ON! Magasin for Oslo Nye Teater

HØsteN 2017

EN TJENER FOR TO HERRER

bjarte Hjelmeland og Kim Haugen gir oss det glade vanvidd i modernisert klassiker

VEPSEN

ine marie Wilmann og ingvild Holthe bygdnes i psykologisk maktkamp

CLOSER

Per-Olav sørensen og stjernecast om kjærlighet, sex og bedrag

FRAVÆR

marit Østbye tilbake i Hedda-nominert rolle som demensrammet kvinne

KJÆRE PUBLIKUM 2016 var et forrykende år for Oslo Nye Teater. Nesten 200.000 tilskuere besøkte våre forestillinger i løpet av året og vi er svært takknemlige for den store interessen.

På Hovedscenen ser vi veldig frem til å presentere En tjener for to herrer med Bjarte Hjelmeland i tittelrollen. Den engelske dramatikeren Richard Bean har omskrevet Goldonis gamle mesterverk fra 1746 og plassert det i 1963. En generøs, menneskevarm og vill komedie om den sultne og forelskede tjeneren, som havner i vanskeligheter når han skal betjene to herrer, som ikke må vite om hverandre. En god komedie kan være godt for helsen din. Som instruktør Kim Haugen sier: «Vi blir alle litt bedre mennesker når vi ler sammen. Det er magisk å se utover salongen når vilt fremmede møtes til forbrødring og fellesskap».

Bjarte Hjelmeland flankeres av Ingvild Holthe Bygdnes og Petter Vermeli som de «to herrer» og av et topp komedielag. Komedien innrammes av tidlig 60-tallsmusikk, fremført av et velopplagt skiffle-band.

For to år siden hadde vi stor kunstnerisk suksess med europapremieren på Fravær i Birgitte V. Svendsens iscenesettelse. For hovedrollen ble Marit Østbye Hedda-nominert. Forestillingen handler om et menneske som blir rammet av Alzheimer, om ringvirkningene hos de nærmeste og ikke minst hvordan denne sykdommen oppleves innenfra. Fravær gjorde et spesielt inntrykk på tilskuerne, og får derfor nypremiere på Trikkestallen i august.

På Oslo Nye Centralteatret fant 36.000 tilskuere veien til våre forestillinger i 2016, en økning på 31% fra året før. Dette betyr at vi har klart å nå de målene vi har satt oss, og at vi til høsten får plass til fem produksjoner på vår fine, gamle scene.

ON! Oslo Nye Teater AS

Adresse: Rosenkrantzgt. 10, 0159 Oslo www.oslonye.no Ansvarlig utgiver: teatersjef Kim Bjarke

Redaksjon: Margareta Magnus Myhre Hanne Lise Rørstad Marte Kristiansen

Grafisk design: Solveig Jevanord

Forside: Bjarte Hjelmeland i En tjener for to herrer Foto: Fredrik Arff

Grafisk produksjon: Interface Media as 1. opplag juni 2017:

6000

Vepsen av Morgan Lloyd Malcolm er et nytt spennende stykke med Skandinavia-premiere i november. Å si at stykkets tema er mobbing ville være en underdrivelse. Fordi det handler om hvordan de sår man får i barndommen, kan dominere et menneske gjennom hele livet.

Om å miste tilliten til verden. Forestillingens instruktør, Maren E. Bjørseth kaller Vepsen for en reise inn i mørket. Det er med stor glede vi presenterer Ine Marie Wilmann og Ingvild Holthe Bygdnes i stykkets to roller.

I september gleder vi oss til å presentere stjernelaget i Closer av Patrick Marber med Nicolai Cleve Broch, Andrea Bræin Hovig, Ester Grenersen og Anders Danielsen Lie. Closer handler om to par hvis liv veves inn i hverandre, om kjærlighet og sex og en hel del om sannhetens relativitet i parforhold. Forestillingen er et samarbeid med Parkteatret i Moss og Østfold Kulturutvikling, og instrueres av Per-Olav Sørensen.

Sesongen på Oslo Nye Centralteatret avsluttes med vår kjempesuksess En mann ved navn Ove med Sven Nordin. Etter premieren i fjor på Centralteatret har forestillingen vært på en lang turné med vår partner Riksteatret, og den har til dato blitt sett av 36.000 mennesker. I møte med grinebiteren Ove med det store hjertet kommer vi i berøring med vår egen menneskelighet.

Velkommen til høsten på Oslo Nye! Kim Bjarke teatersjef

ON! 2

Oslo Nye Teater ,høst 2017

4

i lAtteReNs tJeNeste bjarte Hjelmeland og Kim Haugen gir oss det glade vanvidd med modernisert folkekomedie.

12

NeRVePiRReNDe Om GAmmelt GRUms OG HeVN ine marie Wilmann og ingvild Holthe bygdnes i psykologisk maktkamp.

18

NåR ViRKeliGHeteN FORsViNNeR marit Østbye tilbake i Heddanominert rolle som demensrammet kvinne i Fravær.

24

DYPDYKK i eGet liV benny borg gir oss et gjensyn med egne hits i nyskrevet forestilling om seg selv.

30

sUKsessFeNOmeNet OVe sven Nordin fortsetter suksessen som grinebiteren Ove nå i Hedda-nominert rolle.

34

JUleGRANteNNiNG På tORsHOV Vi sparker julemåneden i gang på trikkestallen med storstilt gratis arrangement.

40

mORD OG mAt i sKJØNN FOReNiNG Detekteamet inntar teaterkjeller’n med sin femte selvskrevne krimoppsetning.

10

sKiFFle-time Nyskrevet skiffle-musikk inntar hovedscenen i En tjener for to herrer.

16

FORtiDeNs FORbANNelseR Vepsen-regissør maren e. bjørseth inviterer oss inn i mørket til nyskrevet drama.

20

KJÆRliGHet, seX OG beDRAG Per-Olav sørensen og stjernecast inntar Centralteatret med nittitallets klassiker Closer.

28

mUlDVARPeN HOlDeR KOKeN Den herlige barneforestillingen om muldvarpen som får en bæsj i hodet, er tilbake på trikkestallen.

32

eN PAPPesKe meD tVilsOmme ROllemODelleR Gråt og latter med Odd-magnus Williamson i kritikerrost forestilling om en ung gutt som blir forlatt av sin far.

36

siste blåtime etter jul tar Jul i Blåfjell en pause fra Hovedscenen.

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2017

3

I LATTERENS TJENESTE tekst: Lasse Lønnebotn • foto: Tomas Kvitvik

bjarte Hjelmelands romlende mage. Kim Haugens fingerspissfølelse for å hente det komiske ut av sulten. Det er duket for det glade vanvidd når de lager en moderne versjon av klassikerkomedien En tjener for to herrer.

ON! 4

Oslo Nye Teater, høst 2017

– Forestillingen er et overflødighetshorn av gode, klassiske situasjoner om mellommenneskelige forhold som aldri går av moten.

Alt begynner her: Bjarte Hjelmeland er i New York for å spise, drikke og se teater, som man gjerne gjør i byen som aldri sover. Der treffer han tilfeldigvis en gammel bekjent, Oslo Nye-sjef Kim Bjarke, som er der med noen kolleger, og en kveld går de alle og ser Richard Beans moderne versjon av En tjener for to herrer, den klassiske komedien fra 1743.

De humrer når den naive komikken spilles ut, føler med rollefigurene og fryder seg over James Cordon i hovedrollen som den sultne, frustrerte mannen som sjonglerer to jobber og et evig kaos. Etter forestillingen tenker begge det samme: «Denne må vi gjøre i Norge».

– Den var så genial. De hadde sett på den med freshe, moderne øyne, sier Hjelmeland.

Nå sitter han sammen med Kim Haugen, de har fått oppgaven med å bearbeide forestillingen til en norsk versjon. Hjelmeland som oversetter og hovedrolleinnehaver, Haugen som regissør.

– Forestillingen er et overflødighetshorn av gode, klassiske situasjoner om mellommenneskelige forhold som aldri går av moten. Vi snakker om slitesterke situasjoner som vi lo av for 300-400 år siden og som vi ler av ennå, sier Hjelmeland.

– Den gir deg et herlig avbrekk fra en hektisk hverdag, sier Haugen. – Dessuten har vi lagt inn flere overraskelser som jeg tror publikum vil like.

ON! 6

Oslo Nye Teater, høst 2017

ALLEREDE TIDLIG i april satte de seg ned.

Med kvass penn og analytiske briller begynte de på bearbeidelsen, som legges til Sandefjord i 1963, med alt som følger av norsk samtidsnostalgi. Skal du dømme utfra stykkets seiersgang på West End og Broadway, er det mye å glede seg til for Oslo Nyes publikum.

– Den gir deg et herlig avbrekk fra en hektisk hverdag, sier Haugen.

– Dessuten har vi lagt inn flere overraskelser som jeg tror publikum vil like.

Haugen: – I England kaller de dette «low comedy», på norsk er det riktig å si folkekomedie. Det er enkel komikk og slapstick, med en menneskelighet og naivitet i rollene. Du blir glad i rollefigurene og vil dem vel.

Hjelmeland: – Den handler om basale, mellommenneskelige ting; behov for kjærlighet og overlevelse. «Jeg må spise», sier hovedrollefiguren gjennom hele stykket.

Han er så sulten. Og publikum vil elske å se ham i trøbbel.

– Ligger det et alvor i bunn?

Haugen: – Alvoret er at han er sulten og forelsket. Hans liv er truet og han må tjene de pengene. Vår oppgave er å få publikum til å tro på det alvoret og bli glad i fyren, da vil de være med på reisen.

Hjelmeland: – Han må løse det problemet.

Og det må tas på alvor for at komedien skal blomstre.

DET MANGLER ikke på hverdagskomikk hos herrene Haugen og Hjelmeland heller.

Under dette intervjuet utspant det seg en handling som kunne vært skrevet av klassiske komedieforfattere som Ludvig Holberg eller Moliére.

Førstemann inn i Vinterhaven på Hotel Bristol var Haugen, skuespillerveteranen fra en rekke dramaer og komedier, mannen med Per Aabels ærespris, som de siste årene har regissert suksesser som Kollaps i kulissene og Litt av et par. I foajeen gikk han nesten rett på en yuccapalme, sneiet forbi pianoet og fant veien til bordet. Der ba han sporenstreks om et rekesmørbrød.

Det var ingenting sammenliknet med Hjelmelands entré. Mannen med et langt rulleblad innen komedien, som har fått Komiprisen og Leif Justers Ærespris, dukket forvirret opp 25 minutter for sent.

Elegant som en engelsk lord og med perfekt sveis deiset han andpusten ned i den vinrøde Chesterfield-stolen.

Hjelmeland: – Jeg satt på Grand Café, jeg, som den idioten jeg var.

Haugen reiser seg nesten umiddelbart og henter mer å spise, denne gangen et

tartarsmørbrød. Synet av rått kjøtt som treffer Haugens tenner lokker fram dyret i Hjelmeland også, som straks bestiller med ti fingre fra menyen. Med en armé av blodrødt kjøtt, farris, kaffe og te plassert på bordet, kan samtalen starte.

Haugen: – Jeg ble smigret da Bjarke ringte og tilbød meg jobben, for dette er noe av det morsomste du kan regissere.

Hjelmeland: – Da jeg så Kims regi på Kollaps i kulissene ble jeg så glad. Han løser de komiske oppgavene så godt, han vet hvordan du skal pepre situasjonene og trekke de helt ut.

– Hva mener du med «pepre situasjonene»?

– Kim er så god til å bygge opp og gjøre en situasjon så vanskelig som mulig.

Rollefiguren kan ha begge hendene fulle og noe under armen, men du klarer vel en kopp te i tillegg? Så ringer mora, og du må ta den telefonen. Jo større problemer, jo mer moro. … Jeg lo så jeg grein under

Kollaps i kulissene, for den er full av hindringer.

Haugen: – Min jobb er å få skuespillerne til å føle seg trygge og ha moro med stoffet. Da trives publikum også. Så må du ha evnen til å overraske, vippe publikum av pinnen.

Hjelmeland: – Ja, god humor handler mye om det, bygge opp en forventning – og bryte den.

– Hva gjør dere for at komikken ikke skal bli platt?

Hjelmeland: – Den fasen er viktig. Hvis vi tar med en vits bare for vitsens skyld, er det bedre å fjerne den. Publikum vil bli lurt på en smart måte, de må nesten bli overrumplet.

Haugen: – Det er interessant med komedier: Latteren i salen er litt skummel.

Publikum ler ofte lenger enn de har det morsomt. Derfor kan du ikke alltid stole på latteren.

»

FARse:

Farsen regnes som en ekstrem og folkelig form for komedie som gjerne benytter grovkornet humor, situasjonskomikk med tullete, usannsynlige og absurde situasjoner, hurtig handling, forkledninger, skjulte identiteter, ordspill og fysisk humor.

Det finnes kjente, skrevne farser fra så tidlig som 1400-tallet, men opprinnelsen antas å være langt eldre. Den folkelige farsen var tidligere representert ved omreisende gjøglere m.m., og påvirket commedia dell’arte og komedien i århundrene som fulgte.

slAPstiCK:

Betegner en filmkomedie/ farse hvor overdreven vold/ enkel action benyttes som komiske innslag.

Begrepet brukes også om denne formen for humor. Som slapstickfilmer regnes bl.a. Chaplins stumfilmer hvor man denger hverandre i hodet med stekepanne eller kaster bløtkake på hverandre, deltar i heftige slagsmål eller kræsjer biler i høy hastighet. Slapstick ble videreført til komiske animasjonsfilmer, gjerne supplert av forsterkende lydeffekter. Slapstickhumoren er i dag erstattet av «gladvold». Slapstick-begrepets opprinnelse er pantomimefiguren Harlekins slåpinne, som stammer fra den enda eldre narrestaven.

Kilder: Wikipedia • Store norske leksikon

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2017

7

– Hva mener du med det?

Haugen: – At du risikerer å miste publikum før latteren er over. Har du tre vitser, kan det være to for mange. Kanskje blir publikum mer glade i rollefigurene uten to av vitsene.

Nå presterer Hjelmeland å ta feil kanne på bordet og helle svart kaffe oppi tekoppen.

Han rister på hodet av seg selv mens han tilkaller servitøren. Og hadde det ikke smakt med enda et smørbrød? Han forsvinner som et lyn mot buffeten.

Haugen: – Latteren kan være en beruselse, men den kan lure deg. Derfor skal du være forsiktig med å trekke den for langt.

HJELMELAND returnerer til bordet med et rekesmørbrød, og rydder plass mellom kopper, glass og tomme tallerkener. Nå gjelder det å spise mens han kan, for snart skal han med stor overbevisning spille en utsultet tjener som må ha mat.

Haugen: – Vi har alle kjent på det å være sulten. Den følelsen skal vi få tydelig fram.

Kanskje jeg må nekte Bjarte mat de siste 14 dagene før premieren?

Hjelmeland: – Nei, da går jeg rett i bakken.

Det er en krevende rolle. Da James Cordon spilte rollen på Broadway, var han overraskende tjukk. Han må ha drukket og spist med begge hender mellom forestillingene.

– Hvilke humorforbilder har dere?

Haugen: – Det er mange. Engelsk humor som Rowan Atkinson, Monty Python og Benny Hill. Jeg liker det enkle. Se hvor alvorlig Charlie Chaplin er når han tar opp det røde flagget som falt av en lastebil, og løper etter for å gi det tilbake – uten å ane ON! 8

Oslo Nye Teater, høst 2017

at 500 arbeidere kommer løpende bak ham og oppfatter ham som en revolusjonær helt. Det er et fantastisk bilde.

Hjelmeland: – Jeg er veldig inspirert av klassiske scener av Leif Juster, Carsten Byhring, Harald Heide-Steen jr. og Rolf Just Nilsen. Og Nils Vogt, som faktisk er med i denne forestillingen. Da jeg gikk på teaterskolen elsket vi Nils, vi pleide å sitte i salen og vifte med hundrelapper hver gang han kom med en punchline. Og Aud

– Min jobb er å få skuespillerne til å føle seg trygge og ha moro med stoffet. Da trives publikum også.

Schønemann! Den kontakten hun hadde med publikum var fabelaktig.

Haugen: – Den tiden med Schønemann og Arve Opsahl var spesiell. De var folkekjære skuespillere som skjønte at de måtte beherske flere genre. Det bør flere av dagens skuespillere forstå. Det handler om musikalitet.

– Er det gode tider for teaterkomedier?

Haugen: – Jeg tror folk hungrer etter gode komedier. Da slapper folk av, senker skuldrene og er med på noe gøy.

Hjelmeland: – I denne forestillingen trenger man heller ikke være redd for å gå glipp av en dypere mening, for den finnes

ikke. Men den har en menneskevarme, og når vi ler så åpner vi hjertene. Da kan vi kaste de dartpilene som treffer hardere enn det som skal være meningsbærende.

Haugen: – Vi blir alle litt bedre mennesker når vi ler sammen. Det er magisk å se utover salen når vilt fremmede møtes til forbrødring og fellesskap.

SELV ER IKKE Haugen og Hjelmeland helt ukjent med forestillingens tema. Å tjene flere herrer ligger nærmest i en skuespillers natur, du skal tilfredsstille teatersjefen, publikum og anmeldere. Og noen ganger er du med i flere forestillinger samtidig.

Haugen:– Vi er godt kjent med å løpe hit og dit, og ikke alltid vite hvilken hatt du har på deg.

Hjelmeland: – Jeg er så glad i å jobbe at jeg med glede tar på meg mange hatter.

Men det er ikke like lett som da jeg var 26 eller 32. Jeg blir mer trøtt og er mer redd enn før … Det er en scene i En tjener for to herrer jeg kan kjenne meg igjen i: Jeg begynner å krangle med meg selv, og er så lei av å motsi meg selv at jeg banker meg selv opp.

– Det kjenner du deg igjen i?

Hjelmeland: – Ja, mentalt banker jeg opp meg selv hele tiden.

Haugen: – Vi er vår egen verste fiende; selvkritiske og redde for å gjenta oss selv.

Hjelmeland: – Skuespillere liker å si at de kan gjøre det meste, bare de slipper til.

Hvor mange skuespillere trengs det for å skru inn en lyspære? Hundre. Én til å skru den inn, og 99 andre som sier: «Det der kunne jeg gjort mye bedre».

•

– Vi blir alle litt bedre mennesker når vi ler sammen. eN tJeNeR FOR tO HeRReR

av Richard Bean Oversatt av Bjarte Hjelmeland

Med: Bjarte Hjelmeland, Nils Vogt, Petter Vermeli, Ingvild Holthe Bygdnes, Henriette Faye-Schjøll, Trond Høvik, Siren Jørgensen, Sindre Postholm, Elias Holmen Sørensen, Karl Sundby, Kari-Ann Grønsund, Per Skjølsvik.

Sanger/artist: Zelimir Kulisic Musikere: Roger Allan Ivin, Leif Osen

Regi: Kim Haugen Scenografi og kostymer: Milja Salovaara Musikalsk ansvarlig: Hans Einar Apelland Lysdesign: Anders Busch Masker: Julie A. Clark Dramaturg: Siri Løkholm Ramberg Richard Beans suksesstykke – en bearbeidet musikkversjon av klassikeren fra 1743 – har gått som en farsott rundt om i verden siden urpremieren i 2011. Nå kommer vanviddet endelig til Oslo!

Den unge arbeidsløse, kjærlighetssyke og alltid sultne musikeren Frank (Bjarte Hjelmeland) ser sitt snitt til å tjene mange penger og få så mye mat han vil ha. Han må bare klare å håndtere to herrer samtidig, som selvsagt ikke skal vite om hverandre. Men forviklingene står i kø: et fornuftsekteskap mellom to arvinger, en ihjelslått brudgom, en utkledd tvillingsøster, en elsker og en meget gammel servitør for å nevne noen. Midt imellom disse står Frank, som på de finurligste måter prøver å sjonglere hemmelige beskjeder mellom sine to herrer. Og får han i det hele tatt noe å spise?

ONE MAN, TWO GUVNORS

by Richard Bean based on THE SERVANT OF TWO MASTERS by Carlo Goldoni with songs by Grant Olding

The lyrics from TOMORROW LOOKS GOOD FROM HERE were co-written by Richard Bean and Grant Olding Teaterforlag: Nordiska ApS - København

Norgespremiere 6. september 2017 Oslo Nye Hovedscenen ON!

Oslo Nye Teater, høst 2017

9

SKIFFLE-TIME tekst: Hans Einar Apelland, musikalsk ansvarlig for En tjener for to herrer • foto: Tomas Kvitvik

mUsiKKeN

Musikken i En tjener for to herrer tar utgangspunkt i Skiffle-musikken. Skiffle var en jazz- og bluesinspirert musikkstil som oppsto på 1920-tallet, men som fikk en voldsom oppblomstring, særlig i England, på slutten av 1950-tallet.

Skiffle var en slags tidlig rock’n roll, men ble gjerne fremført på instrumenter «vanlige folk» hadde råd til, som for eksempel vaskebrett (på engelsk: «skiffleboard»), skjeer og andre husholdningsinstrumenter. Den mest kjente skiffle-musikeren var Lonnie Donegan, som ble en stor inspirasjon for den engelske beat-bølgen på 60-tallet. The Beatles for eksempel, startet opp som skiffle-bandet The Quarrymen.

The Who, Mick Jagger & Ron Wood, The Hollies, Van Morrison og Led Zeppelin-gitarist Jimmy Page er også eksempler på musikere som startet i skifflegrupper.

Musikken i vår versjon av En tjener for to herrer ble ON! 10

Oslo Nye Teater, høst 2017

komponert av Grant Olding til oppsetningen på The National Theatre i London i 2011, med James Cordon i hovedrollen. Musikken er altså nyskrevet, men i tidlig 60-tallsstil, og er derfor en viktig bidragsyter i forhold til å tegne et bilde av tiden stykkets handling er lagt til.

Live-musikken har dessuten høy energi og stort glimt i øyet og bidrar til å sette publikum i rett stemning.

Noe som er relativt uvanlig er at musikken i En tjener for to herrer ikke er med på å fortelle historien, slik den gjør i musikaler. Bandet i forestillingen fremfører låter når publikum kommer inn i salen og under sceneskiftene. Når Olding laget låtene, har han tatt utgangspunkt i situasjoner i stykket, slik at når karakterene går på restaurant for å spise, har Olding laget en sang om nettopp dette, men som ikke har noen annen tilknytning til stykket enn akkurat dét.

•

Skiffle var en slags tidlig rock’n roll, men ble gjerne fremført på instrumenter «vanlige folk» hadde råd til, som f.eks. vaskebrett og skjeer.

bANDet

Zelimir Kulisic er født og oppvokst i Jugoslavia, er rock’n roll-artist/låtskriver og produsent som har turnert land og strand siden han var 11 år. Mest kjent for det norske folk er han nok for sine show på Color Line gjennom mange år. Hans siste singel JUDY, ft. Albert Lee, kom blant #100 iTunes country music-lister i over 10 land, og spredte seg som en global «Line Dance»-farsott. I fjor hadde han premiere på sitt egenproduserte show og album Made in America på Chat Noir, sammen med Marian Aas Hansen. De har senere turnert med showet både i Norge og utenlands, og åpnet Miss Film Festival International under årets filmfestival i Cannes. Mot jul drar de også på turné med en storband-versjon av showet, med lokale storband rundt om i landet.

Roger Allan Ivin er oppvokst i Sogn og Fjordane.

Han har kjørt knallhard 50-tallsstil siden han begynte i bandet Green Granadas for 20 år siden, og

føler nok han ble født cirka 40 år for sent. Han gjorde sin teaterdebut med forestillingen Buddy Holly - The Musical på Folketeateret i 2010, med Heine Totland i hovedrollen, og de to samarbeider fremdeles tett. Roger Allan har tidligere spilt i bandet Fabel og er nå fast bassist i bandet Trang Fødsel.

Leif «Leffi» Osen er fra Haugesund og startet karrieren i Kjell Karlsens orkester i 1974. Så gikk det slag i slag med Marinemusikken i Horten og Forsvarets Stabsmusikkorps før han ble ansatt ved Oslo Nye i 1983 – den gangen teatret hadde et eget orkester. Her har han medvirket som slagverker på nesten samtlige av Oslo Nyes musikaler de siste 34 årene – og de er mange. I tillegg har han jobbet med Dizzie Tunes, Hege Schøyen og Øivind Blunck, Vazelina Bilopphøggers mfl., og gjort en rekke jazzopptredener og plateinnspillinger.

•

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2017

11

NERVEPIRRENDE OM GAMMELT GRUMS, IDENTITET OG HEVN tekst: Heidi Pettersen • foto: Gisle Bjørneby

Det som starter som et uskyldig møte mellom to tidligere klassevenninner utvikler seg til et gjensyn med livets demoner. Konsekvensene av ungdommelige feilgrep kommer for en dag, og det hele blir et psykologisk maktspill om identitet, forsoning og hevn. Publikum tas med inn i en drakamp på liv og død; en kamp med mange overraskende vendinger.

Hanna og Cathrine. Den ene nysminket med pent hår, pene klær, pent språk. Den andre høygravid og kjederøykende, med en sjargong som vitner om et røffere liv.

Men de kommer fra samme sted, de har

ON! 12

Oslo Nye Teater, høst 2017

gått på samme skole, de var til og med bestevenninner før det hele snudde i sjuende trinn.

Når de møtes nå, flere år etter, får vi se to

mennesker i spennet mellom hvem de var og hvem de ønsker å være i dag. Det som i utgangpunktet virker som et uskyldig, om enn ubehagelig, gjensyn mellom de to, blir til et brutalt møte med fortiden.

GAVePAKKe

I rollene er to som også går mange år tilbake: Ine Marie Wilmann og Ingvild Holthe Bygdnes beredte grunnen for livslangt vennskap på Teaterhøgskolen, og har hengt sammen både som venner og kollegaer siden. De gikk ut i 2011 og er begge en del av 11-kullets egen frigruppe: Fjerdeklasses Produksjoner.

De har spilt mot hverandre før, og når de nå gjør det igjen er det nærmest som å få

en skreddersydd gave i fanget.

– Jeg fikk følelsen av at teatret syntes det var litt stas, at de nærmest ga oss en gave; se hva dere to skal få gjøre nå, sier Ine og smiler fornøyd.

De to kjenner hverandre godt. De vet hva den andre har å by på, det er god kjemi, gjensidig respekt og beundring. De kan si fra til hverandre uten at det sårer, de vil hverandre vel og ikke minst – de gjennomskuer hverandres juks.

– Vi forstår når den andre kan gjøre bedre. Og da kan vi si fra.

sJelDNe KViNNeROlleR

De to er alene på scenen i Vepsen, skrevet av Morgan Lloyd Malcolm. Det er et nytt stykke og settes opp for første gang i Skandinavia. Det betyr frigjørende fravær av forventning, dette kan de gjøre på sin egen måte, slik de selv ønsker. I alle fall nesten.

»

Det som i utgangpunktet virker som et uskyldig, om enn ubehagelig, gjensyn mellom de to, blir til et brutalt møte med fortiden.

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2017

13

Dette er ingen reunion VePseN

av Morgan Lloyd Malcolm Oversatt av Ingvill Skjold Thorkildsen Med: Ine Marie Wilmann, Ingvild Holthe Bygdnes.

Regi: Maren E. Bjørseth/ Espen Klouman Høiner Scenografi og kostymer: Olav Myrtvedt.

Lys: Rolf Christian Egseth Masker: Ingfrid Vasset Dramaturg: Siri Løkholm Ramberg

Hanna og Cathrine er gamle klassevenninner, men har ikke sett hverandre siden skoledagene. Livene deres har tatt ulik retning, og der Cathrine lever fra hånd til munn har Hanna en betydelig karriere, en vellykket ektemann og et vakkert hjem.

Når kvinnene møtes til en kaffe, får Cathrine et uventet tilbud om en betydelig sum penger.

Vepsen er en thrillerpreget historie med overraskende vendinger, som utforsker hvor lenge vi bærer med oss sår fra barndommen og hvor langt vi er villige til å gå for å få dem leget. skandinaviapremiere 15. november 2017 Oslo Nye Centralteatret

– Både Ingvild og jeg liker å være medskapende skuespillere, sier Ine. – Vi er begge opptatt av estetikk og form, her kan vi være med og påvirke i større grad enn vanlig. Det betyr mye og er veldig gøy.

De har begge mange roller i bagasjen, men når de skal stå på scenen sammen i Vepsen er det en ny relasjon for dem begge.

– Vi spiller to likeverdige kvinner i en venninnerelasjon, det er sjelden å finne to slike kvinneroller i samme stykke, sier Ingvild.

ON! 14

Oslo Nye Teater, høst 2017

– Vi har tidligere spilt søstre, og vanligvis handler det nettopp om enten slektsbånd eller sjalusidrama for kvinnelige karakterer. Så dette er noe litt sjeldent, og det er første gang jeg spiller en slik relasjon, sier hun.

FlAsHbACK

Å jobbe med stykket har gitt dem begge et solid tilbakeblikk til egen ungdomstid.

Det handler om hvem man en gang var, hvilke roller man inntok og hvordan man møter seg selv og andre igjen når det har

gått noen år. Det handler om identitet, forsoning, hevn.

– Det handler om de valgene man tar i ung alder, hvordan de preger deg og ikke minst andre senere. Alle de små valgene man tar som kan forme hele liv, men som man der og da ikke forstår konsekvensene av. I ettertid kan det være smertefullt å konfronteres med seg selv på den tiden.

Kanskje var jeg det mennesket som ikke gjorde noe? Selv gikk jeg på skolen med folk som jeg i ettertid har fått kjennskap til

Å jobbe med stykket har gitt dem begge et solid tilbakeblikk til egen ungdomstid.

strevde seg gjennom alle årene og hadde det veldig dårlig, og vi som satt rundt verken visste om det eller forsto det, sier Ine. Ingvild nikker gjenkjennende.

– På ungdomsskolen er man så sårbar, man skal finne sin rolle, det er så viktig hvordan man fremstår selv og man tror at egen behandling av andre ikke har så stor betydning. Man er også sårbar i forhold til å ta i mot. De fleste blir heldigvis bedre rustet etter hvert, sier Ingvild.

NåR VeRDeN iKKe liGGeR åPeN

Ine og Ingvild tror de fleste vil kjenne seg igjen, og håper særlig at alle som jobber med barn og unge vil se forestillingen.

– Det er så viktig at elever blir sett, at usunne relasjoner tas tak i. Mange havner utenfor uten at det merkes, og det kan ha en høy pris. I vår tid blir vi lært opp til at verden ligger åpen, du kan få til hva du vil, det er bare opp til deg. Men dette stykket snakker om den andre siden av det: Det finnes omstendigheter som gjør at verden ikke ligger åpen. Når et menneskes tillit til

verden brytes, da er det ikke så mye håp og vilje igjen, i alle fall ikke uten god veiledning, sier Ine.

De berømmer Oslo Nye for å sette opp stykket. Det er et stykke som ikke bare har ren underholdningsverdi, men som er direkte samfunnsrelevant, som kanskje kan være en spire til noe mer.

– Jeg håper det blir en forestilling som vil skape refleksjon, og at publikum får behov for å snakke sammen etterpå, sier Ingvild.

•

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2017

15

FORTIDENS FORBANNELSER tekst: Heidi Pettersen • foto: Tomas Kvitvik

Regissør maren e. bjørseth vil inn i mørket med Vepsen.

– Det er jo store spørsmål her: Hvem vil du være, hvilken verden vil du leve i, hvor mye ble du påvirket av det som skjedde med deg da du var ung, hvordan har du håndtert dette i livet ditt og hvor stor del av deg har du latt det bli? Og ting du selv har gjort, hvordan har det påvirket andre?

Altså …, det er jo interessant, det blir automatisk til at man går inn i eget grums fra den tiden.

Vi trenger ikke å gå dypere inn i regissør Maren E. Bjørseths eventuelle mudder fra ungdomsskolen, men det som i alle fall lå der da og som allerede hadde ligget der en stund, var hennes ønske om å bestemme.

Lenge før hun kjente til begrepet regi, ville

ON! 16

Oslo Nye Teater, høst 2017

Maren heller fortelle folk hvordan de skulle spille teater enn å spille selv, og det var først da hun studerte drama og teater hjemme i Trøndelag at hun forsto at man faktisk kunne jobbe med regi. Hun googlet «directors course», fikk opp et studium i Amsterdam, søkte og kom til sin store overraskelse inn.

I løpet av første måned spilte hun Hedda Gabler på famlende nederlandsk, til jul gikk det bedre og innen den første sommeren snakket hun språket flytende.

Det ble sju år i Nederland. I dag er hun tilbake i gamlelandet og etablert i Oslo, og hun har markert seg blant annet med Romeo og Julie på Det Norske Teatret. Nå

skal hun regissere Vepsen, et nytt, britisk stykke med to kvinnelige hovedroller.

– Hva er den største forskjellen på å regissere gammelt og nytt, som Romeo og Julie og Vepsen?

– Det krever helt forskjellige ting. Romeo og Julie er en fantasiverden i kraft av at handlingen utspiller seg på 1500-tallet. Da handler det om å gjøre det aktuelt for oss nå, i dag. I Vepsen snakker de et språk vi kjenner, det er nåtid, og da må det løftes inn i en egen virkelighet, det mer teatrale universet. Det må gjøres morsomt og tilgjengelig, det må bli noe mer enn bloggprat. Vi må få frem at det er noe som står på spill her. De store linjene i de to stykkene er jo egentlig litt like, det er stor

Jeg har alltid vært opptatt av fantasien i teater, så i dette tilfellet er vi litt opptatt av å sprenge det realistiske rommet.

MORGAN LLOyD MALcOLM

Britisk dramatiker og manusforfatter, f. 1980

Hennes teaterstykke Belongings ble satt opp på Hampstead Theatre og Trafalgar Studios i 2011 med strålende omtale og ble nominert til The Charles Wintour Most Promising Playwright Award. I 2015 ble det etterfulgt av nok et suksesstykke på Hampstead Theatre, Vepsen (The Wasp), som også ble overført til Trafalgar Studios i 2015.

Annet arbeid for scenen inkluderer bestillingsverker for Old Vic, Clean Break og Firehouse Productions. I 2013 ble hun valgt til medlem av Soho Six (Soho Theatre). Hun har co-forfattet en rekke anerkjente, medrivende stykker for stedsspesifikt teater sammen med Katie Lyons, produsert av Look Left Look Right, var del av skriveteamet for fire av Lyric Hammersmith-teatrets «pantomimes» fra 2009-12, samt skrev (solo) julestykkene til Octagon Theatre, Bolton i 2013 og 2014.

I 2016 ble Morgan valgt ut til BBC TV Drama Writers Programme og gitt oppdraget med å skrive et 60 minutters nytt TV-drama. Hun har for tiden også oppdrag for Plymouth Drum, Soho Theatre, Royal Shakespeare Company/Clean Break Theatre og Hampstead Theatre.

dramatikk, det handler om liv og død. I Vepsen er det bare litt mer subtilt og vi må tørre å gå inn i det mørket.

Med seg inn i mørket har hun to skuespillere som hun har stor respekt for; Ine Marie Wilmann og Ingvild Holthe Bygdnes.

– De to var en veldig god grunn til å bli med på prosjektet. De er begge intelligente skuespillere. Med denne typen karakterdrama er det alltid en fare for at man går inn i klisjeer, men det tror jeg nesten ikke går an med Ine og Ingvild. De er interessert i å gå inn i det komplekse, de forskjellige lagene av karakterene. I dette stykket er ikke alt slik det virker ved

første øyekast, det er mange lag her og det trengs ganske smarte skuespillere for å få det til på en god måte.

Mens skuespillerne har sitt på stell, er litt av Marens utfordring realismen i stykket.

– Stykket er britisk, og britisk teater er veldig realistisk. Jeg har alltid vært opptatt av fantasien i teater, så i dette tilfellet er vi litt opptatt av å sprenge det realistiske rommet. Jeg vil at det visuelle skal bidra til å gi assosiasjoner i større grad enn jeg har sett i de engelske oppsetningene.

Maren mener at hvis man skal lage noe helt realistisk, da kan man like gjerne lage film. Hun ønsker å bruke teaterets kvaliteter for alt det er verdt.

– På teater kan man fortelle noe på en større måte, eller mer absurd eller stilisert måte som kan fortelle noe annet om den verden vi lever i. Noe som gjør det spennende å se på, noe som kan inspirere publikums fantasi i større grad. Jeg ser mange muligheter, det er veldig spennende!

Det blir en spennende høst på mange måter for Maren. Et helt eget og hjemmelaget prosjekt vokser frem, og med termin i oktober må noen ta over Vepsen før stykket er helt i mål.

– Det går nok bra. Forhåpentligvis har vi lagt et solid grunnlag som det enkelt kan bygges videre på.

•

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2017

17

steRKt! VG

eN VAKKeR OG GRiPeNDe ROllePRestAsJON (marit Østbye) Aftenposten

FØlelsesVARmt Dagbladet

sCeNeKUNst På sitt beste Klassekampen

FRAVæR

av Peter M. Floyd Oversatt av Cecilie Enersen Med: Marit Østbye Morten Røhrt Helle Haugen Guro Karijord Trine Wenberg Svensen Johannes Joner

Regi: Birgitte Victoria Svendsen Scenografi og kostymer: Milja Salovaara Lysdesign: Anders Busch Lyd: Steffen Hofseth Masker: Julie A. Clark Dramaturg: Siri Løkholm Ramberg Siden europapremieren i 2015 har anmeldere og publikum jublet over denne perlen av en forestilling som var Birgitte Victoria Svendsens regidebut.

Amerikanske Peter M. Floyds aktuelle stykke om en sterk og myndig eldre kvinne som rammes av demens, er et rørende og smertefullt portrett om hva som skjer med en familie når alvorlig sykdom inntreffer. For hovedpersonen Helen er fallet stort; fra høy selvtillit til glemsel, panikk og tap av identitet i en skiftende verden hun ikke lenger takler.

Nypremiere 23. august 2017 Oslo Nye Trikkestallen

ON! 18

Oslo Nye Teater, høst 2017

NÅR

VIRKELIGHETEN FORSVINNER tekst: Marte Kristiansen • plakat: Fredrik Arff

– Den er en av de vanskeligste rollene jeg noen gang har gjort, sier marit Østbye (68), som spiller hovedpersonen Helen i Fravær, en rolle hun ble Hedda-nominert for i fjor.

Marit Østbye er stolt, men svært ydmyk.

– At Hedda-juryen hadde lagt merke til vår lille forestilling, ingenting flashy, men veldig ærlig, det var stort. Det betydde mye for meg å bli nominert for akkurat denne rollen, sier den erfarne skuespilleren.

I Fravær er den 73 år gamle Helen Bastion en sterk og myndig dame. Hun er familiens overhode, og er vant til å få det som hun vil. Når hun blir rammet av demens og mister kontrollen over livet sitt er fallet stort, der hun går fra høy selvtillit til glemsel, panikk og tap av minner og identitet. Hun ser munner bevege seg, hun hører ord, men hun forstår ikke hva som sies. Slik opplever demensrammede Helen sin egen familie.

Østbye sammenligner vanskelighetsgraden ved rollen med sine tidligere Ibsenroller. Ved en rekke teatre landet rundt, har hun spilt velkjente karakterer som Hedda Gabler og Nora i Et dukkehjem.

– Ibsen-kvinnene er alle sammensatte kvinnefigurer, sier Østbye.

– Slik er det også med Helen, som jeg nå er så heldig å få spille igjen.

I Fravær ser publikum deler av handlingen gjennom den syke hovedpersonens øyne.

Det er enkelt å forstå at det er utfordrende å sette seg inn i denne type rolle,

uansett hvor mange års erfaring man har som skuespiller. Østbye går så langt som å kalle rollen for «en drømmerolle». Den er en nøtt. Den er sjelden. Selv for en som har vært i gamet i 45 år.

– Som skuespiller går du gjennom faser.

Først spiller du den dumme ungpikerollen, så kanskje noe klassisk, så må du spille de gale kjerringene. Denne rollen inneholdt alt, og når får man det i en og samme rolle, fra småpike til død, sier Østbye engasjert.

– Jeg har vært gjennom det jeg vil kalle et spennende konsentrasjonsmaraton.

Ikke bare har det vært utfordrende fordi Helen har en spesiell personlighet, men også fordi handlingen gjennom hele forestillingen hopper mellom ulike synsvinkler og stadier. I det ene øyeblikket ser publikum historien utenfra, mens i det neste øyeblikk sees alt fra Helens ståsted.

Vi blir med inn i Helens hode, og inn i hennes virkelighet. Her har hun blant annet mistet perspektiv om tid, glemt viktige hendelser og opplever at de rundt henne babler uforståelig vrøvl i munnen på hverandre. Men hun oppfatter seg selv som helt normal, forklarer skuespilleren.

Hvordan er det å eksistere når virkeligheten ikke lenger blir værende i sinnet, er et av spørsmålene den amerikanske forfatteren Peter M. Floyd ville

Foto: L-P Lorentz

BIRGITTE VIcTORIA SVENDSEN

regissør for Fravær – Jeg er veldig glad for at Fravær tas opp igjen. Det er en god forestilling om det viktige temaet demens, og hvordan denne sykdommen berører den syke såvel som de pårørende.

Forestillingen berørte publikum på en sjelden måte. Her er kjempegode skue-

fange da han skrev Fravær (Absence).

Det er ingen tvil om at Floyd tar opp tøffe og såre temaer i sin forestilling, temaer som for mange fortsatt er tabubelagte.

Dette er en av hovedgrunnene til at Østbye ikke tvilte et sekund på om hun skulle ta rollen.

– Jeg sa umiddelbart ja den gangen, fordi dette er viktig!, svarer hun ivrig.

– Tematikken er høyst aktuell verden over, og gjenkjennbar for de fleste av oss.

Dette er noe jeg gjerne vil formidle.

Dessuten handler det også om noe fint, om kjærlighet, midt oppi alle tårene og fortvilelsen.

Fravær hadde europapremiere på Oslo Nye Trikkestallen i september 2015.

Allerede den gang håpet Østbye hun skulle få spille rollen igjen.

– Vi skjønte det da vi var ferdig spilt at flere ville se stykket. Det er et tema som berører mange. Alle vil på et eller annet tidspunkt oppleve at noen de kjenner er rammet eller lever i en situasjon som pårørende til noen med demens. Vi snakker stadig om eldrebølgen i samfunnet vårt. Dette er en del av eldrebølgen! Og hvis dette stykket kan være med på å gi i alle fall noen svar til pårørende om hvordan man kan hjelpe, gjør det meg veldig glad, sier Østbye.

•

spillere som fikk svært gode anmeldelser, og Marit Østbye ble Hedda-nominert for hovedrollen.

Fravær var min debut som instruktør. Det er gledelig at de som ikke fikk den med seg i 2015, kan se den nå, sier regissør Birgitte Victoria Svendsen.

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2017

19

KJÆRLIGHET, SEX OG BEDRAG PÅ ØNSKELISTEN tekst: Heidi Pettersen • foto: Tomas Kvitvik • skuespillerportretter: Marcel Lelienhof

Når det kommer til kjærlighet har klassikeren Closer fra 1997 alt. sex og svik. sannhet og løgn. begjær og bedrag. Regissør Per-Olav sørensen har hatt stykket på favorittlisten lenge, og i september er det endelig hans – og vår – tur.

cLOSER

av Patrick Marber Oversatt av Dagfinn Nordbø og Per-Olav Sørensen

Med: Nicolai Cleve Broch Andrea Bræin Hovig Anders Danielsen Lie Ester Grenersen

Regi: Per-Olav Sørensen Kostymer: Ida Toft Lysdesign: Reidar Richardsen Koreograf: Samira Moon Lee Produksjonsleder: Geir Meum Olsen

Det var ikke nødvendigvis gitt at Per-Olav Sørensen skulle bli en av Norges fremste regissører da han 22 år gammel jobbet som journalist i Dagbladet. Men lidenskapen for teater var der, og etter å ha fått innpass som regiassistent for Stein Winge i 1989, var veien lagt. Siden har det blitt mer enn 60 skuespill og flere titalls filmog TV-produksjoner. Han har

hver tid mange baller i luften og i høst, samtidig som hans versjon av Les Misérables vises på Folketeateret, gir han oss et gjensyn med forestillingen Closer som hadde Norgespremiere på Oslo Nye Teater i 1998. Stykket handler om fire menneskeskjebner som veves i hverandre og byr på intense møter, sex og bedrag, valgets kval og skjør kjærlighet.

Produsert av Østfold Kulturutvikling. Kreativ produsent POS Theatre Company.

Utøvende produsent Parkteatret Produksjoner AS. Et samarbeid mellom POS Theatre Company, Østfold kulturutvikling og Oslo Nye Teater.

Closer fra 1997 av briten Patrick Marber, er historien der to pars skjebner veves sammen.

Det er et stykke om kjærlighet og sex, og skadene vi påfører hverandre i navnet til disse «godene». Det er også en historie om sannhet», og hvordan karakterenes anspente forhold til denne får store konsekvenser både for dem selv og andre.

Morsomt, dypt tragisk og sviende gjenkjennelig.

Oslopremiere 27. september 2017 Oslo Nye centralteatret ON! 20

Oslo Nye Teater, høst 2017

mottatt høythengende priser for flere av dem i inn- og utland, er lovprist både i gamlelandet, Europa for øvrig og USA, og er Norges eneste regissør som er blitt nominert til både Gullruten, Heddaprisen og Komiprisen. Han har til en-

– Det er rett og slett noe spesielt med det stykket, det er jo en klassiker, det har stått høyt på ønskelisten min. Det stiller i samme klasse som det beste av Harold Pinter og David Mamet. Av stykker som er skrevet de siste 20-30 årene,

synes jeg Closer ligger skyhøyt oppe, sier Sørensen.

Closer ble filmatisert i 2004 og vant en Golden Globe med Julia Roberts, Natalie Portman, Jude Law og Clive Owen i rollene.

Fortsatt settes stykket opp over hele verden.

Hva er det som appellerer så veldig til oss?

– Stykket er godt skrudd sammen, det har tematikk alle kan relatere til; forhold, kjærlighet, sannhet, løgn, svik… Det er drømmer som brister, det handler om hvorfor man blir forelsket og hvorfor ting ryker.

Det sies jo at ekte kjærlighet overlever alt, men i dette stykket er kjærligheten en liten skjør blomst som ikke tåler så mye. Det er vakkert. Og jeg tror Patrick Marber, som har skrevet stykket, har rett i det. Kjærligheten må vernes om. Det er ingen garanti for at blomsten reiser seg igjen hvis man tråkker på den, sier Sørensen.

– Hvordan angriper man et stykke som er satt opp så mange ganger?

– Vi må gå inn i teksten på vår måte. Hvis man skal sette opp Hedda Gabler, kan man lese hundre bøker om hvordan man skal sette opp nettopp det stykket, om hva Ibsen egentlig mente, men jeg synes ikke alltid det er så interessant. Det

»

skrudd t d o g r e t alle k k ti a – Stykke m et har te d , n e m sam orhold, f ; l ti e r e , svik. n g ø l kan relat , t e , sannh t e h g i l r kjæ

Det er vanskelige roller med mange utfordringer, men jeg mener disse fire vil gi tilskueren en fascinerende vei inn i teksten.

mest interessante er å nullstille seg, å oppleve teksten på nytt fra bunnen av og finne ut av det selv. Jeg og skuespillerne må bruke tid på å finne ut av hva vi driver med og hvor vi vil, vi må finne vår måte. Å gå inn i klassiske stykker er et langt og nitid arbeid, vi må bidra med noe som er personlig. Ellers blir det steindødt.

– Du har valgt et knippe erfarne skuespillere; Andrea Bræin Hovig, Nicolai Cleve Broch, Ester Grenersen. Og Anders Danielsen Lie som du jobbet med i TV-serien Nobel, men som er uerfaren på teaterscenen?

– Ja, Anders er en veldig god skuespiller, han har god karakterforståelse. Jeg liker å arbeide med ham. Det man må trene på når man skal stå på scenen, er i større grad å gestalte tekst i kroppen. På film kan kameraet hvile på et ansikt, og det er kun ansiktet som viser hele reaksjonen. På teater må reaksjonen sette seg fast i kroppen også; du kan ikke spille en mening hvis kroppen din sier noe annet.

Skuespilleren må forsterke uttrykket ved at kroppen er med. Det er et fag som må

ON! 22

Oslo Nye Teater, høst 2017

læres rett og slett, men Anders fikser dette også. Han må bare være det bevisst. Men alle skuespillerne i denne kvartetten ville jeg ha med fordi de er gode, fordi jeg mener at de passer til rollene og fordi de passer sammen. Det er viktig at de fire spiller fra samme partitur, at de har en felles forståelse. Det er vanskelige roller med mange utfordringer, men jeg mener disse fire vil gi tilskueren en fascinerende vei inn i teksten.

– Du har jobbet mye med teater og de siste årene mer og mer med film og TV. Du har blant annet TV-seriene Halvbroren, Nobel og Kampen om tungtvannet på merittlisten. Hvordan er det å jobbe med en liten teaterforestilling i forhold til store filmproduksjoner?

– Det som er mystisk, er at teater er noe som klinger dårlig i norsk film- og TVbransje. Hvis man vil jobbe med TV og film her i landet, skal man liksom ikke nevne at man har jobbet med teater. I Los Angeles derimot, når de får vite at du har gjort 60 teaterstykker – da skal det øverst på cv-en, opp og frem. Der ser

man på teater som selve grunnfaget i skuespillerarbeid og grunnfjellet for hvordan en regissør kommuniserer med en skuespiller. Og det er det jo også.

Grunnprinsippene er de samme. Men det er også noen store forskjeller. Det å kunne jobbe tett med skuespillerne over tid slik man gjør på teater, det gir mange valg og mange muligheter. Samtidig må man bygge et grunnfjell som skuespillerne kan hvile på kveld etter kveld. På film kan man nesten improvisere scener og likevel få det til å funke.

På teater må skuespillerens linje være planlagt, hver minste bevegelse. Det er det som danner grunnfjellet. På film er det ofte alt det andre som planlegges i detalj, foto, arrangementer, design, logistikk, mens skuespillerens nærbilder ofte utgjør en viss grad av øyeblikkets magi.

– Til slutt, hva står igjen på teaterønskelisten din?

– Ja, nå begynner den å bli kortere! Men det er noen igjen. Peer Gynt. Chicago.

Richard III og Tre søstre. Og Mens vi venter på Godot. Joda. Det er da noen igjen.

•

Nicolai cleve Broch, spiller Larry i Closer.

Uteksaminert fra Statens Teaterhøgskole i 1999.

Debuterte på Oslo Nye Teater hvor han arbeidet til 2002 (bl.a. Nick i Heddaprisvinneren Hvem er redd for Virginia Woolf? 2002, Tater! i Per-Olav Sørensens regi).

Senere ansatt ved Nationaltheatret og Det Norske Teatret. Frilanser siden 2011. Medvirket i en rekke filmer og TV-produksjoner: bl.a. hovedrollen i TV2serien Frikjent 1og 2, NRK-seriene Halvbroren og Lekestue, Max Manus, Gåten Ragnarok, Den siste revejakta, Lønsj, Uro, Uno, Buddy. Shooting Star under Filmfestivalen i Berlin, 2007.

Aktuell med spillefilmen Harajuku med premiere over nyttår.

Ester Grenersen, spiller Alice i Closer.

Utdannet ved Statens Teaterhøgskole (2007-11).

Har arbeidet ved bl.a. Oslo Nye Teater, Det Norske Teatret, Riksteatret, Nordland Teater og Teater Innlandet. Roller/oppsetninger i utvalg: Pauline i Landstrykere, Helena i En midtsommernattsdrøm, Kristin i Frøken Julie, Liljan Werner i De dødes tjern. Film: The Rules for Everything, Bunker. Medlem av kompaniet Fjerdeklasses Produksjoner.

Skrevet Evy, best når det ikke gjelder for NRK Radioteatret.

Andrea Bræin Hovig, spiller Anna i Closer.

Utdannet ved Statens Teaterhøgskole (1995-98) Har arbeidet ved bl.a.

Oslo Nye Teater og Det Norske Teatret.

Ansatt ved Nationaltheatret siden 2002. Roller/oppsetninger i utvalg: tittelroller i Hedda Gabler, Nattergalen og Ifigenia fra Aulis, Julie i Romeo og Julie, Sarah Brown i Guys and Dolls, Roxie i Chicago. Film og TV: Det er meg du vil ha, Som du ser meg, Tyven tyven, De gales hus, Bestevenner mfl. Radioteatret: Hedvig i Vildanden. Forfattet ungdomsromanen Vanessa Svartmo og barnebøkene om Ville Wilma. Utgitt albumet Hjertetvinner. Priser: Anders Jahres kulturpris, Nationaltheatrets Venners pris, Kanonprisen, Årets Lydbokstemme.

Anders Danielsen Lie, spiller Dan i Closer.

Arbeider som lege og filmskuespiller. Gjort hovedroller i filmer som Oslo, 31. august og Reprise. Spilte som barn tittelrollen i Herman, etter Saabye Christensens roman. Medvirket i en rekke TV-produksjoner og filmer: bl.a. Nobel, Mammon, Koselig med peis, Approaching the Unknown, Personal Shopper, de franske Ce sentiment de l’été og Fidelio, l’odyssée d’Alice. Priser: Mannlige hovedrolle (Kosmorama) og Beste mannlige skuespiller (RiverRun Int. Film Festival, USA) – for rollen i Oslo, 31. august, Beste mannlige skuespiller (Filmfestivalen i Paris) og Special award for Best Young Performer in a Foreign Film (Young Artist Award) - for rollen Herman. Debuterer nå på teaterscenen i Closer.

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2017

23

DYPDYKK I EGET LIV tekst: Marte Kristiansen • foto: Tomas Kvitvik

- Jeg holder på med noe farlig. Det er nesten verre en heroin! man blir helt avhengig, sier benny borg (71).

Den velkjente artisten har tatt et dypdykk i egen historie. snart er han klar med Benny – da og nå.

– Det viser seg at vi kan følge slekten tilbake til Harald Hårfagre og kong Håkon den 1. på min farsside. Og på min mors side stammer jeg fra Danmark, Hans Nielsen i Berget, sier Benny Borg engasjert.

71-åringen har begynt med slektsforskning.

– Det kommer frem mye rart, det sprer seg, og til slutt finner man ut at man er i slekt med Julius Cæsar.

Han ler. Vi er på Bygdøy og går tur i strålende solskinn.

– Man kan finne ut så mye. Dette går helt tilbake til før Kristus. Det blir en slags mani.

Det er ikke første gang Borg dykker ned i historier bakover i tid. Han har tidligere gjort enmannsforestillinger som Hvor var du da Elvis døde?, Balladen om Cornelis Vreeswijk, Legenden om Johnny Cash og Eventyret Evert – en reise gjennom Taubes liv. Den erfarne artisten har blitt en suveren ener på historiefortelling.

– Når jeg har sunget andres sanger har det vært biografiske konserter av Cornelis Vreeswijk, Elvis, Johnny Cash og Evert Taube. For å gjøre dette har jeg lært meg mye om disse personenes liv

og historie. Jeg fant en nisje hvor det ligger mye bra stoff, sier Borg.

Nå skal endelig Benny Borg være Benny Borg – med hele historien og alle låtene.

De iørefallende melodiene og enkle, men følsomme tekstene, kommer som perler på en snor: En spennende dag for Josefine, Den store dagen, Balladen om Morgan Kane, I love Norwegian country, God morgen min kjære er bare noen av alle hans slagere.

På spørsmål om hvorfor han først kommer med egen konsert nå, svarer han ydmykt.

– Jeg har ikke hatt det forholdet til musikken. Jeg har bare skrevet sanger, og ikke hatt slike ambisjoner på egne vegne. Jeg har tenkt at jeg ikke kan stå og synge Benny Borg i en og en halv time, forklarer han på sitt beskjedne vis.

Men nå gleder han seg til egen konsert.

– Jeg har skrevet så mange sanger at det er flere jeg har glemt selv. Nå har jeg hatt gleden av å sitte og gå gjennom disse sangene, og oppdager små perler som har gått i glemmeboka, sier Borg.

I 2015 ga han ut albumet Den største reisen. Det ble skrevet og utgitt på et trist bakteppe, da Borg mistet sin ON!

»

Oslo Nye Teater, høst 2017

25

BENNy – DA OG NÅ av og med Benny Borg

Et gjenhør med Bennys egne låter minner oss om hans genuine evne til å kombinere iørefallende melodier med tekster, som med sin enkelhet, følsomme og litt skarpe observasjoner, treffer oss alle. Hans allsidighet gjør det vanskelig å plassere ham i en bestemt kategori – Benny Borg står for noe eget og helt unikt innen norsk underholdningsmusikk! Med godlynt selvironi forteller Benny også små anekdoter fra sin barndom i Sverige og muntre historier om artistlivet, alt akkompagnert av gitaren.

Gjennom denne konsertforestillingen opplever vi Benny som visesanger, gjøgler, showman og imitator. Med andre ord; som den allsidige og fleksible kunstneren han er.

Urpremiere 13. september 2017 Oslo Nye centralteatret

ON! 26

Oslo Nye Teater, høst 2017

kjæreste gjennom 36 år, kona Liv » Jacobsen, som brått gikk bort i 2013.

– Platen ble en suksess. Jeg trodde ikke det var mulig i så voksen alder. Jeg er takknemlig, sier Borg.

Han har fortsatt beina plantet på jorden.

Han har en sterk integritet. Og han vil kunne ta trikken. Det er viktig.

– Jeg vil ikke gjemme meg bort. Men nå er det vel ingen under 40 som vet hvem Benny Borg er uansett, sier han og ler.

– Jeg mener det er viktig å ikke ta deg selv for høytidelig.

Han begynner å nynne «na, na, naaa og nå har jeg glemt teksten».

– Slik kan jeg synge under en konsert.

Også nynner jeg videre til jeg er på rett spor igjen. Det blir like fint og hyggelig uansett, sier Borg.

Nå lover han en konsert kjemisk fri for Vreeswijk, Cash, Elvis og Taube.

– Det blir ingen biografisk forestilling om mitt liv, men mer om sangene, hvordan

de blir til og hvor de kommer fra.

Han titter opp på lyset som skinner gjennom bladene på de store trærne. Luften står stille. Vi er på vei mot Paradisbukta, et sted han og kona Liv pleide å dra før hun døde.

– Her har jeg ikke vært på flere år, sier Borg.

– Dette er et inspirerende sted. Det er helt sikkert noen ideer som har blitt til her ute, sier han og setter seg på en benk og ser utover Oslofjorden.

Borg kom til Norge for 48 år siden. Han var del av Dizzie Tunes i flere år, har alltid skrevet egne sanger og hatt en solokarriere, men også vært en skrivende hjelper for mange andre artisters signaturlåter.

Men det var kjærligheten som først fikk Borg over grensen fra Sverige.

– Jeg hadde truffet Kirsti Sparboe. Det var hun som fikk meg hit. Jeg reiste over med en Saab, en gitar og en eske med truser og skjorter, sier han.

Vi rusler mot en brygge litt nærmere badeplassen på Huk. Solen varmer. Han tar av jakken. Den rødrutete skjorten har han kjøpt utenfor Kragerø en gang for flere år siden. I den populære sørlandsbyen har han vært på mange festlige lag.

– «Hummergjengen» har vært samlet der hvert år i over 30 år, sier Borg.

– Da arrangeres «Hummerlekene» hvor det konkurreres i kjeksplystring, sitron i vannbøtte-spising og mye annet gøy, forteller han og ler.

– Vi er en gammel vennegjeng som alltid holder av den samme helgen i oktober.

Men før «Hummerlekene» avholdes i år, skal Benny Borg fylle Centralteatret med egne låter. Benny – da og nå spilles fra 13. september.

•

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2017

27

MULDVARPEN HOLDER KOKEN illustrasjon: Wolf Erlbruch • foto: John Hughes

Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans er populær blant de minste.

Siden nypremieren i Trikkestallen i 2010 har teateroppsetningen vært gjenopptatt flere ganger, og i høst er den tilbake på Oslo Nyes helårsdrevne figurteater!

Teaterversjonen av Werner Holzwarths barneboksuksess har i Riksteatrets dramatisering fått tilført sanger og utvidete karakterer. Her møter barna både en

ON! 28

Oslo Nye Teater, høst 2017

forelsket geit, en hest med verdens største selvtillit, en sint hare og møkkaeksperter, det vil si fluer. Mer enn 40.000 barn og voksne landet over har fått oppleve at den lille muldvarpen stikker snuten opp fra hulen sin og får en bæsj i hodet. Med andre ord: topp underholdning for de minste!

•

FRYDeFUll Fest VG

HeRliG teAteR FOR De miNste Aftenposten

DeN lille mUlDVARPeN sOm Ville Vite HVem sOm HADDe bÆsJet På HODet HANs av Werner Holzwarth Dramatisert av Tine Thomassen

Med: Suzanne Paalgard Marianne Edvardsen Knut Wiulsrød Sarah Christine Sandberg

Regi: Catrine Telle Dukker: Grete Larssen Scenografi: Birgitte Lie Musikk: Per Christian Revholt Lys: Christer Berg Koreografisk assistanse: Lisbeth Sandnes Espeland

Kjenner du den populære barneboken Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans, om den lille muldvarpen som intetanende stikker snuten opp fra hulen sin og får en bæsj i hodet?

I stedet for å nyte den fine dagen marsjerer muldvarpen rasende avgårde for å finne den frekke synderen. I teaterversjonen er sanger kommet til og karakterer bygget ut. Her møter du blant annet den forelskede geita, en hest med verdens største selvtillit, en sint hare og møkkaekspertene fluene.

Gjennom morsomme scener fortelles en drivende, humoristisk og informativ historie for de minste. spilles fra 29. august 2017 Oslo Nye trikkestallen

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2017

29

NORDiNs OVe HAR GJORt seNHØsteN VARm iGJeN VG

AUtORitet, PeRsONliGHet, HUmOR OG sUVeReN timiNG Aftenposten

NORDiN bRilJeReR Dagsavisen

NORDiN GiR OVe ResPeKt Dagbladet

VittiG OG sJARmeReNDe Klassekampen

SUKSESSFENOMENET OVE illustrasjon: Nils Olsson, OINK • foto: Gisle Bjørneby

teaterforestillingen En mann ved navn Ove har solgt mer enn 36.000 billetter!

10. november 2016 hadde teaterversjonen av En mann ved navn Ove norgespremiere på Oslo Nye Centralteatret, med flotte anmeldelser og utsolgte hus. Riksteatret tok forestillingen ut på turne hvor den ble sett av 19.000 landet over. Etter at oppsetningen returnerte til Centralteatret i år, trekker den fortsatt fulle hus. Hittil har over 17.000 sikret seg billetter til Sven Nordins soloforestilling på Centralteatret, og suksessen ser bare ut til å fortsette.

I juni ble Nordin Hedda-nominert for Ove-rollen.

Svenske Fredrik Backman (f. 1981) var en populær blogger før han debuterte med suksessromanen om regelrytteren Ove i 2012. Karakteren skal være løst basert på han selv.

På egen twitterkonto skriver han: «Jeg er ikke negativ, jeg er bare veldig oppmerksom på alt som er dårlig».

Boken har definitivt truffet bredt. Bare i Norge er den solgt i 150.000 eksemplarer og i Sverige en million. Den er oversatt til 43 språk, lå et helt år på New York Times’ bestselgerliste og har en stor fanskare i Sør-Korea. I 2015 ble romanen både til en Oscar-nominert film og et kritikerost teaterstykke. Alle Backmans utgivelser har til sammen solgt i over 7,3 millioner eksemplarer på verdensbasis. sVeN NORDiN Om OVe: «Det som traff meg med Ove og hans historie var først og fremst den utrolige forvandlingen han gjennomgår. Fra å være en utilnærmelig gammel grinebiter til å bli hele nabolagets helt. Dette er en av de fineste feelgoodhistoriene jeg noen gang har lest.»

Du kan følge Fredrik Backman på bloggen fredrikbackman.com og twitter @Backmanland.

Kilder: Cappelen Damm • Bokförlaget Forum AB • Riksteatret • Wikipedia • Oslo Nye Teater.

ON! 30

Oslo Nye Teater, høst 2017

•

eN mANN VeD NAVN OVe av Fredrik Backman Oversatt av Nina M. Due Med: Sven Nordin

Dramatisert av: Marie Persson Hedenius, Johan Rheborg og Emma Bucht Regi: Bjarni Thorsson Scenografi og kostymer: Finnur Arnar Arnarson Lysdesign: Bjarni Thorsson

en teaterforestilling om kjærlighet, ordentlige verktøy og viktigheten av å kjøre sAAb.

Enkemannen Ove er den hissige regelrytteren som «styrer» borettslaget med jernhånd og er nabolagets skrekk. Vi kjenner alle en mann som han. Men under overflaten på denne innbitte, steile mannen finnes en annen Ove. En ensom mann som sørger over tapet av sin kone.

I november i fjor hadde teateroppsetningen En mann ved navn Ove norgespremiere på Oslo Nye Centralteatret med Sven Nordin i alle roller.

ekstraforestillinger november og desember 2017 Oslo Nye Centralteatret

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2017

31

mORsOmt OG RØReNDe moss Avis

GiR båDe lAtteRKRAmPe OG VONDt i HJeRtet Aftenposten

ON! 32

Oslo Nye Teater, høst 2017

EN PAPPESKE MED TVILSOMME ROLLEMODELLER

Min pappas porno er basert på en sann historie om en ung gutt som blir forlatt av sin far og kun sitter igjen med farens pornosamling.

Man kan spørre seg hva som skjer med en tiåring når alt som er igjen etter far er en frynsete familie og en pappeske med tvilsomme mannlige rollemodeller. Hva slags tanker om og forventninger til voksenlivet og relasjoner gir dette deg, når du skal ut og møte mennesker i det virkelige livet?

– Det er en universell historie som sikkert mange kjenner seg igjen i, sier Odd-Magnus Williamson til Dagbladet.

– En trist historie om en gutt som blir forlatt av sin far, om en familie som sitter igjen og en mor som forsøker ordne opp. Det er veldig, veldig morsomt, og bittelitt trist. Men mest av alt er det interessant og utrolig at dette er en sann historie. Fucka – og gøy.

Tekstforfatter, komiker og skuespiller Odd-Magnus Williamson – kjent fra film og TV fikk sin teaterdebut med denne soloforestillingen. Oppsetningen har fått strålende anmeldelser over alt og har tatt publikum med storm. Den omtales som en «emosjonell berg-og-dal-bane» som balanserer på en knivsegg mellom latter og gråt.

Originaloppsetningen (The Accidental Pervert) hadde urpremiere i New York i 2005 med den virkelige hovedpersonen Andrew Goffman på scenen, og er nå i ferd med å utvikle seg til et internasjonalt fenomen. Den norske oppsetningen har turnert i Norge og har blitt spilt på Edderkoppen Teater.

– En finurlig fortelling som passer perfekt for alle familiekonstellasjoner. Enten som et lettelsens sukk over at det finnes mere fucked-up familier enn deres egne der ute. Eller som en trøst over at egen familie ikke er den eneste dysfunksjonelle, sier Williamson.

Kun fire forestillinger på centralteatret!

Kilder: TV 2 • Dagbladet.no • Prologo.no

•

MIN PAPPAS PORNO

Basert på en sann historie Skrevet av: Andrew Goffman

Med: Odd-Magnus Williamson

Regi: Jostein Kirkeby-Garstad Produksjonsdesign: Joakim Foldøy Lyddesign: Fredrik Baden Produksjonsselskap: Prologo Produsenter: Aleksander Erichsen & Martin Leines

Odd-Magnus Williamson bergtar både anmeldere og publikum med denne emosjonelle berg-og-dalbanen av en forestilling. Min Pappas Porno er basert på en sann historie om en elleve år gammel gutt som blir forlatt av faren sin. Alt som er igjen er en frynsete familie og en pappaeske full av tvilsomme mannlige rollemodeller. Forestillingen balanserer på knivseggen mellom det komiske og det triste, og får publikum til å hikste av latter og gråt.

Dette vil du ikke gå glipp av!

På Oslo Nye centralteatret fra 15. september 2017 ON!

Oslo Nye Teater, høst 2017

33

JULEGRANTENNING PÅ TORSHOV For tredje år på rad ønsker vi adventstiden velkommen med julegrantenning ved trikkestallen på torshov; vårt tredje teaterhus.

Flere tusen besøkende er ventet til dette populære, årlige arrangementet i Bydel Sagene.

Lørdag 2. desember sparkes julemåneden i gang i stor stil med julegrantenning,

1.

hyggelige turer med hest og kjerre i nærområdet, velsmakende gløgg og pepperkaker og musikk og sang av barn og unge.

Kanskje avlegger også julenissen og snekker Andersen oss et besøk?

Oslo Nye Trikkestallen i Torshovgata 33 er ikke bare Oslo Nyes helårsdrevne scene for barn, den er nemlig også hjem for Jul med Prøysen og snekker Andersen, vår kjære juletradisjon for de minste gjennom 26 år.

Her har nisser og mus gledet småbarnsfamilier og barnehager med 1300 (!) forestillinger i årenes løp. Når julegranen tennes utenfor Trikkestallen i adventstiden er «Snekker’n» allerede godt i gang med julesesongen.

Sett av den første adventshelgen til et besøk på julearrangementet vårt på Trikkestallen. Her er alle aktiviteter gratis.

Velkommen til ekte julestemning på Torshov!

•

ON! 34

Oslo Nye Teater, høst 2017

Julgrantenning 2. desember kl. 15 - 17 Oslo nye trikkestallen Jul med Prøysen Og snekker andersen

- en juleforestilling bygget over Alf Prøysens tekster Dramatisert for dukketeater av Stein Kiran Med: Per Skjølsvik Sarah Christine Sandberg Marianne Edvardsen Knut Wiulsrød.

Musikere: Leif Osen og Erland Helbø

Innstudering: Siri Løkholm Ramberg.

Scenografi: utarbeidet av Per Horn med utgangspunkt i Christian Egemars originalscenografi.

Dukkedesign, dukker og rekvisitter: Kari Noreger.

sesongpremiere 11. november 2017 Oslo nye trikkestallen

2.

1. Juletreet utenfor trikkestallen lyser til glede for store og små gjennom hele desember.

2. en glad nissegjeng slapper av ved juletreet.

3. bjølsen skolekor synger julen inn.

4. Ærefrykt og glede i møte med selveste julenissen i Knut Wiulsrøds skikkelse.

5. Julenissen (Knut Wiulsrød) og dukkespiller marianne edvardsen fra Jul med Prøysen og snekker Andersen besøker alle barna på julegrantenningen.

3.

6. Koselig med hest og kjerre midt i byen.

4.

5.

6.

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2017

35

Vi ønsker velkommen til Blåfjell en siste gang før blånissene går i dvale.

SISTE BLÅTIME foto: John Andresen

turte, tvilling og de andre blånissene i Jul i Blåfjell har vært en juletradisjon på Oslo Nye teater siden 2002. i år er det siste mulighet til å besøke blåfjell på en stund.

ON! 36

Oslo Nye Teater, høst 2017

JUL I BLÅFJELL

av Gudny Ingebjørg Hagen Musikk: Geir Bøhren/ Bent Åserud Dramatisert for scenen av Svein Sturla Hungnes

Med: Guro Karijord Birgitte Victoria Svendsen Helle Haugen Petter Vermeli Trine Wenberg Svensen Per Emil Grimstad Suzanne Paalgard Trond Høvik Trond André Hansen Rune Reksten Brit Elisabeth Haagensli Johannes Joner Henriette Faye-Schjøll.

Regi: Svein Sturla Hungnes Scenografi: Ola Bråten Kostymer: Gerd Johnsrud Musikk: Geir Bøhren/Bent Åserud Koreografi: André Danielsen Lys: Anders Audum

Gjennom julemåneden skjer det uvanlige ting i Blåfjell som snur opp ned på nissenes tradisjonsbundne førjulstid.

Ikke bare har kvisthullnøkkelen forsvunnet, men den til vanlig så kloke blånissen Erke gir ikke lenger gode råd. I stedet lusker han rundt kvisthulen som om han har noe å skjule. Har han blitt helt tussete etter at han mistet sin kjære Tufsa? Og hvem i all verden klynker så sårt inne i kvisthulen?

Ute i fjellheimen skjer det også forandringer. Søppel dumpes i store hauger av Mamsen og Lillegutt, og en dag blir himmelen grå i stedet for blå.

Blånissene har mange leveregler. Blånissejenta Turte er den eneste som tør å utfordre blånissenes mange «sannheter» og regler, som for en stor del er tuftet på fordommer og overtro. Modige Turte tør å tenke selv og gjør seg opp sin egen mening om hvordan ting bør være.

Sesongpremiere 16. november 2017 Oslo Nye Hovedscenen

For mange har den populære forestillingen med sin magiske scenografi og kostymer, velkjente melodier og viktige budskap betydd selve starten på julen.

Når førjulstiden kommer våkner endelig blånissene opp etter å ha sovet i hele høst.

Gjennom julemåneden skjer det uvanlige ting i Blåfjell som snur opp ned på nissenes tradisjonsbundne førjulstid.

I år vil det skje enda merkeligere ting! Det blir

et værskifte i Blåfjell. For etter denne julen går blånissene i hi for en periode. I år er siste mulighet på en stund til å oppleve Turte og Tvillings lek ute i blåtimen, rødnissejentas jamring fra sitt hemmelige skjulested, Mamsen og Lillegutts søppelkaos og jakten på kvisthullnøkkelen. Neste år gjøres det plass til eventyrverdenen Snøfall, hvor andre overraskelser, farer og magi venter.

Derfor er det ingen tid å miste. Vi ønsker velkommen til Blåfjell en siste gang før blånissene går i dvale.

•

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2017

37

MORD OG MAT I SKJØNN FORENING tekst: Hanne Lise Rørstad • foto: Detekteamet

Det var tilfeldigheter som førte Detekteamet sammen. i 2009 var magnus Kjørrefjord og Anne Friestad Pedersen på audition og fikk roller i et svenskt krimkonsept med mord og mat som var bearbeidet til norske forhold. Da svenskene trakk seg etter to oppsetninger, bestemte rollebesetningen på fem seg for å fortsette.

Detekteamet var født.

– Det var et kult konsept, sier Camilla Skjerven Veie-Rosvoll, en av kompaniets faste medlemmer.

– Dette kunne vi bygge videre på. Vi elsket matgreiene og at det var radioteaterinspirert. Tidligere publikummere hadde gitt fine tilbakemeldinger, forklarer hun.

– Vi begynte å skrive i 2012, istemmer Magnus Kjørrefjord som har vært med fra starten. – Vi gjorde om litt på konseptet, noe vi syntes var forbedringer, gjorde det tyngre og mer sjangerrettet. Mer Agatha Christie-inspirert. Dødsfellen var moderne.

De siste fire stykkene er tilbake i tid.

Publikum er tett på forestillingene, men det er ikke interaktivt. Folk blir engasjert i gåten. Alle liker krim.

– Og langbord er gøy, supplerer Camilla.

– Man må sitte med fremmede og utvikler et slags vennskap.

Siden 2014 har Detekteamet hatt Teaterkjeller’n som fast spillested. Et lokale de mener er skreddersydd for kompaniets mord til maten-konsept og med en helt egen atmosfære.

– Stort nok til at nesten hundre publikummere får plass, men samtidig lite nok til at det blir intimt, forklarer Magnus.

– Folk kommer for forestillingene og blir

ON! 38

Oslo Nye Teater, høst 2017

veldig glad for at det er god mat i tillegg.

I pausene mellom aktene serveres maten, og i siste pause samles «gjettelapper» inn, hvor publikum forsøker å gjette riktig morder. En vinner trekkes før kvelden er omme.

publikummet vårt hver gang.

I fjor ble synopsisen utarbeidet på skrivetur til Vietnam.

– Prøvestart er på hyttetur, sier Camilla.

– Vi har blitt en god familie. Vi er rause med hverandre.

Detekteamet har etter hvert opparbeidet seg et stort og økende kjernepublikum fra åtte til åtti år, som kommer igjen og igjen.

Populariteten har spredt seg via jungeltelegrafen og sosiale medier, hvor de har over 1000 følgere. Mange gir bort billetter i gave. Det spilles for fulle hus og snart er deres femte selvskrevne forestilling en realitet.

Neste forestilling ut er Maskeradeballets hemmelighet.

– Masker er mystikk og magi, sier Magnus. – Hvem er bak maskene?

Misforståelser. Dobbeltspill.

Camilla sier seg enig. – Det har litt Phantom of the opera-mystikk. På grunn av maskeformen kan mye uventet skje. Vi kan dra det enda lenger.

Hvordan oppstår historiene?

- Alle har ideer og bidrar, forklarer Camilla. – Vi skriver manus, lager musikk og tar oss av regien selv. Som dugnadsarbeid.

– Det har blitt automatikk i det, sier Magnus. – Det er en naturlighet over det.

Blir ingen vanskelige diskusjoner.

– Skrivingen tar ca. seks måneder, fortsetter han. – Vi begynner i januar med ferske ideer. Vi må ha med en gåte, det skal alltid være en twist mot slutten og en cliffhanger i hver akt.

– Vi prøver å spille mye på humor, legger Camilla til. – Det kan også være creepy. Vi prøver å fornye oss hvert år. Rammen er lik, men vi ønsker å overraske

Detekteamet har blitt en livsstil for de fem profesjonelle frilansskuespillerne. Et «hjertebarn» som krever stadig større plass. Mellom jobbene som sjongleres har de gjestet Vinterlysfestivalen, Hallingdal Feriepark, Kristiansand, Tønsberg, Color Line, 60-årslag, julebord og firmafester.

Og de gjør gjerne mer.

– Målet er at dette skal være på fulltid, sier Magnus. – Vi har fått til noe unikt.

– Ønsket er en stor bank av stykker, legger Camilla til.

Dette burde absolutt være mulig. For alt den portable krimmen trenger av scenografi, kostymer og rekvisitter får plass i to kofferter.

•

– Folk kommer for forestillingene og blir veldig glad for at det er god mat i tillegg.

DETEKTEAMET:

Teaterkompani fra 2012 med fem faste medlemmer. Spiller «mord til maten» med Teaterkjeller’n på Centralteatret som fast spillested i Oslo. Står bak fem selvskrevne oppsetninger: Maskeradeballets hemmelighet Urpremiere 22. sept. 2017 Oslo Nye Teatekjeller’n

Farlig minne (2016) Døden går om bord (2015) Mordet på gjestgiveriet (2014) Dødsfellen (2014)

DETEKTEAMETS medlemmer: Jesper Malm Utdannet ved Statens teaterhøgskole, Sverige. Medvirket i teater, film og TV i Sverige og Norge: bl.a.

NRKs Dauinger, Beck, Varg Veum Falne Engler, Hotell Cæsar og Hvaler.

Var sist å se i den svenske krimserien Rebecka Martinsson. camilla Skjerven Veie-Rosvoll Utdannet fra Bårdar Akademiet.

Medvirket i en rekke musikaler og show. Roller/oppsetninger i utvalg: Jesus Christ Superstar (Det Norske Teatret), Maureen i Rent, Blanche i En sporvogn til begjær. Turnert med Rikskonsertene (Asia/Norge). Instruktør for barn og unge.

Magnus Kjørrefjord Utdannet ved Rose Bruford College of Theatre and Performance, London. Medvirket i en rekke filmer og TV-produksjoner i Storbritannia og Norge. Roller/oppsetninger i utvalg: Glassmenasjeriet (Jim), tittelrollen i Robin Hood, En midtsommernattsdrøm (Lysander), Les Misérables (Courferaque).

Anne Friestad Pedersen Utdannet fra St. Petersburg State Theatre Arts Academy, Russland.

Medvirket i teater for barn og voksne og i norske og britiske filmer.

Sindre-Benedict Hendrichs Utdannet fra Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS). Arbeidet ved bl.a. Riksteatret, Brageteatret, og Akershus Teater. Medvirket i flere TV-serier og filmer: bl.a. Gilberts Grusomme Hevn, En helt vanlig dag på jobben og Hæsjtægg (TV2).

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2017

39

eN tJeNeR FOR tO HeRReR Norgespremiere 6. september Hovedscenen

eN mANN VeD NAVN OVe

ekstraforestilinger november/desember Centralteatret

JUl meD PRØYseN og snekker Andersen

sesongpremiere 11. november trikkestallen

ClOseR

Oslopremiere 27. september Centralteatret

miN PAPPAs PORNO

VePseN - dette er ingen reunion

skandinaviapremiere 15. november Centralteatret

FRAVÆR

spilles 15., 16., 22. og 23. september Centralteatret

Nypremiere 23. august trikkestallen

JUl i blåFJell

DeN lille mUlDVARPeN....

sesongpremiere 16. november trikkestallen

spilles fra 29. august trikkestallen

KARiUs OG bAKtUs

beNNY - DA OG Nå

spilles fra 16. september Hovedscenen

Urpremiere 13. september Centralteatret

OG De imiteRte eR...

UlV OG eNGel - et møte med leonard Cohen

spilles 7., 8., 9. september teaterkjeller’n

spilles 15., 16. september teaterkjeller’n

Detekteamet:

mAsKeRADebAllets HemmeliGHet Urpremiere 22. september teaterkjeller’n

1950 - sPiONeN statsteatret

ekstraforestillinger høsten 2017 trikkestallen bli medlem!

OslO NYe teAteR VeNNeR AV

som venn av Oslo Nye teater får du to billetter til hver oppsetning til rabattert pris, eksklusive møter med regissører og skuespillere, omvisninger på våre scener, teaterturer mm.

Nå gir vi alle mulighet til å gå på teater via vårt inkluderingsprosjekt. les mer: www.oslonye.no

Pris kr 400,Kontakt elisabeth Vatne-lund e.vatnelund@gmail.com mobil: 46923158

ON!

Oslo Nye Teater, vår 2017

41

ENSEMBLE

Ingvild Holthe Bygdnes

Marianne Edvardsen

Henriette Faye-Schjøll

Kari-Ann Grønsund

Helle Haugen

Johannes Joner

Suzanne Paalgard

Morten Røhrt

Sarah Christine Sandberg

Per Skjølsvik

Birgitte Victoria Svendsen

Trine Wenberg Svensen

Petter Vermeli

Ine Marie Wilmann

Knut Wiulsrød

Gard Bjørnstjerne Eidsvold

Ester Grenersen

Per Emil Grimstad

ON! 42

Oslo Nye Teater, høst 2017

Nicolai Cleve Broch

Foto: Tanja Steen

Benny Borg

Foto: Marcel Lelienhof

GJESTER

Statsteatret

Guro Karijord

Per Kjerstad

Sven Nordin

Sindre Postholm

Kim Sørensen

Nils Vogt

Statsteatret

Andrea Bræin Hovig

Karoline Krüger

Statsteatret

Rune Reksten

Karl Sundby

Odd-Magnus Williamson

Foto: o Michael de Figueiredo

Statsteatret

Trond Høvik

Foto: Victoria Stevens

Siren Jørgensen

Foto: Marcel Lelienhof

Bjarte Hjelmeland

Foto: Magnus Skrede

Brit Elisabeth Haagensli

Foto: Glenn Meling

Foto: John Andresen

Trond André Hansen

Anders Danielsen Lie

Elias Holmen Sørensen

Marit Østbye ON!

Oslo Nye Teater, høst 2017

43

billetteR

22 34 86 80 oslonye.no ticketmaster.no/815 33 133 Oslo Nye Hovedscenen Rosenkrantzgt. 10

Oslo Nye Centralteatret Akersgt. 38 Oslo Nye trikkestallen torshovgt. 33

Oslo Nye teaterkjeller’n Akersgt. 38

www.oslonye.no

Følg Oslo Nye teater på: