde produkter

Nå leverer de konstruksjoner i metall til nesten alle bransjer, og kunden får skreddersydde produkter. Plate- og sveisearbeider utført med stor presisjon og høy effektivitet. Fra trafokasser, høydehinder for tuneller, sikkerhetsgitter i gravemaskiner, rammer, festeanordninger og mye mer.

– Vi har ingen standard produkter. Alt lages etter tegning, og vi må finne løsninger som fungerer for hver enkelt. Det er sjelden vi sier nei til noe. Ofte får vi de oppdragene som haster fordi vi er gode på å hive oss rundt. Det kan være at det behøves en del eller en viktig komponent til noe større, sier daglig leder Vidar Reinholt Andreassen.

Identiet

Men de er ikke bare en del av noe større. Profilering og markedsføring er viktig for å skape identitet for en bedrift –eller et fotballag. Dette er en forholdsvis ny bransje som Rakkestad-bedriften har peilet seg inn mot, og hvor de leverer hele produktet. Med en moderne maskinpark, mange tekniske muligheter og en dose kreativitet – er de med på å sette preg på mye rundt oss.

– Vi har hatt mange artige oppdrag innenfor profilering, som igjen har økt etterspørselen fordi andre vil ha det samme. Det kan være alt fra spesiallagde bordkort og skilt, til logoer, figurer og bokstaver til bygg. Tønnegriller har blitt en populær greie som vi lager til flere kunder. Vi skjærer ut logo og lakkerer grillen i kundens farger. Dette har vi levert til blant andre fotballaget Sarpsborg 08 som vi støtter. Der har vi også laget baren i stadionets VIP-losje. For ishockeyklubben Sparta Sarpsborg har vi vært med på å lage spillertunellen i Sparta Amfi der spillerne kommer ut på banen til strobelys, røyk, musikk og show. Vi også hatt arbeid på nye Drammen sykehus og Munchmuseet.

Ibsen og Polet

Den lokale bedriften har dessuten satt varige spor i Karl Johans gate i hovedstaden. I alt 69 sitater, bestående av 4011 sandblåste stålbokstaver, er nedfelt i fortauene langs den ruten Ibsen daglig spaserte mellom leiligheten i Arbins gate og Grand Café i Oslo. Sitatene kan sees langs begge sider av Karl Johans gate fra Grand

IBSEN: Spile i Rakkestad har laget 4011 stålbokstaver som er blitt til 69 Ibsen-sitater som er nedfelt på fortauene i Oslo sentrum. Fotokredit: VisitOSLO/Didrick Stenersen.

POLET: Den fem meter høye logoen til Vinmonopolet ruver på toppen av «Vinslottet» på Hasle i Oslo. (Foto: Privat)

Hotell og Stortinget, forbi 7. juni-plassen, til Ibsenmuseet, på hjørnet av Henrik Ibsens gate og Arbins gate. I utstrekning er dette det største, norske kulturprosjektet siden Vigelandsanlegget i Frognerparken ble anlagt, ifølge Wikipedia.

Et annet fremtredende arbeid fra Spilde, er kopien av Vinmonopolets opprinnelige logo, som ruver på toppen av det såkalte «Vinslottet» på Hasle i Oslo. Dette var Vinmonopolets sentralanlegg, som i dag er rehabilitert til kjøpesenter, leiligheter og samlingspunkt.

– På oppdrag fra tidligere Byemark Stål AS, som vi har hatt et nært samarbeid med, lagde vi logoen som er en «V» med en sirkel rundt. Den er fem diameter, så den tok litt plass i verkstedet her. Det var artig å være med på, og se den bli heist på plass.

Utfyller hverandre

Spilde Mek Verksted har 12 ansatte, og trives i godt naboskap på Industrifeltet i Rakkestad.

– Vi drar nytte av og utfyller hverandre med ulik kompetanse. Vi samarbeider godt både med bedrifter her på Industrifeltet og andre bedrifter i Rakkestad. Veldig viktig for oss er dessuten samarbeidet med søsterbedriften Fredrikstad Motorfabrik AS i Sarpsborg, som drives av Espen Reinholt Andreassen. Der utfører de maskinering og dreiing. Til sammen er vi et lite, familiedrevet konsern.

Sertifiseringer er kvalitetsstempel som også åpner opp for flere muligheter. Den tradisjonsrike Rakkestad-bedriften har sørget for blant annet ISO 9001 og EN 1090-1. Det betyr at de kan CE-merke alle leveransene, og at de er sertifisert for bærende stålkonstruksjoner.

– ISO-sertifiseringer merket vi effekten av nesten umiddelbart. Det er lettere å bli valgt ut til oppdrag, forteller Trine Andreassen.

Selv om Spilde setter spor både her og der, er de heller beskjedne i egen markedsføring.

– Vi har vært i bransjen lenge, og fått et godt navn. I tillegg til de faste leveringene, kommer gjerne andre kunder fordi de har hørt at vi gjør en god jobb på alle måter. Vi har nok å holde på med, og det er vi takknemlige for, slår Reinholt Andreassen fast med et smil. ■

BYGD FOR FART OG SPENNING

– Jeg var vel en som mange ikke hadde særlig trua på, sier rakstingen Tor-Anders Ringnes. Nå er han en av Norges største bilsport-profiler og kjører biler med over 1000 hestekrefter.

TEKST OG FOTO: INA AUTHEN

På storskjermen inne på det strøkne verkstedet med blanke pokaler og en minst like blank bil, ruller en fersk musikkvideo med bandet Hagle og et knippe kjendiser. De forsvinner i ei tett røyksky i det en Toyota 2022 GR

Supra sladder rundt dem med høy presisjon. Styrt av Tor Anders Ringnes. – Jeg blir spurt om en del stunts sånn som dette. Og det er jo litt artig det da, sier Ringnes nøkternt.

Optimalisering 36-åringen er en av Norges mest profesjonelle og profilerte driftingutøvere. Han har en solid fanskare, og 250.000 følgere på sosiale medier.

Telefonen kimer jamt.

– Hallo ja, det kan vi fikse vet du. Ringnes snakker rolig og oppmerksomt til kunden i andre enden. Ved siden av driftingkarrieren, er han daglig leder i Tuningservice Østfold. En av 50 lokalavdelinger

av Tuningservice AS som er landsdekkende. Kort forklart driver Tuningservice med optimalisering av alle typer kjøretøy til lands og til vanns. Bilens effekt øker, og drivstofforbruket går ned. Tilbakemeldingene og fra kundene kan oppsummeres slik: Ringnes kan det han driver med!

Åpen om diagnose

To karriereveier krever spesielle talenter. Det har ikke alltid vært slik.

– Jeg var vel en som mange ikke hadde særlig trua på, og var ikke akkurat best på skolen. Jeg trivdes, og skulket aldri eller noe sånt, men jeg har ADHD. Det er noe jeg er åpen om, og håper jeg kan vise andre at det ikke er flaut – tvert imot. Jeg synes jeg har klart meg godt, sier han i en tone som er både selvsikker og ydmyk. En kundevennlig kombinasjon. Og personligheten hans har helt sikkert spilt en rolle i jakten på sponsorer, som han har en lang rekke av. Han framstår som likandes.

– Det er et evig jag etter sponsorer. Jeg er heldig, og har både lokale sponsorer her i Rakkestad og utenfor som betyr utrolig mye for meg. De største sponsorene mine er Toyota Norge og Ifor Williams, som jeg er ambassadør for. Det er avtaler for flere hundre tusen kroner. For å få disse, og beholde dem, må man være på hele tiden. By på seg selv, være tilgjengelig, aktuell og gjøre jobben skikkelig. Det er da sponsorene kommer – og blir. Du kan aldri lene deg tilbake.

Tidlig krøkes

For Ringnes startet bilkjøringen veldig tidlig.

– Det var morfar som slapp oss til. Meg og broren min. Vi fikk kjøre hans VW Boble straks vi rakk ned til pedalene. Jeg var vel rundt åtte år. Han bodde på en gård i Marker, mot Linnekleppen.

Så jeg har kjørt mye på jordet der, og på skogsveien. Masse skryt til morfar. Det er ikke sikkert jeg hadde drevet med dette hvis det ikke var for ham. Vi visste at hvis vi oppførte oss ordentlig så fikk vi kjøre.

Drifting

Ringnes gikk rett fra jordet og til den asfalterte driftingbanen, uten mellomlanding i bilcross eller andre mer tilgjengelige bilsportgrener. Han fikk med seg støttespillere, satset hardt og startet opp i 2008. I 2009 kjørte han sitt første løp på Gatebil. For å gi et ørlite innblikk i summene som er involvert i drifting, så varer ett sett med dekk i cirka 40 sekunder. Uten sponsorer og andre som har trua på deg, blir det nærmest umulig å holde på. Men Ringnes viste at han mente alvor med satsingen, og var villig til å legge ned arbeidet som krevdes. I 2013 vant han NM i drifting. I 2019 tok han sin første seier i en runde i Gatebil Drift Series – på hjemmebanen Rudskogen. Fire år på rad har han vunnet lag-driftingkonkurransen Gatebil Super 3, med Team Toyota som han inngår i sammen med Ola Jæger og Fredric Aasbø. Han har stått øverst på pallen i breisladdkonkurranser flere ganger, og denne sesongen innledet han med seier nettopp i breisladdkonkurransen på Vålerbanen, blant 66 førere til sammen. Ringnes har vært blant favorittene i flere år.

– Det tok av i 2016. Da kunne jeg leve av det, og har gått med overskudd.

Krasjet i 200 km/t 2016 var også året det smalt. Skikkelig. Under frikjøring på Gatebil på Rudskogen, etter først å ha vunnet en konkurranse, krasjet han i mer enn 200 kilometer i timen. Det blir regnet som det verste høyhastighetskrasjet på denne banen. På videoen ser

man en tydelig svimmel og preget Ringnes som kommer seg raskt ut av bilvraket. I ettertid forklarte han at det var for å vise samboer og barn at han var ok. Ringnes vet godt at han ikke er alene, og følelsene for dem som hjelper ham og de han har rundt seg, stikker dypt. Selv om han er iskald som fører.

– Jeg er aldri nervøs. Det kan man ikke være i dette gamet. I vrakrestene ble det veldig tydelig hvor mye som står på spill. I løpet av sekunder var alt arbeidet borte. Kronerullingen startet umiddelbart blant de mange som ville se Ringnes fortsette.

Kontrollert

I drifting styrer man bilen når den på mange måter er ustyrlig. Sladder kontrollert og kalkulert i høy hastighet. Viser maks kontroll og stil. Det som er vanskelig skal se strøkent og enkelt ut. Bilen må spille på lag med føreren. Det å bygge en slik bil er en lang, kostbar og møysommelig prosess. Den han kjører nå, en Toyota 2022 GR Supra, og ble ferdig til sesongen 2022. Med seg har Ringnes to faste følgesvenner: Rune Syvertsen som mekaniker og Eriane Wennevold som fotograf og spotter. Disse utgjør en uunnværlig del av teamet.

– Spotter er den jeg har radiokommunikasjon med under kjøring, som ser på meg og konkurrentene mine, og hele tiden gir meg tilbakemeldinger på hvordan jeg kjører. Om det er bra eller dårlig. Ris og ros.

Livsstil

Syvertsen jobber rett over gata for verkstedet, og kommer på kort varsel. Det er mange sene kvelder og netter. Oppturer og nedturer. Denne virkeligheten er et godt stykke fra den mange ser, med Gatebil-babes, dyre biler og svidd gummi i solsteika mens flere tusen mennesker ser på.

FULL BREDDE:

Tor-Andera Ringnes sparer ikke på noe når han kjører på banen. Han er alltid en av publikumsfavorittene under Gatebil på Rudskogen.

(Foto: Wennevold Photography)

«– Det er jo en livsstil. Og jeg er veldig glad for at folk gidder å være med på dette, og er engasjerte.»

TOR-ANDERS RINGNES

– Det er jo en livsstil. Og jeg er veldig glad for at folk gidder å være med på dette, og er engasjerte. Det betyr mye, sier Ringnes som alltid har hatt Petter Solberg som forbilde.

– Jeg fulgte veldig med på ham, og var heldig som fikk møte ham en gang.

Om vinteren er det kjøring på is for å trene. Gjerne i Sigdal eller Nesbyen. YouTube og sosiale medier er viktige kanaler ut til folk for å vise hva han gjør. Det deles blant annet fra verkstedet, trening og løp.

– Jeg liker å ha det hektisk og jobbe under press. Så prøver jeg alltid å se nye muligheter. Jeg bestemte meg for å trykke min egen logo på klær og diverse merch, og solgte for 200 000 kroner på to måneder.

Hva er høydepunktet så langt?

– Høydepunktet er at jeg har klart å bli god. Det er gøy å være i toppen.

Det krever enormt med arbeid, tid og penger. Hva er det som driver deg år etter år?

– Det er utrolig gøy å kjøre en bil med 1000 hestekrefter. Kort og godt! ■

RAKKESTAD NÆRINGSRÅD

Rakkestad Næringsråd har 150 medlemmer og jobber aktivt for å fremme vekst i hele Rakkestad-samfunnet. 10-årsjubilanten er i konstant utvikling. Det legges merke til.

TEKST: CARSTEN LIER

Allerede ved oppstarten for ti år siden fikk Rakkestad

Næringsråd 60 medlemmer. I dag har Næringsrådet 150 medlemmer. Noen bruker det aktivt, andre som støttefunksjon og inspirator.

– Rakkestad Næringsråd har hatt svært dyktige ledere disse årene. De har klart å utvikle Næringsrådet til å ivareta mange ulike roller. Både som arena hvor næringslivet kan møtes og dele tanker, og et sted hvor næringslivet kan søke hjelp på veldig mange områder. Jeg tror det arbeidet som Rakkestad Næringsråd gjør blir lagt merke til utenfor bygda, men kanskje det aller viktigste er at Næringsrådet er et felles

talerør for å løfte frem næringslivet i Rakkestad, sier eiendomsutvikler og styreleder ved Brødr Ringstad AS, Vidar Mellegård.

Sparringpartner

Byggmesteren Odd Arvid Bjørnstad var styreleder i Næringsrådet de 10 første årene. Han er tydelig på at Rakkestad Næringsråd har blitt en betydelig aktør både lokalt, regionalt og nasjonalt.

– Skal vi lykkes internt må vi også se og lytte eksternt, sier Bjørnstad.

NÆRINGSRÅD 10 ÅR

Dagens styreleder, Kristine Degnes, er opptatt av både eksisterende og fremtidig næringsliv.

– Vi skal bidra til at dagens bedrifter får penger i kassa, samtidig som vi skal jobbe for at nye bedrifter velger Rakkestad som sin lokasjon, sier hun.

Leder ved Rakkestad Flyplass, Mads O. Korsvold, er glad for at Næringsrådet har fått flere til å tenke litt annerledes.

– Næringsrådet har åpnet dører og er en fin sparringpartner. Vi kan være med å konkurrere nasjonalt og internasjonalt selv om vi holder til i Rakkestad. Næringsrådet har vært en positiv greie som jeg er veldig glad vi har her i bygda. Jeg kommer til å bruke Næringsrådet med jevne mellomrom også i fremtiden, sier han.

Støtte for kommunen

Næringsrådet driver ikke saksbehandling og kan agere umiddelbart. Dette vektlegges høyt i privat næringsliv, og gir Næringsrådet viktig handlingsrom i utviklingsprosjekter. Næringsrådet er også en støttefunksjon til kommunen, ofte som koordinator

og offensiv pådriver. Rakkestad kommune opplever Næringsrådet som en konstruktiv samarbeidspartner.

– Rakkestad Næringsråd har betydd og betyr mye for næringslivet i Rakkestad. Som kommunalsjef i Rakkestad kommune vil jeg trekke frem Næringsrådet som knutepunkt for samhandling og samarbeid mellom næringslivet og Rakkestad kommune. Det er effektive prosesser, arbeid mot felles mål og ønsker, finne gode løsninger for alle parter, fokus på overordnede utfordringer, sikre fremdrift i konkrete muligheter og problemstillinger, sier kommunalsjef for areal og infrastruktur i Rakkestad kommune, Espen Jordet,

Profilering

Rakkestad Næringsråd profilerer Rakkestad på mange arenaer. En av dem er magasinet UTSIKT, der Næringsrådet har skapt sitt eget utstillingsvindu. Magasinet har hittil hatt fem utgivelser som distribueres til alle husstander og brukes aktivt som reklameplakat for Rakkestad i regionsamlinger, møter med offentlige beslutningstagere, bedrifter og andre.

– UTSIKT er et vindu som ser Rakkestad-samfunnet fra innsiden og utsiden. UTSIKT forteller historier, skaper stolthet og stimulerer lokalsamfunnet, næringslivet, gründere og kommunen til å oppleve, kjenne på og formidle stolthet. UTSIKT forteller viktige og gode historier som synliggjør nye muligheter og bidrar til næringsvekst og innbyggervekst i kommunen. UTSIKT skal oppleves og leses som en kvalitetshistorie om Rakkestad og alle som lever i kommunen vår. UTSIKT er faktabasert og journalistisk gjennomarbeidet, men først og fremst en reklameplakat for Rakkestad, sier Ida Ruud Stemmedalen.

Arbeidsplassvekst

Det er like mange teorier og metoder for å sikre arbeidsplassvekst som det antall næringsforeninger og kommuner. Næringsrådet ser på arbeidsplassvekst og innbyggervekst som to sider av samme sak og jobber helt bevisst litt utenfor boksen. Maria Hereid Kristiansen jobber i Næringsrådet og opplever medlemmene som aktive for å skape vekst og utvikling. – Rakkestad er helt unikt, og da må vi bruke verktøy deretter for at særpregene og våre fortrinn skal nå frem til potensielle innbyggere så vel som investorer. Den viktigste informasjonskilden er medlemsbedriftene våre. De er vår peiler. Alle valg vi tar, alle prosjekter og samarbeid vi prioriterer, har sitt utgangspunkt i råd, innspill og behov som vi får direkte fra bedriftene, sier hun.

Rekruttering og kompetanse

Et satsingsområde som har stått seg i 10 år er rekruttering. Næringsrådet arrangerer yrkesmesse, rollemodelldag, gründeridol og aktivitetsdager for ungdomsskoletrinnet, blant annet i tett samarbeid med HiØ, med NMBU, med Fagskolen i Viken og med Læreplassjegerne. Det legges merke til av mange utenfor kommunen.

– Rakkestad Næringsråd har vært en aktiv pådriver i det viktige arbeidet med å mobilisere for etterspørsel og anvendelse av kompetanse. Et viktig bindeledd mellom arbeidslivet og utdanningssektoren, sier Elena Rosnes i Østfold Kompetanseforum Rakkestad Næringsråd samarbeider godt med nabokommunene for å styrke hele regionen.

– Rakkestad Næringsråd er en kreativ og energisk pådriver for utvikling i hele Indre Østfold. De ser etter muligheter, bygger relasjoner og tenker helhetlig næringsutvikling, sier næringssjef i Indre Østfold kommune.

Visit Indre Østfold opplever jubilanten som en viktig pådriver i regionen:

– Rakkestad Næringsråd har virkelig løftet Rakkestad til nye høyder når det gjelder opplevelsesnæringen, og ikke minst synligheten. De siste årene har Rakkestad Næringsråd brukt oss som sitt markedsapparat, og det ser vi har gitt resultater, sier Grete Flesen Elgetun i Visit Indre Østfold. ■

MJØD I VERDENSKLASSE

Askheimer i Rakkestad lager drikke i verdensklasse.

TEKST: CARSTEN LIER

FOTO: ASKHEIMER

Siden 2020 har Askheimers brygget sine spesialiteter i kjelleren i Møllergata 2 i Rakkestad, i lokalene etter Baker Dahl. Der produserer Anders Riseng og Glenn Aaser kvalitetsmjød som høster internasjonal oppmerksomhet.

Forskning

Den beste kvaliteten kommer etter langsiktig testing og forskning. En av gründerne i Askheimer, Jarl-Magnus Einang, snakker varmt om hvordan historien startet:

– Vi holdt på i seks år på hobbybasis før vi startet opp profesjonelt. Vi har brygget, smakt, endret og brygget. Igjen og igjen. I 2019 besøkte vi en stor internasjonal ølfestival i København, og hadde med oss litt smaksprøver. Tenkte det ville være gøy å teste produktet vårt i det som er et stort fagmiljø. På dette tidspunktet hadde vi ingen store ambisjoner og dro ned mest på gøy. Vi traff mjød-kjennere og store internasjonale mjøderier og serverte dem smaksprøver. Anerkjente fagfolk likte vår mjød veldig godt. Vi dro ned uten mål eller strategi, men reiste hjem igjen med selvtillit nok til å starte opp et mjøderi hjemme i Norge, forteller han.

Lokale råvarer

Mjød er klassifisert i forskjellige typebetegnelser, avhengig av om mjøden tilsettes krydder, druer, eple, kirsebær eller solbær.

– Man kan også la honningen være sjefen, og la denne gi hovedsmaken i batchen. Dette kaller vi tradisjonell mjød. Honningen kan også karamelliseres (bouchet). Produktutvikling springer gjerne ut fra råvarer vi blir tipset om, som vi får tilgang til forteller Anders Riseng.

Råvarene er viktig for å skape den perfekte mjøden. – Vi bruker for det meste norske råvarer, og aller helst lokale.

Jo mer vi reiser, studerer og forsker, jo mer oppdager vi at de originale råvarene som ble brukt i de eldste reseptene har helsefremmede effekter. Da går det litt sport i å finne optimale smakssammensetninger som treffer dagens ganer. Hemmelighetene i den prisvinnende drikken finner vi i skogen, i blomsterenger, ja til og med i lokale hager. Mjød drikkes blant annet ost, kaker eller dessert. Vi eksperimenterer hele tiden. Nå annet at «The Elder» funker bra til røkt hvit fisk.

Perfekt i Rakkestad

Kjelleren i Dahl-bygget er et optimalt miljø for mjøderiet. Lite sol, jevn temperatur og enkel adkomst. Helt perfekt for å produsere et produkt i verdensklasse. Det har de bevis på. I oppstartsåret 2020 konkurrerte Askheimer i Europas største internasjonale konkurranse for mjød, Mead Madness Cup, i Warszava. Der tok de gullmedaljen i kategorien eksperimentell mjød med sin «Blue Chaga».

– Den fikk 97 av 100 oppnåelige poeng. Vi vant også gullmedaleje med «The Passion». I 2022 fikk vi sølvmedalje i kategorien musserende mjød. Denne var brygget på bjørkesevje fra Ørje og sommerhonning fra Askim, og selges i champagneflasker, sier Riseng. ■

FAKTA

Mjød er en alkoholholdig drikk, basert på honning, vann og gjær. Honning kan utgjøre så mye som 40 prosent av råvarene. Opprinnelig brukte man mjødurt i mjøden, som kan bidra til å hindre infeksjoner. I dag er det ingredienser som bjørk, løvetann og einerkvister som gir smak.

Attraktive arbeidsplasser trekker ny KOMPETANSE

Bedriftene i Rakkestad trekker til seg nye ansatte med høyere utdannelse og kompetanse på flere fagområder.

TEKST: CARSTEN LIER

FOTO: RNR

DYRETECH:

Det internasjonale selskapet

BioControl i Rakkestad trenger tech-kompetanse for å utvikle løsninger for landbruket. (Foto: BioControl)

Solide Rakkestad-bedrifter selger produkter og kompetanse som bidrar til å løse det grønne skiftet. Oppdragene blir mer og mer kompliserte. Kravene til de som utfører jobbene har aldri vært så store.

– Innovasjon krever rett og slett de aller beste folka. Det er mange bedrifter i Rakkestad som løser krevende oppdrag og leverer teknologi på svært høyt nivå. Sammen bidrar lokalt næringsliv til å trekke flere med høy utdannelse og lang erfaring til Rakkestad, sier daglig leder i Mjørud, Ole E. Torp.

Pendler

Marie Tofteberg har funnet drømmejobben hos Mjørud AS og pendler daglig til Rudskogen fra Fredrikstad. Hun synes det er spennende å få jobbe med komplekse strukturer.

– Her får vi mulighet til å delta i store faglig utfordrende prosjekter. Vi samarbeider med mange interne disipliner og ser hele prosjektet. Jeg synes det er veldig tilfredsstillende sammenlignet med å bare levere en enkeltstående løsning du ikke ser noe mer til, sier Marie Tofteberg som er engineering lead hos Mjørud AS.

Kjente navn

Teknologibedriftene i Rakkestad konkurrerer med fagmiljøer

over hele landet om å trekke til seg nye ansatte. De fleste steder er det kamp om de rette personene.

– Rakkestad har mange gode hoder og ofte med en blanding av akademisk utdanning og praktisk erfaring. Det er krevende for bedrifter å finne de riktige menneskene med rett kompetanse, og viktig å spille på nettverk og rekrutteringshjelp. Rakkestad er et attraktivt sted med landlig beliggenhet og samtidig nærhet til større byer, sier Signe Marie Jahren Viaud i BioControl. Hun får støtte fra Mjørud-lederen, som også trekker frem at større fagmiljøer skaper større synlighet og attraktivitet.

– Her på Rudskogen er vi flere, store bedrifter som iblant søker etter den samme kompetansen. Det er en fordel at Noble, Slåttland i Mjørud er kjente navn i flere bransjer, sier daglig leder Ole E. Torp.

Tiltrekkende

Krevende og utfordrende oppdrag er tiltrekkende for jobbsøkerne.

– Alle våre ansatte har en etterspurt kompetanse og er attraktive på arbeidsmarkedet. Som arbeidsgive er det viktig å ha konkurransedyktige betingelser, men også mer og mer viktig å ha utfordrende og interessante arbeidsoppgaver for våre ansatte.

SAMARBEID:

Høgskolen i Østfold (HiØ) er en av utdanningsinstitusjonene som tilbyr fleksible utdanningsløp i samarbeid med næringslivet. F.v: Ida Marie Ruud Stemmedalen, Karoline Fjeldstad (Sp) og rektor ved HiØ, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.

«– Det er viktig å kunne rekruttere internt og ta ut potensiale i det personell man allerede har, og oppgradere spesifikk kompetanse.»

SIGURD SLÅTTLAND

Gjennom dette er vi i stand til å løse kompliserte utfordringer for våre oppdragsgivere. Mjørud har ingen ansatte å miste, men vi må også ha respekt for at noen ønsker å søke nye utfordringer og skifter arbeidsgiver. Vi ser også at vi har mange som har skiftet stilling internt i Mjørud og gjennom dette oppnår nye utfordringer, sier Torp.

Krever mer

Rakkestad har alltid hatt sterke fagmiljøer innen mange bransjer. I dag hadde mange av de flinkeste folka knapt fått jobb i industrien, fordi de ville manglet formell utdannelse.

– Det har vært en helt riktig utvikling, men det er litt rart å tenke på at mange av dem vi husker som foregangspersoner innen industrien, verksteder og servicebedrifter ikke hadde nådd opp hvis de hadde søkt på en stilling i dag, sier industrigründer Sigurd Slåttland.

Han er opptatt av å styrke og utvikle kompetansen hos de ansatte som allerede jobber i bedriften.

– Det er viktig å kunne rekruttere internt og ta ut potensialet i det personell man allerede har, og oppgradere spesifikk kompe-

tanse. Det finnes mange internt i de ulike selskapene som har mye å bidra med dersom de får mulighet. Uansett er det kompetanse og teknologi vi skal overleve på i framtiden. En annen viktig faktor er «samhandling» og ulike former for samarbeide i fag, teknisk og administrative funksjoner. Det er krevende, men nyttig om man forstår verdien av dette, sier Slåttland.

Behovet øker

Rakkestad Næringsråd har tett kontakt med alle sine medlemsbedrifter. Daglig leder, Ida Marie Ruud Stemmedalen, sier at behovet for spisskompetanse øker.

– Innovasjonstakten er høy. I Rakkestad trengs både mastere og mestere. Det skrikes etter arbeidskraft i hele spekteret. Det positive nå, er at akademia og kompetasetilbydere jobber langt mer fleksibelt enn før. Det betyr at vi i næringslivet kan melde inn bedriftenes kompetansebehov og akademia svarer med å skreddersy kompetansetilbud nærmest på bestilling, spesielt innen høyere yrkesfaglig utdanning, realfag og teknologi, sier hun. ■

Flere tog skaper

VEKST

100 nye togavganger mellom Oslo og Rakkestad hver uke gjør Rakkestad mer attraktivt for nye innbyggere og for næringslivet som rekrutterer nye ansatte.

TEKST: CARSTEN LIER

FOTO: JONAS INGSTAD

Ien rekke undersøkelser blant innbyggere og bedriftsledere de siste 20 årene har kollektivtrafikken til og fra Rakkestad kommet dårlig ut. Da VY for et år siden varslet at de ville øke togavgangene til Rakkestad med over hundre hver uke, var det en drøm som gikk i oppfyllelse blant mange.

– Veldig mange ungdommer bruker tog fremfor å kjøre bil. Mange har studentrabatt på toget og kan reise ganske billig. Flere avganger til og fra hjembygda er veldig positivt, sier ungdomspolitiker for Senterpartiet, Åse Smedshaug.

Innbyggervekst

Rakkestad Næringsråd jobber tett sammen med kommunen for å få enda flere til å bosette seg i Rakkestad. Flere innbyggere betyr også flere søkere til stillinger hos det lokale næringslivet. Økte togavganger mellom Rakkestad og Oslo er et godt trekkplaster.

– Vi skal ha økt boligbygging, innbyggervekst og arbeidsplassvekst. Det kommer alltid til å være mange som pendler både inn og ut av Rakkestad, det er helt naturlig med vår beliggenhet. Da har hyppige togavganger avgjørende betydning. Det gir oss helt andre kort og sikrer oss topp-posisjon i jakten på ansatte,

innbyggere og nyetableringer. Rakkestad og bedriftene her blir åpenbart mer tilgjengelig for langt flere fordi vi nå har togavganger. Vi har en næringspark der ansatte kan ta toget frem til dørterskelen, Rakkestad Næringspark Sentrum. Hvis toget etter hvert også går videre til Sarpsborg, snakker vi hundrevis av ansatte som lett kan kombinere jobb, etterutdanning og hverdagsliv i Rakkestad, sier Næringsrådets leder, Ida Marie Ruud Stemmedalen.

Hun minner om Smartpris-tilbudet fra Vy, som gir økte rabatter jo mer du reiser.

– Det er gull for pendlere og andre som benytter togtilbudet litt mer enn èn gang i måneden, fastslår Ruud Stemmedalen.

Flere tog i helgene

Fra desember øker også togavgangene i helgene.

– Effekten av økt togtilbud gjør Rakkestad mer sentralt. 700.000 innbyggere i Oslo kan potensielt pendle til Rakkestad. Toget gjør det lettere å tiltrekke seg folk, og på sikt har det en positiv effekt for næringslivet, sier Knut Vareide i Telemarkforskning. ■

ROCKESTJERNER FRA 1890RXSTA

Johan Edvard Larsson (38) og Knut-Oscar Nymo (38) er blant landets mest etterspurte rockestjerner. Veien har vært lang, svingete og fuktig. Her er deres historier:

Rakkestad har i all tid fostret band og orkestre i alle mulige sjangere. Fra storband til heavy metall. Salongorkester, folkemusikk og korps. Lokale musikkelskere med ulike ambisjoner og muligheter. De færreste har spilt foran et folkehav med 40.000 mennesker eller tatovert «1890RXTA» på fingrene. Knut-Oscar Nymo kan krysse av på begge.

TEKST: CARSTEN LIER FOTO: FOTO: DANIEL PEDERSEN

SLOTTSFJELL: «Slekta» spilte for 13.000 elleville fans i Tønsberg. Johan Larsson og Knut-Oscar Nymo beskriver det som et av mange høydepunkt. (Foto: Daniel Pedersen)

Alt begynte i Rakkestad – Alt begynte i Rakkestad. Jeg er veldig takknemlig for at vår reise startet i hjembygda. Kommunen stilte opp for oss. Kultursjef Gunnar Berg var en av våre største fans. Ringstad-smedene lot oss øve og spille konserter i Solvang. Mye av det vi gjør i dag har en link til Rakkestad, både folk, historier og holdninger, sier Knut-Oscar. Så renner historiene på. De to rockestjernene sitter i hver sin stol i Kong Oscars Hage mellom Fru Blom og Liensgården. De forteller om oppturer og nedturer, om kjærlighet, fyll og lidenskap.

– På slutten av 90-tallet var det flere gode band her i bygda. Jeg vil trekke frem spesielt èn som bare gjorde ting på sin måte, og som var god på alt: Martin Beyer Olsen. Han var et forbilde for mange av oss og forut for sin tid. Jeg husker han tipset meg om en punkrockskive. Da skjedde det noe med meg. Selve oppvåkningen kom etter

en konsert i Festsalen i Kulturhuset. Spydslaug-brødrene, Halvor Haugen og Martin sto på scenen. Da jeg gikk hjem den kvelden, tenkte jeg: Nå skjer det. Jeg skal bli rocker, forteller Johan.

«All Friday»

Allerede i 13-årsalderen var Knut-Oscar og Johan i gang med hver sine Rakkestad-band. Knut Oscar spilte i «Solar Muffin» med Trygve Gjerberg, Anders Holm og Øyvind Sæle Larsen. Johan i «Half the Truth» med Thor-Ole Øby, Mads Johansen og Christoffer Beyer Olsen. Ungdommene arrangerte «RockStock» i Solvang, holdt konserter på Bygdetunet og deltok på kulturfestivaler i hjembygda. I 2003 startet Johan og Knut-Oscar bandet «All Friday» sammen med kompisene Mads Golden og Thor Ole Øby. Året etter spilte de for 700 fans på Danceparty i Degerneshallen. Kun iført boksershorts. Knut Oscar hadde anlagt hanekam. 19-åringene var i ferd

med å finne sin form. I 2006 rykket «All Friday» inn på VG-lista med låta «One last try».

– Vi var gode på å drive hverandre fremover. Alle som var med i de lokale bandene på den tiden er en del av vår historie. Noen spiller fremdeles litt på hobbybasis. Andre lever av musikken. En av dem er Mads Johansen. Han har helt spesielle egenskaper, først og fremst en god musiker. Han spiller alle instrumenter, om det er trommer, gitar fløyte eller trekkspill. Også er han helt rå på språk. Jeg husker en gang han var på turnè tre uker i Polen. Det gikk ikke mange dagene før Mads snakket polsk med folka i baren, humrer Knut-Oscar.

Ut av Rakkestad

Både Johan og Knut-Oscar flyttet til Halden for å gå musikklinja på Risum videregående. Der ble det mer musikk, større nettverk og mer konkurranse. Gutta ble kjent med Ole Evenrud, kjent som Ole Idolet.

Han drev studio i Halden. Der hang Rakkestad-guttene dag og natt, spilte inn låtene sine selv og begynte å kjenne på at dette kunne bli til noe. Da de flyttet til Oslo, var musikken alt handlet livet om. – Vi begynte skamløst å sende demoer til plateselskaper og møtte opp på Sony sine kontorer i Oslo med «promopakke». Jeg husker at vi fikk vårt første avslag , men vi var helt i hundre over at vi hadde fått svar! Etter hvert brukte vi ikke så mye tid på plateselskapene. Vi begynte bare å gi ut musikk selv og booke konserter. Vi var ganske tidlig ute med å spille poppunk i Norge og fikk en del respons, blant annet på Svisj, som var et musikkprogram på NRK hvor man kunne stemme på musikkvideoer via sms. Vi bodde i et kollektiv på Grünerløkka. Jeg tok litt strøjobber for å få ting til å gå rundt og Johan studerte litt. Hele tiden gikk vi bare og ventet på gjennombruddet i form av platekontrakt og en lang turné, mens vi spilte konserter på små rockeklubber i Oslo, forteller Knut-Oscar.

Gjennombruddet

Begge hadde flere bandflørter. Ved rene tilfeldigheter ble KnutOscar bassist i det ferske bandet «Oslo Ess». Han ble den første av de to som brøt gjennom. Det skjedde med «Oslo Ess» i 2011. – «Oslo Ess» hadde kommet til «Urørt»-finalen på P3 og traff et ganske bra moment. Timingen var god for vår type musikk, og vi var en gjeng med ganske drøye idèer. Etter «Urørt» var «Oslo Ess» i flytsonen. Da tok vi en helt spinnvill beslutning: Nå reiser vi ut i landet og spiller 200 konserter. Også gjorde vi det. På et år spilte vi inn plate og holdt 215 konserter. Etter den første konserten ble vi booka til Øyafestivalen. Da skjønte jeg at dette kom til å gå veien. Jeg høres kanskje lite ydmykt ut, men det føltes helt naturlig at vi opplevde suksess. Vi hadde jobbet knallhardt for å komme dit, og jeg visste at vi var gode, sier Knut-Oscar.

Mens Knut-Oscar gikk til himmels med «Oslo Ess», begynte musikerdrømmen å tære på Johan. Han hadde en ok jobb, men det var noe helt annet han ville vie livet sitt til.

– Da Knut-Oscar slo gjennom med «Oslo Ess», var jeg helt i limbo. Når du nærmer deg tredve år, bør det snart skje noe. Jeg pushet penger inn i musikken, men det kom ikke noe den andre veien. Dine nærmeste spør om du kanskje bør innse at musikken aldri blir mer enn en hobby. Det er ganske kritisk og vanskelig å stå i det. Jeg spurte meg sjøl hva jeg egentlig holdt på med. Jeg jobbet på IKEA, men ville helst bare drive med musikk, forteller Johan.

LIVESTOCK: Knut-Oscar Nymo i et rolig øyeblikk på festival i Alvdal. (Foto: Daniel Pedersen)

Styggen på ryggen

Også slår tilfeldighetene inn. Som så ofte i livet. Johan Larsson traff Pål Tøien, kjent som OnklP, i 2012. Begge skjønte at det var noe spesielt mellom dem. De begynte å lage musikk sammen, koblet på de beste gutta og startet et nytt band: «OnklP & De Fjerne Slektningene», bare kalt «Slekta». Barndomsvennen Knut-Oscar var allerede godt etablert med «Oslo Ess», men fikk en selvskreven plass i det nye bandet. «Slekta» ble tatt godt i mot, men det var ingen som torde drømme om de helt store høydene. Da Johan skrev «Styggen på ryggen», endret alt seg. I 2014 gikk de fra å være ganske ukjente til å legge verden for sine føtter.

– «Slekta» kom ut med to plater samme år. På den andre skiva lå «Styggen på ryggen». Da skjedde plutselig alt. Det tok helt av. Timingen kunne ikke blitt bedre. Pål ble med på TV-programmet «Hver gang i møtes», og gikk inn i alles hjerter. Plutselig var vi Norges råeste liveband. Vi dro på turnè med et crew på 26 personer. Leide busser, trailere og bygde doble scener. En helg fakturerte vi 1,2 millioner kroner for to konserter. Da turnèen var slutt, delte vi overskuddet. Det ble 500 kroner på hver. Vi hadde ikke spart ikke på noe, men «Slekta» var blitt et av Norges råeste liveband, smiler Johan.

Flytsonen

Johan regnes som hjernen bak «OnklP & De Fjerne Slektningene». Han er bandets produsent og skriver de fleste melodiene. «Styggen på ryggen» ble omtalt som årets beste låt i VG. Under P3 Gull ble «Styggen på ryggen» kåret Årets Låt. Bandet gikk til topps som Årets liveartist i den prestisjetunge musikkonkurransen. Samme år ble «Styggen på ryggen» nominert til årets hit under Spellemannprisen.

– «Slekta» var som en rakett. Plutselig ville alle sponse oss, snakke om oss. Vi fikk en egen cognac oppkalt etter oss. Det ble gitt ut bok. I ettertid er det naturlig å spørre hva som skjedde med penger og alt som fløt rundt oss på den tida, men vi har aldri sett oss tilbake. Vi skapte et fellesskap med gjengen i «Slekta» som kommer til å være der alltid. For Johan og meg er det veldig spesielt å oppleve noe slikt sammen. Vi begynte å spille sammen som 13-åringer. Vi har et helt liv sammen, fastslår Knut-Oscar.

Musikkbransjen handler om å holde seg flytende. Det «Slekta» gjorde i starten var en solid investering. De sparte ikke på noe. Snart ti år etter gjennombruddet er «OnklP & De Fjerne Slektningene» fremdeles et av landets mest etterspurte liveband.

Alkohol og dop

Johan og Knut-Oskar har ikke behov for å pynte på mytene om rockelivet. I perioder har de vært på scenen, på fest og i studio

døgnet rundt. Knut-Oscar har på det meste spilt 215 konserter på ett år med «Oslo Ess». Konstant på reise. Mil etter mil i bandbussen. Nye hoteller. Nye scener. Nytt publikum. Full pinne hver kveld. Og natt. – Jeg har alltid vært ekstrem, søkende og prøvende. Har kjørt på helt fra jeg gikk på videregående. Alltid vært den siste i seng. Drukket uker og helger på turnè og i studio. Jeg har ikke spart på noe, sier Knut-Oscar.

Det har heller ikke Johan gjort. Han sier at 10 år av livet er temmelig blury.

– Det er ikke bærekraftig å leve som vi har gjort i mange år. En dag kommer regninga, og den må betales. Jeg har sett folk som har taklet det fint, og jeg har sett venner gå ned for telling. Det er en krevende balanse å leve som vi har gjort uten at det tipper helt over. Det har vært helt på grensen. Jeg kjenner på kroppen at det har en pris.

Business

Johan Larsson, Knut-Oscar Nymo og Magnus Glosli startet plateselskapet Skullstar Records i 2004, og ga ut musikken til flere band med utspring fra musikkmiljøet i Rakkestad. Slekta AS er selskapet som fakturerer konserter og utgivelser for «OnklP & De Fjerne Slektningene». Der er Johan og Knut-Oscar medeiere. I tillegg driver Johan Larsson sitt eget studio, Kick Ass Produksjoner. Knut-Oscar eier selskapet Oslo Ess AS sammen med to av de andre bandmedlemmene. Konserter og spillejobber for «Slekta» og «Oslo Ess» er millionbutikk for de to selskapene.

– Den største regningen vi har sendt i Slekta AS var 1,2 millioner kroner for to konserter på en helg. Men da hadde vi en veldig kost-

bar produksjon. Hyrene varierer, men vi er kommet til et nivå hvor det er ok levebrød, sier Johan.

Livespilling er definitivt det som gir mest inn. Store festivaler er god butikk. Det holder ikke å gi ut album og vente på salgsinntekter fra salg og streaming. Bandene må hele tiden ut og møte publikum. Det er det de lever for. Publikum betyr alt.

– Musikken er levebrød og lidenskap. Men også en jobb. Vi er med på rigging før og etter konserter, bruker mye tid i studio og lever med musikken hele døgnet.

– Det føles ikke som en jobb, men det er jo en jobb og vi tjener penger på det vi gjør. Jeg jobber mer enn noen andre jeg kjenner, men har aldri tenkt at jeg er på jobb, sier Johan.

Fremtiden

Rockestjerner trer sjelden ut av arbeidslivet med Avtalefestet pensjonsordning, som 62-åring. De færreste av dem trekker fulle hus når pensjonstiden nærmer seg. Johan og Knut-Oscar nærmer seg førti. Begge er familiefedre med små barn. Johan er samboer med Siri og har sønnen Karl Johan (4). Oscar er samboer med Lise og har døtrene Frøya (3) og Embla (4). De har forskjellige planer for fremtiden.

– Det var aldri aktuelt å kombinere musikken med studier da jeg var yngre. For å lykkes måtte vi gi alt vi hadde. Nå er jeg kommet til at det aldri er for sent å ta en utdannelse. Jeg driver et plateselskap, og vil kanskje utvikle det enda mer. Drive mer med konsertarrangementer og management. Det er ikke tema enda, jeg kommer til å spille med gutta i lang tid fremover. Men tankene ligger der, sier Johan.

LADER OPP: «Slekta» klare for Lydbølger i Bore. OnklP/Pål Tøyen (t.v), Johan Larsson (i midten) og Knut-Oscar Nymo (t.h). Resten av «Slekta» bak. (Foto: Ole Kristiansen)

DEGERNESHALLEN:

I 2004 spilte Rakkestad-bandet «All Friday» foran 700 fans på Danceparty i Degerneshallen.

Fra venstre: Knut-Oscar Nymo, Johan Larsson og Thor-Ole Øby. Alle iført boxershorts.

(Foto: Rakkestad Bygdeblad/ Benny Hansen)

Knut-Oscars eneste tanke er å være rockestjerne så lenge det går.

– Jeg gønner på til det ikke kommer noen og hører på oss lengre. Jeg har ingen andre planer enn å fortsette med det jeg driver med. Det handler om å utvikle seg hele tiden, skape bra musikk, holde trøkket oppe. Se på «Status Quo», som har spilt mye i Norge. Gutta startet på 60-tallet. Det er ingen som tenker på dem som gamle gubber. De har akkurat den samme energien i dag. Jeg tror både «Oslo Ess» og «Slekta» kommer til å spille i lang tid fremover. Det har jeg tenkt til å være med på. Jeg koser meg ekstremt mye med familien min, og livet blir bare bedre og bedre. Når livet er godt hjemme, går det an å være artist og musiker livet gjennom. Det satser jeg på.

Oppdaget ny kjeller

Knut-Oscar Nymo er mest kjent som bassist, vokalist og gitarist. På Wikipedia står han også oppført som skøyteløper. Med en personlig rekord på 40,2 på 500 meter.

– Tida som skøyteløper i ungdommen gjorde noe med meg. Jeg var sammen med folk som var bedre enn meg, var smartere og mer dedikerte. Jeg forsto at alt handlet om å gønne på. Ikke spare på noe. Det har jeg gjort siden.

I januar 2020 hadde Oscar levd som rockestjerne i nesten ti år. Da bestemte han seg for å ta en hvit måned. Siden har han ikke drukket alkohol.

– Jeg er fremdeles med på festene, og er drøy på min måte, men jeg drikker ikke. Med alkohol stagnerer du på etter eller annet tidspunkt. Nå kan jeg planlegge langt frem i tid, og være ekstrem på min måte. Blant annet ved å løpe langt. Jeg liker å pushe grenser. Med løpingen oppdaget jeg en kjeller jeg ikke hadde vært i før. Det ga mersmak. Jeg kjenner på en barnslig glede over å gjøre noe som er helt vilt. Etter en konsert i Kongsberg gikk jeg av scenen klokka 21.30. Klokka 22.00 begynte jeg og en kompis å løpe mot Sandefjord. Vi løp til klokka 09.00 morgenen etter. Det var 8,4 mil. På kvelden spilte vi konsert i Sandefjord.

«Lyngfarer»

Historien om artisten Knut-Oscar Nymo strekker bare halvveis uten broren Magnus, som også har spilt i både «Slekta» og «Oslo ESS». Historien begynner i en veistubb i Lyngbyfeltet, som heter Lyngfaret. Der vokste brødrene Nymo opp. Eldstemann ble kjent rockestjerne. Yngstemann Magnus merket seg selv for livet ved å bli en Lyngfarer. Han er støpt i en annen form.

– Magnus har alltid vært frempå og utforskende, spesielt innenfor musikk. Han spiller alle instrumenter, flytter grenser og gjør sin egen greie. Han er eventyrlysten, men også den som skriver alle eventyrene. Vi har reist på mange turneer i Europa sammen og det er Magnus som har organisert dem alle sammen. Har vært trommevikar for «Oslo Ess» ved flere anledninger og har vært med «Slekta» som crew, merchandiseselger og som trommevikar på musikkvideoen til «Endelig hjemme», som var en slags tribute til Cecilia Brækhus. Han er først og fremst en musiker, men bygger også feler og concertinaer fra bunnen av og bor i trehytter i skogen og i bakgårder i Dublin.

Brødrene Nymo spiller også sammen i bandet «Fork», et punk/ hardcoreband fra Rakkestad som består av Magnus Nymo på trommer og vokal, Kim Trøbråten på gitar og Knut-Oscar Nymo på bass. Bandet ble startet i 2003 og har gitt ut tre plater: «Harlekin» i 2008, «The Reverend» i 2010 og «1890 antislum» i 2013. «Fork» har spilt over 100 konserter i Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Polen, Tsjekkia, Frankrike, Østerrike, Slovakia, Latvia, Litauen og Estland. «Fork» planlegger ny skive våren 2024.

Rakkestad Mandskor

Mens Knut-Oscar løper og spiller sammen med broren, har Johan funnet sitt eget avbrekk fra det hektiske musikklivet. Han har begynt å synge i Rakkestad Mandskor. Stort lengre unna rockescenen går det ikke an å komme, men annenhver torsdag tar Johan Larsson altså toget fra Oslo til Rakkestad for å synge andrebass i Rakkestad Mandskor.

– Jeg sang i kor på musikklinja på Risum, og likte det godt. Da faren min døde, ble jeg spurt om å overta hans plass i Mandskoret. Det er et 125 år gammelt kor med lange tradisjoner og mye sosialt. Jeg er ble tatt opp som fjerde generasjon i Larsson-familien i Rakkestad. Det er litt stas. Jeg er blitt glad i korets historie og folka som er med der. Koret eier en egen øy i Ertevannet, Strandøya. Samboeren min, sønnen vår og jeg tilbrakte ti dager på øya i sommer. Det var en nydelig ferie. Rakkestad betyr mye for meg. Koret gir meg en forbindelse til hjembygda. Du kan ta gutten bort fra Rakkestad, men du tar aldri Rakkestad ut av gutten, sier han.

Foreldrene

Begge har fått solid backing hjemmefra. Foreldrene har vært ivrige fans på konserter i alle år. Knut-Oscar synes det er fint om Rune og Mona får litt skryt.

– De har støttet oss uansett hva vi har drevet med. Det har vært helt vesentlig for å gjøre som man vil. Det har aldri vært noe preik om at vi må gjøre noe annet, uansett hvor lite penger vi har hatt eller hvor shabby leiligheter vi har bodd i. Det kan liksom ikke forklares hvor viktig det er med sånne foreldre, sier han.

Johan mistet faren sin i fjor sommer. Han er glad for at Erik fikk oppleve årene med «Slekta», suksessen, og sitt første barnebarn. – Foreldrene mine har sikkert vært bekymret innimellom, men jeg har alltid opplevd støtte fra dem. Det er noe å tenke på for foreldre som pusher barna til å finne seg et mainstream yrke. Jeg opplevde raushet hjemmefra. Det har betydd for mye meg, sier Johan.

Konsert i Rakkestad?

Det er flere musikere i elitedivisjonen fra Rakkestad enn fotballspillere på toppnivå. Det vil ikke si at det er lettere å leve av musikk enn fotball. Det handler like mye om talenter med ekstrem vilje til å gå lengre enn alle andre, ofre mer og tro så sterkt på seg sjøl at de en dag står ved et point of no return. Knut-Oscar er stolt av valgene han og kameratene har tatt:

– Det handler om det samme om du er toppidrettsutøver, ekstremsportutøver eller rockeartist. Hele tiden pushe grenser, optimalisere, holde koken, bli bedre. Og du må være villig til å ofre mye og betale en pris. Vi har aldri tenkt et sekund på at vi burde gjort noe annerledes. Vi har pushet grenser, levd helt på grensen av hva kroppen tåler og testet ut mer enn det som er forsvarlig. Det har vært vårt valg. Vi angrer ikke på noe.

«OnklP & De Fjerne Slektningene» har spilt konserter over store deler av landet. Men aldri i Rakkestad. «Oslo Ess» var her i 2012, og da var OnklP med på scenen. Knut-Oscar holder døren åpen for lokalt comeback:

TIL VENSTRE:

Knut-Oscar Nymo (t.v.) og Johan Larsson synes det er stas å komme hjem til Rakkestad. (Foto: Carsten Lier)

TIL HØYRE: Rakkestad-bandet «Fork» har holdt ut i 20 år.

Fra venstre: Kim Trøbråten, Magnus Nymo og Knut-Oscar Nymo. (Foto: Ole Laurits Mosseby)

– Konsert i Rakkestad er absolutt ikke fremmed for oss. Vi har vært i dialog med Heine på Stallen tidligere om å gjøre noe hjemme. Akkurat nå har vi ikke planlagt konserter eller annen aktivitet det nærmeste året, men i fremtiden er det ikke umulig. Det hadde vært skikkelig fett. ■

NM-TOPPEN:

Ann Helèn Aabogen Haugaard og elghunden Eira fikk andreplass i NM for løshund i år. (Foto: Privat)

RYPEJEGER: Jostein Løkensgard er en av bygdas ivrige rypejere. (Foto: Privat)

Jakt og hundetrening er en av de viktigste fritidsaktivitetene for mange rakstinger. Av 8.300 innbyggere har Rakkestad 1.250 som jakter. Noen bruker over 70 dager i året på jakt.

TEKST: CARSTEN LIER

Morten Syverstad (50) er en av de mest ivrige blant bygdas 1.250 registrerte jegere. Den første gangen han trykket på en avtrekker, var med mauseren til onkelen. Da var han fem år.

Sitt første rådyr felte Morten som 12-åring. Egen hagle fikk han i konfirmasjonsgave. En Star Baikal. Den første store kjærligheten, som han sier i godt lag. Han er en av de ivrigste, mest sosiale, erfarne og respekterte jegerne i de fleste jaktlagene han er med på. Morten gjør ikke noe halvveis. Han er jeger til fingerspissene.

– Det er mange erfarne og gode jegere her i bygda. Jeg er heldig som jakter med flere av dem, sier Syverstad, som er oppvokst i Degernes og har slått rot med kona Live (50) og barna Synne (21) og Vebjørn (17) i Os.

Stillhet kan nytes

Det begynte på gården hos onkelen, som var harejeger og hadde spesielt godt lag med hunder. Der gikk det i sveitserstøvere. Morten tilbragte hver helg hos onkelen og tanten, fra han var ganske liten. Var med i skauen. Hørte på harelosen. Kjente at naturen hadde noe å by på. At stillhet kunne nytes. Og at jakt er mer enn å felle et vilt.

– Jakt handler om forvaltning, ansvarlighet, etikk, kunnskap

og respekt. For meg handler jakta også veldig mye om hunden. Hunden er sentral i all jakt jeg driver med. Det er tett samarbeid mellom jeger og hund. Vi skyter aldri elg, rådyr eller rev på post uten at hunden har trykket den frem. «Rangledyr» lar vi gå, vi skyter ikke bare for å skyte. Mat kan vi alltids kjøpe i butikken.

Hunder i toppklassen

Interessen for hundetrening startet i Forsvaret. Som hundefører la han grunnlaget for et aktivt liv som båndhunddommer, instruktør og ikke minst trener av egne hunder. Det sier sitt at unghunden Krutt allerede har fem førstepremier på sporprøver og var ett poeng unna NM-kvalifisering tidligere i år.

– Hunder har sanser og egenskaper som vi knapt kan forstå. Det handler om å bruke disse egenskapene, lese hunden og jobbe sammen, sier Morten.

Han fikk sin første hund som 20-åring. En dachs. Da var det slutt på harejakta med onkelen. Rådyrjakta ble en ny lidenskap.

– Harejakt er trivelig og spennende, men som ung jeger kjente jeg at rådyrjakta passet meg bedre. På 90-tallet var det enormt mye rådyr. Vi var en god gjeng som jaktet hele tiden. Det var trøkk og action. Selv om vi var unge og ivrige, var det sunt fokus på forvaltning. Det skal det være også.

Den første elghunden kom i 1999. Slik startet Mortens vei som

DUEJEGERE:

Kåre Ramsdal fra Mandal kommer til Rakkestad hvert år for å jakte duer, ender og gjess. (Foto: Privat)

REVELIGAEN:

Morten Syverstad er fast medlem av reveligaen, som jakter rev med løs hund. (Foto: Privat)

TIUR I FJELLA:

Jan Vegard Studsrud har vært med på jakt siden han var 10 år.

I fjor fikk han lurt en tiur sammen med engelsk setteren Ella. (Foto: Privat).

«– Det er mye duer i Rakkestad. Veldig mye. Langt mer enn her på Sørlandet. Jakta er spennende, også er jo due veldig god mat.

Bedre enn rype, mener jeg. Rype er oppskrytt.»

hundefører og hundetrener helt i toppklassen. Og slik ble han en nestor også blant andre elgjegere.

– Det er utrolig mye erfaring og kunnskap blant elgjegerne i bygda. Det er alltid noe nytt å lære. Elgjakta står veldig høyt for meg, men det må være som hundefører. Jeg er ikke så ivrig etter å sitte rolig på en post. Hunden og hundeføreren er stort sett der det skjer hele tiden. Det passer meg bra, humrer han.

Reveligaen

De siste årene har Morten og jaktkameratene i «Reveligaen» skapt et miljø som har utvidet jaktsesongen med flere måneder. Reven er jaktbar helt til båndtvangen starter 1. april. Den byr på langt større utfordringer enn mye annen jakt.

– Vi jakter rev med løshund. Schillerstøver og American Foxhound. Reven er utrolig smart. En skikkelig luring. Den lurer oss gang på gang. Det gjør det ekstra tilfredsstillende de gangene vi lykkes. Jeg har blitt veldig fascinert av reven, og vi lærer hele tiden noe nytt om den. Det er vanskelig å rangere hvilken jakt som er best, men revejakta ligger tett opptil elgjakta for min del.

KÅRE RAMSDAL, MANDAL

Han trener hunden eller jakter stort sett hver helg åtte måneder i året, fra august til april. Pluss noen fulle uker med elgjakt. Kanskje 70 dager i året. Og han er fremdeles gift med den samme kona.

– Det er et privilegium å ha en hjemmebane som aksepterer at jeg bruker så mye tid på jakt. Det er jeg takknemlig for, sier 50-åringen,

Like ivrig som faren

Sønnen Vebjørn falt ikke langt fra stammen. Han er nesten like ivrig som faren, og har overtatt Baikalen, pappas konfirmasjonsgave og første, store kjærlighet.

– Både Synne og Vebjørn har vært med på jakt siden de var små. Det har vært spennende for dem å oppleve familiehundene på en helt annen måte enn når vi er hjemme. Vebjørn ser ut til å kjenne på de samme, gode opplevelsene som jeg gjorde da jeg var på hans alder. At det ikke bare handler om jakt. Naturopplevelsen og kameratskapet er minst like viktig. Men, ja, han er ivrig. Over middels, tror jeg...

I Norges-toppen

Også Ann Helen Aabogen Haugaard (47) har dratt interessen litt lengre enn i de fleste. I likhet med Morten Syverstad har hun elghunder i toppsjiktet. I august fikk hun og elghunden Eira andreplass i NM for bandhund i Troms. For å komme dit kreves trening på toppidrettsnivå.

– Det er mange timer i uka med trening. I alt slags vær og under alle forhold. Fra hunden er liten valp og gjennom hele livet. Det må være like lystbetont for hunden som det er for meg. Og det er det stort sett, sier Aabogen Haugaard, som til daglig er assisterende rektor ved Rakkestad ungdomsskole.

Hun vokste opp på gård med morfar som nærmeste nabo. Han var hundemann og elgjeger. Han ble Ann Helens mentor og forbilde.

– Vi tilbragte mye tid sammen i skogen og sammen med hundene. Morfar sverget til løshund, som er en helt annen form for elgjakt enn bandhund. Da jeg skaffet min første elghund for 24 år siden, var planen å drive løshundjakt. Dessverre ble den blind allerede som unghund, og jeg var i knipe uten hund før elgjakta startet. Ved en tilfeldighet fikk jeg tilbud om en syv måneder gammel valp. Oppdretteren krevde at jeg måtte trene den til å bli bandhund, og stille på jaktprøver. Og slik ble det, smiler Ann Helen.

Bandhunden skal bryte sine egne instinkter og stille inn på elgen lydløst. Halsing (bjeffing) og pesing gir diskvalifisering på jaktprøver. Bandhunden skal lede sin fører lydløst frem til elgen og sitte i ro til jegeren feller viltet.

– Det er ganske krevende å komme dit. Eira mestrer denne utfordringen. Derfor er hun i norgestoppen.

FAKTA

• 1.250 rakstinger er registrert i Jegerregisteret. 200 av dem er kvinner. I fjor løste 505 menn og 64 kvinner jaktkort.

• Den største andelen jakter elg. Elgstammen er på vei ned. Det jobbes med tiltak for å styrke stammen med produktive dyr.

• Det er god tilgang på jakt for allmennheten. Kommunen selger jaktkort til småviltjakt og rådyrjakt. Private grunneierlag selger også jaktkort.

• Rekruttering til jakta er positiv. Det er mulig å ta Jegerprøven som valgfag på ungdomsskolen og i regi av Rakkestad og Degernes Jeger og Fiskerforening.

– Er det once in a lifetime at man får en så god hund?

– Det krever i alle fall mye å komme dit, men jeg har vært heldig. Det er andre gangen jeg har en hund med slike egenskaper.

Familiemedlem

For de fleste er jaktsesongen kort. Kanskje bare noen få uker på høsten. Ann Helen Aabogen Haugaard legger vekt på at jakthunden skal stimuleres hele året.

– Vi har 350 dager i året uten jakt hvor hunden skal brukes og ha gode opplevelser. Treningen gir hunden det den trenger. Men først og fremst er den et familiemedlem som skal være en del av hverdagen. Det er jeg veldig opptatt av.

Hjemme på gården har Ann Helen og familien tre elghunder. Begge barna, Ida Aabogen Haugaard (23) og Peder Aabogen Haugaard (20), deler den samme interessen, og er blitt hundeførere med godkjent ettersøkshund på elglaget.

– Jeg fikk denne muligheten fordi morfar tok meg med og lærte meg opp. Det er jeg glad for å få videreføre til mine barn. Det er en stor del av motivasjonen for meg at ungene synes dette er moro.

– Etter andreplassen i NM i år, hvor ligger ambisjonene for neste NM?

– Det viktigste for meg er å ha en god hund som fungerer i praktisk jakt. Selv om jeg stiller på prøver og er jaktprøvedommer, er høstjakta selve høydepunktet. Det betyr mer for meg å jakte sammen med gode venner og ha en trivelig familiehund. Gode premieringer er et bevis på at hunden og jeg fungerer godt sammen, sier hun.

SJELEFRED: Rolf Huse var en mange rakstinger som dro til fjells for å jakte rype på 1960- og 70-tallet. Bilde fra terrenget ved Valdresflya i 1970. (Foto: Privat)

På dårlige veier til fjells

De fleste jegerne i Rakkestad jakter i sitt eget nærmiljø. Andre trekkes mot høyfjellet og høstfargene. Rakstingene har lang tradisjon for å reise nordover på rype- og harejakt. De eldste bildene er fra tidlig på 1920-tallet da godt voksne mannfolk kjørte bil på dårlige grusveier gjennom Østerdalen for å jakte fugl og hare.

– Vi brukte to hele dager på turen oppover i 1930. Det var humpete og støvete. Men belønningen kom da vi endelig kom frem til setra. Det var mye hare hvert år, fortalte Christoffer Torper i et intervju da han fylte 90 år i 1989.

Jaktlegenden Ragnvald Helgerud og kameraten Kåre Førrisdahl hadde med seg 13-åringen Hans Kristian Bjørnstad og fire fuglehunder i baksetet på en Ford 12M da de kjørte til Nord-Trøndelag i 1960. Det ble en lang tur og høy kilopris på de to rypene som ble med hjem.

– Etter en lang kjøretur over to dager måtte vi gå en hel dag for å komme frem til terrenget. Pargasen ble kløvet inn med hest. Første kvelden så vi ryper overalt, men det var bare jeg som jaktet mens de andre gjorde klart leirplassen. Jeg skjøt et par ryper for Ragnvalds hund i stand. Natta tilbragte vi under en fjellhylle. Morgenen etter hadde det kommet snø, og rypene var borte. Da var ikke stemningen så veldig god, så vi pakket

vi sammen og reiste hjem igjen, humrer Hans Kristian Bjørnstad (77).

Folkejakta

Rypejakt med stående fuglehund kom til Norge med de britiske aristokratene på 1880-tallet. Lorder og rikfolk inntok den norske fjellheimen med sine settere og egne rypebærere. I dag er rypejakta en av de mest populære og folkelige jaktformene i Norge. For 40–50 år siden var fuglehundmiljøet i Rakkestad stort. Mange rakstinger dro til Femunden, Valdresflya, Østerdalen og Trøndelag på fuglejakt. Noen holder tradisjonene i hevd.

– Jeg jakter skogsfugl hjemme i Rakkestad og rype på fjellet. Det er ikke mye som overgår samarbeidet mellom hund og jeger, sier Håvard Larsson, som er fjerde generasjon rypejeger, og en av mange rakstinger som pakker bilen og reiser til fjells 9. september hvert år. Han jakter sammen med faren Svein og en gjeng rypejakt-veteraner på Kvikne i Østerdalen.

Oldefaren Eric Larsson var fabrikkdirektør på Stemme og ivrig oppdretter av engelsk setter. Hans etterkommere har i dag hunder som er oppkalt etter setterne, som levde for 100 år siden. – Rypejakta var nok litt statuspreget for lenge siden. Mye har forandret seg på 100 år, men jaktgleden, kameratskapet og den

«– Jeg fikk denne muligheten fordi morfar tok meg med og lærte meg opp. Det er jeg glad for å få videreføre til mine barn. Det er en stor del av motivasjonen for meg at ungene synes dette er moro.»

ANN HELEN AABOGEN HAUGAARD (47)

VILLE DELIKATESSER: Brødr. Ringstad lager delikatesser og hverdagsmat av kjøtt fra vilt. (Foto: Brødr. Ringstad).

lykkefølelsen vi får på jakt i fjellet, er nok akkurat den samme som da oldefar og hans venner dro på jakt, fastslår fjerde generasjon.

Jostein Løkensgard jakter i et terreng nord for Røros som har hatt rypejegere og ørretfiskere fra Rakkestad på besøk hvert år siden 1946. Selv har han jaktet i Ridalen i 30 år.

– Livet hadde ikke vært det samme uten den årlige turen på rypejakt. Det er fint å tenke på at vi går i fotsporene til rakstinger som har vært på den samme setra og jaktet i dette terrenget over generasjoner, sier Løkensgard.

Duejegere fra Mandal

Mange rakstinger reiser langt for å jakte, men noen reiser også langt for å jakte i Rakkestad. Kåre Ramsdal fra Mandal og hans jaktkamerater kjører 70 mil tur-retur på en helg for å jakte duer i Rakkestad.

– Jeg har jaktet på det meste i mange år, men det er ikke nye som slår duejakta i Rakkestad. Nå har vi reist til Rakkestad 8–10 år for å jakte due. Det er høstens høydepunkt for oss, sier sørlendingen Kåre Ramsland.

Jaktlaget bruker lokkeduer montert på en batteridrevet motor som gjør at dua vekselsvis slår med vingene og stopper for å lokke til seg overflyvere. De bruker også en såkalt duekarusell

med samme effekt. Døde duer fungerer bedre en lokkeduer i plast.

– Det er veldig effektivt, men jakta er krevende. Dua er ikke dum. Den har falkeblikk og er veldig oppmerksom på farer. Vi sitter godt kamuflerte i jordekanten og venter på at duene skal la seg friste til å beite på jordet, sier Ramsland.

– Hvorfor reiser dere så langt for å jakte due?

– Det er mye duer i Rakkestad. Veldig mye. Langt mer enn her på Sørlandet. Jakta er spennende, også er jo due veldig god mat. Bedre enn rype, mener jeg. Rype er oppskrytt.

Due er den viltarten det skytes aller mest av i Rakkestad. Ifølge SSB ble det meldt inn 540 felte ringduer her i kommunen i fjor.

Vilt som matopplevelse

Jakta gir også mat på bordet. 70–100 tonn viltkjøtt går gjennom produksjonen hos Brødr. Ringstad AS i Rakkestad hvert år.

Det største volumet er elgkarbonadene, som selges over store deler av landet. I fjor produserte Brødr. Ringstad ca. 550.000 av de populære elgkarbonadene.

– Det største volumet hos oss er bearbeidede produkter, som karbonader og spekemat. Vi kjøper inn rundt 50 elger i året, og det er stor rift etter ferske fileter, steker og grytekjøtt. Vilt har et

VOKSEN DEBUTANT:

Arne Ringstad felte sin første og hittil eneste elg som 77-åring i Solbrekke Elglag. (Foto: Privat)

KVALITET:

Torkel Nærby i Jakt & Fritid i Rakkestad opplever at rakstingene har mye kunnskap om jakt og går etter kvalitet når de handler utstyr. (Foto: Carsten Lier)

vekstpotensial som vi jobber med å utvikle enda mer, sier daglig leder, Kjell Ringstad.

For mange er viltet festmat, servert ferskt om høsten. Viltkjøttet er magrere og mer fintrevlet enn storfèkjøtt. Kjell Ringstad opplever at jegerne er mer blitt bevisste på å utnytte den eksklusive råvaren.

– Vilt er en begrenset ressurs som gjerne kan behandles litt kreativt. Gravet filet eller biff er veldig godt. Mat blir det stort sett uansett hvordan man tilbereder kjøttet, men det er lov å tillate seg litt utradisjonelle metoder, fastslår Ringstad.

Uten fancy tilbehør

Vilt står også på menyen når jegerne samles rundt bålet eller i jakthytta i skauen og på fjellet. Ofte tilberedt uten strøm, stekeovn eller airfryer.

– Mat er best ute, fastslår Jan Vegard Studsrud, som har jaktet siden han var guttunge.

Han er like euforisk om han lokker på rådyrbukken i august eller sitter på elgpost i oktober. Han jakter også gjess, duer, ender, skogsfugl og rype. Da kommer det godt med at han er en av landets beste skyttere. I tillegg er Studsrud over middels glad i å tilberede viltet han feller.

– De beste måltidene skapes over et bål eller en svartovn i hytta. Gjerne uten fancy tilbehør. Perfekte råvarer står godt alene, bare med litt godt smør og en klunk med fløte. Og alltid gode historier om den dagen viltet ble felt, hvordan det skjedde og alt som gjør historiene bedre og bedre hver gang de fortelles.

– Hva er favoritten?

– Rypebryst surret i fløte med litt løk i stekepanna over bålet, og indrefilet av elg som er så mør at den kan spises kun med en nøttebrun stekehinne.

Jakt som verdiskaper

På landsbasis er jakt big business. For fem år siden ble samlet forbruk til jakt i Norge anslått til to milliarder kroner. Ifølge prognosene er vekstpotensialet betydelig. I Rakkestad er rekreasjon og opplevelser en viktigere faktor enn inntjening på jakta for de fleste grunneierne.

– Noen grunneiere har valgt å leie ut jaktterreng og kvoter på det åpne markedet. Vi vet ikke hvor mye dette utgjør totalt i Rakkestad, men det er ikke veldig stort volum. Salg av jaktutstyr og foredling av kjøtt utgjør nok større verdiskapning enn selve jakta, sier skog- og viltansvarlig i Rakkestad kommune, Torbjørn Fosser.

Rakkestad kommune selger jaktkort for 276.000 kroner i året. Hvor mye grunneierne og grunneierlagene tjener på sine kortsalg er uvisst. De fleste stedene går inntektene til viltforvaltning og viltpleie. Det er noen hytter som leies ut til jegere i kombinasjon med småvilt- eller rådyrterreng.

I Rakkestad er det god tilgang til jakt for alle. Kommunen og flere av grunneierlagene selger jaktkort på småvilt. På Inatur kan man kjøpe jaktkort i kommuneskogen på rådyr og småvilt. Kommuneskogen består av 18.000 dekar fordelt på åtte områder. Elgjakta forvaltes av 23 elglag. Grunneierne har ulik praksis for utleie, gjestejegere og stedfortredere.

– Heldigvis holdes prisene lave i kommunale og private terreng her i Rakkestad. Det er et tilbud for allmennheten og en viktig kvalitet for innbyggere og gjester, som benytter skogene til jakt, sier Torbjørn Fosser.

Mindre elg

Det er knyttet stor spenning til årets elgjakt. Vekt på kalver og hunndyr har gått ned de siste årene. I 2022 ble det skutt 74 elger i Rakkestad. Det er halvparten av gjennomsnittet de siste tiårene. Gjennomsnittlig vekt på kalver var 44 kilo. Det regnes som svært

I fjor var

lavt på landsbasis. I Kampesten elglag ble det tatt ut en kalv som bare veide 16 kilo.

– Det er grunn til bekymring for fremtidens elgjakt. I fjor besluttet valdene å redusere uttaket av store, produktive dyr. Det samme vil skje i år. Jakta blir kortere og det skytes færre dyr. Vi håper det tar seg opp igjen, men når vi ser tynne og sjuke hunndyr og finner døde kalver, er det noe som er galt, sier Torbjørn Fosser.

Dette kan få konsekvenser for over 500 elgjegere i Rakkestad. Elgjakta er en sosial møteplass og viktig rekreasjon for svært mange.

– Derfor er det viktig at alle er med på en klok forvaltning, understreker Fosser.

Mye rådyr

Rådyrstammen i Rakkestad ser ut til å klare seg godt. I fjor ble det meldt inn 385 felte dyr. Rådyrjegerne som løser kort i kommuneskogen eller har avtale med private grunneiere, har til sammen 372.039 dekar å jakte på.

– Det er mye rådyr, men vi er bekymret for at det observeres enkelte sjuke og døde dyr med diarè, sier Fosser.

Hjortestammen øker sakte. I fjor ble det tildelt fellingsløyve for 22 dyr. Fire av dem ble felt. Utbredelsen av hjort i fremtiden kan også påvirke elgstammen.

– Elg og hjort går på de samme beitene, så det vil være noe konkurranse om matfatet, sier Fosser.

Villsvin er en uønsket art i Norge. I fjor ble det meldt inn ni fellinger i Rakkestad. Villsvin kan felles hele året, bortsett fra purker med unger.

– Det er ut til at utbredelsen av villsvin holdes i sjakk. De fleste observasjonene er sør i bygda, ned på grensen til Halden. Stor utbredelse av villsvin kan føre til store skader på ut- og innmark, sier Fosser.

Jakthistorier

Alle jegere og hvert jaktlag har sine historier. Solbrekke Elglag er intet unntak. Historiene blir bedre og bedre for hvert år når de deles med nye generasjoner rundt bålet. En av dem handler om Knut Ringstad på Iglerud. Han var ivrig medlem av elglaget, men Knut felte aldri elg sjøl. En gang satt han på drømmeposten da et elgfølge stoppet på kort hold. Jaktkameraten på naboposten så hele opptrinnet, fulgte spent med og ventet på smellet. Det kom aldri. Elgene sto vel og lenge før de ruslet videre og forsvant inn i skogen.

– Hvorfor skjøt du ikke, Knut, spurte kameraten.

– Jeg løftet børsa og så på den i kikkertsiktet, men så gikk’en ut av kikkerten, gett.

– Hva gjorde du da?

– Jeg løftet lua og ønsket elgen en god dag.

Broren Arne Ringstad tok over plassen på elglaget da Knut gikk bort. Han var ikke hardere på avtrekkeren enn broren sin, men i 2011 kom debuten. Arne satt en meter fra bilen sin på Nøtteholsbrua da ei ku med to kalver kom ruslende og stilte seg opp. Den da 77-årige smeden tok den ene kalven med et hjerteskud på kort hold. Rundt bålet samme kveld ble Arne spurt hvordan det var å skyte en elg for første gang. Svaret kom kontant:

– Det var som å skyte en gris. ■

TIDLIG KRØKES: Odin Johannes Bøhn og Hans Peder Gudim var med på sine første jaktturer før de kunne gå selv.

de ivrig med på rådyrjakt og elgjakt (Foto: Privat)

HAR INVESTERT 160 MILLIONER KRONER:

KONFERANSESENTER PÅ RUDSKOGEN

Rudskogen Motorsenter har vært i konstant utvikling siden banen åpnet for 33 år siden. Nå er det investert ytterligere 160 millioner kroner.

TEKST OG FOTO: CARSTEN LIER

Idretts- og flerbruksbyggmed restaurant, næringsbygg, 48 nye garasjeceller, asfalt på øvre depot og kontorbygg ved gocart-banen er åpnet i 2023. Prisplapp: 160 millioner kroner. Rudskogen Motorsenter er i en rivende utvikling.

– Jeg er veldig stolt av det vi har fått til. Den siste utbyggingen betyr mye for hvordan vi skal drive Rudskogen Motorsenter fremover, sier daglig leder Harald Huysman.

10.000 overnattinger

Rudskogen Motorsenter åpnet i 1990 med en bane på 1910 meter. I 2010 ble den utvidet til 3200 meter og rigget for de fleste store motorsport-arrangementer. I år kom næringsbygg, garasjer og flerbruksbygg med restaurant.

– Vi ser allerede at de siste investeringene skaper internasjonale oppmerksomhet og at det styrker vår helårsaktivitet. Bilprodusenter spotter nå hit. Vi er i posisjon til å invitere dem hit på en hele annen måte enn tidligere. Ringvirkninger har vært

store, og større vil de bli. Vi genererer 10.000 overnattinger i regionen i året, og vi ser trykket øker, sier Huysman.

Konferansesenter

Flerbruksbygget øker bruksområdene for flere grupper som kommer til Rudskogen. Ved løp brukes fasilitetene av dommere, juryer, gjester og media. Når det ikke er løp på banen, benyttes bygget til konferanser, møter og events. Kapasiteten er opptil 400 personer, som er et voksent bidrag til kurs og konferansetilbudet i Østfold. Det er markeds- og eventsjef Line Skaugstad stolt av. – Nå kan bedrifter og private booke møterom, enten som en separat bestilling eller i kombinasjon med andre aktiviteter som lunsj, kjøretrening, gocart eller Porschekjøring. Dette har vi ventet på lenge, sier hun.

Fremtid

Som en del av dagpakketilbudet, skal Rudskogen Motorsenter satse enda hardere på å utvikle tilbud rundt trafikksikkerhet.

KONFERANSESENTER

NYE BYGG: Rudskogen Motorsenter har fått flerbruksbygg, restaurant, 48 nye garasjeceller og næringsbygg. Nå mangler bare hotell!

– Instruktørene våre er ettertraktet innen bilsport, mange av de har tidligere jobbet i politi, forsvar eller beredskapstropp og stortrives nå som instruktører her hos oss. De er mestere på trafikksikkerhet, og nå skal vi gjøre bookbare pakker der bedrifter og enkeltpersoner kan ta kurs eller korte økter med kjøretrening, høyhastighetstrening og trening på teknikk, sier Harald Huysman.

Stor interesse

Internasjonalt er motorsport mer populært enn noen gang. Millioner av nyfrelste motorsportinteresserte følger blant annet Formel 2 og med norske Dennis Hauger og Netflix-serien «Drive to surwive». Serien omtales som verdens raskeste og råeste sportsserie, og er både elsket og kritisert. Den skaper også ringvirkninger for lokale bedrifter, blant annet Auto Tech, som er etablert på Rudskogen.

– Interessen for å studere mekanikk og søknadsbunkene til bilsportmiljøet har eksplodert. Mens deler av verkstedindustrien

FAKTA

• De største eierne på Rudskogen er Harald Huysman gjennom selskapet Monza AS (50,9 %), Harlem Eiendom AS (23,77 %) og 24-åringen Frida Indahl Solberg gjennom selskapet Elfrida AS (12,03 %).

• I fjor hadde Rudskogen Motorsenter en omsetning 85,5 millioner kroner og et resultat på 11,5 millioner kroner før skatt.

• Selskapet eier Rudskogen Motorpark AS sammen med blant andre Rakkestad kommune og Borg MC.

STOLTE: Markeds- og eventsjef Line Skaugstad og daglig leder Harald Hysman gleder seg til å ta i bruk restauranten og flerbruksbygget (Foto: Ida Marie Ruud Stemmedalen).

sliter med å få tak i mekanikere, fikk Auto Tech inn godt over 70 søknader da de utlyste stilling, forteller Harald Huysman.

Perfekt

Mange tror Rudskogen kun er for dem som selv driver med bilsport. Kombinasjonen av bilsporten, restauranten og konferansefasilitetene blir nå en helhet flere vil få øynene opp for.

– Vi har lagt mye tid og penger i at det skal være hyggelig å komme inn porten her. Folk skal få komme tett på farten og spenningen, de skal få oppleve racing og se fine biler. Nå er det mulig å kombinere det med god mat i delikate omgivelser, konferanser med alle fasciliteter og egne events. Noe av magien med dette stedet ligger nettopp i den mixen vi nå får, med idrett, restaurant og konferansefasiliteter i ganske så heftige omgivelser, sier Line Skaugstad.■

Det beste fra havet, elvene, skogene og jorda. De fineste folka med den lange erfaringen og det luneste smilet. Østfold er et bra sted.

Vil du smake?

Følg Jordhelseprosjektet på Facebook

Et praktisk prosjekt om å bli kjent med egen jord.

Jordhelseprosjektet

i Rakkestad, Marker og Aremark

Velkommen til oss for en prat om boliglån, sparing og forsikring

Hos oss får du alt på ett sted - inklusive personlig service

Telefon 69 81 04 00 • www.marker-sparebank.no

For 35 år siden kastet vi

søppelet vårt rett i naturen

Dette bildet bør være en kraftig påminnelse om at avfallshåndteringen i Rakkestad går rett vei. For 35 år siden kastet vi alt rett i naturen.

TEKST: CARSTEN LIER FOTO: LOKALSAMLINGEN

ENDRING: I dag deponeres ikke avfall på Kopla. Under jordet til høyre ligger det mange tusen tonn med avfall.

Den 1. september ble sortering av matavfall innført i Rakkestad. Nå skal vi sortere og resirkulere nesten alt avfallet vårt. Slik har det ikke alltid vært. Helt fram til 1990-tallet ble husholdningsavfallet i Rakkestad dumpet på et stort område ved Kopla. Søppel var ren fyllmasse som ble dekket med jord. Under dyrka mark ved Kopla ligger det avfall fra over 20 år, tippet rett på bakken.

– Det høres jo helt forferdelig ut i dag, men den gangen ble alt dumpet i et åpent deponi. Det lå søppelposer, gamle sykler, bildekk og alt du kan tenke deg strødd i store hauger før bulldozeren skyflet avfallet ned i svære hull og fylte over med jord, forteller ingeniør i kommunalteknikk i Rakkestad kommune, Martin W. Andersen.

Engasjement

Rakkestad kommune fulgte samme praksis som de fleste andre steder i Norge. Først på 1990-tallet ble avfallssortering et tema og det åpne deponiet stengt for alltid.

– Vi skal være veldig glade for at holdninger og regelverk er endret. Tidligere gjemte vi avfallet vekk uten å ta hensyn til natur og miljø. Nå er avfall en verdifull ressurs og mye resirkuleres og er del av den sirkulære økonomien, Martin W. Andersen. De siste årene har Rakkestad kommune innført sortering for de fleste fraksjoner.

– Avfall og avfallshåndtering er komplisert. Avfallshåndtering er avhengig av holdninger og av nasjonale og internasjonale lovkrav. Det er både politikk, endringsvilje, teknologisk utvikling, økonomiske interesser og stortingsmeldinger som skal hensyntas. I midten har vi en planet som vi overforbruker. Ideelt, skulle alt dette vært i harmonisk samspill. Vi er ikke der enda, men alt vi klarer å gjenvinne fra avfallet vil hjelpe oss, sier Martin W. Andersen.

Politikk

Martin W. Andersen forstår godt at avfall engasjerer og at spørsmålene er mange.

– Det er jo en vanvittig reise som næringsliv og innbyggere har vært med på de siste tiårene. For ikke å snakke om hundreår. Det er ikke så lenge siden åpent deponi var normalen, og mange i Rakkestad har fortsatt klare minner av det gamle deponiet på Kopla. Avstanden derfra til dagens tankesett rundt sirkulærøkonomi er lang, sier han og legger til:

– Avfall har gått fra å bli sett på som ren fyllmasse, til å bli en del av løsningen på klimautfordringene. Avfall representerer i dag ikke bare viktige råvarer, men også miljøvennlige energiog varmekilder.

TIDSLINJE FOR AVFALLSHÅNDTERING

I RAKKESTAD

1970: Renovasjon er frivillig. Det er flere lokale renovatører og deponier for avfall, blant annet Kopla.

1970–1973: Det innføres tvungen renovasjon i tettbebygde strøk. Kopla renovasjonsplass etableres som kommunens deponi for husholdningsavfall og alt avfallet som samles inn, deponeres på Kopla.

1976: Rakkestad Containerservice kjører husholdningsavfall for Rakkestad kommune fra oktober 1976 til og med mai 2018 etter å ha vunnet samtlige anbudsrunder i denne perioden.

1990-tallet: Prøveprosjekt på Kirkeng-feltet i Degernes. Innsamling av matavfall i papirposer, som ble levert til dyrefor og egne beholdere for glass- og metall emballasje.

1991: Det innføres tvungen renovasjon for alle husstander i Rakkestad kommune, nå henter Rakkestad Containerdrift avfallet i hele bygda. Det blir slutt på deponering av husholdningsavfall, dette sendes nå til forbrenningsanlegg. Først Frevar i Fredrikstad, så Klemetsrud før Østfold Energi sitt anlegg i Rakkestad.

1991–2018: Degernes IL samler inn papp- og papiravfall (grøfteinnsamling) i regi av kommunen.

1991: Grovavfall fra næring og husstander deponeres på Kopla. Økende grad av materialgjenvinning fører til gradvis redusering av deponiet gjennom perioden.

1999: Kopla legges ned som deponi, alt avfall som blir tatt imot på Kopla videre til behandling ved andre anlegg.

2018: Innsamling av avfall i beholdere. Kildesortering av papp- og papiravfall, plastemballasje og restavfall ved husstanden.

2023: Kildesortering av matavfall i egen beholder ved husstanden.

2024: Forslag om lovpålagt innsamling av kildesortert glass- og metallemballasje fra husholdninger.

2026: Restavfall skal sendes til ettersorteringsanlegg i regi av Østfold Avfallssortering. All plastemballasje skal sorteres ut av restavfallet.

SORTERING: Martin W. Andersen i Rakkestad kommune med de tre dunkene vi sorterer avfallet i hjemme.

– I dag er ord som sluttbehandling, resirkulering, gjenvinning, avfallsforebygging og sirkulær økonomi blitt en integrert del av hverdagen for mange av oss, enten vi jobber med det eller er forbruker, fastslår Andersen.

Business

Parallelt med at avfall de siste tiårene har utviklet seg som politikkområde, har avfallsbransjen vokst og utviklet seg. Samtidig utføres oppgavene i avfallsbransjen både av offentlige og private aktører.

– Avfall er business og interessene er mange. Utfordringen er å finne sømløse systemer og strukturer som sikrer at alle ledd fungerer sier Martin W. Andersen.

I Norge tar avfallsbransjen hånd om over 11 millioner tonn norsk avfall hvert eneste år. Avfallsbransjen sysselsetter over 8000 mennesker og har en årlig omsetning på over 22 milliarder kroner.

– Nye krav bringer også med seg nye muligheter for innovasjon og nyetableringer. Alt som sorteres ut og kan materialgjenvinnes, trenger et nedstrømsmarked. Det er både behov for anlegg som bearbeider materialene videre og bedrifter som tar det i bruk som råstoff i nye produkter. Fra andre land vet vi at f.eks. plast fra brukte bleier har vært brukt i produksjon av bildeler, forteller kommunikasjonsansvarlig ved Østfold Avfallssortering IKS (ØAS), Tine Solberg Johansen.

Matavfall

I gjennomsnitt kaster hver nordmann 40,3 kg spiselig mat hvert eneste år. For en familie på fire betyr det hele 160 kg matsvinn i året. Legger vi sammen alt matsvinnet fra husholdningene i Norge, snakker vi 216 000 tonn.

I Rakkestad startet innsamling av matavfall 1. september i år. Kommunen har estimert 600 - 700 tonn matavfall pr. år når innbyggerne er godt inne i kildesorteringen.

– En av de viktigste årsakene til at vi kaster mat er at maten glemmes i kjøleskapet og går ut på dato. Vi planlegger rett og slett innkjøp og forbruk for dårlig. Nå som innsamling av matavfall er i gang i Rakkestad, vet jeg det er mange som er

ENERGI: Varmesentralen på Industrifeltet brenner blant 1.500 tonn husholdningsavfall fra Rakkestad.

DETTE KASTER VI I RAKKESTAD

(Levert i sorteringsdunker og direkte til Kopla, tall fra 2022)

Restavfall 1532,09 tonn

Papir, papp, kartong 240,94 / 41

Plastemballasje 50,15 tonn

Glass/metall 98,80 tonn

Jern og metaller 81,85 tonn

Trevirke 237,70 tonn

Farlig avfall 145,23 tonn

Grovavfall/næringsavfall 435 tonn

Gips 24 tonn

Hageavfall 262 tonn

EE-avfall 140,52 tonn

Mur/betong 50-100 tonn

overrasket over hvor fort dunken faktisk fyller seg opp. Da tror jeg det blir lettere for næringsliv og innbyggere å se sammenhengen, at det å sortere avfallet er en handling som gjør at matavfallet faktisk blir en ny råvare. I vårt tilfelle, transporteres matavfallet videre til Fredrikstad og får en ny plass i sirkulærøkonomien som biogass, sier Martin W. Andersen.

Strenge krav

I 2022 sendte Rakkestad kommune 25,8 % av husholdningsavfallet til materialgjenvinning. Dette er langt under regjeringens målsetting på 65 % materialgjenvinning innen 2035. Allikevel er Rakkestad godt posisjonert for å nå kildesorteringsmålet. – Innføring av kildesortering av matavfall vil bidra positivt mot dette målet. Når vi også samarbeider med våre nabokommuner i Østfold Avfallssortering IKS, er vi faktisk ganske godt posisjonert for å nå kildesorteringskravene, sier Martin W. Andersen. Det eneste kommunen skal rapportere på er andelen avfall som sendes til materialgjenvinning. Rakkestad kommune har et lovpålagt oppdrag om å hente avfall, men det er i utgangspunktet ingen regler for hvor mye penger kommunen skal bruke på tjenesten. Kommunen har imidlertid ikke lov til å tjene eller tape penger på renovasjon. Alle kostnader ved renovasjon går tilbake til innbyggerne gjennom renovasjonsgebyret.

– Vi har stor respekt for at vi bruker innbyggernes penger. Det er hele tiden en balanse mellom å levere en tjeneste som er så god som mulig, men til billigst mulig kostnad, sier Andersen.

Brennes lokalt

Østfold Energi har et topp moderne forbrenningsanlegg på Industrifeltet. I fjor ble 1 532 tonn av restavfallet i Rakkestad brent i forbrenningsanlegget. Men mye av avfallet kommunen håndterer for rakstingene fraktes også til andre steder. Noe går til og med til andre land for resirkulering.

– Det er generelt veldig lett å være tilhenger av korte reiseveier og lokale løsninger, men når det kommer til avfall er ofte miljøgevinsten å hente i selve materialgjenvinningen. For eksempel blir klimanytten ved kildesortering av matavfall først synlig når man tar med at biogassen vi produserer går inn og erstatter fossilt drivstoff. Denne materialgjenvinningen gjør at man kan ha en relativt lang reisevei, og fortsatt være veldig miljøvennlig.

– På den andre siden kan man si at noe av det enkleste og billigste vi kan gjøre å samle inn alt avfall og kaste det i et dalsøkke, nettopp slik vi gjorde tidligere. I dag vil dette imidlertid være både ulovlig og lite miljøvennlig. Avfallet vårt består av ressurser, og disse går tapt dersom vi ikke materialgjenvinner mest mulig, sier Martin W. Andersen.

KILDER:

Rakkestad Containerservice – historien fra 1976-20105 (2015)

Avfall Norge avfallsrapport 2015 Historienet.no

NORSUS (2021). Sektorrapport for matbransjen, offentlig sektor og husholdningsleddet

Rakkestad kommune starter med kildesortering av matavfall fra 1. september 2023.

Matavfallet skal sorteres i nedbrytbar biopose. Knyt og kast posen i ny matavfallsdunk med grønt lokk.

Takk for at du kildesorterer!

MATAVFALL

På rakkestad.kommune.no/renovasjonskalender kan du: skrive inn adressen din og se hentedagene dine finne tømmekalender for hele året sende oss en melding

Ikke på nett? Ring oss på telefon 69 22 55 00 og vi

1

Informasjonsbrosjyre om kildesortering av matavfall

2

Avfallsdunk til matavfall

3

Kjøkkenkurv til bioposer

4

Bioposer til kjøkkenkurven

H V A E R M A T A V F A L L ?

Matavfall er avfall som er organisk nedbrytbart.

Alt som du ellers kunne spist sorteres som matavfall. Emballasjen må fjernes.

J A T A K K

Alt som du ellers kunne spist;

Frukt og grønnsaker

Mel, gryn og sukker

Brød og kaker

Ris og pasta

Kjøtt, fisk og skalldyr

I tillegg til;

Kaffegrut med/uten filter

Eggeskall og nøtteskall

Tørkepapir

Teposer

Små fiske- og kjøttbein

Muggen og råtten mat

Matrester du ikke kan spise

SORTERINGSFORVIRRET?

Nettsiden sortere.no hjelper deg med å kaste mindre og sortere mer

N E I T A K K

Alt annet som ikke er spiselig;

Potteplanter

Bleier

Snus og sigaretter

Kattesand og hundeposer

Matavfall med emballasje

Krydderplanter

Hageavfall

Grus, sand og jord

Avskårne blomster

Aske

M I N R E N O V A S J O N A P P

MinRenovasjon er en gratis app du kan laste ned til din smarttelefon.

Tømmekalender, varsling og sorteringsinformasjon samlet i én app!

D U S P Ø R S M Å L ?

Vi har samlet ofte stilte spørsmål og annen relevant informasjon på våre nettsider: rakkestad.kommune.no/matavfall

Tilgjengelig i App Store og Google Play

Rakkestad kommune 69 22 55 00 postmottak@rakkestad kommune no www rakkestad kommune no

JA – VI HJELPER DEG

Vi tar årskontroll/sertifisering av truck og masseforflytningsmaskiner

Stor utstilling i butikken og eget ATV/UTV-verksted Vi