Tiril vet ikke akkurat hvordan det er å være en annen.
Sammen med Tage forsker hun på hvordan andre kan ha det. Tiril som trodde at folk har det omtrent som hun selv. Men vi kan vel si det slik, at det er veldig vanlig å ha det forskjellig! Nominert til den svenske August-prisen 2014 «Livsvisdom for alle.» sydsvenska dagbladet
Originaltittel: Tilly som trodde att … © Tekst: Eva Staaf, 2014 © Illustrasjon: Emma Adbåge, 2014 Først utgitt av Rabén & Sjögren, Sverige 2014 Utgitt etter avtale med Rabén & Sjögren Agency Norsk utgave © Dreyers forlag Oslo 2015 Trykk: Livonia Print Printed in Latvia ISBN 978-82-8315-047-6
Oversatt av Cecilie Winger, MNO
Omnipax, Oslo 2015
Hjemme hos Tirils venn Villbass får de kaste sofaputene ut av sofaen, sengeputene ut av sengene og grytene ut av gryteskapet. Hos Villbass får de leke butikk med ordentlige kjeks og epler. Og etterpå og attpåtil får de marengs. Selv om det bare er tirsdag, eller noe. Moren til Villbass sier at Tiril og Villbass bare er barn. Tiril tenker på det. At de bare er barn.
Hos Tage kan man høre klokkene tikke og kjøleskapet surre. Moren til Tage sier at alt ikke bare er morsomt her i livet. At det er noe man lærer seg når man blir større. Og etterpå og attpåtil drar moren til Tage ned persiennene så det blir enda mørkere, selv om det er midt på dagen. Tiril sitter inntil Tage i sofaen. De snakker om hva de skal bli når de blir store. Det blir vi snart, det, sier Tage. Tiril hører klokkene tikke. Når som helst, sier Tiril. Når som helst, sier Tage. Og Tiril som trodde at de bare var små barn. Hun merker at alt ikke er så morsomt. Det føles spesielt.