Truls er en ganske alminnelig fjortenåring med kompis og bikkje og storebror. Men en morgen våkner han og har blitt jente! Ja, nettopp. En ualminnelig søt jente, til og med. Det høres utrolig ut, men i denne boka skjer det. Og hva gjør man da? Det er mye å finne ut av. Det blir forviklinger og pinlige situasjoner. Det blir ellevill jakt på ønskepulver og et spennende innblikk i jentelivet. Og det blir i alle fall en god historie!
978-82-8315-048-3
Š dreyers forlag oslo 2015 omslag: motorfinger trykk: scandbook ab, falun printed in sweden isbn 978-82-8315-048-3
6
Første kapittel
Okei, jeg våkna altså en deilig sommermorgen og var en søt jente på 14, med bølgemykt, langt hår og smilehull og alt i orden. Nå var ikke våkningen i seg selv så overraskende – det finnes jo en del søte blondiner på 14 i verden, og de fleste av dem pleier nok å våkne om morgenen uten å lage så mye styr ut av det. Det som var litt spesielt i mitt tilfelle, var at da jeg la meg kvelden i forveien, hadde jeg hatt mørkt krøllete hår og definitivt ikke vært søt. Dessuten hadde jeg vært en gutt på 14. Det finnes ikke noen god oppskrift på hvordan du skal oppføre deg når du våkner som en søt jente etter å ha lagt deg som en usøt gutt.1 Sånn i ettertid skjønner jeg likevel at situasjonen var så spinnvill at det 1 Dette vet jeg faktisk. Jeg har både vært på biblioteket og undersøkt og søkt på Internett. På nettstedet www.coollines.com kan du riktignok finne kule replikker du kan bruke når du våkner opp med en ualminnelig søt jente, men altså ikke noe om hva du skal gjøre når du våkner opp som en ualminnelig søt jente.
9
egentlig var sinnssykt morsomt. Men jeg kan garantere deg at av alt som foregikk inni meg denne morgenen, var latteren ikke sjefen. Nå tok det faktisk ganske lang tid før jeg oppdaga min nye … eh, status – for å si det sånn, men på den annen side er jeg vanligvis ikke helt sylskarp så tidlig på morgenkvisten2. Personlig har jeg store problemer med å forstå folk som bare slår øynene opp på vid gap og – pling! – er våkne. Hos meg er det mer snakk om en oppvåkningsprosess, der ulike app-er blir kobla til etter hvert. Hjernen min må liksom restartes hver morgen, og innen systemet er oppe og går for fullt, kan det fort gå en halvtime. Sagt på en annen måte: når jeg kryper ut av senga er jeg altfor trøtt til å legge merke til om jeg for eksempel har bytta kjønn i løpet av natta. Og denne sommermorgenen var ikke noe unntak. Jeg kan huske at jeg la merke til at det verka og dunka litt ekstra i kroppen idet jeg svingte beina ut av senga, men jeg hengte meg ikke noe særlig opp i det. Jeg hadde mer enn nok med å forsøke å få pupillene tilpassa morgensola som fossa inn gjennom vinduet som spotlight fra helvete. Så gjaldt det å få i gang ting som åndedrett og blodsirkulasjon og sånt. Deretter ble urinblæra kobla til, og da hadde jeg ikke plass til 2 Morgenkvisten er forresten et litt snålt ord. Jeg tipper at det kommer fra gammel overtro der folk så på dagene som trær og at morgenkvisten liksom var den første greina. Vikingene hadde jo et sånt tre. Yggdrasil eller noe sånt.
10
annet i hodet enn tanken på å komme meg opp på to og finne veien ut på badet. Og badet fant jeg, men jeg fikk ikke tømt blæra som jeg hadde planlagt. Jeg fikk nemlig et glimt av en jente i speilet over vasken. Jeg skvatt litt og mumla unnskyld før jeg rava ut igjen. Så ble jeg stående og presse meg inntil veggen mens jeg forsøkte å ikke tisse på meg. Jenta i speilet var nok ei dame som broderen hadde hatt med hjem, tenkte jeg, og fniste litt, for det var ikke vanlig at han – den dusten – var sammen med damer. Så hørte jeg at broderen romsterte nede på kjøkkenet, og tenkte at det var egentlig ganske utrolig, for jenta i speilet hadde i tillegg vært pen, selv om hun bare hadde stått der i gul T-skjorte og glant åndssvakt tilbake på meg i speilet og … Gul T-skjorte? I speilet? Åndssvakt? Jeg røska opp baderomsdøra og satte i et skikkelig blondinehvin. «Truls?» brumma broderen nedefra. «Jeg er våken!» ropte jeg og sparka igjen døra etter meg. Stemmen min hadde vært lys og vakker som en vårsang. Nå skjønte jeg jo selvsagt at jeg drømte, men jeg låste døra grundig, likevel. Jeg ville jo ikke at broderen skulle komme trampende inn i drømmen min, heller. Det var nemlig en kul drøm. Stilig å sitte inne i en jente og titte ut, liksom. Jeg kunne glane på henne uten at hun glante surt tilbake. He-he. 11
Jeg lente meg fram over vasken og studerte det fremmede fjeset jeg hadde fått låne i drømmen. Det hadde dype smilehull, runde kinn og en liten munn som smilte når jeg smilte. Langt, lyst hår, hadde jeg også. Bølgete. Nesa var liten og hadde rosa nesebor. Øynene var … øynene var mine. Jeg kjente igjen det blikket – det lure mørkeblå blikket som kunne smelte pikehjerter3. Vel, pikehjertesmelting stod i alle fall ikke på programmet nå, tenkte jeg, og lot blikket vandre nedover kroppen min i speilet. Jeg hadde nemlig pupper. Et par skikkelige jentepupper. De stod neimen ikke tilbake for de greiene Line og Hege og Mari og de andre jentene i klassen hadde fått seg i løpet av vinteren. De var mindre enn Cathrine sine riktignok, men hun hadde jo tross alt de brøda allerede da vi gikk i sjette, så det var ikkeno’ å sammenlikne seg med. Nei, puppene mine var sånn passe store. Og det kuleste av alt var at jeg kunne kjenne det danse under T-skjorta når jeg rørte på meg. Sprøtt. «Truls! Er du våken, eller?» brølte broderen nedefra. «Ja da,» kremta jeg og prøvde å få jentestemmen til å høres ut som en trøtt guttestemme. Det gikk ikke særlig bra. Kanskje på tide å våkne. Jeg blunka lurt adjø til jenta i speilet og kløyp meg i armen. 3 Jugekors.
12
Ingenting skjedde. Jeg blunka adjø igjen – ikke fullt så lurt denne gangen – kløyp på nytt, hardere. Ingenting. Jeg sperra opp øynene til adjø, satte tenna grundig i underarmen og beit til. Og akkurat da jeg kjente blodsmaken i munnen, skjønte jeg at jeg ikke sov, likevel. Dermed gikk jeg inn i den hysteriske fasen. Vel, altså – for å ta det først: Jeg har hørt at folks reaksjoner på sjokkerende sjokk og sånt er enklere å forstå når du deler dem inn i faser4. Så langt hadde jeg altså vært gjennom den tåkete oppvåkningsfasen og den varme drømmefasen. Nå var det altså den hysteriske fasen som stod for tur. Jeg kan si såpass at det inneholdt brøling, sikling og skriking, litt ukontrollert skjelving, og en runde der jeg faktisk prøvde å dra av meg både nesa og håret. Men den hysteriske fasen tok brått slutt da broren min dundra på baderomsdøra. «Har du tørna, eller?» ropte han og delja løs så døra peip i karmen. «Hva er det du driver på med der inne? Synger du eller driter du?» ‘Synger du eller driter du?’ Hæ? 4 Er ikke helt sikker på hvor jeg har dette fra. Enten har jeg hørt det fra en kompis eller så har jeg lest det i Illustrert Vitenskap. Det er sikkert det siste, for det høres innmari lurt ut.
13
Truls er en ganske alminnelig fjortenåring med kompis og bikkje og storebror. Men en morgen våkner han og har blitt jente! Ja, nettopp. En ualminnelig søt jente, til og med. Det høres utrolig ut, men i denne boka skjer det. Og hva gjør man da? Det er mye å finne ut av. Det blir forviklinger og pinlige situasjoner. Det blir ellevill jakt på ønskepulver og et spennende innblikk i jentelivet. Og det blir i alle fall en god historie!
978-82-8315-048-3