Vinterens vakreste eventyr - Finnmarksløpet by Orkana

Christine Smith-Simonsen

VINTERENS VAKRESTE EVENTYR FINNMARKSLÃ&#x2DC;PET

Orkana

V i nte re ns va kre ste eventy r Tekst og melodi: Ivar Thomassen

Vinterens vakreste eventyr Fjellviddas lokkende sang Ligg der og vente på folk og dyr Løpet er snart i gang

Kjøre i femti og hundre mil Kreve sin kvinne og mann Under et blafrandes flammespill Over et frossent land

Endelig, endelig fly av sted Ut i det kvittkledde land Ut i en verden av is og sne Sleda og hundespann

(Ref)

(Ref) I trav og galopp gjenna landet Avgårde igjen og igjen Finner dem rytmen i spannet Og vise oss kem som e menneskets beste venn Menneska sammen med sine dyr Jobber i solskinn og fokk Aner at tima og daga flyr Alta til Levajok

Lyset e mektig og mørket stort Søvnen har dårlig med tid Tanken fer flygandes langt, langt bort Landskapet glir forbi Reisen den blir som en våken drøm Særlig når timan e blå Tåran og smilan e barsk og øm Mest når det røyne på (Ref)

F OR OR D Vinterens vakreste eventyr ble skrevet til Finnmarksløpet av visesanger Ivar Thomassen, og framført første gang under festbanketten etter løpet i 2008. I forbindelse med løpet året etter ble visen framført sammen med et barnekor på utescenen i Alta Sentrum, og i 2011 kom den ut på albumet Særlig når timan e blå. Senere har den kommet i ulike versjoner med andre artister, og den har befestet seg som Finnmarksløpets signatursang. Det falt derfor naturlig å bruke den som ramme for denne boken: Tittelen er den samme, de tre versene og refrenget utgjør hvert sitt kapittel, og strofene har blitt til overskrift på avsnittene. Det er skrevet mye om Finnmarksløpet, også i bokform, om ulike temaer knyttet til løpets egenart. Til 25-års jubileet i 2005 kom Finnmarksløpet, the World’s Northernmost Sled Dog Race, skrevet av Stig-Martin Arctander, en detaljert og flott gjennomgang av løpets historie fram til da, spekket med artige historier og fine bilder. Denne boken er også skrevet til et jubileum, for i mars 2020 går Finnmarksløpet for 40-ende gang!

All historieskriving innebærer å gjøre noen valg, og det er ikke plass til å få med alt og alle. Det viktigste for denne boken, gitt det litt korte formatet, var å representere alle sidene ved løpet, alle de kreftene som bidrar til å gjennomføre og løfte Finnmarksløpet. Det har vært litt av et puslespill å sette sammen, men jeg har heldigvis hatt svært gode «handlere» underveis. Tusen takk til Svanhild Pedersen og Trond Anton Andersen ved Finnmarksløps-kontoret for utrettelig støtte, og ekstra takk til Trond for å framskaffe så mange flotte bilder. Tusen takk til Arild Oddvard Nilsen og Geir Landmark, for uvurderlige bidrag til oversikten over deltakerne gjennom tidene, og for å ha svart på spørsmål til alle døgnets tider. Tusen takk til Roger Dahl, Harald Tunheim, Kari Jæger og Folke Strand, for å ha delt sine skriftlige kilder med meg, og tusen takk til Ola Bromseth, Bodil Rushfeldt, Magli Sofie Økland, Steinar Vik, Stein P. Aasheim, Sven Engholm og Connie Knoff for å ha delt av sine private bilder.

En hjertelig varm takk til alle som har stilt opp og pratet med meg og delt av sine historier og betraktninger. Klem til Tanja og Øystein som har gitt meg husly når jeg har vært i Alta, og klem til familien min som har holdt ut med meg, mens jeg forsvant inn i Finnmarksløpet. Sist, men ikke minst, tusen takk til SpareBank 1 Nord-Norge, Alta kommune, Finnmark fylkeskommune og UiT Norges arktiske universitet for støtte til prosjektet slik at denne boken kunne bli en realitet. Tromsø, januar 2020 Christine Smith-Simonsen God lesning! Foto: Helmut Dietz

VI N T EREN S VAKRESTE E VE NTYR FJELLVIDDAS LOKKENDE SANG

Ligg der og vente på folk og dyr........................................................................................13 Løpet er snart i gang............................................................................................................16 Endelig, endelig fly av sted ................................................................................................25 Ut i det kvitkledde land........................................................................................................30 Ut i en verden av is og sne..................................................................................................35 Sleda og hundespann..........................................................................................................44

MENNESKA SAMMEN MED SINE DYR

Jobber i solskinn og fokk....................................................................................................54 Aner at tima og daga flyr....................................................................................................58 Alta til Levajok.......................................................................................................................63 Kjøre i femti og hundre mil.................................................................................................70 Krever sin kvinne og mann.................................................................................................75 Under et blafrandes flammespill over et frossent land.................................................84

LYSET E MEKTIG OG MØRKET STORT

Søvnen har dårlig med tid...................................................................................................87 Tankan fer flygandes langt, langt bort.............................................................................91 Landskapet glir forbi............................................................................................................94 Reisen den blir som en våken drøm...............................................................................101 Særlig når timan e blå.......................................................................................................104 Tåran og smilan e barsk og øm.......................................................................................109 Mest når det røyne på.......................................................................................................113

I TRAV OG GALOPP GJENNA LANDET

121

Av gårde igjen og igjen......................................................................................................123 Finner dem rytmen i spannet...........................................................................................129 Og vise oss kem som e menneskets beste venn.........................................................132

TIDSLINJE FOR FINNMARKSLØPET

135

OVERSIKT OVER DELTAKELSE I FINNMARKSLØPET

136

Vinnere 1990–2019...........................................................................................................136 Vinnere 1981–1989...........................................................................................................138 Oversikt deltakelse i årene før 1990...............................................................................138 Alle deltakere 1981–2019................................................................................................147

KILDER 153

Sven Engholm har vunnet FinnmarkslĂ¸pet elleve ganger, og har en nĂŚrmest legendarisk status blant de som kjenner lĂ¸pet. Foto: Sven Engholm (private bilder)

FJE L LV IDDAS L O KKEN DE SANG En varm sommerdag på Altafjorden ligger Sven Engholm og slapper av i båten sin. Han er på fisketur, og nå lener han seg bakover og nyter sola og følelsen av bølgene som duver båten. Alt er vidunderlig, stille og fredelig. Plutselig kommer en krapp bølge og velter båten. Sven faller ut i det iskalde vannet – og våkner i et kov av snø. Fortumlet kommer han seg på beina. Han er ikke på Altafjorden, han er på Altaelva, og det er slettes ikke en varm sommerdag, det er en mørk vinternatt. Sven innser at han er i innspurten av Finnmarksløpet, og at han har sovna og falt av sleden. Han står igjen på sporet, og langt framme hører han lyden av tassende poter som forsvinner med sleden i mørket.

Haw! roper han, en kommando hundekjørere bruker for å få lederhunden til å gå til venstre – Haw! Haw! Han lytter ut i mørket, fortsetter å rope. Endelig, etter det som virker som en åndeløs evighet, ser han en bevegelse på den andre siden av elva. Skygger av løpende hunder og en slede glir forbi på venstresiden i en lang bue, og opp igjen på sporet bak ham. Idet de kommer forbi, skotter et par av hundene nærmest undrende opp mot Sven, men han smetter opp bak sleden og fortsetter som om (nesten) ingenting har hendt. Noen timer senere kjører han i mål som førstemann.

Kart over FinnmarkslĂ¸pet for 2019. Foto: Nyhetsgrafikk.no

Ligg der og vente på folk og dyr Sven Engholm er ikke den eneste som har sovnet og falt av sleden i Finnmarksløpet. Dette er Europas lengste hundeløp, og en real kraftprøve for både folk og dyr. Hvert år, i begynnelsen av mars, traver bortimot 4000

hundepoter over vidda med slede og kjører på slep. Løpet har godt over hundre deltakere fordelt på tre klasser. Den lengste løypa strekker seg over 120 mil, og det tar kjørerne en uke å gjennomføre den.

Med løpet kommer bortimot 4000 hundepoter i trav og galopp gjennom Finnmark. Foto: Kjell O. Brun

Starten går i Alta, og løypene favner nesten hele Finnmark på kryss og tvers mellom ulike sjekkpunkt. For å ta seg av alt det praktiske arbeidet med gjennomføringen er det mer enn 600 frivillige i sving, spredt over hele fylket. På hvert sjekkpunkt arrangeres det aktiviteter og kulturelle innslag for publikum, slik at løpet blir til en folkefest som brer seg utover i takt med kjørerne. Finnmarksløpet følges tett av medier, og NRK har daglige sendinger den uka løpet varer. Siden alle kjørerne er utstyrt med GPS-sender, er det ikke bare det oppmøtte publikummet som kan

600 frivillige stiller for å avvikle Finnmarksløpet. Foto: Therese Andersen

Klasser og lengder Finnmarksløpet startet i 1981 som et løp på 262 km, men fra 1985 ble det delt i to klasser: Åpen klasse der man kunne stille med så mange hunder man hadde/ville, og Begrensa klasse der man bare kunne ha seks hunder i spannet. Begge klasser kjørte samme trasé, og denne ble utvidet i lengde år for år. I 1990 var den kommet opp i nesten 800 km; da fikk Begrensa klasse stille med åtte hunder i spannet. I 1992 nådde løypa en lengde på 915 km. Det året skilte man de to klassene, slik at Begrensa klasse kjørte en annen trasé på litt over 400 km. Fra 1994 satte man en begrensning på tolv hunder i spannet for Åpen klasse. Denne fikk nå en trasé på ca. 500 km, mens Åpen klasse kjørte 940 km, nå heretter med en grense på 14 hunder i spannet. I 2003 økte løypa til 1057 km for denne klassen. Siden 2000 har de to klassene vanligvis blitt kalt FL-500/600 (Begrensa klasse) og FL-1000/1200 (Åpen klasse), selv om de faktiske distansene har variert noe.

Hundespann pĂĽ vei ut fra Varangerbotn. Foto: Robin OpgĂĽrd

Finnmarksløpet er ren folkefest, fra start til mål. Foto: Geir Stian A. Larsen

følge løpet, men alle som har tilgang til et digitalt nettverk kan følge det fra hvor som helst. Finnmarksløpet er blant landsdelens største idretts- og kulturarrangement, til glede for både utøvere og publikum.

Løpet er snart i gang Finnmarksløpet starter og slutter i Alta, men det har ikke alltid vært med Sentrum som skueplass, slik som i dag. Det aller første løpet ble arrangert i 1981, fra lørdag 28. februar til søndag 1. mars. For ikke å plage folk i byen med hundeglam og skit var det meningen å legge starten til Gargia Fjellstue, men det viste seg å være is i bakken opp dit, så da ble starten lagt til elveisen

Noen uttrykk Nomestil – å stå på en slede som trekkes av tre eller flere hunder. Nordisk stil – å stå på ski bak en slede eller pulk som trekkes av en eller flere hunder. Handler – person som bistår hundekjører underveis i løpet. Parkering – når hundene i spannet mister motivasjonen og slutter å gå. Teknisk delegerte – dommere som følger løpet på alle sjekkpunkt. Langhvil – pause på 16 timer som FL1200 kjørerne må ta ut innenfor et visst strekke av traseen. Hviletid, og til dels -sted, er obligatorisk og regelbestemt for begge klasser.

ved Gargiasetra i stedet. Det medførte ikke store omstillingen, for som Sven Engholm sa: «Det året fikk løpsstaben plass i en Volvo Duett.» Før løpet samlet stab og kjørere seg i stua til Ulf Larsen for å enes om regler. Hele tre ekvipasjer stilte til fellesstart: Sven Engholm fra Karasjok med sju grønlandshunder, Kjetil Kleive, også fra Karasjok, med fire grønlandshunder, og så Conny Bergström og Anders Larsson fra Kiruna på én slede med åtte grønlandshunder, to alaskan malamute og en sibirsk husky. Svenskene var vant til å være to kjørere per ekvipasje på langdistansekjøring den gang, det gav større sikkerhet på fjellet. Kjetil Kleive var kommandert med som listefyll denne første gangen, og hadde fått lånt seg en skislede. Han prøvde å stå bak på den, men etter 15 km brakk meiene – så da var det kun to ekvipasjer igjen i konkurransen. Løpet var på 262 km og gikk til Karasjok og tilbake, med mulighet for pause på Mollisjok Fjellstue. Kjørerne kom fram til Karasjok om natta og tok inn på Karakroa. Sven stakk i vei på returen to timer før svenskene, men kjørte feil ved Sivertvann, så differansen ble kun 21 minutter mellom de to ekvipasjene

Det første løpet gikk i 1981. Foto: Sven Engholm private bilder

Noe av hensikten var å få testet hundene, utstyret og seg selv. Foto: Sven Engholm private bilder

Sven Engholm, Geir Landmark, Pål Leinan og Arne Oddvar Nilsen, samlet på Strand Camping nesten 40 år senere. Foto: Trond Anton Andersen

som fullførte. 35 timer og 19 minutter brukte Sven Engholm på sin første seier i det første Finnmarksløpet. Ideen om å starte Finnmarksløpet kom med Sven Engholm. Han hadde erfaring fra langdistansekjøring i Sverige, og særlig Nordisk Marathon, og ønsket å få til noe lignende i Finnmark. Intensjonen var i hovedsak å teste utstyr og hunder, og å utforske ekspedisjonskjøringens grenser. Finnmarksvidda var perfekt til det formålet! Det var allerede et lite hundekjøremiljø i Alta, og Engholm fikk med seg den nylig restarta Alta Trekkhundklubb. Men, om ideen var Engholms, så utkrystalliserte det seg raskt flere nøkkelpersoner i starten av dette eventyret. Pål Leinan var vokst opp i området, og kjente vidda og alle skuterløypene. Trekkhundklubbens le-

der, Geir Landmark, var innflytter fra Gjøvik, men et riktig organisasjonstalent, og Arne Oddvar Nilsen var en kløpper på registrering og tidtaking. Arne Oddvar var den visjonære, og så tidlig potensialet Finnmarksløpet hadde som et arrangement som kunne binde hele fylket sammen. I mange år ble både start og målgang holdt på Strand Camping utenfor Alta. Eieren Harald Strand var en blid mann med et positivt syn på det meste, og som hjertelig åpnet dørene for arrangementet. Sønnen Folke Strand, som tok over fra 1985, var av samme støpning, og mente klart at man selv måtte være med og skape aktivitet, omdømme og opplevelse om det skulle bli noe fart i frilufts- og turistbransjen i den nordnorske periferien. Slik fortsatte Strand Camping å

være arnested for Finnmarksløpet til langt utpå 2000-tallet. Det var godt med liv der den uka det varte. Kjørerne var riktignok på vidda mesteparten av tida, men etter hvert som løpet vokste, ble det rene festivalstemninga på campingplassen. Festbankett tok det derimot litt tid før kom på plass. Den første var i 1986 og ble holdt i stua hjemme hos Geir Landmark. Sekretariatet holdt til i ei hytte der forholdene var relativt enkle. Utstyret bestod av to telefoner, og etter hvert også en telefaksmaskin, en datamaskin og en skriver. Fra 90-tallet ble det opprettet et eget pressesenter i naborommet i samme campinghytte, og telefaksen og den ene telefonen ble flyttet dit. Det var ingen dør mellom de to rommene, så når det var viktige beskjeder på gang, måtte de banke i veggen til hverandre som signal på å komme ut og rundt huset for å kunne snakkes. Folke tok utfordringen, boret hull i veggen og satte inn ei luke – så var det problemet løst. Folke Strands velvillige tilrettelegging hadde innimellom en viss pris; hit kom bikkjer, folk og biler av ymse form og kvalitet inn på tunet. Verst gikk det vel utover badstua, det året det var så kaldt ved starten. Kjørerne

I 1982, som var Finnmarksløpets andre år, gikk starten fra Alta River Camping. Det var først fra 1983 at arrangementet flyttet til Strand Camping. Her er Sven Engholm (midten) i passiar med Thomas Nyman og Anders Larsson på Alta River Camping. Foto: Roger Dahl (privat arkiv)

hadde med fôr som skulle kappes opp, men noen hadde tatt med selskrotter som var så bunnfrosne at det ikke gikk å få has på dem. Folke fyrte opp badstua og lot dem legge skrottene der. Så gikk starten, kjørerne forsvant, og det ble stille. Etter noen dager kom Folke plutselig på de skrottene i badstua –

da var de perfekt langtidsstekt, og på gulvet lå det et tre centimeters lag med spekk.

Både innhold og form på hundematen har endret seg gjennom årene. Her er Thomas Wærner i sving med snacks til spannet sitt. Foto: Therese Andersen

Roger Dahl har fått tilnavnet «Mr. Finnmarksløpet». Den æresbetegnelsen er ikke bare fordi han har starta løpet 26 ganger, fullført 25 ganger og vunnet tre, men for hans utrettelige arbeid for arrangementet i alle år siden han kom med i 1983. Foto: Jørn Losvar

Ettersom Finnmarksløpet vokste, kom det flere hoder og hender inn i organiseringen, og folk som Roger Dahl, Kari Jæger og Hanne Rosenberg ble sentrale drivkrefter. Han-

Showstart fra Alta Sentrum, her fra 2015 med verdensmester i hopp, Bjørn Wirkola, i sleden til verdensmester i langdistanse hundekjøring, Sigrid Ekran. Foto: Dmitry Sharomov

ne jobbet særlig opp mot media, Kari mot næringslivet, og Roger jobbet med løypetraseen. Roger ønsket også å få til en såkalt showstart etter mønster fra langdistanseløpet Iditarod i Alaska, der kjørerne tar en æresrunde med notabiliteter i sleden før selve konkurransen starter. Som resultat av

denne kombinerte satsningen for et bredere nedslagsfelt ble starten på løpet flytta, først til Bossekop og siden til Alta Sentrum – og så tilbake til Bossekop igjen, etter at daværende direktør for Alta Hotell hadde sagt sin ærlige mening om å få gater og torg oversvømt av bikkjer og skit.

Finnmarksløpet ble etablert i 1981 som et langdistanseløp for hundekjørere som ønsket å teste utstyr, ulike hundetyper og seg selv. Over årene har løpet vokst til å bli nasjonalt kjent og et av landsdelens største idretts- og kulturarrangement. Det er mange som har bidratt til denne fantastiske utviklingen: deltakere, arrangører, samarbeidspartnere og ikke minst de mange frivillige. Felles for dem alle er et gnistrende engasjement for hundekjøring, kombinert med glede over det landskapet løpet går igjennom. Denne boken forteller historien til Finnmarksløpet gjennom fortellinger og bilder som setter menneskene og hundene i forgrunnen. Christine Smith-Simonsen er historiker ved UiT Norges arktiske universitet, her sammen med familiens Primus. Hun har fulgt tett med på Finnmarksløpet i mange år, og denne boken er en del av et forskningsprosjekt om arrangementet.

ISBN 978-82-8104-398-5

Orkana