EN EN RAR RAR KROPPSDEL KROPPSDEL Hår – hva skal det være godt for? Masse strå oppå hodet som ikke gjør noen nytte i det hele tatt. Som du må vaske og børste og fikse på.
Håret er faktisk pelsen til menneskene. Det viser at vi er i slekt med andre aper. Vi har mest pels på hodet. Pelsen beskytter hodeskallen mot de sterke strålene fra sola. De som bor i land der det er mye sol, har nok nytte av at de har ekstra tjukt hår.
VI KAN PRATE MED HÅRET
Håret kan vi bruke til å gi beskjed om hvordan vi har det inni oss. Det er samme mann på alle disse bildene, men det er ikke så lett å se.
Dette liker jeg best, da.
VI SER NØYE ETTER Slik ser et hårstrå ut når vi forstørrer det tusen ganger. Det har små skjell på utsiden, nesten som en kongle. Under skjellene er hårets kjerne. Der sitter hårfargen. Når skjellene ligger flatt, ser håret blankt ut. Men når de er litt rufsete, blir håret matt, og det kan tove seg. Skjellene haker seg liksom i hverandre. Hvis du bruker balsam når du vasker håret, ligger skjellene flatere. Da blir håret lettere å gre. Hår inneholder et stoff som heter keratin. Det er samme slags stoff som du har i neglene. Keratin er ganske sterkt. Derfor ryker ikke håret selv om en frekk fyr drar deg i håret.
AU!
Håret er en del av kroppen. Allikevel gjør det ikke vondt å klippe det. Det er fordi det verken finnes nerver eller blod i hårstråene. Hadde det vært det, ville det ha vært vanvittig vondt å gå til frisøren.
BRUNHÅR ETE: HVOR MANGE HÅSRSTRÅ HAR DU?
100 000
Hvis du orker å telle, så kan du komme opp i 100 000, minst.
RETE: SVARTHÅ
110 000
RØDHÅRETE:
86 000
BLONDE:
146 000
HJELP! DET LØSNER!
Et hårstrå på hodet vokser oftest i to–tre år. Så hviler det seg litt, og så løsner det. Du mister over hundre hårstrå hver dag. De setter seg fast i børsten eller ligger på klærne dine. Men samtidig vokser det ut nye hår.
MEG L L – KA IG! LUDV
På slottet til Ludvig jobbet 40 parykkmakere. Håret kom ofte fra fattige mennesker som solgte det for å få penger å leve av. Av og til brukte parykk makeren hår fra hester og bøfler.
FLOTT MED FUSKEHÅR Hva synes du om denne kjempefrisyren? Den satt på Ludvig XIV, som var konge i Frankrike på 1600-tallet. Men håret var juks. For egentlig var Ludvig helt skallet. Han fikk en sykdom som gjorde at han mistet alt håret da han var 19 år. Det var derfor han begynte å bruke parykk. Og mange ville gjøre akkurat som kongen. Det ble veldig moderne å ha en stor parykk. Det viste hvor rik man var.
q ...Og SÅ PRAKTISK!
Rike mennesker hadde ofte flere parykker å velge mellom. På den måten kunne de bytte frisyre hver dag. Elizabeth, som du ser på bildet, var dronning i England på 1500-tallet. Hun hadde 80 parykker. Nesten alle var røde eller blonde.
En stor frisyre var vanskelig å få til, og tok lang tid å lage. Med en parykk hadde man hårsveisen klar på et blunk.
Om vinteren var det nok varmt og deilig med en parykk, som en tjukk lue. Men om sommeren lengtet nok mange etter å kaste av seg hele elendigheten. Parykkene måtte ofte settes ut i kulda om natta. Da døde alle lopper og småkryp som bodde i parykken.