Røde kors-avisa, april 2014

avisa Røde Kors

Sykkelrittet Red Bike

OSLO Nr. 1 - 2014 April

Hva skjer under kriser i hjelpekorpset?

Foto: Pål Breivik Les mer side 7

Digital Leksehjelp Foto: Oslo Røde Kors Les mer side 3

Løsninger på lerretet Foto: Marte Skjerping Les mer side 8-9 På leteaksjon med hjelpekorpset. Foto: Sven Bruun. Les mer side 4-7

RØDE KORS avisa OSLO

info

leder

2

Kjære leser Vi har lagt 2013 bak oss, og er i god gang med 2014 når dette skrives. Januar er høysesong for nyttårsforsetter, men heldigvis er det ikke bare begynnelsen på et nytt år som byr på nye muligheter.

Hver ny dag er en sjanse til å møte nye mennesker, ta nye valg og se verden fra nye perspektiver. Frivillig arbeid er et godt sted å starte for deg som vil gripe denne sjansen. Tema for Røde Kors-avisen denne gang er derfor å gi av sin tid.

Mange forbinder Røde Kors med Hjelpekorpset, som har mange tusen frivillige over hele landet.

Deres hovedoppgave er å bistå ved søk- og redningsaksjoner i Norge, noe som krever at man alltid er forberedt på å rykke ut og gi av sin tid når det trengs som mest. Men hva skjer egentlig i Hjelpekorpset når alarmen går?

29. mars arrangeres Red Bike, et innendørs syk-

kelløp, i Oslo fengsel. Syklistene skal gjennomføre en virtuell etappe rundt Tryvann, som vises på storskjerm. Red Bike er et samarbeid mellom Oslo Røde Kors og Nettverk etter soning. Målet er å skape interesse for sykkelsporten blant de innsatte, så de kanskje oppsøker et sykkelmiljø når de kommer ut. De allerede sykkelfrelste sier at dette miljøet er både sosialt og inkluderende.

Alt begynner med en idé, et initiativ. I tilfellet kortfilmen Løsninger kom initiativet fra femseks ungdommer fra Café Condio, Røde Kors sin ungdomskafé på Majorstuen. De ville lage en film som tok tak i temaer som går igjen i unges hverdag: Ensomhet, fellesskap og identitet. Over to hundre ungdommer fra andre organisasjoner endte opp med å delta i produksjonen, som førte frem til visning på Colosseum kino 14. januar. Filmen kan nå ses på Youtube.

de fysiske leksehjelptilbudene. Rapporter om ungdom viser at stadig flere tilbringer mer tid hjemme enn tidligere, samtidig som Internett blir stadig hyppigere brukt i sammenheng med skolearbeid. Røde Kors Leksehjelp ser derfor behovet for å være til stede også digitalt. Digital leksehjelp har vært i drift siden 2011, og ble relansert med ny plattform 24. februar. Målet med relanseringen er å oppnå bredere appell blant skoleelever.

God lesning

Nye muligheter med nettbasert leksehjelp

RØDE KORS avisa OSLO

3

Trond Johannesen Oslo Røde Kors distriktsstyreleder

-Nå som digitale løsninger er aktuelt i skolen, er det et naturlig skritt for Leksehjelpen å nå skoleelever også via nett, sier Stein Viggo Moe, aktivitetsansvarlig for leksehjelpen i Oslo Røde Kors.

Digital leksehjelp er et tiltak rettet mot ungdommer som ikke har anledning til å møte på

Nye frivillige via tekstmelding Oslo Røde Kors kjører en markedsføringskampanje på flere T-banestasjoner og kjøpesentre i hovedstaden. Målet er å rekruttere godt voksne til frivillig arbeid.

Fagprat over weben: Frivillige leksehjelpere sitter parat bak dataskjermen for å veilede elevene innen sitt fagfelt.

Tekst: Merete Carlsen – Jeg fikk øye på reklameskjermen i rulletrappen på T-banestasjonen ved Stortinget. Umiddelbart sendte jeg en tekstmelding til Oslo Røde Kors, det skjedde på impuls egentlig, forteller Liv Hilde Hansen (49).

både overskudd og energi til å gjøre en frivillig innsats. Hun gir et fint bilde av den målgruppen Oslo Røde Kors ønsker å tiltrekke seg med kampanjen: Godt voksne med mye energi og vilje til å bidra i samfunnet.

Hun er en av dem som har respondert på Oslo Røde Kors sin rekrutteringskampanje dette året, der organisasjonen søker etter nye, godt voksne frivillige. Før dette hadde hun lenge tenkt på å engasjere seg innen frivillig arbeid, men at kampanjen ble en enkel måte å komme i gang på. Hun forteller at drømmen er å jobbe frivillig med barn og ungdom.

– Jeg har behov for å gjøre noe meningsfylt, noe helt annet enn jobben og det jeg gjør til daglig.

En meningsfull fritid – Jeg har behov for å gjøre noe meningsfylt, noe helt annet enn jobben og det jeg gjør til daglig. Det er viktig å bidra til fellesskapet. Som enslig forsørger har jeg satt stor pris på å bo i et velferdssamfunn som Norge, men nå skylder jeg å gi noe tilbake, sier Hansen, som til daglig jobber som kommunikasjonsrådgiver.

Med en voksen sønn som har flyttet hjemmefra er Hansen nå også i en ny livssituasjon, med

ANSVARLIG UTGIVER: Oslo Røde Kors Pb. 3 Grønland, 0133 Oslo TELEFON: 22 03 69 40 TELEFAX: 32 21 80 51 ANSVARLIG REDAKTØR: Mona Henriksen

– Mange godt voksne har allerede sendt oss meldinger, men vi ser at budskapet også treffer de som er langt yngre. Det er bare en bonus.

Gjennom hele 2014 blir kampanjen å se på skjermer i kjøpesentre og på T-banestasjoner i Oslo og omegn. Målgruppen oppfordres til å respondere via SMS, og blir deretter kontaktet på telefon.

Verdifulle frivillige – Gruppen godt voksne frivillige er svært verdifulle for oss. De kan dele av sin livserfaring, og viser langsiktig engasjement i aktivitetene de involverer seg i, sier Ane Sunde, ansvarlig for kommunikasjon og markedsføring i Oslo Røde Kors.

REDAKTØR: Andreas K. Hvitstein

TRYKKING: Nr1 Trykk AS - 63 80 50 80

REDAKSJONEN: Andreas K. Hvitstein, Kristine Brun Ugstad

ANNONSER OG LAYOUT: Media Direct Norge AS Gråterudveien 1, 3036 Drammen

BIDRAGSYTERE: Christian Boger, Merete Carlsen FORSIDEFOTO: Sven Bruun

Oslo Røde Kors tar i bruk en ny og forbedret utgave av Digital Leksehjelp. Nå ønsker organisasjonen å hjelpe flere ungdommer i hovedstaden med skolearbeidet.

Tekst:

– For ungdom er bruk av video og chat en vanlig måte å kommunisere på. Når jeg viser løsningen til ungdom, ser de på nettsiden i ett sekund og forstår hva de skal gjøre med det samme. Det ligger i fingerspissene. Nå som digitale løsninger er aktuelt i skolen, er det et naturlig skritt for Leksehjelpen å nå skoleelever også via nett, sier Stein Viggo Moe, aktivitetsansvarlig for leksehjelpen i Oslo Røde Kors.

Det er Oslo Røde Kors som står bak prosjektet, på oppdrag fra Utdanningsetaten. Når Digital Leksehjelp nå blir relansert i en ny og forbedret drakt skaper dette nye muligheter, både for elever og frivillige. Leksehjelpen gjøres mer brukervennlig og ungdom blir møtt akkurat der de er. Og tilbudet, som er ment for elever i ungdomskolen og videregående skole, kan bli populært.

– Elever som sliter med et fag er avhengige av hjelp for å komme videre, og mange har begrensede muligheter til å oppsøke leksehjelpen fysisk. Med et tilpasset tilbud kan vi nå ut til en bredere målgruppe enn ellers, sier aktivitetslederen.

En fleksibel løsning Det skal være lav terskel for ungdommen å få leksehjelp, de skal vite når de kan få hjelp og hvem de får hjelp av. Og ifølge Moe setter ungdommen stor pris på at frivillige bruker av sin egen tid til å hjelpe dem.

– Ungdommene opplever at de frivillige på Leksehjelpen tar seg tid, at de kan faget sitt og kan lære bort. Og elevene opplever at karakterene blir bedre. Mestringsfølelse er viktig for alle, spesielt for skoleungdom. Jo mer man mestrer, jo større blir motivasjonen, sier han.

Idéen bak Leksehjelpen på digital plattform er at elevene har konkrete spørsmål om lekser. De registrerer seg med fag og trinn, da kan leksehjelperen enkelt se hvem som kan hjelpes. I programmet er det også muligheter for chatting og sending av vedlegg. Webløsningen er knyttet opp mot Appear In, en ny videoløsning liggende i nettleseren, som gjør det enkelt å opprette kontakt. Videoløsningen har en funksjon der elev og leksehjelper kan dele skjerm, som gjør at elevene kan vise frem stiler eller oppgaver.

Enklere på nett Nå har Oslo Røde Kors et prekært behov for frivillige, digitale leksehjelpere.

Organisasjonen er avhengig av at aktiviteten har en grunnbemanning fra starten av.

– Vi jobber med rekruttering nå, men i Oslo Røde Kors er vi heldige som har en stor tilstrømning av frivillige. Etter hvert som aktiviteten vokser vil vi også ha konstant behov for nye frivillige. Det opplever vi også i alle andre aktiviteter som er i vekst, sier Moe. Frivillige på Leksehjelpen må ha påbegynt eller fullført høyere utdanning innenfor et fagfelt. Dette gjør tjenesten til en fin frivillig aktivitet for studenter.

I dag engasjerer Leksehjelpen både førsteårsstudenter som pensjonister.

Moe tror noen kan tenke at det er vanskelig å jobbe via nett, men han kan berolige med at det er enklere å begynne som digital leksehjelper enn mange tror.

– Når frivillige opplever hvor enkelt systemet er å bruke, vil folk tenke annerledes om dette i ettertid. At det hele

gikk helt fint. En profil opprettes i et par steg, som tar et par minutter. Da er alt klart til bruk, systemet er utviklet med tanke på at de frivillige ikke trenger ITkompetanse.

Søker etter frivillige Det er gjerne i samfunnsfag, matematikk og humanistiske fag leksehjelpen trenger mest hjelp til, men Leksehjelpen har behov for kompetente frivillige, innenfor alle fagfelt i skolen.

– Hva er viktig å tenke på for frivillige i leksehjelpen før de bestemmer seg?

– Egentlig ikke så mye. Hvis man kan et skolefag godt, går det kun på egen motivasjon for å ha lyst til å engasjere seg.

Den største terskelen er nok tiden, om man kan sette av tid en gang i uken.

Etter prosjektperioden i Oslo er ambisjonen at Digital Leksehjelp skal vokse seg større, for å også kunne hjelpe skoleelever i andre kanter av landet.

4

RØDE KORS avisa OSLO

RØDE KORS avisa OSLO

En meningsfull beredskap

5

En person er savnet. Spenningen stiger hver gang alarmen går, men Røde Kors Hjelpekorps står klare til å rykke ut på leteaksjoner døgnet rundt.

Korpset på øvelse: Mannskapene i hjelpekorpsene trener jevnlig for å vedlikeholde sine kunnskap innen redning og beredskap. Foto: Sven Bruun

Teamarbeid i felt: Leteaksjoner kan by på mange utfordringer, men godt lagarbeid gjør letingen mer effektiv. Foto: Sven Bruun

Tekst: Christian Boger og Andreas K. Hvitstein

Den klamme, våte lufta ligger over byen.

Plutselig ringer mobilen, det er fra den døgnbemannede alarmtelefonen i Oslo Røde Kors Hjelpekorps, bærebjelken i norsk redningstjeneste. Noen er meldt savnet og frivillige krefter må samles. En forsvunnet person må finnes, et menneske med en familie som desperat venter på gode nyheter.

– Når alarmtelefonen ringer vurderer jeg alltid situasjonen: Er jeg klar for å være med, selv om det kan innebære å gå tolv timer i strekk, gjennom regnvær og mørke skoger? Alle som skal delta må være hundre prosent klare for det, både fysisk og psykisk, sier Stig Andersen, medlem av Oslo Røde Kors Hjelpekorps.

Alltid beredt. Til å hjelpe Hjelpekorpsmedlemmene er alltid forberedt på at alarmtelefonen kan ringe.

Korpset må være klar til innsats på kort varsel. Informasjonen fra aksjonsleder går via talemeldinger. God og effek-

tiv kommunikasjon er avgjørende. De må vite hva som venter dem ute i felt.

Oppmøtested og utstyrsliste, hvor korpset skal lete og om den savnede personen forventes å være i live eller ikke.

Da kan den enkelte gjøre seg opp noen tanker om de ønsker å delta eller ei.

– Vi er en familie, på godt og vondt.

Etter en rask pakking av aksjonssekken setter korpset kursen mot oppmøtestedet. Det forventes at mannskapene skal klare seg med mat og drikke i tolv timer under en aksjon. Alle må ha med seg klær etter vær og føre, lysutstyr, kartmappe og kompass. Uforutsette ting kan oppstå i marka. Mange timer i en mørk og kald skog kan være i vente, men regnvær og synkende temperatur

stopper ikke hjelpekorpsets mange dedikerte.

– Vi er en familie, på godt og vondt. Det er en fantastisk ting, vi kan være uenige, som en hvilken som helst familie. Men når alarmen går, spiller ingenting av det noen rolle. Da har vi viktigere ting å gjøre, sier Andersen.

Når en person er savnet – Vi stiller med de mannskapene vi kan og finner vi ut at vi er for få kan vi også mobilisere mannskaper fra nabodistrikt.

Det er politiet som vurderer når det skal settes i gang leteaksjoner og hvilke ressurser som skal kalles inn i forhold til disse, sier Erling Nygaard, en av flere aksjonsledere i Oslo Røde Kors Hjelpekorps.

Søksteiger blir utdelt, et utvalgt område de skal lete. Hvert enkelt lagsmedlem forbereder seg mentalt på den påkjenningen en leteaksjon er. Oppdragene

kan være fysisk og psykisk krevende, men alle har fått grundig opplæring og er trent til å takle utfordringene på forhånd. Alle kalles ut på ordre fra operasjonsleder i Oslo politidistrikt og alle får samme informasjon før de går ut i søk. Mannskaper fra politi, ambulansetjeneste, Norske Redningshunder og Norsk Folkehjelp er gjerne også tilstede på oppmøtestedet.

– Noen må stille opp, også på oppdrag som kan være vanskelige. Hjelpekorpset stiller alltid opp når behovet er der. Men det er viktig å vite at dersom jeg opplever noe som er kjipt eller ubehagelig, noe som virkelig går inn på meg under en leteaksjon eller sanitetsvakt, kan jeg bare gi beskjed, sier Andersen, som kan fortelle av hjelpekorpset har et godt organisert samtaletilbud til frivillige som har hatt vanskelige opplevelser og utfordrende fra aksjoner.

På søken etter spor Ute i terrenget bærer det ut i et søk på stiene, langs kjente stier i området. Det er en fordel å være lommekjent å området. Årvåkenheten er på plass for å oppdage ting utenom det vanlige. Stadig snakker man sammen for å forsikre seg om at alle i søket fungerer som de skal. Øynene skanner omgivelsene, på utkikk etter spor. Kan det være noe som viser at den savnede har vært på stedet?

– En vellykket aksjon er når vi har vært med på å bidra.

– Vi gjør alltid så godt vi kan. Det er alltid en ytre begrensning et eller annet

sted. Fysisk, tidsmessig eller at det ikke er flere steder å lete. Da er det bedre å trekke seg tilbake, sette seg ned, trekke pusten og finne ut hva vi skal gjøre videre. Men den endelige beslutningen om hva vi så gjør er det alltid politiet som tar, sier Andersen.

Gleden ved å finne Under en leteaksjon kan natten sige på og forholdene blir da vanskeligere. Ved regn og uvær stopper ikke letingen av den grunn. Det er ikke alle søk som er like lette og gir samme positive utfall, men når mannskapene finner den som er meldt savnet, i god behold, er lettelsen stor i troppen. Da kommer gleden tilbake og samtlige lag kan trekke tilbake. Uansett utfall avsluttes aksjonene med en god følelse over å ha gjort en meningsfull innsats. Gjort en forskjell for et enkeltmenneske, en familie, et lokalsamfunn. Men hjelpekorpset er ikke for alle.

Klar for å lete: Med aksjonssekken og walkie talkie lett tilgjengelig kan Stig Andersen begynne med søket. Foto: Sven Bruun Foto: Olav Olsen/Aftenposten

6

RØDE KORS avisa OSLO

RØDE KORS avisa OSLO

7

SYKKELRITT BAK MURENE

– Det som gjør hjelpekorpset til en meningsfull aktivitet er selve oppgavene, men også det sosiale samholdet.

Når det mørkner: Utfordringene er store når natten faller på, men ved behov fortsetter mannskapene å lete. Foto: Sven Bruun

– Det å være med i Røde Kors er selvfølgelig åpent, men det å være med på leteaksjoner er ikke for alle. Noen vil etter hvert finne ut at de ønsker å være frivillige i Røde Kors, men kanskje på et annet område, sier Nygaard. Å gjøre en forskjell Tøffe leteoppdrag til tross, Røde Kors Hjelpekorps er en av organisasjonens mest populære aktiviteter for frivillige, med lange ventelister. Det er en fritidssyssel utenom det vanlige, der hobbyen er å ha omsorg for andre mennesker.

– En vellykket aksjon er når vi har vært med på å bidra. Det er fint å finne den savnede, men det viktigste er å være der og gjøre en forskjell for noen. Det hender mannskapene ikke finner den som er savnet, men da kan vi alle fall slå fast at vedkommende ikke befinner seg i de områdene vi har vært, sier Andersen.

– Det som gjør hjelpekorpset til en meningsfull aktivitet er selve oppgavene, men også det sosiale samholdet. Det handler også om en identitet til Røde Kors. Når du først har begynt med dette, og er en del av det, så er du en del av noe større. En gang hjelpekorpser, alltid hjelpekorpser. Så enkelt er det.

Førstehjelps-app

Kamilla Sodol (til høyre) kan litt urdu og har blitt besøksvenn for en eldre kvinne med pakistansk bakgrunn. (Foto: Marius Nyheim Kristoffersen)

Red Bike-konkurransen gir innsatte i Oslo fengsel ny motivasjon, og sykkelmiljøet inkluderer gjerne mennesker som har sonet bak murene. Alle fortjener en sjanse.

Tekst:

Røde Kors har en egen Førstehjelps-app.

Den ligger tilgjengelig i App Store, den er gratis og er utviklet i samarbeid med vår partner Aleris.

Lurer du på hvordan du skal laste den ned kan du lese mere om dette her: www.rodekors.no/app Hva er en førstehjelps-app?

En app er en mobilapplikasjon eller et lite dataprogram til mobiltelefonen din. En førstehjelps-app er da et lite program som gir deg kunnskap om livreddende førstehjelp, og andre hjelpemidler.

«Røde Kors Mobil Førstehjelp» som vår førstehjelps-app heter inneholder førstehjelpskunnskap og veiledning samt liste over internasjonale nødnumre, og lokaliseringsmuligheter gjennom en GPS funksjon med kartkoordinater.

Den inneholder også en del som heter «Lær førstehjelp» med mer detaljert førstehjelpsveiledning og en quiz med kontrollspørsmål.

Videre kan du også finne nyheter fra Røde Kors.

Sporten er den samme, men treningslokalet ligger bak lås og slå. En kald januardag har fangene i Oslo fengsel fått et besøk utenom det vanlige. Sykkelkameratene Lars Petter Nordhaug og Martin Hoff har tatt med syklene sine, for å motivere innsatte til å satse på sykkelidrett. Tråkkingen skjer innendørs. På elektriske ruller. Med internett og storskjerm, foran alle sykkelkonkurrenter.

Det er prøvesyklingsarrangement bak murene, noe som har vekket NRKs oppmerksomhet til å lage et TV-innslag til Sportsrevyen.

aktiviteten ute i naturen, som følger med. Derfor er det fint om jeg kan bidra til at innsatte har dette å se frem til, sier Nordhaug, som samtidig understreker at rullesykling er noe hvem som helst kan delta på.

- Jeg pleier ikke å sykle på rulle i et fengsel hver dag, så dette er en annerledes opplevelse. Men det er flott med tiltak som bidrar til at innsatte kommer seg i form, får andre tanker og glede av fysisk aktivitet. Det trenger ikke å være sykling, men det viktigste er at aktiviteten inspirerer, sier Petter Nordhaug.

Nordhaug synes dermed det er inspirerende å konkurrere på sykkel med rulle i fengslet sammen med fanger og ansatte.

Sykkelentusiaster hjelper Røde Kors Nordhaug er en av Norges mest kjente sykkelprofiler, og en profesjonell sykkelrytter i det nederlandske sykkellaget Belkin. Men han er også en Røde Korsstøttespiller. I Red Bike, den store sykkelsatsningen som Oslo Røde Kors Nettverk etter soning står for denne våren.

- Jeg har hatt mye glede av sykkelidretten, med felleskapet og den fysiske

- Selvfølgelig, man plasserer sykkelen på rullen og kliner til. Slik er det også i virkelighetens verden, det er bare å ta sykkelen fatt og tråkke opp mot Tryvann. Folk må selvsagt få øynene opp for prosjektet, men det håper jeg å kunne bidra til, sier han.

komme i gang med sykling, trente tre ganger i uken og kom inn i det lokale sykkelmiljøet. Og syklingen hjalp ham igjennom den tunge perioden, forteller Hoff.

Utfordringen for mange innsatte er å skaffe seg nye bekjentskaper når de slipper ut fra fengslet. Hoff tror det da er spesielt viktig å ha et miljø å komme til når man slipper ut. - Sykling er en ideell aktivitet for innsatte som skal ut i samfunnet igjen. Det er en sosial idrett og kan være en fin kontakt med verdenen utenfor. Allerede nå kan innsatte introduseres for en sykkelklubb eller to, det er viktig for dem å vite hvor de skal henvende seg den dagen de slipper ut, sier han.

En aktivitet som hjelper mange Martin Hoff, syklist i Bærum og Omegn Sykleklubb, og en ivrig sykkelblogger, er enig i at Red Bike er et bra tiltak for å hjelpe folk inn i et nytt og bedre miljø.

Et nytt liv utenfor murene Red Bike kan dermed være et første skritt for innsatte i møte med sykkelsporten, med samfunnet og med friheten. Hoff mener det er en fordel hvis noen kan komme i gang allerede under soningen, og fortsette med treningen i en sykkelklubb med en gang de kommer ut. Slik kan prosjektet være en overgang til et sunnere og mer normalt liv etter soning.

- En venn av meg fra sykkelmiljøet mistet sin kone for noen år siden. Han ble deprimert, men bestemte seg for å

- Sykkelsporten er utrolig inkluderende og inneholder alle mulige typer mennesker, fra alle samfunnslag. Det er klart

- Ja, det var en fin treningsøkt og artig å være med på opplegget. En inspirasjon å sykle med denne gjengen, oppsummer Lars Petter Nordhaug om den tilbakelagte etappen fra sykkelsetet.

tidligere innsatte skal få lov å bli med på sykkeltrening, så mye de ønsker. Ingen må nøle med å ta kontakt med de store sykkelklubbene, sier Hoff, og legger til.

- Jeg prøver å sette meg inn i samme situasjon. Tenk hvis det var meg som satt her inne. Da ville jeg brukt dette prosjektet for alt det var verdt.

Slitne, men fornøyde er begge syklister på vei ut i det fri. Tilbake i snøværet, tilbake til hverdagen de hadde for få timer siden.

Fakta: Red Bike - Et prosjekt som hjelper straffedømte tilbake til samfunnet.

- Innendørs sykkelløp 29. mars 2014.

- Arrangeres av Oslo Røde Kors og Nettverk etter soning.

- Et samarbeidsprosjekt med Oslo fengsel.

- Virtuell etappe rundt Tryvann som vises på storskjerm.

- Verdens første sykkelkonkurranse på rulle.

- Edvald Boasson Hagen deltar på rittet.

8

RØDE KORS avisa OSLO

RØDE KORS avisa OSLO

En film av ungdom. For ungdom.

Publikum venter. Lyset slukkes. Men på første rad sitter en gjeng ungdommer fra Café Condio som skal se seg selv på kino for første gang.

Tekst: Andreas K. Hvitstein

Et fornøyd team: Skuespillerne og regissøren stilte opp til fotografering under premierefesten på Café Condio.

Historien begynte for et år siden.

Drømmen var å skape en film som gjorde ensomhet blant ungdom lettere å snakke om. En film som kunne inspirere til å skape nye møtesteder for unge, der nye bånd kunne knyttes. Filmen skulle også inspirere

unge til å satse på skole og utdanning. En forskningsrapport fra Nova viste at Oslo-ungdom ikke kom særlig godt ut når det gjaldt psykisk helse og ”Jeg er en som bryr meg”kampanjen fra Oslo Røde Kors Ungdom hadde allerede begynt å ta tak i

problemet. Så fikk ivrige ungdommer bak kaffebaren på Café Condio på Majorstua en idé. En idé som ikke bare skulle forbli en drøm.

- Med filmprosjektet Løsninger ønsket vi å fremme kjennskap og vennskap mellom ungdom over hele Oslo.

Og vi ønsket å inspirere samfunnet til å skape flere felles arenaer, hvor unge kan møtes, forteller Marte Skjerping, aktivitetsansvarlig ved Café Condio og prosjektleder for Løsninger.

Produksjonen av Løsninger har gitt filminteresserte, unge mennesker en mulighet til å få innblikk i en ellers lukket bransje. Etter mange måneder frivillig, hardt arbeid ned av ungdommer og profesjonelle filmfolk kunne filmen rulles over lerretet. I januar var det tid for premiere og spente ungdommer gikk inn i storsalen på Colosseum kino for å se seg selv på film for første gang.

- Ungdommene i filmgruppen har selvsagt fått et sterkt eierskap til Løsninger. Flere av dem har vært med som produksjonsassistenter og medieansvarlige. Alle har stått på som helter, sier Skjerping om den ti minutter lange kortfilmen som ble vist for en fullsatt kinosal.

Løsninger på Colosseum: Filmen ble for første gang vist på lerretet i storsalen på Norges største kino.

Foto: Yasir Islam

Unge kjenner seg igjen - Filminnspillingen har vært spennende, på mange måter. Jeg kjente meg selv igjen i rollen og merket hvordan jeg forandret meg underveis, sier Ieva.

Hun spiller karakteren Carina i kortfilmen Løsninger. Handlingen er bygget opp med temaer som er relevante for dagens ungdom. Ensomhet. Mobbing. Felleskap.

- Jeg tror mange kjenner seg igjen i hovedpersonene, og hva de må gå igjennom. Nesten alle ungdommer opplever nok noe lignende i perioder. De blir forelsket, kjenner de ikke passer inn og føler på alt de ikke kan. Mange later som om de er kjempeglade og at alt er fint, men de gjemmer seg bak en maske, sier Ieva.

En god karrierestart Det unge skuespilleren synes selve filmingsprosessen og samarbeidet med kameramannskapet har vært spesiell lærerik. Å jobbe med de andre skuespillerne har vært en morsom opplevelse.

Og det har vært mer komfortabelt å spille inn selve filmen, enn å se seg selv på kinolerretet i etterkant.

Verken hun eller de andre skuespillerkollegene hadde sett filmen fiks ferdig før selve premieredagen, men Ieva var svært fornøyd da hun gikk ut fra kinosalen, etter å ha sett det redigerte resultatet.

- Dette var noe jeg hadde gledet meg til lenge, jeg var nervøs og begynte å skjelve, så det var bra moren min var med, sier hun, og innrømmer å ha tenkt tanken om at dette kan være starten på en film- eller teaterkarriere.

En film om mobbing De unge skuespillerne fikk alle god veiledning om hvordan de skulle utrykke seg på best mulig måte, og fremføre scenene med den innlevelsen filmen krevde. Også for Amanis del har hele prosjektet vært en opplevelse for livet. Hun spiller Fatime, en jente som sliter med å passe inn og lengter etter å komme inn i et nytt miljø.

- Alle ungdommer går igjennom dette, på en eller annen måte. Rollekarakteren min kjenner seg utestengt og savner tilhørighet i den gruppen hun er med i. Jeg tror de fleste går igjennom det samme, en eller annen gang i løpet av ungdomstiden, sier Amani.

Filmen handler også om mobbing.

Den unge skuespilleren tror mye av mobbingen på skolen skjer ubevisst, at ting sies som tull i utgangspunktet, men at bemerkningene likevel kan ha en negativ undertone.

- Det kan selvsagt såre en person, og folk kan ta seg nær av det, uten at mobberen selv legger merke til det, sier hun.

Kult med kameracrew Amani synes samarbeidet med regissøren og kameracrewet på filmsettet har lært henne mye om hvordan produksjonen av en film foregår.

- Det har vært morsomt å jobbe med de andre skuespillerne og interessant å høre om hvordan de andre

karakterene i filmen var. Også er det jo flott at folk har jobbet helt frivillig med dette, sier hun.

Amani trodde Condio i utgangspunktet skulle lage en egen ungdomsfilm, men visste ikke at prosjektet skulle bli såpass omfattende og profesjonelt gjennomført som det ble. Og hun hadde ikke sett for seg at den skulle vises i storsalen på Colosseum, Norges største kino.

- Det var stort og sjokkerende å få den sjansen. Jeg var vel litt nervøs like før premieren, gruet meg litt, men det var utrolig artig å se resultatet. Man får jo god erfaring fra et prosjekt som dette, og det har vært gøy å se hvordan ungdom kan skape en film sammen.

Et relevant manus Det er Filmkollektivet Folkefiender, med regissør Christian K. Norvalls i spissen, som har stått for regi, redigering, lydarbeid og lyssetting. Han mener det er relevant og viktig at det produseres filmer rettet mot ungdom. Da han arrangerte audition for Løsninger så han etter unge skuespillere med et naturlig talent, var trygge på seg selv og kunne gå rett inn i prosjektet og rollene.

- Jeg lette etter ungdommer som ikke var bekymret for å stå på en scene eller foran kamera. Det var avgjørende at manuset var relevant og at det ikke dukket opp en scene de ikke kjente seg igjen i. På den måten ble det også enklere for de

unge skuespillerne å gå inn i rollene, sier regissøren, som også forteller at han har jobbet en del med etablerte skuespillere, men at det krever mer forarbeid og drøftinger rundt manus.

- Ungdommer har ikke et like stort behov for å gå inn i en emosjonell prosess som det voksne gjerne har.

Jeg kan helt enkelt forklare hva en scene går ut på og hva de skal gjøre for å spisse det hele. De fanger det da ganske lett. Det er enklere å jobbe med ungdommer, sånn sett. For dem er det bare gøy å leke og prøve forskjellige ting, sier regissøren.

Enkelt å finne talentene Regissøren forteller at Løsninger har vært et intuitivt prosjekt og en film der ungdommene har fått anledning til å gi mye av seg selv. Alle har jobbet frivillig gjennom prosjektet, både regissøren, skuespillerne og filmskapere. Ved utvelgelsen av unge skuespillere har mye gått på potensiale og umiddelbart talent.

Norvalls så at skuespillerne i filmen hadde glimtet i øynene som skulle til. Han er fornøyd med innsatsen fra ungdommene og forteller at samarbeidet har fungert godt.

Fakta: Løsninger - Et initiativ fra ungdommer på Café Condio, Oslo Røde Kors.

- Aktiv Ungdom-prosjekt finansiert av EU Erasmus + - Regissert av Christian Norvalls, Filmkollektivet Folkefiender.

- Vist i storsalen på Colosseum kino 14. januar.

- Tar opp temaene ensomhet, fellesskap og identitet.

- Produsert på frivillig basis.

- Kan ses på YouTube.

- Jeg så for meg at vi hadde valgt ut de rette skuespillerne til filmen, derfor hadde jeg høye forventninger til dem, og alle leverte. Men jeg var overrasket over hvor lett det var å finne dem.

Foto: Marte Skjerping

9

RØDE KORS avisa OSLO

RØDE KORS avisa OSLO

Konkuranse

Foto: Susanne A.Finnes

10

Svar riktig på alle spørsmål og bli med i trekningen av et 2-døgns cruise med Color Line. Gavekortet gjelder for 2 personer Oslo og Kiel tur/retur i 3-stjerners utvendig lugar.

1. Hvilket utstyr trenger en hjelpekorpser som skal på leteaksjon?

2. Hva heter laget Lars Petter Nordhaug er en del av?

3. Hva heter webløsningen Digital Leksehjelp bruker?

4. Hva heter regissøren bak ungdomsfilmen Løsninger?

5. Hva ble Anders Oustorp imponert over da han kom til Filippinene?

Send svarene innen 1. mai til: frivillig.oslo@redcross.no.

Husk å skrive ”konkurranse” i emnefeltet og navn, adresse og telefonnummer i mailen.

! r u t Vinn

God påske!

Prøv å si disse ordene #ivirkelighetenogså Vi kan ha 400 venner på Facebook, men likevel mangle noen å snakke med.

En av fire nordmenn er plaget av ensomhet. Også noen du kjenner.

Ta kontakt med noen du ikke har sett på lenge, og hjelp oss å skape et varmere samfunn!

11

12

RØDE KORS avisa OSLO 1-3-4-9-11

Helsehjelp når alt er ødelagt

En skadeskutt by: Anders Oustorp foran en stor båt som ble kastet opp på veien under tyfonen.

Etter tyfonens herjinger på Filippinene hadde helsetilbudet kollapset. Takket være innsamlingsaksjoner i Norge kunne Røde Kors sende hjelpedelegater til landet.

Tekst: Andreas K. Hvitstein

- Katastrofen skapte et sterkt engasjement og folk hadde en opplevelse av at hjelpeaksjonen var en god ting å støtte opp om. Dette var en hendelse som alle la merke til, sier Anders Oustorp, en av flere delegater fra Røde Kors som brøt opp og satte kurs mot landet alle hadde fått et forhold.

Nyhetsmeldingene fra katastrofen gikk verden over. Et fly med 32 tonn medisinsk utstyr i lasten satte kursen østover. Oustorp var økonomi- og personalansvarlig for 70 ansatte ved Røde Kors-sykehuset i Basey. En time unna lå Tacloban, stedet der mediebildene med store ødeleggelser ble kringkastet over hele verden.

- Vi reiste inn til et sted hvor alle andre reiser ut av, men dette hadde vi forberedt oss på lenge.

Lagarbeid for bedre helsehjelp Alle delegater brettet opp ermene for å montere teltene. Da feltsykehuset var ferdig opprigget, gav dette et fullverdig helsetilbud samfunnet ikke hadde hatt ellers. Pasientene kunne tas imot til operasjoner, fødsler med keisersnitt ble gjennomført og enklere legekonsultasjoner dekket et prekært behov. Mottakelsesavdeling, operasjonsstue, medisinlager, røntgentjeneste og sengeposter.

Leger, sykepleiere og kirurger sørget for at kroniske sykdommer ble behandlet

og at mange barn fikk sårt tiltrengte medisiner.

- Giverne har virkelig vært med på å hjelpe mange mennesker i dette området, en by på rundt 250 000 innbyggere, som var og er sterkt berørt av hendelsen.

Alle som gav penger til Røde Kors bidro til at lokalsamfunnet her fikk det vesentlig bedre, sier Oustorp. Å bygge opp igjen et samfunn Røde Kors var med og hjalp lokalsamfunnet gjennom en vanskelig tid, men Oustorp er også imponert over drivkraften de lokale innbyggerne bar på.

- Innbyggerne hadde et sterkt engasjement med å få samfunnet på beina igjen.

Ut i fra å nesten ikke ha noen ting, forstod befolkningen at de måtte rydde opp og at de måtte ta i bruk ressursene som var tilgjengelige.

RØDE KORS avisa OSLO

13

14

RØDE KORS avisa OSLO

RØDE KORS avisa OSLO

15

16

RØDE KORS avisa OSLO

B

-Blad

Pressebilde Åsne Havnelid. (Foto: Røde Kors)

RETURADRESSE: Postboks 2385 3003 Drammen