Sosialt bærekraftige boliger

Boligsektoren i Norge er markedsstyrt som resultat av villet statlig politikk over lengre tid og frislipp av boligmarkedet tidlig på 90-tallet.

Utbyggere har fått stor makt til å definere både standardene for boligkvalitet og rammene i reguleringsplaner.

Samtidig har det boligsosiale arbeidet skrumpet inn til å gjelde stadig mindre og mer spesifikt definerte grupper av vanskeligstilte.

Det sterke markedsfokuset gir få alternativer og lite variasjon, både når det gjelder utforming av boligene og mulige boformer.

Kommunens rolle

For at kommuner skal kunne spille en mer sentral rolle i boligutviklingen, trengs det innovasjon.

Med denne eksempelsamlingen ønsker vi derfor å se på hvilken rolle og virkemidler kommunene kan ha i å framskaffe sosialt bærekraftige boformer.

Vi peker på tre roller kommunen kan ta: initiativtager, fasilitator og pådriver.

Kommunen som initiativtager

Gjennomføringsmodeller:

*Aktiv tomtepolitikk

*Innovasjonsprosjekter

*Boligutstilling

Boligutstilling kan brukes som motor for å utvikle bydeler, som her i Vallastaden, Linköping.

Foto: Okidoki Arkitekter

Kommunen som fasilitator

Gjennomføringsmodeller:

*Nabolagsutvikling

*Sosiale boligsamvirker

*Byggegrupper

Byggegrupper er privatpersoner som går sammen om å bygge boliger, som leilighetshuset A52 – 10 in one.

Foto: Stefan Müller

Kommunen som pådriver

Gjennomføringsmodeller:

*Non-profit-prosjekter

*Sosialt entreprenørskap

*Profesjonelle byggegrupper

*Arkitektdrevet innovasjon

Sosialt entreprenørskap kan være et utgangspunkt for utbyggingsprosjekter, her Fish Island Village.

Foto: Haworth Tompkins