Feminisme issuu

Page 1

Sassa Buregren Elin Lindell

FEMINISME PÅGÅR

4


NE I

ker Alle mennes eter rettigh skal ha like er og mulighet JA nn. uansett kjø . ØH..

Tuller du? J

NEI

Begynn her!

A

JA

JA

NEI

A

NE I

Det fins jentefarger og guttefarger. NE I

JA

tar Jte, t t en gu T-skjor t. s i v H rosa niverse g e s å ru p e r r e a d t lo eksp

NEI

Det er bra at menn tjener mer enn kvinner.

HAR DU TENKT ORDENTLIG ETTER?

Gutter og jenter NEI burde hjelpe til like mye hjemme. J A


Du er ikke feminist!

Er du JA SIKKER?

Men les boka likevel og lær deg mer!

NEI JA Gutter har rett til å ta mer plass enn jenter i klasserommet.

NEI

Jenter i alle land skal ha samme mulighet som gutter til å gå på skole.

NEI

JA J A Pappaer er dårligere å

enn mammaer tiln. ta vare på bar

NEI

JA

NEI

ALTS Å, SER IØST ?

Du er feminist!

Les boka for å få vite enda mer!!


Innhold Forord 7 Hva er feminisme?  9 Ella 13 Historikk 16 Stemmerett 23 Moderne feminisme  28 Mektige kvinner  34 Feminisme nå  38 Holdninger 41 Mattias 43 Agnes 50 Kulturfeminisme 56 Hvem bestemmer over hva?  60 Språket 61 Kroppen 64 Ulikhet, urettferdighet og vold  70 Miranda 73 Hva kan du gøre?  76


HVA ER FEMINISME?


HISTORIKK kulturer har gutter blitt oppdratt til å bli med pappa og lære seg det han gjør. Jentene har blitt hjemme hos mamma for å lære å ta hånd om barn og familie. I stein­ alderen var det kanskje nødvendig. Siden kvinnene fødte

I DE FLESTE

UGH! MENN JAGE. KVINNER VASKE GROTTE. UGH!

DRITTE-! GUBB

16


barna og amma dem, kunne de ikke forlate hjemmet for å jakte og skaffe mat, så det ble mannens oppgave. I dag har kvinnen større mulighet til å bestemme over sitt eget liv, men det er ikke noe som har kommet av seg sjøl. Det har skjedd fordi kvinner før oss har protestert og slåss og nekta å finne seg i den snevre kvinnerollen de var blitt tildelt. Og kampen deres har gitt resultater. Det har ikke gått fort, iblant med museskritt, men det har gått framover. Det er de mange kvinnene og en del menn som har stått på og gjort en innsats, vi kan takke for at vi lever så mye friere i dag.

Et forsvar for kvinnens rettigheter «Det lille barnet får ikke ett øyeblikk bestemme hva det skal gjøre, spesielt ikke hvis det er pike. På den måten blir hun uselvstendig, noe man kaller naturlig. Det s­ tillesittende liv pikene er dømt til, mens guttene får tumle rundt i friluft, gjør musklene og nervene deres svake.» Sånn skreiv Mary Wollstonecraft for mer enn to hundre år sida. På norsk heter boka Et forsvar for kvinnens rettigheter. Det var en vel­ dig viktig bok som kanskje var det frøet som satte i gang hele kvinnebevegelsen. Hele Europa surra av nye tanker og ideer på denne tida. I Frankrike gjor­ de de revolusjon, en stor og rask forvandling, en omveltning av hele samfunnet. Det var frihet, likhet og bror­ skap som gjaldt. Bare ikke for kvinner.

BARE IKKE KONA MI FÅR TAK I DENNE!


MODERNE FEMINISME Simone de Beauvoir 1908–1986 stemmerett pågår for fullt, blir ei lita jente født i Frankrike. Ei jente som etter hvert blir en av kvinnebevegelsens viktigste tenkere. Hennes navn er Simone de Beauvoir (det uttales Simånn dø Båvoár). Hun vokser opp i Paris sammen med søsteren Hélène og foreldrene. Hun liker å gå på skolen og har gode karakterer. Begge jentene får god utdanning. Grunnen er at pappaen deres ikke har råd til å gifte dem bort. Han har rett og slett ikke penger til medgiften.* Men fint skal det likevel være når man er en stolt adelsmann. Så selv om han mener at ei jentes eneste oppgave her i livet er å bli ei god kone og mor, lar han

MENS KAMPEN FOR

* Medgift – en sum penger som brudens familie må betale til mannens fa­ milie eller til parets nye hjem. Det kan også være eiendom eller husdyr, for eksempel hester og kuer. Systemet er fortsatt i bruk i visse deler av verden.

28


døtrene studere. De skal i det minste kunne forsørge seg sjøl. Simone tar eksamen i filosofi ved Sorbonneuniversitetet i Paris, og der fortsetter hun etterpå å undervise. Men framfor alt er hun filosof, akkurat som Mary Wollstonecraft var. Eksistensfilosofi kalles det som Simone er med på å ut­ vikle. Man kan si at den bygger på at alle mennesker er helt frie og uavhengige. Men egentlig er det ikke fullt så enkelt. Hele livet samarbeider Simone med sine filosofvenner. De møtes på kafeene i Paris for å diskutere og være sammen. Samtidig holder hun på med sitt store verk, «Det annet kjønn», ei bok som kommer til å påvirke hele kvinnebeve­ gelsen.

JEG ER SÅ LEI FOR DET, JENTER ... MEN JEG HAR IKKE RÅD TIL Å GIFTE DERE BORT, SÅ DERE MÅ GÅ PÅ SKOLEN I STEDET

OI ... SÅ «SYND» ...

29


Det annet kjønn I boka Det annet kjønn forsøker Simone å finne ut hvorfor ting er som de er – hvorfor menn har mer å si enn kvinner. Det finnes et berømt sitat som egentlig sammenfatter hele boka:

MAN FØDES IKKE SOM KVINNE, MAN BLIR DET.

n e de Simo

Det betyr at kjønn bare er noe man har funnet på. En kon­ struksjon. Simone sier at den eneste forskjellen på nyfødte gutter og jenter er det som syns utapå. Jenter har jentetiss og gutter har guttetiss. Punktum slutt. Ikke noe mer. Og alt det andre vi tror er typisk og normalt for jenter og gutter, det er funnet på etterpå. Det er gamle tradisjoner som vi videre­ fører uten å tenke oss om. For eksempel det at det kvinne­ lige er mjukt, snilt og åpent, og det mannlige hardt. Sterkt. Stivt. Lukka. For skyldes dette virkelig medfødte forskjeller? Etter å ha undersøkt alt som har med kvinner og kvinnelighet å gjøre, hver eneste liten detalj, kom­ mer Simone fram til at dette ikke kan stemme. Det er det boka handler om. Hun skriver om kroppen og sjelen, og om hvordan det var før. Hun tar for seg myter og eventyr for å se hvilken betydning de har hatt. Og ikke minst beskriver hun det å være kvinne, på en måte som ingen har gjort før. Helt fra tidlig barndom og gjennom hele livet. Det som er medfødt, kan man ikke gjøre noe med. Men tradisjoner som menneskene har skapt sjøl, kan man endre på! Vi kan bryte ut av de Beauvoi strenge kjønnsrollemønstrene og i stedet tenke ­ r 30


klart som uavhengige og frie mennesker. Akkurat som Mary Wollstonecraft drømte om. Det annet kjønn kom ut i 1949, da Simone var 41 år. Den ble oversatt og spredt til mange land. På norsk kom den ikke før i 1970. I 2000 kom den i ny oversettelse.

Den første kvinnen Utover på 1900-tallet tilkjempa kvinnene seg flere og flere rettigheter. De dukka opp i yrker som tidligere var forbe­ holdt menn. De ble prester, ministre og ambassadører, grave­ maskinførere og leger, og de leste nyheter i radio. Hver gang noe sånt skjedde for første gang, var det mennesker som ble opprørte og syns det var upassende og unaturlig.

DER DU HVA HOL RNE? A PÅ MED, MED DET ER NOE FEIL ENN G JE E MY RADIOEN. HVOR NNEN MA DIO RA S RE SKRUR, HØ UT SOM EN KVINNE


Det var ikke alltid lett å være den første kvinnen i sitt yrke. Som for eksempel da Ingrid Bjerkaas ble Norges første prest i 1958. I tillegg til å skulle være prest måtte hun liksom be­ vise at jobben passet for alle kvinner som ville bli prester. Det var nok mange som bare venta på at hun skulle mislykkes, og da ville det blitt enda vanskeligere for neste kvinne som prøvde. I Norge er det fortsatt mange flere mannlige enn kvinne­ lige prester. I 2016 var 406 av 1294 prester i Den Norske Kirke kvinner.

Dumme spørsmål Kvinners utseende trekkes ofte fram i media og skygger for det de egentlig er kjent for. Her er noen dumme spørsmål som er blitt stilt framgangsrike kvinner, men aldri til menn: I DAG HAR VI SKREVET UNDER PÅ EN HISTORISK FREDSAVTALE

PT KJØ T? U D HAR T DIT HVOR REKKE ANT

32

BURDE IKKE DU HENTE I BARNEHAGEN NÅ?

HAR STRIN DU GTRU SER?


Til HILLARY CLINTON som var USAs utenriksminister 2009–2013:

Til russiske KOSMONAUTASPIRANTER:

«Hvem er din favorittdesigner?»

«Hvordan skal dere klare å være uten sminke i åtte dager?» «Hvordan holder dere ut å ikke ha menn rundt dere?»

Til THERESE JOHAUG, skiløper:

«Hva er det beste undertøyet å gå med? Hva er gulltrusen?» Professor SUSAN GREENFIELD beskrives sånn i The Guardian i 2013:

«Professoren i synaptisk farmakologi i Oxford har langt, ungdommelig blondt hår og er kledd i en knekort, rosa kjole og fløtefargede sko med kilehæler. Hun forteller at hun så ofte som mulig spiller squash med en 21-årig squashtrener. En bemerkelsesverdig veltrent 63-åring. Imponerende på flere områder enn det   rent profesjonelle.»

33


Det virker som det fins uskrevne regler som sier at jentene skal være flinke, snille og søte, mens gutta får være rotete og helst gode i sport. Det liker jeg ikke, for egenskapene kan variere fra person til person. Ella, 12 år

H

Da foreldrene mine kom inn for å si god natt, lot jeg som jeg sov. Pappa bøyde seg over meg og sa med trist stemme: «Så synd at hun ikke er gutt!» Emmeline Pankhurst (1858–1928)

egentlig? Hvor kommer de feministiske ideene fra? Og hvorfor er ikke likestilling en selvfølge i verden, men noe man må krangle om? VA ER FEMINISME

Ta feminist-testen. Les om folk og hendelser som har vært viktige for likestilling. Møt unge som er opptatt av hvem de er og hvordan de blir behandla. Få litt å le av, litt å tenke over – og gode argumenter når noen spør hvorfor feminisme er viktig. feminisme pågår, bli med!

De aller fleste som ikke kaller seg feminister, har misforstått ordet. Jeg har i hvert fall klart å konvertere alle kompisene mine til feminister, haha! Miranda, 13 år


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.