1
M FOR
MISTE� Oversatt av Nina Aspen, MNO
Omnipax, Oslo 2015
5
Originalens tittel: Borttappad – katt, kompis, kalsong Copyright © 2014 Elin Lindell Utgitt på Alfabeta Bokförlag AB, Stockholm Norsk utgave © Dreyers Forlag Oslo 2015 Omslag: Elin Lindell/Maria Svedberg Trykk: Print Best öu, Estland Printed in Estonia isbn 978-82-8315-027-8 Innkjøpt av Norsk Kulturråd www.omnipax.no
6
KAPITTEL 1
H for håndsvette Alt er mammas skyld. Det var hun som ville at jeg skulle hete Hjørdis med H. Men det ser jo helt sykt ut. Alle skjønner jo at den H-en har havnet på feil sted. I tillegg er det den styggeste bokstaven som finnes. Alle dumme ting begynner på H. For eksempel: Halsbetennelse. Halloumi. Håndsvette. Hodepine. Hull i tennene. Harry Hansson. Hester. Men mamma Hanna er visst helt gal etter H, for først giftet hun seg med en som het Henrik Hjort, med H.
HANNA = MAMMA 7
HENRIK = PAPPA
HU
Så fikk de meg. Hjørdis med H. Da lillebroren min kom, ville de kalle ham noe på H også. Han heter Hjalmar. Og så katten vår, som heter Hunden. HJALMAR = Stakkars. LILLEBROREN MIN Bestevenninnen min Judit skjønner ingenting. – Jeg synes i hvert fall at H er dritpent, sa hun en dag. Vi skulle brodere navnene våre med korssting på et stoff. Er det noe jeg hater like mye som H, er det kunst- og håndverk. – Æsj. Det sier du bare for å være snill, sa jeg. Jeg holdt opp den broderte H-en og skar den styggeste grimasen jeg greide. – Se, da, så stygg den er. – Nei, den er pen. Jeg vil ha min egen H. Det har jeg alltid ønsket meg, sa Judit. – Vær så god, du kan få min, sa jeg. – Er du sikker? Jeg nikket. – Takk, sa hun og strålte av lykke der på stolen, helt til hun stakk seg på nåla. ND
EN
8
Judith skrek så høyt at kunst- og håndverklæreren kom løpende med plaster. Men uansett hvor nøye vi så etter, var det ikke noe blod på fingeren. I stedet hadde en liten bloddråpe havnet på broderiet mitt, midt på H-en. – Det gjør ingenting. Jeg skal sprette den bort uansett, sa jeg. Etterpå gjorde jeg det. Judith satt inne hele friminuttet og broderte en H på slutten av navnet sitt. Hun tvang meg til å sitte ved siden av og passe på henne. – Tenk hvis jeg stikker meg på nåla igjen. Da vil jeg kanskje besvime, sa hun alvorlig.
9
Jeg hadde mest lyst til å spille fotball i friminuttet. Fotball er det beste føttene mine vet om. Får de en ball, blir de kjempeglade og begynner å drible og skyte mål. Men er man bestevenninne, må man stille opp av og til. Sånn er det bare. – Flaks at vi bor her, i hvert fall. Og ikke et sted på H, sa Judith da hun var ferdig med H-en. – Hvorfor det? spurte jeg. – For hvis vi bodde et sted på H, ville du sikkert flytte. Og da ville jeg ikke ha noen bestevenninne lenger. Av og til er Judith så fin at jeg kunne ha rammet henne inn og hengt henne opp på veggen over senga. Men det er nok ikke så lurt. Jeg får henge opp det nye broderiet i stedet. Det ble kjempefint. Judiths også.
10