Smart Energi Hvaler

SMART ENERGI Et magasin utgitt av Smart Energi Hvaler

Hvaler et fyrt책rn i Europa

Hvaler h j e l p e r Norge

Prosjektet Smart Energi Hvaler har nå pågått i to år.

Med et slikt navn høres det kanskje ut som om vi skal få smartere strøm til Hvaler, men slik er det nok ikke. Alle vi på Hvaler har nemlig fått skiftet ut strømmålere på hytter og hus. Nå har vi såkalte AMS-målere som skal hjelpe oss til å bruke strøm på en smartere måte i fremtiden.

I dag er det slik at de nye strømmålerne bare måler strømforbruket ditt automatisk. Snart vil det imidlertid være mulig å bruke dem på helt andre måter. Foreløpig er det nok bare fantasien som hindrer oss i å utnytte denne teknologien fullt ut. Men for å omsette teori til praksis trenger aktører som Fredrikstad Energi, NCE Smart Energy Markets og Høgskolen i Østfold mer informasjon om hvordan fremtidens energisystemer fungerer. Det får de hjelp til av alle oss som bor eller har hytte her. Hvaler kommune er nemlig valgt ut til å være pilotkommune sammen med Steinkjer for å finne ut hvordan strømnettet i Norge skal fungere i fremtiden. «Smart Energi Hvaler» er et samarbeid mellom kommunen og en rekke kompetansemiljøer både nasjonalt og regionalt. Det er et stort kompliment, og et morsomt prosjekt å være en del av. Sammen skaper fastboende og hytteiere på Hvaler nye

forretningsmuligheter og arbeidsplasser for en rekke energi og IT-selskaper både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det skal vi være stolte av. Jeg tror det er viktig at vi på Hvaler ser på fremtidens behov for energi, og bruker nåtidens teknologi til å løse morgendagens behov for energi.

Jeg håper at vi alle sammen er med på å tenke på hvordan vi bruker strøm, og hvordan vi skal ta i bruk ny teknologi, for at hver enkelt av oss kan spare penger, men ikke minst at vi på den måten kan være med på å løse morgendagens energibehov på en smartere måte.

Eivind Borge Ordfører Hvaler kommune

Innhold «Smart Energi Hvaler» er et rammeprogram som omfatter og inkluderer alle forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktiviteter som er knyttet til energi på Hvaler. Aktørene bak Smart Energi Hvaler programmet er:

Fredrikstad Energi Eier og leder forskningsprogrammet Smart Energi Hvaler. Fredrikstad Energi sin rolle i forskningsprogrammet er primært knyttet til utvikling og innovasjon innenfor infrastruktur. Og samtidig stille denne infrastrukturen til disposisjon for forskningsprosjekter som programmet omfatter.

Sparer strøm på internett Solcellebil på Inspiria Vil reise energimonument på Hvaler

4 6 8

Hvaler - et fyrtårn i Europa Vil ha ny strømforsyning Telte elbiler på Hvaler

10 17 18

Samarbeid med næringslivet gir jobb

20

Vurderer facebook for strømsparing Dette kan du gjøre med din strømmåler Måler strømforbruket fra godstolen Sparer strøm med smart varmepumpe Her varmer jeg varmtvannet Vil ha solkraft Deltok og vant Nå er det strøm på Hvaler Gjestgiveri Ser unike muligheter på Hvaler Tenker smart om fremtiden Gir Hvaler nye tjenester først Kunnskap gir muligheter Erfaring til nytte for fler Spiller på lag med fremtiden

22 24 26 28 30 32 33 34 36 37 38 39 39 40

NCE Smart Energy Markets Utvikler et kompetansesenter i verdensklasse som arbeider for innovasjon innen omsetning av energi, råvarer og klimakvoter. NCE Smart er en aksellerator for nyetableringer og vekst blant klyngens bedrifter og industripartnere og en katalysator for næringsrettet universitets- og høgskoleutdanning og FoU.

HVALER KOMMUNE Hvaler kommune Hvaler kommune er en øykommune med i overkant av 4 000 fastboende innbyggere. Det er et stort antall hytter og fritidsboliger i kommunen, og det antas at det i enkelte perioder om sommeren oppholder seg så mange som 30 000 mennesker i kommunen.

Nasjonal regi Aktivitetene er knyttet tett opp til arbeidet som ledes av Nasjonalt senter for smartgrid, The Norwegian Samrtgrid Centre.

Forsidefoto: Espen Solli Magasinet er produsert av: ODIN MEDIA og Mediamenn Trykk: 07 media Opplag: 10.000 Formål: Informasjonsmagasin om Smart Energi Hvaler Ansvarlig utgiver: Smart Energi Hvaler v/Fredrikstad Energi

Kontaktpersoner: Vidar.Kristoffersen@fen.no - tlf. 909 73 606

Morten.Hagen@odinmedia.no - tlf. 971 24 806

Sparer strøm

på internett Anne Gram Swensson og mannen Jeff fra Bølingshavn sparer strøm og penger ved hjelp av Energiportalen.

Anne Gram Swensson og mannen Jeff Engberg kjøpte i 2007 et gammelt trehus som ligger idyllisk til ved Bølingshavn.

Da de overtok stedet som ble oppført i 1925, hadde det ikke blitt vedlikeholdt på 40 år, og paret har derfor brukt mye tid de siste årene på å restaurere stedet i tråd med historiske byggetradisjoner.

Nylig fikk familien hjelp av Klima Østfold for å se hvilke tiltak de kan gjøre for å redusere energibruken i sin bolig. Klima Østfold er er et kommunalt samarbeidsprosjekt som tilrettelegger for effektive miljøtiltak i fylket, og som Hvaler er en del av.

- Det er typisk når man pusser opp et gammelt hus, at man tar

ting litt underveis, og ikke tenker helhetlig på løsninger som kan bidra til å spare energi – og penger, sier Anne Gram Swensson.

Klima Østfold har nå lansert nettsiden Energiportalen. Det er et enkelt nettbasert verktøy som hjelper innbyggere i Østfold med å spare strøm. Nettsiden er tilrettelagt slik at brukerne kan gjøre jobben selv, uten hjelp fra en ekstern energirådgiver.

Anne og Jeff fylte selv inn relevant informasjon om sin bolig på nettadressen klimaostfold.entelligens.no. Deretter fikk de ut en nøyaktig energianalyse av sin egen bolig – og en oversikt over lokale leverandører som kan hjelpe dem med å foreta nødvendige endringer i boligen.

Energiportalen for Østfold

Søk frem din bolig for gratis energianalyse på: http://klimaostfold.entelligens.no

GODT RÅD

Anne Gram Swensson og mannen Jeff fikk hjelp av Bjørge Sandberg-Kristoffersen fra Energiportalen. Gjennom en egen nettside fikk de en energianalyse med forslag til hvordan de kan spare strøm hjemme.

4

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

KOSELIG PÅ HVALER

Anne Gram Swensson, mannen Jeff Engberg og datteren Petra (8) har de siste årene pusset opp dette koselige huset ved Bølingshavn.

- Energiportalen er et genialt verktøy hvis man skal bygge hus eller pusse opp, slik at man kan gjøre kvalifiserte valg, mener Anne Gram Swensson.

Anne fikk blant annet vite at varmepipa hun og Jeff hadde bygget i stuen sparte familien for hele 10.000 kilowatt i året. De fikk også tips om at de ville spare ekstra energi dersom de isolerte taket.

- Oppussingen har ført til varmere gulv, som er essensielt for komfort i et hus som dette med stort varmetap gjennom vegger, vinduer og tak. Samtidig sørger varmepipa og familiens tilgang på gratis ved for en stor økonomisk gevinst. De har også fått lavere varmetap og luftlekkasjer fordi de har byttet ut alle vinduene sine, forteller Bjørge Sandberg-Kristoffersen. Han jobber i selskapet Entelligens, som har utviklet teknologien til Energiportalen.

Hva er dine beste tips for å spare strøm?

INVESTERING SOM VARMER

- Jeg har to gode tips som fungerer for alle: Det første er å senke innetemperaturen. For hver grad du klarer å senke temperaturen innendørs, så sparer du fem prosent på din totale strømregning.

- Det andre rådet jeg pleier å gi, er å vaske hender og tallerkener i kaldt vann. Varmt vann som blir liggende i husets rør blir fort kaldt, og da har du brukt mye energi på å varme opp vannet forgjeves, sier Bjørge Sandberg-Kristoffersen.

Denne varmepipa har Anne fått installert i stuen av en lokal leverandør på Skjærhalden. Den bruker lite ved, og gir god varme i både 1. og 2. etasje.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

5

HAR DET GØY

Brødrene Marcus og Sondre har det morsomt på INSPIRIUS forskerskole i sommer. Her lærer barna blant annet om smart energi.

Tekst: Henrik Ottosen FOTO: Henrik Ottosen

6

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

Her bygger vi solcellebil!

Marcus og Sondre Grønli deltar på forskerskole for barn på Inspiria i Sarpsborg. Her lærer brødrene om bruk av smart energi på en morsom måte.

- Hva er det som får en bil til å kjøre fremover?

Formidler Kristian Heide snakker til 22 forventningsfulle barn kledd i hvite forskerfrakker på Inspiria science center i Sarpsborg.

- Bensin, sier en.

- Strøm, sier en annen.

- Det er riktig. Og i dag skal vi lage en bil som går på strøm ved hjelp av et solcellepanel, forteller Heide.

- Kult!

INSPIRIUS forskerskole er et tilbud til barn som ønsker å lære noe nytt i sommerferien. På forskerskolen blir barna blant annet inspirert til bruk av smart energi.

Marcus og Sondre ble påmeldt av mamma og pappa. Det er de glade for.

- Både jeg og Marcus har vært på Inspiria før, men det er første gang vi går på INSPIRIUS forskerskole. Vi lærer noe nytt hele tiden, og har det veldig gøy, sier Sondre.

Nå bygger de en solcellebil av lego. Etterpå skal den kjøre på en bane med lys, slik at motoren går rundt – og bilen går fremover.

- Vi er blant de heldige som har fått to solcellepaneler, slik at bilen vår kan gå ekstra fort, smiler Marcus.

Kristian Heide leder barna gjennom forskerskolen, som er et realfaglig alternativ til SFO. På INSPIRIUS blir barna levert kl. 08.00 om morgenen, og hentet kl. 16.00.

Totalt er det ca 80 barn som deltar på INSPIRIUS i sommer.

INSPIRERENDE FORMIDLERE

- Vi har fått inn flere bestillinger enn plasser vi har til rådighet.

Barna som kommer hit er genuint interesserte i teknikk og naturfag. Mange av dem er skoleflinke, og har ressurssterke foreldre, men forskerskolen er et tilbud til alle barn, forteller Heide.

Kristian Heide, Wanda Minge og Yngve Ellingsen formidler realfag på en annerledes og morsom måte for barna.

Ett av mange temaer handler om bruk av smart energi.

- Vi prater med barna om fornybare og ikke-fornybare ressurser.

Her lærer de om hvilke energikilder som forurenser, og hvilke som ikke gjør det, forteller Heide – som håper det bidrar til en bevisstgjøring av temaet hos barna.

- Vi trenger de unge til å forske på gode og bærekraftige energiløsninger i fremtiden, sier Kristian Heide.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

7

Vil reise

energimonument på Hvaler

ILLUSTRASJON: Viz Studio/Espen Tomren

OM KVELDEN

Ved hjelp av små diodelys eller fiberoptikk, kan monumentet gløde svakt eller sterkt avhengig av om innbyggerne bruker lite eller mye energi.

PRIMUS MOTOR

Leder Kjetil Haugbro og næringsklyngen Arena Magica ønsker å reise et energimonument på Hvaler i samarbeid med energibransjen og Hvaler kommune.

8

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

Næringsklyngen Arena Magica vil bygge et eget monument på Hvaler sammen med energibransjen. Ordfører Eivind Norman Borge er positiv.

Det er arkitekt Espen Handegård i Handegård Arkitektur som har designet monumentet, og som både han og den kreative næringsklyngen Arena Magica ønsker å realisere i samarbeid med energibransjen og Hvaler kommune.

- Monumentet er en visualisering av at Hvaler er en foregangskommune i Norge, sier leder i Arena Magica, Kjetil Haugbro.

Arena Magica er en organisasjon med kreative næringer fra hele Østfold. Haugbro forteller at flere av de 42 medlemsbedriftene jobber tett med energibransjen i fylket, og derfor er han opptatt av å synliggjøre arbeidet til bransjen.

- Hvis vi skal få allmennheten til å være opptatt av smart energi, forutsetter det at strømkundene har et mer aktivt forhold til strømforbruket sitt. Derfor jobber vi i Arena Magica med å utvikle kommunikasjonsløsninger som påvirker allmennheten i riktig retning, forteller han.

- Der har vi mye å tilføre bransjen, legger han til.

Haugbro og arkitekt Espen Handegård mener et monument er en annerledes måte å sette fokus på bruk av smart energi.

- Smart energi er et veldig abstrakt og vanligvis et lite synlig tema. Vi ønsker at Hvalers befolkning skal forholde seg til smart energi på en begripelig måte, forteller

ARENA MAGICA

Handegård.

Monumentet er formet som en åttetallsløsning i en blanding av betong, tre, kompositt og stål.

- Materialvalg og design symboliserer at energien er konstant, men at den kan endre seg fra en form til en annen. Monumentet er planlagt å være 15 meter langt og syv meter høyt, forteller arkitekten.

Et annet forslag er å integrere Hvalerbefolkningens strømforbruk i monumentet.

Ved hjelp av små diodelys eller fiberoptikk, kan monumentet gløde svakt eller sterkt avhengig av om innbyggerne bruker lite eller mye energi. Det er nemlig mulig å få til fordi Hvaler kommune har et smart og moderne strømnett.

Ordfører Eivind Norman Borge innrømmer at han liker planene.

- Jeg er veldig positiv til tanken om et slikt monument, og vil jobbe for å realisere det, forteller ordføreren – som trekker frem planene om å vise strømforbruket på Hvaler i realtid som spesielt interessant.

- Jeg ser for meg at vi i tillegg kan sette opp et webkamera som filmer monumentet, slik at alle kan se strømforbruket på Hvaler live på internett. Det kan bli en kul gimmick, og vise Norge og verden at Hvaler er en foregangskommune for smart bruk av energi, smiler Eivind Norman Borge.

Arena Magica består av 42 bedrifter, og er en ledende næringsklynge i Østfold innen teater, opera, festival, film, digitale medier, design og kommunikasjon. Bransjen har utviklet tette bånd, og jobber sammen om kompetanseheving, forretningsutvikling og innovasjon til det beste for sine kunder.

OM DAGEN

Energimonumentet er formet som en åttetallsløsning i en blanding av betong, tre, kompositt og stål.

Gjennom det høye aktivitetsnivået i klyngen er aktørene involvert i både bedrift-til-bedrift samarbeid og langsiktige innovasjonsprosesser sammen med høgskole, forskningsmiljøer, andre næringsklynger og internasjonale partnerskap. Etter to års målrettet arbeid har Arena Magica tatt en naturlig lederrolle for den strategiske utviklingen av kulturnæringer i Østfold.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

9

Hvaler -

et

fyrtårn i Europa

10

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

Sigrun Arntzen Dale fra Hvaler avgjør hvordan Norge vil bruke energi i fremtiden.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

11

Morgendagens

helter Martin Fosdal fra Asmaløy tror på kule jobbmuligheter, mens Sigrun Arntzen Dale håper på flere miljøvennlige løsninger.

Sammen med resten av Hvaler avgjør de hvordan Norge skal bruke energi i fremtiden.

Alle på Hvaler gjør en viktig jobb. Hjemme i boligen eller på hytta er det nemlig montert en smart strømmåler på veggen. Måleren er egentlig en datamaskin. Den samler inn informasjon om hvordan innbyggere og hytteeiere på Hvaler bruker strømmen sin.

Hvaler er nå en del av et nasjonalt forskningsprosjekt i samarbeid med Fredrikstad Energi. Forskere og næringsliv bruker informasjonen som samles inn her til å utvikle morgendagens energiløsninger i fremtidens smarte strømnett.

- Det er ganske kult at vi på Hvaler er med på å bestemme hvordan resten av Norge skal bruke energi i fremtiden, sier Sigrun Arntzen Dale (17).

17-åringen fra Vesterøy begynner til høsten i 3. klasse på Frederik II videregående skole i Fredrikstad. Sigrun er opptatt av miljøvern. Hun ønsker derfor at vi skal bruke mindre strøm i fremtiden.

- Jeg mener det er viktig å ta godt vare på naturen til dem som kommer etter oss, og at vi ikke bruker mer strøm enn det vi trenger, forteller hun.

12

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

Hva er smart energi for deg?

- Det må være at vi bruker strøm som vi allerede har på en bedre måte. Og at den strømmen vi produserer kommer fra flere miljøvennlige energikilder, som for eksempel vind- eller solkraft, sier Sigrun – som også har lyst på elbil.

Martin Fosdal (18) går på samme skole som Sigrun. Han har valgt IT som et av sine valgfag til høsten. I fremtiden vil de smarte strømmålerne på Hvaler skape et behov for avanserte IT-systemer for kjøp og salg av energi i hele landet.

- Jeg synes IT er et spennende fag med store muligheter. Jeg ønsker å lære mer. At forskningsprosjektet her på Hvaler kan skape en arbeidsplass for meg i fremtiden, er veldig positivt, mener Martin – som også vurderer å bli ingeniør.

- For meg er smart energi miljøvennlig strøm som benyttes mer effektivt enn den gjør i dag.

Smart energi er muligheten til å gjøre mer, samtidig som jeg bruker mindre, sier Martin Fosdal.

SMART UNGDOM

Sigrun Arntzen Dale fra Vesterøy og Martin Fosdal fra Asmaløy avgjør sammen med resten av Hvaler hvilke energiløsninger Norge kommer til å bruke i fremtiden.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

13

Fremtiden skjer på Hvaler

På Hvaler får forskere og næringsliv et systematisk bilde av strømforbruket for en hel kommune time for time. Det kan gi en rekke nye tjenester knyttet til sikkerhet, velferd og fritid i fremtiden, skriver Bernt Bremdal i NCE Smart Energy Markets.

Bernt Bremdal

NCE Smart Energy Markets

Øykommunen Hvaler er ikke spesielt ulik andre kystkommuner i Norge der den ligger ut mot ytre Oslofjord og med en bosetning fordelt på en rekke øyer. Kommunen er på mange måter hele Norge i et miniformat. Til og med strømforbruket ligger på landsgjennomsnittet. Når vi tar med at Hvaler er den første kommunen i Norge som har fått full dekning av smarte målere, såkalte AMS-målere, og på den måten tilfredsstiller kravene som alle kommuner skal ha på plass før 1. januar 2019, er dette spennende.

Faktisk ligger Hvaler så godt an i løypa at kommunen er interessant også i et europeisk perspektiv.

Gjennom det nasjonale forskningsprosjektet DeVID (Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett) og i samarbeid med Fredrikstad Energi har Hvaler fått status som nasjonalt demoområde for smarte el-nett eller Smart Grid. Den nye måleren som hver husstand har fått montert har tikket inn forbruksdata hver time siden høsten 2011.

Dette gir helt ny innsikt i hvordan nordmenn anvender energi time for time. At forskere får tilgang til dette for en hel kommune og med den demografiske variasjonen som finnes, er ganske unikt.

Men dette er bare begynnelsen. Den nye måleren

14

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

vil også være hjørnestenen i et smart, norsk el-nett, et såkalt Smart Grid. Måleren er en datamaskin og vil utgjøre en viktig brikke i et slikt system. Et smart el-nett betyr ikke nødvendigvis at det skal trekkes nye kraftledninger eller gjøres mange endringer på det gamle el-nettet. Endringen kommer i tilknytning til instrumentering og hvordan nettet styres og utnyttes.

Det er i hovedsak IKT som vil utgjøre forskjellen. I dag er nettet både ensrettet og blind, i alle fall om vi snakker om den delen av nettet som ligger nærmest forbrukerne.

Hvordan strømmen blir anvendt og hvordan den fordeles hver time til de ulike husholdningen vet man rett og slett ikke. Man kjenner dette bare på et overordnet nivå. El-bransjen er den eneste bransjen som egentlig vet svært lite om hvordan kundene agerer og hva de faktisk ønsker. Uten en smart måler vil du også risikere å måtte betale for deler av naboens forbruk i februar selv om du beviselig har vært nøktern eller vært på ferie i Spania. Inntreffer det et problem i nærområdet og du mister strømmen vet ikke nettselskapet noe om dette før du ringer og forteller ham det. Gjennomsiktigheten i systemet er for dårlig.

HVALER AVGJØR

Gjennom det nasjonale forskningsprosjektet DeVID, og i samarbeid med Fredrikstad Energi, har Hvaler fått status som nasjonalt demoområde for utviklingen av smarte el-nett eller såkalt Smart Grid.

Tenk om Norwegian eller SAS ikke visste før i slutten av måneden hvor maskinene deres hadde fløyet og hvor mange passasjerer som hadde hvert med deres fly? Det er ikke særlig kundevennlig.

Det er helt uegnet driftsmessig og gir naturligvis lite rom for optimalisering. På Hvaler får man nå imidlertid et systematisk bilde av forbruket for en hel kommune time for time. Hver dag er i prinsippet et nytt eksperiment. Selv om ikke folk merker det analyseres flere millioner timesverdier pr disktrikt og pr demografisk segment.

Fra de data vi nå har samlet inn kan vi slutte at hyttesesongen utvides utover høsten. Vi ser at husholdningene dominerer innmatingsprofilen på ettermiddagen på kalde vinterdager. Hytter gir betydelig utslag på spesielle datoer som nyttårsaften og påskeaften. Ettermiddagstopper i enkelte trafokretser kan bli faretruende høye når kombinasjonen lave temperaturer, kald vind og festdager inntreffer. Slike topper er som rushtrafikken på veien. Det er ikke bra hverken for nettselskap eller miljø.

På kalde vinterdager bikker gjennomsnittsforbruket for husholdningene i de mest hektiske timene av

døgnet opp mot fire kilowatt. Mens hyttene ligger jevnt over på én kilowatt selv om de ikke er i bruk.

Her regner vi med at det står en panelovn eller to som skal sikre mot frost. Men kunne dette latt seg regulere kunne hyttene vært med på å jevne ut toppene, altså rushtrafikken i nettet som inntreffer på slike dager.

På bakgrunn av dette har vi spesifisert et forsøk hvor f.eks. panelovner kan fjernstyres. Ved å utnytte restvarmen i ubenyttede hytter fra en halv til en time i rushtiden vil en slik utjevning kunne finne sted.

Når prisene er lave og nettet er mindre utsatt kan vi løfte temperaturen et lite hakk og bedre innemiljøet og dermed magasinere opp termisk varme som kan utnyttes i rushperioden.

Her har vi etablert et samarbeid med DEFA som leverer «Ring hytta varm». Brukere som har et slikt system og vil delta ønsker vi å komme i kontakt med. På sikt kan denne type regulering bli en systematisk inntjeningsmulighet for hytteeiere. Det er forretningsutviklere som sysler med dette nå.

Et annet eksempel på hvor god innsikt AMS-systemet på Hvaler gir er forholdene rundt påske. Fredrikstad

Energi har alltid registrert store utslag her, ofte oppunder lastnivået på de kaldeste dagene. Nå vet vi imidlertid at utslagene rundt påske i hovedsak skyldes tre forhold. Husholdningene er fremdeles i vintermodus selv om sola har tittet fram. Hyttefolket har sesongdebut og en rekke næringer knyttet til sommersesongen våkner til liv. Det er fremdeles gjerne kaldt om natten selv om sola skinner om dagen. Dermed får vi en kombinasjonseffekt som gir store utslag på forbruket om ettermiddagen og tidlig kveld.

Normalt ville en slik topp ikke gi de alt for store utfordringene. Men når vi når makskapasiteten i et distribusjonsnett øker også motstanden i ledningsnettet og tapet øker. Rushtidstoppene utnytter altså strømmen dårligere. Det må brukes mer strøm for å gjøre det samme som man ellers gjør i perioder med lav aktivitet. Dette er viktig å huske på for alle de som er opptatt av miljø. Slike topper bør vi unngå.

Likevel er det faktisk det vi kan risikere i fremtiden med økt bruk av elbil, komfyrer med induksjonstopper og elektrisk momentanoppvarming av vann – alt sammen ment å skulle redusere forbruket og øke

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

15

utnyttelsesgraden av den energien vi har tilgang til.

For det er ikke først og fremst det generelle forbruket vi er opptatt av. Vi er å også opptatt av hvordan forbruket fluktuerer og topper seg opp på spesielle dager og på bestemte tidspunktet i løpet av døgnet.

penger på den vanlige strømregningen og samtidig få bedre kontroll på eget forbruk. Forøvrig bør livet kunne foregå på vanlig måte. Det er ingen som f.eks. kommer til å ta fra mor eller far strømmen til vaskemaskinen når parkdressen må vaskes. Ei heller blir det kald middag.

Resultatet av alt dette er at brukeren kommer mer i sentrum i energisammenheng. Den fleksibiliteten han eller hun tillater utnyttet gir økt markedsmakt. Taktisk produksjon, selv om den er marginal, kan ha stor lokal og markedsmessig betydning. Folk som deltar på denne måten kaller vi energiprosumenter.

I Nederland og Tyskland er prosumenter i ferd med å organisere seg. De føler at utviklingen hos de tradisjonelle aktørene går for sakte og at deres rolle ikke blir riktig ivaretatt. Enkelte bomiljøer har kjøpt de lokale linjene fra nærmeste transformator og forvalter i realiteten en egen celle i det elektriske systemet.

Den kaldeste dagen i året gir typiske topper, ikke minst om ettermiddagen etter at folk har kommet Faktisk kan komfortgraden hjemme og på hytta økes hjem fra jobb. Men andre laster kan i fremtiden gi fordi IKT systemene vil gjøre huset smartere. NCE samme store utslag i løpet av døgnet, til og med om Smart og Fredrikstad Energi definerer nå ulike forsøk våren og sommeren. Ta en tenkt situasjon på Hvaler. med forskjellig typer utstyr. DEFA er allerede nevnt.

Dersom været er gjennomgående bra i begynnelsen VSSafety, Miljøvakt og Embriq er andre kandidater. av april, men med kalde kvelder får vi den effekten Ved bruk av den type utstyr som disse leverer vil jeg har beskrevet over. Dersom folk i tillegg kjører vi teste ut ulike muligheter for styring som øker elbil og lader opp omtrent samtidig når de kommer effektiviteten både i hus og nett. Målet er å tilpasse Sammen fremstår de som en taktisk og profesjonell fram i palmehelgen viser våre beregninger at denne teknologi og utforme nye energiprodukter som gjør aktør i markedet. I praksis ivaretar de sitt eget lille helgen kan faktisk bli den dimensjonerende for at folk bruker energi smartere, får bedre kontroll lokalmarked og selger taktisk ut på resten av nettet nettet. Akkumulert kan slike topper forskyve seg inn og oversikt på strømregningen og høster positive når betingelsene går i deres favør. Mange eksperter i det generelle energimarkedet. Dermed kan dette gevinster ved å øke effektiviteten og utnyttelsen av mener at dette innebærer en reversering av de bidra, sammen med andre forhold, til veldig store el-nettet. Faktisk kan dette bli et meget godt og mye fremskritt man har gjort med et sammenhengende prisvariasjoner fra den ene timen til den andre. 50 billigere alternativ til nye «monstermaster». nett, stordriftsfordeler og et enhetlig, liberalisert øre kWt den ene timen og 10 kroner den neste. energimarked.

Ting blir uforutsigbare for alle. Vi ser fra simuleringer at prisnivået da vil Dersom vi ensidig tenker på energi som kunne ligge over marginalkostnaden en generell kvantumsvare (commodity) Det finnes en rekke tjenester knyttet til sikkerhet, for kullkraft. Det betyr at det kan bli mer kan nok det være riktig. Men det smarte velferd, helse og fritid som kan koples på den attraktivt å holde slike kraftverk i live nettet gir muligheter til å lage helt nye enda noen tiår. Er det det vi vil? Neppe. produkter som er sammensatt av både samme infrastrukturen enten av profesjonelle aktører strømleveranser og ulike tjenester.

Ikke bare vil de kunne oppnå en pris som forsvarer sine egne kostnader.

Dette kan gi betydelig økning i verdi eller brukeren selv. Dersom vi er flinke til å utnytte Selve driftsformen gjør den egnet for brukeren avhengig av kvalitet og som regulerkraft, det vil si å jevne ut teknologien som energibransjen nå tilrettelegger for, innhold. ubalanse mellom tilbud og etterspørsel.

Balansekraft betales ekstra godt.

Dermed etableres helt nye kan vi også høste glede av dette på mange måter Med andre ord, må vi gjøre ting på en forutsetninger for energisalg i fremover dersom også vi er smarte. Derfor er Hvaler sluttbrukermarkedet. Sett med smartere måte for å unngå stygge, miljømessige boomerangeffekter. Det er brukerens øyne inngår strøm bare som så viktig. Sammen med Hvalers befolkning og ulike en del av en helhet og blir således ikke her blant annet AMS-systemet kommer inn i bildet. på som en kvantumsvare. Dermed aktører kan vi finne ut av hva som er hensiktsmessig sett bryter man med tradisjonelle prinsipper Den innsikten vi nå etablerer på Hvaler for energisalg og betydningen av og hva som er dumt for brukeren. Det er det tilsier at den billigste og mest egnede spesialiserte lokalmarkeder vil øke. måten å håndtere de ulike utfordringene smarteste av alt. på er å involvere brukeren på en Hva vil så slike tjenester bestå av? positiv måte. Brukerens fleksibilitet har Sikre komfort og frostsikring er stor verdi i denne sammenhengen. nevnt. Men infrastrukturen med de Fleksibilitet vil si at en forbruker reduserer sitt forbruk I sammenheng med smartere styring vil vi også avlesningsmekanismene og styringssystemene når nettselskap eller andre systemoperatører må studere bruken av kortreist energi og småskala som er nevnt kan også benyttes til en rekke andre redusere belastingen i nettet eller sikre balanse energilagring. Det kan være effektivt. Enkle formål som ikke er relatert til energi. De tekniske mellom tilbud og etterspørsel. Eventuelt lar brukeren solcelleanlegg, små vannbaserte generatorer protokollene og standardene som benyttes er en profesjonell aktør fjernstyre en eller flere og mikrovindproduksjon kombinert med billige generelle og kan håndtere en rekke nyttige forbruksenheter eller lokale produksjonsenheter etter batteripakker kan benyttes for dette formålet. For funksjoner i tillegg. nærmere avtale når kapasitetsproblemer oppstår å levere en kilowatt over to timer kreves ikke mye eller ubalanse inntreffer. Dette kan gjøres med utstyr, men det kan bli svært regningssvarende.

Sensorer som styrer f.eks. varmen i badegulvet relativt billig, men smart teknologi. AMS-måleren Høgskolen i Østfold har fått utfordringen med å kan benyttes til å overvåke lekkasje. vil være et knutepunkt. Sammen med enkle Home utvikle en enkel batteripakke som kan benyttes Temperatursensorene i DEFA’s system varsler Automation Systemer, fiber, mobilt bredbånd eller taktisk i topplastperioder. Den kan lades opp med allerede om fare for frost. Faller temperaturen, øker andre internettkanaler som møter AMS-systemet solceller eller vindkraft. Batteripakken kan også lades strømforbruket og muligheten for at et vindu ikke er innenfor husveggen vil flere kunne oppnå gevinster opp med strøm fra nettet om natten og brukes som lukket er til stede. Da får man beskjed fra systemet både i pose og sekk. Brukeren får et smartere hus, avlastningssystem om dagen. Vi vil gjerne ha folk til å på telefonen. Samme type sensorer kan gi deg nettet blir mer håndterlig og markedet mer stabilt og teste ut dette konseptet også. svar om barna har kommet hjem fra skolen. Via vi blir alle miljøvinnere. måleren eller en gateway i tilknytning til dette kan Det vi nå begynner å teste ut på Hvaler gjør hjemmesykepleien åpne den elektroniske låsen i Brukeren vil i stor grad legge premissene for sin strømnettet om til et slags stort, elektronisk kretskort ytterdøren. Tapte nøkler blir ikke lenger et problem. delaktighet og i prinsippet selge sin fleksibilitet tilbake hvor energi flyter i alle retninger avhengig av hva til nett og marked. I tillegg vil han eller hun spare slags funksjoner som skal opprettholdes til enhver tid.

16

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

Vil ha ny

strømforsyning med gang- og sykkelvei

Rolf Baltzersen fra Arbeiderpartiet leder en tverrpolitisk gruppe som kjemper for ny strømforsyning til Hvaler under ny gang- og sykkelvei.

Hafslund Nett har søkt om konsesjon for bygging av en ny høyspentlinje fra Ulvedalen på Kråkerøy til Rød på Asmaløy. Fremføringen er stort sett basert på tradisjonelle luftspenn.

- Strømmen skal ikke bli dyrere. Hvaler regner derfor med å ta ansvaret for at 45 millioner kroner til prosjektet blir finansiert, men dette er et veldig grovt anslag.

Bidrag til finansieringen vil være betaling fra dem som skal trekke kabler i føringsveien, tilskudd fra offentlige budsjetter til bygging av gang- og sykkelveien og tilskudd fra private utbyggere som kan få gjennomført sine byggeplaner som følge av at gang- og sykkelveien blir etablert.

Det kom innsigelser mot løsningen med nye og større master ut til Hvaler fra kommunene Hvaler og Fredrikstad, fra Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold. Det kom også protester fra befolkningen på Hvaler og Kråkerøy og fra hyttefolket.

Folkeaksjonen Bevar Hvaler og Kråkerøy overleverte over 10 000 underskrifter til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

- Viktige kilder for midler er Østfold Fylkeskommune og Statens vegvesen. Begge parter har så langt uttalt seg positivt om prosjektet, forteller kommunepolitikeren.

Både innbyggere og politikere i øykommunen jobber nå sterkt for å unngå at høyspentstrømmen blir ført gjennom lufta også i fremtiden. Rolf Baltzersen fra Arbeiderpartiet leder en tverrpolitisk gruppe som kjemper for at den nye strømforsyningen til Hvaler blir lagt i kabel under en ny gang- og sykkelvei.

Baltzersen forteller at målet er at også de gamle mastene skal fjernes i forbindelse med prosjektet.

Dette krever samarbeid med Hafslund Nett som drifter regionalnettet, men også Fredrikstad Energi som drifter distribusjonsnettet på de samme mastene.

- Vi ønsker denne kombiløsningen helt fra kommunegrensen til Fredrikstad og ut til transformatorstasjonen på Rød på Asmaløy, forteller Rolf Baltzersen.

Det er dyrere å føre strøm gjennom bakken enn i lufta.

Hvaler kommune har derfor lagt til grunn at Hafslund Nett ikke skal belastes med høyere kostnader enn det alternativet som NVE ville ha gitt konsesjon for, ut i fra sin helhetsvurdering av ulemper og fordeler ved ny høyspentlinje ut til Hvaler. Dette vil sikre at nettleien til innbyggerne ikke øker.

- For folkehelsen er en kombiløsningen bra.

Gåing, løping, sykling og rulleskigåing er særdeles sunt. Og ungene kan gå eller sykle til skolen. En sammenhengende gang– og sykkelvei fra Fredrikstad sentrum til Rød på Asmaløy vil være en turistattraksjon i seg selv. I tillegg vil en slik gang- og sykkelvei åpne opp for nye natur- og kulturopplevelser. Det vil også bidra til å øke trafikksikkerheten, sier Baltzersen – som har stor tro på at prosjektet blir en realitet.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

17

Telte elbiler på Hvaler 18

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

SMARTE STUDENTER

Stine Sofie Grasto og Kristina Berntsen har telt antallet elbiler på Hvaler denne våren for å finne ut hvordan biler som Nissan Leaf vil påvirke strømnettet i fremtiden.

Denne våren har Stine Sofie Grasto og Kristina Berntsen hatt drømmejobben på Hvaler. De har nemlig slappet av, og telt antall elbiler som går inn og ut av øykommunen.

Stine Sofie og Kristina studerer informasjonssystemer, som er en treårig bachelorgrad ved Høgskolen i Østfold. Informasjonen de samlet inn bruker duoen til et studentprosjekt om det smarte strømnettet på Hvaler.

- Kunnskapen vi studenter tilegner oss om fremtidens strømnett gjennom livet på Hvaler er interessant og lærerikt, smiler Stine Sofie – som etter studentprosjektet har fått seg sommerjobb i NCE Smart Energy Markets.

Strømforbruket på helligdager og utfartsdager er nemlig høyt på Hvaler fordi tilreisende hyttefolk bruker mer strøm enn innbyggerne normalt sett gjør alene. Studentene ønsket å se på hvilke konsekvenser det vil få for strømnettet dersom disse hytteeierne i tillegg velger å kjøre elbil i fremtiden.

- Studentprosjektet på Hvaler har gjort meg mer motivert til å jobbe med energi i fremtiden, smiler hun.

- Elbilsalget er sterkt økende, og nordmenn kjøper flest elbiler i hele Europa. Dette kommer til å føre til utfordringer for strømnettet i fremtiden – også på Hvaler, forteller Stine Sofie.

Hun og Kristina telte cirka 300 biler i timen ut til Hvaler mellom kl. 15.00 og 20.00 på de største utfartsdagene.

- Vi fant ut av hvis disse bilene hadde vært elbiler som ble ladet opp når de kom frem til Hvaler, så ville de ha brukt fem megawatt med energi, noe som tilsvarer hele 20 prosent av det totale strømforbruket på Hvaler en kald vinterdag, forteller Stine Sofie.

Men selv om trafikken til Hvaler var stor, ble ikke antallet elbiler på blokka spesielt imponerende. Totalt registrerte Stine Sofie og Kristina 16 elbiler i løpet av fem utfartsdager, det høyeste antallet på en dag ble seks elbiler.

- Så per i dag er ikke elbiler en belastning for strømnettet, men om et par år vil nok trafikkbildet se annerledes ut, sier Stine Sofie – som forteller at dersom Hvaler får hurtigladestasjoner vil det endre på bildet.

Både Kristina og Stine Sofie synes studentprosjektet var spennende.

- Hvaler er et Norge i miniatyr med bygder, spredt bebyggelse, kystlinje og et nettverk av broer. Det er derfor et interessant samfunn å ta utgangspunkt i når hele Norges strømnett skal moderniseres.

INGEN LADESTASJONER

På Hvaler er det ingen ladestasjoner i dag. Men flere vil kjøre elbil til øykommunen hvis det finnes, har Stine Sofie Grasto funnet ut.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

19

FREMTIDENS ARBEIDSKRAFT

Rektor Hans Blom ved Høgskolen i Østfold gir et klapp på skulderen til elkraft-studentene Kim Tore Sørli og Andreas Nilsen, som har skrevet sin bacheloroppgave i samarbeid med Fredrikstad Energi.

20

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

Samarbeid med næringslivet

gir jobb

Høgskolen i Østfold og rektor Hans Blom utdanner fremtidens arbeidskraft til energisektoren. Andreas og Kim Tore fikk arbeidserfaring og jobb da de skrev bacheloroppgave for Fredrikstad Energi.

Kim Tore Sørli (26) og Andreas Nilsen (27) studerer elkraft på Høgskolen i Østfold. Denne våren har de skrevet bacheloroppgave om smarte strømmålere for Fredrikstad Energi.

Rektor Hans Blom forteller at samarbeidet mellom høgskolen og næringslivet gir gode resultater både for studenter og bedrifter.

- Høgskolen i Østfold har samarbeidet med næringslivet og offentlig sektor i mange år, og det gir fordeler for begge parter.

Studentene får jobbe med konkrete oppgaver, mens bedriftene løser problemstillinger som de normalt ikke har tid eller ressurser til å prioritere, forteller Blom.

Kim Tore og Andreas fattet interesse for Fredrikstad Energi under et bedriftsbesøk i regi av høgskolen.

- Oppholdet var veldig givende, og vi fikk et godt inntrykk av bedriften. Derfor ønsket vi å bistå Fredrikstad Energi med å teste og dokumentere eventuelle avvik i smarte strømmålere, forteller Andreas og Kim Tore.

Samarbeidet førte til en bacheloroppgave om såkalte AMSmålere (avanserte måle- og styringssystemer). Alle husstander og hytter på Hvaler har allerede en slik smart strømmåler, mens resten av landet må bytte til en AMS-måler innen 2019.

AMS-målere blir derfor en etablert og viktig del av fremtidens kraftmarked. Oppgaven gikk ut på at studentene testet og dokumenterte hva målerne tåler ved hjelp av ulike stresstester, som manipulering av frekvens, samt over- og underspenning.

- Vi fant ut at AMS-målerne fungerer veldig bra. De kan være litt sensitive ved store temperatursvingninger eller avvik i spenningskvaliteten på nettet, men det er ytterst marginale utslag, forteller Kim Tore.

Selv har han sikret seg jobb i nettopp Fredrikstad Energi etter utdanningen på Høgskolen i Østfold. Han mener bacheloroppgaven er årsaken til dette.

- Da vi skrev bacheloroppgaven, fikk jeg vite at det var en ledig stilling i forlengelsen av prosjektet, og den fikk jeg. Det hadde nok aldri skjedd uten samarbeidet mellom høgskolen og Fredrikstad Energi. Det er en inngangsport til arbeidslivet for studenter som meg og Andreas, sier Kim Tore fornøyd.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

21

Vurderer

Facebook

for strømsparing

Hvaler er en foregangskommune for smart bruk av energi.

Nå vurderer kommunalsjef Astri Engblad et sosialt nettverk for bygg som gjør det enklere å spare strøm.

22

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

SMARTE STRØMSPARERE

Prosjektleder Sigurd Seteklev i eSmart Systems var nylig på Hvaler for å demonstrere systemet Lucid Dashboard for kommunalsjef for oppvekst og kultur, Astri Engblad.

KUL DESIGN

Viseadministrerende direktør Knut Gustavsen i eSmart Systems viser frem en kartløsning for Hvaler som kan brukes sammen med Lucid Building Dashboard.

Lucid Building Dashboard

Building Dashboard er et verktøy for å skape bevissthet rundt byggs energibruk, og skape incentiver for energisparende adferd.

Building Dashboard er installert i over 2000 bygg i USA. Det brukes hovedsaklig på skoler, universiteter og kommunale bygg, men også større bedrifter som Google, Yahoo og Siemens bruker Building Dashboard i sine bygg.

Building Dashboard kobler bygg opp i et “Facebook for bygg”, der man kan arrangere konkurranser mot hverandre. Konkurransen Green Cup Challenge mellom 300 grunnskoler i USA, sparte til sammen 1.5 GWH i løpet av 4 uker, tilsvarende forbruket til over 1100 norske husholdninger.

Det er selskapet eSmart Systems som har presentert systemet Lucid Building Dashboard for Hvaler kommune. Det er et verktøy som kan overvåke energibruken i offentlige bygg, og visualisere dette for brukerne av bygget gjennom egne nettsider, mobile enheter eller på storskjermer.

Systemet kan også koble bygg sammen i et sosialt nettverk, der kommunalt ansatte eller skoleelever kan arrangere energisparingskonkurranser mot hverandre.

- Det er et spennende produkt som gjør det enkelt og morsomt å spare energi, forteller kommunalsjef for oppvekst og kultur i Hvaler kommune, Astri Engblad.

Hun vurderer blant annet muligheten for å benytte systemet på Hvalers skoler.

I USA konkurrerer de 120 største universitetene mot hverandre i strømsparing gjennom “Facebook for bygg”.

- Det å bevisstgjøre barn og unge til å spare strøm er viktig, og det kan Lucid Dashboard bidra til. Samtidig må nok systemet tilpasses til norske forhold før vi kan benytte det her på Hvaler, men da kan dette bli veldig bra, mener Engblad – som forteller at Hvaler også vurderer muligheten for å benytte systemet i kommunale bygg i kommunen. eSmart Systems kom over Lucid Building Dashboard gjennom samarbeidet de har med næringsklyngen NCE Smart Energy Markets. Viseadministrerende

direktør i eSmart Systems, Knut Gustavsen, forteller at Hvaler blir det første stedet utenfor USA som kan ta systemet i bruk som en del av Smart Energi Hvaler-prosjektet.

- Hvis vi kan bevise at det er mulig for innbyggerne på Hvaler å spare både strøm, penger og miljøet gjennom Lucid Building Dashboard, så kan øygruppen bli et utstillingsvindu for Norge og verden når det kommer til bruk av smart energi, sier Gustavsen entusiastisk.

Han mener verktøyene for visualisering av energiforbruk i offentlige bygg hittil har vært for dårlige. Hvordan de som jobber eller går på skole i et bygg bruker bygget, har nemlig mye å si for hvor mye energi og penger det er mulig å spare.

- Det som appellerte til oss med Lucid Dashboard var et fengende brukergrensesnitt. Systemet er lagt opp slik at brukerne i bygget enkelt kan forstå hvordan de kan ta individuelt og kollektivt ansvar for å spare energi og miljø. Og så er det lagt opp slik at det er mulig å konkurrere med andre, og det er alltid gøy, smiler han.

- Bygg bruker 45 prosent av verdens energi. Derfor er strømsparing i bygg en viktig brikke i kampen for et bedre klima. Og den jobben starter på Hvaler, sier Knut Gustavsen.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

23

DETTE KAN DU GJØRE MED DIN

strømmåler - - - -

Bruk nettsiden FEN.no/minesider for få oversikt over eget strømforbruk.

Skaff deg et eget display som viser strømforbruket time for time og motiverer deg til å endre atferd.

Monter solcellepanel på taket, og selg overskuddskraften din tilbake til strømnettet.

Delta i forskningsaktiviteter på www.smartenergihvaler.no

Vi anbefaler også å besøke Energiportalen. Der kan du se hvilke muligheter du kan foreta i ditt eget hjem. http://klimaostfold.entelligens.no

Innen 1. januar 2019 skal alle strømkunder i Norge ha skiftet strømmåleren sin, også kalt avanserte målesystemer (AMS). Energi Norge har valgt å kalle det nye målesystemet for Smart Strøm.

Smart Strøm gir kundene bedre styring med forbruket sitt, det gir samfunnet bedre forsyningssikkerhet og på sikt også klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt.

24

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

FÅR INFORMASJON FRA DEG Totalt har det kommet inn 75 millioner forbruksverdier fra de nye strømmålerne på Hvaler siden de smarte strømmålerne, AMS, ble innstallert for to år siden.

Målerverdiene kommer hver eneste dag trygt og sikkert inn i systemet hos Fredrikstad EnergiNett.

Kristoffersen forteller videre at det har vært svært få problemer med de nye målerne. Det gir også selskapet bedre oversikt over feil og problemer i nettet, slik at de raskere kan ta tak i eventuelle problemer.

Kundeansvarlig Terje Gabrielsen i Fredrikstad EnergiNett forteller at de nye målerne er blitt svært godt mottatt hos kundene fordi de opplever automatisk avlesing som positivt.

- Våre kunder kan logge seg inn på Min side på www.fen.no for å skaffe seg løpende oversikt over eget forbruk per dag, forteller Gabrielsen.

Han forteller at selskapet har fått positive tilbakemeldinger fra dem som benytter seg av Min side-funksjonen.

Fredrikstad Energi arbeider aktivt med utvikling av infrastruktur, systemer og tjenester for å effektivisere driften av strømnettet på Hvaler, og innføring av AMS er en viktig brikke i moderniseringen av strømnettet.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

25

Måler strømforbruket FRA

godstolen Med et nytt energidisplay kan Snorre Tangen sjekke strømforbruket sitt hjemme i stua på Vesterøy.

26

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

ENKEL STRØMSPARING Med mittEnergiDisplay fra energiselskapet Fortum, kan Snorre Tangen se hvor mye strøm han bruker hjemme til enhver tid – samtidig som han slapper av i godstolen.

Snorre Tangen jobber som internasjonal salgssjef i selskapet Wirescan.

Hvaler-mannen er ofte på farten i inn- og utland, og har derfor lite tid til å bry seg om energiforbruket hjemme.

- Jeg ser på meg selv som en lite bevisst strømkunde, og har aldri vært særlig opptatt av forbruk eller priser. Jeg glemmer strømregningen like fort som den blir betalt, forteller Snorre Tangen.

Da familien bygget seg ny enebolig på Stormmusbrinken, var energisparing det siste Snorre tenkte på. Han har gjennomgående varmekabler i alle gulv i 1. etasje, 32 spotter i gangen og stua, samt boblebad på terrassen. Slikt blir det fort fete strømregninger av for lite bevisste strømkunder.

Nå har energiselskapet Fortum lansert et nytt display som skal hjelpe strømkunder til å bli mer bevisste på forbruket sitt. Med mittEnergiDisplay kan Snorre se hvor mye strøm han bruker i eneboligen sin til enhver tid. Displayet kobles til en vanlig stikkontakt i stua.

Et av målene med mittEnergiDisplay er å bevisstgjøre beboerne på Hvaler om hvordan de bruker strøm hjemme. De ønsker også å påvirke kundene til å kjøpe strøm på tidspunkter som er billigere. Siden Hvaler har et smart strømnett, kan kundene bli fakturert for strømforbruket time for time.

Normalt er dette etter kl 20.00 til 06.00 i midtuken, samt på i helgene.

Dermed sparer kundene penger hvis de dusjer, vasker tøy og lager mat når strømmen er billig.

- Med displayet er det mulig å se helt simultant hvor mye strøm vi bruker, så det er et utrolig godt verktøy for å bevisstgjøre en familie som vår på hvor mye strøm vi sløser bort helt unødvendig, sier Snorre.

En av dem som virkelig har fått øynene opp for displayet, er sønnen Sondre (8).

- Jeg og pappa er glade i nye duppedingser. Det er kult å teste ut hva de apparatene i huset bruker av strøm. Vi satt blant annet på ovnen, og den brukte 2 kilowatt, mens vaskemaskinen brukte mindre strøm, i hvert fall før sentrifugeprogrammet startet, ler Sondre.

Det nye displayet har gitt Snorre noen nyttige påminnelser i hverdagen.

Blant annet har han funnet ut at han tredobler strømforbruket sitt på formiddagen, dersom han slår på de 32 spottene han har i 1. etasje. Og hvis han setter på boblebadet på terrassen, øker strømforbruket hele ti ganger, fra 600 watt til 6,4 kilowatt.

DYRE BOBLER

Snorre var veldig fornøyd med det han trodde var et energigjerrig boblebad, helt til han og sønnen Sondre fant ut at det brukte mye strøm!

Snorre synes at displayet har gjort ham mer energibevisst. Men han er fortsatt ingen strømfanatiker.

- Jeg kommer til å være mer bevisst på strømforbruket fremover, så lenge det ikke går på bekostning av livskvaliteten. For jeg kommer ikke til å slutte å bade i boblebadet mitt. Det er en luksus jeg unner meg, uansett hvor mye energi den bruker, ler Snorre Tangen.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

27

Sparer strøm med

smart varmepumpe Familien Norstrøm-Ness bygger nytt hus i Gravningssund på Hvaler. Med en smart varmepumpe kan de spare både energi og penger.

28

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

SMART ENERGI

Øivind Norstrøm-Ness bygger nytt hus til svigerfar i Gravningssund, og vurderer å installere en smart varmepumpe fra Mitsubishi Electric. Jan Christian Feiring i Energiverket forteller at en slik pumpe kan skanne om det er mennesker i rommet, og senke eller heve temperaturen automatisk.

HEIA HVALER

Hedvig (3), pappa Øivind, mamma Hanne og sønnen Hauk (1) ferier hvert eneste år på Hvaler, og gleder seg til huset i Gravningssund står ferdig.

Ekteparet Øivind og Hanne Norstrøm-Ness ferierer hvert eneste år på Hvaler sammen med barna Hedvig og Hauk. Denne sommeren hjelper de Hannes far Dagfinn med å reise et nytt skipperhus i Gravningssund, som han skal flytte inn i når han blir pensjonist.

- Pappa har feriert her ute hvert eneste år siden 1950-tallet, og har i hele sitt liv drømt om å bosette seg på Hvaler når han ble pensjonist, forteller Hanne.

Ektemannen Øivind bygger derfor en koselig helårsbolig i to etasjer på Søndre Sandøy, som svigerfaren skal bo i året rundt, og familien Norstrøm-Ness gleder seg til å besøke om sommeren.

Det kan imidlertid bli både kaldt og guffent på Hvaler om vinteren.

Derfor vurderer Hanne og Øivind å installere en smart varmepumpe fra Mitsubishi Electric i farens eiendom.

Mitsubishi Electrics toppmodell Kirigamine Hara har nemlig en egen sensor som registrerer om det finnes mennesker eller dyr i rommet.

Dermed kan varmepumpen heve eller senke temperaturen automatisk, slik at familien sparer både energi og penger.

Den samme sensoren bidrar også til å fordele varmen best mulig.

Dersom et vindu blir åpnet, og det slippes inn kald luft i rommet, vil varmepumpen kanalisere varme dit det er kaldt. Smart – akkurat som strømnettet på Hvaler!

omsetningen på salg av varmepumper de tre siste årene. De merker også stor etterspørsel etter varmepumper til større anlegg som benyttes av industrien.

Feiring forteller at flere kunder etterspør Mitsubishi Kirigamine Hara fordi den er smart og energigjerrig.

- Fordelen med en smart varmepumpe som dette, er at den skanner rommet, og senker temperaturen med en grad etter ti minutter, og to grader etter 50 minutter hvis det ikke er mennesker hjemme, sier Feiring.

Han forteller at en gjennomsnittsbolig kan spare mellom 8.000 og 10.000 kilowatt med en slik varmepumpe, noe som gir en årlig besparelse på cirka 8 - 10.000 kr på strømregningen.

Mitsubishi har også laget en egen app som kan lastes ned i App Store, der kundene kan styre varmepumpen på hytta gjennom sin egen mobil eller iPad, dersom de kjøper en egen styringsenhet.

- Mange lar panelovnen stå på i hytta gjennom vinteren for å unngå at rørene fryser, men panelovner bruker mye energi, og fordeler varmen dårlig. Med en smart varmepumpe og egen app, har du hele tiden kontroll på temperaturen på hytta, slik at vannet ikke fryser og ferieboligen er varm når du kommer frem, sier Jan Christian Feiring – som også forteller at Energiverket er F-gassertifisert.

Salgssjef for luft til luft i Råde-firmaet Energiverket, Jan Christian Feiring, selger mange varmepumper på Hvaler. Selskapet har doblet

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

29

H

er varmer jeg varmtvannet Knutsen og Ludvigsen hadde grevling på taket. Øyvind Fjeldberg på Skjærhalden har noe langt nyttigere...

Alle som bor og har hytte på Hvaler vet at øygruppen har flest soldager – uansett vær. Øyvind Fjeldberg i Kjølholtveien har installert et eget solvarmeanlegg på taket. Den gir ham varmt vann i dusjen, og god temperatur i stua, uten at han bruker en eneste kilowatt med strøm.

- Jeg er opptatt av klimasaken, og ønsker å spare energi. Her på Hvaler skryter vi av å ha flest soltimer i hele landet. Dersom et solvarmeanlegg skal fungere noe sted, så må det være her, smiler Øyvind – og myser opp mot Hvaler-sola.

Den lokale SV-politikeren forteller at anlegget kostet ham totalt 50.000 kroner å installere. Det er ingen lav pris. Samtidig er det ikke kostnadene som er viktigst for ham. Det er samfunnsansvaret.

- Strømmen i Norge er såpass billig at prosjektet ikke blir lønnsomt før om 15 års tid. Men da jeg og kona bygde på huset, sa vi til oss selv at arealet på eiendommen kunne økes, men ikke strømregningen.

Den ambisjonen har vi klart å innfri, forteller han.

Fjeldberg driver med vedproduksjon, og kombinerer solvarmeanlegget på taket med bioenergi. Når det er kaldt ute, og solen ikke klarer å varme opp

30

•

SMART ENERGI

•

varmtvannet hans på taket, bruker han en etasjeovn i stua til å varme opp vannet i stedet.

Han har nemlig installert vannrør i ovnen, som fyres opp med ved. Dermed fylles vanntanken på 850 liter i kjelleren opp med varmtvann året rundt – uansett vær!

- I tillegg har jeg en såkalt viftekonvektor, som bruker overskuddsvarmen som er produsert av solvarmeanlegget kvelden før til å varme opp huset mitt om morgenen. På den måten har jeg alltid varmt vann og varm stue uten at jeg bruker en krone på strøm, smiler Øyvind.

Han anbefaler alle på Hvaler å gjøre som ham.

- For oss produserer solvarmeanlegget en god del energi, og det er enkelt å bruke. Jeg vil absolutt anbefale andre på Hvaler å gjøre det samme eller ta grep for å benytte seg av andre fornybare energikilder.

- Hvis vi som bor og har hytte her produserer mer av vår strøm selv, kan vi spare miljøet og utnytte potensialet som ligger i det smarte strømnettet på en bedre måte, sier Øyvind Fjeldberg.

Utgitt av Smart Energi Hvaler

SMART ENERGI

Øyvind Fjeldberg har montert et solvarmeanlegg på taket hjemme i Kjølholtveien. Dermed får han varmtvann uten å bruke en krone på strøm.

PETTER SMART

I stua har Øyvind lagt vannrør i en gammel etasjeovn. Når det er kaldt ute, og solvarmeanlegget ikke kan benyttes, varmes vannet opp med ved fra ovnen.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

31

VIL HA

solkraft

Det ligger store muligheter i solkraft på et sted som Hvaler.

Hovedutfordringen er å “mate” inn denne solenergien i det eksisterende strømnettet uten å ødelegge kvaliteten.

Utnyttelse av solenergi er viktig for Fredrikstad Energi. På Hvaler setter man nå i gang med et pilotprosjekt som tar sikte på å produsere solkraft og sende den gjennom strømnettet som allerede eksisterer.

- Dette er et veldig spennende prosjekt, implementering av ny fornybar energi vil kunne bety mye både for miljø og energiutnyttelse, forklarer Camilla Seland Ellefsen.

Hun studerer til daglig ved Danmarks Tekniske Universitet, men er engasjert av Fredrikstad Energi og Multiconsult for å forske på effekten av solcelleanlegg på Hvaler. I løpet av det kommende året skal hun skrive både prosjektoppgave og hovedoppgave om erfaringene som gjøres på øya.

- Det første jeg skal gjøre er å designe solcelleanlegg for et konkret geografisk område på Hvaler, få dem til å virke optimalt og simulere energiproduksjonen fra dem. Deretter skal vi undersøke hvordan denne energien påvirker forholdene i det eksisterende lavspentnettet. Det siste er av stor interesse både for Hvaler og for utviklingen av ”Smart Grid” generelt. Hvis nettet påvirkes positivt av solcelleanleggene kan sola bidra med grønn energi til hyttefeltet. Dermed dekker man et energibehov og miljøet spares.

Hva er den konkrete utfordringen?

- Solenergi er væravhengig og dermed en ustabil energikilde. Vi vet ennå ikke helt hvordan strømnettet vil takle en slik varierende produksjon. Teoretisk sett kan man kanskje i perioder med mye sol produsere mer energi enn nettet har kapasitet til, mens man i andre

32

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

perioder ikke klarer å levere noe særlig strøm i det hele tatt.

Jeg vil også tro at man vil måtte gjøre noen tekniske kompromisser for at denne type energiproduksjon skal være økonomisk bærekraftig.

Er dette noe som kan la seg løse?

Ja, jeg har jo absolutt tro på det. Og det er jo nettopp dette Fredrikstad Energi skal undersøke nærmere det neste året. Løser vi disse utfordringene kan det ha svært mye å si for den fremtidige energiproduksjonen - ikke bare på Hvaler - men i hele Norge, sier Seland Ellefsen - som har bachelorgrad i fornybar energi og holder på med en mastergrad i EL-kraft.

- Oppdraget fra Fredrikstad Energi skreddersydd for mine fagfelt, og jeg tror vi kan få til veldig spennende ting på Hvaler!

Prosjektleder for Smart Energi Hvaler, Vidar Kristoffersen i Fredrikstad Energi, forteller at prosjektet først og fremst handler om å opparbeide seg kompetanse om lokal produsert solkraft i strømnettet.

- Det er viktig for oss å finne ut hvordan tilføring av solkraft påvirker stabiliteten i strømnettet, hvilke tekniske krav utstyret skal ha og hvordan solenergien kan brukes på en best mulig måte når det er behov for det, sier Kristoffersen.

Deltok og vant!

Thomas Antonsen fra Steinkjørerbakken svarte på en spørreundersøkelse fra Smart Energi Hvaler. Dermed stakk han av med et DEFA SmartBase Startkit til en verdi av over 3000 kr!

- Det var en veldig hyggelig beskjed å få, smiler Thomas Antonsen.

Thomas fikk tilsendt en spørreundersøkelse på e-post fordi han er bosatt i øykommunen, og var en av tre personer som ble trukket ut som premievinner. Hvalermannen forteller at han ønsker å bidra til å løse morgendagens energiutfordringer.

- Det tok meg ikke lenger tid enn et par-tre minutter, og det gikk veldig greit. Jeg er interessert i alle muligheter som kan bidra til å spare strøm eller bruke den vi har mer effektivt. Derfor var det naturlig for meg å svare på undersøkelsen, forteller han.

Hele 955 personer svarte på spørsmål om energi. Der kom det frem en rekke spennende svar gitt av fastboende og hytteeiere på Hvaler:

- - -

-

31 prosent har varmepumpe eller jordvarme 30 prosent har induksjonsovn 83 prosent har ikke installert teknologi som gir automatisk styring av varme 60 prosent ønsker å bytte til varmepumpe eller en annen energikilde innen fem år

Mange av Hvalers innbyggere er også interesserte i å delta i forskningsprosjekter som kan bidra til å finne nye løsninger for energiforbruk. Det kommer en rekke slike muligheter på Hvaler de neste årene. Her kan innbyggere og huseiere prøve nye måter å bruke energi på, allerede før de kommer på det nasjonale markedet.

GLAD VINNER

Thomas Antonsen ble premiert med et DEFA SmartBase Startkit til en verdi av over 3000 kr da han deltok i en spørreundersøkelse fra Smart Energi Hvaler. Snart er det mulig for innbyggere og hytteeiere på Hvaler å delta i tilsvarende prosjekter.

- Jeg synes dette var en positiv opplevelse, og ønsker gjerne å bidra igjen hvis jeg får mulighet, forteller Thomas – som høsten 2010 flyttet med familien fra Sarpsborg til nybygd hus på Hvaler.

- Vi trives veldig godt her. Hvaler er en perle for både barn og voksne, smiler han.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

33

Nå er det strøm på

Hvaler gjestgiveri!

34

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

INGEN PROBLEMER

Daglig leder Lene er fornøyd med at strømmen kommer frem til Hvaler gjestgiveri slik den skal.

Det sikrer kjøkkensjef Sylwester Czyz stabile arbeidsforhold på kjøkkenet.

Da strømmen ble borte i tre dager, og Hvaler gjestgiveri måtte avlyse et 60-årslag, valgte Lene Strøm å ta opp problemet direkte med Fredrikstad Energi. Nå er hun ikke bekymret for strømbrudd lenger.

Daglig leder Lene Strøm og mannen Øystein Elgheim overtok idylliske Hvaler gjestgiveri i 2001. De opptaget raskt at forsyningen av strøm til eiendommen var langt ifra stabil.

- Det har alltid blitt sagt at strømmen kommer i ”klæddær” på Hvaler. Og det stemte bra. Hvis det tordnet i Halden, gikk strømmen på Hvaler. Spesielt om sommeren var det ofte strømbrudd her ute, forteller Lene Strøm.

Da januarstormen Inga herjet som verst i 2005, opplevde beboerne på Hvaler over 14 strømbrudd på en uke, og noen eiendommer var strømløse i flere dager. Blant dem innehaverne på Hvaler gjestgiveri.

- Derfor valgte vi å bytte 2800 isolatorer på til sammen 750 strømmaster i 2005. Nå har befolkningen på Hvaler isolatorer i epoxy, som er utviklet i samarbeide med amerikansk romfartsteknologi. Den løsningen fungerer utrolig godt, forteller Bjørn Birkeland.

Fredrikstad Energinett har også installert en såkalt jordslutningsspole som enklere forhindrer kortslutning i nettet på Hvaler.

- I dag er det nesten ikke strømbrudd på Hvaler lenger. I 2012 ble det rapportert om kun fem høyspentfeil i nettet, smiler Bjørn Birkeland.

- Det var helt forferdelig! Stormen kom på en torsdag, og på lørdagen skulle vi arrangere 60-årslag med flere titalls gjester.

Lokalene ble kalde, og kjøleskap og frysere varme. Vi måtte kaste masse mat, og til slutt måtte vi gi den tunge beskjeden til jubilanten om at selskapet ble avlyst, forteller Lene – som derfor valgte å klage direkte til Fredrikstad Energi.

- Vi ble forbannet! Men Fredrikstad Energi valgte å ta oss på alvor. Nå er problemet løst, og vi trenger ikke lenger å tenke på at strømmen kan gå i dårlig vær. Det er en deilig følelse, sier hun. - Selskapet kompenserte oss også ved å legge sine arrangementer hit til Hvaler gjestgiveri etter hendelsen, så vi har hatt et utmerket samarbeid med Fredrikstad Energi i mange år nå, smiler Lene Strøm.

Sjefsingeniør Bjørn Birkeland i Fredrikstad Energi, forteller at selskapet har hatt sterkt fokus på å gjøre strømforsyningen til Hvaler mer stabil de siste årene. Selskapet hadde mange feil på nettet i årene frem til 2005 med mellom 40 og 50 strømbrudd i året. Men så skjedde det noe.

- Hovedårsaken til problemene var at isolatorene på strømmastene ut til Hvaler var dårlig konstruert. Det førte til at porselenet sprakk når stålpiggen i isolatorene rustet og ekspanderte på grunn av fuktighet og saltvann.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

35

Ser

unike

muligheter på

Hvaler

Hvalers posisjon som pilotkommune i Smart Energi-prosjektet gir regionen unike forretninsgmuligheter.

Det er vurderingen Norges Forskningsråd gir på bakgrunn av den teknologiske utviklingen som finner sted ytterst i Østfolds havgap.

- Hele målet med Smart Energi er at nettleverandører og kunder skal kunne dra større nytte av hverandre. Både praktisk, økonomisk og miljømessig, forteller rådgiver i Forskningsrådet Erland Eggen.

Foto: Tekno Media

Forskningsrådet har bevilget 14 millioner kroner til DeVID-prosjektet, totalrammen er på 38,5 millioner kroner. DeVID er en forkortelse for Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett. Målet med prosjektet er å finne tekniske løsninger som bidrar til verdiskaping ved hjelp av kostnadseffektive løsninger og økt produktivitet for nettkunder, nettselskap og leverandørindustri.

Erland Eggen

- Den store fordelen for Hvaler, er at de er veldig tidlig inne i et fullskalaprosjekt som senere skal omfatte resten av landet. Det gir en unik mulighet

Rådgiver i Forskningsrådet

36

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

for underleverandører i regionen til å posisjonere seg i et marked som vil bli veldig stort i fremtiden.

Helt konkret vil for eksempel et Smart Energinett kunne kunne legge til rette for varer og tjenester som gjør at eldre mennesker kan bo hjemme lengre. Dette er allerede under utprøving i Stavanger og fungerer godt. I alle slike tilfeller vil det være behov for innholdsleverandører, mener Eggen.

Som faglig og finansiell støttespiller, følger Forskningsrådet spent med på hva som kommer ut av energiprosjekter som settes i gang.

- Noe av det viktigste vi ønsker av et intelligent distribusjonsnett, er at det kan ta opp i seg - og lagre - mindre energikilder slik som sol- og vindkraft. Det vil kunne utjevne toppene vi opplever i dagens energiproduksjon. Det vil også ha mye å si når lading av elbiler kommer for fullt i Norge. Det gjelder å være forberedt.

Gründer og administrerende direktør Knut Johansen har tidligere etablert flere suksessrike IT-selskaper. Men sjelden har han vært mer entusiastisk på vegne av et selskap enn eSmart Systems.

- Vi er inne i en veldig god vekst, og kommer til å gå med overskudd allerede første driftsår. Og det er ikke helt normalt for nystartede IT-selskaper, smiler Knut Johansen. eSmart Systems lager IT-systemer som forenkler måten forbrukerne utnytter energien på, slik at strømforbruket blir mer effektivt. Smart Energi Hvaler bidrar med verdifull informasjon til dette arbeidet.

- Hvaler er viktig for å forstå hvordan innbyggerne bruker et smart energisystem. Takket være befolkningen på Hvaler kan vi tilby forbrukerne i Norge og verden relevante tjenester i fremtiden, sier Johansen. eSmart Systems ble stiftet i desember i fjor, og har allerede inngått avtaler for til sammen 50 millioner kroner de neste tre årene. På kundelisten finnes store aktører som Fredrikstad Energi, Sogn og Fjordane Energi - og et amerikansk selskap fra Texas som heter TruSmart Energy.

- Endringene som kraftmarkedet står overfor de neste årene er de samme som telebransjen måtte gjennom på 90-tallet. I dag er Televerket historie, fasttelefonen er borte og forbrukerne går rundt med smarte telefoner i lomma.

Energibransjen kommer til å gjennomgå like fundamentale endringer, sier Johansen.

Tenker smart om

- Når alle forbrukere i landet får smarte strømmålere hjemme, åpner det opp fundamentalt nye måter å kjøpe, selge og bruke energi på.

Dette fører til et behov for nye og avanserte IT-systemer som binder forbrukerne, nettselskapene og energimarkedene sammen, og det er de systemene eSmart Systems leverer, forteller han.

Når IT-gründer Knut Johansen gnir på krystallkulen, ser han enorme muligheter for aktører i fremtidens energibransje. Derfor etablerte han eSmart Systems.

eSmart Systems er blant annet plukket ut av Innovasjon Norge til å delta i det prestisjefylte Tech INCubatorprogrammet (TINC) for selskaper med internasjonalt potensiale. Johansen har tro på internasjonal vekst for eSmart Systems.

FREMTIDEN

- Endringene i kraftmarkedet er fundamentale og globale.

Mulighetene for næringsutvikling både regionalt i Østfold, nasjonalt og internasjonalt er veldig gode, sier Knut Johansen.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

37

Gir Hvaler nye tjenester

først

Truls Klokkerud i Embriq gleder seg til å se responsen til hyttefolk og huseiere på Hvaler når de tester ut morgendagens energiløsninger i dag.

Embriq er en ledende leverandør av løsninger til energisektoren og har det største fagmiljøet innen smarte strømmålere (AMS) i Norge. Selskapet bruker Hvaler til å teste ut nye tjenester som resten av landet kan ta i bruk først i 2019.

- Embriq er en bedrift som satser bredt og tungt mot energimarkedet i Norge, Norden og Europa, forteller Truls Klokkerud.

Selskapet utvikler og leverer løsninger som nettselskapene bruker til å samle inn og behandle store datamengder fra de smarte strømmålerne. I tillegg lager de løsninger som gjør det mulig for nettselskapene å drifte nettet mer effektiv De hjelper også kraftleverandørene med å utvikle og tilby relevante tjenester som strømkundene trenger i fremtiden.

- Vi ser at kraftleverandørene trenger å utvikle nye tjenester til forbrukerne som gjør dem konkurransedyktige på fremtidens marked. Løsningene som gjør dette mulig utvikler vi i tett samarbeid med vår partner Maingate, forteller Klokkerud.

Han ser for seg at de nye tjenestene som vil møte strømkundene i fremtiden kan deles inn i tre hovedbolker. Flere av disse vil trolig bli testet ut på Hvaler de neste årene.

Spar strøm og spar penger: Dette er tjenester som gjør det mulig for forbrukerne å se hva de bruker av strøm og hva den koster time for time, sjekke hvilke apparater som bruker hvor mye strøm i hjemmet, samt sammenligne forbruket sitt med andre strømkunder som har tilsvarende hus og antall familiemedlemmer.

Styr huset fra mobilen: Dette er tjenester som gir deg oversikt, kontroll og styringsmuligheter over hjemmet ditt uavhengig av hvor du befinner deg. Dermed kan du skru av strykejernet eller kaffetrakteren via mobilen eller nettbrettet på toget på vei til jobben.

Du kan også sjekke om barna har kommet hjem fra skolen eller motta alarmer om strømforbruket ditt er unormalt høyt.

Spennende fremtid: Embriq og Maingates sine ambisjoner er å levere løsninger som gir sluttkunder tjenester hjemme knyttet til eksempelvis sikkerhet, helse og avansert komfortstyring. Klokkerud forventer en utvikling i retning av intelligente løsninger som

38

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

MOBILE LØSNINGER

Mobilen blir sentral i fremtidens smarte strømnett. Truls Klokkerud i Embriq bruker Hvaler til å teste ut nye tjenester som resten av landet kan ta i bruk først i 2019.

automatisk tilpasser forbruket til varierende strømpriser gjennom døgnet, at elbilen lader seg opp selv når strømmen er som billigst, eller at varmtvannstanken tar en pause akkurat når strømprisen er som høyest på ettermiddagen.

Utfordringen blir å lage disse løsningene smarte nok til at du sparer penger samtidig som livskvaliteten ikke påvirkes negativt.

- Dagens strømnett blir som krøtterstier sammenlignet med motorveien som nå bygges for fremtiden. Og Hvalers befolkning vil være med å bestemme hva som skal kjøre på veien, smiler Truls Klokkerud.

Kunnskap gir

muligheter The Norwegian Smartgrid Center samler et landslag av aktører på tvers av bransjer som IT, telekom og energi. Sammen bidrar de til økt kunnskap om energibruk, teknologi og infrastruktur for fremtidens energisystem.

Grete Coldevin leder det nasjonale kompetansesenteret for smartgrid.

Virksomheten omfatter forskning, undervisning, test- og demoprosjekter, næringsutvikling og kommersialisering.

- Smartgridteknologi kommer til å endre energisystemet vårt radikalt. I Norge trenger vi ny kunnskap for å redusere teknologisk og økonomisk risiko, og sikre at fremtidige investeringer i infrastruktur blir kostnadseffektive, forteller Grete Coldevin.

Hun mener Hvaler som såkalt demontrasjonsområde er viktig i så måte.

- Det er lettere å velge løsninger når de er prøvd ut i mindre skala først, slik som vi gjør på Hvaler i dag. Praktiske erfaringer gir også viktig input til de som utvikler og leverer teknologien slik at de forbedrer sine produkter og tjenester, sier smartgridsjefen.

- For eksempel er store deler av lavspenningsnettet vårt for strøm av en annen type enn den vi finner i de fleste europeiske land. Deler av distribusjonsnettet er svakt, og man har utfordringer med spenningskvalitet. Det gir utfordringer når mange forbrukere ønsker ta i bruk mange nye apparater i husholdninger, som induksjonstopper, varmepumper og smartteknologier, eller når mange ønsker å lade elbilen sin samtidig, eller kraftprodusenter ønsker koble opp ny produksjon i form av småkraft, solcelleanlegg og lignende, forteller Coldevin.

- I Norge bruker vi også relativt store menger strøm til å varme opp rom og varmtvann i hjemmene som gir en påvist, men hittil uutnyttet mulighet til flytting av forbruk. Dette forbruksmønsteret er annerledes enn i mange andre europeiske land. I tillegg er vi vant med at strøm leveres og omsettes i et kraftmarked.

- Samlet sett gir dette noen utfordringer og muligheter som gjør at vi må utvikle vår egen «dialekt» av smartgrid, forteller Coldevin.

-Det skjer mye innenfor feltet smartgrid internasjonalt. Temaet er høyt på agendaen i EU, sier hun.

Coldevin forteller at vi trenger et godt kunnskapsmiljø innenfor smartgrid fordi det vil gjøre oss i stand til å importere de løsningene som er mest relevant for Norge, men også fordi landet vårt har særnorske utfordringer som vi må håndtere.

Foto: ABELSEN Media

I tillegg til IT-, telekom- og energibransjen er også sterke utdannings- og forskningsmiljøer som NTNU, SINTEF og Høgskolen i Østfold involvert i det norske smartgridsenterert. Bare på NTNU og SINTEF i Trondheim er det over 20 doktorgradsstudenter i sving, og det er laget en spennende mastergradsutdanning hvor man samarbeider på tvers av fagmiljøer og utdanningsinstitusjoner.

Grete Coldevin

The Norwegian Smartgrid Centre

Erfaring til nytte for fler Da Fredrikstad EnergiNett installerte smarte strømmålere på Hvaler i 2009 fikk de mer fornøyde kunder. Nå skal erfaringen brukes til å bytte målere over hele landet de neste årene.

- Vi bestemte oss tidlig for å effektivisere og modernisere måten vi kommuniserte med kundene på, sier kundeansvarlig Terje Gabrielsen i Fredrikstad EnergiNett.

Sammen med kommunikasjonsbyrået ODIN MEDIA utarbeidet selskapet en kommunikasjonsplan for å formidle bakgrunnen for målerbyttet på enkel måte for kundene.

- Arbeidet med å bytte strømmålerne på Hvaler ble gjort på en veldig effektiv måte, noe som viser at god kommunikasjon lønner seg, sier Gabrielsen.

- Bransjen har forstått at det er viktig å kommunisere med kundene på en måte som de forstår, sier daglig leder Morten Hagen i ODIN MEDIA. Med bakgrunn fra jobben som ble gjort på Hvaler fikk selskapet oppdraget med å utforme en dreiebok som skal benyttes i utrullingen av smart strøm som skal pågå frem til 2019. Oppdraget er gjort for bransjeorganisasjonen EnergiNorge.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

39

Returadresse: Fredrikstad EnergiNett AS | Stabburveien 18 | 1617 Fredrikstad

Spiller på lag med

fremtiden

Smart Energi Hvaler hjelper Fredrikstad Energi med å tilby bedre tjenester til en lavere pris. Selskapet gleder seg over aktive og bevisste strømkunder.

De neste årene kommer strømnettet i Norge til å gjennomgå enorme endringer. Fredrikstad Energi leder an i denne utviklingen.

- For Fredrikstad Energi er det viktig å ligge helt i forkant av de teknologiske endringene som vi vet kommer i energibransjen de neste årene, forteller nettdirektør i Fredrikstad Energi, Eilert Henriksen.

Selskapet var en av initiativtagerne til Smart Energi Hvaler sammen med forskningsmiljøet NCE Smart for to år siden. Gjennom de smarte strømmålerne på Hvaler, får Fredrikstad Energi data som de bruker til å utvikle bedre tjenester og produkter til sine kunder.

Han gleder seg derfor over fleksible kunder, som aktivt tenker over når de bruker strøm. Kristoffersen forteller at Smart Energi Hvaler allerede har gitt resultater som har kommet strømkundene til gode.

- Vi har samlet inn store mengder data fra Hvaler, og har allerede funnet ut at vi med mer eksakt prosjektering kan utnytte det eksisterende strømnettet på en bedre måte. Uten denne kunnskapen hadde vi kanskje gjort unødvendige oppgraderinger av nettet i stedet, forteller Kristoffersen – som legger til at slike besparelser for selskapet igjen gir lavere nettleie til kundene.

- Fredrikstad Energi skal være et pålitelig, kompetent og fremtidsrettet selskap som leverer de beste tjenestene. Kunder som ønsker å benytte energi på smarte måter kommer til å få veldig god oppfølging fra oss, sier Henriksen.

Han forteller at selskapets kompetanse på smarte strømnett har gjort Fredrikstad Energi til en attraktiv bedrift å jobbe i.

- Det har vært et mål for Fredrikstad Energi å knytte til seg dyktige medarbeidere. Smart Energi Hvaler har hjulpet oss med å nå dette målet.

Nå er vi i en posisjon hvor arbeidssøkere tar direkte kontakt med oss fordi de ønsker å jobbe i et selskap som har bred kunnskap om utviklingen av fremtidens smarte strømnett, sier nettdirektøren.

Vidar Kristoffersen i Fredrikstad Energi er prosjektleder for Smart Energi Hvaler. Han setter stor pris på selskapets aktive strømkunder, og tror forskningsprosjektet på Hvaler vil bidra til å premiere denne kundegruppen fremover.

- Kunder som bruker energi på tidspunkter som er gunstige for strømnettet, kommer trolig til å tjene på dette i fremtiden. Hvis alle skal slå på induksjonsovnen, sette på tørketrommelen og lade elbilen sin samtidig fører det til for store belastninger på nettet. Det er ikke gunstig verken for oss eller forbrukerne, forteller Kristoffersen.

SMART INVESTERING

Prosjektleder Smart Energi Hvaler Vidar Kristoffersen (t.v.) og nettdirektør Eilert Henriksen i Fredrikstad Energi, mener forskningsprosjektet på Hvaler kommer både selskapet og strømkundene til gode.