DEL I INTRODUKSJON

Kapittel 1

Innledning

1.1 Bakgrunn for valg av tema og presentasjon av problemstilling

En dag i 2016, noen uker før den internasjonale kvinnedagen 8. mars, fikk jeg en forespørsel fra kunstner og leder av Røst Artist in Residence (AiR), Elin Már Øyer Vister. 1 Hun spurte om Árran Julevsáme guovdásj, (heretter kalt Árran) som er min arbeidsplass, kunne bidra med foredrag om samisk kvinnehistorie på et arrangement som var under planlegging på Stormen bibliotek og kulturhus i Bodø 8. mars samme år. Det ble startskuddet for mitt dokumentasjonsarbeid om lulesamisk kvinnehistorie, i og med at jeg fikk bekreftet noe som jeg også antok: at dette var et uskrevet kapittel i samisk og norsk kvinnehistorie. Jeg måtte der og da sette meg ned og sammenfatte det som fantes av skriftlig og muntlig dokumentasjon, som resulterte i artikkelen «Áhká – oanegattjat sáme nissunhiståvrås / Áhká – et innblikk i samisk kvinnehistorie» (Aira 2016). Dette arbeidet resulterte ikke i en samtidshistorisk framstilling av lulesamiske kvinners samfunnsposisjon utenfor hjemmet, men antydet behovet for ytterligere forskning og dokumentasjon siden dette var et forskningsfelt som var lite undersøkt.

Hvordan har lulesamiske kvinners deltakelse i organisasjonsarbeid og politisk virksomhet vært, og hvordan er dette i dag? Dette ønsket jeg å vite mer om. Tidligere forskning som historikeren Bjørg Evjen presenterte i forbindelse med arbeidet med bygdebøkene for Tysfjord som ble utgitt i 1998 og 2001, viser lulesamiske kvinners fravær i organisasjonsliv i årene før første verdenskrig, mellomkrigstiden og de første årene etter andre verdenskrig (Evjen 2001, Evjen 1998: 225–226, 300–303). Dette i motsetning til samiske kvinner i samiske områder sør og nord for Tysfjord (Johansen

2015, Nymo 2016). Evjen viser til at i de norske kvinnemiljøene i Tysfjord etablerte norske kvinner foreninger og organisasjoner allerede i 1889, men veksten var størst i 1920- og 1930-årene, og det ble fart i organisasjonslivet i Tysfjord i perioden 1920–1950 (Evjen 2001:107, Evjen 1998:225–226). Slik var det altså ikke når det gjaldt lulesamiske kvinner. Samtidig vet vi at i sørsamisk område var den samiske pioneren Elsa Laula Renberg en aktiv samepolitisk foregangskvinne som sammen med sine medsøstre etablerte samisk kvinneforening nettopp i den samme perioden. Dette ledet blant annet til det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917, som i dag danner grunnlaget for feiringen av sámeálmmuk biejvve (samenes nasjonaldag) (Johansen 2015). Det er derfor interessant å undersøke hvorfor denne tilsynelatende forskjellen finnes mellom samiske samfunn, på den ene siden det lulesamiske samfunnet i Tysfjord, og på den annen side det sørsamiske samfunnet i søndre del av Nordland og Trøndelag. Randi Nymos beskrivelse av organisasjonsdannelser blant samiske kvinner fra det markasamiske området i Sør-Troms, som er et samisk område nord for Tysfjord, viser de samme trekkene som i det sørsamiske samfunnet. Samiske kvinner dannet allerede i mellomkrigstiden foreninger og synes å ha et stort engasjement for bygdespørsmål, for lokalsamfunnet og bygdas innbyggere (Nymo 2016). Dette viser også et litt annet bilde, ved at kvinner i det lulesamiske samfunnet ikke opptrådte på samme måte som samiske kvinner i sørsamisk område og markasamisk område, ei heller i norsk bygdemiljø i Tysfjord. Hvorfor det var slik, er både viktig og interessant å undersøke. Dette synes også å være i tråd med egne observasjoner som samisk kvinne i Tysfjord fra min oppvekst i 1960–80-årene, og er også i samsvar med hva kvinnelige samepolitikere fra andre steder har kommentert når det gjelder spørsmål om lulesamisk kvinnedeltakelse i politikk og samfunnsliv blant tysfjordsamene.2 Derimot var flere lulesamiske menn fra Tysfjord aktive både samepolitisk og lokalpolitisk i mellomkrigstiden og utover etterkrigstiden (Evjen 2003, 2001, 1998).

En tredje begrunnelse for valg av tema er oppløsning av duodjeorganisasjonen Julevsámij Duodje (JSD) i 2014.3 JSD var en (for det meste) kvinneledet samisk organisasjon i lulesamisk område stiftet i 1981.

2 Blant annet uttrykker tidligere sametingsrepresentant og visepresident i Sametinget i perioden 1989–2001 Ing-Lill Pavall at hun flere ganger har undret seg over at så få kvinner fra Tysfjord har vært synlige ledere i samepolitisk sammenheng Ing-Lill Pavall. Personlig meddelelse 04.12.19.

Organisasjonen var i virksomhet i 22 år fram til 2003, og ble oppløst i 2014. JSD var også den første organisasjonen som satte lulesamisk duodje (samisk håndverk) på dagsorden, og jeg vil hevde den har vært en viktig premissgiver for duodje slik vi forstår duodje i dag. I 2014 overdro organisasjonen arkivet sitt til Árran. I forbindelse med denne overdragelsen forpliktet Árran seg til å dokumentere organisasjonens arbeid. Dette arbeidet påbegynte Astrid Mikkelsen4 i 2016, og da hun ikke kunne ferdigstille dette, overtok jeg dokumentasjonsprosjektet høsten 2016. Det gjorde det mulig for meg å fordype meg i organisasjonens arbeid. I løpet av arbeidets gang ble det klart at organisasjonens virksomhet også var en fortelling om lulesamiske kvinners samfunnsengasjement for egen kultur og kulturarv. De sentrale spørsmålene jeg ønsket å undersøke, var hva duodjeorganisasjonen oppnådde, og innen hvilke områder den ikke lyktes. Organisasjonen ble erstattet av en ny duodjeorganisasjon (Duodje Nordlánnda), og JSD ble til slutt oppløst. Det var derfor også relevant å undersøke hva som var grunnlaget for at organisasjonen ble nedlagt. Hensikten var å gi et bilde av JSDs virksomhet gjennom tjue år. Dette ledet meg til å undersøke hvordan disse forholdene var før JSD ble etablert, og som samfunnsviter var det naturlig for meg også å analyse historien i et samtidsperspektiv. Hvordan kan vi forstå lulesamiske kvinners samfunnsdeltakelse i dag sett i lys av historien? I tillegg har Árran i den senere tid dokumentert og forsket på samtidshistoriske problemstillinger i lulesamisk område (Aira 2019b, 2017, 2016, Soleim mfl. 2015, Mikkelsen 2016). Denne studien er også et resultat av dette forskningsfokuset, der samisk kvinnehistorie med hovedvekt på nåtiden undersøkes.

Problemstillingen i studien er derfor å undersøke a) hvorvidt det forholder seg slik at samiske kvinner i Tysfjord har vært fraværende i direkte politisk virksomhet og organisasjonsarbeid, og b) hvorvidt dette er et trekk ved det samiske samfunnet i Tysfjord i dag. Dette er studiens problemstilling og en side ved sekundære fellesskap i Tysfjord som i mindre grad er undersøkt sett med et kjønnet blikk bortsett fra Bjørg Evjens forskning (som nevnt ovenfor) (Evjen 2001 og 1998). Videre undersøkes følgende: c) hva kan forklare eventuelt fravær av politisk deltakelse, og d) hvordan skal vi forstå trekk ved det samiske samfunnet i Tysfjord over tid dersom denne antakelse har relevans? Hensikten er å frambringe ny kunnskap om kjønn i samiske samfunn i Tysfjord. Som nevnt er det utført forholdsvis lite forskning om kvinneliv og med kjønn som tema med utgangspunkt i det samiske samfunnet i Tysfjord. I tillegg til Evjens forskning er også Lina Hommes og Vilhelm Auberts forskning fra Tysfjord utført i 1960-årene relevant å studere med et annet blikk i dag enn den gang den ble utført (Homme og Aubert 1970). Homme og Aubert gjorde sosiologisk forskning på slutten av 1960-årene, blant annet fra Hellmofjorden i Tysfjord, og de var også aktive som aksjonsforskere ved at de engasjerte seg for leve- og boligforholdene blant samene i Tysfjord (Evjen 1999, Myrvoll 2010, Johnsen 2017). Men deres forskning ble klausulert og dermed lite tilgjengelig utenfor forskersamfunnet (Myrvoll 2010:70–73, Evjen 1999). Jeg vil i tillegg hevde at deres forskning også ble oppfattet som stigmatiserende av samene selv, fordi samene opplevde å bli plassert i en sosial klasse preget av forskernes klassifisering som fattigdom og lite sosial mobilitet,5 og fordi forskningen ble klausulert, kunne den bli oppfattet som paternalistisk (Myrvoll 2010:71, Evjen 1999). Dermed ble resultatet at lokalbefolkningen tok avstand fra denne forskningen fordi man mente seg negativt beskrevet (Johnsen 2017:10–12). Men deler av forskningsresultatene fra denne forskningen beskriver lokale forhold også med et kjønnet blikk. Dette er noe som jeg skal komme tilbake til senere i denne studien.

I tillegg har samfunnsviteren Sven Roald Nystø utført forskning om samisk organisasjonsdannelse i Tysfjord, beskrevet i to upubliserte artikler, der den ene er hans mellomfagsoppgave i samfunnsvitenskap fra 1982 (Nystø 1983, 1982). Hans artikler/notater behandler ikke kjønn som kategori, og undersøker dermed ikke samisk organisasjonsdannelse med et kjønnet blikk. Det er likevel vurdert som relevante forskningsbidrag for å forstå samfunnsdeltakelse og det å etablere samiske organisasjoner i et samisk samfunn der kristne verdier i læstadianismens virkelighetsforståelse står sterkt. Hva er fortellingen om samisk organisasjonsdannelse? Hvem var aktørene, og hva skjedde?

I 2017 utga Mikal Urheim boka Muhtem sáme årrombájkke. Bierggim ja barggo Oarjjevuonan 1940–1970 (Urheim 2017). Boka skildrer selvberging og arbeid i Hellmofjorden 1940–1970. I boka beskriver Urheim levemåten i Hellmofjorden i Tysfjord i perioden 1940–1970 gjennom egen oppvekst og bosetting i fjorden. Urheim var mangeårig lærer ved Musken skole i Hellmofjorden. Urheim hadde også historiefaglig bakgrunn og har skrevet en rekke artikler og notater om lulesamenes historie, språk og samfunnsliv. En periode var han også statsstipendiat. Urheim var i tillegg predikant i den læstadianske forsamlingen, og også en aktiv samepolitisk aktør i etterkrigstidens Tysfjord. Han beskriver det samiske sijddasamfunnet slik han forstår det uttrykt, og som i min forskning er relevant som kilde for å forstå det lulesamiske samfunnets interne samfunnsorganisering i Tysfjord. Evjen berører også dette i sine bygdebøker fra Tysfjord (Evjen 2001, 1998). I kapittel 5 og 6 gis en nærmere presentasjon og drøfting.

Marit Myrvolls doktoravhandling fra Musken i Tysfjord har gitt viktige bidrag for å forstå samisk virkelighetsforståelse i et samisk lokalsamfunn (Myrvoll 2010). Myrvolls avhandling er en studie av religiøsitet og tro i Musken i Tysfjord og hvordan læstadiansk troslære og verdigrunnlag preger livet i bygda. Hun beskriver det religiøse fellesskapets lederskap, også sett med et kjønnet blikk. Hennes forskning er relevant for å forstå læstadianismens institusjonelle betydning for individers handlinger i et samisk samfunn, og hvordan læstadianismens virkelighetsforståelse setter rammer for sosialt liv.

Videre gjorde Kristin Green Johnsen en mastergradsundersøkelse i 2017 som setter søkelys på hva statlig sentraliseringspolitikk gjennom boligaksjonen gjorde med samisk befolkning i lulesamisk område, og effekten av denne politikken i dagens samiske befolkning (Johnsen 2017). Masteroppgaven gir relevante bidrag for å belyse læstadianisme, men også andre sentrale trekk ved det lulesamiske samfunnet i Tysfjord, som eksempelvis slektas betydning, sijddasamfunnet (som i denne studien beskrives nærmere i kapittel 5), og tradisjon og fornorskning som rammer for hvordan samer artikulerer sin samiskhet.

Grenselosforskningen om samisk grenselosvirksomhet i Tysfjord og Hamarøy under andre verdenskrig gir også viktige bidrag for å belyse hvordan det samiske samfunnet mobiliserte gjennom uformelle nettverk til å lose omtrent 3000 flyktninger over grensen til frihet i Sverige (Svierik), flyktninger som av ulike grunner flyktet fra den tyske okkupasjonsmakten. Flyktningeruten over Tysfjord var muligens den største ruten i Nord-Norge, og her spilte alle en viktig rolle. Lulesamiske kvinner deltok også, både som loser, men også indirekte med tilrettelegging for at flyktninger kunne loses over til Sverige (Soleim, mfl. 2015).

I tillegg gjorde Anna Gustafsson som sin doktoravhandling en etnografisk studie i 2010–2011 av duodje blant samene i Tysfjord. Studien fokuserer spesielt på rollen og betydningen av å lage og bære gáppte (samekofta). Hun utforsket hvordan dens produksjon og bruk er flettet sammen med lulesamenes vektlegging av duodje som etablering av personlig og sosialt velvære som følelse av selvtillit. Hun viste også til hvordan duodjeopplæring ikke bare er knyttet til å lære kun de tekniske ferdighetene ved å produsere et plagg, men også til å utvikle visse sosiale ferdigheter og dyder for å leve et godt liv. I tillegg undersøkte hun produktive duodjeaktiviteter innen den hjemlige sfære, som ofte har gått upåaktet hen (Gustafsson 2019, 2014).

Det er også verdt å nevne Astrid Eriksen fra Tysfjord og hennes doktorgradsforskning om vold i nære relasjoner i samiske miljø som også har data som omhandler forhold i Tysfjord (Eriksen 2020, 2017), og Anette Langås Larsen fra Tysfjord som i sin doktoravhandling har forsket på tradisjonell helbredelse som en del av samisk kulturtradisjon (Langås Larsen 2018).

Disse forskningsbidragene er viktige for både å kunne beskrive og forstå det lulesamiske samfunnet i Tysfjord før og nå. Men det er utført forholdsvis lite forskning som sammenligner samisk kvinneliv og samiske kvinners samfunnsposisjon mellom ulike samiske områder, og samiske kvinners samfunnsposisjon sammenlignet med norske kvinners. Det er heller ikke utført samfunnsvitenskapelig forskning som spesifikt undersøker lulesamiske kvinners samfunnsposisjoner og politiske deltakelse i dagens samfunn. Vi vet med andre ord ikke hvorvidt det lulesamiske samfunnet i Tysfjord scorer høyt på likestillingsbarometre i politisk sammenheng, eller om det er likestillingsutfordringer. Dermed har vi lite kunnskap om demokrati og politisk deltakelse i Tysfjord relatert til kjønn. Har det lulesamiske samfunnet demokratiske utfordringer, og hvilke konsekvenser vil dette eventuelt ha for demokrati, inklusjon og medbestemmelse? Dette er ansett om sentrale verdier i dagens samfunn.

Samisk kvinneliv generelt er et felt som jeg i tillegg vil hevde er lite forsket på. Det er utgitt likestillingshistoriske referanseverk og kvinnehistoriske referanseverk i Norge, men samisk kvinnehistorie er så vidt omtalt i disse (Danielsen mfl. 2015, Erichsen 2018, 2017). Se mer om dette i kapittel 3. Samisk kvinnebevegelse er delvis beskrevet på et overordnet nivå (Halsaa 2013). Samiske kvinneforskere har beskrevet sørsamiske Elsa Laula Renbergs posisjon og sørsamiske kvinners aktive samfunnsengasjement i mellomkrigstiden, samt samisk bygdekvinnehistorie i Sør-Troms i mellom- og etterkrigstiden (Johansen 2015, Nymo 2016, 2011, 2003). Men forskning som eksplisitt undersøker kjønn i samiske samfunn på lokalt nivå og sammenligner samiske områder, og som omhandler temaet i et større allsamisk perspektiv både historisk og samtidshistorisk, synes kun å være utført i begrenset omfang. Derimot er samiske kvinners valgdeltakelse og representasjon i Sametinget undersøkt, men også dette på et overordnet nasjonalt nivå koplet til sametingsvalgene og total andel kvinnerepresentasjon i Sametinget (Pettersen mfl. 2017, Pettersen 2010, Pettersen 2005, Pettersen, et.al 2002). Tilsvarende undersøkelser på valgkretsnivå og særlig på lokalt/kommunalt nivå er det sparsomt med kunnskap om. Det er derfor relevant å trekke fram viktige funn fra disse allerede utførte forskningsbidrag. Samtidig er det behov for å gjøre ytterligere undersøkelser. Målet er å øke kunnskapen om samisk kvinnehistorie/ samtidshistorie generelt og lulesamisk kvinnehistorie/samtidshistorie spesielt. Hensikten er også å belyse lulesamiske kvinners samfunnsposisjon, som kan synes å ha vært ignorert samfunnsmessig og politisk, og peke på mulige konsekvenser av dette. Studiens samlede resultater skal bidra til å forstå og forklare de sammenhenger hvor lulesamiske kvinner lever sitt liv, og framskaffe innsikt i mekanismer som kan forklare hvordan disse har satt rammer for lulesamiske kvinners handlinger over tid.

Jeg er dermed opptatt av å undersøke samiske kvinners deltakelse i fora utenfor privatsfæren og hjemmesfæren. Innenfor rammen av denne studien innebærer dette at jeg ikke har undersøkt familiære eller slektskapsmessige relasjoner i husholdet sett ut fra et kjønnsståsted. Jeg har heller ikke undersøkt yrkesdeltakelsen utenfor hjemmet blant lulesamiske kvinner. Derimot har jeg avgrenset studien til å undersøke samfunnsdeltakelse, da knyttet til samfunnsdeltakelse innen politikk og organisasjonsliv.

1.2 Divtasvuodna – Tysfjord

Studien avgrenser seg til ett bestemt geografisk område som er Tysfjord. Tysfjord er Divtasvuodna på lulesamisk. Jeg velger heretter å bruke det norske navnet på Tysfjord. Tysfjord finner vi geografisk plassert mellom de to byene Narvik (Áhkánjárga) og Bodø (Bådåddjo) i de nordre og midtre deler av Nordland. Fram til 1869 var Tysfjord felles kommune med Tjeldsund og Lødingen, men i 1869 ble Tysfjord egen kommune (Evjen 1998). Kommunen ble i 2020 delt ved at nordsiden av fjorden ble sammenslått med Narvik kommune og sørvestsiden av fjorden ble sammenslått med Hamarøy (Hábmer) kommune. Min beskrivelse av Tysfjord legger imidlertid til grunn den gamle kommuneinndelingen som varte fram til 2020.

I Tysfjord er det flere lokalsamfunn som både er geografisk og på andre måter er avdelt. Tysfjord er et tokulturelt og tospråklig samfunn, samisk og norsk. Dermed kan lokalsamfunn i Tysfjord også være etnisk basert som samiske lokalsamfunn og som ikke-samiske lokalsamfunn, eller en blanding med både samisk og norsk som en kategori. Videre utgjør de ulike lokale stedene i kommunen særegne lokalsamfunn. Samer er i dag en minoritet i Tysfjord. Dermed kan man også si at det er et samisk minoritetssamfunn og et ikke-samisk majoritetssamfunn eller storsamfunn i Tysfjord. Denne studien avgrenses i hovedsak til det interne samiske samfunnet i Tysfjord, og dermed er forholdene og relasjonene mellom samiske samfunn og det norske samfunnet i liten grad undersøkt og belyst. Dette begrunnes med at jeg skal undersøke det samiske samfunnets «indre liv». Det å undersøke etnisitet og etnisk kategorisering / etniske grenser ville også være relevant å undersøke, siden Tysfjord er et blandet samisk-norsk samfunn. Men min problemstilling dreier seg i større grad om intern samfunnsorganisering i det lulesamiske samfunnet i Tysfjord enn forholdet mellom det samiske og det norske i Tysfjord.

En utvidet nærmere presentasjon av Tysfjord følger av kapittel 2, og i særdeleshet det lulesamiske samfunnet. I dette kapitlet gis det også en presentasjon av læstadianismen slik vi forstår dens praksis i det samiske samfunnet i Tysfjord.

1.3 Begrepsavklaringer

Det er også nødvendig med begrepsavklaringer av enkelte sentrale begreper allerede i innledningen. Dette er begreper som går igjen gjennom hele studien, og som også bidrar til å avgrense den.

Kapittel 4