150601 Røde Kors-avisa by Oslo Røde Kors

Oslo, juni 2015

avisa

Halvliteren som redder liv

SIDE X OG X

SIDE 3,4 OG 5

Kjære leser Røde Kors er en beredskapsorganisasjon. Og for mange synonymt med Hjelpekorps. Og de fleste assosierer Hjelpekorps med påske, ski og fjell. Ekstremvær, uvær og stormer er noe vi i Oslo har sluppet relativt billig unna. Men ifølge beregninger fra Røde Kors klima- og beredskapsrapport «felles beredskap – felles ansvar» kan Oslo i fremtiden forvente en økning i ekstremvær. Det krever at vi som samfunn er forberedt. Røde Kors Hjelpekorps samarbeider med Oslo kommune om å takle de nye utfordringene. Sammen med Fylkesmannen og andre frivillige organisasjoner øver vi med jevne mellomrom, slik at vi er rustet til å handle hvis noe skulle skje. Men Hjelpekorpset gjør mer enn å øve på mulig fremtidige katastrofer. Blant annet har frivillige i Oslo Røde Kors hjelpekorps ansvar for førstehjelp på større og mindre arrangementer, eks. når det spilles kamper på Ullevaal Stadion – som du kan lese om her i avisa. Lurer du på hvordan du som leser kan bidra til at Oslo er beredt i en eventuell katastrofe? Å gi blod kan være et første, men livsviktig steg. Blod er en ferskvare og kan ikke fremstilles kunstig. I Oslo mangler Blodbanken 3–4000 aktive blodgivere. Og nettopp derfor er det så viktig at de som kan gir. Sammen er vi beredt.

Frivillig med døden som innsats – Faren min ble så sint at han dro ned til kontoret vårt i Damaskus og tok tak i sjefen min, «hva har du gjort med datteren min – hvor er hun!?», kjeftet han. Det hele er ganske utrolig, – å lyve for foreldrene sine. ARILD BLOMKVIST Jenta i hijab som står foran oss en oktoberdag i Trondheim har akkurat fortalt om hvordan det er å jobbe som frivillig førstehjelper midt i voldsomme kamphandlinger i Damaskus i Syria. Og om sjefen hennes i Syria Røde Halvmåne som fikk så ørene flagret av hennes far. – Når jeg tenker etter så går det opp for meg at, herregud, kom jeg meg gjennom dette? Hvordan er det mulig? Jeg fatter det ikke. Raghad var innesperret i et såkalt «hot area», et område med eller uten sivile, men med bevæpnede parter som skyter på hverandre. Noen vil kalle det krigshandlinger. Folk blir såret og folk blir drept. Som førstehjelper var dette arbeidsplassen til R aghad denne dagen, og om hun ville eller ikke så kom hun seg ikke unna. Hun måtte bli til skuddsalvene opphørte. – Man sitter ikke og venter. Det er mye å gjøre. Sårede skal få hjelp og operasjonssalen må rengjøres underveis. Det er veldig krevende å jobbe under slike omstendigheter. Du kan bli skutt og drept når som helst, og det er ingen tid til pauser. Det blir lange og harde netter. Raghad forteller at dette ikke var et enkelttilfelle. – Fire ganger har jeg vært i slike situasjoner. Og foreldrene mine blir veldig sinte på meg. Det er ikke så bra. Pappa dro ned til kontoret vårt og skjelte ut sjefen min. «Hvor er datteren min – hvor har du gjort av datteren min!?» ropte han. Og da du omsider kom hjem? – Ble jeg straffet. Men jeg vil jo ikke forlate dem, og jeg kan heller ikke sitte hjemme og bare se på uten å gjøre noe. Å være frivillig ligger i blodet mitt. Så jeg var snill lenge nok til at de ga meg tillatelse til å melde meg til tjeneste igjen. Raghad smiler. Blir du redd? – Ja, jeg blir faktisk veldig redd, jeg er jo midt i en krig. Du vet ikke når du kommer ut, du tenker at du skal dø når som helst. Du møter døden selv. Hvordan ble du frivillig? – Å bli kastet ut i krig var et sjokk for alle. Jeg var så trist over situasjonen og så ingen god fremtid. Så kom jeg over en video på Youtube med et Syria Røde Halvmåne-team på oppdrag i D ouma, det farligste området i Damaskus på den tiden. Arbeidet de gjorde imponerte meg veldig, de var så sterke. Det kriblet i hele kroppen da jeg så videoen. «Det er dette jeg vi»

Hilsen Trond Johannesen

Ansvarlig utgiver: Oslo Røde Kors, Postboks 3, Grønland, 0133 Oslo Telefon: 22 99 23 30/05003

Distriktsstyreleder, Oslo Røde Kors

Ansvarlig redaktør: Ane Sunde Redaktør: Peter Tryggestad Redaksjon: Kristine B. Ugstad,

Foto: Olav A. Saltbones tenkte jeg, og ringte dem umiddelbart. To og et halvt år etter er det noen m inner som er sterkere enn andre. – Som førstehjelper er jeg blant de første som møter de sårede. En gang var jeg i midt i kamphandlingene, og det ble skutt granater. En skadd jente ble brakt til sykehuset vårt. Hun het Aya og var bare ti år og den mest skadde jeg har sett noen gang. Hun hadde mistet et øye, to armer og to ben. Høyrearmen var som en pinne med et kjøttstykke på. – Hun fortalte meg at hjemmet hennes hadde blitt truffet av en granat, og at hun, søsteren og lillebroren ble skadet. Hun kunne ikke se og knapt røre seg … men hun gjorde dette, sier Raghad, og stryker hånden over ansiktet for å vise hvordan jenta forsøkte å tørke seg. – Hun forsøkte å ta bort blod som var på øyet hennes mens hun spurte etter søsteren sin. Men øyet var jo ikke der. Og søsteren lå død ved siden av henne. Raghad tar et pust, før hun fortsetter. – Jeg svarte «Aya, søsteren din er ok og du er ok, og dere skal på sykehuset sammen.» Så dro vi til sykehuset med en ambulanse med lillebroren Mohammed. Han blødde og var på vei inn i sjokk og i ferd med å miste bevisstheten. Jeg brukte turen til sykehuset til å fortelle henne at hun kom til å bli bra, men da vi kom til sykehuset døde hun umiddelbart. Det var tøft. Hva skjer hvis det blir fred i Syria? – Jeg drømmer om det hver dag - det ville vært helt utrolig! Det syriske folk fortjener ikke denne smerten, de fortjener det beste i livet. Men om det blir fred så må vi starte på nytt. Og jeg blir nok frivillig på fulltid, sier Raghad. Raghad Fattal (22 år), frivillig i Syria Røde Halvmåne (SARC) siden 2012. Bor i Damaskus.

Line Skeie, Hanna Rytterager, Peter Tryggestad, Bjørn Runar Foss Sodeland, Arild Blomkvist, Christine Evensen,Yngvil Osdal Runde og Hedda Lunder Bredvold Design: Lene Pernille Nesbø

Trykking: Nr. 1 trykk Annonser: Media Direct Norge AS Tollbugata 115, 3041 Drammen Postboks 2385, 3003 Frammen Telefon: 32 20 56 00 Denne avisen er laget av frivillige.

Ble hverdagshelt på 45 minutter Vår journalist meldte seg som blodgiver for å finne ut hva som skjer med blodet fra det tappes til det gjenbrukes – og hvem som faktisk får det.

Blodposer ferdig sentrifugert.

CHRISTINE EVENSEN Jeg tar en slurk av den iskalde eplemosten mens jeg titter ut av vinduet i fjerde etasje på Ullevål universitetssykehus sitt bygg nummer 25. Påskeferien har så vidt startet og jeg har satt av 45 minutter av ferien min til å gi blod i Blodbanken. Jeg har blitt fortalt av moren min at blodet mitt er ganske sjeldent, og at jeg burde bli blodgiver. Jeg teller syv hoder i lokalet som gjør akkurat det samme som meg. Vi er totalt åtte «hverdagshelter», som vi blodgivere blir kalt av Blodbanken. På hver vår side vugger det en pose med rødfarget væske på noe som ligner en påskegule kjøkkenvekten. Torill Aae, den blide sykepleieren som bistår meg, forteller at posene er tilsatt næringsstoffer som

Foto: Blodbanken blodet trenger når den forlater kroppen, og den vuggende vekten hjelper å blande dette sammen. Det er ca 450 ml blod som tappes – totalt ca. 10–12 prosent av alt blodet i kroppen.

givere enn det rekrutteres, til tross for at prosessen med å registrere seg på nett nå er veldig enkel. Vi skulle gjerne hatt 3–4000 flere aktive blodgivere i Oslo, sier Torill.

Færre blodgivere

Avhengig av blodoverføringer

Torill forteller meg at blodet har en omløpstid på omtrent ti dager i Blodbanken, fra det blir tappet til det blir brukt. Blodet blir sendt og brukt på ulike sykehus i O slo, og jeg blir overrasket når jeg hører at nesten halvparten av alle blodproduktene fra Blodbanken i Oslo går til behandling av kreft. – Det er flere kvinner enn menn som i dag gir blod, selv om menn faktisk er bedre egnet på grunn av kroppsvekt og større blodvolum. I dag opplever vi dessverre at det pensjoneres flere blod-

Jeg forstår mer og mer hvorfor Blod banken verdsetter i så stor grad de 45 minuttene jeg setter av til å gi blod hos de. For å virkelig komme til bunns i heltestatusen min hos Blodbanken, setter Torill meg i kontakt med en av Blodbankens ambassadører, Ole-Fredrik, som er 25 år gammel og har kjempet seg gjennom fire hjerteoperasjoner. Han har vært avhengig av blodoverføring både før, under og etter operasjonene. – Jeg tror ikke folk forstår hvor mye blod som faktisk brukes og som er i omløp. Det

Ole-Fredrik Wanderås er svært aktiv i dag, til tross for sine hjerteoperasjoner. Foto: Ole-Fredrik Wanderås

BLA OM

Maskinen som skiller blodet fra blodplater og plasma. går veldig mye ut og inn av Blodbanken. Jeg skulle gjerne gitt blod selv, men på grunn av situasjonen min kan jeg dessverre ikke det. Jeg har en kompis som nå har meldt seg, det er jeg veldig glad for, sier Ole-Fredrik. Ole-Fredrik lever i dag med det som enkelt kan forklares som et «halvt hjerte», hvor kun den ene halvdelen av hjertet hans er funksjonelt. Ole-Fredrik er veldig takknemlig for de som stiller opp for å gi blod, og synes den negative trenden som nå oppleves i Blodbanken er lei.

Lagres i store kjøleskap Når Torill forstår at jeg ønsker å vite mer om hva som faktisk skjer med blodet etter at det tappes, tar hun meg med til etasjen under. Det er her blodet lagres, i store kjøleskap som minner om de matvarebutikkene bruker til å oppbevare melk, smør og andre kjølevarer. Det

Blodposer klare til bruk.

Foto: Christine Evensen

er flere kjøleskap, men jeg ser at det kun er ett skap hvor min blodtype går under – A Rh negativ. Årsaken er at det kun er 15 prosent av Norges befolkning som har negativt blod. – Det er mange som er av den oppfatning at kun de med type O-blod kan være blodgivere, men det stemmer ikke. Selv om O Rh negativ kan gis til alle typer blod, gir vi type-likt i de fleste tilfeller. Unntaket er ved akutte situasjoner hvor vi ikke vet blodtypen til vedkommende, da er O Rh negativ den beste løsning til vi har typet pasienten, sier Torill. Det får meg til å tenke på det Ole- Fredrik fortalte om operasjonene sine, og hvor mye blod som faktisk blir brukt til ulike operasjoner, eller til behandling av kreft som Torill snakket om. Tenk hvis en pasient ikke får tilstrekkelig med blod på grunn av mangel på blodgivere?

Foto: Blodbanken

Trenger mer blod Blodbanken i Oslo har langt under ønsket mengde poser med blod på lager, og skulle sårt hatt flere. Blodet som tappes i etasjen over brukes ikke bare til blodoverføring, men sentrifugeres i tre ulike deler hvor plasma og blodplater skilles ut fra blodet. Blodplatene brukes til å for eksempel å stoppe blødninger ved operasjoner, men har en holdbarhet på kun 5–7 dager. – Blod kan ikke fremstilles kunstig, så vi er avhengig av den frivillige innsatsen fra Oslos befolkning, sier Torill. På vei ut av bygg 25 har jeg verken superhelt-kappe festet rundt nakken eller en stor «S» på t-skjorten min. Men jeg ser hvor viktig de 45 minuttene jeg har satt av i påskeferien er for det arbeidet som blir gjort på sykehusene rundt om i Oslo, og håper flere vil gjøre det samme.

Blodpose før sentrifugering. Foto: Blodbanken

Torill Aae foran kjølelageret hvor blodproduktene er lagret.

Foto: Christine Evensen

Ønsker du å bli blodgiver?

Gå inn på www.giblod.no. Registrer deg og du blir kontaktet av en fra Blodbanken innen kort tid.

Tapping av blod.

Foto: Christine Evensen

Ekstreme konsekvenser av ekstreme endringer

Ekstremvær blir mer vanlig over hele verden som følge av klimaendringer. Selv om Norge ikke har blitt hardest rammet, vil det kunne gi store konsekvenser også her i Oslo. HANNA SKARSTEIN RYTTERAGER OG SARA SKARSTEIN RYTTERAGER Den siste rapporten til FNs klimapanel slår fast at den globale oppvarmingen er menneskeskapt, og at temperaturen vil fortsette å øke framover. Dette vil gi mer ekstremvær i fremtiden, og det er viktig at samfunnet er forberedt.

Oslo er utsatt I fjor lanserte Røde Kors klima- og beredskapsrapporten «Felles beredskap

- felles ansvar». Rapporten viser at mange kommuner ikke har tatt beredskapsarbeidet på alvor.

Varsler ekstremvær – Hjelpekorpset i Oslo har de siste par årene merket endringer gjennom flere varsler om mulig ekstremvær og flom, sier Jon Halvor Knutsen, tidligere operativ leder i Oslo Røde Kors Hjel pekorps og medlem i Distriktets beredskapsutvalg i Oslo Røde Kors. Dette stiller nye krav til beredskapsarbeidet i Oslo. Det skal mindre til før været blir betegnet som ekstremt på Østlandet, sammenlignet med andre deler av landet. Dette er fordi landsdelen er t ettere befolket og vanligvis mindre utsatt for dårlig vær. – Siden 1994, da prosedyren

Illustrasjonsfoto: Sven Bruun

for ekstremværvarsling ble tatt i bruk i Norge for første gang, har det vært tre ekstremværhendelser i Oslo. Oslo Røde Kors Hjelpekorps fulgte blant annet nøye med på ekstremværvarselet 4. desember 2013, sier Jon Halvor. Da ble det meldt om storm i Oslo. Ekstremvær er vær som kan føre til at liv og verdier går tapt dersom samfunnet ikke er spesielt forberedt på situasjonen. I følge fjorårets beredskaps- og klimarapport er det i Oslo forventet en økning både i nedbørsintensitet og antall dager med mye nedbør, særlig vinterstid. Det er også beregnet at det vil bli en økning i sannsynligheten for flom, sterk vind, samt tørke og skogbrann sommerstid.

infrastrukturen kan bli lammet, det kan oppstå problemer med mobil- og telenettet, og vi kan miste strømforsyning i flere dager, sier Jon Halvor. Mange av Oslos leiligheter er helt avhengige av strøm eller fjernvarme for oppvarming. I mangel på vedfyring kan det fort bli kaldt hos Oslo-borgere dersom strømmen forsvinner. Dårlig fremkommelighet vil kunne være en stor utfordring for mange som er helt avhengige av daglig besøk fra hjemmehjelp og hjemmesykepleie for å overleve. Klimaendringer vil også kunne føre til leirskred i Oslo og omegn, med potensielt enorme konsekvenser.

Kan få katastrofale konsekvenser

«Øvelse østlandet»

– Ekstreme værhendelser vil kunne få store følger i Oslo. Store deler av

I Norge er redningstjenesten basert på en nasjonal dugnad der samvirket mellom

Illustrasjonsfoto: Sven Brun

Foto: Yngvil Osdal Runde

En kommunikasjonsrevolusjon I 2011 begynte Oslo Røde Kors Hjelpekorps å ta i bruk det nye nødnettet. Det var en revolusjon. Den gode dekningen har gitt stor gevinst for leteaksjoner og gjør det lettere å finne savnede raskt. YNGVIL OSDAL RUNDE – Bedre dekning og muligheter til å samvirke gjør at vi kan komme raskere i gang med søk. Det gjør søket mer effektivt, og vi kan finne de savnede raskere. Dette er avgjørende for utfallet av aksjonen, forteller Espen Leiksett, sambandsansvarlig i Oslo Røde Kors Hjelpekorps.

Mer stabilt enn mobilnettet

redningsetatene og frivillige bidrar til å redde liv og minimere skade. Utviklingen i ekstremvær krever derfor et godt samarbeid mellom kommunene, nødetatene og frivillige beredskapsorganisasjoner. – Oslo Røde Kors har to svært viktige samarbeidsforum ved ekstremværhendelser: Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum og Fylkes beredskapsrådet hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, sier Jon Halvor. Sammen med Fylkesberedskapsrådet og Lokal redningssentral gjennomførte Oslo Røde Kors Hjelpekorps «Øvelse Østlandet» i desember 2013. – Dette var en stor øvelse på regionalt og nasjonalt nivå hvor planverk og t iltak i forbindelse med større uvær skulle testes, sier Jon Halvor. Øvelsen skulle gjennomføres over 36 timer, men ble avsluttet noe tidligere enn

Illustrasjonsfoto: Sven Bruun planlagt på grunn av reelt ekstremværvarsel 4. desember. – Når man er tidlig ute blir man mer bevisst på situasjonen. Dermed er man bedre rustet til å handle dersom noe skulle skje, og man har ledelse og koordinering klar til å bistå. Samtidig er det viktig at man ikke overdramatiserer værmeldingene, skremmer befolkningen og skaper en «ulv-ulv» -holdning til ekstremværvarslene, sier Jon Halvor.

– Sambandet blir brukt til å ha kontakt mellom leder og mannskap ute i felt eller på vakter. Det er på en måte limet som holder det meste av det vi driver med sammen, forklarer Leiksett. Tidligere var det ganske vilkårlig hvor man hadde dekning og kunne snakke sammen. – Mobilnettet faller ofte ut, og det er det kanskje ikke så mange som er klare over. I Oslo opplever vi det på hver eneste store vakt, som for eksempel 17. mai eller VG-lista topp 20, forklarer Leiksett. Leiksett forteller videre at det nye sambandet også gjør det lettere å samarbeide med de andre «blålys»-etatene. – Nå har vi muligheten til å få direk-

te kontakt med Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), og politiet uten å måtte bruke telefon.

Umulig å tyvlytte Ikke bare har dekningen blitt bedre med det nye sambandet, men nå er det også lettere for frivillige organisasjoner og «blålys»-etatene å samarbeide fordi kommunikasjonen er kryptert. Det vil si at det bare er de som skal ha tilgang til nødnettet som kan lytte til samtalen. – Med det gamle sambandet var det mulig for hvem som helst å følge med på hva som ble sagt. Nå kan derimot politiet, brannvesen, AMK, Røde Kors og andre frivillige organisasjoner samarbeide om aksjoner på en mer effektiv måte, uten å måtte ta hensyn til at andre kanskje lytter, avslutter Leiksett.

FAKTA Nødnett er et digitalt radiosamband for politi, helsetjenester, brannvesen og andre viktige samfunnsfunksjoner l D irektoratet for nødkommunikasjon har ansvaret for utbygging og drift l U tbyggingen av nettet er ferdig i løpet av 2015 l H ar betydelig bedre dekning og stabilitet enn det gamle VHF-sambandet og mobilnettet l S ambandet er kryptert og sikret mot avlytting

Kilder: – IPCC, 2014: Climate Change 2014: Synthesis Report. – Røde Kors 2014, «Felles beredskap – felles ansvar».

Illustrasjonsfoto: Sven Bruun

Samreen sammen med “Khatria.

Foto: Bjørn Runar Foss Sodeland

Et lys i mørket

Manglende norskkunnskaper og et begrenset nettverk har ført til at 75 år gamle «Khatira» sitter mye alene i den lille blokkleiligheten sin på øst kanten av Oslo. Nå takker hun 29-åringen Samreen Qamar for å bringe litt lys inn i hverdagen. BJØRN RUNAR FOSS SODELAND

Khatira» kom til Norge fra Pakistan på slutten av 70-tallet. Som mange andre kvinner fra hennes generasjon tok hun seg av arbeidet i hjemmet, mens mannen var ute i jobb. Nettverket hennes bestod av andre pakistanske familier i samme situasjon, og som resultat lærte hun aldri å prate språket i sitt nye hjemland. Siden mannen hennes døde for over 20 år siden, og familiemedlemmet som hun i en periode bodde sammen med flyttet tilbake til Pakistan, har hennes eneste datter gjort sitt beste for å ta seg av henne. Men til slutt ble det for mye. Hun

Oslo åtte spørre om hjelp. Gjennom m Røde Kors kom de i kontakt med et tilbud som har fått navnet «Besøksvenn til eldre innvandrere», der målgruppen nettopp var mennesker i «Khatiras» situasjon. Eldre, som på grunn av språkproblemer var vanskelige å koble opp mot Røde Kors sitt tradisjonelle besøksvenntilbud. – For meg og min mor betyr besøkene vi får fra Samreen alt. I en typisk pakistansk familie er det veldig tette familiebånd, og alle stiller opp for hverandre. Siden jeg er enebarn er vi ikke en typisk pakistansk familie, og selv om vi har deler av slekten her i området, blir det vanskelig å spørre dem om hjelp hele tiden, sier «Khatiras» datter «Maasuma». Verken hun eller moren ønsker å stå fram med navn og bilde. Til det er det pakistanske miljøet i Oslo for lite og gjennomsiktig. De tilhører en gruppe som ikke er vant til å spørre om hjelp.

Viktig tilbud

«Khatira» er pent kledd i en blomstrete sari. På armene har hun flere gullarmbånd. Føttene er bare. Veggen

i den lille leiligheten er dekket med familiebilder. «Kathira» smiler forsik tig og nikker, mens datteren oversetter et spørsmål om hva hun synes om å få besøk av Samreen. – Mamma forteller at hun liker det. Hun er ikke helt frisk, og har fått beskjed av legen om at hun må ut og gå. Hun blir også deprimert av å sitte her i leiligheten hele tiden. Jeg tør ikke sende henne ut alene, derfor betyr den hjelpen vi får veldig mye, sier « Maasuma».

unjabi, forteller Samreen. Hun er p utdannet helsesekretær, men jobber for tiden på Clas Ohlson. Å være med å bidra som besøksvenn er et verdifullt innslag i hverdagen. – Jeg liker å jobbe med mennesker, og blir glad når jeg ser hva den lille innsatsen jeg gjør betyr for «Khatira». Jeg vet at hun gleder seg til jeg kommer og at den lille faste turen vår gjør godt både for kropp og sjel, sier Samreen.

– Godt for kropp og sjel

Ute begynner det å mørkne. «Khatira» kler på seg en lett genser , knytter sjalet tettere om hodet, og tar på seg et par pene sorte sko. – Sardi? spør «Kathria», og lurer på om hun skal ta på seg luen. – Sardi, bekrefter Samreen, og «Kathira» skifter til et mer passende antrekk. Ute har nemlig det milde høstværet omsider måttet åpne døren på gløtt for kong vinter, og for første gang i år har Oslos befolkning blitt tvunget til å skrape frontruta på bilen. Sardi, betyr altså kaldt. – Vi kommuniserer på urdu og

FAKTA l « Besøksvenn til eldre innvandrere » startet i 2012 opp som et pilotprosjekt i Oslo Røde Kors. l F ormålet med tilbudet er å forebygge og lindre ensomhet blant eldre innvandrere, samt å bidra til integrering. lM ange eldre innvandrere sliter med språkproblemer. Derfor tilbys besøksvenner som snakker deres eget morsmål.

Ble frivillige besteforeldre

Da vi ble pensjonister ble vi enige om å gjøre noe for andre. Vi fikk en del tid til overs, sier Jon. Så nå har vi fem barnebarn, forteller Inger med et lite smil. HEDDA LUNDER BREDVOLD Den femte hun tenker på er Sabela (19) fra Eritrea. Vi sitter i de pensjonerte lærernes stue på Kampen i Oslo. Økonomisk støtte fra Tryg forsikring og Utdanningsforbundet gjør at Flyktningguiden i Oslo har fått satt i gang et prosjekt for unge flyktninger uten nær familie. Nå kan de som er i en slik situasjon få en «norsk» familie som Inger og Jon Sogn sin å støtte seg til.

Storfamilie I tillegg til sine to biologiske barn og barnebarn valgte Inger og Jon å inkludere Sabela for to år siden. Sabela er ikke

«hjemme» for øyeblikket, men kikker vi i bokhylla der familiebildene står på rekke og rad, så er hun representert i glass og ramme med den største selvfølgelighet. – Da vi bestemte oss for å bli Sabelas familie ringte jeg til ungene mine og sa: «Nå må dere stille opp! Og det gjorde de. Storfamilien er sammen om dette. Når Sabela nå skal ta lappen er det datteren til Inger og Jon som øvelseskjører med henne.

Cruise i Kroatia – Vi lærer mye om både flyktningpolitikken i vårt eget land og kulturen Sabela kommer fra, sier Inger. Sabela kommer på familiemiddager, helgebesøk og er med på ferier. Til sommeren skal hun bli med Inger, Jon og deres barn og barnebarn på cruise i Kroatia, som en feiring av Ingers 70-årsdag. – Hun er et tilskudd til familien. Det er berikende for oss, sier Jon.

Bilde av Sabela har en naturlig plass på bokhylla, sammen med resten av familiebildene. Begge foto: Hedda Lunder Bredvold

FAKTA l F lyktningguide for unge I Oslo er det mange unge flyktninger som har kommet til landet alene og som skal i gang med et voksenliv uten nær familie å lene seg på. l I løpet av 2014 var Flyktningguiden i kontakt med seks jenter og syv gutter. Syv av ungdommene ønsket kontakt med familie med (eller uten) barn. De andre ønsket kontakt med en enkeltperson.

l F em familierelasjoner er opprettet til nå. Takket være økonomisk bidrag fra Tryg Forsikring og Utdanningsforbundet har Oslo Røde Kors hatt kapasitet til å finne gode løsninger for de unge som har ønsket seg noe mer enn en vanlig flyktningguide.

Foran fra venstre: Hilde Hestvåg, Stanislav Pika, Tiril Waagard, Olav Dahl. Bak fra venstre: Dorthe Stang, Tine Fossing, Petter Thorsheim, Kjell André Ringdal, Erlend Kofstad, Svein Hofseth.

De ti rødkledde På hver fotballkamp i eliteserien stiller det et tredje lag. – fokuset vårt er på publikum, og det er faktisk her de største hendelsene i løpet av en kamp kan skje, sier Dorthe Stang i Oslo Røde Kors Hjelpekorps. CHRISTINE EVENSEN For Oslo Røde Kors Hjelpekorps handler fotballkampen om noe helt annet enn mål. Fokuset er på publikum, og det er faktisk her de største hendelsene i løpet av en kamp kan skje. Det er fredag kveld og Ullevål Stadion har fått besøk av 8007 personer. I et lyst rom med skråtak har ti rødkledde personer samlet seg for anledningen. Utenfor, på storskjermen over den grønne, fuktige gressplenen er det tydelig informert om at Vålerenga spiller på hjemmebane mot Haugesund – men denne kampen skal handle om så mye mer. – Velkommen til dagens fotballkamp mellom to lag, sier dagens ansvarshavende for Hjelpekorpset, Olav Dahl. For Oslo Røde Kors Hjelpekorps handler denne kampen om Banelaget og Tribunelaget, og de ti rødkledde har møtt opp hele to timer før kampstart for å varme opp til kamp. Banelaget har som hovedoppgave å hente skadde spillere på banen med båre, mens Tribunelaget skal bistå alle andre hendelser som oppstår i forbindelse med denne kampen. Det er Banelaget som starter kampforberedelsene, og fire av Hjelpekorpsets frivillige, samt én aspirant, trekker ut av det lyse rommet og mot gressplenen. Basen til Banelaget er til høyre for

spillerbenkene. Oppgaven er defensiv, med mindre dommeren gir tegn til noe annet. Det er viktig at alle fem er kjent med prosedyren om å bære båren av banen, og ikke minst at båren er satt opp riktig. Et lite stykke bortenfor, under VG-svingen, gjør Tribunelaget seg klar til kamp. Strategien deres er helt klart å være offensive gjennom hele kampen. Det er tross alt over 8000 personer som kommer. Erlend Kofstad tar frem en rød, firkantet sekk som han åpner. – Jeg sjekker at alt utstyret er på plass, sier Erlend. Han tar frem både sikkerhetsnål og bandasje. – Her har vi både hjertestarter og en «spjelk». Dette er utstyr vi alltid har med, forklarer han mens han går gjennom en sort koffert, en sølvfarget boks og en oransje bag. Utenfor stadion patruljerer Hilde Hestvåg og Tiril Waagard fra Tribunelaget. Før kampstart kan alt skje, kuttskader, skrubbsår, hjertestans er bare noen av de få hendelsene Tribunelaget har opplevd. I dag er det rolige forhold utenfor Ullevål. Den eneste Tiril og Hilde blir oppsøkt av er en mann som spør om de vet hvor plass 402 er. Dette er litt for spesifikt for de to fra Hjelpekorpset, men Hilde peker på en inngang som mannen kan forsøke. Tilbake på stadion er det fem minutter til kampstart og Tribunelaget er rustet for det meste. Med blikket festet på publikum forteller Dorthe Stang hva de ser etter under kamp: – Jeg prøver å bemerke meg personer som kan se litt skralle ut, har på seg lite klær, eller de som generelt ser litt slitne ut. Fokuset vårt er på publikum, og det

er faktisk her de største hendelsene i løpet av en kamp kan skje. Kampen er i gang, og det går ikke mange minuttene før det ligger en spiller nede på banen. Banelaget forholder seg rolige. Siden spilleren kommer seg fort på bena igjen, er det ikke behov for å verken gjøre klar båre eller å reise seg i det hele tatt. Når storskjermen viser 31:36 er det uro på kortsiden hvor Haugesund-supporterne har samlet seg. En securitas-vakt vinker på Tribunelaget. Erlend tar på seg den røde sekken og sammen med Tiril går de opp trappen i et mylder av hvite og blåkledde supportere. Fem minutter går og Erlend og Tiril er fremdeles ikke tilbake. Det er tydelig at det ikke er et vanlig skrubbsår de har med å gjøre. Plutselig brøler hele Ullevål Stadion – noen har scoret mål. Til tross for at situasjonen kan fremstå som uoversiktlig, har Olav vært og sjekket hendelsen – Tribunelaget har situasjonen under kontroll. – Det er en mann som har falt og slått hodet sitt ganske kraftig. Vi jobber med å få mannen ned fra tribunen, men han er lite samarbeidsvillig, forklarer han. Ullevål stadion koker på ny, da et nytt mål scores kun minuttet senere. Dorthe observerer at Erlend og Tiril bruker hansker, noe som tyder på at det kan være en del blod involvert. Hun tar frem et par ullpledd som hun går opp på tribunen med. – Når man fryser, blør man mer, så man trenger ekstra varme når man er skadd, sier Olav. Kampen går til pause og omsider returnerer Tiril og Erlend til Tribunelagets base, med den skadde mannen mellom seg.

Banelaget trener på bæring av skadet spiller. Han går selv, men er tydelig blek i ansiktet og har et ullpledd tullet rundt seg. Han blir plassert på en stol, og i pannen har han en stor hvit bandasje som dekker over kuttet han har fått. – Han fikk et T-formet kutt i pannen som følge av et fall. Han er lite samarbeidsvillig, husker lite av hendelsen og luktet alkohol, forklarer Erlend. Han og Olav diskuterer at de helst skulle sendt mannen til Legevakten, noe mannen selv ikke har lyst til. – Vi kan dessverre ikke tvinge noen til å gjøre noe de selv ikke vil. Den skadde mannen husker ikke hele hendelsen, noe som kan tyde på hjernerystelse. Vi ser jo helst at han da drar på legevakten, legger Olav til. Mens Tiril holder et øye med den skadde, tar Erlend og Hilde med seg en rød sekk og patruljerer tribunen. Foran mini-klanen spør Vålerenga-fotograf Frank Sandbye-Ruud om ikke han kan få plastret opp såret på pekefingeren sin. Hilde tar frem et lite plaster hun trer på fingeren hans, mens de små fremmøtte i mini-klanen følger spent med.

Alle foto: Christine Evensen. Kampen er i gang igjen og Tribunelaget er på ny samlet under VG-svingen. Etter 58 minutter blir en spiller liggende på gresset. Tiden går og dommeren bruker det som virker som en evighet på å lokalisere skadeomfanget til spilleren. Skal Banelaget endelig få sin debut for kampen? Det kommer ingen vink fra dommeren, og Banelaget blir sittende. Dette er også siste sjansen Banelaget får resten av kampen til å vise seg frem. Det samme gjelder Tribunelaget. De har valgt å legge inn ressursene sine på den skadde Haugesund-supporteren, siden ingen andre fremmøtte behøver assistanse. Kampen avsluttes. Haugesund-supporteren bestemmer seg omsider for å ta turen til legevakten etter oppfordring fra Tribunelaget, og Ullevål Stadion tømmes fort. Banelaget og Tribunelaget samles ved VG-svingen, og Olav gir instrukser om hva som skjer videre. Selv om dommeren har blåst, fortsetter de to lagene å patruljere både utenfor og på stadion, i tilfelle noen vil trenge hjelpen deres. Tilbake i det lille rommet med skråta-

ket har begge lag samlet seg for å oppsummere kampen. Det rapporteres om meget hyggelige Haugesund-supportere som både håndhilset og nikket sin vei ut av Ullevål. Etter en 260 minutter lang fotballkamp – mellom to lag – kan de frivillige i Hjelpekorpset endelig ta seg en velfortjent helg etter en meget god innsats.

KAMPSTATISTIKK Banelaget – Publikumslaget 0–3 Antall plaster 0–2 Antall bandasjer 0–1

Tribunelaget følger med på publikum.

oslo

Anonym støtte til Røde Kors

Oslo Fengsel støtter Røde Kors

Strandveien 50, 1366 Lysaker

Tlf. 95 28 83 64 Fax. 22 37 57 38

Tlf. 22 81 15 00 www.voksenaasen.no

Dronnings gt. 6, 0152 Oslo

Tlf. 22 91 06 25

INGE STEENSLAND AS SHIPBROKERS

Brageveien 4A, 0358 Oslo Fax. 66 85 02 99 Mob. 908 24 018

Fridtjof Nansenspl. 7 - Pb. 1254 Vika, 0111 Oslo

Tlf. 23 13 55 00 Fax. 22 41 48 29 E-mail Gas: isgas@steensland.com E-mail Tank: istank@steensland.com oslo

Haavard Martinsensv. 34, 0978 Oslo Tlf. 22 79 15 00 Fax. 22 10 72 93

L Gill Johannessen AS Cort Adelers gate 17, 0254 Oslo

Kile StoKholm A r K St.i tOlavs e Kplass t e 3r A S

Tlf. 23 11 47 00

Pb. 6880 St Olavs plass, 0130 Oslo Tlf 22 99 46 20 Fax. 22 99 46 21 post@kile-stokholm.no

ØyvindMNA Hagelund Oscarsgt. 30, 0352 Oslo Tlf. 22 60 65 90 www.adv-hagelund.no

oslo

AnaCon AS Tlf. 66 85 02 98

AdVOKAT

Hathon Holding AS

Anonym giver støtter Røde Kors

Abasist AS Mob. 92 43 06 85

Sole Invest AS Pb. 389 Sentrum, 0102 Oslo

Tlf. 23 30 43 00 www.bjerkeventilasjon.no

Røde Kors Oslo takker annonsørene for den flotte støtten!

Truck & Trailer Industry As 0614 Oslo Tlf. 23 14 16 00 ___________________________ Cyclone Distribusjon As 0596 Oslo Tlf. 22 55 18 22 ___________________________ Trekkeriet Møbeltapetsering 0666 Oslo Tlf. 22 65 06 80 ___________________________ Kåre Hagen & Co As Frysjaveien 33 A, 0884 Oslo Tlf. 23 05 80 70 - www.kh-elektro.no ___________________________ leimax As 1067 Oslo Tlf. 22 90 51 51 ___________________________

Spesialister på statlig og sivil informasjonssikring Brynsengvn. 2, 0667 Oslo Pb. 184, Økern, 0510 Oslo Tlf: 23 40 03 10 • Fax: 22 97 00 40 E-mail: firmapost@bedriftssystemer.no Arial fet 16

www.bedriftssystemer.no

Utleie av modulbygg til kontor, skole og barnehage

Vi støtter vanskeligstilte barn i nærmiljøet

Berentsen Interiørarkitekter As 0368 Oslo Tlf. 23 08 49 50

Arial 12

Jernkroken 16, 0976 Oslo

www.temporent.no

Tlf. 800 83 676

info@temporent.no

HjelP NePAl! Send SMS NePAl til 2272 (250 kr)

www.nordisk.no

C:\Users\hilde.byrmo\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\OARP50K1\Annonse røde kors.doc CONTAINERUTLEIE PÅ DAGEN Din totalleverandør innen avfallsløsninger Vår kompetanse - Deres sikkerhet

Døgnvakt: 22 90 67 60

s K Eiendom Pb. 2646 Solli, 0203 Oslo

Tlf. 23 27 11 33 Fax. 22906761

. Pb. 232 Alnabru, 0614 Oslo . post@tomwil.no . www.tomwil.no

Grefsenhjemmet Takker besøkstjenesten for fint samarbeid.

Majorstutunet Bo og Anonym støtte Behandligssenter Anonym støtte

til Røde Kors

Tlf. 23 42 96 00 Takker besøkstjenesten

til Røde Kors

Nordubb studios As Sandakerv. 24C, Bygg A1 0473 Oslo Tlf. 22 38 91 70

Ring 23 14 17 90

Vedlikehold av uteareal, snøbrøyting, strøing, feiing, gressklipping, feiing av garasjeanlegg etc.

LEVERING • MONTERING

EkEBERG CAMPING

EKEBERGVEIEN 178, 1162 OSLO

SPESIALIST PÅ DØRER & VINDUER MED 30 ÅRS ERFARING Tlf. 90 12 30 38 post@dovm.no

Tlf. 23 03 11 50

www.skullerudsportsenter.no

Juni - Juli - August ekebergv. 65, 1181 Oslo Tlf. 22 19 85 68

Fax. 22 74 60 70 www.dovm.no

www.ekebergcamping.no mail@ekebergcamping.no ilas AS

tlf. 22 55 26 05 www.konzept-hp.no Støtter Oslo Røde Kors

enebakkveien 307, 1188 Oslo - Tlf. 22 28 31 50 jannis@sinuselektro.no

Avd. oslo Postboks 83 leirdal, 1008 oslo. Tlf. 22 79 34 00

Din trygghet. Vår lidenskap.

- et liv med kvaliteter og muligheter www.babomsorg.no Tlf. 45 26 20 00 Fyrstikkallèen 19, Oslo

Bo smart Sov godt Bestill på thonhotels.no/spectrum Tlf 23 36 27 00

Røde Kors Oslo takker annonsørene for den flotte støtten!

Husk PROPAN til grillsesongen Hos Plantasjen får du hvert 3. påfyll gratis

Vi hjelper kundene med å løse komplekse utfordringer når strategisk kommunikasjon er viktig for å nå forretningsmål. Våre rådgivere har lang erfaring og spisskompetanse innen politikk, samfunns- og myndighetskontakt, finansiell kommunikasjon, krise- og mediehåndtering, posisjonering og lederkommunikasjon.

www.firsthouse.no

2 FOR DEG SOM GÅR FORAN

Annons_rødekors_påske_propan_2014.indd 1

12.03.2014 09:38:40 FASETT

Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Webside: www.lederne.no • Tlf.: 22 54 51 50 • E-post: lederne@lederne.no Facebook: www.facebook.com/Lederne

Advokatfirmaet Hjort er anerkjent som et ledende prosedyrefirma. Firmaet bistår forretningsklienter, samt offentlige og private klienter med rådgivning og prosedyreoppdrag i saker innenfor en rekke rettsområder. Zenitel Norway As

Sandakerv. 24C. Pb. 4498 Nydalen, 0403 Oslo Sentralbord: 40 00 25 00 - www.zenitel.com

NAF Oslo og Omegn tlf: 950 35 052 oslo@naf.no naf.no/oslo AdvokAtfirmAet Hjort dA

Besøksadresse: Akersgaten 51. Postadresse: Postboks 471 - Sentrum. 0105 OSLO Telefon 22 47 18 00 www.hjort.no

• Regnskapsførsel / Innkrevning • Årsregnskap og rapportering • Våre kunder er bl. annet bolig- og næringsselskaper, barnehager, kjøpesenter og ulike typer foreninger Ta kontakt med oss på : www.hbri.no • E-post: hbri@hbri eller tlf. 22 86 58 09 Autorisert regnskapsbyrå, medlem av NARF

Gi dine ansatte trygghet - ta et kurs hos oss Kontakt oss på: kurs@bre.oslo.kommune.no Vår nettside: www.bre.oslo.kommune.no www.oslo.kommune.no/bre

OM du vinner eller ei – Ditt bidrag er noens vinnerlodd

Hundretusenvis av mennesker står uten mat.

Du kan redde liv. 200 kroner gir mat til en familie på fem i 20 dager. Send SMS Syria til 2272 og gi 200 kroner eller gi ditt bidrag til konto 8200 06 10190.

Barn i Syria dør! 15

SKAL STÅ PÅ BAKSIDEN

UMS er globalt ledende innen varslingssystemer. Vi er stolt over å være partner og leverandør til Røde Kors. Lær mer om oss på www.ums.no

Reaching people when it matters most

SISTESIDEN