Innledning

Innledning

Avslutningen av den andre verdenskrig var dramatisk og skjellsettende, også i nord. Ser vi historien fra sivilbefolkningens perspektiv, er det ikke urimelig å hevde at krigserfaringene i 1944 og 1945 satte dypere spor enn noen andre hendelser i det forrige hundreåret. Tvangsevakuering er et nøkkelord, men mange andre krigserfaringer skulle også bearbeides. For noen kunne det være bombing, fengsling eller politisk undertrykking som festet seg. Krigen hadde også skapt dype splittelser mellom dem som på utilbørlig samarbeidet med okkupanten, og den store majoriteten som ikke gjorde det. Et oppgjør var nødvendig, og det ble gjennomført på en stort sett rettferdig måte. Men enkelte grupper ble allikevel utsatt for overtramp fra storsamfunnets side, og særlig ille var det når det rammet uskyldige barn. Andre slapp lettere fra oppgjøret.

Krigen forble den mest sentrale erfaringen for mange. Begreper som «før krigen», «under krigen» og «etter krigen» gikk naturlig inn i dagligtalen. I dag, nesten 80 år etter, er det fortsatt mange som kjenner at krigserfaringene betyr mye. Erfaringene er relevante fordi vi har bruk for dem. Krigen er fortid, men den byr samtidig på historiske eksempler som er viktige når mennesker skal definere hvem de er, eller ønsker å være. Vi viser også til krigen når vi skal forstå betydningen av samhold, solidaritet eller offervilje. Krigen gir innsikt i hvordan motsetninger mellom stormakter kan ødelegge landet vi bor i. Krigen viser også hvordan ideologi, påvirkning eller tvang kan prege menneskers handlinger.

Dette bindet om krigen i nord tar opp spørsmål som dette og behandler dem historisk. Helt sentralt står den tyske tilbaketrekningen sommeren og høsten 1944, og som også førte med seg en tvangsevakuering og fysiske ødeleggelser som overgikk folks forestillingsevne. Gjenreisingen etter ødeleggelsene i Finnmark og Nord-Troms er også et sentralt tema, men gjenreisingen av byer og tettsteder i Nordland som hadde blitt utsatt for omfattende ødeleggelser våren 1940, behandles også.

Samtidig med at enorme krigsoperasjoner pågikk både på østfronten og vestfronten, forsøkte lovlige norske myndigheter å tale Norges sak overfor allierte. Det var en vanskelig oppgave, og i flere kapitler kommer det fram hvordan nasjonale ambisjoner stadig måtte justeres eller reduseres i møte med stormaktenes interesser. Veien til frigjøring og seier over Nazi-Tyskland var hard og svingete.

Også for de allierte var målet å få fred gjennom seier. Etter harde kamper, med voldsomme menneskelige omkostninger, ble Nazi-Tyskland tvunget i kne og mange land frigjort. Men Tysklands nederlag førte ikke automatisk til en fred i Europa, snarere tvert imot: De allierte klarte ikke å bli enige om en fredsslutning med Tyskland. Tysklandsspørsmålet ble derfor en kilde til nye motsetninger mellom stormaktene, og en årsak til at den kalde krigen ble etablert. Seieren over Nazi-Tyskland dannet et grunnlag for nye motsetninger, og kampen for frihet fortsatte derfor inn i en ny epoke.