En varm takk til Marie Widén og Lennart Engstrand ved Universitetet i Lunds botaniske hage, som har hjulpet oss med faktagranskningen.
Andre bøker av Stefan Casta & Maj Fagerberg: Humlenes blomsterbok (Omnipax, 2004) Gräsen vi lever av Blommorna er jordens ögon www.stefancasta.se www.majfagerberg.se www.omnipax.no Originalens tittel: Humlans herbarium; Flora, växtpress & herbarium © Tekst: Stefan Casta, 2012 © Illustrasjoner: Maj Fagerberg, 2012 Formgiving: Maj Fagerberg Omslagets bakside, pressede planter. Foto: Ulf Ryd Første utgave: Bokforlaget Opal AB 2012 © Norsk utgave: Dreyers Forlag 2015 Printed in China isbn 978-82-8315-030-8
STEFAN CASTA
MAJ FAGERBERG
H UMLENS
HERBARIUM
Oversatt og bearbeidet av Morten Jødal
Omnipax, Oslo 2015
I N N H O L D
VELKOMMEN TIL BLOMSTENES VERDEN....… 7 VÅREN Snøklokke ..................................................................................... … 8 Hestehov ....................................................................................... …12 Hvitveis .........................................................................................… 16 Gullstjerne ....................................................................................… 20 Tusenfryd .................................................................................... … 24 Marianøkleblom .........................................................................… 28 Natt og dag ..................................................................................… 32 Løvetann .......................................................................................… 36 SOMMEREN Forglemmegei ..............................................................................… 40 Smørblomst .................................................................................… 44 Hvitkløver ....................................................................................… 48 Skogstjerne ...................................................................................… 52 Marikåpe .......................................................................................… 56 Prestekrage ....................................................................................… 60 Geitrams ........................................................................................… 64 Nyperose .......................................................................................… 68 Blåklokke ......................................................................................… 72 Gulmaure ...................................................................................... …76 LA BLOMSTENE FORTELLE .....................................… 80 SLIK PRESSER DU BLOMSTER ................................… 81 BLOMSTENES ORDLISTE ...........................................… 82 OM CARL VON LINNÉ .................................................… 83
V ELKOMMEN
TIL B L O M S T E N E S VE R D E N Øverst på siden, rett under navnet til hver plante, står det hvilken betydning planten hadde på «det gamle blomsterspråket». Før i tiden brukte man nemlig blomster for å fortelle andre noe. Alle planter berettet noe spesielt. I boken får du også treffe Carl von Linné. Han levde for 250 år siden, og var den som satte navn på alt i naturen. Linné presset tusenvis av ville planter. Hvordan du skal presse dine egne planter forteller vi helt i slutten av boken. Der finnes også en liste med ord som det kan være fint å kjenne til. Og du får vite litt mer om Carl von Linné. Så bli med oss på en oppdagelsesreise i blomstenes verden. Når du har lært deg å se blomster, kommer du til å merke at de faktisk ser tilbake
Denne boken er litt annerledes, som du snart kommer til å forstå. Den forteller om noe vakkert som lever i lag med oss på denne planeten: de ville blomstene. De som har vært her i tusenvis av år, selv om ingen har plantet dem. Men dette er mer enn en vanlig bok. Den kan også brukes som plantepresse og herbarium. Plantepressen finner du på permen helt bakerst i boken. Ditt eget herbarium lager du når du setter de ferdig pressede plantene inn under silkepapiret på det stedet der de hører hjemme. Plantene du plukker og presser kan oppbevares i mange, mange år framover. I boken kommer du til å møte noen spennende planter. De er ikke flere enn atten stykker. Vi har valgt nøye, og tatt med slike som vi tror du lett kan finne. Dette er også planter vi selv er veldig glade i.
7
Stefan Casta & Maj Fagerberg
Hestehov
Sitronsommerfugl
Den første kjærligheten.
Hva var veikantene uten hestehov?
ALLE BARNS BLOMST Det er noe spesielt med vårens første hestehov. For å finne den, må man lete forsiktig i det grå og tørre gresset fra i fjor. Man kan også titte etter de gamle sotsvarte bladene fra året før. De avslører stedet der blomstene vokser! Etter en stund oppdager man dem. De titter fram som små og harde knopper fra jorden, omtrent som knyttede små hender. Plukk noen få, og sett dem i et eggeglass på kjøkken bordet. Etter en dag eller to slår blomstene seg ut, og med ett lyser vårsolen inne i huset. Hestehov skal man gi til noen man er svært glad i. Den er nemlig et symbol for den aller første kjærligheten. Kanskje er det derfor så mange barn har med en bukett til mamma?
12
Hestehov Tussilago farfara
ÅRETS FØRSTE FLUE
Vårens første fluer, som har overvintret i husene våre, våkner så snart solen skinner på taket. Da flyr de ut og drikker nektar fra hestehoven, årets første blomst. EN NATURLIG SOLFANGER
De gule blomsterkurvene har en underlig evne til å holde på varmen fra solen. Derfor er det varmere inni blomsten enn i luften. Det liker de vinterfrosne fluene godt.
Fruktstand og blader
HAR HESTEHOVER
Etter blomstringen strekker fnokkene seg, og dermed kan fallskjermene med frø blåse avgårde. Da begynner også de store, grønne bladene å stikke fram. Det er de som likner hestehover, og som har gitt blomsten dens navn, både i Norge og i mange andre land. I Frankrike kalles den for eksempel for «eselspor».
Den første blomstrende svenske planten; nå går telen ut av bakken, snøen smelter i skyggen.
13
OM PRESSING
Press de unge og nyutsprungne blomstene. De blir kjempefine! HVOR: Vokser i hele Norge, opp til høyfjellet. Holder til i veikanter og ved jernbanen, ved kanten av jorder og liknende steder. NÅR: Mars-april, samt i mai. TIPS: Siden hestehoven kommer så tidlig på våren, kan du ikke forveksle den med noen andre planter. VISSTE DU AT …
• Både i Norge og Sverige heter planten hestehov, men i Sverige bruker nesten alle det latinske navnet, «tussilago». • Blomsterkurven består av flere ulike typer blomster. • I midten finner vi skivekronene, som inneholder pollen og nektar. Rundt disse sitter en ring med kronblader, som kan se ut som solstråler. Deres oppgave er å lokke til seg insekter. LATIN Tussilago farfara L.
Tussilago kommer fra latinsk tussis (hoste) og agere (drive bort), og betyr altså «planten som jager bort hoste». Farfara er vi ikke sikre på betydningen av. Det kan være et gammelt italiensk navn, og ha med elven Farfara å gjøre, som renner nord for Roma. GAMLE NORSKE NAVN
«Hovgras», «blekkje», «hestafivel», «merrablom» og «fålongrot» – er navn som alle forteller om bladenes form. Navnet «skreppe» henspiller på hostemedisin. «Leirfivel» forteller hvor planten vokser (i leire), og de hårliknende fnokkene (fivel). «Leirgull» forklarer seg selv. TIDLIGERE NYTTEPLANTE – NÅ FORBUDT
På apoteket kunne man før kjøpe te laget av tørkede hestehovblader. Det var et velkjent og gammelt middel mot hoste. Bladene ble også brukt til tobakk. Nå er hestehov forbudt som medisinplante. Man har oppdaget at den inneholder stoffer som kan være kreftfremkallende.
14
Navn: Latin: Dato: Stedet jeg plukket den: Egne notater: