Oppdatering fra forskerlinja

Min erfaring som forskerlinjestudent

Maria Larsen

.... Har vore veldig bra! Det er sjølvsagt veldig keisamt at Covid-19 gjer slik at halvparten av forelesingane mine er på zoom, men her i Tromsø har det faktisk vore rom for litt fysisk oppmøte også. Eg får lov til å sitje på kontoret med Daniel og sjå andre folk IRL, noko som er skikkeleg bra for den psykiske helsa. Det hadde nok vore slitsamt å «miste» klassen sin, og så måtte sitte på heimekontor heile hausten og våren, og samtidig tenke på alt det kjekke som klassen min fekk gjere ilag. Dette på toppen av at eg har slutta i ekstrajobben; som heile sommaren 2020 var mi hovudkjelde til sosial kontakt. Det er sjølvsagt godt å få brukt tid på forskinga, men det kan jo bli for mykje av det gode.

Og medan me fyrst snakkar om det; i løpet av hausten og vinteren har prosjektet mitt fått venger å fly med! Dette har noko å gjere med at eg har hatt eit prosjekt som krev veldig lite datainnsamling, faktisk ingenting, for me fekk ferdig utskrift av pasient-vurderingar frå legelisten.no. Det gjorde at eg kunne starte med analysen i haust, som jo er det som dei fleste tenker på som «forskingsprosessen». Det innebar mange møter med rettleiarar og diskusjonar om resultat, før skriveprosessen kom i gang litt før jul. Resultatet blei ein artikkel om «Pasientar sine erfaringar ved utfordrande klinikkmøter» som er under redigering og kanskje skal publiserast i år(!). No driv me å planlegg del to av prosjektet, som inneber å intervjue tannlegar (jippi sosial kontakt!) og finne ut kva dei tenker om utfordrande pasientmøter. Håpet er å få arbeide med det prosjektet i sommar, for å samle inn mest mogeleg data..... før eg drar ut i mammaperm til hausten ;) Og ja, me venter eit lite lykketroll. Wihu! <3

Daniel Adekoya

“Inhibition of tooth demineralization by NaF and CPP-ACP”

På labben i 4. etasje går datainnsamling sakte men sikkert fremover. Litt som når man planter en åker; en må påberegne en god del venting og vanning. Forskjellen er kanskje at man ikke vanner med H2O, men med H2O2? Uansett kan man alltid forvente at ting tar lengre tid enn planlagt.

Ved siden av datainnsamling går det i zoom-forelesninger hjemme med både lyd og bilde på mute mens solen skinner inn vinduskarmen på kaffekoppen. Statistikk, epidemiologi, forsknings-etikk og kommunikasjon er like kjedelig som det høres ut som. Heldigvis har jeg også blitt med i et spennende VR-prosjekt som skal utforske hvordan VR-teknologi kan bidra til læring av fag på en interaktiv måte. Forskerlinjen viser seg å være et år hvor man får unike muligheter, til tross for avlyste konferanser og reiser.

Veien videre går mot statistisk analyse av data, artikkelskriving og lysere tider med vår, sol og et håp om en koronafri høst på Simu. Hvis det skulle være noe, finner dere meg hvor det er nykokt kaffe.