2. I fjellet

Fjellene på de fjerne øyene er synlige fra langt ute på storhavet. Om vinteren er de helt og holdent hvite, og selv midt på sommeren lyser det av snø og is fra rygger og kløfter. Så er vi da også ved de nordligste utpostene, i Nord-Norge, Nortto-Norja, hvor polarvinden puster gråkaldt og sprer frost i lufta, så ikke vinterens snø rekker å smelte bort, enda fjellene ikke er så voldsomt høye. De høyeste toppene på Magerøya, Makreija, rager fem hundre meter, de på Hjelmsøya nærmere fire hundre, og det samme gjør noen av ryggene på Ingøya, Inga, og Rolvsøya.

Samuli Paulaharjus (1875–1944) livsprosjekt var å dokumentere den gamle finske folkekulturen, som han mente hadde holdt seg best i grenseområdene og blant finske utvandrere. På 1920-tallet gjennomførte han og kona Jenny flere studiereiser blant kvenene, som finnene i Nord-Norge ble kalt. Resultatet ble boka Ruijan suomalaisia (1928), som i dag har status som klassiker om kvensk historie og kultur. Boka ble oversatt til norsk i 2020, med tittelen Kvenene – et folk ved Ishavet. Paulaharju oppdaget snart at han ikke hadde fått med seg kvenene «på de ytterste øyer», altså langs nordkysten av Finnmark. Somrene 1931 og 1934 besøkte Paulaharju-ekteparet området, og i 1935 kom resultatet, boka Ruijan äärimmäisillä saarilla, som nå foreligger på norsk, På Finnmarks ytterste øyer. I denne boka finner vi mange av de karakteristiske trekkene ved Paulaharjus forfatterstil og metode. Språket er folkelig og samtidig skjønnlitterært preget. Stoffet omfatter nærmest alt i lokalsamfunnene, myter og sagn, hverdagsliv på land og sjø og læstadianske samlinger i hjemmene. Kjernen i stoffet er muntlige kilder, hva folk selv har fortalt – han blir langt på vei kvenenes egen røst.

ISBN: 978-82-8104-452-4