mygg som bestemmer seg for å rane en blodbank.
ADVARSEL!
Aleksander kirkwood Brown
Dette er historien om noen modige
DENNE BOKEN ER EKSTREMT BLODIG! verdens minste bankran
Š dreyers forlag oslo, 2018 trykk: print best oß, estland printed in estonia isbn 978-82-8315-129-9
Verdens minste bankran Aleksander kirkwood Brown Illustrert av andreas iversen
Omnipax, Oslo 2018
Innhold 1. Den plagsomme myggen 2. Jentemyggen 3. Blodbad 4. Blodbanken 5. Samarbeid 6. Spionasje 7. En plan tar form 8. Ting vi trenger 9. Den svĂŚre skyggen 10. Siste forberedelser 11. Ranet begynner 12. Brannalarmen 13. Blodskapene 14. Et lite uttak
s. 11 s. 19 s. 26 s. 35 s. 42 s. 46 s. 52 s. 55 s. 63 s. 70 s. 73 s. 77 s. 81 s. 87
15. Vaktmesteren kommer! 16. Kampen om blodbanken 17. Flukten fra blodbanken 18. Blodig urettferdig 19. Fest Fakta om mygg Fakta om blodbanken Takkeliste
s. 91 s. 96 s. 103 s. 107 s. 112 s. 118–119 s. 120–121 s. 123
Kapittel 1
Den plagsomme myggen Bzzzzzzz! Verdens mest irriterende lyd når du ligger i sengen din og prøver å sove … Du skrur på leselampen, men ingen mygg er i sikte. Det er helt stille. Hvor ble den av? Var det bare innbilning? Du slukker lyset. Så hører du det igjen, nærmere denne gangen. Neste morgen våkner du med masse små, røde stikk over hele kroppen. Det klør som bare det. Mygg, altså! For noen plagsomme, små skurker! tenker du nok da.
11
Men kanskje er ikke mygg så ille som du tror? Kanskje du bare trenger å bli litt bedre kjent med oss? Har du for eksempel lurt på hvorfor myggen vil ha blodet ditt? Jo, den trenger det når den skal legge egg. En mygg som ikke har drukket blod, kan bare legge 2-3 egg. Mens en mygg som har drukket blod, kan legge over 100 egg!
12
Trenger myggen å få så mange barn, da? Kan den ikke få bare et par barn, og så ta bedre vare på dem i stedet? Greia er: Det å være mygg er skikkelig, skikkelig farlig! Og det er veldig mange som ikke overlever. Å være mygg er rett og slett et ordentlig blodslit! For jentemyggen, da. For det er bare de som suger blod. Jepp, mens gutta er hjemme og passer huset, er det jentene som må ut på arbeid. Nå vet jeg hva du tenker: Men hvis det bare er jentemygg som suger blod, hva driver guttemyggen med, da? Vel, svaret er …
13
… ikke så mye fornuftig!
Ser du han med brillene? Han heter Mozze. Han er den eldste og klokeste myggen jeg vet om. Det sies at han er hele 5 uker gammel, men jeg vet ikke om jeg tror på det. Er det mulig å bli så gammel? Og ser du hun lange som spiller biljard? Det er bestevennen min, Larve-Line. Hun besvimer når hun ser blod, derfor er hun hjemme sammen med oss gutta. Pysete som en larve, det er slik hun har fått kallenavnet sitt. Men hun er kul, altså. Og jeg? Jeg er han du ser nederst i det høyre hjørne. Ja, han kjekke. Jeg kalles bare 93. Ikke noe særlig til navn, jeg vet det. Men når du har 113 søsken, er det liksom lettere å bare bruke tall. Vi bor i en hul tømmerstokk, midt i skogen. Her er det fuktig og litt mørkt, akkurat slik vi mygg liker å ha det.
15
«Den er ferdig!» roper Mozze. Vi samler oss spent rundt den nye oppfinnelsen hans. Det er en snodig, gjennomsiktig boks med et slags rør som stikker ut på toppen. «Hva er det?» spør jeg. «Dette … er en nektarsuger!» erklærer Mozze stolt. «Og hva gjør den?» spør Larve-Line. Mozze smiler lurt. «Følg med!» Han trekker i en spak, og det lange røret slanger seg ut gjennom et kvisthull.
16
Straks begynner deilig blomsternektar å dryppe ned i beholderen. Nektar er det aller beste vi gutta vet om!
Vi spiser helt til magene våre buler av nektar. Jeg prøver å fly bort til sofaen, men kroppen vil ikke lette fra bakken. Jeg har visst spist for mye! I stedet vagger jeg bort og synker ned i de myke putene. «Aaah, livet er bra,» sukker jeg. «Du kan få sagt det, 93,» sier Larve-Line. 17
Jeg har aldri skjønt meg på sånne som skal fly rundt og slite seg ut hele tiden. Livet er kort! Man burde heller slappe av og nyte de få dagene man har, mener nå jeg. Bzzzzzzzz! Den summelyden som nærmer seg høres kjent ut! Alle mygg har nemlig hver sin «sang». Vår helt egne lyd vi lager når vi flyr, så vi kan kjenne hverandre igjen på avstand. Ganske smart! «Hør! Jentene er på vei hjem,» sier jeg. «Lurer på hvordan dagen deres har vært?»
18
Kapittel 2
Jentemyggen Jentemyggen deiser ned på tømmerstokken og vakler inn i hulen vår. Det er bare så vidt de greier å stå på beina! «Jøss! Hva skjedde med dem?» spør LarveLine. «De ser jo helt mørbanket ut!» De stakkars jentene har visst hatt en dårlig dag! Jeg prøver å reise meg for å hjelpe dem. Men jeg er for mett. Jeg makter rett og slett ikke å komme meg opp av sofaen. «Hei jenter! Hvordan gikk blodjakten?» spør jeg i stedet.