Oralen Vol 7 Nr 1 Vinter 2016 by Studentavisa Oralen

oralen Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016

Studentavisa for tannlege- og tannpleierstudenter i TromsĂ¸ Vol 7 nr 1 vinter 2016

SIDE 04 SIDE 20 SIDE 22 SIDE 24 Den nye Oralen

Midtsidehunk

NyttĂĽrsballet

Geiloseminaret 1

Oralen vol 7 nr 1 Vinter 2016

I DENNE UtGaVEN: S.3 REDAKTØREN HAR ORDET: Nytt år, nye muligheter S.4 DEN NYE ORALEN: Presentasjon av den nye redaksjonen S.6 HVORDAN STARTE EGEN BEDRIFT: Gode tips fra Lars og Janita S.10 KULLHILSEN: Hvordan står det til? S.12 EN VERDEN AV AVTRYKK: En dag hos tanntekniker S.20 ORALENS MIDTSIDEHUNK: Marcus Dyvik Eriksen S.22 NYTTÅRSBALLET: Stemningsrapport og mange flotte bilder S.26 GEILOSEMINARET: Jåleri eller nytteverdi? S.32 SAP TROMSØ: Sjekk ut Tromsøs kulturelle tilbud S.34 ORALEN TESTER: Rødvin S.36 KLINISK INTRODUKSJON: ODO-13s møte med klinikken S.38 #ORALEN: @studentavisa_oralen

Et DIKt OM DIAGNOStIKK Poet: Line Aarøen

Det er mange ting som kan være galt Selv etter pasienten har talt Ising, dunking eller vedvarende smerte Det er som de vil erte Sensetest, perk og palp Ville heller hatt en hundevalp Røntgen viser lite Det kan være vondt å bite Men hvilken tann kommer det fra Umulig å vite, det kan jeg ikke fordra Akutt pulpitt Det er no skikkelig dritt

FORSIDEBILDET “Den nye redaksjonen” Fotograf: Sofie Jakobsen

Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016

REDaKtØREN Har ORDEt Nytt år bringer nye muligheter og vi i Oralen har i kulissene hatt en helomvending. Vi har dessverre mistet mange sterke skribenter til masterens mørke favn og har dermed egentlig fått en helt ny redaksjon bestående av engasjerte andre-, tredje- og fjerdeklassinger. Vi har startet året med å ha fått nye verv, registrert oss i Brønnøysundregistrene og ikke minst fått oss en vittig Instagram-konto. Vi er ivrige etter å gjøre Oralen enda bedre, utvikle oss og gjøre avisen morsommere å lese. Tips mottas gjerne.

Du kan også bli inspirert av Sap Tromsø og begynne å benytte deg av Tromsøs kulturelle tilbud. Kanskje det blir en klassisk konsert neste lørdag i stedet for enda en ølrunde på Fun Pub? Om ikke så kan du prøve ut en av vinene fra vår rødvinstest, mens du ser på de flotte bildene fra nyttårsballet.

I denne utgaven har vi forsøkt å ha temaet ”nytt år og nye muligheter” som en rød tråd. Derfor kan du eksempelvis lese deg opp på tips om hvordan du starter egen praksis etter endt studie, og du får møte Marcus fra ODO-13 og se hans nyttårsforsetter.

Facebook: Oralen Instagram: @studentavisa_oralen

Håper du setter pris på utgaven, og ikke minst, husk å følg oss på sosiale medier og t agg bildene dine med #Oralen!

Kyss och kram från

Alexandra

REDaKSJONEN Redaktør Alexandra Hansson Kverneng Layout Katrine Kvitvær Sondre Lillejord

Journalister Kariann Skare Line Aarøen Sondre Lillejord Katrine Kvitvær Vetle Lillejord Anneli Lirhus Evertsen

Trykk HSL-trykkeriet

Bidragsytere OF Tromsø

oralen

WANTS YOU

Vi trenger flere skribenter, fotografer og deskarbeidere. Ta kontakt med oralentromso@gmail.com HANSINE HANSENS VEI 86, TANN-BYGGET UNVIERSITETET I TROMSØ 9037 TROMSØ, redaktor_oralen@yahoo.com, 991 61 475

Oralen vol 7 nr 1 Vinter 2016

oralen

e y n n De

ORALEN

Vi er den nye redaksjonen i Oralen! Og vi vil introdusere oss selv ved å besvare følgende spørsmål:

“Hva ville du ha skrevet om deg selv hvis du hadde hatt Tinder?”

Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016

Alexandra, Redaktør

Reiseglad ranværing som ler lett, men stort sett av mine egne vitser.

Katrine, Layoutansvarlig

Sondre, Økonomiansvarlig

Kariann, Journalist

Line, Journalist

Treningsgal øyberte fra Helgelands vakreste perle.

Tørrpinne fra Bodø, som er en treningsglad pensjonert tv-seriehore.

Vetle, Sponsoransvarlig

Småklein og stille Bodøværing, som liker vintersport og en god fest.

Anneli, Økonomiansvarlig

Asiatisk jente fra Tromsø som elsker neglelakk og liker å snakke tysk.

Nordlandsjente med søringdialekt som liker eventyr og daglige 30 sec danseshows.

Nordnorsk patriot fra Målselv, med et hjerte for positivitet og øl.

Oralen vol 7 nr 1 Vinter 2016

Litt om

Hvordan starte egen bedrift Tekst: Sondre Lillejord

Når man skal starte egen praksis er det nok mye å tenke på. Hvem vil vel ikke bli sin egen herre? I min leting kom jeg over en bok som het ”oppstart, en bok for deg som drømmer om å starte for seg selv”. Da jeg først så denne boken så tenkte jeg at den måtte jo ha alle svarene! Men i starten følte jeg at boken og jeg ikke kom helt overens da det hele skulle starte med en idé som om jeg skulle finne opp noe nytt. Noe som kan være verdt å tenke på er om man har lyst til å starte opp alene eller sammen med noen andre. Bedrifter som startes opp med flere enn en person har i gjennomsnitt lengre levetid og vokser raskere enn hvis man starter opp alene. Positive faktorer med å starte opp sammen med noen er at det er mindre risikabelt, to hoder tenker ofte bedre enn ett og det blir fort hyggeligere. Skal man starte opp med en venn så er det lurt å ha det formelle på plass. Så vær nøye med å skrive ned avtaler om organiseringen av for eksempel samarbeidet, ferier og økonomiske disposisjoner. Et lite tips som boken kommer med er at hvis man skal ha ansatte, er det viktig å legge til arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader. Utgifter blir da ca. 30% høyere enn den faktiske lønnen. Det koster altså å ha folk i jobb!

En av bokens smarteste tips i mine øyne var at man burde identifisere konkurrentene sine i området hvor man har tenkt å starte sin egen praksis. Ta på tutuen og solbrillene, gå undercover og lat som om du er kunde. Dette er kanskje ikke så lett i tannlegeverdenen, men man kan jo alltids snoke på venterommet. Boken sa vertfall at man burde se hvordan de gjør det, samt spørre og grave etter tips. Finn ut hva som fungerer og hvorfor det fungerer. Videre tok jeg kontakt med tannpleier Janita og tannlege Lars, tidligere studenter ved UIT, som startet privat praksis i fjor. De sa at det var ganske mye som måtte være på plass før man kan starte å behandle. Man må være registrert i Brønnøysundregisteret enten som enkeltpersonforetak eller som AS. Det er ganske mange systemer å sette seg inn i. Man må bestemme seg for om man vil leie inne en revisor til å se gjennom regnskapet eller om man vil spare penger og gjøre det selv. Det samme gjelder for om man vil føre regnskapet selv eller ikke. Da man som regel ikke har så mye penger når man skal starte bedrift så er det viktig å være sparsommelig og tenke litt.

Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016

Gode tipsnnlege

r Janita og ta r ved fra tannpleie ere studente lig d ti e gg e Lars (b praksis artet privat UiT), som st . sammen i fjor

Trenger man virkelig denne tingen? Noen ganger sparer man masse penger på å fikse ting selv istedenfor å få folk til å fiske det for deg. Start med å kjøpe det man virkelig trenger, og kjøp det som er mindre nødvendig etter hvert.

Alle liker gratisprøver! Bedrifter som Colgate og GUM gir ofte ut gratisprøver og info angående produktet. Alt som må kjøpes inn er dyrt, så alt man kan få gratis er bra. Engangsartikler som munnbind, hansker og engangskopper er kjedelig å bruke penger på, men er høyst nødvendig. Det er mye utstyr man må ha og alt koster. Opus er svindyrt, og det koster for forskjellige funksjoner der. Det er også lurt å markedsføre seg. Dette koster også en del. Man kan spare en del på smarte løsninger som flyers, FaceBook, hjemmesider, med mer. Avisannonser er også lurt selv om det koster litt. Den beste markedsføringen er fornøyde kunder. Er kundene fornøyde vil de anbefale klinikken videre. Det lokker mer om noen kjente skryter av tannlegen sin. Janita og Lars har i tillegg valgt å ha studentrabatt, noe som har lokket til seg en del kunder. Det er viktig å ha kunden i fokus, og få dem til å føle seg trygg og imøtekommen.

Mange er selvfølgelig opptatt av kostnadene, og da er det viktig å informere om de forskjellige behandlingene som kan gjøres og prisforskjellene mellom dem. Viktigst å informere om pris og varighet, og gi kunden mulighet til å bestemme. Pasientene setter alltid pris på ærlighet. For å spare penger er det viktig å følge med på tilbudene fra de forskjellige depotene. Klarer man å fikse en avtale med et bestemt depot. Dette kan man spare en del på. De forskjellige depotene har gjerne konsulenter som tar kontakt med klinikkene for å få kunder. De er veldig flinke til å opplyse om tilbud. Man kan også ta kontakt med depotene for å forhøre seg om de skal ha tilbud på noe man trenger i nærmeste fremtid. Ta vare på det utstyret man har. Mye av utstyret er kjempedyrt å bytte ut. Man kan spare penger på å vaske på klinikken selv. Dette tar litt tid, men pengene man sparer på å gjøre det selv er gjerne verdt det, spesielt i oppstartsfasen. Det kan jo være kjekt å ha litt penger i backup i tilfelle noe går i stykker, eller at man må kjøpe noe nødvendig. Har man ansatte under seg så må man betale lønn og sette av skattepenger for de ansatte, samt feriepenger og forsikringer. Som du ser er det ikke bare en ting å tenke på når man skal starte egen praksis. Man får med andre ord ikke startet opp over natten!

Oralen vol 7 nr 1 Vinter 2016

Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016

Kvalitet hele veien... ...det merkes!

Totalleverandør av teknisk utstyr, service og praksisplanlegging. Vårt ønske er at enhver kontakt med Dental Sør skal oppleves som en reise på 1. klasse!

Dental Sør AS - Postboks 901, Saltverket 6 - 4509 Mandal Tlf. 38 27 88 88 - post@dentalnet.no - www.dentalnet.no

facebook.com/ dentalnet.no

Oralen vol 7 nr 1 Vinter 2016

KULLHILSEN ODO-11

Her kommer (nest) siste oppdatering fra ODO-11. Vi er som dere vet, ute i ekstern praksis. Overgangen fra UTK til DOT var ganske kjærkommen – nå rekker vi flere pasienter per dag, og vi begynner for alvor å få arbeidsjernet i oss i gang. Litt avhengig av hvor vi har havnet hen, så får vi bryne oss på en del protetikk, endo og ikke minst barn med dyp karies… Det skal imidlertid sies, at andre dager vandrer vi rundt som hodeløse høns mens vi har glemt både hvordan kroner skal sementeres, hvordan en røntgenholder til endo fungerer, og at man ikke trenger å sette anestesi når man skal legge toppfylling etter endo… Ettermiddagene er dessverre ikke lenger forbeholdt HBO og Netflix. I skrivende stund går disse ene og alene til eksamenslesing. Da vi trodde livet som tannlegestudenter på femte året ikke kunne bli verre, så ble det nettopp det. Men som alle kull før oss har sagt; lyset i enden av tunnelen er nær, og nå er det bare å bite tenna sammen fram til autorisasjonen gjør oss til frie mennesker. Farvel til aggregatibacter actinomycetemcomitans, individuelle avtrykksskjeer, grønn kerr og spriting av unit – hallo til lønn, storbyferier og en mening med livet.

ODO-12

Måtte alle be kveldsbønn for oss, så dere aldri ser oss igjen på Tann-bygget etter 17.juni.

Da var vi tilbake på tannbygget, tilbake til kofferdam og velkjente rutiner. Dog skal det sies at disse for lengst har forsvunnet i diverse inntrykk og erfaringer fra praksistiden, så nå er det bare å ta til klinikkhandboka hjelp. Det er gledelig å være tilbake med klassekamerater og kjente, selv om noen av oss har reist ut for å oppleve verden (samt drikke vin hver dag), heldigvis har vi i bytte fått 3 trivelige studenter som vi gleder oss til å bli bedre kjent med, samt utveksle kunnskap og erfaringer med. Dagene nå går mest med til klinikk og lunsjforelesninger, dog må man ikke glemme at det beste pudderet nå ligger å lurer over tregrensen, så det er viktig at ski, miniski, brett og bæreposer også blir luftet ;) Tiden der vi begynner med masteroppgavene våre er over oss, noen har allerede begynt, mens andre så smått tatt fatt på planlegging og idemyldring, heldigvis har de ovenpå gitt oss plenty tid til dette (haha :P). Uansett vi gleder oss til påske, kvikklunsj og appelsin!

Eders, Odo-11

Hilsen ODO-12

ODO-13

Etter en krevende, men spennende høst på SIMU har blikket blitt rettet mot en mer klinisk hverdag. Med skjelvende hender satte vi vår første anestesi, og med forventninger og utålmodighet jaktet vi på de perfekte røntgenbildene. På timeplanen stod det også oppført praktiske øvelser i forbindelse med rotkanalbehandling, noe som i begynnelsen føltes nærmest ulovlig da kavitetene skulle bores i det vide og det brede. «Større! Dypere!», ordene krasjet med våre retningslinjer og forventninger fra forrige semester. Det går nærmest rykter om våre særdeles små kaviteter! Kurs etter kurs ble gjennomført, og stadig kom den store dagen hvor vi skulle ha våre egne pasienter snikende. Du kan tro klassen var yr og spent dagen vi fikk utdelt hver vår liste med pasienter. Pre-blokkering av timeplanen tok for mange mistenkelig lang tid, og med sommerfugler i magen ble listen systematisk oppringt for å høre om de ønsket å komme innom i løpet av semesteret. Etterhvert tok timeboka form, og så var plutselig den store dagen endelig kommet for deler av kullet. Spente tok vi fatt på oppgaven som hadde gitt oss lett kribling i magen, og gjennomførte rolig og behersket. Tror vi alle kommer til å huske denne dagen som noe fint og spennende! I løpet den samme uken var det satt opp mer klinikk, og resten av kullet fikk også behandle sin første pasient mens vi andre assisterte. Fremover går vi en veldig spennende tid i møte, og vi får stadig mer smaken på arbeidet vi skal ha fremtiden. Regner med jeg snakker for hele kullet når jeg sier at vi gleder oss masse! Klem fra ODO-13

Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016

TP-13

Hajhaj! Det var godt å være norsk i Danmark! Billig øl og ikke minst 3 drinker (sprit) til 130kr! Skal si vi hadde en superkoselig og artig klassetur i Århus! Gode forhandlere som vi i Tp13 er, så forhandlet vi oss frem til å utsette vårt siste semester som tannpleierstudenter med en uke. Vi startet med fly kl. 07.00 fra Langnes onsdag 13.januar og var fremme i Århus i 15 tiden. Sykt lang flytur, men langhelgen var verdt det! For ikke bare å fokusere på alkohylene der nede, så hadde vi fellesmiddager, brunch hos våres ene danske tannpleierstudent, besøkte Tandlægeskolen og selvfølgelig litt shopping!

TP-14

Så var vi her igjen. Tilbake i hvite fine Tromsø. Etter 6 spennende uker i Kirkenes, Harstad, Finnsnes, Bodø, Lyngseidet, Målselv og Mosjøen. Vi har alle fått kjenne på savnet av hvor godt vi har hatt det på Universitetetsklinikken. Hvor trygt og avslappende det har vært. Men på den annen side har vi hatt noen utfordringer, bedre konusapparat, mindre venting på veiledning, flere enn to pasienter om dagen, og ikke minst mer moro! I dette semesteret skal vi blant annet ha forelesninger om vold og rus, samt kurs i anestesi. Vi satser på et knallbra semester! Hilsen TP-14

Ellers har vi i to uker hatt fyllingspuss, lagt IRM og glassionomer, noe som vi var naturtalenter i. Vi holder nå hardt på med å forberede oss til praktisk eksamen, og bachelor oppgaven skrives så flammene står på tastaturene! Vi gleder oss veldig til Reinøya, det virkelig store høydepunktet for vårsemesteret (vil æ som skriver si)!! Puss puss så får du en suss fra Tannpleier-13

ODO-15

Siste semester er i gang, og vi er fortsatt ved godt mot. Det har vist seg at vi er en ganske så trivelig gjeng på Odo-15, som både liker hverandre og livet. Vi henger oss på der vi kan, og prøver å få med oss det som skjer. Nyttårsballet var en innertier; godt å få et avbrekk fra slitte jeans og turklærne som omgir oss på MH. Neste høydepunkt i livet vårt (før eksamen selvfølgelig...), er hytteturen til Reinøya, som deltakerne fra klassen vår gleder seg veldig til! Vi håper på mer moro og flere bekjentskaper på tvers av kullene- og litt attåt som kan sprite opp hverdagen, bokstavelig talt.

TP-15

Hey hey halloooo! Endelig er vi begynt i praksis, og vi har alle hatt vår første pasient. Utrulig spennende, og ikke minst lærerikt å få satt teori i praksis. Ellers er det fult op med studering til eksamen som nærmer seg med storskitt. Vi i TP-15 ønsker alle en solrik og fantastisk påske! Påskeklem fra TP-15

Sees etter delemne 1.5- på hospiteringen! Smil fra Odo-15

ODO-14

Odo-14 er på sitt siste semester på MH, og tilbringer for tiden dagene på lesesalen. Eksamen nærmer seg med stormskritt, og kortisolnivået er så høyt at snart sitter vi vel alle med cushings syndrom. Hehe, neida. Ellers deltok (nesten) hele odo-14 på nyttårsballet, hvor vi hadde felles vors og koste oss masse. Ti av oss deltok også på geiloseminaret i januar. Der hørte vi på mange interessante foredrag, spiste mye god mat og stiftet mange nye bekjentskaper! I tillegg var en av oss så heldig å vinne en av hovedpremiene: en Apple iWatch! Det viser seg at ca. halve odo-14 er født i januar og februar, så det har vært mange koselige feiringer de siste helgene. Nå ser vi bare fram til midten av mars, hvor vi endelig begynner med noe konkret tannrelatert: Oral anatomi og fysiologi! Da er vi bare to eksamener unna det o’store tannbygget! Hilsen ODO-14

Oralen vol 7 nr 1 Vinter 2016

En verden av avtrykk: Tekst og foto: Kariann Skare

”Ja, den kan være ferdig den 15. Hvordan type krone vil du ha?” sier en trivelig, men kanskje litt stressa stemme i andre enden av telefonen. ”Ehm…” svarer jeg usikkert. Varm. Litt småsvett. I takt med at jeg klemmer hardere rundt telefonrøret, kjenner jeg at pulsen min øker. Dunk. Dunk. Dunk-dunk. Pulsen slår mot hard mot det svarte plastikkrøret. Altså, dette burde jeg vel kunne vite? Ulf hadde vel snudd seg i grava nå. Om han var død, altså. Det er han jo ikke. ”Ehm..” svarer jeg en gang til før jeg benytter meg av Det Beste StudentTrikset (DBST) som finnes; ”Hva anbefaler du?” Trikset viste seg å fungere også denne gangen og telefonsamtalen med Tannsmia i Bodø fortsatte i en trivelig tone og jeg fikk både gode tips og en god latter. Det ble flere samtaler utover i semesteret og alle disse hyggelige samtalene resulterte i at jeg inviterte meg selv ned for en dag med hospitering hos Tannsmia. Vi har jo lært mye om e-moduler, sintring og annet snadder på 6.semester. For min del ble mye pugget fordi jeg måtte, ikke fordi det var så veldig interessant. Da jeg derimot kom ut å praksis og begynte å sette tenner i munnen på folk, så økte interessen min for dette betraktelig. For hvordan lager man egentlig en protese? Hvordan krone skal man velge? Og hvorfor? Sett bort fra at man så vidt husker noe fra de ulike sintringsprosessene, hvordan lages disse kronene sånn egentlig? Jeg ville vite mer enn å bare levere et avtrykk til tanntekniker og få tilbake et ferdig produkt. Vi som fremtidige tannleger jobber hele tiden i et slags team med tannteknikeren, et team der målet er å gjøre pasienten mest mulig fornøyd. Da er det jo veldig interessant å vite hvordan tannteknikerne egentlig jobber? Før du fortsetter å lese vil jeg også forsikre deg om, i denne sponsordiskuterte tiden, at jeg ikke har fått betalt av Tannsmia for å skrive denne artikkelen. Ei har Studentavisa Oralen (selv om vi kunne trengt det..). Alle meningene er ærlige og personlige. Det eneste som skal sies som kan ha påvirket opplevelsen min på Tannsmia, er den utrolig gode, mørke, myke (og dyre) trøffelsjokoladen jeg fikk spise så mye jeg ville av på pauserommet. Når jeg kommer inn døra hos Tannsmia ser jeg utover et kontorlandskap som minner om en miks av et ekstremt stort og bredt kjøkkenbord, en tannklinikk og et godt utstyrt hobbyrom. Malepensler, skalpell, kniver og avtrykkskjeer. Støynivået er som en litt for god dag på studentklinikken hvor alle har klinikk samtidig og alle har boret på full fres. Her sitter det 6(?) tannteknikere i sorte klær og hvite bukser med bøyde nakker i dyp konsentrasjon. En radio surrer så vidt i bakgrunnen og hvis man er heldig hører man deler av en sang i ny og ned. Veggene er lyse og kontoret er trivelig. Rundt meg ser jeg mange, tilsynelatende, avanserte maskiner og områder som klart har ulike funksjoner. Et område er for produkter som er ferdige og klare for å glede pasienter som enten venter på en ny krone, en rebasert protese som forhåpentligvis skal endre det høye forbruket av festemiddel eller pasienter som venter på å få nattesøvnen tilbake når bittskinnen kommer i hus. Produkter og bestillinger som nylig har kommet inn ligger på en annen benk.

Bestillingsboka blir nøye kontrollert og produkter blir gulet ut både på papir og data når de er klare for levering. Ja, her gjelder det bokstavelig talt å holde tenna i den rette munnen. Historie Menneskene har i lang tid erstattet tapte tenner og tenner har i mange århundre vært et tegn på rikdom og velstand. De første tannprotesene ble laget av animalske tenner og det var vanlig å bruke tenner både fra hvalross og flodhest. Disse protesene ble først og fremst laget av estetiske grunner, hvor estetisk det egentlig var kan nok i nyere tid diskuteres. I 1774 ble det for første gang lagd helproteser med porselentenner av Duchateau og Dubois de Chemant. I motsetning til dyretenner råtnet ikke disse og hadde en lengre holdbarhet. Derimot var disse svært hvite og frakturerte lett.

Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016

En dag hos tanntekniker Utover i neste århundre fortsatte kvaliteten på protesene å være dårlig. Det brukt tenner fra kriminelle som var henrettet og fra fattige som ”solgte” sine egne tenner. Under krigene på slutten av 1800-tallet ble det stjålet tenner fra unge soldater som endte sine dager på slagmarken, ”Waterloo- tenner” etter Napoleon Boneparte ved Waterloo. ”Waterloo-tenner” ble senere også bruk om tenner som ble sendt til Europa etter den amerikanske borgerkrigen i 1860-årene, disse tennene var svært populære blant de velstående, tannløse.

I Norge er det i dag ca 830 autoriserte tannteknikere. Dvs. at det er én tanntekniker per 6 025 innbyggere i Norge – en liten gruppe fagpersoner, som er viktige i å bidra til bedre tannhelse i befolkningen. Tenner i kjeften For å oppsummere så langt; tenner har i veldig mange århundrer vært et tegn på god helse, rikdom og gitt høy status i samfunnet. Sett fra en fremtidig tannleges synspunkt, vil jeg også si at det jammen meg er ganske pratisk med tenner i munnen. Disse emaljekledde kroppsdelene har jo en praktisk funksjon foruten om den estetiske. Etter fluorens profylaktiske effekt ble kjent på 1960-tallet gikk kariesforekomsten betraktelig ned. Det samme gjorde naturligvis også tannsmerter og behovet for ”profylaktiske ekstraksjoner”. Stadig flere fikk beholde sine egne tenner og protesebruk har gikk drastisk ned. I dag er behovet for proteser så lite at dette er noe som er tatt bort fra undervisningen av tannlegestudenter ved Universitetet i Oslo. I nord- Norge er behovet fortsatt der og vi som er studenter ved universitetet i Tromsø er heldige som fortsatt får lære oss fremgangsmåte på protesebehandling.

Tannbehandling generelt var ikke det som ble høyest prioritet iNorge på denne tiden. Det hadde lenge vært trange kår her i landet, fra før 1900 og til etter 2. Verdenskrig. Den vanligste ”behandlingen” av den voksne befolkningen var trekking av tenner, denne type behandling var skremmende nok vanlig helt frem til 1940- 50 årene. Helproteser, som på folkemunne er bedre kjent som gebiss, var med andre ord helt vanlig og akseptert i samfunnet.

Partiell proteser, brokonstruksjoner og enkeltannserstatning, kroner eller implantat er nå blitt vanlige erstatninger av tapte tenner. Hvordan behandlingsalternativ man velger kommer som regel an på pasientens økonomi, trygderefusjoner og ikke minst mulighetene. Tannteknikere lager også reguleringsplatene (også kalt gummer eller nattplater) som brukes av mange pasienter med tannregulering.

Å gå til tannlege har til alle tider vært en dyr utgift og for å slippe utgifter til fremtidige tannlegebesøk kunne det virke fornuftig å trekke tenner for å gjøre plass til gebiss. Syke og friske tenner ble trukket for å få seg proteser og dermed var de spart for fremtidig tannpine og utgifter. Gebiss var dessuten dyrt og ble derfor også et statussymbol. Profylaktisk behandling fra den tid fluorens effekt ikke var kjent. (Artikkelen fortsetter på neste side)

Oralen vol 7 nr 1 Vinter 2016

Kroner En skadet tann kan bygges opp igjen til sin opprinnelige form på flere måter. Når en tann er såpass skadet at tannlegen vurderer det til at det ikke er nok tannsubstans igjen for å bygge opp tannen i kompositt, har vi flere alternativer å velge mellom. Hvilket alternativ man velger kommer blant annet an på hvor mye tannsubstans som har gått tapt. Den skadede tannen kan bygges opp igjen med inlay, onlay, fasetter eller krone-/broterapi. Alle disse behandlingsalternativene er alle behandlinger som krever samarbeid mellom tannlege og tanntekniker. Tidligere har det vært mest vanlig å lage kroner med en metallkjerne, ofte i en gull-legering. Det er nå blitt mer vanlig å bruke keramer på grunn av egenskapene- ikke minst de estetiske gode egenskapene. Feltspat og e- Max passer til fasetter og single kroner der det prepareres i emaljeområdet. Disse må bondes. Zirkoniumdioksid som Lava, Bruxir eller lignende kan brukes både på kroner og broer. MK brukes også på kroner og broer, men har ikke den translusent som finnes i eksempelvis Lava Plus. Det er mer vanlig å bruke MK kroner posteriort i munnen, og helkeramiske erstatninger anteriort.

Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016

Protese ”Husk! Prioriter alltid årsaksrettet behandling! Husk å lære pasienten hvordan de kan unngå fremtidig oral sykdom er en essensiell del av behandlingen” (Notater fra A. Jokstad sine forelesninger)

1. Førbehandling: Hos tannlegen. God pasientinformasjon er svært viktig. Sjekk også trygdereglene godt før oppstart av behandling. Hvilke muligheter eventuelt begrensninger har pasienten? Deretter gjør man er god oral undersøkelse og ser etter patologi i tenner og slimhinne som eventuelt kan påvirke prognosen av den protetiske behandlingen. Deretter følges følgene prioritert behandling: N

ært sam arbeid mellom p a sient, tannlege og tannte kniker for best resultat!

1) Periodontisk behandling 2) Endodontisk behandling 3) Konserverende behandling 4) Okklusjon/Artikulasjon (bittfysiologisk terapi) 5) Kirurgi, derav bløtevsplastikk, osteotomi og ekstraksjon 6) Innledende protetisk behandling - fast protetikk/kombinasjonsprotetikk

2. Primæravtrykk: Avtrykk av kjeven hos tannlegen. Alginatavtrykk i standard avtrykkskje. Overkjeveavtrykk skal gjengi tuberpartiet, den harde gane og facialt gjengi overgangsfolden. I underkjeven skal avtrykket gjengi overgangsfolden og lingualt dekke linea mylohyoidea og den retromolare pute. 3. Primæravtrykkene sendes til tanntekniker og brukes som antagonistavtrykk og til fremstilling av individuell avtrykkskje. Individuell avtrykkskje kan også lages av tannlege/ tannlegestudent. 4. Fremstilling av individuell avtrykksskje: Den individuelle avtrykksskjeens begrensning tegnes 1 mm opp fra overgangsfolden på gipsmodellen. Husk å lage håndtak til den individuelle skjeen, dette vil gi et jevnt trykk ved innsetting av skjeen i pasientens munn og vil dessuten gjøre det letter å ta det ut igjen. OBS! Husk at håndtaket ikke skal komme for langt frem, da det vil hindre et godt funksjonsavtrykk anteriort. Fjern skarpe kanter og gi god plass for ligamenter. Ved prøving av skjeen i pasientens munn, skal den ikke gi gnag. 5. Funksjonsavtrykk: Tannlegen kan nå med denne personlig tilpassede avtrykkskjeen ta et enda bedre avtrykk av pasientens munnslimhinne. Sjekk at skjeen ikke er for lang i overgangsfolden og at leppebånd, laterale bånd og tungebånd i munnen på pasienten ikke interferer med skjeen. Grønn kerr kan brukes til å forme kantene på skjeen. Funksjonsavtrykk tas med silicon. Ved avtrykk er det viktig at du som tannlege får pasienten til å bevege tungen og gjøre mimiske bevegelser med fjeset.

Kjekt å vite! • • •

• •

”Protese” er gresk og betyr ”tillegg” Det var også en tradisjon at kvinner fikk gebiss når de giftet seg, for at brudgommen skulle slippe denne utgiften senere. Pierre Fauchard (1678-1761), en fransk kirurg, anses som den moderne odontologiens far. Hans bok ”The Surgeon Dentist, A Treatise on Teeth” anses som den første teoretisk byggesten innen odontologien. I dag lages proteserenner av keram. En tanntekniker lager tannerstatninger til pasienter som har mistet tenner eller fått skader på dem.

6. Sekundæravtrykk tas og tannlegen tar bittregistering i voks. Sekundæravtrykket slås ut i gips. På denne modellen jobber tanntekniker videre med å lage protesen. (Artikkelen fortsetter på neste side)

Oralen vol 7 nr 1 Vinter 2016

7. Hos tanntekniker blir akryl er presset rundt modellen for å lage det som kalles ”basen”. Deretter er en vokskam laget for å etterligne alveolarkammen. Her skal det senere tas bort noe voks og det erstattes med tenner. 8. Voksmodellen sendes nå tilbake til tannlegen for å prøves i pasientens munn. Voksvoll kontrolleres i pasientens munn. Tannlegen måler flere ting blant annet midtlinje og smilelinje er viktig å markere for at tanntekniker skal ha noe å se etter når hun/han videre skal plassere tennene i voksvollen. Voksvoll tilpasses anteriore tenner. Det er viktig at resttannsettet er i okklusjon og at registreringen skjer i retrudert posisjon. Husk å velge ut tannfarge og eventuelt form og ta hensyn til pasientens ønske og resttannsettets farge. 9. Voksvollen byttes ut med tenner: Tennene blir plassert en etter en hos tanntekniker. 10. Tannoppstilling i voks: Protesen med prøveoppstilling av tennene blir deretter sendt tilbake til tannlegen for en siste prøve i pasientens munn før protesen kan ferdigstilles. Tannlegen sjekker pasientens bitt og at alt ser bra ut. Tannlegen sjekker estetikk, okklusjon/ artikulasjonskontakter og randtilslutning. Hvis modellen ser bra ut sendes den tilbake til tanntekniker for ferdigstilling. Husk! Dette er siste sjanse for justeringer før koking av protesen. 11. Hos tanntekniker: Det lages en form av oppstilling før voksen fjernes og man står igjen med modell og tenner i formen. En separator påsmøres for å hindre av akrylen skal feste seg til gipsen. For at akrylen skal polymeriseres legges den i et varmt bad. Ultrasonic bad fjerner eventuelle gipsrester. 12. Artikulator: Protesene settes på nytt opp i artikulator og bittet slipes inn. Deretter pusses og høyglanspoleres protesen. 13. Finito! (Ferdiggjøring): Dagen du aldri trodde skulle komme er her og man kan utlevere det ferdige arbeidet. Men før det må protesen inspiseres og eventuelt justeres. Protesen prøves i pasientens munn. Instruer i munn- og protesehygiene og sjekk at pasienten selv er i stand til å ta ut protesen. 14. Kontroll! Pasienten har nå hatt protesen i ca en uke. Det er veldig viktig at pasienten bruker protesen før kontrolltimen sånn at eventuelt gnag kan sees i munnen. Dette kan lett korrigeres uten å slipe for mye på protesen. KILDER: •

Tannteknikk gjennom 100 år (fra ca år 1900-2000) Tekst og bilder: Tanntekniker og lektor Trude Myhrer

•

http://www.tannlegetidende.no/i/2014/8/d2e808

•

http://www.odont.uio.no/studier/ressurser/protetikk/immediat-helprotese/1-immediat-helprotese/

•

http://www.tannteknikerforbundet.no

Takk til Mona og Anne og resten av gjengen på Tannsmia for veldig god veiledning under praksis ved Saltvern tannklinikk!

Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016 kikkut.no Foto: Studio Isidor Ring: David-Andersen AS

ingenting er uerstattelig

Dentalforum er et av Norges største fagmiljøer innen tannteknikk. Vi leverer egenprodusert og importert tannteknikk av beste kvalitet til avtalt tid og avtalt pris. Prøv oss på dine mest krevende utfordringer. Vi viser deg gjerne at ingenting er uerstattelig!

OSLO: Telefon: +47 22 19 93 96 I e-post: postoslo@dentalforum.no

Oralen vol 7 nr 1 Vinter 2016

F T N info NOR DEN

SKE

G NIN

ORE GEF E L N TAN

Nr 1 / 2016

Nytt fra NTF Munnhelsen er viktig for resten av kroppen!

Dagbladet hadde 10. februar et stort oppslag om sammenhengen mellom mynnhygiene og andre sykdommer. Dette blir også tema for årets markering av Verdens Munnhelsedag den 20. mars Kampanjen har slagordet «Sunn munn. Sunn kropp.», og vil fokusere på hvordan sykdommer og tilstander i munnen kan påvirke en lang rekke helseproblemer - og omvendt. Det vil rettes ekstra oppmerksomhet rundt den gjensidige påvirkningen mellom psykisk helse og munnhelse. Dette er et viktig tema, og vi håper dere blir med og hjelper oss med å gi kampanjen synlighet ved å spre våre innlegg i sosiale media. #Munnhelsedagen2016 UAR 2016 UAR 2016 10. FEBR 10. FEBR ONSDAG ONSDAG

en for rest ne har nhygie ing mun betydn en hvilk HET NYHET 12 NY 12 ar over ikke kl este er – De fl E UAR 2016 UAR 2016 10. FEBR 10. FEBR ONSDAG ONSDAG

alalfor de for de ere bra vi må ere bra for vi må met fung met fung fallerr uten utenfor at syste e opp. falle at syste e opp. er de som somm som viser for åå fang viser tann-fang e. Det er de somflest på at m for at tann e syste for ler fleste. Det på torer e systeforskning for ningofak ler et enda bedr bedr torer e -es mye ha et enda mye forskrisik SEN e ha – Det finn risikofak hjert hjertomJENSEN finneskan være Lvære diabetes, – Det er TORIA IA JEN om-diabetes, sykd er kan er som VICTOR sykd OLKEHE EHELF sykdomm DD er som ILIE VIC iratoriske g perio S- yFOLK sykdomm sykdomm CECILIE omm iratoriske g perio st: CEC er særli er, resp .no SEEK andree sykd enes resp Tekst: EEKSladet.no er særli er,Dett :: Harr andr ykdomm e gjeld enes i tenn Tek dagb se mm Harry-z gjeld ladet tenn et, S e . i PERT karsykdokreft . Dett betennelse SEN cvj@ ERT et, AELSEN kars og kreft er en betennelog kjeveben cvj@dagb Selikowit owitz z. P RAFAEL Saaam mer et og kjeveben .no en m Selik LISE RAF ladet.no et m Selikowit betyd- mer og itt, som er tannkjøtt owit z.- Sa LISE dagbladet kjøtty-Sa rsøktt betydfra dontitt, som altså tannHarr lra@dagb m Selik undersøk pskomite mitey-Sanska evev,, altsålege lra@ erier frae dont har vi unde psko bakterier evev tannlege Harr on, FDI av bakt rekke støtt FDI årenee har vig av støttlarer r for Vite Vitenskaisasj tann siste åren førstee rekk dning pen, i først isasjon, er leder forensorgan iver for sys- fork sprednin – De siste at sysforklarer av spre owit zz er lede verdenson,rgan iver for kroppen, i enkerr at – De en og rådg i es seSelik rådg av ut owit verd krop ehel ning mistenke og ut i legenes dom- Selik ration, og i FolkehelseVi mist en og rsykdom ningen i tannlegen ne. Vi ing i Folk tal Federatio e-karsyk S, en banene. munnhulen ing en i tann hjerte-ka KOL S, blodbane ld Dental Fede legeforen el, KOL munnhul som hjert fødsel, legeforen ei- World Den tann er som gjennom blod mmer tidligg føds ei- Wor norske ke tann gjennom og Alzh Alzh ke, for temsykdomm bak- Den for tidli atismee og Den nors ersyke, ha baksmål.. temsykdo kan ha revmatism sukkersy tiller kan blem år- spørsmål lse, revm m viktige mer, sukk ge tilennelse, lte tilfelleren viktigg år-r spør et pro mer, ebet proble er få, men vikti sykROFESi enke lte tilfel ES-r P lungebetenne en vikti syker eter det er i enke en som professo er få, men tann PROF lung sykdom, essor Sukker som n, prof nhulen OR: Inga Ingar er detå forebygge z men Olsen, ygge tann S mers fraom, ersi- Sukker munnhul z mener for UniversiIngarr Olse SOR: mers rsykd i å foreb Selikowit ller Inga ved Univ owit gjeld lsen gi ved snevner O terie i frar,mun er for ner forteller Seliksom biologi Olsen terierfaktor, forte en felle tak som gjeld fellesnev er, fedfor oral saks er er oral biolo tak mer: er en mm tutt for er, fedsaksfakto at sukk ). dommer: syksukk-erkarsykdo ved Institutt(UiO). ykdommme ser jo dom jo at ved Insti me sykOslo (UiO – Vi seretes, hjertee - kars til -smittsom ttsom – Vi tetet ii Oslo hjert ikke ort til ig e diab tetet eallsportekst- ved diabetes,andre ikke-smi t viktigen innfallsp e-. flere andr er ekst- ved puss tenn tremt vikt er en ,innf e, me og Ekstrem puss tenn og flere . er, og n hull så det er gien tet er e, me Eks er, oger, inge n hull kjøttet met, så detnhygien på sukk dommer. inge sukk yste mer. kjøt met en, mun ned sukk nhy – Tann er, på t yste god munMichelsen, dom sukk og karsmed – Tann t ned Ingen – Kut gi god an Michels Ingen – Kut fluor. blod- og kars ig med Barm iologi an i kardiolo med fluor. blodt- viktig at ke Barm nok er ne E: at rem viktVibeke er også ne med lederr i kard mener bra nok også E: men remt ker Vibe til er jons Hun lede men bra ikke LEG men men aken til dANNLEG seksjons T påpe ser betydog seks MiBergen. Hun enig i, aken i, men TANN en bety påpeker ser ikke hovedårs etet ii Bergen. av Pus ibeke B. hvilken B. MiV tannlege og Puser n av hovedårs Michelsen ersitetet elsen enig er over hvilk resten Vibeke tannlege er Universit klar over for reste Det er Micherienee som som er er klar helsen , spill ch er ved Univ Det er bakterien ene: iene har , spillå få chhelsen vedflestee ikke har for bakt i tenn ene: bakterier ikke ernhygiene erier ta- det de å få er. For i tenn finnes for tadetvierfår hull munnhyg es bakt de flest god mun er. For r sukk dningg for finnspise får hull og nædet ikke ning god betydnin r sukk sosiall at at vi til sosia erier,, og næstor bety det ikke du ning pen. spisebakt – Hvis har stor erier – Hvisn rolle om kroppen. helsen gheten om du en tilidslivet. du ha n har mulighet vet. ha bakt krop det ingen rolle ubai arbeidsliMed – Tannhelse ilde, muli ene må må du plass i arbe r. Med det inge selvbilde, oftestt uba– Tann selvb i tenn en plass lemer. få en tennene nen. eriene. l- hull e. skyldes probleme len, ditt og til åå få des oftes regelhull itil bakt nen.e i mun erien nen og skyl slike prob len, ditt til met mun bakt rege nen systemet i r å holde og r med slike kosthold og et, sier ring i mun til omgang slite i mun sier ring å holdfå omgang godt kosthold ogiskee syste r med Sykdom vunnet, Den este greie iene,, godt greier det er mye vunn Sykdi om Mange slite i det økol er mye er får nhygiene økolatogisk de færr Mange detkrike esøk er færresteren, og kretærr i Den munnhyg lanse i det ker r god mun esøk ren, og lanse påpeker atredeprosent i alle tannlegeb generalse legeb ent kelig god ige tann ralsekretæ alle krike ENERAL Hun påpehundre prosskik RALtad, gene G n. messige H. Rolstad, Hun nen hund ene skikkelig i GENE ingen. messten oreninge EKREmunnen er tennene EH. Rols Mor legeforen munnen neni S mun pusser tenn SEKR : Morten ten tannlegef Morten me at som puss ÆR øttett at mun T R: Mor e til norske tann anderr i å glemme TÆ til somkroker. tannkjøtte norske er flink er. lett for at tilst ad . Rolstad flinke fra og H tilstande resten for å glem , og else ii tannnkj generelt relt er else H. Rolst fra og –krok resten og at r for Vi har lett ennelse menn gene kroppen Betenn pen, ense r for undersøk – Vi har rsøkelse men e vært er nord krop Bet del av – I en unde konsekv av har e vært sekv. ense er nord de hadd delnen taler konhun Han men legen:: – I en hadd mentann % at e, og har, sier taler Han at de til tannlegen hun. nenpen e, ogav de mun over 80 80 % måneden å gå edenoppg de mun å gå til, svarte pen, sier avtall, månsom te over av krop siste 12 12 krop oppg de 2013, svar de siste for de somt høye tall, av 2013tannlege lege de 90 % for er svært høye hos tanntil 90 %Det svær hosøkte til over over eder. Det er let økte mån let 24 måneder. siste 24 siste ITZ IKOWITZ IKOW AM SEL AM SEL HARRY-S HARRY-S

ELSE NHELS TANNH TAN

spert. ener ek pen, m av krop

#WO #WOHD1 HD16 6 #Mu #Munnh nnhelse elsedag dagen2 en2016 016 13 HET 13 NY NY HET

KERR PÅVIR VIRKE DE TTEE PÅ DETT LSE HELSE MUNN NNHE DIN DIN MU

se helse kisk hel Psy isk Psykisk se og psyk psykiske

andre se og Munnhel hver nhelrker q hverandr q Mun og e påvi og gi påvi.rker hels Tanntap tap kan helsesidig gi ger . Tann gjen nhelse se kan gjensidig stnin g mun stninger munnhel bela dårli dårlig psykiske iske t.bela Mennesnesstore psykangs t. Men store lidelser ser ta sosiall angsiske og iskerlidel og sosia med åå ta med psyk psykleme ker r med ker med og sin ha prob sin probleme kan selv kan hapå seg selvse.ogMunnn- s segnhel vare Mundere se. s vare på mun nhel rr inklu egen inkludere egenemun bør derfo behandderfoog ndhels e bør ng ser. og beha hels yggi ngiske lidel yggi ii foreb lidelser. foreb psyk iske av psyk ling ling av akk

tobakk s og og tob Snu ofak-Snus er en risik risikofakog

itt, og en Røyking ing er q periodont dontitt, prog-q Røyk gere for åå få få perio tor dårli gereg.prog tor for dårli ere har harbeha ndlin g. -røyk ndlin røykere at tann ved til tannke, nose ved beha fører til attilba nose bruk ke, fører seg tilba Snus tann-trekker Snusbruk er seg et kjøtt sen for et trekk for tann svan-sjan kjøttøker sjansenunderr svan og på er unde og øker skad Snusbruk bruk er på tap. skadoen kan gi gi risik tap. Snus kapett kan oen gers øker risik og dødgerskape øker ret bort og foste og dødret og tana fostespon tanabort for for spon el. føds el. føds bruk k

ent ikamentbru r Med Medikam medikamente ente, r

e medikamrhet, En rekk rhet rekktile munntør q oen for q Enføre for munntør til øker risik kan risiksoen og kan føre igjen øker og som l karies kan igjen mpe somekse mpel karie er, og for og kan for ekse slimhinn hinner,lemerr med med såre leme såre slim sake prob prob forår svelging. ing. forårsake ing og og svelg tygg tygging

betes es se Dia Diabet munnhel nhelse etes og og munmen.

Diabetestet sammenå. q sam q Diab å i tett knyt knyttetsukkerniv er erniv er i er tettbilt blod sjon blodsukk infek sjon-er Usta infek Ustabilt faren for forHøy tt blod øker blodøker faren nhulen. forhøyet yet en.giHøy et mun et forhø munnhul er kan kan gii spyttt og ogfor sukk sukker i spyt osenivå ivåøker faren for gluk farenog glukosen ke, og og øker væs dontitt itt og en væske, s. Perio Periodont karie i munnhul nhulen t hos karies.sjoner hos hove er i mun linbe infek hovet sjoninsu linbe infekøke . insu etes kan . kan øke med diab diabetes folk folk med

20. mars 2016

Sunn mun Munnhelseda n. Sunn kropp . gen 20

ksjoner ner Infe Infeksjo er i munnn og og

i mun økte Infeksjon sjoner til q til økte ii blod q Infek kjøtt fører fører erier blodfor tann av bakterier tannkjøtt er sjanse se for nivå og er ave bakt gir økt rkt økt sjan nivåDett einfa rkt oge girhjert et. einfatrans et. Dett propp, p, hjert er ved blod ved trans ablodprop plikasjon sjoner og oper kom operakomplika tasjoner ner og H. plan plantasjo MORTEN er. TEN H. sjon KILDE: E: MOR sjoner. ROLSTAD,

R FOR OR FO FAKT KTOR IKOFA ER.» RISIKO .» STOR OR RIS DOMM MMER YK EN STKARS RE EN YKDO VÆRE -OG KARS N VÆ M KAN ERTE -OG YKDOM KA HJERTE ANNSYKDO S OG HJ «T «TANNS BETE TES OG DIA DIABE

iene oG d munnhygalvorlige kan hindmreer sykdom O: O: lte JONFOT FOTsåka lte USTRAS RASJON en av de de såkaene» L ILL LUSTdom er er en av ILL sykdomm helseommene»

nnsykdom mme sykd ttende helse-Tan mme omfattende også -Tannknsyk e-smittso ittso også «ikk stort og ke-sm og omfa men asis –– men «ikk er et Rolstad. ad. m et stort som verdensb ensbasis ten H. mber H. Rolst som lem på SCANPIX på verd PIX ller Mor prob Morten/ NTB blem NTB SCAN prob orge, forte forteller KK MAY MAY / ii No Noorge, FOTO:: FRAN FRAN FOTO

KANNMERR SL IK KA SLIK OMME SY KDOM SYKD :: se fører TÅ PS TÅbete nnelse fører OP PSkjøtt forOPTann betennel ra blod blodfor-

kjøttt til ekst ra det. Det q Det ekstområ q Tann det. t annet tilgitte blan deress områog blant anne gitteerier gg ii det og dere det synin for åå e bakt synin bakterierr,r, og å fjern og forsfor fjerneprodukte ukte for å elige prod motstand tands«rydde skad de pens skadelige pensr mots e krop som skal skal «ryd kropcelle tilfør r som tilføreer og og celle stoff sjonen. en. stofferi infek at infeksjon opp» slik ati opp» i sår, slik blir sår,gå en inn blirkan rflat en inn i Ove gå rflat re q re kan q Ove n. erier lette lettebane bakt blodbanen. bakterier t og og blod veve bakat vevet vist at bak-re g har rei har visttil mind Forsknin kningvandre til mind q der re områ kan q Fors vand der ikte ne kansdyk tige områ terie ne defe terie tandsdyktigempell defeetkte mots tand for ekse mpeutvidet motspen, for ekse eller en krop en utvid kroppen, eklaffer fer eller ELSEN .. hjert ELSEN hjerteklaf AN MICH dpulsåre såre AN MICH hove KE BARM BARM hovedpul E: VIBE VIBEKE

KILD ROLSTAD, EKRETÆR TÆREKRELEGE GENERALS TANNLEGEGENERALS TANN NING NORSKE I DEN NORSKE FORE FORENING I DEN

2016

GODD FO FORR GO 55 RÅ RÅDDHE LSE TA NNHELSEto gang er TANN er ene to gang .

Å Å ha ha en en sunn sunn mun munn n dreie dreierr seg seg om om mye mye mer mer enn enn åå ha ha et et pent pent smil. smil.

. ene tannkrem Puss tenn tennfluor q tannkremq Puss ig med tann med fluor dagl tanndaglig tannstikker, er, msstikk Bruk tann omro q omromsene. q Bruk eller mell mell tråd om tenn tennene. t. tråd eller te mell taket. mellom børs børste ens sukkerinn erinntake Begrens sukk smakk q q Begr vann uten sma uten Bruk vann k. q edrik k. q Bruk ltørstedrik som n regelsom tørst tannlegen rege Besøkk tannlege q LETANNLEq Besø sig. mes NORSKE SKE TANN NGEN messig. E: DEN DEN NOR RENINGEN KILDE: KILD

www.tannlege foreningen.no

Følge Følgende nde støtte støtterr FDIs FDIs kamp kampanje: anje:

GEFORENI GEFO

KILDE: KILD

Dagbladet 10.02.2016

Takk for fine dager på Geilo! Det var som vanlig hyggelig å møte så mange engasjerte fremtidige tannleger på Geiloseminaret! En ekstra takk til alle som deltok på quiz og gratulerer igjen til Tiril Berggren, Sara Steigedal, Fredrik Paulsen og Marte Sjursen med premie! Til venstre ser dere resultatet av siste spørsmål beskriv NTF med tre ord. Vi takker for tillitten! 18

Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016

Keep the date Vi sees i Stavanger!

Møt NTF Student sitt interimsstyre Interimsstyret er et midlertidig styre som skal drive arbeidet rundt NTF-S frem til ordinært styre kan velges på årsmøtet i november. Interimstyret kommer bl.a. til å være involvert i oppstartsarrangementer, vervekampanjer, ideutveksling rundt studentforedrag og -oppgaver på landsmøtet, Akademikernes studentsamarbeid, bidra til NTFs kommunikasjonskanaler, avvikling av årsmøte m.m. Vi gleder oss til godt samarbeid! Navn: Eugén Sveinsen Treimo

Navn: Thea Torres

Navn: Ole Kristian Lobekk

Studiested: UiO Kull: H14

Studiested: UiT Kull: ODO-14

Studiested: UiB Kull: ODO-13

Navn: Sajad Maghsoudi

Navn: Fredrik Paulsen

Navn: Mohammedreza Sefidroodi

Studiested: UiO Kull: H14

Studiested: UiT Kull: ODO-15

Studiested: UiB Kull: ODO-13

Ønsker du å stille til valg i november? Send oss en epost med noen ord om deg selv til ssn@tannlegeforeningen.no

Husk å oppdatere din kontaktinformasjon! Gratis studentmedlemskap Som student kan du bli medlem av NTF helt gratis og få: • • • • • •

Vi er avhengig av riktig informasjon om våre medlemmer for å kunne sende deg relevant info, invitasjoner til arrangementer m.m., slik at du får mest mulig ut av ditt medlemskap.

Gratis medlemsrådgivning Gratis abonnement på Tidende Gratis deltakelse på landsmøtet Studentpris på kurs i regi av NTF Gode avtaler for bank og forsikring Nyhetsbrev

www.tannlegeforeningen.no / info@tannlegeforeningen.no /

Hilsen Tonje Ruud Camacho Kommunikasjonsrådgiver Den norske tannlegeforening

19 @dennorsketannlegeforening

Oralens Midtsidehunk Oralen vol 7 nr 1 Vinter 2016

Navn: Marcus Dyvik Eriksen Alder: 21 år Kommer fra: Tigerstaden Sivilstatus: Singel Studerer: Tannlege

□ Blå/Hvit scrub a □ □ Latex/Vinyl a □ a □ Lys/Mørk □  a □ Pupper/Rumpe □ a □ Hipster/String □ a □ Sommer/Vinter □ a □ Kaffe/Te □ a □ Øl/Vin □



Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016

Helt kort, hva sier Marcus om Marcus?

Hva skal du gjøre i påskeferien?

Hvorfor valgte du å studere i Tromsø?

Hva ser du frem til i 2016?

Til kjente: Ganske fet fyr Ukjente: Relativt fet fyr

Jeg hadde hørt mye bra om studentmiljøet i Tromsø og var lei av Oslo. Kan ikke fordra Bergen.

Hva syns du om Nord-Norge så langt?

Jeg vet ikke. Har ikke summet meg til å bestille billetter hjem enda. Og nå er prisene skutt i været. Så vi får se om det blir Tromsø-påske, eller om at mamma stiller opp med penger. Ser frem til å få en liten pause fra administrasjonen på TANN-bygget, gleder meg til utplassering selv om jeg enda ikke vet helt hvor jeg ender opp. Jeg håper å komme til: Finnmark (Kirkenes) og Nordland. Finnmark fordi jeg aldri kommer til å bo der senere, så det blir på en måte min sjanse å oppleve det.

Positivt overrasket - det er Nord-Norge på godt og vondt. Alle klisjeene stemmer og det er klisjeer av en grunn.



Hvorfor har du lyst å bli tannlege?

Jeg hadde egentlig lyst å bli lege. Men den drømmen gikk i knus, da jeg ikke kom inn. Men tannlege ble en god nummer to. Liker å jobbe praktisk med hendene, med mennesker. Og så skal det ikke legges under en stol at lønna er god. Og nå ønsker jeg helt ærlig bare å bli tannlege.

Hvor ser du deg selv om 10 år?

Åh, det er lenge til. Da er jeg gammel. Eller, jeg er jo egentlig ikke det. Har forhåpentligvis jobb, men akkurat hvor i verden det vet jeg ikke. Bare Norge. Lukter kanskje egen praksis og godt betalt. En familie hadde vært fint det, men vi får se hva som skjer. Alt kan ikke planlegges. Å kombinere familie og jobb tror jeg ikke blir noe problem. Arbeidstid som tannlege er et stort pluss.

Hva gjør du på fritiden?

Minst mulig skolearbeid, derav ordet fritid. Trener (boksing 4ggr i uka på Tromsø kampsportsenter). Mye tid går til øl-drikking. Avkobling.

Har du en funfact om deg selv?

Dette er seriøst det verste spørsmålet ever. Enten så må man være jævla ovenpå og komme med noe skikkelig selvskryt, eller så må man være ydmyk og legge seg langflat. Men en funfact om meg selv kan jo kanskje være det at jo mer jeg drikker, jo mer nordlending blir jeg (inkluderer i hvert fall dialekt, men også andre ting. På godt og vondt)

Marcus sine nyttårsforsett



De store klisjeene:  Lese mer  Spise sunt  Trene mer  Være mer sosial

Hva er ditt beste sjekketriks?

Tenker seg om. Drikker meg opp til litt bedre selvtillit og blir en bedre versjon av meg selv.

Hvordan er drømmedama di?

Intellektuell. Og pen. Man kommer ikke så langt med bare et pent utseende, så hun må ha en pen personlighet også. Morsom (for Gud skyld).

Hva syns du om kvaliteten på jentene på studiet? Skummelt høy. Bra standard. Noe som kan være ganske kjipt. For noen.

 21

Oralen vol 7 nr 1 Vinter 2016

NYTTÅRSBALL 2016

Whaaat?! Nyttårsballet forbi nok engang, det er sykt. En kort, men innholdsrik, oppsummering av kvelden er på sin plass. Ankomst på The Edge kl. 19.30, med litt koselig sang fra Cantus Cordis satte stemningen hos de fleste, særlig hos de som hadde fått en del godt å drikke allerede. Da salen ble åpnet, tok det kun kort tid før bordskålene runget gjennom salen. Overraskelsen var som vanlig å spore hos førsteklassinger og partnere (også servitører) som aldri har opplevd tannball før. Stemningen nådde nye høyder da konferansier Andreas viste deltagerne den vakre Borat habitten sin (jeg var hvertfall begeistret for den trusen). Phantombrigaden (mer tragisk enn noensinne) ble som vanlig sunget, og aldri har vel odontologens drikkevise hatt mer kraft (ikke ironisk faktisk). Dokumentert knusing av vinglass og andre artikler etter en litt for heftig bordskål var med også i år. Hva som videre skjedde utenfor salens fire vegger kan ikke jeg fortelle så meget om. Men at det var sykt god stemning på dansegulvet i 4 timer i strekk, det kan jeg skrive under på. Takk for nok et fantastisk nyttårsball. Tanken på at jeg som 4. års student bare har et ball igjen gjør meg trist. Men hey! Gleder meg VILT til det allerede! Må ikke minst gi Ul-Juhan Partapouli en stor takk for et sykt bra arrangert nyttårsball! En SKÅL for hver en TANN!!

Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016

Oralen vol 7 nr 1 Vinter 2016

Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016

En god opplevelse Vi vil være best. Derfor er tannklinikken vår designet med gjennomtenkte detaljer som gjør at den har en beroligende effekt på våre pasienter. Det er vi stolte av. Lokalene og logistikken er skreddersydd for optimal hygiene, funksjonalitet og estetikk. Vi som jobber her er lidenskapelig interessert i faget vårt og går stadig på kurs for å utvikle oss faglig. Teamet består blant annet av dyktige almennpraktiserende tannleger, samt spesialister. Moderne teknologi er en viktig del av vår hverdag. Vi tilbyr alle typer tannbehandlinger inkludert oral kirurgi, protetikk, implantat, samt bitt- og kjeveleddsbehandling. Tannlegeskrekk er ingen hindring, for vi har kompetanse innen sedasjon og narkose. Vi satser på behandlinger med fokus på sunnere tenner, funksjon og estetikk, og tilbyr ulike former for usynlig regulering og snorkeskinner. I tillegg har vi investert i utstyr for 3D scanning, og svinger begeistret med ”tryllestaven” LightWalker dentallaser. PS: Vi er alltid på jakt etter ambisiøse, hyggelige kolleger. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale. Allsidig Behandling og Akutthjelp = ABA tannlegene AS

ABA tannlegene, Helsehuset, Sjøgata 31-33, 9008 Tromsø - www.abatannlegene.no

Oralen vol 7 nr 1 Vinter 2016

Geiloseminaret 2016 Et år var endelig gått og det var igjen på tide å vende blikket mot Geilo. Med årets spennende tema, ”Jåleri eller nytteverdi?”, og et rykte om at restene av sure Tor skulle riste seg løs på Geilo, var det bare å pakke ned partytrusa og tequilla! Med baguettene fra Upper Crust sterkt i minna fra OL i høst var det ikke mye fra torsdagens siste forelesning som fant plass i et sultent sinn. Vel framme på flyplassen sto baguetten til forventningene og vi var klare for en nokså kjedelig flytur.

Etter en kjappis på starbucks var det bare å komme seg på hotellrommet med bagasjen, for nå brant det i lommeboka. Uheldige Katrine hadde hatt øleksplosjon i kofferten og måtte vaske klær, mens Vetle hadde det veldig travelt med å rekke både Steen&Strøm og Eger før stengetid. Etter noen travle timer med shopping og vasking av ølklær var det duket for en bedre middag på Fridays. Anneli hadde bursdag om to uker, så vi fikk alle en valgfri dessert. Vi valgte alle brownies med husets is, shit ass for en size på kakestykkene. Etter å ha nesten rullet tilbake til hotellet, var det på tide å hoppe til køys. Sterkt overbevist om en bedre natt enn fjorårets hostell med sengelopper ble fort snudd på hodet da en baby begynte å skrike mitt på natta. Det var så høyt at man skulle tro at foreldrene holdt babyen ut av vinduet. Da de hjerteskjærende skrikene endelig tok slutt, gikk det ikke lange tiden før den første alarmen ringte. Etter en 3 timers togtur var vi endelig framme på Geilo! Det gikk rykter om at hotellet hadde blitt renovert siden sist. Hotellet hadde heldigvis enda det samme koselige hyttepreget i restauranten. Rommene hadde ikke endret seg mye fra i fjor for å være helt ærlig. Etter å ha scannet gjennom årets goodiebag, som var til de grader bedre enn fra fjorårets OL, bar det ned til lunsj før seminaret skulle åpnes. Hvem klarer vel å følge med med en ulende mage? I år som i fjor braket det hele løs med et Colgateforedrag fra Sverre. Det ble i tillegg delt ut gratis Blekeprøver og mye annet godis fra de ulike utstillerne. Det var mange bra og relevante foredrag i år. Foreleserne var flinke å vise forskjellige pasientkasuser og hvor de mente skillet mellom nytteverdi og jåleri gikk. De viste også forskjellige behandlingsmetoder og fortalte hvor stor innvirkning behandlingen kunne ha for dagliglivet til pasienten. De forskjellige utstillerne hadde quizer med premier.

Etter mange interessante foredrag så startet vorset før den etterlengtede skalldyrbuffén. Det var litt nedtur at de ikke hadde østers i år. Skalldyr er ikke så lett å spise hvis man ikke vet hva som skal spises, eller hvordan det skal spises. I år fant jeg nye skjulte delikatesser under det harde skallet på hummeren. Etter å ha forsynt seg en par ganger for mye kjente vi fra ODO-13 at en femminutter måtte til. Med en nærmest sprengt magesekk var det ikke mye rom for alkohol. Når foodbabyen endelig hadde startet å spontanabortere/ skrumpe inn og promillen økte, var det på tide å finne seg et vors. Da vi var litt sent ute var det ikke mange vors igjen, men vi fant noen kule førsteklassinger fra Tromsø som hadde rom for noen ekstra i herberget. Omsider endte vi opp på dansegulvet nede i Mølla hvor DJ MGGAFKKA og The Swaglords var i full gang med spillinga. Selv om det ikke var så mange fra Tromsø på Geilo, så var Tromsøstudentene mest representing på dansegulvet! Ikke nok med det, men når musikken tok slutt var det nesten kun de ”kule” folka å se. Det gikk rykter om nachspiel på rom 205. Dette viste seg og ikke stemme. Etter mye rundsending endte vi opp på nach hos gutta fra sisteåret. Neste morgen våknet jeg opp med Sahara i munnen og en ulende mage. Etter en snartur i dusjen var det frokost som stod på tapetet. Gode og runde(???) rullet vi ned til en ny dag med seminar. Da været ikke var konge i år, var det få som var ute i bakkene. Etter et foredrag om estetiske utfordringer ved utviklingsforstyrrelser i emaljen og alvorlige erosjoner dro Katrine, Vetle og jeg for å sjekke hva Geilos kjøpesenter hadde å tilby. Til mitt store sjokk var det flere butikker enn jeg hadde trodd. Etter en tur på en fancy interiørbutikk fikk vi øye på en folkesamling. Det viste seg at det var VM i sparking i år som i fjor. Den ene sparken var dekorert til en ambulanse hvor navnet var byttet om til ubalanse, mens et annet lag hadde kledd seg ut som minions.

Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016

Til tross for dårlig vær var det mange som var ute for og enten se på eller delta på Colgatelekene. Årets lek var skiskyting uten ski og skyting. Skiskytingen bestod å springing opp en bakke, kasting på blink og strafferunder for antallet bom. Det var staffet, så her var det bare å gi alt. Til min store overraskelse endte jeg med å delta på lekene. Etter første runde var det to lag fra Tromsø som stod igjen. Det var tydelig hvilket studiested som hadde vært i hardtreningen til årets leker. Oda, Fredrik, Vetle og jeg endte opp som årets vinnere etter to harde runder pga. bakrus. Da været var ganske så dårlig endte vi med å trekke lodd om hvem som skulle vinne den store premien. Svette og andpustne var det tid for å slappe av og fikse seg før banketten. Litt alkohol innabords før det hele startet var det også tid for. Årets konferansierer hadde kledd seg ut som pirater og kom seilende inn på en skittentøystrille. Etter en treretters med god mat, godt selskap og tre bra taler var det på tide med vors volum 2. I dag holdt vi vors på rommet vårt og ble kjent med noen meget trivelig folk fra Bergen. Etter en snartur for å sjekke ut trøkket nede på dansegulvet, ble det tidlig kveld for min del. Hangoveren startet allerede klokken 2 om natten, say no more. Funkstation var ansvarlig for musikken den dagen, men de husker ikke jeg så veldig mye av. Neste dag vendte noen slitne tannlegestudenter snuten hjemover fra Geilo etter en awesome helg med nye venner, gode minner, en sliten lever og et større innblikk i skillet mellom jåleri og nytteverdi.

Oralen vol 7 nr 1 Vinter 2016

Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016

Oralen vol 7 nr 1 Vinter 2016

Planmeca Compact™ i Touch

Kompakt størrelse – stor ytelse

• Stor integrert berøringsskjerm • Enkel og intuitiv i bruk • Førsteklasses ergonomi og arbeidsflyt

www.planmeca.com

www.plandent.no

Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016

Join Professional

Student Club

Meet thousands of fellow students in Nordics Colgate Student Club is for dental and dental hygienist students only. As a member you get access to study related benefits and become a part of a large network of students from Denmark, Sweden, Norway, Finland and Iceland. Join the club NOW and start getting all the benefits.

• Free samples

• Events

• Special Club discounts

• Scientific & product updates

• Sponsorships

• Competitions

• Nordic student network

• Professional advice

NEW STUDENT CLUB SHOP! Use your personal membership number and get:

Up to 40 % discount on clinic wear and 25 % discount on loops and eye wear protection

HOW TO BECOME A MEMBER Go to apps.facebook.com/colgatestudentclub to sign up and get your personal membership number. This feature is accessible via your smartphone, tablet or laptop.

See you at facebook.com/

ColgateStudentClubNordic

apps.facebook.com/colgatestudentclub

studentClub_annonce_A4 nov13.indd 1

21/11/13 11.00

Oralen vol 7 nr 1 Vinter 2016

SAP TROMSØ? Dato/Dag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (Stormen Konserthus) kl. 19:00

04.-10. april

11.-17.

Motorpsycho (Driv) kl. 21:00

april

18.-24. april

25.-01.

april/mai

02.-08. mai

Torsdag

Kurskveld om betennelsesdempende mat (Quality hotel Saga) kl. 18:00

Bill Bailey Stand-up (Kulturhuset) kl. 20:00

Bernd Reiter New York All stars Tromsø Jazzklubb (Verkstedet, Kulturhuset) kl. 21:00

Marit Larsen (Driv) kl. 20:00

Studentquiz (Driv) kl. 20:00

Fredag Fredagsquiz (Driv) kl. 20:00

Fredagsquiz (Driv) kl. 20:00 The Fjords (Driv) kl. 21:00 Fredagsquiz (Driv) kl. 20:00 Temafest (tannbygget) Tema: Film

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester #Tettpå Sjostakovitsj (Sparebankens festsal) kl. 19:30

Ingrid Evertsen Stand-up (Kulturhuset) kl. 19:30

Lørdag

Søndag

The Northern Lies (Verkstedet, Kulturhuset) kl. 21:30

Blåtind Arctic Race kl. 12:00

Mikael Wiehe hos Spelt (Prelaten Kro) kl. 20:00

Skittentind Rando 10 år (Skittentind) kl. 10:00 Joddski (Driv) kl. 22:00 Jazznatt (Verkstedet, Kulturhuset) kl. 19:30 The Wolves (Driv) kl. 21:00 Violet Road (The Edge) kl. 21:00

Stein Torleif Bjella (Driv) kl. 21:00

Foto: Tromsø Kommune

Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016

LEDIGE VIKARIAT SOM

TANNLEGE I HADSEL TANNKLINIKK Stillingene er ledig fra sommeren 2016 og inntil et år. Hadsel tannklinikk er helt ny, ligger på Stokmarknes og har seks behandlingsrom. FOR STILLINGEN GJELDER: Autorisasjon kreves Egnethet vektlegges Søknaden bør inneholde CV, utskrift av karakterer så langt i studiet og et brev der du skriver hvorfor du har lyst på denne jobben.

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til klinikksjef Jorunn Torbjørnsen (tlf. 75 65 60 70) eller tannhelsesjef Hanne M. Giæver (tlf. 75 65 61 64 / 979 57 305) Søknaden sendes til: Tannhelsedistrikt Nord Stormyrveien 30 8515 NARVIK Søknadsfrist: 31. mars 2016

Oralen vol 7 nr 1 Vinter 2016

ORALEN tester

RØDVIN

Da var det endelig igjen duket for en aften med god mat og drikke, samt test av produkt. Det formelle testmøtet ble avholdt i redaktørens mørke grotte og det ble servert fantastisk tapas som hver enkelt av kveldens deltakere hadde vært med på å knote sammen. Denne test(fest)kvelden hadde vi bestemt oss for å kjøre på med noe de fleste liker eller har lyst til å lære seg å like, nemlig rødvin! Seks studentprisvennlige viner håndplukket av en stresset selger på Vinmonopolet, ble servert og testpanelet fikk avgi karakter/ molarer på alle vinene. Alle vinene skal passe ekstra godt til tapas.

Dette skulle gjennomføres konsekvent gjennom hele kvelden og det ble tatt bilder før og etter inntak av rødvin, samt ble også pHen testet før og etter med pH-papir. Før selve smakstesten startet, så ble deltakerne testet i sine rødvinskunnskaper. Hvor kommer vinen i fra, hvor høy prosent har vinen, hvor mye koster den? For å si det enkelt, samtlige kom svært dårlig ut av testen og derfor må det understrekes at dette er en subjektiv test der halvparten helst drikker sprit blandet med brus i stedet for vin. Vinene kom også ganske dårlig ut av denne testen, og det er mulig at Vinmonopolmannen hadde for høye forhåpninger til våre smaksløker, som generelt sett ikke er utprøvd godt nok med tanke på vin. Det var dog noen viner som utpekte seg og som ble likt godt av de fleste. Det som ble vektlagt er enkelt og greit hvor godt den smaker ut i fra en noobs ståsted. Hvis du er en rutinert vinkjenner, så er ikke karaktergivningen her en sikker kilde – stol heller på polmannen.

Vi hadde i tillegg i oppgave å sjekke om pHen endres mye etter inntak av vin, samt om det er mulig å unngå rødvinstenner. Dermed fikk noen av deltakerne i oppgave å: - Drikke vanlig - Drikke vann mellom hver slurk vin - Pusse tenner med tannkrem som skal motvirke misfarging - Drikke med sugerør

er?

ETTER

FØR

Rødvinstenn

Uansett, pH ble målt og det var helt klart at vin har en påvirkning i surhetsgrad. I snitt gikk samtlige ned 1,2 i pH fra før inntak av rødvin til etter. Det var ingen signifikant forskjell på pHen til deltakerne som drakk vann mellom hver slurk eller brukte sugerør mot de som drakk som ”normalt”, men sugerørskvinnen kom helt klart best ut når det kommer til rødvinstenner. Tannkremen hjalp ingenting mot misfarging, ikke vannet heller, men å drikke med sugerør hjelper helt klart mye! Nå kan det diskuteres om man får samme gleden av å drikke vin gjennom sugerør, men om du er mer opptatt av dine tenners estetikk i løpet av kvelden, så er dette en vin(n)er for deg. Så til slutt, her kan du få glede deg over en haug med blåbærtenner. Vi eier ingen skam. Lykke til med neste rødvinskjøp!

Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016

Vinene som ble testet var følgende: (informasjon hentet fra vinmonopolet.no) Navn: Piccini Memoro Pris: kr 109,90 Land: Italia Årgang: Ikke oppgitt Prosent: 13,5% Skrukork: Ja Antall molarer: 4 Kommentar: Helt ok, tørr vin

Fylde

Friskhet

Garvestoff

Lukt: Aroma med preg av modne mørke bær, krydder og vanilje. Smak: Bløt, sødmefull og vaniljepreget. Varm og litt tørr ettersmak.

_________________________________________________________ Navn: Delas Saint-Esprit Côtes du Rhône Pris: kr 129,90 Land: Frankrike Årgang: 2014 Prosent: 13% Skrukork: Nei Antall molarer:3 Kommentar: Æsj

Fylde

Friskhet

Garvestoff

Lukt: Litt bæraktig aroma med preg av mørk og rød frukt, urter og ørlite vanilje. Smak: Ung og saftig, preg av mørke bær og urter, frisk ettersmak.

_________________________________________________________ Navn: Durius Tempranillo Pris: kr 99,90 Land: Spania Årgang: 2011 Prosent: 13,5% Skrukork: Nei Antall molarer: 4 ½ Kommentar: Billig, fruktig og lettdrikkelig

Fylde

Friskhet

Garvestoff

Lukt: Fatpreget aroma med innslag av røde og mørke bær, hint av lakris og krydder. Smak: Bløt stil, preg av mørke bær og fat, litt varm ettersmak.

_________________________________________________________ Navn: Lavradores de Feitoria Cheda 2014 Pris: kr 115,60 Land: Portugal Årgang: 2014 Prosent: 13,5% Skrukork: Nei Antall molarer: 3 Kommentar: Kjedelig

Fylde

Friskhet

Garvestoff

Lukt: Aroma preget av mørke bær, innslag av røde bær og urter. Smak: Fruktig og preget av mørke bær og urter, fin fasthet i ettersmaken.

_________________________________________________________ Navn: Pietro di Campo Silenzio Barbera Pris: kr 106,90 Land: Italia Årgang: 2014 Prosent: 13% Skrukork: Ja Antall molarer: 5 Kommentar: God krut! Frisk og god vin

Fylde

Friskhet

Garvestoff

Lukt: Aroma med preg av mørke bær, urter og trekrydder. Smak: Fruktig og lett undermoden stil, preg av mørke og røde bær, frisk ettersmak.

_________________________________________________________ Navn: Morandé Vigno Pris: kr 186,00 Land: Chile Årgang: 2012 Prosent: 14,5% Skrukork: Nei Antall molarer: 4 Kommentar: Dyreste, mye smak, tørr

Fylde

Friskhet

Garvestoff

Lukt: Aroma preget av modne mørke bær, blomst og urter over innslag av fat. Smak: Ung og saftig, preg av mørke bær og urter over integrert fat. Fast, lang ettersmak

Oralen vol 7 nr 1 Vinter 2016

Klinisk introduksjon ODO-13 Tidlig i semesteret var det planlagt at vi skulle gjøre en kariologisk utredning. Med liten erfaring og medstudenter med lav kariesaktivitet var det vanskelig å finne karies, og vanskelig å se forskjellen på de ulike gradene av karies uten røntgenbilde. Er det misfarginger jeg ser, eller er det karies eller plakk? Det var heldigvis mye god støtte å finne i journalen, ingen nye lesjoner å registrere eller skrive om i oppgaven. Jeg hadde tjuvøvd på å ta røntgen i to år, så bitewings var piece of cake. Til slutt skulle vi nok en gang gjøre perioundersøkelse, hvor resultatene (null funn også her) skulle diskuteres i den karologiske utredningen. Med plakkinnfargingen kunne vi tulle litt med medstudenten og ta artige bilder. Litt lengre ut i den kliniske introen møtte ODO-13 med blandede følelser opp til seminar i anestesi tidlig en tirsdags morgen. Alle var vel viten om at vi både skulle sette og få satt anestesi. Noen timer senere var 8 anestesier satt og et uvisst ampuller brukt. Med instrukser om god armstøtte var det bare å gyve løs med skjelvene hender og skrekkslagne medstudenter med alkoholsmaken fra topicale brennende i munnen som et friskt pust fra helgas fyll. Alle bedøvelsene gikk lekende lett for meg og min medstudent, men snakk om skjelving ved transpapillær infiltrasjon mellom 11 og 21, her var det ikke

mye armstøtte å finne, og lettelsen var stor når man hadde truffet papillen og ikke tannen. Dag to sto underkjeven for tur, hva er vel bedre enn lunsj med bedøvd underleppe fra munnvik til munnvik? Vi måtte kjempe tappert for å holde lunsjen i munnen. Etter endt kurs ble vi utfordret med en teoretisk prøve, undrer meg om noen fikk samme svar som meg på regneoppgaven og om noen av oss klarte å oppnå de tretti poengene man måtte ha for å stå. Hvem klarer å dele 3,5 på 1,7 i hodet?!?!?

Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016

Oralen vol 7 nr 1 Vinter 2016

#ORALEN N책 er ogs책 vi p책 instagram! Follow @studentavisa_oralen for lots of oral fun

Oralen vol 7 nr 1 vinter 2016

Fylkestannhelsesjefen i Finnmark Fylkeshuset

Finnmark 9800 Vadsø Fylkeskommune Tlf: 78 96 30 85/97177711

Mail: torill.h.lauritsen@ffk.no

Tannhelsetjenesten

Finnmark er det fylket i Norge der drømmer blir virkelige... Finnmark er mulighetenes fylke, og tiltrekker seg kreative mennesker både innen næring og kultur. Det er i nord det skjer, med enorm satsing på olje/gass, mineraler, reiseliv og kulturarbeidsplasser. Alle blir ønsket velkommen - finnmarkingene er vennlige, sosiale og åpne av natur.

Tannhelsetjenesten i Finnmark er en veldrevet tjeneste som kan by på mange faglige og varierte utfordringer og et sosialt godt og ungdommelig miljø. Våre 20 tannklinikker er velutrustet med moderne, tidsriktig utstyr; i et trivelig og trygt arbeidsmiljø utvikler du deg til å bli en allsidig og faglig sterk tannlege. Vi har meget gode vilkår for nyutdannede tannleger med hensyn til lønn, fritid og bonusavtaler. I tillegg har Finnmark lavere skatt, høyere barnetrygd og meget gunstige vilkår for nedbetaling av studielån. Vi dekker flytteutgifter, og er også behjelpelig med å skaffe bolig.

Du er hjertelig velkommen til å søke på ledige stillinger i vårt vakre og spennende Finnmark, se ffk.no

Det er vi som er... Totalleverandør av dentale forbruksvarer, kjeveortopediske produkter og tanntekniske arbeider. Vi fører alt innen dentale forbruksvarer, kjeveortopedi og tanntekniske arbeider av høy kvalitet til meget konkurransedyktige priser. Vi sender tanntekniske arbeider 4 ganger i uken, med 6 dagers leveringstid. Våre avtalekunder får rabatt på både forbruksvarer, kjeveortopedi og tannteknikk. Derved oppnår du de største økonomiske fordelene på klinikken.

Camilla er vår representant i Nord, og bosatt i Tromsø. Kontakt gjerne Camilla på tlf. 77 67 35 00

A5 liggende Oralen 2015.indd 1

Tlf. Sandvika: 67 80 58 80 - Tromsø: 77 67 35 00 Avd. kjeveortopedi: 67 54 00 23 Avd. Tannteknikk (InterDental): 22 47 72 00 www.licscadenta.no

LIC SCADENTA 39

08.01.2016 12:20:26

oralen

WANTS YOU

Vi trenger skribenter, fotografer og og deskarbeidere. Vi trenger flereflere skribenter, fotografer deskarbeidere. Ta kontakt p책 epost redaktor_oralen@yahoo.com Ta kontakt med oralentromso@gmail.com eller telefon 991 61 475