En ny hverdag?

Historikeren Guri Hjeltnes skriver at hverdagslivet «som oftest har vært den stumme bakgrunn for topphistorien – politisk og økonomisk historie. Men all utvikling og historie bygger på menneskers daglige innsats og virke.»2 Begrepet hverdag betyr for de fleste alt man gjør hver dag, uten at det blir reflektert over. Hverdagen kjennetegnes gjennom gjentakelse og tilvenning. Mange hverdagsdefinisjoner har nettopp gjentakelse som det viktigste kjennetegnet, noe som avlaster behovet for en stadig ny vurdering av hvordan en skal forholde seg til sine medmennesker. Vi får en «konfliktfri sone, som kan brukes til å hvile mentalt».3 Det som gjør hverdagen avslappende, er at man slipper å vurdere hvordan man skal forholde seg, siden man har tilegnet seg et handlingsmønster som brukes ubevisst hver dag.

Overfører man denne tankegangen til en krigssituasjon, blir spørsmålet om de sivile og soldatene hadde en hverdag. Soldatene ble både geografisk og sosialt kastet inn i en helt ny sammenheng og kunne dermed ikke fortsette med sine vanlige gjøremål. Også for mange av de sivile hadde en slik definert hverdag mistet sin gyldighet siden deres hverdag gjennomgikk store endringer. For å få mer forståelse for krigshverdagen i en okkupasjonssituasjon er det derfor viktig å være oppmerksom på det subjektive, på den enkeltes opplevelser som ligger bak handlinger, som den tyske hverdagshistorikeren Alf Lüdtke påpeker.4 Okkupasjonshverdagen var preget av brudd og forandringer som enhver måtte håndtere – og som ligger utenfor en definisjon som omfatter gjentakelse og tilvenning. Enhver utvikler sin subjektive hverdag i samspill med de menneskene vedkommende er omgitt av. Hverdag defineres med dette som den enkelte persons måte å forholde seg på til samfunnet han eller hun lever i der og da.

Hverdagen under okkupasjonen medførte store endringer av både praktisk og samfunnsmessig art. Da tyske soldater kom til mange av de nordnorske småstedene, ble de en del av de siviles verden. Siden det norske samfunnet ble underkastet både tysk styre og NS-styre, ble det særlig merkbart at dagliglivet ble preget av nye regler. Det gjaldt for eksempel blending, forsyningssituasjonen, reisemuligheter og nye arbeidsmuligheter i en situasjon som fra før også var preget av mellomkrigstidas sosiale

2 Hjeltnes 1986: Forord. 3 Schieder og Sellin 1987: 95. 4 Lüdtke 2003: 278–295.

Vesteraalske Dampskibsselskaps D/S Røst ved kai i Svolvær i 1941. Hverdagen kom med nye regler og påbud, og med nærvær av tyskere og NS-tilhengere som så til at dette ble overholdt. Foto: Rune Rautios samling.

kriser. Nye regler og påbud kunne bli en utfordring for en selv, men også i forhold til forventningene fra samfunnet. Tidligere samfunnsmessige handlingsgrenser og spillerom ble endret, mens helt nye muligheter kom til. Nærværet av en fiendtlig okkupasjonsmakt førte til at også moralske grenser ble utfordret. Når man er del av et samfunn kanskje særlig et lite samfunn finnes det klare grenser for sosialt godkjent oppførsel. Avgjørelser