Horisonten - Flekkerøy Menighetsblad nr. 2/september 2023

FLEKKERØY MENIGHETSBLAD

Den norske kirke Flekkerøy menighet

FORSIDE FOTO: CHARLES PARKER, PEXELS

NR.2.2023

Maria Berrum Lande er jenta bak sitatene på koppene i kafé Pust.

@mariapoesi

«Som dine dager er, skal din styrke være»

Dette verset fra Bibelen minnet Eva Skau meg om, da vi hadde en fin samtale i kafe Pust. Livet byr på oppturer og nedturer for oss alle, og vi er mange som erfarer at vi klarer mer enn vi tror. Likevel trenger vi sikkerhetsnett i samfunn og i kirke.

Det er valg snart både i Den Norske Kirke og i kommune og fylke. Ved å stemme tar vi ansvar for hvordan både menighet og samfunn skal utvikle seg og prioritere verdier og ressurser.

I denne utgaven av Horisonten får dere presentert de 14 flotte kandidatene som stiller til årets menighetsrådsvalg. Les gjerne om dem og bli litt bedre kjent med dem før du avlegger din stemme.

En sommer er over, og vi fornemmer at høsten er på vei. Det har vært en sommer i Norge med mindre sol og varme og mye mer regn enn vi ønsker oss. I verden for øvrig meldes det om ekstremvær i alle varianter. Det er urovekkende å se hvordan klimautfordringene øker, og at vi mennesker ikke klarer oppgaven med å forvalte ressursene til det beste for oss alle. Det lille hver og en av oss kan gjøre er å stemme på det partiet vi tror vil forsøke å forvalte ressursene riktig.

I denne utgaven av Horisonten kan du lese Håkon sine refleksjoner om katedraler. Vi kan lese at Sigrun byttet ut Sørlandssommer, båtliv og smeigedager med ferie på Orknøyene noen dager, og vi ser i bakspeilet på Nugatti og hytteminner. Linda arbeider sammen med 23 år gamle Ronald i Kafe Pust, og har skrevet varmt og hjertenært om mannen bak smilet, og Arild har møtt frivillige på Gjenbruken på Lumber. Det er høy aktivitet i kirka i høst, så holde deg oppdatert på programsidene og i Kirkenyttsidene våre.

Den 16. september er det konfirmasjoner i kirka, og lista over de unge lovende finner du i dette bladet. Du blir også litt bedre kjent med to av dem i et eget intervju.

Vi i Redaksjonen håper du vil få noen gode øyeblikk med bladet, om det blir i solveggen eller under ullpleddet. Jeg avslutter denne lille spalten i dag, med en litt underfundig sang om høsten av Kari Bremnes.

God høst og god lesing.

Bestandig elska høsten

Æ har bestandig elska høsten, Sa ho fort

Høsten e et drama, den har alt

Åpninga med lyset gjennom løv,  Så vakkert, det e dømt te å gå galt

Æ skulle gjerne vite ka de veit, Blarne der de heng i all sin prakt

Veit de at de snart må sleppe taket

At de blir te jord i neste akt?

Jo, æ ser at det e heftig, sa han tørt

Heftig og sånn passe dekadent

Løvet lar sæ falle, blad for blad

Tel treet står der nakent, himmelvendt

Høsten e en klassiker, sa ho

Skjelvanes i sort og gull og rød

Leve for en siste dans med sommer

Også rett i bakken for å dø

Det å være eller ikkje, rett og slett, Heile dette rommes i en høst Sa ho og tok handa hannes hardt, Som om det va han som trengte trøst

Så du foretrekk tragedie, sa han Han spurte ikkje om det va et tegn

De hadde ikkje kjent kverandre lenge

De gikk en tur, ho sa ho likte regn

Kari Bremnes

En pust i bakken

Jeg henter henne i Fløybakken. Det regner denne augustdagen, og det er fint å komme inn i lyset og varmen på kafe Pust. Eva hilser på flokken med damer som er i kafeen denne fredags ettermiddagen. Så henger hun av seg sin klissvåte regnjakke og åpenbarer en nydelig blå bluse. En farge jeg ellers ikke forbinder med Eva.

- Jeg er sosialdemokrat, erklærer Eva Skau og smiler med røde lepper. - For meg handler politikk om verdier: fellesskap, mangfold, likhet og rettferdighet.

Eva kommer raskt inn på politikk i samtalen med henne og hun sier flere ganger at oppveksten har formet henne. Hva er det som har gjort Eva til det fargerike og frittalende mennesket flere av oss har opplevd på Facebook, i mandagskafeen og på bussen?

Et nøkkelbarn

Eva ble født i 1951 og vokste opp på Lambertseter i Oslo. Ifølge Wikipedia er dette den første drabantbyen i Norge. Eva husker at det var 66 leiligheter fordelt i fire tre-etasjers blokker. Tanken var at familiene skulle få en passende bolig til en sosialt forsvarlig husleie.

- Vi var 147 barn i blokkene, og fra alle samfunnslag. Det var dem fra familier som drakk for mye, og det var fattige eller mindre fattige familier. Alle var med, forteller Eva.

- Også må du huske at dette var etter krigen, fortsetter hun. - Vi måtte søke om å få kjøpe kjøleskap og bil. Vi fikk bil i 1962, og vi var tidlig ute med å få TV. Det var kø ved huset vårt når «Falkeklubben» ble sendt. De som er i min årgang kjenner nok til dette barneprogrammet, smiler Eva.

Sammen med 240 barn begynte hun i 1. klasse ved Bekkelaget skole. Det var rene jente- og gutteklasser, samt en blandingsklasse fordi regnestykket ikke gikk opp.

- Jeg var i en ren jenteklasse. Også var jeg et nøkkelbarn. Etter skolen kom jeg hjem til tomt hus og måtte begynne å forberede middagen. Både mor og far var i jobb. Mor var en moderne kvinne, mimrer Eva.

Hun beskriver en oppvekst med litt for mye ansvar, blant annet for sin tre og et halvt år yngre søster som hun er veldig glad i. Det var ikke SFO den gangen. Samtidig beskriver hun en god og trygg oppvekst, i en god familie.

Tangloppa

Så giftet hun seg ung med Bjørn, og fikk døtrene Camilla og Cathrine. Hennes yngre søster Anne Kari, fant seg mann fra Paulen på Flekkerøy og flyttet hit. Og for å gjøre en lang historie kort valgte både Evas foreldre og Eva med sin lille familie å flytte etter til Flekkerøy.

- Det er det beste jeg har gjort! Selv om samfunnet her var veldig annerledes var det et bedre oppvekstmiljø for barna og en bedre skole, forteller Eva.

- Men kontrastene var store. På Lambertseter var det diskotek i kirka, mens her fikk ikke Rune Larsen spille med slagverk i kirka. Jeg lurte på hva dette var for noe? Alt var på en måte synd. Det synes jeg er en dårlig taktikk for å verve nye medlemmer. Det er vel bedre å fokusere på det gode, uttaler Eva med sterkt engasjement.

Så Eva med flere startet «Tangloppa» ungdomsklubb i den gamle gymsalen på Flekkerøy skole på 80-tallet. Et alkoholfritt tilbud med dans på fredag ettermiddag. For dette fikk hun mye «Nesterefs», som hun kaller motsatsen til «Nestekjærlighet».

- Dersom alle er mest opptatt av Nestekjærlighet, som også er viktigst i Bibelen, da kunne det ikke vært krig i verden, sier Eva ettertenksomt.

Så utdyper hun at Flekkerøy har blitt mye bedre nå, og at hun trives veldig godt her.

Hver dag er vi heldige

Eva er opptatt av frivillighet. For tiden er hun aktiv på mandagskafeen, og hun er den eneste igjen av de frivillige som startet den opp.

- Sist mandag var vi 46 i kafeen, og det kommer til og med folk fra Vågsbygd, smiler Eva. Hun forteller at hun lager quiz til nesten hver mandag, og at hun på den måten også lærer mye selv. - Gjennom quiz skaper vi vennskap, erklærer hun, og forteller videre at mandagskafeen også har utflukter til konserter i Kilden med lunsj i forkant.

- Jeg liker å sette i gang ting, sier Eva. -Og jeg er veldig glad i og nysgjerrig på mennesker.

Eva utdyper at fellesskap og kristne verdier er viktig for henne. Derfor er hun engasjert både i frivillig arbeid og i politikk.

- På grunn av sosialdemokratiet har de fleste i dette landet det bra. Hver dag er vi heldige, og vi bør være takknemlige og ikke tenke så mye på egen lommebok, sier hun. Og legger til at hun tenker mye på liknelsen om den rike mannen.

Etter 25 år ble hun og Bjørn skilt.

- Jeg trodde aldri at jeg skulle bli skilt, sier hun ettertenksomt. - Det var en stor omveltning, men det har jo gått bra. Jeg kom meg gjennom det, og har til og med skaffet meg studiekompetanse, konkluderer hun.

En sosialdemokrat med barnetroa i behold

- Vet du, det er de som har tenkt at jeg er ateist fordi at jeg stemmer Arbeiderpartiet, sier Eva brått. Hun forteller om følelsen av å bli stigmatisert og at hun før var mye sint på dette, men at det går bedre nå.

- Jeg er medlem av Den Norske Kirke, og jeg er opptatt av mangfold og en lav terskel i kirka. Da den nye kirka skulle bygges, håpet jeg på en kirke som i enda større grad kunne ivareta dette, sier Eva. Og avslutter med at det synes hun vi har fått.

- Du vet, jeg lytter virkelig på Gudstjenestene når jeg er der. Og under pandemien var jeg veldig glad for at Gudstjenestene ble streamet. Det er lettere for dem med dårlig helse eller andre utfordringer å delta i gudstjenesten da, sier Eva.

Lykke

Eva har hatt mange arbeidsgivere, men trekker fram de 20 åra hun jobbet for Arbeiderpartiet. -Jeg har stor respekt for politikere. De gjør en viktig innsats for oss alle. Og selv om jeg stemmer AP er det ikke dermed sagt at jeg er enig i alt, presiserer Eva. Og legger til at hun er veldig glad i både Jonas og Kenneth Mørk, og håper at sistnevnte blir den neste ordføreren i Kristiansand.

Og livet har ikke alltid vært lett, men da henter hun fram et av hennes favorittvers fra Bibelen: « Som dine dager er, skal din styrke være».

- Den lykkeligste tiden var kanskje da vi bodde i en 3-roms tjenestebolig på Grønland i starten av 70åra. Det var ikke bad, vann måtte hentes i gangen, og toalettene var ute, men lykken var stor. - Jeg snakket med uteliggere, stakk til dem et dobbeltstekt melkebrød, og kunne kanskje gjøre en forskjell for noen mennesker den dagen, sier Eva.

Men jeg ser at Lykken også er i livet hennes nå. Når hun forteller om barn, barnebarn og et kommende oldebarn, stråler hun, og det er tydelig at hun er veldig glad i familien sin. Når hun trenger en Pust i bakken handler det om debatter og nyheter på tv, bøker, hage, familie og venner. Og historier om mennesker. Som den vi har fått fortalt i dag.

Vi avslutter samtalen etter to timer. Kafeen har stengt og fredagskvelden nærmer seg. Det har vært et godt menneskemøte denne ettermiddagen.

Et møte med et varmt og engasjert menneske, som både er frittalende og interessert i mangfoldet vi mennesker utgjør. Et menneske som forklarer oss viktigheten av å bruke stemmeseddelen!

TEKST OG FOTO: MARIT LOLAND TVEIT

Du –en katedralbygger!

Til

kom vandreren

Jeg har sett en del katedraler etter hvert, rundt omkring i Europa: Notre Dame de Paris, Notre Dame i Rouen. Den svært spesielle La Sagrada Familia i Barcelona. Her hjemme har vi katedraler som Stavanger Domkirke og Nidarosdomen, for å nevne noen. Alle sammen mektige, imponerende byggverk. Byggverk det har tatt århundrer å reise. Man klør seg i hodet og lurer på hvordan det har vært mulig reise noe slikt. Særlig når man tenker på hva slags maskineri og utstyr man hadde for hundrevis av år siden i forhold til i dag. Men av alle katedralene jeg har vært i, så synes jeg ikke det finnes noen vakrere enn den som du kan lese mer om litt senere i dette bladet, St Magnus-katedralen i Kirkwall på Orkenøyene, bygd i rød sandstein. I denne katedralen er en del steiner signert med forskjellige merker for forskjellige steinhuggere. Det er tydelig at de har lagt sin ære i dette, vært stolte av arbeidet sitt. «Denne steinen har jeg laget!»

For de som var tilstede på det som er i ferd med å bli en årlig folkefest: Speidergudstjeneste & Øymester, så husker de kanskje en gammel vandrefortelling jeg tok med der: Om en vandrer som kom forbi tre steinhoggere som stod og slet med å hogge stein i et steinhuggeri. Det var neppe den jobben som stod øverst på rangstigen i byggebransjen på den tiden, for å si det sånn. Det var gjevere å være arkitekt. Men vandreren spurte nå i alle fall den første: «Hva holder du på med?» Steinhoggeren kikket litt irritert på denne fyren som forstyrret ham i arbeidet. For et tåpelig spørsmål! «Jeg hogger stein!» Så gikk vandreren videre til nestemann og spurte ham også: «Hva holder du på med?» Arbeideren, stanset i arbeidet, hvilte seg på slegga, tørket svetten av panna og svarte: «Jeg brødfør familien min!» Til slutt

kom vandreren til den tredje steinhoggeren og stilte det samme spørsmålet for tredje gang. Den tredje steinhuggeren rettet seg opp og svarte stolt: «Jeg bygger katedral!»

Ingen katedral uten at noen begynner med å forme steinene som skal brukes. En jobb som er usynlig, men likevel helt grunnleggende viktig. Tipper at disse steinhuggerne ikke akkurat stod først i rekka når katedralen skulle innvies. Men uten dem hadde det ikke blitt noe av noen ting. En liten fortelling med et viktig poeng som vi kan ta med oss inn i et nytt høstsemester. I vår menighet er det enormt mange frivillige. Noen har en tjeneste som er svært synlig og som gir dem mye kreditt og tilbakemeldinger. Andre gjør en tjeneste som er forholdsvis usynlig, men likevel avgjørende viktig for at det i det hele tatt skal være mulig å bygge Guds rike, bygge menighet. Kanskje har du en slik tjeneste?

Kanskje er vi ikke flinke nok til å se og løfte frem alle med slike tjenester. Det er beklagelig, og det jobber vi stadig med. Men det viktigste er hvordan du ser på din egen tjeneste. Som kaffekoker, kakebaker, i en eller annen underkomité. For det du gjør, er ikke bare det du gjør der og da og som du kanskje tenker ikke er så veldig mye. Det er du gjør, det er egentlig å bygge Guds rike. Egentlig er du en katedralbygger! Sammen bygger vi alle Guds store katedral. Et sted hvor det er vidt mellom veggene og høyt under taket. Og hvor søylene som holder det hele oppe består av alle de steinene nettopp hver enkelt steinhugger har bidratt med. Så se stort på tjenesten din, uansett hva det er! For sammen er vi med på noe stort!

slutt

til den tredje steinhoggeren og stilte det samme spørsmålet for tredje gang. Den tredje steinhuggeren rettet seg opp og svarte stolt: «Jeg bygger katedral!»

TEKST OG FOTO: HÅKON BORGENVIK, PREST I FLEKKERØY MENIGHET

Hytteminner fra Kjerkesundet - og hvordan Nugattien kom til øya

Å plante minner...

Heldig den som har hytte på Flekkerøya. I år igjen, da vi kom hjem til de indre bygder etter juliferie, ble vi fortalt det samme som mange tidligere somre: «Det har vært vått!» Og vi tenker: vi har ikke hatt det vått. Vindfullt i år, joda, men ikke særlig vått. For Flekkerøya ligger, iallfall ifølge de rykter vi liker å spre om vårt feriested: ute i havgabet, skjermet for skyer og regn, og sola skinner nesten alltid.

Hytta vår har preget våre barns oppvekst, fra deres aller første leveår i Finnmark, med en helt annerledes sommer på Sørlandet enn de ville hatt nordpå, og fram til i dag, alle 3 kommet opp i 20-årene. Ofte hører jeg i samtaler med mennesker jeg møter, om ferienes betydning for den samling av minner de har i familiens og slektens eie. Ikke sjelden er minnene knyttet til ei hytte, - på fjellet, på sjøen eller på landet.

Søsterbesøk i Paulen og «arrangert» ekteskap

For meg er noen slike hytteminner tydelige, andre vage, nesten glemt, eller de ble aldri dannet, fordi ting ble annerledes enn mamma og pappa drømte om den gangen feriestedet ble etablert. Pappa var skomakersønn fra Skippergata i byen, og hadde som ungkar, allerede fra slutten av 50-tallet, hytte på eiendommen til Martin og Elise i Paulen. Elise var fra Egersund, og Martin sjømann og fisker. Den foretrukne flekkerøyregelen om at «våre gutter skal

ha våre jenter», gjaldt ikke dersom jenta kom fra Egersund, siden fiskerne leverte sild til sildoljefabrikken i sør-vestlandsbyen, og det var akseptert at noen tok med seg ei Egersundsjente hjem som kone. Elise var nest eldst i søskenflokken på 14, født i 1903. Yngstesøstera hennes, 21 år yngre, dro hver sommer på sørlandsbesøk til Elise og hennes mann og barn. Ved sommerbesøket i 1961 var det «tilfeldigvis» organisert en båttur der noen sørget for at Elises lillesøster møtte ungkaren fra byen. Kort fortalt: året etter giftet de to seg. På 6 år fikk de oss 3 barna. De første årene ferierte vi på hytta pappa hadde fra før. Minnene herfra eksisterer kun på gamle bilder. Siden, i andre halvdel av 60-tallet, gjorde svogrene handel: nabotomta i Kjerkesundet var ledig, og pappa drømte om - og fikk overta, dette stedet der båten kunne ligge trygt for vær og vind, og ikke måtte våkes over de nettene vinden stod fra nordøst. Og med panoramautsikt mot Grønningen. Den lille hvite hytta som stod der fra før, ble supplert med ei større på hele 28 kvadratmeter! Mamma har fortalt om all lyngen som vokste på tomta, og som førte til at den nye hytta fikk navnet Lyngbu.

Det er ikke alle fremtidsdrømmer som blir virkelighet. Våren 1969 ble pappa syk, og døde samme sommer. Det er kun små bruddstykker av minner vi barna som den gangen var 6, 5 og 1 år gamle, kan koble på ham: Litt båt, flaggheising om søndagene, eller kikkerten han fant fram for å se på Amerikabåten når den passerte.

Mamma Gullborg foran den nye hytta med oss brødre, ca 1967.

Bernt Rune Sandrib sokneprest i Hægebostad og Eiken

70-tallets Flekkerøy - og Nugatti

Det var pappa som hadde vært sjøvant. Mamma var landkrabbe, og kunne lite med båt og sjø. Den svarttjæra rosjekta slet seg flere ganger, antagelig samme høsten. Da var det onkel Martin eller en annen fisker som fant den drivende, og som var behjelpelige med å få taua den inn igjen i Kjerkesundet. Merkelig nok, og heldigvis, beholdt mamma hytta. Det hjalp nok at tante Elise og onkel Martin bodde i Paulen. Og omtrent så lenge hun hadde munn og mæle, gjentok hun at hun følte slik fred her ute. Men fra tiden etter pappas død ble det mer kortvarige besøk på hytta, og de ble for det meste gjort med ferje til Lindebø i stedet for i båt fra Auglandsbukta. Men fra nå av blir minnene også tydeligere, siden vi ble eldre. Det var flere butikker, men langt færre fastboende enn i dag. Ved ankomst Lindebø brygge stod som oftest den eneste eksisterende bilen på øya, drosjen, samt kanskje en av tre-hjulsmotorsyklene med grønn lastekasse som gikk i varetransport mellom kaia og butikkene. Og på vandringen mot Paulen og hytta i Kjerkesundet erfarte vi at byfolk var såpass sjeldne at ungene gjerne tok en pause i leken, og fulgte oss med blikket til vi var vel passert. På veien stanset vi gjerne på det som den gang het Skålevik landhandel. En gang spurte vi butikkdamen om de hadde et nytt, godt pålegg vi hadde smakt hjemme i Vågsbygd: Nugatti. Det hadde hun ikke hørt om, men lovet at de skulle bestille det, siden vi sa at det var så godt! Vi har siden, med et glimt i øyet, likt å fortelle at det var vi som skaffet Nugattien til Flekkerøy!

På turene til Flekkerøy ble hyttebesøk koblet sammen med familiebesøk i Paulen. Tante Elise og onkel Martin hadde stor hage med høye frukttrær og busker med stikkelsbær. Og onkel Martin hadde laget ei helt spesiell ronse. Den hadde en lang planke som mange kunne sitte overskrevs på samtidig, og så gynget ronsa i stokkens lengderetning. I dag er ronse og hage og hus borte, og løa som stod mellom huset og brygga. Kun en liten gjenværende fjellknaus gjør det mulig å lokalisere hvor huset stod.

Mammas mot og gudstro

Veien fra Paulen inn til hytta gikk over idylliske, grønne enger (som siden har blitt parkeringsplass), over små plankebruer som var lagt over dikene, over hei og gjennom små dalsøkk. Vel framme opplevde vi at vi var i vår helt egne verden. Krabbefiske med blåskjell-agn var også den gangen blant de aller mest populære aktiviteter i fjæra. Da vi to eldste var 12-13 år gamle, tillot mamma at vi på ny skaffet oss båt, ei 16 fots jolle med vannfylt kjøl som gjorde den ekstra veltesikker. Den første sommeren skulle vi gjøre vågestykket: å ro rundt Gjeiderøy(-holmen). Vi kom ikke lenger enn til nordsida, der vi rodde på skjær. Med slike farer lurende under havets overflate fant mamma det tryggest å snu. Men året etter fikk vi motor. En ekstra stille formiddag fikk vi barna lov til å kjøre utover mot Grønningen fyr på egenhånd. Mamma fortalte at hun stod og fulgte oss med øynene; mindre og mindre ble vi, og til slutt mistet hun oss og båten helt av syne. Hun hadde ikke annet å gjøre enn det hun pleide: å be til Gud og slå opp i Bibelen sin. Og der fant hun et ord som jeg tror alltid siden ble til trøst og hjelp for henne: «Så sier Herren……, la meg dra omsorg for mine barn og for mine henders verk!» (Jes. 45,11). Så hadde hun fått et løfte å feste lit til. Gjennom vår mors troverdig levde kristentro lærte også vi barna å ha tillit til Gud.

Minner som lever

I voksen alder har hytta vært min families foretrukne feriested. Som så mange andre har også vi etter hvert kjent behovet for bedre plass og innlagt strøm og vann. Men deler av den gamle hytta mamma og pappa reiste, inngår som del av den nye. På veggen henger bilder som tar oss med tilbake til tidligere tider. Den trygge båtplassen minner om pappas ønske som for en kort stund gikk i oppfyllelse, og den hvitmalte steinen mamma og pappa rullet opp på fjellet nede ved sjøen, står der den dag i dag, som minne for barn og barnebarn.

«Så fin plass» sier folk som kommer på besøk. Og vi svarer: Ja, vi vet at vi er heldige!

Oss brødre, rosjekta og skoleskipet Sørlandet.

Før den nye hytta kom: pappa Arne, storebror Jon Arne og undertegnede ca 1966.

Vi ble faktisk DØPT i det samme vannet!

Det er en travel torsdagskveld i kirka vår. En liten gruppe unge mennesker i kapper sitter, står eller vandrer tilsynelatende formålsløst inne i kirkesalen. Nei, ikke kledd i konfirmantkapper. Dette er fargerike kjortler og hodeplagg som vitner om at det er noe dramatisering på gang.

Teknikerne er som vanlig på plass ved miksepulten. Det er nesten så en må undre seg om disse gutta faktisk bor i kirka. En lettere svett prest kommer til syne mellom de kjortelkledde. -Jeg trenger ikke å dra på trening i dag, smiler han mens han nikker mot treningsbagen jeg har satt fra meg. Selv tenker jeg at Håkon har en egen evne til å bevare roen når det koker litt.

Nede i Puls er en flokk jenter i full sving med å danse. Det filmes og instrueres av de unge lederne. Ja, det er absolutt liv og høy puls i ungdomskjelleren denne kvelden.

I kafeen blir det rigget til samling for de litt eldre ungdommene. Boller, brus og snacks står framme på disken, og det frister å slå seg ned ved ett av de ledige bordene. Jeg besinner meg. Vi får ta til takke med et møterom.

Bra med unge ledere Jeg har tatt turen til kirka for å få en prat med

Eline Kristiansen og Jørgen Brommeland, to av til sammen 28 tenåringer som skal konfirmeres i kirka nå i september. Samtalen skal handle om hvilke opplevelser de sitter igjen med på slutten av konfirmasjonstida og hvilke forventniger de har til den store dagen. Jeg innleder med å be dem si litt om hvorfor valget falt på nettopp Flekkerøy menighet. - Det var egentlig enkelt, forklarer Jørgen. Jeg har alltid vært kristen, og både mamma og pappa går i kirka.

Eline nikker bekreftende og kommenterer at hun alltid har gått i menigheten, og flere av vennene skal også konfirmeres her. - Dessuten er jeg jo døpt her. Ja, begge to. Faktisk ble vi døpt i det samme vannet!, sier hun og smiler.

Eline Kristiansen og Jørgen Brommeland

Det må ha vært travelt på jobb den søndagen for ca 15 år siden, for de ramser opp flere klassekamerater som de delte døpefont med denne dagen; attpåtil to tvillingpar. Men ingen av dem husker hva presten het.

Vi går over til å snakke om hvilke tanker Eline og Jørgen hadde i forkant av konfirmasjonstida.

- Jeg hadde egentlig ganske lave forventninger, innrømmer Jørgen. Han forteller at han så for seg at undervsininga og opplegget ville være mer “gammeldags” og kjedelig. Men sånn har det overhode ikke vært. - Helt enig!, utbryter Eline. Vi har unge ledere som får opp stemninga og finner på gøye leker og konkurranser. Det er utrolig bra! Jørgen kommenterer at opplegget er relativt fritt.

hun går til. Hun legger til at hun gleder seg spesielt til familieselskapet med kinamat og kakebord. Og taler. Jo flere, jo bedre!, understreker hun. Også jeg som trodde de unge synes at taler er gammeldags og kjedelig. Den nye Tik Tok-generasjonen er tydeligvis ikke redd for oppmerksomhet eller for å by på seg selv.

- Jeg er nesten ferdig med talen min, forteller Jørgen. Det blir i alle fall velkomsttale og takketale, legger han fornøyd til. Han regner med at det blir flere taler og mange rosende ord. Men ettersom tvillingsøstera konfirmeres samme dag, må han nesten finne seg i å dele oppmerksomheten med henne.

Konfirmasjonsgudstjenester

Lørdag 16. september 2023

i Flekkerøy kirke

Kl 11.00

Mari Abrahamsen

Isak Harstad Andersen

Olai Bjørndal

Maria O Flottorp

Marie-Lovise Klungland

Eline Kristiansen

Konfirmantene virker ganske rolige og avslappet til det som venter, men Jørgen antyder en viss bekymring for om gjestene vil trives. Det er tydelig at jeg har noen bevisste og reflekterte ungdommer foran meg.

Har lyst til å tro

De er begge enige om at året som konfirmant har gitt anledning for samtaler om tro og tvil.

Laurits Johan Schleyer Kristiansen

Lindis Schleyer Kristiansen

Adrian Mossestad

Benjamin Ruud Nilsen

Lisa Mari Matre Olsen

Fredrik Lyngroth Sagstuen

Emil Nikolay Sigmond

Linnea Lindebø Teigen

Malin Rødland Uppstad

Kl 13.00

Milla Andås

Stine Arnesen

Dennis Bakken-Kristoffersen

Jenny Berentsen

Amanda Brommeland

Jørgen Brommeland

Natalie Gjeruldsen Flåt

Tuva Sofie Frivold Thomassen

Magnus Grundetjern

Malin Høye

Solan Leonard Larsen

Det er ingen obligatoriske gudstjenester, bortsett fra selve konfirmasjonsgudstjenestene nå i september. Han trekker også fram at det er fint at det er lagt opp til at konfirmantene deltar jevnlig på Large.

Sivert Helland Richardsen

Franka Grønnegård Rindung

Erle Røsstad

Ruben Stokkeland

- Det kan være godt å bli litt tvunget til å gå på møter. Jeg vil jo gjerne være aktiv.

Jo flere taler, desto bedre!

- Hvilke forventninger har dere til selve dagen?, spør jeg.

- Jeg gleder meg veldig!, sier Eline begeistret. Hun har deltatt i mange konfirmasjoner og vet hun godt hva

- Jeg har veldig lyst til å tro, selv om det kan være vanskelig. Jeg føler meg styrket i troen, forteller Jørgen åpenhjertig.

Eline nikker og forteller at hun alltid har vært trygg i troen og at også etter konfirmasjonen vil menigheten være en del av livet hennes.

- Hva har vært høydepunktet…, begynner jeg, men blir raskt avbrutt. - Skjærgårds!, kommer det unisont. De er enige om at konfcampen på Risøya svarte til forventningene og vel så det. Spesielt det sosiale fellesskapet og alle konsertene gjorde dette til en flott opplevelse.

Samtalen nærmer seg slutten. Klokka er halv ni, og Eline må komme seg hjem etter en travel dag. Hun har vært på farten helt siden skolen sluttet. - Trafikalt grunnkurs, forklarer hun. Jørgen skal hjem for å sjekke arbeidsplanen og lurer i samme slengen på om de har lekse i KRLE.

Det har vært fint å snakke med disse åpne og positive ungdommene. Besøket i kirka vitner også om at det er mange gode aktører som bidrar til at ungdommen får en best mulig konfirmasjonstid.

Tillykke med konfirmasjonsdagen

F.v.: Erle Røsstad, Eline Kristiansen, Arlen Frøysaa Pedersen, Håkon Borgenvik, Amanda Brommeland.

Foto: Privat

Gjenbruken på Lumber

Takker

22 fra øya Vidar har vært med i dette frivillighetsarbeidet i rundt syv år. Tidligere var han leder av Gjenbruken på landsbasis. Nå styrer han butikkene i Kristiansand, Mandal, Kvinesdal og i Lillesand.

- Så håper vi å åpne en ny før jul i Lyngdal, sier Vidar og smiler.

På landsbasis er det rundt 1800 dugnadsarbeidere. Administrasjonen holder hus på Hamar, og Vidar er en «forlenget arm» ut fra den her i sør. I de nevnte fire byene har Vidar 250 frivillige med på laget. Av de 115 som bruker mye av tiden sin ved butikken på Lumber, bor 22 av dem på øya.

Før sommeren kom til øya, holdt de sin årlige sommerfest på Bedehuset.

- Vi gjør dette både om sommeren og til jul. Rett og slett for å takke alle disse flotte menneskene for innsatsen deres. Det sier seg jo sjøl at de er uunnværlige. Kort og godt, sier Vidar blid og fornøyd, og legger til: - Foruten arbeidet som legges ned på Lumber, har vi også et samarbeid med Flekkerøy Bedehusforsamling. Vi har trofaste folk som kjører rundt og tømmer tøydunker. Det finnes 50 av dem i Kristiansand, sier Vidar.

I vinden

Gjenbruken er i vinden som aldri før. Vidar forteller videre:

- Etter covid-perioden har vi økt omsetningen med nesten tyve prosent. På årsbasis kommer vi nok opp i

nærmere hundre millioner kroner. Butikkene her sør gjør det også veldig godt. Spesielt om sommeren hvis været veksler litt. Da velger mange turister å besøke oss. Sammen med alle de trofaste og hyggelige kundene som går her gjennom hele året. Bare i juli økte vi med 200.000 kroner mer enn i samme måned i fjor. Vi hadde 6.5 millioner i omsetning i fjor, og vi håper å se syv-tallet til nyttår, sier Vidar som ønsker å avslutte med dette:

- Det er blitt et skifte i butikken på Lumber. Hjørdis Kjellevik har overlatt stafettpinnen som butikkleder til Helge Norheim. Jeg vil takke Hjørdis for den fantastiske jobben hun har gjort. Hun er så trivelig og god som tenkes kan, og hun er veldig godt likt både av de bak som foran disken. Videre vil jeg ønske Helge Norheim lykke til i samme rolle. Det blir bra, dette også, avslutter Vidar Nilsen.

Trivsel

Helge Norheim jobbet i sitt sivile liv hos Bico Bygg og innredning AS. Og jobben han tok over på Gjenbruken 1. juli, kjenner han godt. Han har nemlig vært styreleder siden 2018, i tillegg til at han har brukt flere kvelder der inne i det store bygget på den gamle tomta til «Trelasten» som mange kalte sin tidligere arbeidsplass på gamle Lumber.

- Nå har jo Vidar skrytt mye og veldig fortjent til hver og en av dem som har lagt ned ufattelige mange timer ved Gjenbruken. Jeg får ta frem blåpapiret og gjøre det samme. Vi er en flott gjeng her som gjør et utrettelig og viktig arbeid. Mange kunder kommer

Fra venstre: Øyvind Pedersen, Helge Norheim, Richard Nilsen, Alvin Ingebretsen, Margry Ingebretsen,

og bukker dypt for all dugnadshjelp. Det er rett og slett imponerende. Jeg er over meg av begeistring for all den dugnadshjelp som legges ned av folk fra både Flekkerøy og andre steder rundt om, sier Vidar Nilsen til «Horisonten».

igjen. Det handler sikkert ikke bare om de flotte og gode prisene vi opererer med, samt et stort utvalg av varer. Trivsel er sikkert også et av stikkordene, sier Helge når «Horisonten» treffer ham på terrassen ved hjemmet nede i idylliske Vragesløyfen.  Gjenbruken startet opp i Voiebyen i 2003, før de flyttet til Lumber i 2015.

- Så må jeg også få lov å berømme Vidar Nilsen for den jobben han har gjort, og gjør i dag. Det holder med kun tre ord: «Han er unik», sier Helge og smiler godt. Helge har hatt ansvar for organisasjonen NLM (Norsk Luthersk Misjonssambandet) på øya i 15 år. Han har vært knyttet til øyas bedehus siden han var en neve stor. - Så var jeg søndagsskolelærer i 38 år. Vi var faktisk landets største i en lang periode, sier Helge som også var med og starte Flekkerøy Bedehusforsamling i 2014.

TEKST OG FOTO: ARILD HANSEN

Vidar Nilsen, kokken, er kjent som en “trollmann” på kjøkkenet”.

Helge Norheim (f.v.) overtok 1.juli som butikksjef etter Hjørdis Kjellevik. T.h.

Pedersen, Fredrik Axelsen, Olav Jochen Lund, Reidun Norheim, Erling Aasen, John Viste, Gunhild Viste, Nilsen, Martha Nilsen, Tore Thomassen, Terje Kjellevik, Bjørg Kjenes, Lorentz Kjenes, Bjørg Reinhartsen, Ingebretsen, Grethe Jacobsen, Hjørdis Kjellevik

Vidar Nilsen

F.v. Signe Strøm, Aud Knutsen

Aktiviteter

Med forbehold om endringer

FASTE AKTIVITETER

BARN/UNGDOM

Babysang / 0-12 mnd

Puls i Flekkerøy kirke

Annenhver tirsdag, kl.11.00-12.30.

Deler av året

Søndagsklubben / 0-10 år

Menighetssalen, Flekkerøy kirke

Søndager, kl. 11.00. (Fleste gudstjenester).

Sennepskornet barneforening / 2-4.trinn

Menighetssalen i Flekkerøy kirke Annenhver mandag, 18.00-19.00.

SoulKids / 1.-4. trinn

Kirkesalen i Flekkerøy kirke

Hver tirsdag kl. 17.00 – 17.45

Gutteforeningen Rasken / 3- 6. trinn

Sløydsalen på Flekkerøy skole Annenhver tirsdag 18.00-19.30

Sydkorset jenteforening / 5-8. trinn

Puls i Flekkerøy kirke

Annenhver mandag, 18.30-20.00

Soul Children / 5.-8.trinn

Kirkesalen i Flekkerøy kirke

Hver tirsdag, 18.00-19.30

Betweens / 5.-8.trinn

Puls i Flekkerøy kirke. Søndager, kl. 11.00. (Fleste gudstjenester).

You2 Fritidsklubb / 6. – 8. trinn

Flekkerøy kirke En fredag i mnd i høysesongen, kl.19-21

Konfirmantundervisning / 14-15 år

Flekkerøy Kirke

Annenhver torsdag kl.18.00-19.30

Soul Teens / 9.trinn + Kirkesalen i Flekkerøy kirke

Annenhver tirsdag, 19.30-20.30

Large ungdomsmøter / 8. trinn + Flekkerøy Kirke

Lørdager kl 20.00

Krik / 8.trinn -19 år

Flekkerøyhallen Fredag kl.18.00 -20.00

Annenhver / Videregående + Pust i Flekkerøy kirke Annenhver torsdag, kl. 19.30

VOKSNE/ALLE

Kafè Pust / Alle

Flekkerøy kirke

Man, tir, tor, fre, 11.00-14.00. Ons. 11.00 - 16.00.

Strikkekafé / Voksne

Flekkerøy kirke En mandag i måneden, Kl. 19.00

Unge voksne / 20 + Pust i Flekkerøy kirke

En fredag i måneden, kl.20.00

Korall-øvelse / Voksne

Flekkerøy kirke

Annenhver onsdag, kl.19.30

Onsdagskirke / Alle

Flekkerøy Kirke

Annenhver onsdag, kl.19.30-21.00

Hverdagsmesse / Alle

Flekkerøy kirke

En torsdag i måneden, 19.30

Gudstjeneste / Alle

Flekkerøy kirke

Søndager kl 11.00

Bønnemøte / Alle

Hjerteslag

Annenhver mandag, kl.19.00-20.00

Høytlesing av Bibelen / Alle

Flekkerøy kirke

Hver onsdag kl. 18.30 – 19.00.

Morgenbønn / Alle

Stangefjellet

Onsdager kl 07.00 – 07.15

Deler av året.

Kveldsbønn / Alle

Hjerteslag

Annenhver onsdag, kl.19.00-19.20

Morgenbønn / Alle

Hjerteslag

Torsdager kl 07.30 – 07.45

Vi over 60 / 60 +

Menighetssalen i Flekkerøy kirke 1 lørdag i mnd kl.15.00-16.30

ENKELTARRANGEMENTER I PERIODEN

Familiegudstjeneste / Alle

Flekkerøy kirke 10. sept. kl. 11.00.

Kirkevalg / Stemmeberettigede

Flekkerøyhallen 11. sept. kl. 09 -21.

Den norske kirke Flekkerøy menighet

FOTO YNGVE VOGT

Pust (kafé)

Mandag–fredag: 1100 – 14.00

Lørdag: Stengt

Konfirmasjonsgudstjenester / Alle

Flekkerøy kirke 16. sept. kl. 11 og 13.

Gudstjeneste / Alle

Flekkerøy kirke 17. sept. kl. 11.00.

G2 gudstjeneste / Alle

Flekkerøy kirke 17. sept. kl. 19.30.

Seminar med Israelsmisjonen / Voksne

Flekkerøy kirke 18. sept. kl. 18.00.

Onsdagskirken Ungdom / voksne

Flekkerøy kirke 20. sept. kl. 19.30.

MER festival / 4.-7. trinn

Flekkerøy kirke 22. sept. kl. 19.00.

Gudstjeneste / Alle

Flekkerøy kirke 24. sept. kl. 11.00.

SoulChurch / Alle

Flekkerøy kirke 24. sept. kl. 17.00.

Felles bønnemøte for hele

Flekkerøy / Alle

Solkollen barnehage

26. sept. kl. 19.30.

Hverdagsmesse / Ungdom/voksne

Flekkerøy kirke 28. sept. kl. 19.30.

Menighetstur / Alle

Solstrand leirsted 29. sept. – 1. okt.

Vi over 60 / 60+

Flekkerøy kirke 30. sept. kl. 15.00.

G2 gudstjeneste / Alle

Flekkerøy kirke 8. okt. kl. 19.30.

Supertirsdag m/middag og minikonsert / Alle

Flekkerøy kirke 10. okt. kl. 16.30.

Mannsmøde / Menn

Flekkerøyhallen 10. okt. kl. 19.10.

Konsert # Lagplass – verdensdag for psykisk helse / Alle

Flekkerøy kirke 15. okt. kl. 19.00.

Bibelgudstjeneste / 5. trinn + Flekkerøy kirke 17. okt. kl. 18.00.

Onsdagskirken / Ungdom/voksne

Flekkerøy kirke 18. okt. kl. 19.30.

Xlarge ungdomshelg / Ungdom

Flekkerøy kirke 20.-22. okt.

Ungdomsgudstjeneste / Alle

Flekkerøy kirke 22. okt. kl. 18.00.

Hverdagsmesse / Ungdom/voksne

Flekkerøy kirke 26. okt. kl. 19.30.

Vi over 60 / 60+ Flekkerøy kirke 28. okt. kl. 15.00.

Gudstjeneste / Alle

Flekkerøy kirke 29. okt. kl. 11.00.

Småbarnsgudstjeneste / 1-3 år med familier Flekkerøy kirke 29. okt. kl. 16.00.

Konsert – Paul m/band synger Dagsland / Alle

Flekkerøy kirke 29. okt. kl. 19.30.

«Hallo venn» / 3 år – 7. trinn Solkollen bhg., Flekkerøy bedehus og kirke 30. okt. kl. 18.00.

Onsdagskirken / Ungdom/voksne

Flekkerøy kirke 1.nov. kl. 19.30.

Menighetshelg / Alle

Flekkerøy kirke 3.-5. nov.

Familiegudstjeneste / Alle

Flekkerøy kirke 5. nov. kl. 11.00.

G2 gudstjeneste / Alle Flekkerøy kirke

5. nov. kl. 19.30.

Supertirsdag m/middag og

minikonsert / Alle

Flekkerøy kirke 7. nov. kl. 16.30.

Gudstjeneste / Alle

Flekkerøy kirke 12. des. kl. 11.00.

Konsert – TIDLØS / Alle

Flekkerøy kirke 12. nov. kl. 19.00.

Vi over 60 / 60+

/ Alle

Flekkerøy

Flekkerøy

kirke 26. nov. kl. 11.00. G2 gudstjeneste / Alle

kirke 26. nov. kl. 19.30.

Flekkerøy

kirke 2. des. kl. 12.00.

Flekkerøy

kirke 3. des.

Konsert

–

NÅR LIVET TAR EN UVENTET

RETNING: RONALDS

MOTIVERENDE HISTORIE

Det er når veien i livet tar uventede vendinger og stien blir kronglete, at vi blir tvunget til å stille

spørsmålet: Hvordan møter

vi motgang? Hvordan navigerer vi når ting ikke går som planlagt?

Ronald Helland Martinsen, en 23 år gammel mann, har lært dette på en måte som stikker langt dypere enn det første øyekast avslører. I mer enn ett år har han vært en stabil frivillig på kafé Pust, og hans engasjement har skapt et pusterom for mange, inkludert seg selv. Under det smittende smilet og den positive innstillingen skjuler det seg en historie som viser at veien til å hjelpe andre har vært preget av egne utfordringer.

Mannen bak smilet

Ronald er ikke en av de som skryter høylytt av sine prestasjoner. Han er en hverdagshelt som, uten fanfare, har satt sitt preg på kafé Pust. I september 2022, etter å ha mistet jobben på smelteverket på grunn av nedbemanning, valgte Ronald å bruke

denne tiden til noe positivt og meningsfylt. ”Jeg er en blid, arbeidsvillig og omtenksom person som alltid søker nye utfordringer og ønsker å lære masse,” sier han ydmykt. Dette var grunnen til at jeg ønsket å bidra på Kafe Pust.

Reisen fra kjelleren til Kaféens Pusterom Første gang jeg ble permittert, kjente jeg på en følelse av å bli dratt ned i en kjeller. Jeg følte meg fanget og ute av stand til å unnslippe. Åpenhjertig deler Ronald: ”Depresjonen snek seg på. Å miste jobben er noe jeg ikke unner noen.» Da den andre permitteringsperioden kom, nektet Ronald å la seg innhylle av de samme mørke skyene. Han tok til seg en viktig lærdom: ”Jeg innså hvor essensielt det var å fylle dagene med mening.” Med besluttsomhet erklærte han: ”Jeg måtte ha en aktivitet, noe som ville gi meg en annen virkelighet enn bare å være hjemme. Jeg trengte et sted som kunne gi meg en følelse av formål. Jeg søkte et pusterom, og det fant jeg på Kafe Pust.»  Å være frivillig  i denne kafeen har vært en redning. Det har “reddet” meg.

«Å delår mi, då får mi dobbelt igjen»  Gleden av å glede andre gir en følelse som ikke kan måles. Et gammelt sitat fra barndommen dukker opp i tankene: «Å delår mi, då får mi dobbelt igjen».   Denne ideen har blitt en realitet i mitt liv. Å spre glede til andre og oppleve den doble gleden selv.  En hendelse illustrere dette spesielt godt for meg. En dag i kaféen, mens jeg stekte vafler, tenkte jeg på en fast gjest. Han ville ha vaflene stekt på en helt spesiell måte og bestilte alltid det samme. Jeg satte frem Pepsi Maxen med isbiter og den godt stekte vafllen, tok et bilde av det og sendte ham en enkel beskjed: ”Nå er det klart for deg, sjef!” Responsen kom raskt –smil og latter fylte meldingen, sammen med et bilde som viste at de var på ferie i syden. Denne hendelsen minner meg om hvor viktig det er å se de rundt seg og hvor mye det lille jeg bidrar med kan bety.

Mer enn servering:

Å Skape et hjem på Kafé pust

Ronalds engasjement går utover bare servering av mat og drikke. Han skaper et hjem på kaféen, et sted hvor folk føler seg velkomne, inkludert og savnet hvis de ikke dukker opp. ”Det å se folk smile av mat og drikke jeg lager, gir meg en fantastisk glede og motivasjon,” forklarer han med et oppriktig smil. Hans evne til å se hver enkelt person og gi dem en følelse av tilhørighet, gjør at kafé Pust er mer enn bare et spisested - det er et sted der mennesker virkelig føler seg sett og verdsatt.  «Jeg vet hvordan det er å være alene og ikke bli hørt eller sett, jeg vet hvor godt det er når noen ser deg og føler med deg hvis du har det vanskelig. Dette kommer fra erfaring.»

Ronalds uventede reise

Ronalds historie er en påminnelse om at livet ofte fører oss på uventede stier. Men det er hvordan vi reagerer på disse utfordringene som definerer oss. Ronald har vist oss kraften i å holde fast ved en positiv holdning og søke meningsfulle aktiviteter i tider med usikkerhet og motgang. Mens han stod overfor usikkerheten ved permittering og jobbtap, valgte Ronald å vende seg mot frivillig arbeid i stedet for å grave seg ned og synes synd på seg selv.  I denne uventede svingen i livet fant han en mulighet til å gi tilbake til samfunnet samtidig som han fant et pusterom for seg selv. På kafeen fikk han også kontakter som hjalp han videre «Dette har vært min redning på alle vis», sier Ronald.

En hjertelig invitasjon fra Ronald: Bli med på laget

Ronalds budskap til de som vurderer å bli en del av kafé Pust-fellesskapet er klar og hjertevarm: ”Å være frivillig i kafeen er noe som gir deg en følelse av å bli brukt til noe viktig. Samholdet og gleden du får, er uten sidestykke. Det er Guds plan for oss å hjelpe hverandre, og dette er en fantastisk måte å gjøre det på.”  Han levendegjør på en rørende måte hvordan frivillig arbeid er en livsforandrende kraft, som ikke bare påvirker dem som mottar hjelp, men også en selv. Midt i det som var utfordrende valgte Ronald å gripe muligheten til å gjøre en forskjell, både for seg selv og for andre.

TEKST OG FOTO: LINDA TORKELSEN,  DAGLIG LEDER I KAFE PUST

Søsteren Arlen har stått side om side med broren, hver eneste onsdag det siste året.

Skippergata 47A, 4611 Kristiansand tlf 461 90 056 • annelinebegravelsesbyraa.no

#lagplass En konsert i anledning Verdensdagen for Psykisk Helse

Vi er tre damer som brenner for psykisk helse. Siden januar har vi jobbet for å arrangere en konsert i anledning verdensdagen for psykisk helse. Vi nærmer oss målet...

Ønsket vårt er å fremme psykisk helse,  snakke høyt om det, og ta bort tabuet rundt temaet. For det treffer så mange flere mennesker enn man tror. Om du ikke er direkte truffet selv, er det ganske stor sjanse for at du kjenner noen som er det.

Fantastiske fine dansere har vi også, fra Believe dansestudio.

Og ønsker DU å være med i prosjektkoret vårt, er du HJERTELIG velkommen.

Koret skal være med på 2 sanger, og har øvelse mandag 25 september kl 19-21.30 i menighetssalen i kirken, itillegg til generalprøve og konsert søn. 15 okt. Mer info finnes på Facebook arrangementet. Søk ‘prosjektkor’.

Fremdeles har vi noen flere å spørre, så listen her kan bli lengre. Men vi er ikke i tvil- vi VIL nå målet.

Ved denne kvelden, ønsker vi å våge å kjenne på mørket, veien ut i lyset, og kunne sammen se og holde på håpet. Vi ønsker at dette er en kveld for alle, om du er fast kirkegjenger eller om du aldri har satt dine ben i kirken. Dette er en kveld med bare psykisk helse i fokus, en kveld med solidaritet,  med medmenneskelighet,  med omsorg, med sorg og med glede. Det vil være en kveld med masse sang og musikk, med dans og med dikt.

På vår vei mot konserten, er vi helt overveldet av glede over hvor mange som sier ‘ja’, som donerer sin tid og sin kunnskap. Alle, ja virkelig ALLE vi har fått med stiller opp helt gratis- og det er jo bare helt fantastisk!!

Vi har med Verdens beste band, som vi så pent kaller dem. Mikael Ropstad Gran på piano, Jens Gunnar Ormestad på trommer, Jarle Børnes på bass og Andreas Dale på gitar.

Dyktige teknikere har vi også. Endre Samuelsen på lyd, Ove Tollefsrud på lys, og Trond Richardsen på tekst. Nydelige solister i fleng. Stig Rune Skaran, Edel Margrethe A. Dale, Richard Tørressen, Nina Feste Bajraktarenic, Ingvild Skjekkeland, Rægestimen, Ingrid Axelsen,  Torbjørg Belland,  Olaug Andersen,  Bodil Dybedal, prosjektkor og oss tre “chicks” i komitèen.

Så sett av dagen- Søndag 15 oktober kl 19 i Flekkerøy kirke.

Er det lov å våge å si du går glipp av noe stort om du ikke kommer. Våg å stå sammen med oss, våg å sette lys på psykisk helse. La oss lage rom og #lagplass

TEKST: ANITA BELLAND ARNESEN

FOTO: ARNE NILSEN BERGE

Våg å stå sammen med oss, våg å sette lys på psykisk helse. La oss lage rom og  #lagplass

Klemmer fra oss :) F.v.: Lene Nilsen Berge, Inger Kristiansen, og Anita Belland Arnesen

#Lagplass konsert

I SAMARBEID MED VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE

EDEL MARGRETHE AURDAL DALE

INGVILD SKJEKKELAND

NINA FESTE BAJRAKTAREVIC

RICHARD TØRRESSEN

ANITA B. ARNESEN

STIG RUNE SKARAN

INGER KRISTIANSEN

LENE NILSEN BERGE

M.FL.

BAND:

JENS GUNNAR ORMESTAD (TROMMER)

MIKAEL ROPSTAD GRAN (PIANO)

ANDREAS DALE (GITAR)

JARLE BØRNES (BASS)

RÆGESTIMEN

BELIEVE DANSESTUDIO

Den norske

kirke

Fullført løpet, bevart vennskapet

Har du noen gang vurdert å bytte ut Sørlandssommer, båtliv og smeigedager med ferie på

Orknøyene? Du vet, de forblåste og avsidesliggende øyene ut i havgapet, nordøst for Skottland?

Vel, dette reisemålet var ganske fjernt for undertegnede også. Men så lanserte Håkon ideen da han entusiastisk kom hjem fra en studietur i fjor høst. Og før jeg visste ordet av det, var jeg påmeldt en knapp ukes pilegrimstur, sammen med et lite reisefølge på til sammen 10 venner.

Norske forbindelser

Som kjent er det tette bånd mellom Norge og Orknøyene, både historisk og kulturelt. (Ikke minst er flagget fra 2007 et synlig bevis på dette. Flagget til Orkenøyene er identisk med vårt, bortsett fra at hvitt er byttet ut med gult, og på denne måten kombineres det norske flagget og det skotske kongeflagget.)

Vandring langs St Magnus Way er en vandring i norsk og skotsk kirkehistorie. Pilegrimsruta ble åpnet i 2017, og strekker seg over 93 km, fordelt på 5 etapper. De ulike etappene er knyttet til sagaen om den rettferdige og fredsommelige Magnus Erlendsson, som ble drept i 1117. Det var hans egen fetter

Håkon som sørget for drapet, etter et pågående rivaliserende forhold hvor Magnus var den snille og Håkon «the bad guy». Etter Magnus´død, oppsto det historier om mennesker som var blitt helbredet ved graven hans, og han ble raskt betraktet som en kristen martyr og helgen. Først be han gravlagt på nordøstkysten av øya, men så ble skjelettet flyttet til Kirkwall, hvor Ragnvald fikk bygd en katedral til ære for sin onkel. De ble begge helgengjort, og relikviene av dem ble funnet gjemt i to søyler i St Magnus katedralen i forbindelse med restaureringsarbeid i 1913. Den imponerende St Magnus katedralen var endestasjon og satte et verdig punktum for vandringen vår. Midt i menneskemylderet satte vi oss i benkeradene og sang den vakre keltiske velsignelsen « Må din vei komme oss i møte». Slike øyeblikk gir minner for livet.

Komfort

Livet, eller retter sagt ferien som pilegrim, er kanskje ikke fullt så asketisk som en kunne tro. Basen vår var et hyggelig, familiedrevet hotell midt i «løypa», så vi trengte bare en liten sekk til vandringen. Dagen startet med en solid frokost, som kunne bestå av både bacon, pølser, black pudding og hash browns, en slags stekt potetkake. Da var energilagrene fylt opp til å kunne tåle dagens 15 km, og vel så det!

Dagsrytmen

En blir ristet godt sammen på en tur som denne og blir kjent med hverandres særegenheter. Allerede etter et par etapper har vi oversikt over hvem som helst danner baktroppen, gjerne ruslende i egne tanker eller på jakt etter et spennende fotomotiv. Så er det de som på besynderlig vis alltid havner

først i rekka, uansett hvor utgangsposisjonen var. De ivrer for at alle må få gå i eget tempo, men legger inn et ekstra gir om de hører noen puste dem i nakken. Noen er fleksible og kan raste eller pause når og hvor som helst, mens andre alltid vil ha et ord med i laget når dagens viktigste beslutninger skal fattes. Uansett hvilket tempo den enkelte holder, følger vi en fast rytme.

Før dagens vandring er det morgenbønn. Flere av etappene starter ved en kirke, og med en prest på laget har vi frimodighet til å samles i kirka før vi tar fatt på kilometerne som venter. Så følger den stille time, med tid til ettertanke og refleksjon. Dagens høydepunkt eller dagens prøvelse, alt etter øyet som ser! Mot slutten av etappen er det tid for ny vekselslesing, bønn og sang. Dagen avsluttes på samme vis.

Det er utarbeidet en app som vi hadde stor glede av på turen. Her finner du bl.a rutebeskrivelser, kart, litt historikk, samt forslag til temaer å reflektere rundt. Vi hadde stor glede og nytte av å bruke denne.

Velsignelser langs veien

Vi har hatt fantastisk fine dager langs St Magnus Way. For den som er vant til den norske fjellheimen, vil nok vandring på Orknøyene fortone seg som «a walk in the park». Det er ikke så mye å skryte av

når det gjelder høydemeter og halsbrekkende oppog nedstigninger. Likefullt er landskapet variert, frodig og vakkert. Stupbratte, grønnkledde klippene står i brutal kontrast til myke sandstrender og er et spektakulært skue. De ivrigste av pilegrimene så sitt snitt til å få seg en frisk dukkert mellom tidebønn og rast. Vandringene går på smale tråkk som snor seg gjennom langstrakte heier, kledd i lilla lyng. Vi passerer staute okser og sauer på frifot, som beiter tilfreds på urterike marker, intetanende om at de trolig snart vil havne i kjøttdisken på Coop eller menyen på en lokal pub. Ornitologene i flokken, og her er faktisk presten i godt selskap, drar kjensel på havhest, tjuvjo og andre fuglearter jeg ikke våger meg på å navngi. Og ikke minst opplever vi solens lys som leker på kinnet og vinden (av og til) i ryggen, som det står i sangen. Heldigvis har regnet vett nok til å vente til vandringen vår er over med å falle heftig mot hotellrutene om morgenen, siste dag.

Møte med mennesker

Det er vanskelig å skulle trekke fram et høydepunkt på denne turen. Vi har truffet imøtekommende og vennlige mennesker overalt hvor vi har ferdes, men selve pilegrimsruten har vi hatt for oss selv. En kveld hadde vi gleden av å spise middag med Sara Jane, en av Håkons gode forbindelser på Orknøyene. Hun er arkeolog og har deltatt i utgravningene som dannet grunnlaget for ruta vi gikk. Hun viste seg å være en særdeles kunnskapsrik og hyggelig dame, som til alt overmål stilte hjemmet sitt til disposisjon da vi trengte sanitære fasiliteter og ekstern fotograf en av dagene. Møtet med henne var absolutt en «høydare» på turen. En annen av Håkons damebekjentskaper,

som også gjorde inntrykk på oss, var omviseren vår i katedralen. Med kunnskap og glimt i øyet tok hun oss med inn i historien om St Magnus og Ragnvald, og gjorde dette besøket til en opplevelse. Vi er tilfredse og takknemlige over å ha fullført løpet, bevart vennskapet- og kanskje attpåtil blitt styrket i troen.

TEKST: SIGRUN BUHAUG. FOTO: PRIVAT

Skipet i St Magnus katedralen

FV: Ingrid K. Lindhjem, Turid Kvaløy, Sigrun Buhaug, Siren Ringøen, Ingeborg Skjesol, Asbjørn Berge, Marit Borgenvik, Rune Nikolaisen, Håkon Borgenvik, Per Johannes Sørfonden.

like goy hvert ar

Det er sekstende gang at jeg tar i mot førsteklassinger ved Flekkerøy skole.

Det er like gøy hvert eneste år, sier

Hege Richardsen.

– Jeg har fjorten år i strekk. Så hadde jeg to år litt tidligere, sier Hege som sammen med sine kolleger samlet alle de 61 nye barna sammen i et av klasserommene på morgenkvisten torsdag.

I år er det 70 år siden skolen oppe i Myra åpnet dørene for første gang. – Jeg mener bestemt at rekorden på antall barn i ett og samme kull er i overkant av 70 barn, sier inspektør Eivind Pedersen. I fjor begynte det 42 barn ved første trinn. Så dagens tall på 61, scorer høyt. – Det viser jo bare at innbyggertallene på øya vokser, sier Hege og smiler like mye som hun har gjort i alle disse årene.

Fint vær

– Har du noen spesielle minner fra den første skoledagen til alle disse barna du har tatt i mot?

– Ikke noe annet enn at det har gitt meg og mine mange kolleger mange gode minner. Vi har vel utenom én gang vært heldig med været slik at alle

foreldre har fått tatt bilder av sine barn utendørs, sier Hege og fortsetter.

– Etter skolereformen på slutten 90-tallet begynte seksåringene på skolen, tidligere var de syv år før de begynte på skolen. Ingen barn er jo helt like. Noen er ikke helt modne ennå, så fremover vil vi starte hver skoledag med lek. Det gjelder for alle trinnene våre. Det har andre skoler også startet opp med, og det tror vi er en flott start. Alltid gøy med litt lek. Kroppen kommer litt ekstra i gang på et vis, sier Hege Richardsen.

TEKST OG FOTO: ARILD HANSEN / N247

Valg av menighetsråd

Det skal velges 8 faste medlemmer + 5 varamedlemmer.

Sokneprest er i tillegg fast medlem og daglig leder er sekretær.

Valgstyret i Flekkerøy menighet har godkjent nominasjonskomitéens listeforslag ved valg av menighetsråd i Flekkerøy menighet.

På disse sidene presenteres kandidatene som er på nominasjonskomitéens liste for Flekkerøy menighet. Listeforslaget over kandidater er i prioritert rekkefølge. Det betyr at dersom ingen gjør endringer på stemmesedlene, blir de 8 første på listen faste medlemmer i meighetsrådet, og de påfølgende 5 blir vararepresentanter.

Endringer på stemmeseddelen

De 8 som får flest stemmer, velges som faste medlemmer. De 5 neste velges som varamedlemmer. Ved å gjøre endringer på stemmeseddelen, påvirker du hvilke kandidater som får flest stemmer.

Du kan gjøre følgende endringer:

• Velgeren kan gi inntil tre kandidater på stemmeseddelen en personstemme. Dette gjøres ved å sette et merke ved navnet på kandidaten.

• Legg til navn på inntil tre valgbare personer på valglisten. Et navn kan bare føres opp en gang på hver stemmeseddel.

Forhåndsstemming

Digitalt i tidsrommet 10. august – 8. september:: www.kirken.no/valg/

Valgdag

11. september kl. 09.00 – 21.00 i Flekkerøyhallen.

Alder: 54 år.

Bosted: Paulen 103, Flekkerøy. Stilling: Adjunkt.

Verv i kirkelig sammenheng

Fløybagos, Søndagsklubben, Show & Tell, 5 -årsklubb, You 2, Plankomite for ny kirke.

Satsningsområder

En sunn, misjonerende kirke. Et trosfelleskap som kan møte nye generasjoner.

Alder: 58 år.

Bosted: Hattesteinen 44a, Flekkerøy. Stilling: Rådgiver.

Verv i kirkelig sammenheng

Diverse utvalg Flekkerøy sokn (diakoniutvalg, undervisningsutvalg, kommunikasjonsutvalg, menihetsråd). Redaksjon menighetsbladet Horisonten.

Verv i offentlig og organisasjonsmessig sammenheng

Menighetsrådsmedlem Høybråten sokn, Oslo. Nestleder / leder Høybråten Arbeidersamfunn, styremedlem Juniorstyret Flekkerøy Idrettslag, Menighetsrådsmedlem Flekkerøy sokn.

Speiderleder i Flekkerøy BK Sjø, meddommer Kristiansand Tingrett / Agder lagmannsrett.

Satsningsområder

Menigheten i lokalsamfunnet: Menighetsbladet / Nettside / SoMe.

Menighetsvekst gjennom «Smågruppefellesskap». Gudstjenesten – fellesskap for hele familien. Sang og musikk (gode vilkår for korene våre).

Den norske kirke Flekkerøy menighet

1. Jorunn Kleiven Sagedal

2. Rune Nikolaisen

menighetsråd til

3. Hilde Wallerud Schønberg

Alder: 49 år.

Bosted: Kjæreveien 12, Flekkerøy.

Stilling: Spesialist i klinisk pedagogikk.

Verv i offentlig sammenheng

Flekkerøy Vel.

Satsningsområder

Et noe rausere samfunn, med fokus på de mellommenneskelige møter

- anerkjennelse av mangfold, både ift. mennesketyper, tro og livsstil.

Ønsker at kirken kan bli en sterkere arena for mennesker som føler utenforskap, og som lever like mye i tvil som i tro.

Ønske om en kirke med større fokus på inkludering og med et nedslagsfelt som får med seg flere. Snakk hjelper ikke alene. Det må føles gjennom engasjement og handling. Flekkerøy kirke er på vei, men har et stort potensiale jeg ønsker skal nå flere.

FLEKKERØY MENIGHET

4. Per Johannes Sørfonden

Alder: 66 år.

Bosted: Lindhammeren 7, Flekkerøy.

Stilling: Pensjonist.

Verv i offentlig og organisasjonsmessig sammenheng

Leder i Flekkerøy sjøspeider, leder for Sør Cup Flekkerøy.

Satsningsområder

Gi møte med Jesus.

Samarbeid lokalmiljø.

Kafé Pust. Onsdagskirken. Organist.

5. Lasse Innvær Pettersen

Alder: 29 år.

Bosted: Sildenestangen 45B, Flekkerøy.

Stilling: Mekaniker.

Verv i kirkelig sammenheng

Voksenleder og deltakende i forbønn på Large ungdomsarbeid.

Satsningsområder

Ønske om at ungdommer kan bli kjent med en nær og levende Gud.

Alle generasjoner i menigheten kan stå sammen og ta lærdom av hverandre.

En sunn og aktiv menighet hvor nye kan føle seg velkommen!

Ønske om at menigheten kan få til et godt sosialt hjelpearbeid for praktisk arbeid og sosial kontakt lokalt på Flekkerøy.

6.Bente Wam Fjell

Alder: 69 år.

Bosted: Sildenestangen 68, Flekkerøy.

Stilling: Pensjonist.

Verv i kirkelig sammenheng

Styremedlem i kirkens ungdomsprosjekt (KUP).

Verv i offentlig og organisasjonsmessig sammenheng

Tillitsvalgt i NSF.

Styremedlem i interrimstyret for Kirkens bymisjon i Kristiansand.

Satsningsområder

Gode rammer for fellesskap og relasjoner. Trygghet, stabilitet og opplevelse av kjærlighet. «I min fars hus er det mange rom».

7. Svenn Bjørn Hillesund

Alder: 54 år.

Bosted: Skylleviga 101, Flekkerøy.

Stilling: Key Accout Manager.

Verv i kirkelig sammenheng

Ungdomsutvalg i Grim kirke, styret i ungdomsklubb i Grim kirke.

Verv i offentlig og organisasjonsmessig sammenheng

Menighetsrådsmedlem i Flekkerøy menighet.

Satsningsområder

Satsing på at barn og ungdommen kan få oppleve et trygt og godt miljø i Flekkerøy menighet.

Familie arbeid at hele familien er sammen om arrangementer i kirken.

At gudstjenesten kan være et sted der vi møter med Gud og felleskapet med hverandre.

Smågrupper i menigheten. Inkludere mennesker i grupper hvor troen kan vokse.

9. Anita Belland Arnesen

Alder: 40 år.

Bosted: Østerøya 21, Flekkerøy.

Stilling: Barne- og ungdomsarbeider. Satsningsområder Psykisk helse. Inkludering/utenforskap.

8. Emilie Pettersen

Alder: 22 år.

Bosted: Kilura 3, Flekkerøy.

Stilling: Student.

Verv i kirkelig sammenheng

Trosopplæring, konfirmanter, Large, You2 og Loftet i Flekkerøy menighet.

Verv i offentlig og organisasjonsmessig sammenheng

Elevråd på Flekkerøy skole og Lindebøskauen skole.

Satsningsområder Barne- og ungdomsarbeid.

10. Anne Margrete Hetland Vik

Alder: 51 år.

Bosted: Paulen 91..

Stilling: Fastlege

Verv i kirkelig sammenheng

Søndagsskolearbeid, Show & Tell og Show It

familiearbeid i Flekkerøy menighet. Byggekomité for ny Flekkerøy kirke. Ulike komitéarbeid for menighetstur, vinterfest, julemarked m.m. i Flekkerøy menighet.

Verv i offentlig og organisasjonsmessig sammenheng

Styreleder i Vennesla legesenter AS.

Satsningsområder Arbeid blant familier, barn og ungdom. Legge til rette for et fellesskap preget av omsorg og Kristi kjærlighet mellom medlemmer og også ut mot samfunnet rundt oss.

Den norske kirke Flekkerøy menighet

11. Bård Gotskalk Austefjord

Alder: 54 år.

Bosted: Belteviga 30, Flekkerøy.

Stilling: Konsulent programvareutvikling / programmerer.

Verv i kirkelig sammenheng

Kommunikasjonsutvalg i Flekkerøy menighet.

Menighetsturkomité i Flekkerøy menighet.

Verv i offentlig og organisasjonsmessig sammenheng

Varamedlem i Flekkerøy menighetsråd.

Styremedlem og sekretær i Flekkerøy BK sjøspeider. Gruppeleder i Flekkerøy BK sjøspeider.

Satsningsområder

Åpen og inkluderende kirke for alle. Familiearbeid.

13. Karethe Nilsen

Alder: 37 år.

Bosted: Belteviga 1, Flekkerøy.

Stilling: Lektor m/ tilleggsutdanning.

Verv i kirkelig sammenheng

Søndagsklubben, komité- og arrangementarbeid i Flekkerøy menighet.

Verv i offentlig og organisasjonsmessig sammenheng Styremedlem og tillitsvalgt i Oasen skole, Vågsbygd. Medlem i instituttrådet v/ UIA. Tillitsvalgt ved masterprogram.

Satsningsområder Strategiarbeid for videreutvikling av kirke og kirkefellesskap.

Diakoni – inkluderende fellesskap og nestekjærlighet. Sang og musikk – med rom for hele mennesket i alle livsfaser.

Ungdom på øya.

12. Torunn Stautland Haraldsen

Alder: 53 år.

Bosted: Paulen 56, Flekkerøy.

Stilling: Adjunkt m/tillegg.

Verv i kirkelig sammenheng

Leder av Søndagsklubben i Flekkerøy menighet. Administrator av smågruppefellesskap i Flekkerøy menighet.

Verv i offentlig og organisasjonsmessig sammenheng

Styremedlem i NLM-MAF.

Satsningsområder

Jesusfokuserte gudstjenester og samlinger for alle.

Vitale smågruppefellesskap.

Forbønn, samtale og personlige vitnesbyrd. Drømmer om vekkelse på øya.

Fortsatt godt samarbeid mellom øyas menigheter.

14. Ove Pettersen

Alder: 66 år.

Bosted: Skudeviga 30, Flekkerøy. Stilling: Fiskeskipper.

Verv i kirkelig sammenheng

Søndagskolelærer i Flekkerøy søndagsskole. Kirkekaffegruppe i Flekkerøy menighet.

Verv i offentlig og organisasjonsmessig sammenheng Styremedlem i Sør Norges trålerlag. Styremedlem i Fiskeriservice regnskapsbyrå.

Satsningsområder Ungdom. Et sted for alle.

La meg få høre om Jesus

La meg få høre om Jesus. Skriv i mitt hjerte hvert ord!

Syng for meg sangen om Jesus. Herligste sang på vår jord.

Den som for Betlehems hyrder

Lød fra det himmelske kor:

«Ære skje Gud i det høye!

Født er en frelser til jord!»

Kor :

Syng for meg sangen om Jesus.

Syng den i sjelsdypet inn!

Syng til hvert ord om min frelser gjenlyder dypt i mitt sinn!

La meg få høre det atter

Når vi to ganger i året arrangerer sangkvelden «Min Sang» på bedehuset, sørger jeg for at sangen «La meg få høre om Jesus» synges som åpningssang. Sangen er så absolutt en av mine sanger, og kan godt bli stående som Favorittsang. Sangen er skrevet av Fanny Crosby (1820 – 1915) Originaltittel « Tell me the story of Jesus”. Sangen om at en frelser er født lød til hyrdene julenatt. Sangen om Jesus –bes sunget inn i sjelsdypet, slik at hvert ord om min frelser gir gjenlyd dypt inn i sinnet. Jeg går aldri trett av å høre at Jesus led korsdøden for meg, uten å klage eller å be om hjelp. Ordet om korset er en Guds kraft til frelse. Sangen har en herlig melodi og er lett å synge.

Harald Nilsen

At han for min skyld har lidt. Fristelsens bitreste kvaler, Hån og bespottelse titt!

Hjemløs og fattig han vandret

Lidelsens tornfulle veg, Bar all min synd uten klage, sådan en frelser har jeg !

La meg få høre om korset

Hvor han led skjenselsfull død!

Vis meg den grav der i klippen Hvorfra med kraft han seg brøt!

Dødsrikets porter han sprengte, Åpnet til himmelen vei, Førte fra døden til livet

Også en synder som meg.

KIRKENYTT

20.SEPT: VEKKELSE I IRAN.

Christopher Ziadpour driver menigheter på internett.

18.OKT: Program ikke fastsatt

1.NOV: FRANK OTTO PEDERSEN

– Om Frank Otto, bilder og musikk. Salg av bilder etterpå.

15.NOV: FIRE PRESTER OG GUD

(Iselin Jørgensen, kapellan Domkirken, Aud Sunde Smemo, sokneprest Domkirken, Jens Olai Justvik, sokneprest Tveit, Nils Terje Andersen, sokneprest Vågsbygd)

10 kjappe Maria Svendsen

1. Hvem er du?

Maria, oppvokst på Mæbø, datter til Ingrid og Odd. Bor nå i Paulen og er gift med Glenn. Sammen har vi Mikala, Amanda, Gabriel og Jonatan.

2. Hva er best med Flekkerøy Passe stort og passe lite. Nærheten til sjøen og naturen og alle de flotte menneskene som bor her.

3. Er det noe du ville ha endret her ute på Øya? Sykkelsti til Andås og en trygg og sikker skolevei for alle.

4. Hva slags forhold har du til kirka og egen tro? Kirke og bedehus har alltid vært en del av livet mitt. Det har betydd fellesskap og vennskap. Jeg har gått på søndagsskole, barneforening, yngres, ungdomsforening og gudstjenester mm. Og for ikke å glemme basarer. Jeg har vært søndagsskolelærer, leder i Home 2 You og forbeder for dåpsbarn. Troen har alltid vært der og er et viktig fundament i livet mitt.

5. Hvordan er Øya om 50 år? Forhåpentligvis er det bevart mye grøntområder og fellesskapet og dugnadsånden er fortsatt stor.

6. Er det noe du brenner for? At ingen skal føle seg alene eller utestengt.

7. Hva har du lært av livet etter å ha levd noen tiår?

Å ta en dag av gangen. Det er ikke alltid at ting blir slik man hadde tenkt.

8. Er det noe du aldri kommer til å gjøre eller prøve?

Jeg kommer aldri til å hoppe i fallskjerm, eller fra 10-meteren.

9. Har du et godt råd til de unge som vokser opp her ute? Vær deg selv, du er unik og god nok som du er. Vær en venn, ta vare på hverandre og ta Jesus med i alt du gjør – han bryr seg mer enn du aner og kan forstå.

Flekkerøy

10. Hvilket spørsmål håpet du at jeg ville stille? Har du et favoritt bibelvers?

måter: beløpet.

Støtt menighetsbladet Horisonten på

Flekkerøy

Du kan støtte utgivelser av menighetsbladet på ulike måter:

Vippsnr.: 825060

Du har mulighet for å få skattefradrag på beløpet.

Bankkontonr.: 3000.07.70031.

Merk beløpet: Støtte menighetsbladet.

TAKK for at du er med å støtte menighetsbladet Horisonten, slik at alle husstander på Flekkerøy kan motta menighetsbladet!

Maria Svendsen

HORISONTEN

Nr. 2, 2023

Flekkerøy menighetsblad

Ansvarlig utgiver: Flekkerøy menighet

I redaksjonen:

Marit S. Loland Tveit

Redaktør

Arild Hansen

Journalist

Sigrun Buhaug

Journalist

Rune Nikolaisen

Annonsesalg og koordinator

Ragnhild Beite

Grafisk design

Trykk: Aksell

Tips: redaksjon@flekkeroymenighet.no

Flekkerøy menighet

Vragesløyfen 1

4625 Flekkerøy

Telefon: 38 19 68 10

flekkeroy.kristiansand @kirken.no

Facebook: Flekkerøy menighet

Nettsted: flekkeroymenighet.no

Kontortid:

Mandag – torsdag 9.00–15.00

Bankgiro: 3000.07.70031

Vipps:114621

FAMILIENYTT

DØPTE:

050323 JENNY ELISE BERGESEN HÆGELAND-OLSEN

190323 MARTINE ERICA BAKKEN-KRISTOFFERSEN

160423 PERNILLE THORSEN

300423 IBEN AXELSEN

140523 TUVA GURINE HERTAAS

140523 TILDE GULOVNA HERTAAS

040623 BASTIAN FJELLESTAD REINERTSEN

110623 LILLY WINGER REISÆTER

110623 ELIAS MOFJELL PEDERSEN

100623 TIRIL EIDEM KARLSEN

110623 LIAN WENDT-PARK

060823 ELVIRA GUNDERSEN

130823 MAURITS OLSEN TØRRESSEN

200823 ALMA HEGRE-BJERKAN

VIGSLER:

010723 Marte Hodne og Elias Bjarnastein Songe

080723 Synnøve Marie Solberg og Bendik Braseth

290723 Nathalie Valvik og Marius Kjørvik Johansen

050823 Emma Helland Olsen og Josva Torrey Ringøen Baller

050823 Nina Richardsen og Paul Kleiven Sagedal

DØDE:

110423 RANDI TORVALDSEN

110523 KARI-ANNE JOHANSEN

040623 TORE OLSEN

160623 LIV KARLSEN

190623 ALF GUSTAV NILSEN

Håkon Borgenvik

Sokneprest 901 78 999

HB547@kirken.no

Roy Øverland Daglig leder 909 27 901

RO983@kirken.no

Oscar Jansen

Organist 908 024 53 oscarjansen@me.com

Arne Nilsen Berge

Menighetspedagog f or ungdom 482 83 211

AB683@kirken.no

Trond Sjøvold 913 62 890

TS329@kirken.no

Linda Torkelsen

Leder av Kafé Pust 412 35 847

LT428@kirken.no

Else Norheim

Trosopplærer – 0-12 år. 472 89 089 EN769@kirken.no

Må din vei komme deg i møte, vinden alltid være bak din rygg. solens lys leke på ditt kinn, regnet falle vennlig mot din jord. Og må Guds gode hånd verne om deg til vi møtes igjen.

Tekst: Keltisk

Oversettelse: Hans-Olav Mørk (2005)

Melodi: Irsk folketone

FOTO: VALERIIA-MILLER, PEXELS