Spira lyt få gro Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2010
Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferdsog utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se www.oxford.no for mer informasjon om selskapet Forside- og baksidebilde: http://www.shutterstock.com/pic.mhtml?id=198302030&src=id
Oxford Research: SVERIGE
FINLAND
Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan 12 103 93 Stockholm Telefon: (+46) 702965449 office@oxfordresearch.se
Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48100, Kotka, Finland GSM: +358 44 203 2083 jouni.eho@oxfordresearch.fi NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4610 Kristiansand Norge Telefon: (+47) 40 00 57 93 post@oxford.no
2
DANMARK
BELGIA
Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) 33 69 13 69 Fax: (+45) 33 69 13 33 office@oxfordresearch.dk
Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box 4 1000 Brussels Phone +32 2 5100884 Fax +32 2 5100885 secretariat@ensr.eu
© Oxford Research AS
Tittel:
Spira lyt få gro
Undertittel:
Etterundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2010
Oppdragsgiver:
Innovasjon Norge
Prosjektperiode:
Januar – juni 2014
Prosjektleder:
Tor Borgar Hansen
Forfattere:
Tor Borgar Hansen, Stine Meltevik, Bjørn Brastad, Marthe Rosenvinge Ervik og Hilde Borthen
Kort sammendrag:
Sammenlignet med 2009-undersøkelsen, inneholder årets undersøkelse få eller ingen store endringer. Resultatene er svært stabile både hva angår prosjektenes bidrag til samarbeid, kompetanseutvikling, innovasjonsadferd og faktisk innovasjon. Det samme er tilfellet for prosjektenes bidrag bedret konkurranseevne, bedret lønnsomhet , bedret overlevelsesmulighet, økt omsetning og økt eksport.
© Oxford Research AS
3
Forord Oxford Research har gjennomført denne etterundersøkelsen som en del av kundeeffektundersøkelsen (KEU) for 2010. På oppdrag fra Innovasjon Norge, er bedrifter som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010, intervjuet angående resultatene av det støttede prosjektet. Undersøkelsen er basert på svarene som bedriftene har oppgitt ca. 4 år etter mottatt støtte. De samme bedriftene ble intervjuet om deres forventning til prosjektet året etter de mottok støtten (Førundersøkelsen). Årets etterundersøkelse viser få eller ingen store endringer sammenlignet med 2009-undersøkelsen. Vi har derfor sett nærmere på bedriftene som har fått støtte fra Innovasjon Norge i årene 2008 til 2010. Disse ble alle mer eller mindre berørt av den globale finanskrisen som høsten 2008 markerte starten på en alvorlig lavkonjunktur i de fleste industrialiserte land, så også i Norge. Et viktig spørsmål i denne sammenhengen blir da hvorvidt Innovasjon Norge har hjulpet bedrifter gjennom denne vanskelige perioden. For å undersøke dette nærmere, har vi gjennomført en inngående register-basert analyse av bedrifters overlevelse. Spørsmålet som blir stilt er: Har bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge, en større sannsynlighet for å overleve enn bedrifter som ikke har blitt støttet? Svaret er at Innovasjon Norge har bidratt til å gjøre bedrifter mer robuste, og dermed sørget for å gi dem en plattform for videre vekst, slik vi oppsummerte våre funn i førundersøkelsen for 2010-årgangen. Rapportens tittel, som har hentet inspirasjon fra Einar Skjæraasens dikt «Du ska itte trø i graset» fra 1954, henspeiler på nettopp dette. Arbeidet med undersøkelsen har vært utført av et team bestående av senioranalytiker Tor Borgar Hansen (prosjektleder), senioranalytikerne Stine Meltevik og Bjørn Brastad samt analytiker Marthe Rosenvinge Ervik. Kundeeffektundersøkelsen har en egen referansegruppe knyttet til seg. Den består av representanter for Innovasjon Norge og berørte departementer. Under utarbeidelsen av rapporten har det vært tett og god dialog med oppdragsgiver, primært representert ved Gry E. Monsen. Konklusjoner og vurderinger i rapporten står imidlertid for utredernes regning. Vi vil takke Innovasjon Norge for oppdraget og alle bedriftene som har bidratt med informasjon og data til undersøkelsen.
Kristiansand, juni 2014
Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS
4
© Oxford Research AS
Leserveiledning Denne rapporten inneholder store mengder informasjon. I sammendragskapittelet har vi forsøkt å lage en syntese av funnene i rapporten. Dessuten er det foretatt en vurdering av resultatene fra undersøkelsen sett i forhold til Innovasjon Norges hovedmål. Denne delen kan leses selvstendig. For lesere som vil gå mer detaljert inn i rapporten, anbefaler vi at innlednings- og metodekapittelet leses. Teksten knyttet til de ulike tabellene og figurene kommer gjennomgående før tabellene/figurene. Av den grunn kan det også forekomme at tekst og tilhørende tabell er på ulike sider. I noen tilfeller har vi valgt å presentere resultater i teksten uten at det presenteres en tabell eller figur. I hovedsak praktiseres dette i tilfeller hvor vi finner svært små forskjeller i resultatene ut fra bakgrunnsvariablene som er analysert. Skalaene i figurene er fremstilt slik de også er benyttet i spørreskjemaet. Høye tall betyr gjennomgående stor grad av enighet/oppnåelse/tilfredshet. Innledningsvis i hvert resultatkapittel i del 2 fremstilles resultatene for hvert spørsmål som frekvenser der andelen som svarer ”Vet ikke/ikke relevant” er inkludert. Når resultatene brytes ned på de ulike bakgrunnsvariablene, er andelen ”Vet ikke/ikke relevant” ekskludert fra analysene. I rapportens del 3 Enkelttjenester og programmer er resultatene fremstilt uten ”Vet ikke/ikke relevant”-andeler. Variasjonen av tjenester og programmer som Innovasjon Norge forvalter og tilbyr, er stor. Fellesbetegnelsen som benyttes i denne rapporten er tjeneste og programmer. Betegnelsen «Programmer» benyttes per i dag ikke lenger av Innovasjon Norge. «Tjenester og programmer» vil imidlertid benyttes som betegnelse i denne rapporten, da dette var betegnelser som ble benyttet for alle typer bidrag fra Innovasjon Norge, både finansielle og ikke-finansielle til bedriftene i 2010. Som hovedregel omtales støttemottakerne som bedrift/bedrifter. Dette kan selvsagt i mange tilfeller også være personer/etablererer. For enkelthets skyld benytter vi kun betegnelsen bedrift om støttemottakere i denne rapporten.
© Oxford Research AS
5
Innhold Kapittel 1.
Sammendrag ................................................................................................................................................... 15 Hovedfunn fra årets undersøkelse ................................................................................................................... 15 Større overlevelsesgrad blant bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge? .................................... 15 Resultater fra årets undersøkelse .................................................................................................................... 15
1.3.1
Prosjekt............................................................................................................................................................. 15
1.3.2
Uendret addisjonalitetsnivå .............................................................................................................................. 16
1.3.3
Samarbeid med noe færre enn før ................................................................................................................... 16
1.3.4
Noe lavere kompetansebidrag .......................................................................................................................... 16
1.3.5
Omtrent uendret innovasjonsbidrag ................................................................................................................. 17
1.3.6
Økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft ................................................................................. 17 Resultater sammenholdt med målene for Innovasjon Norge ........................................................................... 17
1.4.1
Delmål 1: Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet ...................................... 18
1.4.2
Delmål 2: Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet ......................... 18
1.4.3
Delmål 3: Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt ................ 18
1.4.4
Delmål 4: Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger ....................... 19
1.4.5 Delmål 5: Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsdrevet organisasjon, korrigere for systemsvikt og være en kompetent pådriver ..................................................................................................................................................... 19 Kapittel 2.
Innledning og bakgrunn ................................................................................................................................. 21 Hensikten med undersøkelsen ......................................................................................................................... 21 Innovasjon Norges formål ................................................................................................................................. 22 Vår analysemodell ............................................................................................................................................ 23 Tjenester og programmer som omfattes av undersøkelsen ............................................................................. 24
Del 1: Metode .......................................................................................................................................................................... 25 Kapittel 3.
Undersøkelsesdesign .................................................................................................................................... 25 Bakgrunnsvariabler ........................................................................................................................................... 26 Populasjon ........................................................................................................................................................ 26 Utvalg ............................................................................................................................................................... 27 Datainnsamling ................................................................................................................................................. 28
3.4.1
Purrerutiner....................................................................................................................................................... 29 Svar og frafall ................................................................................................................................................... 29 Vekting av utvalget ........................................................................................................................................... 30 Undersøkelsens styrker og svakheter .............................................................................................................. 31
3.7.1
6
Vurdering av datamaterialet og analyse ........................................................................................................... 32
© Oxford Research AS
Kapittel 4.
Om prosjektene ...............................................................................................................................................33 Bruk av tilsagn og realisering av prosjekt.......................................................................................................... 33 Støtte flere ganger ............................................................................................................................................ 36 Rådgivning/veiledning og oppfølging ................................................................................................................ 37
4.3.1
Tilfredshet med rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen .................................................................................40 Addisjonalitet ..................................................................................................................................................... 41
4.4.1
Addisjonalitet etter tjeneste og program............................................................................................................43
4.4.2
Addisjonalitet etter bedriftsalder ........................................................................................................................45 Søke igjen? ....................................................................................................................................................... 45
4.5.1
Søke igjen etter tjeneste og program ................................................................................................................46
Kapittel 5.
Samarbeid og nettverk ...................................................................................................................................49 Nytte av nettverk ............................................................................................................................................... 52 Samarbeid etter ulike bakgrunnsvariabler......................................................................................................... 54
5.2.1
Samarbeid etter addisjonalitet...........................................................................................................................54
5.2.2
Samarbeid etter distriktspolitisk virkeområde....................................................................................................54
5.2.3
Samarbeid etter bedriftsalder ............................................................................................................................55 Samlet bidrag til samarbeid............................................................................................................................... 55
5.3.1
Samlet samarbeidsbidrag etter program og tjeneste ........................................................................................55
5.3.2
Samlet samarbeidsbidrag etter addisjonalitet ...................................................................................................57
5.3.3
Samlet samarbeidsbidrag etter distriktspolitisk virkeområde ............................................................................57
5.3.4
Samlet samarbeidsbidrag etter bedriftsalder ....................................................................................................57
Kapittel 6.
Bidrag til kompetanseutvikling ......................................................................................................................59 Nytte av utviklet kompetanse ............................................................................................................................ 62 Kompetanse etter ulike bakgrunnsvariabler ...................................................................................................... 64
6.2.1
Kompetanse etter addisjonalitet ........................................................................................................................64
6.2.2
Kompetanse etter distriktspolitisk virkeområde .................................................................................................64
6.2.3
Kompetanse etter bedriftsalder .........................................................................................................................65 Samlet bidrag til økt kompetanse ...................................................................................................................... 65
6.3.1
Samlet kompetansebidrag etter tjeneste og program .......................................................................................65
6.3.2
Samlet kompetansebidrag etter addisjonalitet ..................................................................................................67
6.3.3
Samlet kompetansebidrag etter distriktspolitisk virkeområde ...........................................................................67
6.3.4
Samlet kompetansebidrag etter bedriftsalder ...................................................................................................67
Kapittel 7.
Innovasjonsadferd ..........................................................................................................................................69 Atferdsendring etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde................................................................... 71 Samlet bidrag til atferdsendring ........................................................................................................................ 73
7.2.1
Samlet bidrag til atferdsendring etter tjeneste og program ...............................................................................73
7.2.2
Samlet bidrag til atferdsendring etter addisjonalitet ..........................................................................................74
7.2.3
Samlet bidrag til atferdsendring etter distriktspolitisk virkeområde ...................................................................75
© Oxford Research AS
7
Kapittel 8.
Innovasjon....................................................................................................................................................... 77 Innovasjon på hovedområder ........................................................................................................................... 78
8.1.1
Bidrag til innovasjon etter tjeneste og program ................................................................................................ 78
8.1.2
Bidrag til innovasjon etter addisjonalitet ........................................................................................................... 79
8.1.3
Bidrag til innovasjon etter distriktspolitisk virkeområde .................................................................................... 80
8.1.4
Bidrag til innovasjon etter bedriftsalder ............................................................................................................ 80 Bidrag til innovasjon på delområder ................................................................................................................. 80 Samlet bidrag til innovasjon .............................................................................................................................. 81
8.3.1
Samlet innovasjonsbidrag etter tjeneste og program ....................................................................................... 82
8.3.2
Samlet innovasjonsbidrag etter addisjonalitet .................................................................................................. 83
8.3.3
Samlet innovasjonsbidrag etter distriktspolitisk virkeområde ........................................................................... 83
8.3.4
Samlet innovasjonsbidrag etter bedriftsalder ................................................................................................... 83 Nyhetsverdi....................................................................................................................................................... 84
8.4.1
Nyhetsverdi etter tjeneste og program ............................................................................................................. 85
8.4.2
Nyhetsverdi etter addisjonalitet ........................................................................................................................ 87
8.4.3
Nyhetsverdi etter distriktspolitisk virkeområde ................................................................................................. 87
8.4.4
Nyhetsverdi etter bedriftsalder .......................................................................................................................... 87 Beskyttelse av immaterielle verdier .................................................................................................................. 88
8.5.1
Bidrag til beskyttelse av immaterielle verdier for produkt-/vare- og tjenesteinnovasjoner ................................ 88
8.5.2
Bidrag til beskyttelse av immaterielle verdier for prosess- og metodeinnovasjoner ......................................... 89
Kapittel 9.
Andel utviklingsorienterte bedrifter og kjennetegn ved dem ..................................................................... 91 Andelen utviklingsorienterte bedrifter ............................................................................................................... 91
9.1.1
Resultater av analysen ..................................................................................................................................... 91 Kjennetegn ved bedriftene i de tre gruppene ................................................................................................... 92
9.2.1
Tjeneste- og programfordeling i de tre gruppene ............................................................................................. 92
9.2.2
Størrelsesfordeling i de tre gruppene ............................................................................................................... 94
9.2.3
Fordeling ut fra distriktspolitisk virkeområde i de tre gruppene ........................................................................ 94
9.2.4
Fordeling ut fra ”andre kjennetegn” i de tre gruppene ...................................................................................... 95
9.2.5
Innvilget beløp i de tre gruppene ...................................................................................................................... 95
9.2.6
Addisjonalitet i de tre gruppene ........................................................................................................................ 96
9.2.7
Bedriftsalder i de tre gruppene ......................................................................................................................... 96
9.2.8
Prosjektenes bidrag til økonomiske resultater i de tre gruppene ...................................................................... 96
9.2.9
Hva kjennetegner ”Superinnovatørene”? ......................................................................................................... 97
Kapittel 10.
Økonomisk bærekraft .................................................................................................................................... 99 Bedret konkurranseevne ................................................................................................................................ 100
10.1.1
Betydningen for konkurranseevne etter tjeneste og program......................................................................... 100
10.1.2
Betydningen for konkurranseevne etter addisjonalitet .................................................................................... 102
10.1.3
Betydningen for konkurranseevne etter distriktspolitisk virkeområde ............................................................. 102
10.1.4
Betydningen for konkurranseevne etter bedriftsalder ..................................................................................... 103
8
© Oxford Research AS
Bedret lønnsomhet .......................................................................................................................................... 104 10.2.1
Betydningen for lønnsomhet etter tjeneste og program ..................................................................................104
10.2.2
Betydningen for lønnsomhet etter addisjonalitet .............................................................................................106
10.2.3
Betydningen for lønnsomhet etter distriktspolitisk virkeområde ......................................................................106
10.2.4
Betydning for lønnsomhetsutvikling etter bedriftsalder ...................................................................................107 Bedret overlevelsesmulighet ........................................................................................................................... 108
10.3.1
Betydningen for overlevelse etter tjeneste og program...................................................................................108
10.3.2
Betydningen for overlevelse etter addisjonalitet..............................................................................................110
10.3.3
Betydningen for overlevelse etter distriktspolitisk virkeområde.......................................................................110
10.3.4
Betydning for overlevelse etter bedriftsalder ...................................................................................................111 Økt omsetning ................................................................................................................................................. 112
10.4.1
Omsetning etter tjeneste og program..............................................................................................................112
10.4.2
Omsetning etter addisjonalitet.........................................................................................................................113
10.4.3
Omsetning etter distriktspolitisk virkeområde..................................................................................................114
10.4.4
Omsetning etter bedriftsalder ..........................................................................................................................115 Økt eksport ...................................................................................................................................................... 116
10.5.1
Eksport etter tjeneste og program ...................................................................................................................116
10.5.2
Eksport etter addisjonalitet ..............................................................................................................................118
10.5.3
Eksport etter distriktspolitisk virkeområde .......................................................................................................119
10.5.4
Eksport etter bedriftsalder ...............................................................................................................................119
Kapittel 11.
Samfunns- og miljømessig bærekraft .........................................................................................................121 Samfunns- og miljømessig bærekraft etter tjeneste og program .................................................................... 123 Samfunns- og miljømessig bærekraft etter addisjonalitet ............................................................................... 125 Samfunns- og miljømessig bærekraft etter distriktspolitisk virkeområde ........................................................ 125 Samfunns- og miljømessig bærekraft etter bedriftsalder ................................................................................ 126
Kapittel 12.
Sysselsettingseffekter ..................................................................................................................................127 Sysselsettingseffekter av prosjektene ............................................................................................................. 127
12.1.1
Sysselsettingseffekter for bedrifter som er med i etterundersøkelsen ............................................................128
12.1.2
Estimering av sysselsettingseffekter for hele populasjonen............................................................................131
12.1.3
Innovasjon Norges kostnader per arbeidsplass ..............................................................................................135
Kapittel 13.
Effektrealisering ............................................................................................................................................137
Kapittel 14.
Overlevelse i et langsiktig perspektiv .........................................................................................................141 Datakilder og analysekriterier.......................................................................................................................... 141
14.1.1
Datagrunnlag og databearbeiding ...................................................................................................................141
14.1.2
Kriteriene som ligger til grunn for de deskriptive analysene............................................................................142 Overlevelsesrater ............................................................................................................................................ 144
14.2.1
Gründerbedrifter ..............................................................................................................................................145
© Oxford Research AS
9
14.2.2
Etablerte bedrifter ........................................................................................................................................... 146 Årsaker til frafall .............................................................................................................................................. 147
14.3.1
Bedriftsfusjoner ............................................................................................................................................... 147
14.3.2
Oppløsninger .................................................................................................................................................. 148
14.3.3
Konkurser ....................................................................................................................................................... 149 Har Innovasjon Norge-støtten effekt på bedriftenes overlevelse? .................................................................. 151
14.4.1
Forløpsanalyse ............................................................................................................................................... 151
14.4.2
Formålet med analysene ................................................................................................................................ 151
14.4.3
Resultater fra analysene ................................................................................................................................. 152
14.4.4
Forløpsanalyse for oppløsning og konkurs ..................................................................................................... 154
Kapittel 15.
Kort om hver enkelt tjeneste og program .................................................................................................. 157
15.1
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (BU-midlene) ............................................................................................ 158
15.2
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (BU-midlene- tillegg) ........................................................................................ 159 Distriktsrettede risikolån ................................................................................................................................. 160 Distriktsutviklingstilskudd ................................................................................................................................ 161 Grunnfinansiering - flåte ................................................................................................................................. 162 Innovasjonslån ................................................................................................................................................ 163 Landsdekkende utviklingstilskudd .................................................................................................................. 164 Lavrisikolån..................................................................................................................................................... 165 Landbrukslån .................................................................................................................................................. 166 IFU/OFU ......................................................................................................................................................... 167 FRAM ............................................................................................................................................................. 168 Marint verdiskapingsprogram ......................................................................................................................... 169 Maritim utvikling .............................................................................................................................................. 170 Verdiskapingsprogram mat ............................................................................................................................. 171 Trebasert innovasjonsprogram ....................................................................................................................... 172 Verdiskapingsprogrammet for reindrift ........................................................................................................... 173 Bioenergiprogrammet ..................................................................................................................................... 174 Etablererstipend – Kommunal og regionaldepartementet .............................................................................. 175 Inkubatorstipend ............................................................................................................................................. 176 Bygdeutviklingsstipend ................................................................................................................................... 177 Internasjonalisering ........................................................................................................................................ 178 Risikolån landbruk .......................................................................................................................................... 179 Etablererstipend (NHD) .................................................................................................................................. 180 Skog- og klimaprogrammet ............................................................................................................................ 181
Kapittel 16.
10
Spørreskjema ................................................................................................................................................ 183
© Oxford Research AS
Tabelliste Tabell 1: Tjenester og programmer som inngår i undersøkelsen.................................................................................................................... 24 Tabell 2: Tjenester og programmer som er med i 2010-undersøkelsen ......................................................................................................... 25 Tabell 3: Kategorisering av tjenestene og programmene i type ...................................................................................................................... 26 Tabell 4: Tildelinger, bedrifter og trekkposisjoner i 2010 ................................................................................................................................. 27 Tabell 5: Utvalg og svar i førundersøkelsen 2010 ........................................................................................................................................... 28 Tabell 6: Svar og frafall totalt i etterundersøkelsen 2010 ................................................................................................................................ 29 Tabell 7: Svar og frafall i etterundersøkelsen 2010 etter tjeneste og program ............................................................................................... 30 Tabell 8: Vekting etter tjeneste og program .................................................................................................................................................... 31 Tabell 9: Addisjonalitet .................................................................................................................................................................................... 42 Tabell 10: Andel som samarbeider med ulike aktører etter tjeneste/program ................................................................................................ 51 Tabell 11: Andel som samarbeider med ulike aktører etter addisjonalitet ...................................................................................................... 54 Tabell 12: Andel som samarbeider med ulike aktører etter distriktspolitisk virkeområde ............................................................................... 55 Tabell 13: Andel som samarbeider med ulike aktører etter bedriftsalder........................................................................................................ 55 Tabell 14: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter tjeneste og program. .......................................................................................... 61 Tabell 15: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter addisjonalitet. ..................................................................................................... 64 Tabell 16: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter distriktspolitisk virkeområde. .............................................................................. 64 Tabell 17: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter bedriftsalder ....................................................................................................... 65 Tabell 18: Andel store bidrag til atferdsendringer etter tjeneste og program. ................................................................................................. 71 Tabell 19: Andel store bidrag til atferdsendringer etter addisjonalitet. ............................................................................................................ 72 Tabell 20: Andel store bidrag til atferdsendringer etter distriktspolitisk virkeområde. ..................................................................................... 72 Tabell 21: Andel store bidrag til atferdsendringer etter bedriftsalder .............................................................................................................. 72 Tabell 22: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter tjeneste og program ................................................................................................... 79 Tabell 23: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter addisjonalitet .............................................................................................................. 79 Tabell 24: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter distriktspolitisk virkeområde ....................................................................................... 80 Tabell 25: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter bedriftsalder ............................................................................................................... 80 Tabell 26: Inndeling av bedriftene i grupper basert på klyngeanalyse. Gjennomsnitt og prosent. .................................................................. 92 Tabell 27: Tjeneste- og programfordeling i de tre gruppene ........................................................................................................................... 93 Tabell 28: Utviklingsorientering i de tre gruppene etter type tjeneste og program .......................................................................................... 94 Tabell 29: Størrelsesfordeling i de tre gruppene ............................................................................................................................................. 94 Tabell 30: Fordeling ut fra distriktspolitisk virkeområde i de tre gruppene ...................................................................................................... 95 Tabell 31: Andelen prosjekter med ulike prosjektkjennetegn i de tre gruppene.............................................................................................. 95 Tabell 32: Gjennomsnittlig innvilget beløp fra Innovasjon Norge i de tre gruppene ........................................................................................ 95 Tabell 33: Addisjonalitet i de tre gruppene ...................................................................................................................................................... 96 Tabell 34: Bedriftsalder i de tre gruppene ....................................................................................................................................................... 96 Tabell 35: Prosjektenes bidrag til økonomiske resultater i de tre gruppene (andel som svarer i stor grad) ................................................... 97 Tabell 36: Netto sysselsettingsøkning, -10 og -09 fordelt etter tjeneste og program. ................................................................................... 128 Tabell 37: Beregning av skapte arbeidsplasser. Anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program. ...................................... 132 Tabell 38: Beregning av sikrede arbeidsplasser. Anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program. ..................................... 133 Tabell 39: Beregning av skapte og sikrede arbeidsplasser. Høyt og lavt anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program. . 134 Tabell 40: Innovasjon Norges kostnader per skapte og sikrede arbeidsplass. ............................................................................................. 135 Tabell 41: Antall tilsagn og bedrifter per årgang............................................................................................................................................ 142 Tabell 42 Oversikt over næringer som er inkludert i analysen ...................................................................................................................... 143 Tabell 43: Bedrifter i beregningene fordelt etter tilsagn fra Innovasjon Norge og den resterende bedriftspopulasjonen. ............................ 144 Tabell 44: Overlevelsesrater for gründerbedrifter, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår....................... 145 Tabell 45: Overlevelsesrater for etablerte bedrifter, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår .................... 146 Tabell 46: Andel gründerbedrifter som har blitt slettet etter fusjon, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår ............................................................................................................................................................................................................ 147 Tabell 47: Andel etablerte bedrifter som har blitt slettet etter fusjon, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår ............................................................................................................................................................................................................ 148 Tabell 48: Andel gründerbedrifter som har blitt slettet etter oppløsning, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår. .................................................................................................................................................................................... 148 Tabell 49: Andel etablerte bedrifter som har blitt slettet etter oppløsning, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår. .................................................................................................................................................................................... 149 Tabell 50: Andel gründerbedrifter som har blitt slettet etter konkurs, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår ............................................................................................................................................................................................................ 150 Tabell 51: Andel etablerte bedrifter som har blitt slettet etter konkurs, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår ..................................................................................................................................................................................... 150 Tabell 52: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2003 til 2012. (N=474 562) .................................. 152 Tabell 53: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2004 til 2012. (N=434 967) .................................. 153 Tabell 54: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2005 til 2012. (N=384 536) .................................. 153
© Oxford Research AS
11
Tabell 55: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2006 til 2012. (N= 260 137) ................................. 154 Tabell 56: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for oppløsning. Tidsperiode 2003 til 2012. (N= 473 917) .............................. 155
Figurliste Figur 1: Undersøkelsens analysemodell ......................................................................................................................................................... 16 Figur 2: Analysemodell for kundeeffektundersøkelsene ................................................................................................................................. 23 Figur 3: Om prosjektene .................................................................................................................................................................................. 33 Figur 4: Har du/dere benyttet dere av tilsagnet? Prosent. .............................................................................................................................. 34 Figur 5: Er prosjektet realisert i henhold til prosjektplanen eller ikke? Prosent. .............................................................................................. 35 Figur 6: Årsak til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Prosent. ...................................................................................................... 36 Figur 7: Støtte flere ganger, etter tjeneste- og programtype ........................................................................................................................... 37 Figur 8: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, etter tjeneste- og programtype. ............................................ 38 Figur 9: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, per tjeneste og program. ...................................................... 39 Figur 10: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, etterundersøkelsene 2003-2010. Andel ...................... 40 Figur 11: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, fordelt på tjeneste- og programtype. Andel. ................ 41 Figur 12: Addisjonalitet over tid. Prosent. ........................................................................................................................................................ 43 Figur 13: Høy addisjonalitet fordelt på tjeneste og program. Prosent. ............................................................................................................ 44 Figur 14: Høy addisjonalitet fordelt på bedriftsalder. Prosent ......................................................................................................................... 45 Figur 15: Sannsynlighet for å søke igjen. Prosent .......................................................................................................................................... 46 Figur 16: Sannsynlighet for å søke igjen, fordelt på tjeneste og program. Prosent. ....................................................................................... 47 Figur 17: Samarbeid og verdiskaping .............................................................................................................................................................. 49 Figur 18: Andel prosjekter som har ført til økt samarbeid med ulike aktører over tid ..................................................................................... 50 Figur 19: Andel bedrifter som i dag har nytte av nettverkene, etter tjeneste/program .................................................................................... 53 Figur 20: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter tjeneste/program .................................................................................................. 56 Figur 21: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter addisjonalitet. ....................................................................................................... 57 Figur 22: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter distriktspolitisk virkeområde. ................................................................................ 57 Figur 23: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter bedriftsalder. ......................................................................................................... 57 Figur 24: Kompetanse og verdiskaping ........................................................................................................................................................... 59 Figur 25: Prosjekter som har ført til økt kompetanse på ulike områder. Prosent ............................................................................................ 60 Figur 26: Andel prosjekter som i dag har nytte av den kompetansen prosjektet bidro til å utvikle. ................................................................ 63 Figur 27: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor ....................................................... 66 Figur 28: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter addisjonalitet. ...................... 67 Figur 29: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter distriktspolitisk virkeområde. 67 Figur 30: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter bedriftsalder. ........................ 67 Figur 31: Innovasjonsatferd og verdiskaping................................................................................................................................................... 69 Figur 32: Andel bidrag fra prosjektet til innovasjonsatferd. Prosent ................................................................................................................ 70 Figur 33: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter tjeneste og program ..................................................... 74 Figur 34: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter addisjonalitet. ............................................................... 75 Figur 35: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter distriktspolitisk virkeområde. ........................................ 75 Figur 36: Innovasjon og verdiskaping .............................................................................................................................................................. 77 Figur 37: Bidrag til innovasjon på hovedområdene. Andel .............................................................................................................................. 78 Figur 38: Andel prosjekter/aktiviteter som i stor grad (skår 4 og 5) har bidratt til innovasjon ......................................................................... 81 Figur 39: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter tjeneste og program ..................................................... 82 Figur 40: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter distriktspolitisk virkeområde. ........................................ 83 Figur 41: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter distriktspolitisk virkeområde. ........................................ 83 Figur 42: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter bedriftsalder. ................................................................ 84 Figur 43: Nyhetsverdi. Prosent ........................................................................................................................................................................ 85 Figur 44: Nyhetsverdi, etter tjeneste og program. Prosent. ............................................................................................................................ 86 Figur 45: Nyhetsverdi, etter addisjonalitet. Prosent......................................................................................................................................... 87 Figur 46: Nyhetsverdi, etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent. ................................................................................................................ 87 Figur 47: Nyhetsverdi, etter bedriftsalder. Prosent. ......................................................................................................................................... 88 Figur 48: IPR – produkt-/vare-/tjenesteutvikling. ............................................................................................................................................. 88 Figur 49: IPR – produksjonsteknologi/-metode. .............................................................................................................................................. 89 Figur 50: Prosjektenes økonomiske bærekraft ................................................................................................................................................ 99 Figur 51: Prosjektenes bidrag til økonomisk bærekraft ................................................................................................................................... 99 Figur 52: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne. Prosent............................................................................................................ 100 Figur 53: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ............................ 101 Figur 54: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ....................................... 102
12
© Oxford Research AS
Figur 55: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent. ............... 103 Figur 56: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ......................................... 103 Figur 57: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet. Prosent .................................................................................................................... 104 Figur 58: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5) ................................................... 105 Figur 59: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5)............................................................... 106 Figur 60: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ......................... 106 Figur 61: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ................................................. 107 Figur 62: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet. Prosent ...................................................................................................... 108 Figur 63: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ...................... 109 Figur 64: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ................................. 110 Figur 65: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent .......... 111 Figur 66: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent .................................. 111 Figur 67: Prosjektets viktighet for økt omsetning. Prosent ............................................................................................................................ 112 Figur 68: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter tjeneste og program. Prosent ............................................................................... 113 Figur 69: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter addisjonalitet. Prosent .......................................................................................... 114 Figur 70: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent ................................................................... 114 Figur 71: Prosjektets betydning for økt omsetning etter bedriftsalder. Prosent ............................................................................................ 115 Figur 72: Prosjektets betydning for eksport. Prosent .................................................................................................................................... 116 Figur 73: Prosjektets betydning for økt eksport etter tjeneste og program. Prosent ..................................................................................... 117 Figur 74: Prosjektets betydning for økt eksport etter addisjonalitet. Prosent ................................................................................................ 118 Figur 75: Prosjektets betydning for økt eksport etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent ......................................................................... 119 Figur 76: Prosjektets betydning for økt eksport etter bedriftsalder. Prosent ................................................................................................. 119 Figur 77: Prosjektenes/aktivitetenes bidrag til samfunns- og miljømessig bærekraft. Andel ........................................................................ 122 Figur 78: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar, etterundersøkelsene 2008-2009. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ............................................................................................................................................................................................................ 122 Figur 79: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent .......... 124 Figur 80: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ..................... 125 Figur 81: Prosjektets viktighet for bedriftens for samfunns- og miljøansvar etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ............................................................................................................................................................................................................ 126 Figur 82: Prosjektets viktighet for bedriftens for samfunns- og miljøansvar etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent ................. 126 Figur 83: Teoretisk tilnærming til effektmåling. .............................................................................................................................................. 127 Figur 84: Sammenhengen mellom prosjektets betydning for sysselsettingsutviklingen og skapte arbeidsplasser. Prosjekter med middels og høy addisjonalitet i førundersøkelsen. Akkumulerte tall. .................................................................................................................... 129 Figur 85: Sammenhengen mellom prosjektenes betydning for overlevelse og sikrede arbeidsplasser. Prosjekter med høy addisjonalitet i førundersøkelsen. Akkumulerte tall. ................................................................................................................................................... 131 Figur 86: Er de forventede prosjekteffektene realisert? Fordeling etter tjeneste og program. Prosent ........................................................ 138 Figur 87: Andel av prosjektene hvor effektene i hovedsak er realisert, etter tjeneste- og programtype. Prosent. ....................................... 139 Figur 88: Fire-års overlevelsesrater for gründerbedrifter, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår............ 146
© Oxford Research AS
13
14
Š Oxford Research AS
Kapittel 1.
Sammendrag
Hovedfunn fra årets undersøkelse Sammenlignet med 2009-undersøkelsen, inneholder årets undersøkelse få eller ingen store endringer. Resultatene er svært stabile både hva angår prosjektenes bidrag til samarbeid, kompetanseutvikling, innovasjonsadferd og faktisk innovasjon. Det samme er tilfellet for prosjektenes bidrag til bedret konkurranseevne, bedret lønnsomhet , bedret overlevelsesmulighet, økt omsetning og økt eksport. I et lengre perspektiv er bedriftene som har fått støtte fra Innovasjon Norge i årene 2008 til 2010, særlig interessante. Disse ble alle mer eller mindre berørt av den globale finanskrisen som høsten 2008 markerte starten på en alvorlig lavkonjunktur i de fleste industrialiserte land, så også i Norge. Et viktig spørsmål i denne sammenhengen blir da hvorvidt Innovasjon Norge har hjulpet bedrifter gjennom denne vanskelige perioden. For å undersøke dette nærmere, har vi gjennomført en inngående registerbasert analyse av bedrifters overlevelse. Spørsmålet som blir stilt er: Har bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge, en større sannsynlighet for å overleve enn bedrifter som ikke har blitt støttet?
Større overlevelsesgrad blant bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge? Vi har gjennomført grundige økonometriske analyser for å fastslå hvorvidt det er høyere overlevelsesrater blant bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge sammenlignet med bedrifter som ikke har fått det. Teknikken vi har benyttet oss av er forløpsanalyse. Analyseformen er den eneste metodiske tilnærmingen utover den naturvitenskaplige og eksperimentelle som gir rom for å fastslå kausalitet. Disse analysene viser klare og markante positive effekter av Innovasjon Norge-støtte på hvorvidt bedrifter overlever eller ikke. Mer konkret har støtten en sterk negativ effekt på bedriftens risiko for å bli inaktiv. Dette gjelder også når en kontrollerer for en rekke karakteristika ved bedriftene. Resultatene viser at både små og store bedrifter, samt gründerbedrifter og etablerte bedrifter som blir støttet av Innovasjon Norge, har signifikant høyere overlevelsessjanser enn 1
sammenlignbare bedrifter som ikke har mottatt støtte. Vi finner også at bedrifter som er mer eller mindre kompetanseintensive (målt ved andelen ansatte som har høyere utdanning i de ulike næringene bedriftene tilhører) har signifikant høyere overlevelsessjanser enn tilsvarende bedrifter som ikke har mottatt støtte. Vi ser altså at Innovasjon Norge har bidratt til å gjøre bedrifter mer robuste, og dermed sørget for å gi dem en plattform for videre vekst, slik vi oppsummerte våre funn i førundersøkelsen for 2010-årgangen.
Resultater fra årets undersøkelse I det følgende oppsummerer vi kort hovedresultatene fra etterundersøkelsen 2010 i forhold til de ulike hoveddimensjonene i undersøkelsens analysemodell 1 (se figur 1). Egenskaper og kjennetegn ved prosjektene og bedriftene kan ha stor betydning for hvilke effekter man kan forvente. Både samarbeid, kompetanse og innovasjon er faktorer som igjen kan ha stor betydning for prosjektenes økonomiske og sysselsettingsmessige effekter. Disse forholdene kan samtidig påvirke hverandre og derigjennom forsterke effektene på lengre sikt.
1.3.1
Prosjekt
Andelen bedrifter som har benyttet seg av tilsagnet fra Innovasjon Norge i 2010, er 91 prosent, det tilsvarende som i 2009. 97 prosent av bedriftene har realisert prosjektet mer eller mindre i tråd med planen. Også denne andelen har vært konstant over tid. Rådgivning og veiledning er en viktig oppgave for Innovasjon Norge. I alt har 35 prosent av bedriftene mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet (35 prosent i 2008 og 34 prosent i 2009), og de aller fleste bedriftene som har ønsket rådgivning/veiledning/oppfølging har fått dette. Av de som ikke har fått rådgivning, er det kun 9 prosent som har ønsket det, men ikke fått (13 prosent i 2009). Andelen som ikke er tilfreds med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen de har fått, har sunket gradvis fra 2004 til 2010 (fra 19 prosent til kun 6 prosent).
For utfyllende beskrivelse av vår analysemodell, se kapittel 2.3.
© Oxford Research AS
15
Figur 1: Undersøkelsens analysemodell
Kilde: Oxford Research AS
1.3.2
Uendret addisjonalitetsnivå
Kundeeffektundersøkelsen dokumenterer at den økonomiske støtten fra Innovasjon Norge bidrar til at det igangsettes en rekke utviklingsaktiviteter og prosjekter. Spørsmålet er om disse ville vært gjennomført uansett. Dette vil i så tilfelle bety at den ekstra tilførte verdien av Innovasjon Norges bidrag er betydelig mindre. Dette fører til at man nødvendigvis må reise spørsmålet ”Hva ville skjedd med prosjektet/aktiviteten dersom Innovasjon Norge ikke hadde gitt støtte?” Dersom bedriften under alle omstendigheter ville ha gjennomført prosjektet eller aktiviteten, er det jo ingen grunn til at det offentlige skal gi støtte? I hvilken grad prosjektet har en utløsende effekt måles i denne undersøkelsen ved å se på prosjektets addisjonalitet. Resultatene viser at andelen høy addisjonalitet har vært stabil fra før- til etterundersøkelsen (fra 65 til 67 prosent). Fra etterundersøkelsen av 2007-årgangen til inneværende årgang har summen av middels og høy addisjonalitet holdt seg stabil (alle tre 86 prosent).
1.3.3
Samarbeid med noe færre enn før
En viktig faktor for å skape innovasjon i bedrifter, er samarbeid med andre. I gjennomsnitt har prosjektene ført til samarbeid med 2,9 aktører (3,0 i 2009 og 3,2 i 2008). Nivået har altså gått noe ned fra 2008 til 2010. Å samarbeide med mange aktører, innebærer ut fra en teoretisk betraktning at virksomhetene vil ha
16
større muligheter for å oppnå konkurransefortrinn over tid gjennom samarbeid. Samarbeidsrelasjoner bidrar over tid til å danne nettverk. Dette er en effekt som virksomhetene også kan ha nytte av utover prosjektperioden. 38 prosent har den dag i dag stor nytte av de nettverkene som er dannet gjennom prosjektet. I etterundersøkelsen for 2007 svarte 38 prosent det samme. Andelen har altså holdt seg jevnt i gjennom årene.
1.3.4
Noe lavere kompetansebidrag
I gjennomsnitt bidrar Innovasjon Norges tjenester og programmer til kompetanseøkning på 2,5 av 10 mulige områder. Antall områder med økt kompetanse var 2,8 for 2004-årgangen, 2,7 for 2005-årgangen, 3,0 for 2006-årgangen, 2,6 for 2007-årgangen, 2,7 for 2008-årgangen og 2,6 for 2009-årgangen. Det innebærer at kompetansebidraget ligger på det nivået som vi har sett i de aller fleste årene. Overordnet svarer 62 prosent at de har fått økt kompetanse på minst ett kompetanseområde i stor grad (skår 4 og 5). Dette er noe lavere enn for 2009-kullet (65 prosent). Det er størst andel som i stor grad (skår 4 og 5) mener at prosjektet har ført til økt kompetanse om produktutvikling (43 prosent). Dette er samme bildet som i de fire foregående årene.
© Oxford Research AS
1.3.5
Omtrent uendret innovasjonsbidrag
I forhold til innovasjon har flest prosjekter ført til produkt-/vare- og tjenesteutvikling (74 prosent), mens færrest prosjekter har bidratt til organisasjonsutvikling (29 prosent). Dette er tilnærmet samme resultater som for 2009-kullet. I snitt bidrar prosjektene/aktivitetene til innovasjon i stor grad (skår 4 og 5) innen 2,2 av 15 områder. Dette er noe lavere enn tallene fra 2009 (2,4 områder) og fra 2008 (2,4 områder).
ble gjennomført, og fokuset bedriftene har hatt i etterdønningene av denne. Omsetning og eksport Prosjektene har i stor grad ført til økt omsetning i 45 prosent av bedriftene og 10 prosent av prosjektene har i stor grad ført til økt eksport i bedriftene. Selv om disse indikatorene ikke er sammenliknbare med tidligere undersøkelser, er størrelsesforholdet mellom disse to indikatorene tilnærmet uendret.
Skapte og sikrede arbeidsplasser for hele populasjonen 1.3.6
Økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft
Gjennom de prosjektene som får støtte, skal Innovasjon Norge bidra til både økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft.
Økonomisk bærekraft – overlevelse er viktigst Innovasjon Norges bidrag til bedriftenes økonomiske bærekraft måles gjennom prosjektenes bidrag til bedriftenes konkurranseevne og lønnsomhetsutvikling og overlevelse. Når det gjelder prosjektenes betydning for overlevelse, lønnsomhet og konkurranseevne, er ikke årets resultater sammenliknbare med tidligere resultater pga. endringer i både spørsmålsstilling og skalabruk. Imidlertid er det svært interessant at årets resultater i så stor grad viser at prosjektenes betydning har vært klart størst i forhold til overlevelsesmuligheten til bedriftene. 43 prosent av prosjektene har vært viktige (skår 4-5) for konkurranseevne, 40 prosent for lønnsomhetsutviklingen og 55 prosent for overlevelse. Dette henger nok sammen med finanskrisen som gjorde seg gjeldende fra høsten 2008 og strakte seg utover i 2009 og 2010, altså i den perioden som prosjektene som er gjenstand for denne undersøkelsen
© Oxford Research AS
Med de forutsetningene som er lagt til grunn for beregningen, er det skapt og sikret i underkant av 8000 arbeidsplasser blant de bedriftene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010. Dette innebærer at det er skapt og sikret 1,18 arbeidsplasser per prosjekt. Mindre vekt på miljømessig bærekraft og samfunnsansvar Vi har analysert prosjektenes bidrag til samfunnsmessig og miljømessig bærekraft. Som for 2008- og 2009kullet, måles disse dimensjonene kun med ett spørsmål knyttet til hver, mot tre i foregående undersøkelser. Vi ser at disse dimensjonene er likt vektlagt av bedriftene i årets sammenlignet med fjorårets undersøkelse, og at den samfunnsmessige og miljømessige dimensjonen vektlegges i like stor grad. Begge disse dimensjonene ligger imidlertid – som i alle foregående etterundersøkelser - langt etter prosjektenes betydning for bedriftenes økonomiske bærekraft.
Resultater sammenholdt med målene for Innovasjon Norge Hovedmålet og delmålene for Innovasjon Norge ble fastsatt høsten 2004. Innovasjon Norges hovedmål og delmål er formulert slik:
17
Hovedmål og delmål for Innovasjon Norge Hovedmål: Innovasjon Norge har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.
Delmål 1. Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet 2. Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet 3. Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt 4. Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger 5. Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsdrevet organisasjon, korrigere for systemsvikt og være en kompetent pådriver.
I det videre benyttes noen av resultatene fra etterundersøkelsen for å indikere Innovasjon Norges måloppnåelse knyttet til de ulike delmålene som var gyldige i undersøkelsesperioden. Innovasjon Norge fikk ny målstruktur f.o.m. 2012.2
55 prosent av bedriftene sier at prosjektet/aktiviteten har vært viktig for bedriftens overlevelse (57 prosent i 2009)
1.4.2 Delmål 2: Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet 1.4.1 Delmål 1: Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet
62 prosent mener at prosjektet i stor grad har ført til økt kompetanse på ett eller flere områder (65 prosent i 2009), mens det tilsvarende tallet for innovasjon ligger på 63 prosent (63 prosent i 2009) Prosjektene har bidratt til økt omsetning i 45 prosent av tilfellene (47 prosent i 2009) Prosjektene har bidratt til økt eksport i 10 prosent av tilfellene som finner dette relevant (11 prosent i 2009) Det er skapt og sikret i underkant av 8000 arbeidsplasser blant de bedriftene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010. Dette innebærer at det er skapt og sikret 1,18 arbeidsplasser per prosjekt.
43 prosent av bedriftene sier at prosjektet/aktiviteten har vært viktig for fremtidig konkurranseevne (42 prosent i 2009)
40 prosent av bedriftene sier at prosjektet/aktiviteten har vært viktig for bedriftens lønnsomhetsutvikling (samme som i 2009)
2
Prosjektene har bidratt til økt eksport i 10 prosent av tilfellene som finner dette relevant (11 prosent i 2009)
10 prosent har økt kompetansen i stor grad om eksport (16 prosent i 2009).
14 prosent har økt kompetansen i stor grad om internasjonale markeder (22 prosent i 2009).
16 prosent har økt kompetansen i stor grad om internasjonalt samarbeid (22 prosent i 2009).
I 27 prosent av bedriftene har prosjektet i stor grad ført til at man ser muligheter i internasjonalt samarbeid (25 prosent i 2009).
1.4.3 Delmål 3: Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt Kundeeffektundersøkelsen omfatter ikke tjenester og programmer knyttet til profilering av norsk næringsliv. Andre kilder er utgangspunkt for vurdering av dette delmålet.
Meld. St. 22 (2011–2012). Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF.
18
© Oxford Research AS
1.4.4 Delmål 4: Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger Støtten fra Innovasjon Norge er avgjørende både i sentrale deler av Norge og i distriktene. Prosjektene har gitt vesentlige sysselsettingsbidrag og i tillegg bidrar de til økt fokus på innovasjon og utvikling.
47 prosent av de skapte og sikrede arbeidsplassene har kommet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.
Om lag 74 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til utvikling og forbedring av produkter og tjenester. (78 prosent i 2009). Andelen utenfor er på 82 prosent (80 prosent i 2009).
Om lag 51 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til utvikling og forbedring av produksjonsprosesser (65 prosent i 2009). Andelen utenfor er på 54 prosent (54 prosent i 2009).
Om lag 41 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til markedsutvikling/endret markedsføring (49 prosent i 2009). Andelen utenfor er på 44 prosent (49 prosent i 2009).
Om lag 29 prosent av prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har ført til organisasjonsutvikling (39 prosent i 2009). Andelen utenfor er på 36 prosent (41 prosent i 2009).
© Oxford Research AS
1.4.5 Delmål 5: Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsdrevet organisasjon, korrigere for systemsvikt og være en kompetent pådriver Det er få indikatorer i etterundersøkelsen som benyttes til å indikere måloppnåelsen her, men spørsmålet om gjenbruk er en indikasjon på ”kost/nytte” knyttet til prosjektet og Innovasjon Norges deltagelse. I tillegg gir fullfinansieringsgrad og addisjonalitet indikasjoner. De to sistnevnte indikatorene er analysert for bedrifter som svarte på etterundersøkelsen for 2008-årgangen.
76 prosent oppgir at det er svært sannsynlig at de/virksomheten med utgangspunkt i erfaringene med IN i dette prosjektet igjen vil søke IN om støtte (skår 4 og 5 på en skala fra 1-5), som er omtrent det samme som for 2009-årgangen (75 prosent)
Addisjonaliteten er høy i 67 prosent av tilfellene (62 prosent i 2009). Andelen er lik i alle sonene i det distriktspolitiske virkeområdet samt utenfor
85 prosent av prosjektene er/ble fullfinansiert i henhold til planen (89 prosent i 2008)
19
20
Š Oxford Research AS
Kapittel 2.
Innledning og bakgrunn
Oxford Research har gjennomført denne Kundeeffektundersøkelsen blant bedrifter som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010. Kundeeffektundersøkelsene består av en førundersøkelse og en etterundersøkelse. Førundersøkelsen gjennomføres året etter at tilsagnet fra Innovasjon Norge er gitt, mens etterundersøkelsen gjennomføres 4 år etter. Den foreliggende undersøkelsen er dermed en etterundersøkelse av de virksomhetene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010. Den foreliggende etterundersøkelsen bygger på data fra 1914 bedrifter. Disse er intervjuet ved hjelp av enten et web-basert spørreskjema, et papirskjema eller per telefon i perioden mars til mai 2014. Denne etterundersøkelsen følger opp førundersøkelsen av alle bedrifter som i 2010 mottok støtte fra Innovasjon Norge. Gjennom førundersøkelsen kan en si noe om de kortsiktige effektene av Innovasjon Norges innsats og bedriftenes forventning til effekter, mens en gjennom etterundersøkelsen vil være i stand til å si noe mer om de effekter som har blitt realisert i løpet av den 4-årsperioden som er gått fra tilsagnet ble gitt. Det er de bedriftene som svarte på førundersøkelsen (eksklusive de som oppga at de ikke hadde benyttet seg av Innovasjon Norges tilbud om støtte) som også er intervjuet i etterundersøkelsen. Det bør nevnes at det i forbindelse med førundersøkelsen for 2010-kullet ble gjennomført en populasjonsundersøkelse for de tre tjenestene Distriktsutviklingstilskudd, Distriktsrettede risikolån, Innovasjonslån samt Etablererstipendene fra både NHD og KRD). Dette ble gjort for å gjøre det innsamlede datamaterialet best mulig egnet til bruk i KRDs effektindikatorsystem for de midlene som brukes til regional utvikling (post 551.60).
© Oxford Research AS
Hensikten med undersøkelsen Dette er den sjette etterundersøkelsen som gjennomføres av Oxford Research for Innovasjon Norge Det er imidlertid gjennomført kundeeffektundersøkelser siden 1994, i starten i regi av SND. Undersøkelsen bygger på det samme metodiske grunnlaget som tidligere etterundersøkelser. Denne etterundersøkelsen omfatter store deler av Innovasjon Norges aktivitet, inkludert en rekke av programsatsingene. Kundeeffektundersøkelsen av Innovasjon Norges engasjementer har to hovedformål:
Et internt som gjelder forbedring og videreutvikling av Innovasjon Norges virksomhet overfor kundene.
Et eksternt som dreier seg om å dokumentere overfor omverdenen at man har fått noe igjen for de pengene som er investert i Innovasjon Norges aktiviteter.
Innovasjon Norge har et mål- og resultatsystem som består både av et omfattende opplegg for rapportering av aktiviteter (ved bruk av aktivitetsindikatorer ved registrering av saker når de kommer inn) og et opplegg for måling av effekter, herunder evalueringer generelt og kundeeffektundersøkelser mer spesielt. Kundeeffektundersøkelsen vil i forhold til evaluering av Innovasjon Norges resultater dels representere en analyse som ”står på egne ben”, samtidig vil denne undersøkelsen inngå som en av flere dokumentasjonsformer i mer omfattende evalueringer.
21
Innovasjon Norges formål Innovasjon Norges hovedmål og formål var, når tilsagnene ble gitt i 2010 formulert slik: Hovedmålet for Innovasjon Norge er: «Innovasjon Norge har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.» Hovedmålet er overordnet andre styringssignaler. I arbeidet med å oppnå hovedmålet skal Innovasjon Norge rette innsatsen mot fokusområder og målgrupper der offentlig innsats kan utløse økt verdiskaping. Disse er internasjonalisering og prosjekter i ide-, utviklings- og kommersialiseringsfasen, samt entreprenører, unge bedrifter og små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. I tillegg er kvinner en prioritert målgruppe. Delmålene for Innovasjon Norge er: 1. Økt innovasjon i næringslivet i hele landet Innovasjon Norge skal bidra til
økt omfang av lønnsomme etableringer økt innovasjonsevne og –takt utvikling av lokale, regionale og nasjonale næringsmiljø og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping
2. Økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet Innovasjon Norge skal bidra til:
økte kunnskaper i næringslivet om internasjonale markeder og muligheter økt internasjonal aktivitet i næringslivet at norske bedrifter utnytter teknologi og kunnskaper utviklet i utlandet og til eksport av norsk teknologi
3. Styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt Innovasjon Norge skal bidra til:
å gjøre norsk næringsliv og teknologi kjent i utlandet økt lønnsomhet i reiselivsnæringen og økte markedsandeler i utlandet økt kjennskap, kunnskap og preferanse til Norge i utvalgte land og målgrupper at utenlandsk næringsliv etablerer ny virksomhet eller investerer i Norge
4. Næringsutvikling basert på regionale forutsetninger Innovasjon Norge skal bidra til:
lokal og regional bedrifts- og næringsutvikling å styrke samhandlingen mellom aktørene i de regionale partnerskap at arbeidet i omstillingsområdene drives profesjonelt og målrettet
5. Generelle gjennomgående hensyn og føringer knyttet til hovedmålet Innovasjon Norge skal:
være en kunde- og markedsorientert organisasjon korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng
Stortinget har siden vedtatt nye mål for Innovasjon Norge i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 22 (2011-2012). I denne rapporten er imidlertid de gamle målene lagt til grunn.
22
© Oxford Research AS
Ovennevnte hovedmål er fastsatt av Nærings- og Handelsdepartementet.3 I rapporten omkring hovedmål og delmål, ble også følgende føringer gitt for Innovasjon Norge sin virksomhet:
Innovasjon Norge skal ha et klart kundefokus som innebærer at næringslivet er tilfreds med organisasjonens tjenester og programmer.
Innovasjon Norge skal bidra til økt lønnsomhet hos kundene.
Tre bedriftsmålgrupper skal prioriteres: entreprenører, unge bedrifter og SMB med vekstambisjoner og -potensial.
Kvinner er en prioritert målgruppe.
Innovasjon Norge skal arbeide med og prioritere verdikjeder, bransjer og næringer med særskilte utfordringer og/eller verdiskapingsmuligheter hvor landbrukstilknyttet virksomhet og marin sektor er nevnt spesielt.
Innovasjon Norges tjenester og programmer skal korrigere for markeds- og systemsvikt og være rettet mot dynamikken i næringslivet uten å virke unødig konkurransevridende.
Innen rammen av hovedmålet skal Innovasjon Norge være en regional og nasjonal kunnskapsbygger og bidra til regional tilpasning av nasjonale, innovasjonspolitiske strategier.
Innovasjon Norge skal bidra til å fremme miljøvennlige og bærekraftige løsninger.
Vektingen av disse målsettingene vil i betydelig grad være påvirket av finansieringsprofilen i bevilgningene.
Vår analysemodell Førundersøkelsene har tidligere vist at egenskaper og kjennetegn ved prosjektene (finansiell støtte, veiledning og annen tilrettelegging) og bedriftene kan ha stor betydning for hvilke effekter man kan forvente.
holdene kan samtidig påvirke hverandre og derigjennom forsterke effektene på lengre sikt. Når det gjelder verdiskaping, bidrar Innovasjon Norge indirekte til dette gjennom å legge til rette for samarbeid og kompetanseutvikling. Økt samarbeid og kompetanse bidrar primært til verdiskaping gjennom ulike innovasjoner. Dette fører til at det vil ta lengre tid å oppnå økt verdiskaping gjennom denne type tiltak. Tiltakene kan imidlertid ha stor betydning for verdiskapingen på sikt. For Innovasjon Norges del blir det dermed om å gjøre å finne en fornuftig avveining mellom hva som gir langsiktige bidrag og hva som bidrar på kort sikt.4
Figur 2: Analysemodell for kundeeffektundersøkelsene
Kilde: Oxford Research AS
På tross av en relativt enkel modell kan det ofte være vanskelig å påvise disse sammenhengene i og med at det er svært mange forhold som har betydning for prosjektenes resultater og bedriftenes utvikling. Tankegangen er imidlertid at økt fokus på kompetanse og samarbeid gjør bedriftene bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer og bli i stand til videreutvikling. I det videre vil Oxford Research benytte den skisserte modellen for å strukturere analysen av resultatene. Modellen vil også bli benyttet for å illustrere overganger til nye områder i undersøkelsen.
Både samarbeid, kompetanse, innovasjonsadferd og innovasjon representerer mellomliggende effekter som igjen kan ha stor betydning for prosjektenes økonomiske og sysselsettingsmessige effekter. Disse for-
Mål og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nærings- og handelsdepartementet. Avgitt 24. juni 2004. Se også ”Operasjonalisering av MRS-systemet for Innovasjon Norge”. Rapport fra prosjektgruppe i IN, 10. desember 2004. 3
© Oxford Research AS
4 For en dypere diskusjon av Innovasjon Norges bidrag til
bedrifters verdiskaping, viser vi til rapporten: Hurtigvirkende kur - Kundeeffektundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte i 2009. Rapporten kan lastes ned her: http://www.oxford.no/
23
Tjenester og programmer som omfattes av undersøkelsen Innovasjon Norge forvalter og tilbyr en rekke ulike former for bidrag til bedrifter og entreprenører. Disse struktureres i forhold til begrepene satsinger, programmer og tjenester. Satsingene er strategiske fokusområder som ofte bygges opp av ulike tjenester og programmer. I denne undersøkelsen benyttes ikke satsingene som en bakgrunnsvariabel, i motsetning til Tjenester og Programmer.
Tjenester er som oftest tilbud knyttet til enten finansiering, kompetanse, rådgivning, nettverk, eksponering eller kurs. Programmer kombinerer som oftest flere av disse elementene. Denne undersøkelsen omfatter 26 av Innovasjon Norges tjenester og programmer. I det følgende nevnes de tjenestene og programmene som er med. Tildelt beløp per tjeneste og program i 2010 er angitt i kr.:
Tabell 1: Tjenester og programmer som inngår i undersøkelsen Tjenester og programmer
2010 i kroner
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell Bygdeutviklingsmidler-tillegg Distriktsrettede risikolån Distriktsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån-flåte Innovasjonslån (tidl. Landsdekkende risikolån) Landsdekkende utviklingstilskudd Lavrisikolån Landbrukslån OFU/IFU FRAM Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling Verdiskapingsprogram mat Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bioenergiprogrammet Etablererstipend (KRD) Inkubatorstipend Bygdeutviklingsstipend Internasjonalisering Risikolån landbruk Etablererstipend (NHD) Skog- og klimaprogrammet Delegasjoner IPR-rådgivning Total
1 285 917 670 157 640 264 370 992 654 449 332 569 830 399 697 528 195 000 102 440 393 842 961 727 650 800 263 294 505 169 46 649 413 16 795 000 28 257 475 28 361 780 11 249 780 55 753 440 117 243 820 18 558 000 18 336 437 12 646 958 28 714 000 45 945 000 10 649 500 735 000 5 953 081 009
2009 i kroner
1 169 823 619 172 120 073 627 415 750 423 692 190 975 364 900 1 554 921 000 33 685 606 2 023 582 889 726 070 450 367 269 330 13 600 000 35 006 825 18 794 025 56 081 465 51 453 775 3 747 970 32 015 220 108 326 328 17 991 250 18 965 250 12 741 629 45 823 000 142 672 200 24 030 530 . . 8 641 595 274
2008 i kroner
906 342 344 149 738 515 343 793 100 447 430 959 652 557 808 163 340 000 32 506 131 658 028 749 519 811 425 280 032 938 . 29 314 000 25 653 000 58 204 150 25 917 000 9 654 600 44 344 650 103 971 988 27 295 000 18 503 649 15 553 023 . . . . . 4 514 089 029
Kilde: Oxford Research AS
Summen av midler som vi har undersøkt effekten av, er om lag kr. 6 milliarder. Til sammen ble det gitt tilsagn om kr. 6,3 milliarder i 2010. Dette betyr at undersøkelsen omfatter 95 prosent av samlede tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010. De tjenester og programmer som ikke er med i undersøkelsen er i hovedsak knyttet til profilering og internasjonalisering, garantier samt kompensasjon for økt
24
arbeidsgiveravgift. I tillegg er det en del nettverksprogrammene som er utelatt fra undersøkelsen (for eksempel er verken Arena- eller NCE-programmet med). Grunnen til at disse tjenestene holdes utenfor, er primært at undersøkelsesopplegget i mindre grad passer for disse tjenestene og programmene, og at man har egne effektmålinger for disse.
© Oxford Research AS
Del 1: Metode Kapittel 3.
Undersøkelsesdesign
I dette kapittelet vil vi presentere metoden og undersøkelsesdesignet som ligger til grunn for etterundersøkelsen av 2010-årgangen. Kundeeffektundersøkelsene gjennomføres som nevnt ved at bedrifter som får et tilsagn fra Innovasjon Norge, blir spurt to ganger; første gang året etter tilsagnet ble gitt (førundersøkelse) og andre gang fire år etter (etterundersøkelse).
I forhold til etterundersøkelsen for 2009 (24 tjenester) inneholder årets undersøkelse to nye Programtjenester (Delegasjoner samt IPR-rådgivning) og en ny Lånetjeneste (Risikolån landbruk). Oppfinnerstipendet er ute av undersøkelsen. Tabellen under viser hvilke tjenester og programmer som inngår i kundeeffektundersøkelsen for 2010:
Tabell 2: Tjenester og programmer som er med i 2010-undersøkelsen Tjenester Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån-flåte Innovasjonslån Landbrukslån Lavrisikolån Risikolån landbruk Bygdeutviklingsstipend Etablererstipend (KRD) Etablererstipend (NHD) Inkubatorstipend Bygdeutviklingsmidler-tillegg Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell Distriktsutviklingstilskudd Landsdekkende utviklingstilskudd
Programmer Bioenergiprogrammet Delegasjoner FRAM IFU/OFU Internasjonalisering IPR-rådgivning Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling Skog- og klimaprogrammet Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogram mat Verdiskapingsprogrammet for reindrift
Kilde: Oxford Research AS
I alt er altså 26 tjenester og programmer inkludert i denne etterundersøkelsen. Tjenestene og programmene kan inndeles i fire hovedgrupper. Disse hoved-
© Oxford Research AS
gruppene kaller vi tjeneste- og programtyper. Denne inndelingen vil også bli brukt i analysen av resultatene. Følgende hovedgrupper er i bruk i etterundersøkelsen for 2010:
25
Tabell 3: Kategorisering av tjenestene og programmene i type Tjeneste/program
Tjeneste- og programtype
Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån-flåte Innovasjonslån Landbrukslån Lavrisikolån Risikolån landbruk Bioenergiprogrammet Delegasjoner FRAM Internasjonalisering IPR-rådgivning Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling OFU/IFU Skog- og klimaprogrammet Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogram mat Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bygdeutviklingsstipend Etablererstipend (KRD) Etablererstipend (NHD) Inkubatorstipend Bygdeutviklingsmidler-tillegg Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell Distriktsutviklingstilskudd Landsdekkende utviklingstilskudd
Lånetjeneste Lånetjeneste Lånetjeneste Lånetjeneste Lånetjeneste Lånetjeneste Program Program Program Program Program Program Program Program Program Program Program Program Stipendtjeneste Stipendtjeneste Stipendtjeneste Stipendtjeneste Tilskuddstjeneste Tilskuddstjeneste Tilskuddstjeneste Tilskuddstjeneste
Kilde: Oxford Research AS
Bakgrunnsvariabler Gjennomgående i analysene, benyttes følgende bakgrunnsvariabler:
Tjeneste/program
Addisjonalitet
Distriktspolitisk virkeområde (DPV)
Bedriftsalder
Når det gjelder addisjonalitet, er det viktig å påpeke at det er addisjonaliteten i førundersøkelsen som benyttes, da dette er en mer solid indikator enn den i etterundersøkelsen, som i stor grad vil være påvirket av prosjektets resultater. Addisjonaliteten slik den fremkommer i etterundersøkelsen, blir presentert i kapittel 4. Bedriftsalder var en ny bakgrunnsvariabel i fjorårets etterundersøkelse. Den skiller mellom bedrifter som
26
er yngre enn tre år i året de søkte om støtte fra Innovasjon Norge (gründere) og de som er eldre enn tre år i søknadsåret (etablerte bedrifter). I tillegg til tjeneste/program, addisjonalitet, DPV og bedriftsalder, analyserer vi datamaterialet ut ifra en rekke andre bakgrunnsvariabler der hvor dette er interessant og relevant. Disse variablene dreier seg i hovedsak om næringstilhørighet og geografi.
Populasjon Alle enhetene som inngår i undersøkelsens problemstillinger, utgjør undersøkelsens populasjon. Populasjonen er altså de bedriftene vi ønsker å si noe om, det vil si alle de bedriftene som har fått tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010 som omfattes av Kundeeffektundersøkelsen.
© Oxford Research AS
Etterundersøkelsen gjennomføres ved at det er de samme bedriftene som besvarte førundersøkelsen som blir kontaktet igjen for en ny undersøkelse (etterundersøkelsen). På denne måten kan man sammenholde svarene fra før- og etterundersøkelsen og man skaffer seg dermed et grunnlag for å kunne si noe om eventuelle endringer. Den populasjonen og det uttrekket som ble gjort i førundersøkelsen, er altså også gjeldende i etterundersøkelsen, men da med ytterligere frafall. Bedrifter som har mottatt flere typer tilsagn i løpet av 2010, inngår kun i undersøkelsen for ett av disse tilsagnene. Bedriften blir beholdt i tilknytning til den tje-
nesten eller programmet som har færrest tilsagnsmottakere for å sikre et akseptabelt antall svar innen disse ”små” tjenestene og programmene. Totalt inngikk 6751 tilsagn fordelt på 4673 bedrifter i førundersøkelsen for 2010. Tabellen under illustrerer også at enkelte bedrifter var oppført to eller flere ganger på samme tjeneste/program eller hadde mottatt flere tilsagn. Alle tilsagnene, foruten de som gikk til bedrifter som ikke er med i utvalget, ble beholdt før trekningen ble gjort for å sikre at sannsynligheten per tilsagn var lik for alle bedriftene. Dette innebærer at bedrifter som har fått flere tilsagn, har større sannsynlighet for å bli trukket ut enn de som kun hadde fått ett tilsagn.
Tabell 4: Tildelinger, bedrifter og trekkposisjoner i 2010 Antall\År Tildelinger Bedrifter Trekkposisjoner*
2010 6751 4673 5426
Kilde: Oxford Research AS *Som følge av at bedriftene har fått flere tilsagn kan de totalt delta som 5426 enheter. Bedrifter med flere tilsagn innen den samme tjenesten/programmet er fjernet, men bedriften kan være oppført på ulike tjenester/programmer.
Utvalg Utvalgsprosedyren er veien fra populasjon til at det foreligger et representativt uttrekk av respondenter. Utvalget av respondenter ble gjort i tilknytning til førundersøkelsen og fra populasjonen beskrevet ovenfor. Utvalgets primære hensyn var sikkerhet og presisjon ned på tjeneste- og programnivå. Dette er avgjørende i og med at så mange som 26 ulike tjenester og programmer er omfattet av undersøkelsen. Utvalgsmetoden som er benyttet her, er et såkalt strategisk disproporsjonalt stratifisert utvalg.
© Oxford Research AS
Dette innebærer at tiltakene ikke er trukket ut fra deres andel av populasjonen, men ut fra hensynet til den enkelte tjeneste og det enkelte program. Etter beregninger av feilmargin og forventet frafall ble uttrekket gjort. Deretter ble intervjuene til førundersøkelsen gjennomført. I førundersøkelsen fikk vi 2825 svar som dermed inngikk i analysene. Disse fordelte seg som vist i tabellen under.
27
Tabell 5: Utvalg og svar i førundersøkelsen 2010 Tjenester og programmer
Utvalg
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell Bygdeutviklingsmidler-tillegg Distriktsrettede risikolån Distriktsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån-flåte Innovasjonslån Landsdekkende utviklingstilskudd Lavrisikolån Landbrukslån OFU/IFU FRAM Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling Verdiskapingsprogram mat Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bioenergiprogrammet Etablererstipend (KRD) Inkubatorstipend Bygdeutviklingsstipend Internasjonalisering Risikolån landbruk Etablererstipend (NHD) Skog- og klimaprogrammet Delegasjoner IPR-rådgivning Totalt
Svar 542 242 94 712 133 109 135 90 249 168 221 65 25 89 64 23 199 479 62 143 85 33 86 28 156 125 4357
338 162 57 525 59 86 86 59 154 112 86 39 18 62 46 12 131 373 45 102 47 24 69 17 47 69 2825
Kilde: Oxford Research AS
Av de 2825 bedriftene eller personene som besvarte førundersøkelsen, oppga 84 (2009: 52, 2008: 64, 2007: 59) at de ikke hadde benyttet seg av tilbudet om støtte fra Innovasjon Norge. Disse ble utelatt fra etterundersøkelsen, og dermed består utvalget i etterundersøkelsen av 2741 bedrifter. 1914 bedrifter har levert komplette (og 6 har levert ufullstendige) besvarelser for etterundersøkelsen.
Datainnsamling Opplegget for datainnsamling for årets undersøkelse er i hovedsak det samme som for tidligere års etterundersøkelser. Oxford Research har selv stått som ansvarlig for den web-baserte og postale spørreundersøkelsen. Polarfakta AS har gjennomført datainnsamlingen ved hjelp av telefon på oppdrag fra Oxford Research. Datainnsamlingen ble foretatt i perioden mars til mai 2014.
28
Følgebrevet og spørreskjemaet ble sendt ut i e-posts form til alle bedrifter i utvalget som det forelå e-postadresser for. Dette var tilfellet for 2569 respondenter (93,7 prosent av utvalget inklusive ikke aktive, 91,9 i 2009 og 98,4 prosent i 2008). Deretter ble de respondentene som det ikke forelå e-postadresser for samt de som det forelå ikke gyldige e-postadresser for, kontaktet postalt med likelydende følgebrev og spørreskjema. Det ble totalt sendt ut 172 følgebrev og spørreskjema postalt (287 brev ble sendt i forbindelse med etterundersøkelsen 2009, 142 i 2008, 195 i 2007). Også disse respondentene ble i følgebrevet invitert til å svare elektronisk på en oppgitt webadresse. For å ivareta sikkerheten fikk hver respondent en ID og et passord for innlogging. Denne muliggjorde også at Oxford Research kunne spore hvem som hadde svart eller ikke. Etter at svarfristen gikk ut for begge intervjuformene, tok Polarfakta kontakt med dem som ikke hadde svart på internett for å intervjue dem over telefon. Av totalt 1914 svar, kom 1261 inn via internett, altså en andel på 66 prosent
© Oxford Research AS
(64 prosent i 2009, 70 prosent i 2008, 68 prosent i 2007 og 2006, 27,8 prosent i 2005).
utsendelse av spørreskjema ble avdekket at bedriften var konkurs, slettet, oppløst, oppløst for fusjon eller under avvikling. Disse regnes som svar på undersøkelsen.
3.4.1
Dersom man ser bort fra de som ikke var mulig å komme i kontakt med, gir det et potensial for 2630 intervjuer. Tabellen under viser at det totalt ble gjennomført 1914 intervjuer og at 134 ikke lengre er aktive. Dette gir en svarprosent på 77,9 prosent (69,5 i 2009, 73,2 i 2008, 79,1 i 2007). Om lag 1 prosent nektet (som i 2007, 2008 og 2009), 0 prosent leverte ufullstendige besvarelser (1 prosent i 2009, 2 prosent i 2008) og om lag 21 prosent svarte ikke på tross av flere henvendelser (29 prosent i 2009, 24 prosent i 2008 og 20 prosent i 2007).
Purrerutiner
Alle bedrifter som ikke hadde svart over internett innen angitt frist, ble purret en gang via e-post ved fristens utløp. Det ble ikke foretatt noen purring for de som mottok undersøkelsen postalt. Ved svarfristens utløp overtok Polarfakta datainnsamlingen, og respondentene ble forsøkt kontaktet inntil 10 ganger over flere dager før numrene ble erklært ubrukelige. Alle som sa at de skulle svare på undersøkelsen, og der det ble gjort avtaler, ble fulgt opp kontinuerlig til de enten avga svar eller nektet å delta. Denne oppfølgingen skjedde gjennom både fasttelefon, mobiltelefon, og e-post. Intervjuerne har også forsøkt å nå aktuelle respondenter på kveldstid, der dette har vært hensiktsmessig. Dette gjelder spesielt respondenter innenfor primærnæringene. Der Polarfakta fant feil telefonnummer på intervjuobjektet, ble det benyttet alternative kilder for å spore opp nye nummer; internett og diverse nummeropplysningstjenester.
Svar og frafall Utvalget var som nevnt på 2741 bedrifter (2650 i 2009, 2365 i 2008 og 1465 i 2007). Av disse var det 111 bedrifter/personer det ikke var mulig å oppnå kontakt med fordi kontaktpersonen hadde sluttet, fordi bedriften var blitt solgt eller at det – til tross for flere forsøk – ikke var mulig å finne rett telefonnummer. Videre var det 134 tilfeller hvor det i forkant av
© Oxford Research AS
Tabell 6: Svar og frafall totalt i etterundersøkelsen 2010 Utvalg Kontaktperson sluttet, syk, i permisjon/bedrift solgt Feil tlf.nr/umulig å finne tlf.nr Potensielle intervjuer Konkurs/slettet/oppløst/oppløst for fusjon/inaktivt/under avvikling Svar fra aktive bedrifter/personer Svar i alt – reell svarprosent Nekt Ufullstendige besvarelser Ikke svar
Antall 2741
Prosent
43 68 2630
100 %
134 1914 2048 17 6 559
77,87 % 0,65 % 0,23 % 21,25 %
Kilde: Oxford Research AS
Tabellen under viser svarprosenten per tjeneste og program i etterundersøkelsen for 2010-årgangen.
29
Tabell 7: Svar og frafall i etterundersøkelsen 2010 etter tjeneste og program Potensielle Intervju
Konkurs/ slettet/ oppløst/ oppløst for fusjon/ inaktivt/under avvikling
Utførte Intervju
Andel utførte intervju
Nekt
Ikke svar
327 160 54 511 55 75 85 52 152 107 81 39 18 60 45 12 127 369 44 101 47 24 69 17 46 64 2741
3 2 2 23 2 1 8 0 2 4 6 1 1 8 1 0 2 7 3 2 5 1 3 0 17 7 111
324 158 52 488 53 74 77 52 150 103 75 38 17 52 44 12 125 362 41 99 42 23 66 17 29 57 2630
1 6 6 30 0 6 5 2 0 5 7 1 1 3 1 1 1 40 5 1 1 0 7 0 2 2 134
230 108 38 382 37 55 56 38 111 82 53 24 13 38 28 6 93 259 27 72 28 17 47 12 19 41 1914
71,30 % 72,15 % 84,62 % 84,43 % 69,81 % 82,43 % 79,22 % 76,92 % 74,00 % 84,47 % 80,00 % 65,79 % 82,35 % 78,85 % 65,91 % 58,33 % 75,20 % 82,60 % 78,05 % 73,74 % 69,05 % 73,91 % 81,82 % 70,59 % 72,41 % 75,44 % 77,87 %
1
92 44 7 73 16 12 15 12 39 16 15 13 3 11 14 5 30 61 9 24 13 6 12 5 7 11 565
svar/ufullstendige
sluttet, Kontaktperson syk, i permisjon/bedrift solgt/feil tlf.nr
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell Bygdeutviklingsmidler-tillegg Distriktsrettede risikolån Distriktsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån-flåte Innovasjonslån Landsdekkende utviklingstilskudd Lavrisikolån Landbrukslån OFU/IFU FRAM Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling Verdiskapingsprogram mat Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bioenergiprogrammet Etablererstipend (KRD) Inkubatorstipend Bygdeutviklingsstipend Internasjonalisering Risikolån landbruk Etablererstipend (NHD) Skog- og klimaprogrammet Delegasjoner IPR-rådgivning Totalt
Utvalg
Tjeneste/program
1 3 1 1
1 1 2 2
1 3 17
Kilde: Oxford Research AS
Av de 2741 som svarte på førundersøkelsen5, gjenstår det i etterundersøkelsen 1914 svar i tillegg til de 134 virksomhetene som ikke lengre er aktive (som også regnes som et svar). Som tabellen viser, er det en forskjell i andelen utførte intervjuer mellom de ulike tjenestene og programmene. Den laveste andelen ble oppnådd for Verdiskapingsprogrammet for reindrift (58, 3 prosent) , mens vi klarte å nå 84,6 prosent av mottagerne av Distriktsrettede risikolån.
Vekting av utvalget Utvalget ble i førundersøkelsen trukket disproporsjonalt, det vil si at vi ikke har tatt hensyn til de ulike tilsagnenes andel av populasjonen. Vi har derimot trukket utvalget med hensyn på hver enkelt tjeneste og hvert enkelt program. Med andre ord er utvalget skjevt med hensyn til fordelingen mellom tjenestene og program. I grove trekk kan man si at de tjenestene og programmene med relativt få tildelinger er overrepresentert, mens de store tjenestene og programmene målt i antall tildelinger er underrepresentert. Når vi skal analysere dataene, må vi foreta en vekting av utvalgsresultatene for å korrigere for disse skjev-
Unntatt de 84 bedriftene som oppga at de ikke hadde benyttet seg av Innovasjon Norges tilbud om støtte. 5
30
© Oxford Research AS
hetene. Vektingen vil redusere feilene som skjevheten i svarene innebærer. Vi oppnår dermed å fjerne utvalgsfeilene som skyldes underrepresentasjon av store tjenester og programmer, og overrepresentasjon av små. Denne vektingen har kun innvirkning på fordelingen av svarene totalt sett i undersøkelsen og påvirker ikke fordelingen mellom tjenestene og programmene. For å beregne vektene for den enkelte tjeneste og program, må en kjenne fordelingen mellom disse i populasjonen og i utvalget. For hver av tjenestene og
programmene beregnes det en vekt som tilordnes alle de enhetene som tilhører den aktuelle tjenesten eller det aktuelle programmet. Når det for eksempel gjelder Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell, ser vi av tabellen under at de står for 23,61 prosent av tiltakene i populasjonen, men bare 11,98 prosent av svarene. Dermed blir vekten 23,61/11,98=1,97. Er vekten over 1 innebærer dette at tiltaket er underrepresentert. Tilsvarende får mottakerne av Distriktsrettede risikolån, som er overrepresentert i svarene, vekten 0,96. På denne måten beregnes en vekt for alle tjenestene og programmene i undersøkelsen.
Tabell 8: Vekting etter tjeneste og program Tjeneste/program
Populasjon
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell Bygdeutviklingsmidler-tillegg Distriktsrettede risikolån Distriktsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån-flåte Innovasjonslån Landsdekkende utviklingstilskudd Lavrisikolån Landbrukslån OFU/IFU FRAM Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling Verdiskapingsprogram mat Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bioenergiprogrammet Etablererstipend (KRD) Inkubatorstipend Bygdeutviklingsstipend Internasjonalisering Risikolån landbruk Etablererstipend (NHD) Skog- og klimaprogrammet Delegasjoner IPR-rådgivning Totalt
Fordeling av populasjon
Svar (inkl. ufullstendige)
Fordeling av svar
23,61 % 6,37 % 1,90 % 16,09 % 2,31 % 1,88 % 2,98 % 1,47 % 5,66 % 3,26 % 3,38 % 1,24 % 0,40 % 1,60 % 1,04 % 0,40 % 3,45 % 8,21 % 0,96 % 2,16 % 2,49 % 0,49 % 1,35 % 0,41 % 3,63 % 3,27 % 100,00 %
230 108 38 382 37 55 57 38 112 82 53 25 13 39 28 6 93 260 27 72 28 18 47 12 19 41 1920
11,98 % 5,63 % 1,98 % 19,90 % 1,93 % 2,86 % 2,97 % 1,98 % 5,83 % 4,27 % 2,76 % 1,30 % 0,68 % 2,03 % 1,46 % 0,31 % 4,84 % 13,54 % 1,41 % 3,75 % 1,46 % 0,94 % 2,45 % 0,63 % 0,99 % 2,14 % 100,00 %
1594 430 128 1086 156 127 201 99 382 220 228 84 27 108 70 27 233 554 65 146 168 33 91 28 245 221 6751
Vekt
1,97 1,13 0,96 0,81 1,20 0,66 1,00 0,74 0,97 0,76 1,22 0,95 0,59 0,79 0,71 1,28 0,71 0,61 0,68 0,58 1,71 0,52 0,55 0,66 3,67 1,53 1,00
Kilde: Oxford Research AS
Undersøkelsens styrker og svakheter Kundeeffektundersøkelsen dekker i alt 26 ulike tjenester og programmer, og omfatter store deler av organisasjonens ressursbruk. Innovasjon Norges tjenester og programmer spenner imidlertid vidt hva gjelder bl.a. målgrupper, formål og geografisk nedslagsfelt. Hver enkelt tjeneste og hvert enkelt program har sin
© Oxford Research AS
egen innretning på disse og flere andre områder. I forhold til i hvilken grad kundeeffektundersøkelsen er egnet til å vurdere Innovasjon Norges aktivitet, kan det argumenteres langs to dimensjoner:
Innovasjon Norge har et hovedmål fastsatt av Stortinget og Regjeringen. Målet søkes realisert gjennom å tilby et antall forskjellige tjenester og
31
programmer til kundene. Hver for seg kan tjenestene og programmene ha ulike prioriteringer, men summen av disse vil være et godt grunnlag for å vurdere hvorvidt Innovasjon Norge som helhet når sitt mål. Helhetsbetraktninger basert på kundeeffektundersøkelsen er derfor relevante, selv om tall på totalnivå tilslører naturlige og til dels ønskede ulikheter mellom tjenestene og programmene.
strategisk svargivning og for svar som ikke er eksakte. Dette tas hensyn til i tolkning og i analysen av datamaterialet. I tillegg fokuseres det sterkt på utviklingen i resultater over tid. Om man antar at feilkildene er stabile, vil disse trendene gi et konsistent resultat.
Innovasjon Norges tjenester og programmer er så ulike at aggregerte betraktninger ikke blir relevante. Analysene av kundeeffektundersøkelsen må primært gjøres på tjeneste- og programnivå fordi gjennomsnittstallene tilslører en naturlig variasjon mellom tjenestene og programmene.
Feilmarginen for et utvalg er et intervall som legges til/trekkes fra et utvalgsresultat som man med en spesifisert grad av sikkerhet kan regne med inneholder det riktige resultatet for hele populasjonen.
Etter vår oppfatning inneholder begge disse resonnementene gode poenger. Analysen av kundeeffektundersøkelsen er derfor søkt balansert slik at gjennomsnittbetraktninger er brukt der det oppfattes å være relevant, mens mye av omtalen er konsentrert om den enkelte tjenesten og det enkelte programmet. Dette medfører imidlertid ikke at vi anser kundeeffektundersøkelsen som irrelevant for å vurdere måloppnåelsen for Innovasjon Norge som helhet. Så lenge aktiviteten gjennomføres i form av et antall tjenester og programmer, vil det jo i stor grad være summen av resultatene fra disse som bestemmer graden av måloppnåelse. Helhetsbetraktninger på tvers av tjenestene og programmene vil derfor være relevante, men det er naturligvis viktig å gjenta at en fullstendig evaluering av Innovasjon Norge må basere seg på en mer omfattende undersøkelsesdesign enn det kundeeffektundersøkelsen gjør. Tilfredshet kan ses på som forskjellen mellom forventning og resultat. I forhold til resultatene fra kundeeffektundersøkelsen, baseres våre vurderinger av hva som er bra og hva som er dårlig i stor grad på en tolkning av formålet og målene for Innovasjon Norge. Undersøkelsesopplegget rommer ikke mulighet til å analysere resultatene i forhold til målene for den enkelte tjeneste og det enkelte programmet som omfattes. Undersøkelsen baserer seg på subjektive vurderinger. Dette medfører at datamaterialet er utsatt både for
32
3.7.1
Vurdering av datamaterialet og analyse
Feilmarginen for utvalget som helhet i denne etterundersøkelsen, er maksimalt +/- 1,9 prosentpoeng med et sikkerhetsnivå på 95 prosent (2,1 prosentpoeng i 2009- og 2008-undersøkelsene og 2,8 prosentpoeng feilmargin i 2007-undersøkelsen). Dette er som ventet noe høyere enn i førundersøkelsen, noe som skyldes at antall svar i førundersøkelsen var større enn antall svar som ligger til grunn for etterundersøkelsen. Med færre svar øker feilmarginen. Antall gjennomførte intervju er lavt innenfor enkelte tjenester og programmer. Dette påvirker presisjonen i dataene, og da særlig i de tilfeller der antall svar er lavt samtidig som populasjonen er liten. Det resulterer i høy feilmargin. Derfor bør man behandle resultatene for følgende tjenester og programmer med varsomhet:
Verdiskapingsprogrammet for reindrift
Skog- og klimaprogrammet
Maritim utvikling
Risikolån landbruk
Delegasjoner
Innenfor disse tjenestene og programmene må man være svært varsom med å trekke bastante konklusjoner, og fortrinnsvis benytte data til å indikere eventuelle funn.
© Oxford Research AS
Kapittel 4.
Om prosjektene
91 prosent av personene/bedriftene har brukt tilsagnet de fikk fra Innovasjon Norge
97 prosent av bedriftene har realisert prosjektet mer eller mindre i tråd med planen
Prosjektrealiseringen er rimelig konstant over tid
35 prosent av bedriftene har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet - 94 prosent av bedriftene er fornøyd med mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging
Andel høy addisjonalitet er på 67 prosent etter at den gikk ned fra 64 prosent i 2007 til 62 prosent i 2009
I dette kapittelet vil vi se nærmere på sentrale kjennetegn ved prosjektene som inngår i 2010-årgangen. Blant annet vil vi gå inn på prosjektrealisering, vurderinger av gjennomføringen av prosjektene av prosjektene samt addisjonalitet. Figur 3: Om prosjektene Samarbeid
Innovasjonsatferd
Prosjekt
Innovasjon
Økonomi og sysselsetting
Bruk av tilsagn og realisering av prosjekt Av de 1914 personene/bedriftene som har besvart spørsmålet om hvorvidt de har brukt tilsagnet de fikk fra Innovasjon Norge i 2010, besvarer 1743 bekreftende. Dette utgjør 91 prosent, og er en nedgang sammenliknet med 2009-årgangen, hvor 94 prosent oppga at de hadde brukt tilsagnet. 56 bedrifter har ikke benyttet tilsagnet, og kommer heller ikke til å gjøre dette. Tilsvarende antall for 2009-årgangen var 57, mens det var færre bedrifter som oppga det samme både i 2007-årgangen (23), og 2008-årgangen (37).
Kompetanse
Kilde: Oxford Research AS
© Oxford Research AS
33
Figur 4: Har du/dere benyttet dere av tilsagnet? Prosent.
Har du/dere benyttet dere av tilsagnet? (n:1914) 100%
91%
75% 50% 25% 1%
3%
5%
0% Ja
Nei, men kommer til å Nei, og kommer ikke Vet ikke/Ikke relevant benytte det til å benytte det
Kilde: Oxford Research AS
I forhold til realisering av prosjektene, viste etterundersøkelsen for 2005 at hele 99 prosent av prosjektene var gjennomført, enten i henhold til planen eller med endringer. For 2006-årgangen viste analyser en svak nedgang; 97 prosent av bedriftene oppga at man hadde gjennomført prosjektet etter planen/gjennomført, men ikke i henhold til den opprinnelige planen. I 2007 gjennomførte 75 prosent sine prosjekter etter planen, tilsvarende tall for 2008- og 2009-årgangene, var 78 prosent. Neste figur viser tallene for 2010-årgangen. 77 prosent av bedriftene har gjennomført prosjektet i tråd med planen og 20 prosent som gjennomført prosjektet, men med noen justeringer i tid og/eller omfang. I sum ble altså 97 prosent av prosjektene gjennomført i 2009. Resultatene for 2008- og 2009-årgangene er helt identiske. Over tid er altså prosjektrealiseringen er rimelig konstant.
34
Vi finner til dels store forskjeller mellom de ulike tjeneste- og programtypene når det gjelder prosjektrealisering. Her skiller Stipendtjenestene seg klart ut med den laveste andelen som har gjennomført prosjektene etter planen (60 prosent) og den høyeste andelen som ikke har gjennomført prosjektet (7 prosent). Dette bildet er likt med 2009-årgangen, og langt på vei som forventet, da det gjennom Stipendtjenestene gis støtte til prosjekter som ofte er av langt usikrere natur enn de som støttes gjennom de øvrige tjenesteog programtypene. Disse forskjellene i prosjektrealisering finner vi dermed også igjen når vi ser på bedriftenes alder ved søknadstidspunktet. Det er en lavere andel av gründerne som oppgir at prosjektet er gjennomført i tråd med planen sammenlignet med de etablerte bedriftene.
© Oxford Research AS
Figur 5: Er prosjektet realisert i henhold til prosjektplanen eller ikke? Prosent.
Er prosjektet realisert i henhold til prosjektplanen eller ikke? (n:1779)
Gjennomført etter planen
77%
Gjennomført, men senere i forhold til den opprinnelige planen
13%
Gjennomført, men i mindre omfang i forhold til den opprinnelige planen
4%
Gjennomført, men senere og i mindre omfang i forhold til den opprinnelige…
3%
Prosjektet er ikke gjennomført
3% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
Det kan være en rekke årsaker til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Neste figur viser fordelingen på en rekke gitte årsaker. ”Annet”-kategorien er den vanligste årsaken til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Denne kategorien ble inkludert i presentasjonen av resultatene fra 2005-årgangen på bakgrunn av at denne kategorien som regel står for en høy andel. I 2007-årgangen oppga hele 30 prosent ”Annet” som grunn for at prosjektet. Andelen var økt til 34 i 2008-årgangen og 38 prosent i 2009-årgangen. Som neste figur viser, fortsetter økningen til 39 prosent for inneværende årgang. I undersøkelsen oppgir bedriftene/personene «Annet»-årsakene som fritekstkommentarer, og de
© Oxford Research AS
mest hyppig nevnte er endringer i ulike forutsetninger for prosjektene og familiære og helsemessige forhold. For de øvrige resultatene i neste figur, ser vi at av de fem definerte årsakene, er det flest som angir at prosjektet tok for mye tid som årsak til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen (22 prosent). Denne årsaken har hatt en liten nedgang fra 2008-årgangen, hvor 27 prosent av bedriftene oppga dette som hovedårsak til at prosjektet ikke ble gjennomført etter planen. Færrest oppgir at det å miste nøkkelpersonell er årsak til at prosjektet ikke er blitt gjennomført som planlagt (4 prosent), samt redusert etterspørsel (6 prosent).
35
Figur 6: Årsak til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen. Prosent.
Årsk til at prosjektet ikke er gjennomført etter planen? (n:410) 100% 75% 50%
39% 22%
25% 6%
4%
Redusert etterspørsel
Mistet nøkkelpersonell
13%
14%
0%
Annet, spesifiser:
Manglende finansiering
Prosjektet tok for mye tid
Prosjektet ble dyrere enn planlagt
Kilde: Oxford Research AS
Støtte flere ganger De fleste bedriftene (1351 bedrifter/77 prosent) har kun fått støtte til prosjektet en gang. 363 bedrifter (21 prosent) har fått støtte til prosjektet flere ganger. I gjennomsnitt har bedriftene som har fått støtte til prosjektet flere ganger, fått dette 2,7 ganger. Det maksimale antall ganger en bedrift har fått støtte er 156. Hovedvekten av de som har mottatt støtte flere ganger har imidlertid mottatt dette 2 (63 prosent) eller 3 (20 prosent) ganger. I figuren under ser vi på prosjektene som har fått støtte flere ganger fordelt på tjeneste- og programtype. Gjennomsnittlig antall ganger mottatt støtte varierer mellom 2,5 for Programtjenestene og 2,8 for Tilskuddstjenestene. Tidligere år har det ikke vært vesentlige forskjeller mellom tjenestetypene når det
gjelder gjennomsnittlig ganger mottatt støtte. Forskjellen mellom Stipend- og Programtjenestene kan skyldes at det er nokså vanlig at prosjekter støttet gjennom for eksempel IFU/OFU-ordningen får støtte i flere faser. Noe større forskjeller finner vi når vi ser på gjentatt støtte opp mot distriktspolitisk virkeområde. Klart flere bedrifter utenfor det distriktspolitiske virkeområdet oppgir å ha mottatt støtte flere ganger til samme prosjekt, enn bedriftene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Videre analyser viser at bedrifter i de tjenesteytende næringene, bedrifter innenfor de kompetanseintensive næringene, bedrifter i storbyregioner i større grad enn andre oppgir å ha mottatt støtte flere ganger til samme prosjekt.
Det er rimelig å anta at respondentene har svart ut ifra hvor mange ganger bedriften har mottatt støtte, og ikke hvor mange ganger det konkrete prosjektet har mottatt støtte. 6
36
© Oxford Research AS
Figur 7: Støtte flere ganger, etter tjeneste- og programtype
Gjennomsnittlig ganger mottatt støtte, fordelt på tjeneste- og programtype? (n:363)
Total
2,7
Programtjeneste
2,5
Stipendtjeneste
2,7
Lånetjeneste
2,6
Tilskuddstjeneste
2,8 0
1
2
3
4
5
Kilde: Oxford Research AS
Rådgivning/veiledning og oppfølging En av Innovasjon Norges viktigste oppgaver er å veilede og gi råd til sine kunder. Viktigheten av at kundebehandlerne har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å drive denne virksomheten overfor bedriftene, er derfor stor. Etter hvert som tiden går og man får prøvd ut de råd som gis av kundebehandlerne, kan imidlertid oppfatningen knyttet til kompetansen til Innovasjon Norges kundebehandlere endre seg. Bedriftene er derfor spurt om tilgangen til rådgivning/veiledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet. 35 prosent av bedriftene har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter at de har mottatt tilsagnet.
© Oxford Research AS
Dette er på tilnærmet samme nivå som 2007-årgangen (37 prosent), 2008-årgangen (35 prosent) og 2009-årgangen (34 prosent). I forhold til variasjon i mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging, har analysene fra de siste års etterundersøkelser avdekket et helt klart bilde når det gjelder variasjon mellom de ulike tjenestetypene. Andelen som mottar rådgivning/veiledning/oppfølging varierer som regel lite mellom Tilskuddstjenestene og Lånetjenestene på den ene siden, og Stipendtjenestene og Programtjenestene på den andre. De to sistnevnte tjenestetypene har imidlertid en vesentlig høyere andel som mottar slik støtte fra Innovasjon Norge. Det samme bildet viser seg for denne årgangen, illustrert i neste figur.
37
Figur 8: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, etter tjeneste- og programtype.
Andel som har fått rådgivning/veildning/oppfølging fra Innovasjon Norge etter tilsagn om støtte/tjeneste (n:1664)
Total
35%
Programtjeneste
43%
Stipendtjeneste
48%
Lånetjeneste
37%
Tilskuddstjeneste
28% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
Forklaringen på dette ligger antakelig i fordelingen per tjeneste og program. Den viser at for flere av Stipendtjenestene har rundt 50 prosent mottatt rådgivning (for eksempel begge Etableringsstipendene), mens det for eksempel for Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell kun er rett over 10 prosent som har mottatt dette. I figuren under ser vi på fordelingen mellom tjenestene og programmene. Her finner vi at den høyeste andelen av de som har fått rådgivning/veiledning/ oppfølging er innen Internasjonalisering (81 prosent), mens den laveste andelen som har fått rådgivning/veiledning/oppfølging finnes blant deltagerne på Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (11 prosent). Videre analyser avdekker en klar sammenheng mellom bedriftenes alder ved søknadstidspunktet og rådgivning/veiledning/oppfølging fra Innovasjon Norge. Gründerne (43 prosent), som naturlig nok er overrepresentert i Stipendtjenestene, har i langt høyere
38
grad enn de etablerte bedriftene (31 prosent) mottatt rådgivning/veiledning/ oppfølging fra Innovasjon Norge. Disse forskjellene viser seg også når vi ser på forholdet mellom bedriftenes næringstilhørighet og rådgivning/veiledning/oppfølging fra Innovasjon Norge. Jo mer kompetanseintensive næringer bedriftene tilhører, jo større er andelen som oppgir at de har fått rådgivning/veiledning/oppfølging. Dermed er det bedrifter innenfor industri, bergverksdrift og utvinning samt de tjenesteytende næringene som topper listen. Dette gir seg ikke store utslag i forskjeller mellom bedrifter innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, imidlertid ser vi at en noe høyere andel har mottatt rådgivning utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, enn innenfor. Det samme bildet viser seg i forhold til sentralitet; det er flest bedrifter i storbyene som har mottatt rådgivning.
© Oxford Research AS
Figur 9: Andel som har mottatt rådgivning/veiledning/oppfølging etter tilsagn, per tjeneste og program.
Andel som har fått rådgivning/veildning/oppfølging fra Innovasjon Norge etter tilsagn om støtte/tjeneste (n:1664) Total
65%
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
35% 89%
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
11%
75%
25%
Distriktsrettede risikolån (n-38)
50%
50%
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
52%
48%
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
70%
Innovasjonslån (n-55)
30%
39%
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
61%
35%
Lavrisikolån (n-38)
65% 64%
Landbrukslån (n-111)
36%
70%
OFU/IFU (n-82)
30%
51%
FRAM (n-53)
49%
58%
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
42%
50%
Maritim utvikling (n-13)
50% 71%
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
29%
59%
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
41%
70%
Verdiskapingsprogrammet for reindrift…
30%
38%
63%
Bioenergiprogrammet (n-93)
80%
Etablererstipend (KRD) (n-259)
20%
51%
Inkubatorstipend (n-27)
49%
37%
63%
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
73%
Internasjonalisering (n-28)
27%
19%
81%
Risikolån landbruk (n-17)
63%
Etablererstipend (NHD) (n-47)
38%
38%
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
63% 71%
Delegasjoner (n-19)
29%
79%
IPR-rådgivning (n-41)
21%
38% 0%
25 %
62% 50 %
75 %
100 %
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapings-programmet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
© Oxford Research AS
39
Rådgivning/veiledning/oppfølging er ikke i alle tilfeller verken nødvendig og/eller ønskelig. Det er med andre ord viktig å understreke at mangel på rådgivning/veiledning/oppfølging ikke nødvendigvis er problematisk. 91 prosent oppgir at rådgivning/veiledning/oppfølging ikke var nødvendig/ønskelig. Dette er en noe høyere andel enn i 2009-årgangen (87 prosent), men tilbake på samme nivå som i 2008-årgangen (90 prosent). Av de som ikke har fått rådgivning, er det altså kun 9 prosent som har ønsket det, men ikke fått. Ser vi dette opp mot tjeneste- og programtype, finner vi at 25 prosent av mottagerne av Stipendtjenestene oppgir at de ønsket, men ikke fikk rådgivning. På den annen side er det kun 5 prosent av tilskuddsmottagerne og mottakere av Lånetjenester som sier dette. Dette gjenspeiles også i forskjeller mellom gründere og etablerte bedrifter. Analysene viser at det var 14 prosent
av gründerne som ønsket, men ikke fikk rådgivning/veiledning/oppfølgning, mens de kun var 6 prosent av de etablerte bedriftene som oppga dette. Ikke uventet betyr dette også at bedrifter innenfor jordbruk, skogbruk og fiske er de som i minst grad gjerne skulle hatt, men ikke fikk rådgivning. Dette betyr videre at jo mer kompetanseintensive bedriftene er, jo mer skulle de gjerne hatt rådgivning uten å ha fått det. Ser vi på distriktspolitisk område, er det flere utenfor det distriktspolitiske området som ønsket rådgivning/veiledning/oppfølging, men som ikke fikk det, enn innenfor de ulike sonene.
4.3.1 Tilfredshet ningen/oppfølgingen
med
rådgivningen/veiled-
Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/ oppfølgingen som er gitt, er videre en viktig dimensjon som det er spurt om i undersøkelsen. Figuren under viser utviklingen i denne indikatoren over tid.
Figur 10: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, etterundersøkelsene 2003-2010. Andel
Andel som er tilfreds med omfanget av rådgivning/veiledning/oppfølging (n:663) 100% 95%
93%
94%
95%
94%
Etter-08
Etter-09
Etter-10
89%
90% 85% 85% 81% 80% 75% 70% Etter-04
Etter-05
Etter-06
Etter-07
Kilde: Oxford Research AS
Som vi ser, har andelen bedrifter som er tilfredse med omfanget av rådgivning/veiledning/oppfølging hatt
40
en jevn positiv utvikling de siste fem årene. Årets analyser viser analyser en svak nedgang fra 95 prosent i
© Oxford Research AS
2009-årgangen til 94 prosent i inneværende årgang i forhold til andelen som tilfreds er med rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er mottatt fra Innovasjon Norge. I årets undersøkelse er det ikke store forskjeller mellom tjeneste- og programtypene når det gjelder til-
fredshet. Andelen bedrifter som er tilfreds med omfanget av rådgivningen har sunket noe, foruten i Stipendtjenestene. Her ser vi en svak økning. Vi finner ingen vesentlige forskjeller med hensyn til bedriftenes næringsmessige eller geografiske tilhørighet. Vi finner derimot at 9 prosent av gründerne ikke var tilfredse med oppfølgingen, mens kun 3 prosent av de etablerte bedriftene var misfornøyde.
Figur 11: Tilfredshet med den rådgivningen/veiledningen/oppfølgingen som er gitt, fordelt på tjeneste- og programtype. Andel.
Andel som er tilfreds med omfanget av rådgivning/veiledning/oppfølging, etter tjeneste- og programtype (n:586)
Total
94%
Programtjeneste
95%
Stipendtjeneste
92%
Lånetjeneste
95%
Tilskuddstjeneste
95% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
Addisjonalitet Addisjonalitet er en mer sentral indikator i førundersøkelsen enn i etterundersøkelsen, det måles imidlertid i begge undersøkelsene. Addisjonalitetsbegrepet brukes til å si noe om hvor nødvendig bruken av offentlige virkemidler er, det vil si hvilken forskjell har midlene utgjort? Addisjonaliteten viser ikke bare i hvilken grad Innovasjon Norge kan legitimere sin ressursbruk ut fra et markedssvikts-perspektiv, men det
benyttes også til å beregne effekter av støtten, spesielt i forhold til sysselsetting. Addisjonalitet kan måles på flere måter. De tre vanligste formene for addisjonalitet er innsats- (input), resultat- (output) og adferds- (behavioural) addisjonalitet. I utgangspunktet ønsker man med innsatsaddisjonalitet7 å kunne gi svar på om de som mottar et virkemiddel eller deltar i en offentlig initiert satsing virkelig har bruk for det, eller om det er slik at dette ville blitt
For en diskusjon av input-addisjonalitet og innovasjon, se Georghiou og Clarysse (2006). En diskusjon av input-addisjonaliteten i måling av innsats mot bedrifter i Norge finnes bl.a. i Alsos et al. (2006). 7
© Oxford Research AS
41
gjennomført uansett. Høy innsatsaddisjonalitet forutsetter imidlertid ikke nødvendigvis at det subsidierte prosjektet eller tiltaket er vellykket, da man fokuserer på ”input” og ikke på ”output” eller en adferdsdimensjon. Denne formen på addisjonalitet er imidlertid ofte viktig for å legitimere offentlig virkemiddelbruk. I evalueringsstudier som legger resultataddisjonalitet til grunn, er det imidlertid viktig å avdekke hvorvidt offentlige intervensjoner stimulerer mottakerbedriftene til å realisere vellykkede prosjekter, nye produkter, prosesser og innovasjoner, som uten offentlig støtte ikke hadde blitt utviklet. Resultataddisjonalitet prøver med andre ord å beskrive tilleggseffekten på tjenester eller produkter som kan tilskrives en offentlig satsing; altså: hva er kommet ut av deltakelse i programmet, som ellers ikke ville blitt realisert. Adferdsaddisjonalitet er et mer komplekst begrep som ble introdusert delvis for å komplettere de to foregående addisjonalitetsbegrepene, og handler om i hvilken grad det oppstår forskjeller og endringer i bedriftens adferd som kan tilskrives en offentlig intervensjon8. Adferdsaddisjonalitet handler om de kvalitative endringene som oppstår når bedrifter mottar offentlig støtte/deltar i offentlig støttede programmer. Dette kan for eksempel inkludere påvirkning/endring av strategisk adferd (eksempelvis i forbindelse med bedriftssamarbeid) eller forbedringer med hensyn til ledelse av utviklings- og innovasjonsprosesser eller lignende. Fokus rettes mot de mer langsiktige endringene av bedriftenes atferd. Ett hovedpoeng i denne forbindelse er at offentlige intervensjoner vil ha langvarige effekter på innsats først når mottakerbedriftene endrer sin adferd som for eksempel sine innovasjonsstrategier og markedsorientering. Å måle adferdsendring er imidlertid krevende, da det blant annet vil ta tid å endre/påvirke bedriftene. I tillegg vil det selvfølgelig alltid være måleproblemer med hensyn til hva som er effekten av hva. Addisjonalitet sier altså noe om hvorvidt støtteordningen har ført til realisering av prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert (se Waagø et. al. 1993 og Fossen og Waagø, 1994). Det er altså et begrep med en klar kontrafaktisk dimensjon. Forutsetningen legger til grunn at det som faktisk har skjedd, likevel ikke finner sted. Det er denne forutsetningen som knytter markedssvikt og addisjonalitet sammen. I kundeeffektundersøkelsene er det innsatsaddisjonalitet som først og fremst blir analysert, men denne blir også brukt for å vurdere hvor mye av resultater og effekter
som tilskrives Innovasjon Norges tjenester og programmer. En potensiell måte å måle addisjonalitet på er å ”endre historien” gjennom å se nærmere på de bedriftene/ideene som ikke fikk støtte og derigjennom anta at de er like og oppfører seg likt som de som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Problemet med denne tilnærmingen er at det forhåpentligvis er en god grunn for at denne ideen eller bedriften ikke har fått støtte fra Innovasjon Norge og den andre har. Dermed er antagelsen uholdbar og bedriftene eller ideene sannsynligvis ikke sammenlignbare på sentrale parameter. Dette gjør addisjonalitet vanskelig å måle og å etterprøve. Gjennom kundeeffektundersøkelsene har vi likevel gjort iherdige forsøk. Allerede siden starten på kundeeffektundersøkelsene (f.o.m. 1994) har man gjort forsøk på å måle addisjonalitet. Møreforsking Molde var den første som stilte spørsmålet om hva som ville skjedd med prosjektet dersom SND ikke hadde gitt tilsagn. I dag lyder spørsmålet: ”Hva ville skjedd med prosjektet/aktiviteten dersom IN ikke hadde gitt deg/bedriften dette tilbudet/støtten?” Svaralternativene er også tilnærmet uendret: Tabell 9: Addisjonalitet Addisjonalitet
Hva ville skjedd med prosjektet dersom IN ikke hadde gitt støtte?
Lav
1. Gjennomført prosjektet/aktiviteten uten endringer, samme skala og tidsskjema 2. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i samme skala, men på et senere tidspunkt 3. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i en mer begrenset skala, men med samme tidsskjema 4. Gjennomført prosjektet/aktiviteten på et senere tidspunkt og i en mer begrenset skala 5. Prosjektet/aktiviteten ville ikke bli gjennomført Vet ikke
Middels Middels Høy Høy
Kilde: Oxford Research AS
Svar 1 kategoriseres som lav addisjonalitet, svar 2 og 3 som middels addisjonalitet og svar 4 og 5 kategoriseres som høy addisjonalitet. Neste figur viser addisjonaliteten i før- og etterundersøkelsen for 2010, samt etterundersøkelsen for 2007til 2009-årgangene. Resultatene viser at andelene lav og middels addisjonalitet har gått ubetydelig ned fra
Forutsetningen som ligger til grunn for dette, er at adferden endres i en fordelaktig retning, selv om en i evalueringssammenheng også må være oppmerksom på mulige negative effekter (OECD, 2005). 8
42
© Oxford Research AS
før- til etterundersøkelsen, mens andelen høy addisjonalitet har gått tilsvarende opp. Det er altså en økning i antall prosjekter som ikke ville blitt gjennomført, dersom det ikke hadde vært for støtten fra Innovasjon Norge. Dette kan skyldes flere forhold. For det første kan bedriftene ha blitt mer oppmerksomme på viktigheten av støtten sett i etterkant av prosjektet. For det andre kan prosjektet ha ført til økt kunnskap og opplæring. Det er imidlertid viktig å understreke at den mest rendyrkede addisjonalitetsmålingen fås gjennom førundersøkelsen. I etterundersøkelsen er addisjonali-
tetsmålet vel så mye en parameter på prosjektets suksess og kompleksitet. Dette innebærer at det trolig er en betydelig grad av etterrasjonalisering inne i bildet. Ser vi utviklingen i addisjonalitet over tid er det viktig å være oppmerksom på at tjeneste- og programporteføljen som inngår i studiene, har endret seg. Andelen høy addisjonalitet økte gradvis over tid, fra 60 prosent for 2004-årgangen, til 64 prosent for 2006-årgangen. For perioden fra 2007-årgangen til 2009-årgangen, ser vi imidlertid en svak nedgang i andelen høy addisjonalitet. Denne nedgangen snur imidlertid med resultatene for 2010-årgangen; andelen høy addisjonalitet er på hele 67 prosent.
Figur 12: Addisjonalitet over tid. Prosent.
Addisjonalitet over tid (n-Etter-10:1661) Etter-10
12%
Før-10
12%
21%
Lav
24%
65%
14%
24%
62%
Etter-08
14%
23%
63%
Etter-07
14%
22%
64%
20 %
Høy
67%
Etter-09
0%
Middels
40 %
60 %
80 %
100 %
Kilde: Oxford Research AS
4.4.1
Addisjonalitet etter tjeneste og program
Analyser viser at andelen høy addisjonalitet varierer mellom Tjeneste- og programtypene. Andelen er størst blant Stipendene (77 prosent) og lavest for Lånetjenestene (62 prosent). Når vi ser på fordelingen mellom de ulike tjenestene og programmene, viser figuren nedenfor at addisjonaliteten varierer en god del. Dette er som forventet
© Oxford Research AS
ut fra variasjonen som ligger i de ulike tjenestene og programmene. Andelen prosjekter med høy addisjonalitet er størst blant mottakerne av OFU/IFU (86 prosent) og Etablererstipend (NHD) (83 prosent). Lavest andel prosjekter med høy addisjonalitet har Lavrisikolån (40 prosent). Dette er ikke så uventet ut i fra innholdet i disse tjenestene og programmene.
43
Figur 13: Høy addisjonalitet fordelt på tjeneste og program. Prosent.
Andel høy addisjonalitet, etter tjeneste (n-Etter-10:1625) Etter 2008
Etter 2009
Etter 2010 63% 62% 67%
Total
52% 54% 62% 54% 49% 62% 74% 61% 50% 67% 70% 68% 50% 46% 71% 60% 64% 73% 68% 63% 63% 56% 62% 40% 67% 51% 61% 70% 74% 86% 74% 77% 70% 91% 65% 67% 75% 40% 67% 69% 75% 71% 77% 80% 70% 100% 67% 50% 56% 41% 72% 74% 75% 80% 77% 92% 56% 59% 68% 72% 73% 82% 65% 67% 75% 75% 74% 83% 56% 67%
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230) Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108) Distriktsrettede risikolån (n-38) Distriktsutviklingstilskudd (n-382) Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) Innovasjonslån (n-55) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) Lavrisikolån (n-38) Landbrukslån (n-111) OFU/IFU (n-82) FRAM (n-53) Marint verdiskapingsprogram (n-24) Maritim utvikling (n-13) Verdiskapingsprogram mat (n-38) Trebasert innovasjonsprogram (n-28) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) Bioenergiprogrammet (n-93) Etablererstipend (KRD) (n-259) Inkubatorstipend (n-27) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-28) Risikolån landbruk (n-17) Etablererstipend (NHD) (n-47) Skog- og klimaprogrammet (n-12) Delegasjoner (n-19)
70%
IPR-rådgivning (n-41)
81%
0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
44
© Oxford Research AS
4.4.2
Søke igjen?
Addisjonalitet etter bedriftsalder
Når vi analyserer addisjonalitet ut fra bedriftenes alder på søknadstidspunktet, finner vi at det er forskjeller mellom gründerne og de etablerte bedriftene. Som figuren under viser, er det tilnærmet like stor andel av disse som oppgir at prosjektet har høy addisjonalitet, mens videre analyser viser at det er signifikante forskjeller som først og fremst skyldes at det forekommer langt lavere andeler lav addisjonalitet blant gründerne. Figur 14: Høy addisjonalitet fordelt på bedriftsalder. Prosent
Andel høy addisjonalitet, etter kundetype (n:1625)
Total
67%
Gründer
69%
Etablert bedrift
66%
0%
Etterundersøkelsen gjør det mulig å stille spørsmål som knytter seg til de erfaringene bedriftene faktisk har opparbeidet gjennom prosjektet. Bedriftene vet dermed på tidspunktet som etterundersøkelsen gjennomføres på, hvordan prosjektet har utviklet seg, hvordan samarbeidet med Innovasjon Norge gikk og hva det kostet av ressurser å gjennomføre prosjektet. Bedriftene er derfor spurt om de vurderer det som sannsynlig at de vil søke om støtte fra Innovasjon Norge igjen. Dette kan sies å være en indikator på virksomhetenes vurdering av nytten av prosjektene, sett i forhold til egeninnsatsen. Figuren under viser sannsynligheten for å søke støtte fra Innovasjon Norge igjen for etterundersøkelsene 2008 til 2010. Som vi ser, endrer sannsynligheten seg i relativt liten grad over tid. Det er viktig å være oppmerksom på at Innovasjon Norge legger større vekt på at bedriftene som har mottatt tilsagn vil anbefale Innovasjon Norge og deres tjenester og programmer til andre, enn at bedriftene selv søker om støtte igjen.
25% 50% 75% 100%
Kilde: Oxford Research AS
© Oxford Research AS
45
Figur 15: Sannsynlighet for å søke igjen. Prosent
Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen (n-Etter-10:1793) Etter-08
Etter-09
Etter-10
100% 75% 75% 76% 75%
50%
25% 7%
7%
8%
14% 12% 12% 4%
5%
4%
0% Lite sannsynlig
Noe sannsynlig
Sannsynlig
Vet ikke/Ikke relevant
Kilde: Oxford Research AS
4.5.1
Søke igjen etter tjeneste og program
I forhold til tjeneste- og programtype har vi i de siste tre årgangene sett at sannsynligheten for å søke igjen er noe lavere innen Stipendtjenestene (64 prosent)
46
enn de øvrige. Figuren under viser at dette også er tilfelle for 2010-årgangen. Vi ser for eksempel at sannsynligheten for at de som har mottatt Inkubatorstipend kommer til å søke igjen, er på 63 prosent, den laveste andelen av samtlige tjenester og programmer.
© Oxford Research AS
Figur 16: Sannsynlighet for å søke igjen, fordelt på tjeneste og program. Prosent.
Sannsynlighet for å søke om støtte igjen, fordelt på tjeneste og program (n:1706) Lite sannsynlig
Noe sannsynlig
Total
7% 12%
80%
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
6% 13%
81%
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
11%
16%
73%
Distriktsrettede risikolån (n-38) 3% 18% Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
79%
7% 9%
84%
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) 5% Innovasjonslån (n-55)
95%
9% 9%
81%
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) 6% 6%
88%
Lavrisikolån (n-38) 4%4%
92%
Landbrukslån (n-111) 3% 9% OFU/IFU (n-82) FRAM (n-53)
88%
7% 9%
84%
11%
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
21%
68%
26%
74%
Maritim utvikling (n-13) Verdiskapingsprogram mat (n-38)
100% 10% 10%
79%
Trebasert innovasjonsprogram (n-28) 5% 15%
80%
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
100%
Bioenergiprogrammet (n-93) 5% 13%
82%
Etablererstipend (KRD) (n-259)
17%
18%
65%
Inkubatorstipend (n-27)
16%
21%
63%
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
8%
24%
68%
Internasjonalisering (n-28) Risikolån landbruk (n-17)
100% 11% 11%
78%
Etablererstipend (NHD) (n-47) 4% 13% Skog- og klimaprogrammet (n-12) Delegasjoner (n-19)
Sannsynlig
83%
29%
71%
10%
IPR-rådgivning (n-41)
17%
0%
90% 11%
20 %
72%
40 %
60 %
80 %
100 %
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
© Oxford Research AS
47
48
Š Oxford Research AS
Kapittel 5.
Samarbeid og nettverk
77 prosent at prosjektet/aktiviteten har ført til økt samarbeid med ulike aktører.
I gjennomsnitt har prosjektene ført til samarbeid med 2,9 aktører.
38 prosent har den dag i dag stor nytte av de nettverkene som er dannet gjennom prosjektet. I etterundersøkelsen for 2008 svarte 42 prosent det samme.
Innovasjon Norge legger stor vekt på at prosjektene/aktivitetene skal bidra til samarbeid, kompetanseheving og innovasjon. I de påfølgende kapitler ser vi nærmere på hvilke ”myke” effekter virksomhetene har oppnådd gjennom prosjektene/aktivitetene. Samarbeid er hovedfokus i dette kapittelet, mens vi i de etterfølgende går nærmere inn på prosjektenes/aktivitetenes bidrag til kompetanse, ulike atferdsendringer og innovasjon. Samarbeid med andre aktører er viktig av flere grunner. For det første kan det bidra til at bedriftene kompletterer sin ressursbase i bred forstand, og derigjennom blir mer konkurransedyktige. For det andre er samarbeid med andre en viktig faktor for å skape innovasjon i bedriftene. Indikasjoner på at prosjektene fører til økt samarbeid er derfor en side ved Innovasjon Norges engasjement som det er grunn til å se nærmere på. For å kartlegge prosjektenes samarbeidsbidrag er bedriftene spurt om prosjektet/aktiviteten har ført til økt samarbeid med følgende aktører:
Universitet og høyskole Forskningsinstitutt Kunder Konkurrenter Leverandører Konsulenter Investorer/finansieringsmiljø Offentlige myndigheter Bransjeorganisasjoner og lignende
© Oxford Research AS
Figur 17: Samarbeid og verdiskaping
Kilde: Oxford Research AS
Førundersøkelsen for 2010-årgangen viste at 75 prosent av bedriftene forventet at prosjektet/aktiviteten skulle føre til økt samarbeid. I etterundersøkelsene har vi sett nærmere på i hvilken grad disse forventningene innfris. Resultatene viser at de gjør det. I etterundersøkelsen er det 77 prosent av virksomhetene som oppgir at prosjektet/aktiviteten har ført til økt samarbeid med ulike aktører. Dette ligger noe under nivået i forrige etterundersøkelse (80 prosent). Blant 2009-årgangen har hoveddelen av de som har fått økt samarbeid fått det med to til fem aktører. Blant disse igjen er det flest som har fått økt samarbeid med 2 (14 prosent) og 3 aktører (16 prosent). Vi har også sett nærmere på hvordan utviklingen har vært fra 2007- til 2010-årgangen når det gjelder samarbeid med de enkelte aktørene. Og som neste figur viser, er hovedbildet at utviklingen har vært svært stabil. Endringene fra 2009-årgangen til 2010årgangen er minimal, men en svak nedgang i samarbeid med noen av aktørene. Endringen er størst i forhold til samarbeid med bransjeorganisasjoner ol.; den har gått fra 38 prosent i 2009-årgangen til 33 prosent for 2010-årgangen.
49
Figur 18: Andel prosjekter som har ført til økt samarbeid med ulike aktører over tid
Økt samarbeid med ulike aktører over tid (n-10:1772) Etter-10
Etter-09
Etter-08
Etter-07
18% 18% 20% 19% 21% 21% 22% 21%
Universitet og høyskole Forskningsinstitutt
62% 65% 67% 69%
Kunder 22% 26% 28% 31%
Konkurrenter
60% 61% 63% 62%
Leverandører 39% 39% 40% 43%
Konsulenter 21% 23% 24% 25%
Investorer/finansieringsmiljø
32% 32% 35% 35% 33% 38% 37% 36%
Offentlige myndigheter uteom IN Bransjeorganisasjoner o. lign. 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
Neste tabell gir en oversikt over andelen som samarbeider med de ulike aktørene etter tjeneste/program. Som det fremkommer av tabellen, er fokus på samarbeid med de ulike aktørene naturlig nok varierende mellom, og innen, de ulike tjenestene og programmene. Bildet er imidlertid slik, at det ofte er de
50
samme tjenestene/programmene som skårer gjennomgående høyt på de ulike aktørene. I tabellen nedenfor er de to høyeste andelene for hver aktør markert med grått. For eksempel skårer Bygdeutviklingsmidler-tillegg høyt (topp 2) i forhold til fire aktører.
© Oxford Research AS
Tabell 10: Andel som samarbeider med ulike aktører etter tjeneste/program
Bransjeorganisasjoner
Offentlige myndigheter
Investorer/ finansieringsmiljø
Konsulenter
Leverandører
Konkurrenter
Kunder
Forskningsinstitutt
UoH
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n453)
9%
9%
51%
20%
70%
43%
26%
28%
41%
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-122)
23%
33%
92%
53%
75%
42%
14%
61%
58%
Distriktsrettede risikolån (n-36)
7%
32%
74%
31%
68%
35%
39%
33%
37%
Distriktsutviklingstilskudd (n-309)
29%
30%
86%
37%
78%
52%
28%
40%
42%
Grunnfinansieringslån-flåte (n-44)
8%
54%
30%
62%
38%
23%
29%
24%
Innovasjonslån (n-36)
41%
54%
97%
10%
79%
55%
55%
41%
41%
Landsdekkende utviklingstilskudd (n56)
68%
56%
87%
24%
66%
56%
49%
61%
53%
Lavrisikolån (n-28)
11%
21%
64%
30%
57%
27%
27%
30%
19%
Landbrukslån (n-108)
9%
15%
58%
20%
74%
54%
14%
40%
53%
OFU/IFU (n-63)
43%
43%
91%
12%
74%
54%
39%
45%
33%
FRAM (n-65)
23%
14%
68%
40%
64%
62%
16%
47%
45%
Marint verdiskapingsprogram (n-23)
24%
61%
80%
21%
75%
43%
20%
38%
29%
Maritim utvikling (n-8)
50%
33%
86%
50%
60%
20%
17%
33%
Verdiskapingsprogram mat (n-30)
9%
30%
92%
52%
84%
57%
8%
48%
44%
Trebasert innovasjonsprogram (n-20)
35%
67%
78%
13%
78%
61%
22%
33%
45%
63%
38%
50%
43%
43%
17%
43%
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-8) Bioenergiprogrammet (n-66)
18%
15%
45%
23%
64%
43%
21%
33%
43%
Etablererstipend (KRD) (n-157)
47%
33%
85%
34%
78%
59%
37%
46%
43%
Inkubatorstipend (n-18)
50%
50%
88%
33%
82%
58%
53%
56%
60%
Bygdeutviklingsstipend (n-41)
32%
31%
86%
53%
70%
51%
19%
58%
55%
Internasjonalisering (n-48)
20%
39%
91%
21%
58%
59%
27%
45%
26%
14%
63%
25%
78%
50%
14%
43%
43%
74%
48%
55%
43%
43%
Risikolån landbruk (n-9) Etablererstipend (NHD) (n-26)
45%
50%
87%
33%
83%
67%
Skog- og klimaprogrammet (n-8)
20%
60%
86%
43%
88%
29%
Delegasjoner (n-70)
28%
38%
89%
42%
76%
42%
24%
38%
24%
IPR-rådgivning (n-63)
45%
66%
58%
24%
56%
60%
27%
42%
32%
Total
27%
30%
75%
30%
72%
50%
28%
41%
42%
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
© Oxford Research AS
51
Nytte av nettverk Nettverk dannes som følge av samarbeid over tid, og nettverk er en effekt som virksomhetene kan ha nytte av også utover prosjektperioden. I etterundersøkelsen er bedriftene spurt om de i dag har nytte av de nettverk som ble dannet gjennom prosjektet. Av de bedriftene som har svart på spørsmålet, svarer 38 prosent at de har stor nytte av de nettverkene som er dannet gjennom prosjektet. I etterundersøkelsen for 2009, var denne andelen 37.
52
Vi ser altså en svak oppgang i andel bedrifter som den dag i dag har stor nytte av de nettverk som dannes i prosjektperioden. Neste figur viser at det er stor variasjon mellom de ulike tjenestene og programmene når det gjelder andelen som i dag har stor nytte av de nettverkene som ble dannet gjennom prosjektet. Andelene er størst innen Landsdekkende utviklingstilskudd (69 prosent), Etablererstipend (NHD) (68 prosent) og Inkubatorstipend (67 prosent), og minst for mottakerne innen Risikolån landbruk (13 prosent) og Verdiskapingsprogrammet for reindrift (14 prosent).
© Oxford Research AS
Figur 19: Andel bedrifter som i dag har nytte av nettverkene, etter tjeneste/program
Andel bedrifter som i dag har nytte av de nettverk som ble dannet gjennom prosjektet (n-10:1521) 2010 2009 38% 37%
Total 17% 22%
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
32% 32%
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108) Distriktsrettede risikolån (n-38)
41%
28%
46% 45%
Distriktsutviklingstilskudd (n-382) 17% 23%
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
34%
Innovasjonslån (n-55)
46% 69% 65%
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) Lavrisikolån (n-38)
19%
Landbrukslån (n-111)
20% 16%
41% 50% 47% 39% 36%
OFU/IFU (n-82) FRAM (n-53)
60% 65%
Marint verdiskapingsprogram (n-24) 33%
Maritim utvikling (n-13)
50% 43% 40% 37% 48%
Verdiskapingsprogram mat (n-38) Trebasert innovasjonsprogram (n-28) 14%
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) Bioenergiprogrammet (n-93)
25%
9%
59% 53% 67%
Etablererstipend (KRD) (n-259) Inkubatorstipend (n-27)
85%
49%
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
38% 41% 39%
Internasjonalisering (n-28) 13%
Risikolån landbruk (n-17)
30%
Etablererstipend (NHD) (n-47)
57%
68%
43% 36%
Skog- og klimaprogrammet (n-12) Oppfinnerstipend
86% 38%
Delegasjoner (n-19)
55%
IPR-rådgivning (n-41) 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
© Oxford Research AS
53
Samarbeid etter ulike bakgrunnsvari-
Vi har også sett nærmere på hvordan bildet er for de fire tjeneste- og programtypene. Resultatene fra analysen viser at det er innen Lånetjenestene hvor det er færrest som har nytte av de nettverk som ble dannet (25 prosent), mens det innen Stipendtjenestene er den høyeste andelen som i stor grad har nytte av nettverkene i dag (59 prosent). Igjen ser vi skillet mellom Tilskuddstjenestene og Lånetjenestene på den ene siden (færrest har stor nytte av nettverkene), og Programmene og Stipendtjenestene på den andre siden (flest har stor nytte av nettverkene).
abler 5.2.1
Samarbeid etter addisjonalitet
Ser vi nærmere på hvordan samarbeid varierer etter addisjonalitet, viser neste tabell at det ikke er stor variasjon i forhold til samarbeid med de ulike aktørene avhengig av addisjonalitet. På tvers av samarbeidsaktørene, er imidlertid bidraget til samarbeid noe høyere blant prosjekter/aktiviteter med middels addisjonalitet.
Tabell 11: Andel som samarbeider med ulike aktører etter addisjonalitet
25% 47% 42% 41%
Bransjeorganisasjoner
14% 28% 30% 28%
Offentlige myndigheter
37% 53% 51% 50%
Investorer/ finansieringsmiljø
65% 73% 73% 72%
Konsulenter
23% 35% 30% 30%
Leverandører
68% 76% 76% 75%
Konkurrenter
15% 36% 31% 30%
Kunder
11% 28% 29% 27%
Forskningsinstitutt
UoH
Lav Middels Høy Total
36% 43% 45% 43%
Kilde: Oxford Research AS
5.2.2
Samarbeid etter distriktspolitisk virkeområde
Når vi ser nærmere på hvordan samarbeid varierer i forhold til distriktspolitisk virkeområde, viser neste tabell at det er noen forskjeller mellom andelen som samarbeider med de ulike aktørene innenfor de ulike sonene i det distriktspolitiske virkeområdene. Det samlede bidraget er noe høyere utenfor det distriktspolitiske virkeområdet enn for de øvrige sonene. I forhold til de enkelte aktøren, er det samarbeid med kunder og leverandører som er jevnt over høyt på tvers av de ulike distriktspolitiske virkeområdene, mens samarbeidsandelen er jevnt over lavest når det
54
kommer til samarbeid med universitet og høyskoler, samt investorer/finansieringsmiljø. Det er i forhold til samarbeid med kunder at forskjellen mellom virksomheter innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet er størst. Her skårer virksomhetene utenfor det distriktspolitiske virkeområdet høyest. Etterfulgt av samarbeid med universitet. Her skårer også virksomhetene utenfor det distriktspolitiske virkeområdet høyest. Dette er ikke overraskende tatt i betraktning lokaliseringen av høyere utdanningsinstitusjoner, samt ulikheter i næringsstruktur mellom sentrale og perifere strøk.
© Oxford Research AS
Tabell 12: Andel som samarbeider med ulike aktører etter distriktspolitisk virkeområde
44% 45% 39% 37% 41%
Bransjeorganisasjoner
30% 26% 28% 24% 28%
Offentlige myndigheter
51% 51% 53% 44% 50%
Investorer/ finansieringsmiljø
71% 66% 76% 70% 72%
Konsulenter
28% 33% 29% 34% 30%
Leverandører
76% 59% 76% 73% 75%
Konkurrenter
38% 26% 26% 23% 30%
Kunder
36% 21% 20% 19% 26%
Forskningsinstitutt
UoH
Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Total
43% 45% 45% 38% 42%
Kilde: Oxford Research AS
5.2.3
Samarbeid etter bedriftsalder
som skiller mest (sammenlignet med addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde). De yngste bedriftene samarbeider mer med samtlige aktørtyper.
Når vi analyserer samarbeid ut fra bedriftenes alder, ser vi tydelig at denne bakgrunnsvariabelen er den
Tabell 13: Andel som samarbeider med ulike aktører etter bedriftsalder
51% 35% 41%
Bransjeorganisasjoner
35% 23% 28%
Offentlige myndigheter
56% 46% 50%
Investorer/ finansieringsmiljø
77% 69% 72%
Konsulenter
38% 25% 30%
Leverandører
81% 71% 75%
Konkurrenter
33% 28% 30%
Kunder
34% 22% 27%
Forskningsinstitutt
UoH
Gründer Etablert bedrift Total
48% 40% 43%
Kilde: Oxford Research AS
Samlet bidrag til samarbeid I det foregående har vi sett nærmere på om prosjektene har ført til økt samarbeid med ulike aktører. I det videre vil vi se nærmere på prosjektenes samlede bidrag til samarbeid, det vil si i hvilken grad prosjektene/aktivitetene har bidratt til økt samarbeid med flere aktører. Dette er svært interessant med tanke på å bidra til å bygge opp et enda mer velfungerende innovasjonssystem.
5.3.1 neste
Samlet samarbeidsbidrag etter program og tje-
Neste figur viser en oversikt over hvor mange aktører prosjektene i gjennomsnitt har ført til økt samarbeid med for de ulike tjenestene og programmene. Som det framgår, er det stor variasjon i antallet aktører mellom de ulike tjenestene og programmene. Gjennomsnittlig antall aktører er høyest innen Inkubatorog Etablererstipend (NHD) (4,7 aktører) og lavest innen Delegasjoner (1,7 aktører) og Grunnfinansieringslån-flåte og Bioenergiprogrammet (1,9 aktører). Dette er i tråd med hva en kunne forvente ut fra formålet med tjenestene og programmene. For eksempel brukes Grunnfinansieringslån-flåte i stor grad til rene fysiske investeringer.
I gjennomsnitt har prosjektene ført til samarbeid med 2,9 aktører. Dette er på samme nivå som etterundersøkelsen for 2007-, 2008- og 2009-årgangen.
© Oxford Research AS
55
Figur 20: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter tjeneste/program
Antall aktører som prosjektet/aktiviteten har ført til samarbeid med, etter tjeneste og program (n:1914) Total
2,9
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
2,0
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
3,2
Distriktsrettede risikolån (n-38)
3,0
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
3,3
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
1,9
Innovasjonslån (n-55)
4,1
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
4,4
Lavrisikolån (n-38)
2,3
Landbrukslån (n-111)
2,4
OFU/IFU (n-82)
3,7
FRAM (n-53)
2,7
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
3,3
Maritim utvikling (n-13)
2,8
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
3,4
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
3,9
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
2,3
Bioenergiprogrammet (n-93)
1,9
Etablererstipend (KRD) (n-259)
3,8
Inkubatorstipend (n-27)
4,7
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
4,0
Internasjonalisering (n-28)
2,4
Risikolån landbruk (n-17)
3,0
Etablererstipend (NHD) (n-47)
4,7
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
3,7
Delegasjoner (n-19)
1,7
IPR-rådgivning (n-41)
2,6 0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
56
© Oxford Research AS
5.3.2
Samlet samarbeidsbidrag etter addisjonalitet
Figuren under viser at samarbeidsbidraget er minst i prosjekter med lav addisjonalitet, mens det er klart høyere for prosjekter med middels og høy addisjonalitet. Dette er i tråd med økonomisk teori som påpeker at det ofte er vanskelig å få finansiert fellestiltak, for eksempel samarbeidsaktiviteter, på grunn av at aktørene/bedriftene i liten grad vil få hele gevinsten av slike tiltak selv (eksterne/spill-over effekter).
Figur 22: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter distriktspolitisk virkeområde.
Totalt samarbeidsbidrag etter DPV (n:1906)
Total
Figur 21: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter addisjonalitet.
2,9
Sone 1 (utenfor)
Totalt samarbeidsbidrag etter addisjonalitet (n:1747)
3,1
Sone 2
2,4
Sone 3 Total
3,0
Høy
3,1
Middels
3,2
Lav
2,1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Kilde: Oxford Research AS
5.3.3 Samlet samarbeidsbidrag etter distriktspolitisk virkeområde Vi har også kartlagt i hvilken grad det er forskjell i samarbeidsbidrag ut fra distriktspolitisk virkeområde. Som neste figur viser, er det samarbeidsbidraget relativt likt i de ulike sonene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Bedriftene utenfor det distriktspolitiske virkeområdet skiller seg imidlertid noe ut med et høyere samarbeidsbidrag (3,1 aktører). En viktig årsak til dette er den underliggende tjeneste- og programfordelingen. Det er en overvekt av tjenester og programmer som skårer høyt på samarbeidsdimensjonen utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, blant annet Landsdekkende utviklingstilskudd og IFU/OFU. Forskjellen er imidlertid ikke like tydelig som tidligere år.
2,8
Sone 4
2,6 0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Kilde: Oxford Research AS
5.3.4
Samlet samarbeidsbidrag etter bedriftsalder
Avslutningsvis har vi sett nærmere på hvorvidt det er forskjeller i prosjektenes samarbeidsbidrag ut fra bedriftsalder. Figuren under viser at så er tilfelle. De unge bedriftenes prosjekter har et signifikant høyere samarbeidsbidrag enn de etablerte bedriftenes. Figur 23: Gjennomsnittlig antall samarbeidsaktører, etter bedriftsalder.
Totalt samarbeidsbidrag etter bedriftsalder (n:1898) Total
Gründer
Etablert bedrift
2,9
3,4
2,6 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Kilde: Oxford Research AS
© Oxford Research AS
57
58
Š Oxford Research AS
Kapittel 6.
Bidrag til kompetanseutvikling
Overordnet svarer 62 prosent at de har fått økt kompetanse på minst ett kompetanseområde i stor grad (skår 4 og 5). Dette er noe lavere enn i 2008-årgangen (68 prosent) og om lag som for 2007-årgangen (66 prosent).
I gjennomsnitt fører prosjektene/aktivitetene til kompetanseøkning på 2,5 av 10 mulige områder. Dette er innenfor det intervallet som vi har funnet i de aller fleste etterundersøkelsene.
At prosjektene/aktivitetene skal føre til kompetanseutvikling i bedriftene er ett av Innovasjon Norges mål. Kompetanseheving kan bidra til verdiskaping på sikt, noe som illustreres i figuren nedenfor.
Andelen som på et overordnet nivå har fått økt kompetanse på minst ett kompetanseområde i stor grad (skår 4 og 5) er 62 prosent. Dette fortsetter nedgangen vi så fra 2008-årgangen (68 prosent) til 2009årgangen (65 prosent).
Figur 24: Kompetanse og verdiskaping
Neste figur viser hvilken betydning prosjektene/aktivitetene har hatt for de ti ulike kompetanseområdene. Som vi ser, er det størst andel som i stor grad (skår 4 og 5) framhever at prosjektet har ført til økt kompetanse om produktutvikling (43 prosent). Dette er samme bildet som i de fire foregående årene. Prosjektene/aktivitetene har videre hatt størst betydning for økt kompetanse knyttet til opparbeiding av nettverk (38 prosent) og markedsutvikling (35 prosent). Dette er også de samme områdene som i forrige etterundersøkelse.
Kilde: Oxford Research AS
For å kartlegge i hvilken grad Innovasjon Norge når dette målet, har vi i etterundersøkelsen med et spørsmål om kompetanseeffekter. Bedriftene ble spurt om i hvilken grad prosjektet/aktiviteten har ført til økt kompetanse på følgende områder:
Produktutvikling Prosessutvikling Markedsutvikling Strategi Organisasjon og ledelse Avansert teknologi Opparbeiding av bedre nettverk Internasjonalt samarbeid Internasjonale markeder Eksport
© Oxford Research AS
Som for 2007-, 2008- og 2009-årgangene har prosjektene/aktivitetene i liten grad bidratt til økt kompetanse om eksport (10 prosent), internasjonale markeder (14 prosent) og internasjonalt samarbeid (16 prosent). Det er altså kompetanser knyttet til internasjonalisering som kommer dårligst ut. Dette er imidlertid ikke så overraskende da det er få tjenester og programmer som inngår i undersøkelsen som har internasjonalisering som sitt primære formål. Programmet ”Internasjonalisering”, skårer naturlig nok høyt på kompetanseutvikling innen disse tre nevnte områdene.
59
Figur 25: Prosjekter som har ført til økt kompetanse på ulike områder. Prosent
Har eller vil prosjektet/aktiviteten føre til økt kompetanse? (n:1771) I liten grad Produktutvikling
I noen grad
15%
I stor grad
28%
VI/IR 43%
Prosessutvikling
19%
29%
31%
Markedsutvikling
20%
27%
35%
Strategi
29%
Organisasjon og ledelse
28%
Bruk av avansert teknologi
31%
Opparbeiding av bedre nettverk
18%
20%
22%
18%
20%
33%
33%
32%
15%
26%
30%
17% 19% 20%
38%
14%
Internasjonalt samarbeid
43%
15%
16%
27%
Internasjonale markeder
44%
14%
14%
28%
Eksport
48% 0%
25 %
11% 10% 50 %
32% 75 %
100 %
Kilde: Oxford Research AS
I neste tabell har vi kartlagt andelen prosjekter/aktiviteter som i stor grad (skår 4 og 5) har ført til økt kompetanse på de ulike områdene fordelt på de forskjellige tjenestene og programmene. Det overordnede bildet er at det er store forskjeller mellom de ulike tjenestene og programmene når det gjelder kompetansebidrag. For eksempel skårer Delegasjoner, Etablererstipend (NHD) og Landsdekkende
60
utviklingstilskudd jevnt over høyt på tvers av kompetanseområdene, mens Bioenergiprogrammet og Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell skårer jevnt over lavt. Igjen ligger forklaringen på denne variasjonen i at de ulike tjenestene og programmene har ulik innretning og ulikt fokus på kompetanse. Blant annet er det flere av de finansielle tjenestene rettet mot primærnæringene som skårer lavt, noe som skyldes at disse tjenestene først og fremst brukes til rene fysiske investeringer.
© Oxford Research AS
Tabell 14: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter tjeneste og program.
Eksport
Internasjonale markeder
Strategi
Internasjonalt samarbeid
Markedsutvikling
Opparbeiding av bedre nettverk Avansert teknologi
Prosessutvikling
Organisasjon og ledelse
Produktutvikling Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
29%
21%
21%
23%
22%
29%
26%
2%
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
45%
27%
39%
31%
15%
13%
47%
10%
7%
3%
Distriktsrettede risikolån (n38)
35%
43%
29%
33%
16%
14%
30%
11%
21%
18%
Distriktsutviklingstilskudd (n382)
59%
45%
54%
47%
28%
26%
48%
24%
24%
16%
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
33%
18%
22%
27%
26%
17%
24%
4%
4%
18%
Innovasjonslån (n-55)
69%
48%
48%
47%
33%
68%
50%
38%
45%
38%
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
67%
53%
60%
55%
23%
60%
69%
44%
42%
31%
Lavrisikolån (n-38)
33%
32%
43%
22%
9%
19%
23%
21%
21%
22%
Landbrukslån (n-111)
38%
36%
28%
33%
30%
31%
25%
4%
4%
5%
OFU/IFU (n-82)
77%
48%
48%
45%
15%
63%
52%
56%
46%
31%
FRAM (n-53)
39%
41%
40%
57%
35%
21%
55%
4%
4%
5%
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
52%
53%
56%
58%
24%
39%
53%
40%
40%
37%
Maritim utvikling (n-13)
57%
33%
50%
50%
17%
29%
57%
29%
14%
14%
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
67%
43%
54%
35%
19%
8%
46%
4%
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
67%
59%
32%
42%
21%
50%
32%
6%
7%
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
71%
43%
50%
33%
13%
17%
50%
Bioenergiprogrammet (n-93)
24%
30%
15%
19%
14%
23%
29%
5%
3%
Etablererstipend (KRD) (n259)
70%
56%
62%
53%
31%
40%
63%
33%
30%
20%
Inkubatorstipend (n-27)
79%
56%
61%
56%
44%
35%
65%
39%
29%
18%
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
55%
43%
49%
34%
32%
8%
51%
9%
6%
6%
Internasjonalisering (n-28)
39%
8%
65%
45%
8%
48%
53%
58%
42%
53%
Risikolån landbruk (n-17)
44%
25%
22%
25%
33%
44%
33%
Etablererstipend (NHD) (n-47)
80%
46%
68%
76%
42%
72%
72%
46%
40%
30%
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
50%
14%
14%
29%
14%
13%
29%
13%
14%
Delegasjoner (n-19)
52%
62%
55%
62%
14%
50%
67%
62%
62%
24%
IPR-rådgivning (n-41)
64%
51%
50%
50%
36%
62%
57%
25%
32%
16%
Total
50%
39%
43%
40%
25%
33%
44%
21%
20%
14%
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner..
© Oxford Research AS
61
Nytte av utviklet kompetanse I forrige kapittel så vi nærmere på hvorvidt bedriftene i dag har nytte av de nettverk som ble dannet gjennom prosjektet. Samme tankegang er benyttet også i forhold til kompetansebidragene; har bedriftene fremdeles nytte av kompetanseutviklingen de opparbeidet seg i forbindelse med prosjektet? Som forventet er det store forskjeller mellom de ulike tjenestene og programmene her. Som neste figur viser, er det 48 prosent som i dag har nytte av kompetanseutviklingen som ble opparbeidet i prosjektperioden. Dette er samme nivå som for 2009-årgangen,
62
men noe lavere enn nivået for 2008-årgangen (51 prosent). Det er mottakerne av Etablererstipend (NHD) (84 prosent) og IPR-rådgivning (78 prosent) som først og fremst har nytte av den kompetansen som ble utviklet også i dag. Mottakere av støtte gjennom Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (28 prosent) og Landbrukslån (28 prosent), har minst nytte av kompetanseutviklingen. Hvordan de resterende tjenestene og programmene kommer ut på denne dimensjonen, fremgår av neste figur.
© Oxford Research AS
Figur 26: Andel prosjekter som i dag har nytte av den kompetansen prosjektet bidro til å utvikle.
Andel bedrifter som i dag har nytte av den kompetansen som ble utviklet gjennom prosjektet (n:1549) Total
48%
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
28%
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
33%
Distriktsrettede risikolån (n-38)
33%
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
56%
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
29%
Innovasjonslån (n-55)
69%
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
67%
Lavrisikolån (n-38)
29%
Landbrukslån (n-111)
28%
OFU/IFU (n-82)
73%
FRAM (n-53)
47%
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
52%
Maritim utvikling (n-13)
57%
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
55%
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
70%
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
71%
Bioenergiprogrammet (n-93)
42%
Etablererstipend (KRD) (n-259)
66%
Inkubatorstipend (n-27)
71%
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
51%
Internasjonalisering (n-28)
73%
Risikolån landbruk (n-17)
44%
Etablererstipend (NHD) (n-47)
84%
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
38%
Delegasjoner (n-19)
55%
IPR-rådgivning (n-41)
78% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
© Oxford Research AS
63
Kompetanse etter ulike bakgrunnsvari-
ter addisjonalitet. De prosjektene som har lav addisjonalitet skårer gjennomgående lavest på de ulike kompetanseområdene. Mens de prosjektene som har middels og høy addisjonalitet i klart større grad bidrar til økt kompetanse. Vi ser altså her at en høy grad av utløsende effekt virker inn på hvilke resultater som oppnås gjennom prosjektene.
abler 6.2.1
Kompetanse etter addisjonalitet
I neste tabell har vi kartlagt andelen som i stor grad har ført til økt kompetanse på de ulike områdene, et-
Tabell 15: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter addisjonalitet.
Produktutvikling
Prosessutvikling
Markedsutvikling
Strategi
Organisasjon og ledelse
Avansert teknologi
Opparbeiding av bedre nettverk
Internasjonalt samarbeid
Internasjonale markeder
Eksport
Lav Middels Høy Total
37% 54% 52% 51%
33% 43% 39% 39%
30% 44% 45% 44%
28% 37% 43% 40%
24% 27% 25% 25%
26% 32% 35% 33%
30% 49% 46% 45%
12% 23% 23% 22%
10% 17% 23% 20%
10% 13% 15% 14%
Kilde: Oxford Research AS
6.2.2 råde
Kompetanse etter distriktspolitisk virkeom-
kommer best ut. Som for bidraget til samarbeid er den bakenforliggende tjeneste- og programfordelingen en sterkt medvirkende årsak til dette. Innenfor det distriktspolitiske virkeområdet er det en relativ overvekt av tjenester og programmer rettet mot primærnæringene. Som vist tidligere er disse blant de som skårer lavest på kompetansedimensjonen.
Når det gjelder prosjektenes kompetansebidrag etter distriktspolitisk virkeområde, er det et tydelig skille mellom hva som oppnås utenfor og innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Kompetansebidraget er gjennomgående størst utenfor, mens det innenfor det distriktspolitiske virkeområdet er sone 3 som
Tabell 16: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter distriktspolitisk virkeområde.
Produktutvikling
Prosessutvikling
Markedsutvikling
Strategi
Organisasjon og ledelse
Avansert teknologi
Opparbeiding av bedre nettverk
Internasjonalt samarbeid
Internasjonale markeder
Eksport
Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Total
54% 44% 48% 47% 50%
42% 28% 37% 37% 39%
46% 31% 41% 40% 43%
43% 37% 38% 37% 39%
24% 24% 25% 25% 24%
41% 29% 30% 24% 33%
51% 39% 39% 40% 44%
30% 11% 18% 13% 21%
28% 8% 16% 12% 19%
20% 8% 11% 8% 14%
Kilde: Oxford Research AS
64
© Oxford Research AS
6.2.3
dels store. Vi finner at de yngste bedriftenes prosjekter gjennomgående har høyere kompetansebidrag enn de etablerte bedriftenes.
Kompetanse etter bedriftsalder
I den neste tabellen viser vi prosjektenes kompetansebidrag etter bedriftenes alder. Her er forskjellene til
Tabell 17: Andel bidrag til økt kompetanse i stor grad etter bedriftsalder
Internasjonale
Eksport
24% 20% 21%
markeder
49% 41% 44%
Internasjonalt
35% 32% 33%
samarbeid
28% 22% 25%
Opparbeiding
44% 37% 40%
av bedre nettverk
Strategi
49% 39% 43%
Avansert teknologi
Markedsutvikling
42% 37% 39%
Organisasjon
Prosessutvikling
59% 45% 50%
og ledelse
Produktutvikling
Gründer Etablert bedrift Total
22% 18% 20%
15% 14% 14%
Kilde: Oxford Research AS
Samlet bidrag til økt kompetanse I dette kapittelet har vi frem til nå sett på i hvilken grad prosjektene/aktivitetene som Innovasjon Norge har medfinansiert, har ført til økt kompetanse på enkeltområder. Ut i fra et innovasjonssystemperspektiv er det imidlertid også interessant å kartlegge i hvilken grad prosjektene/aktivitetene har bidratt til økt kompetanse i stor grad (skår 4 og 5) på flere områder. Dersom de gjør det, vil kompetansebidraget gjennom prosjektet/aktivitetene være av en mer sammensatt og kompleks natur. Det gjør at bidraget blir vanskelige å kopiere, noe som vil gi et bedre grunnlag for at det skal bidra til å gi mer vedvarende konkurransefortrinn for bedriftene. I det følgende vil vi se nærmere på det samlede kompetansebidraget ut fra utvalgte bakgrunnsvariabler.
6.3.1 Samlet kompetansebidrag etter tjeneste og program
programmene i stor grad (skår 4 og 5) har fått økt kompetanse på. I gjennomsnitt fører prosjektene/aktivitetene til kompetanseøkning på 2,5 av 10 mulige områder. Antall områder med økt kompetanse var i 2,8 for 2004-årgangen, 2,7 for 2005-årgangen, 3,0 for 2006-årgangen, 2,6 for 2007-årgangen, 2,7 for 2008årgangen og 2,6 for 2009-årgangen. Det innebærer at kompetansebidraget ligger tilnærmet på det nivået som vi har sett i de aller fleste årene. Det er betydelig variasjon i kompetansebidraget mellom de ulike tjenestene og programmene. Som det vises i figuren under har Etablererstipend (NHD) (5,4 områder), Inkubatorstipend (4,6 områder), Etablererstipend (4,8 områder), Innovasjonslån og Landsdekkende utviklingstilskudd (4,3 områder), ført til økt kompetanse på flest områder, mens kompetansebidraget er minst innen Bioenergiprogrammet og Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (1,1 områder). Dette er som forventet ut fra variasjonen i formålene til de ulike tjenestene og programmene.
I den neste figuren gis det en oversikt over hvor mange kompetanseområder de ulike tjenestene og
© Oxford Research AS
65
Figur 27: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor
Antall områder som prosjektet/aktiviteten har ført til øt kompetanse om, etter tjeneste og program (n:1914) Total
2,5
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
1,1
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
1,9
Distriktsrettede risikolån (n-38)
2,0
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
3,1
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
1,2
Innovasjonslån (n-55)
4,3
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
4,3
Lavrisikolån (n-38)
1,8
Landbrukslån (n-111)
1,7
OFU/IFU (n-82)
4,2
FRAM (n-53)
2,3
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
3,8
Maritim utvikling (n-13)
3,2
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
2,5
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
2,9
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
2,7
Bioenergiprogrammet (n-93)
1,1
Etablererstipend (KRD) (n-259)
4,0
Inkubatorstipend (n-27)
4,6
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
2,7
Internasjonalisering (n-28)
2,7
Risikolån landbruk (n-17)
2,1
Etablererstipend (NHD) (n-47)
5,4
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
1,8
Delegasjoner (n-19)
2,2
IPR-rådgivning (n-41)
3,1 0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
Når det gjelder tjeneste- og programtypene, viser analyser at det i inneværende årgang ikke er så store forskjeller i forhold til bidraget til økt kompetanse som vi for eksempel så i 2009-årgangen. Stipendtje-
66
nestene og Programtjenestene har imidlertid et høyere gjennomsnittlig kompetansebidrag (2,9), enn de to øvrige tjeneste- og programtypene.
© Oxford Research AS
6.3.2
Samlet kompetansebidrag etter addisjonalitet
Å beholde den kompetansen som er utviklet i en bedrift kun i den aktuelle bedriften, kan være svært vanskelig. I og med at bedriften selv ofte ikke kan innkassere den fulle gevinsten av investeringene alene, samt at avkastningen av kompetanseprosjektene også kan være usikker, kan dette medføre problemer med å få finansiert kompetanseprosjekter. I figuren under belyser vi hvordan det samlede kompetansebidraget er etter addisjonalitet.
Figur 29: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter distriktspolitisk virkeområde.
Totalt kompetansebidrag etter distriktspolitisk virkeområde (n:1906) Total Sone 1 (utenfor)
Som tidligere etterundersøkelser har vist, er det også i år tydelig at det er en klar sammenheng mellom prosjektets/aktivitetens addisjonalitet og kompetansebidrag. Som neste figur viser, er kompetansebidraget størst i prosjekter/aktiviteter med høy og middels addisjonalitet (2,7 områder) og bidraget minst i prosjektene/aktivitetene med lav addisjonalitet (1,6 områder). Figur 28: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter addisjonalitet.
Totalt kompetansebidrag etter addisjonalitet (n:1747) Total
2,6
Høy
2,7
Midd els
2,7
Lav
1,6 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Kilde: Oxford Research AS
6.3.3 Samlet kompetansebidrag etter distriktspolitisk virkeområde Det gjennomsnittlige kompetansebidraget varierer etter distriktspolitisk virkeområde. Neste figur viser at bidraget er størst utenfor det distriktspolitiske virkeområdet (2,8 områder) og minst i Sone 2 (1,6 områder). Det er grunn til å tro at disse forskjellene skyldes ulikheter i næringsstruktur og kompetanseintensitet som følge av dette igjen.
© Oxford Research AS
2,4 2,8
Sone 2
1,6
Sone 3
2,3
Sone 4
2,1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Kilde: Oxford Research AS
6.3.4
Samlet kompetansebidrag etter bedriftsalder
Det gjennomsnittlige kompetansebidraget varierer også etter bedriftsalder. Av neste figur fremgår det tydelig at de yngste bedriftene i større grad enn de etablerte evner å trekke ut kompetanse av sine prosjekter enn de etablerte bedriftene. Denne forskjellen er imidlertid noe mindre enn for 2009-årgangen. Figur 30: Gjennomsnittlig antall områder hvor prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse innenfor, etter bedriftsalder.
Totalt kompetansebidrag etter bedriftsalder (n:1239) Total
2,5
Gründer
3,0
Etablert bedrift
2,2 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Kilde: Oxford Research AS
67
68
Š Oxford Research AS
Kapittel 7.
Innovasjonsadferd
Prosjektene/aktivitetene har i gjennomsnitt bidratt til atferdsendringer på 2,1 områder. Dette er omtrent på samme nivå som for 2009-årgangen (2,1), 2008-årgangen (2,2) og 2007-årgangen (2,0) områder.
60 prosent av bedriftene har opplevd atferdsendring på ett eller flere områder (60 prosent for 2009årgangen).
Bidraget til atferdsendringer er størst i prosjekter med middels addisjonalitet (2,4 områder). Det er dermed ikke noe motsetningsforhold mellom en høy utløsende effekt og hvilke resultater som oppnås gjennom prosjektene/aktivitetene.
Atferdsmessige endringer i bedriftene som studeres gjennom Kundeeffektundersøkelsene, er blant annet knyttet til strategi, kompetanseutvikling, nettverksarbeid og måten bedriftene jobber med innovasjon på. Tanken er at bedriftene vil stå bedre rustet ovenfor fremtidige utfordringer om det fokuseres ytterligere på disse områdene. Figur 31: Innovasjonsatferd og verdiskaping
Kilde: Oxford Research AS
Atferdsendringene er knyttet til følgende faktorer:
Økt fokus på utvikling og innovasjon Økt fokus på utviklings- og endringsprosesser i bedriften Bedre utnyttelse av kunnskap Større kunnskap om hvordan forskningsresultater kan nyttiggjøres Ansettelse av nye medarbeidere Kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne Å se nye muligheter i internasjonalt samarbeid Utvikling av samarbeid/nettverk
© Oxford Research AS
Neste figur viser i hvilken grad prosjektene/aktivitetene har ført til atferdsendringer i bedriftene, eller hva vi har kalt bidrag til innovasjonsatferd. Resultatene fra førundersøkelsen for 2010-årgangen, viste at forventningene først og fremst var knyttet til kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne (58 prosent), bedre utnyttelse av kunnskap (53 prosent) og økt fokus på utvikling og innovasjon (52 prosent). De områdene i førundersøkelsen, hvor færrest prosjekter/aktiviteter forventet å bidra, var i forhold til større kunnskap om hvordan forskningsresultater kan nyttiggjøres (17 prosent) og ansettelse av nye medarbeidere (23 prosent). I neste figur ser vi at forventningene som kom frem i førundersøkelsen har vært relativt høyere enn hva bedriftene faktisk har oppnådd. Imidlertid er det stort sett de samme områdene som skårer høyest. Prosjektene/aktivitetene har hatt størst betydning for kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne (46 prosent), økt fokus på utvikling og innovasjon (36 prosent) bedre utnyttelse av kunnskap og utvikling av samarbeid/nettverk (37 og 34 prosent). Prosjektene/aktivitetene har hatt minst betydning for ansettelse av nye medarbeidere (12 prosent) og større kunnskap om hvordan forskningsresultater skal nyttiggjøres (14 prosent).
69
Figur 32: Andel bidrag fra prosjektet til innovasjonsatferd. Prosent
Bidrag til innovasjonsatferd (n:1771) Små bidrag Økt fokus på utvikling og innovasjon?
Noen bidrag
14%
Økt fokus på utviklings- og endringsprosesser i bedriften?
37%
19%
Bedre utnyttelse av kunnskap?
37%
36%
Ansettelse av nye medarbeidere?
24%
46%
Kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne?
12%
Å se nye muligheter i internasjonalt samarbeid?
32%
20% 0%
29%
15%
37%
12%
26%
12%
20%
46%
16%
30% 20 %
13%
14%
22%
36%
Utvikling av samarbeid/nettverk?
VI/IR
36%
37%
15%
Større kunnskap om hvordan forskningsresultater kan nyttiggjøres?
Store bidrag
40 %
18%
10%
30%
34% 60 %
16% 80 %
100 %
Kilde: Oxford Research AS
Overordnet har 60 prosent av bedriftene opplevd atferdsendring på ett eller flere av områdene. Dette er på samme nivå som for 2009-årgangen og på tilnærmet samme nivå som for 2008-årgangen, hvor andelen lå på 62. I den neste tabellen vises de ulike dimensjonene knyttet til atferdsendringer fordelt etter tjeneste og program. Som tabellen viser, er det svært ulikt fokus på
70
atferdsendring mellom de ulike tjenestene og programmene. Ser en tjenestene og programmene under ett, er bidraget til atferdsendring størst for Delegasjoner og Etablererstipend (NHD), mens det er minst for Bioenergiprogrammet og Skog- og klimaprogrammet. Dette er i tråd med hva en kunne forvente gitt målsetningene bak de enkelte tjenestene og programmene, samt den innretningen de har.
© Oxford Research AS
Tabell 18: Andel store bidrag til atferdsendringer etter tjeneste og program.
Utvikling og innovasjon
Utvikling og endringsprosesser
Bedre utnyttelse av kunnskap
Nytte av forskningsresultater
Nye medarbeidere
Kompetanseutvikling
Internasjonalt samarbeid
Utvikling av samarbeid/nettverk
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
28%
30%
35%
12%
7%
39%
4%
21%
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
30%
20%
28%
20%
9%
43%
17%
35%
Distriktsrettede risikolån (n-38)
29%
40%
30%
14%
26%
41%
27%
41%
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
46%
42%
47%
22%
19%
54%
29%
48%
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
33%
37%
36%
19%
33%
37%
5%
21%
Innovasjonslån (n-55)
61%
42%
56%
38%
32%
63%
53%
52%
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
67%
38%
45%
35%
27%
61%
49%
58%
Lavrisikolån (n-38)
30%
29%
23%
6%
10%
33%
22%
25%
Landbrukslån (n-111)
32%
45%
44%
7%
8%
42%
5%
22%
OFU/IFU (n-82)
64%
40%
58%
31%
22%
68%
58%
54%
FRAM (n-53)
31%
38%
42%
14%
15%
39%
9%
31%
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
57%
37%
41%
17%
15%
57%
45%
60%
Maritim utvikling (n-13)
57%
29%
17%
20%
83%
57%
33%
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
44%
40%
40%
8%
13%
52%
9%
48%
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
58%
47%
58%
39%
28%
58%
18%
45%
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
71%
43%
13%
13%
38%
14%
63%
Bioenergiprogrammet (n-93)
16%
17%
30%
22%
3%
44%
3%
21%
Etablererstipend (KRD) (n-259)
49%
34%
44%
21%
14%
63%
39%
51%
Inkubatorstipend (n-27)
61%
42%
44%
33%
33%
50%
44%
58%
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
44%
32%
50%
21%
14%
63%
16%
50%
Internasjonalisering (n-28)
50%
27%
50%
23%
13%
71%
45%
59%
Risikolån landbruk (n-17)
25%
33%
30%
25%
56%
Etablererstipend (NHD) (n-47)
76%
46%
57%
27%
79%
60%
72%
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
13%
14%
57%
14%
38%
Delegasjoner (n-19)
87%
33%
67%
33%
22%
55%
72%
69%
IPR-rådgivning (n-41)
47%
37%
49%
28%
14%
76%
35%
48%
Total
42%
35%
41%
20%
15%
51%
27%
40%
45%
25%
29%
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.,
Atferdsendring etter addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde Vi har også undersøkt i hvilken grad prosjektenes bidrag til atferdsendringer varierer ut fra addisjonalitet. Neste tabell viser andel bidrag til atferdsendring
© Oxford Research AS
i stor grad (skår 4 og 5) etter addisjonalitet. Prosjekter med høy og middels addisjonalitet skårer høyest på samtlige områder.
71
Tabell 19: Andel store bidrag til atferdsendringer etter addisjonalitet.
Utvikling og innovasjon
Utvikling og endringsprosesser
Bedre utnyttelse av kunnskap
Nytte av forskningsresultater
Nye medarbeidere
Kompetanseutvikling
Internasjonalt samarbeid
Utvikling av samarbeid/nettverk
Lav Middels Høy
23% 44% 44%
24% 36% 36%
34% 46% 42%
8% 20% 21%
7% 17% 16%
34% 56% 52%
14% 24% 30%
19% 47% 41%
Kilde: Oxford Research AS
I den neste tabellen vises andelen store bidrag til atferdsendring etter distriktspolitisk virkeområde. Det området med høyest andel innen hvert område er markert med grått. Som vi ser er det prosjekter/aktiviteter utenfor det distriktspolitiske virkeområdet
som på flest områder har store bidrag (7 av 8 områder), mens prosjekter/aktiviteter innenfor sone 4 ikke skårer høyest på noen av områdene knyttet til atferdsendring.
Tabell 20: Andel store bidrag til atferdsendringer etter distriktspolitisk virkeområde.
Utvikling og innovasjon
Utvikling og endringsprosesser
Bedre utnyttelse av kunnskap
Nytte av forskningsresultater
Nye medarbeidere
Kompetanseutvikling
Internasjonalt samarbeid
Utvikling av samarbeid/nettverk
Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4
48% 38% 41% 33%
33% 31% 36% 35%
44% 44% 41% 37%
25% 15% 20% 12%
17% 11% 14% 14%
58% 43% 47% 45%
37% 16% 22% 16%
45% 29% 40% 34%
Kilde: Oxford Research AS
Tabell 21: Andel store bidrag til atferdsendringer etter bedriftsalder
Utvikling og innovasjon
Utvikling og endringsprosesser
Bedre utnyttelse av kunnskap
Nytte av forskningsresultater
Nye medarbeidere
Kompetanseutvikling
Internasjonalt samarbeid
Utvikling av samarbeid/nettverk
Gründer Etablert bedrift Total
44 % 40% 41%
37% 33% 35%
44% 40 % 42%
22% 18% 20%
18% 14% 15 %
58% 47% 51%
32% 23% 27%
46% 36% 40%
Kilde: Oxford Research AS
72
© Oxford Research AS
Samlet bidrag til atferdsendring I det videre vil vi se nærmere på prosjektenes/aktivitetenes totale bidrag til atferdsendringer. I de neste figurene illustreres samlet bidrag til atferdsendring etter disse bakgrunnsvariablene: tjeneste og program, addisjonalitet og distriktspolitisk virkeområde.
7.2.1 Samlet bidrag til atferdsendring etter tjeneste og program Den neste figuren viser antall områder som prosjektet i stor grad (skår 4 og 5) har gitt effekt innenfor, fordelt på tjeneste og program. På et aggregert nivå har prosjektene i gjennomsnitt bidratt til atferdsendringer på 2,1 områder. Dette er på samme nivå som 2009- (2,1)
© Oxford Research AS
og 2008-årgangen, hvor det tilsvarende tallet lå på 2,2 områder (2,0 i 2007). Som forventet er det stor variasjon i resultatene mellom de ulike tjenestene og programmene. Det er Etablererstipend (NHD) (4,3 områder) og Inkubatorstipend (3,6 områder) som skårer aller høyest her, mens Bioenergiprogrammet (1,1 områder) og Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (1,3 områder) ligger lavest i forhold til gjennomsnittlig antall områder som prosjektet i stor grad har gitt effekt innenfor. For å få et mer overordnet bilde av resultatene, har vi også kartlagt i hvilken grad det er variasjoner i bidraget til atferdsendringer ut fra hovedtype av tjeneste og program. Analysen viser at bidraget til atferdsendringer er klart størst for Stipendtjenestene (2,9 områder), etterfulgt av Programmene (2,2 områder).
73
Figur 33: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter tjeneste og program
Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter tjeneste og program (n:1914) Total
2,1
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
1,3
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
1,7
Distriktsrettede risikolån (n-38)
2,0
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
2,6
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
1,4
Innovasjonslån (n-55)
3,4
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
3,4
Lavrisikolån (n-38)
1,4
Landbrukslån (n-111)
1,6
OFU/IFU (n-82)
3,4
FRAM (n-53)
1,7
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
2,9
Maritim utvikling (n-13)
2,5
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
2,2
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
3,3
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
2,5
Bioenergiprogrammet (n-93)
1,1
Etablererstipend (KRD) (n-259)
2,7
Inkubatorstipend (n-27)
3,6
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
2,7
Internasjonalisering (n-28)
2,0
Risikolån landbruk (n-17)
1,7
Etablererstipend (NHD) (n-47)
4,3
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
1,4
Delegasjoner (n-19)
1,9
IPR-rådgivning (n-41)
2,2 0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
7.2.2 nalitet
Samlet bidrag til atferdsendring etter addisjo-
Med utgangspunkt i at endringer i bedrifter er en krevende øvelse, er det interessant å se nærmere på
74
sammenhengen mellom bidrag til atferdsendring og addisjonalitet.
© Oxford Research AS
Analysene av 2009-årgangen viste at bidraget til atferdsendring var klart størst i prosjekter med høy addisjonalitet. Neste figur viser at dette bildet ikke er det samme for 2010-årgangen; bidraget til atferdsendringer er høyest i prosjekter med middels addisjonalitet. Bidragene til atferdsendring i prosjekter med høy addisjonalitet er imidlertid på tilnærmet likt nivå, og dette viser at det dermed ikke noe motsetningsforhold mellom det å ha høy utløsende effekt og hvilke resultater som oppnås gjennom prosjektene/aktivitetene. Figur 34: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter addisjonalitet.
Figur 35: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter distriktspolitisk virkeområde.
Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, distriktspolitisk virkeområde (n:1906) Total
2,1
Sone 1 (utenfor)
Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til atferdsendring, etter addisjonalitet (n:1747)
2,3
Sone 2
1,6
Sone 3
2,1
Sone 4 Total
1,8
2,2 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Høy
2,3
Middels
2,4
Lav
Kilde: Oxford Research AS
1,1 0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Kilde: Oxford Research AS
7.2.3 Samlet bidrag til atferdsendring etter distriktspolitisk virkeområde Vi har også det samlede bidraget til atferdsendringer ut fra distriktspolitisk virkeområde. Prosjektenes/aktivitetens bidrag er minst sone 2 (1,6). Dette er likevel klart over bidraget prosjekter innen sone 2 hadde i 2009-årgangen (0,9 områder). Prosjektene utenfor det distriktspolitiske virkeområdet har bidratt til endringer på flest områder (2,3). Med et bidrag på 2,1 områder, ligger virksomhetene i sone 3 relativt nærme virksomhetene utenfor det distriktspolitiske virkeområdet.
© Oxford Research AS
75
76
Š Oxford Research AS
Kapittel 8.
Innovasjon
Flest prosjekter har ført til produkt- og tjenesteutvikling (74 prosent). Færrest prosjekter har bidratt til organisasjonsutvikling (29 prosent). Dette er tilnærmet samme resultater som for 2007-kullet. I gjennomsnitt bidrar prosjektene/aktivitetene til innovasjon i stor grad (skår 4 og 5) på 2,4 av 15 områder, som er det samme vi fant for 2008-årgangen. Blant de som har utviklet nye produkter og tjenester representerer 23 prosent av dem noe helt nytt (22 prosent i 2009), mens det tilsvarende tallet for produksjonsprosesser ligger på 10 prosent (9 prosent i 2009).
Økt grad av samarbeid, kompetanseutvikling og endringer i måten bedriftene jobber på, kan føre til at bedriftene utvikler nye produkter, produksjonsprosesser samt markeds- og organisasjonsutvikling. Denne utviklingen er også kjent som innovasjon, og er nettopp ett av Innovasjon Norges hovedmål.
B. Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser?
Figur 36: Innovasjon og verdiskaping
Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser (arbeidsmetoder)? Utvikling av nye produksjonsprosesser? Forbedre metoder for lagring, levering eller distribusjon av produkter(varer og tjenester)? Endre prosesser for å kunne møte nye krav fra offentlige myndigheter?
C. Markedsutvikling og/eller endret markedsføring? Kilde: Oxford Research AS
Anvendelse av nye salgskanaler eller markedsføringsmetoder? Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye kundegrupper? Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye geografiske markeder? Lansering av produktet på en ny måte (f.eks. i ny design eller innpakning)?
I det videre ser vi nærmere på prosjektenes) aktivitetenes bidrag til innovasjon. Følgende dimensjoner inngår i operasjonaliseringen av innovasjon 9:
A. Utvikling og forbedring av produkter/varer og tjenester?
D. Organisasjonsutvikling?
Forbedring av eksisterende produkters design, egenskaper & kvaliteter? Utvikling av et nytt produkt/vare? Utvikling av en ny tjeneste? Utvikling av ny produksjonsteknologi for salg?
9 9 Det ble i forbindelse med
etterundersøkelsen for 2006 gjort noen justeringer i spørsmålstekstene i denne delen av spørreskjemaet i forhold til tidligere års undersøkelser.
© Oxford Research AS
Ny forretningspraksis for organisering av arbeid eller prosedyrer, kvalitetsstyring og opplæringssystemer? Nye metoder for organisering av arbeidsansvar og beslutninger innen bedriften? Nye metoder for organisering av eksterne relasjoner til andre bedrifter eller offentlige institusjoner?
Dette er gjort for at spørsmålene i størst mulig grad skal være i samsvar med Community Innovation Survey (CIS).
77
Innovasjon på hovedområder I figuren under vises det i hvilken grad prosjektene/aktivitetene har bidratt til innovasjon på de fire hovedområdene produkt og tjeneste, prosess, marked og organisasjon. Det er flest prosjekter som har ført til produkt- og tjenesteutvikling (74 prosent),
mens færrest har bidratt til organisasjonsutvikling (29 prosent). Sammenlignet med resultatene for 2009-årgangen, har det skjedd noen mindre endringer. Andelen prosjekter som har ført til produkt- og tjenesteutvikling har økt med 3 prosentpoeng, mens andelen prosjekter som har bidratt til organisasjonsutvikling har gått ned med 5 prosentpoeng.
Figur 37: Bidrag til innovasjon på hovedområdene. Andel
Har prosjektene ført til innovasjon? (n:1770)
Produkt og tjeneste
17%
Prosess
74%
34%
Marked
Organisasjon 10 %
20 %
30 %
12%
29% 40 %
50 %
60 %
Vet ikke
15%
41%
57%
Ja
9%
51%
47%
0%
Nei
70 %
13% 80 %
90 % 100 %
Kilde: Oxford Research AS
8.1.1
Bidrag til innovasjon etter tjeneste og program
I neste tabell har vi undersøkt om det er forskjeller i bidraget til innovasjon ut i fra tjeneste og program. Fokuset på innovasjon varierer mye mellom de ulike tjenestene og programmene, og det er derfor ikke overraskende at resultatene i tabellen varierer sterkt mellom dem.
78
På tvers av områdene er bidragene størst innen Verdiskapingsprogram mat, Distriktsutviklingstilskudd, Innovasjonslån og Maritim utvikling, mens det er minst innen Bioenergiprogrammet og Grunnfinansieringslån-flåte. Det er interessant å merke seg at Distriktsutviklingstilskudd skårer høyt her. Det indikerer at Innovasjon Norge har vært dyktige til å selektere gode innovasjonsprosjekter innenfor en sentral tjeneste i det distriktspolitiske virkeområdet.
© Oxford Research AS
Tabell 22: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter tjeneste og program Tjeneste og program
Produkt og tjeneste
Prosess
Marked
Organisasjon
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
75%
80%
16%
23%
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
92%
48%
66%
37%
Distriktsrettede risikolån (n-38)
81%
52%
55%
57%
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
89%
57%
74%
44%
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
65%
58%
6%
17%
Innovasjonslån (n-55)
97%
59%
65%
41%
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
82%
47%
68%
52%
Lavrisikolån (n-38)
80%
70%
60%
28%
Landbrukslån (n-111)
67%
75%
22%
22%
OFU/IFU (n-82)
96%
53%
58%
40%
FRAM (n-53)
75%
63%
58%
45%
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
75%
60%
53%
35%
Maritim utvikling (n-13)
83%
43%
86%
50%
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
93%
64%
74%
41%
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
94%
68%
44%
35%
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
86%
57%
57%
43%
Bioenergiprogrammet (n-93)
46%
44%
11%
10%
Etablererstipend (KRD) (n-259)
91%
50%
62%
41%
Inkubatorstipend (n-27)
94%
50%
56%
56%
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
80%
35%
59%
38%
Internasjonalisering (n-28)
79%
39%
44%
29%
Risikolån landbruk (n-17)
63%
63%
14%
38%
Etablererstipend (NHD) (n-47)
96%
35%
70%
48%
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
83%
50%
67%
50%
Delegasjoner (n-19)
89%
30%
59%
37%
IPR-rådgivning (n-41)
78%
40%
40%
26%
Total
81%
60%
47%
34%
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
8.1.2
Bidrag til innovasjon etter addisjonalitet
I neste tabell har vi kartlagt andelen prosjekter/aktiviteter som har ført til innovasjon innen de fire hovedområdene etter addisjonalitet. Analysene viser at de prosjektene som har lav addisjonalitet i mindre grad har ført til økt innovasjon enn hva som er tilfelle for
de prosjektene som har middels og høy addisjonalitet. Forskjellene i innovasjonsbidrag er aller størst for markedsmessige og organisatoriske innovasjoner. Her skårer prosjektene med lav addisjonalitet i underkant av 20 prosentpoeng lavere enn prosjektene med middels addisjonalitet. Denne forskjellen gjorde seg ikke gjeldende for 2009-årgangen. Da var resultatene svært like mellom de ulke addisjonalitetskategoriene.
Tabell 23: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter addisjonalitet Addisjonalitet Lav Middels Høy Total
Produkt og tjeneste 74% 86% 81% 82%
Prosess
Marked 61% 60% 60% 60%
Organisasjon 28% 46% 42% 41%
21% 39% 35% 34%
Kilde: Oxford Research AS
© Oxford Research AS
79
forskjeller mellom hva som oppnås utenfor og innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. På tvers av områdene, er det imidlertid slik at prosjektene i sone 2 bidrar mindre til innovasjon på de ulike områdene, enn prosjektene i de øvrige sonene.
8.1.3 Bidrag til innovasjon etter distriktspolitisk virkeområde Når det gjelder prosjektenes bidrag til innovasjon etter distriktspolitisk virkeområde, er det ikke markante
Tabell 24: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter distriktspolitisk virkeområde Distriktspolitisk virkeområde Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Total
Produkt og tjeneste
Prosess
82% 77% 82% 80% 81%
Marked 54% 59% 63% 65% 60%
Organisasjon 44% 20% 39% 41% 41%
36% 25% 33% 32% 34%
Kilde: Oxford Research AS
8.1.4
Bidrag til innovasjon etter bedriftsalder
I motsetning til hva som er tilfelle ut fra distriktspolitisk virkeområde, finner vi at det er betydelige forskjeller mellom gründere og etablerte bedrifter når det gjelder prosjektenes bidrag til innovasjon. Neste tabell viser at gründerne rapporterer høyere andeler prosjekter som bidrar til produkt-/vare-/tjenestein-
novasjon, markedsmessig og organisatorisk innovasjon enn de etablerte bedriftene. Når det gjelder prosessinnovasjon, finner vi at prosjektene til de etablerte bedriftene i større grad bidrar til dette enn tilfellet er for gründerne. Dette er akkurat det samme bildet som ble avdekket for 2009-årgangen.
Tabell 25: Andel bidrag til innovasjon i stor grad etter bedriftsalder Produkt og tjeneste Gründer Etablert bedrift Total
Prosess
88% 78% 81%
Marked 54% 63% 60%
Organisasjon 47% 38% 41%
38% 32% 34%
Kilde: Oxford Research AS
Bidrag til innovasjon på delområder De fire hovedområdene som er omtalt ovenfor, er delt opp i en rekke underspørsmål som ble stilt bedriftene for å utdype typen utvikling. I figuren under har vi sett nærmere på hvilke områder hvor prosjektene/aktiviteten først og fremst bidrar. Analysen viser at det er flest prosjekter som i stor grad (skår 4 og 5) har ført til effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser (56 prosent), introduksjon av nye produkter/varer og/eller tjenester til nye kundegrupper (44 prosent), utvikling av et nytt produkt/vare (40
80
prosent) og forbedring av eksisterende produkters design, egenskaper og kvaliteter (40 prosent). Dette innebærer en relativ vektlegging av inkrementelle innovasjoner sett i forhold til mer radikale. Her er det imidlertid betydelige forskjeller mellom de ulike tjenestene og programmene, noe som vi kommer nærmere tilbake til i delkapittel 8.4. Resultatene er rimelig stabile sammenliknet med 2009-årgangen. Den største forskjellen er at bidraget til utvikling av nye produksjonsprosesser har økt fra 29 prosent for 2009-årgangen til 36 prosent for 2010årgangen.
© Oxford Research AS
Figur 38: Andel prosjekter/aktiviteter som i stor grad (skår 4 og 5) har bidratt til innovasjon
Andel som i stor grad har bidratt til utvikling/innovasjon (n:519/1313) PRODUKTER OG TJENESTER Forbedring av eksisterende produkters design, egenskaper og kvaliteter?
40% 40%
Utvikling av et nytt produkt/vare?
29%
Utvikling av en ny tjeneste?
13%
Utvikling av ny produksjonsteknologi for salg? PROSESS Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser (arbeidsmetoder)?
56% 26%
Utvikling av nye produksjonsprosesser? Forbedre metoder for lagring, levering eller dirstribusjon av produkter/varer og tjenester? Endre prosesser for å kunne møte nye krav fra offentlige myndigheter?
25% 27%
MARKED Anvendelse av nye salgskanaler eller markedsføringsmetoder? Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye kundegrupper? Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye geografiske markeder? Lansering av produktet op en ny måtte (f.eks i ny design eller innpakning)?
36% 44% 35% 27%
ORGANISASJON Ny forretningspraksis for organisering av arbeid eller prosedyrer, kvalitetsstyring og opplæringssystemer? Nye metoder for organisering av arbeidsansvar og beslutning innen bedriften? Nye metoder for organisering av eksterne relasjoner til andre bedrifter eller offentlige institusjoner?
31% 25% 20% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
Samlet bidrag til innovasjon Prosjektene/aktivitetene kan spille en vesentlig rolle for bedriftene gjennom at de bidrar sterkt til innovasjon på et enkelt område, men de kan også bidra gjennom at de fører til innovasjon på et bredt spekter av
© Oxford Research AS
områder og slik sett bidrar til å gi virksomhet-ene konkurransefortrinn. I det følgende vil vi se nærmere på prosjektenes/aktivitetenes samlede bidrag til innovasjon ut i fra tjeneste og program, addisjonalitet, distriktspolitisk virkeområde og bedriftsalder.
81
8.3.1 Samlet innovasjonsbidrag etter tjeneste og program
Som det framgår av figuren under er det imidlertid stor variasjon i resultatene mellom de ulike tjenestene og programmene. Prosjektene/aktivitetene har i størst grad ført til innovasjonsbidrag for Innovasjonslån (4,4 områder), OFU/IFU (3,6 områder) og Etablererstipend NHD (3,5 områder). Dette er alle tjenester og programmer som har et sterkt fokus på innovasjon, men det er uansett interessant å merke seg at de lykkes i å realisere målsetningene.
I gjennomsnitt har prosjektene/aktivitetene bidratt til innovasjon i stor grad (skår 4 og 5) på 2,2 av 15 områder. Dette er noe lavere enn for 2009-årgangen (2,4 områder). Dersom en kun ser på de som har svart på innovasjonsspørsmålene, ligger skåren på nøyaktig samme nivå som for 2009-årgangen.
Figur 39: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter tjeneste og program
Antall områder hvor prosjktetet/aktiviteten har ført til økt innovasjon etter tjeneste og program (n:1914) Total
2,2
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
1,4
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
2,0
Distriktsrettede risikolån (n-38)
2,4
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
2,9
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
1,2
Innovasjonslån (n-55)
4,4
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
3,4
Lavrisikolån (n-38)
2,1
Landbrukslån (n-111)
1,4
OFU/IFU (n-82)
3,6
FRAM (n-53)
2,3
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
3,0
Maritim utvikling (n-13)
2,4
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
3,3
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
2,5
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
2,3
Bioenergiprogrammet (n-93)
0,8
Etablererstipend (KRD) (n-259)
3,0
Inkubatorstipend (n-27)
2,8
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
2,2
Internasjonalisering (n-28)
1,5
Risikolån landbruk (n-17)
1,1
Etablererstipend (NHD) (n-47)
3,5
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
1,8
Delegasjoner (n-19)
1,7
IPR-rådgivning (n-41)
2,4 0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
82
© Oxford Research AS
8.3.2
Samlet innovasjonsbidrag etter addisjonalitet
Innovasjon Norge skal kombinere innovasjon og utviklingsbidrag med også å ha en utløsende effekt. Det skal dermed være en fornuftig balanse mellom prosjektenes/aktivitetens addisjonalitet og resultater i form av bidrag til blant annet innovasjon. Ett mål på hvorvidt man lykkes med denne avveiningen i praksis, illustreres i neste figur. Den gjennomførte analysen viser at antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, er størst innen prosjekter med høy og middels addisjonalitet. En rimelig tolkning av dette er at Innovasjon Norge har funnet en fornuftig balanse mellom hvilken risiko de tar og hvilke resultater som oppnås gjennom prosjektet. For å kunne belyse dette ytterlige, er det imidlertid også nødvendig å se nærmere på prosjektenes bidrag til bedriftenes økonomiske utvikling. Dette blir gjort i kapittel 10.
(2,3 områder), Sone 3 (2,3 områder) og Sone 4 (2,0 områder). Prosjekter i Sone 2 skiller seg som tidligere klart ut, med innovasjon på kun 1,4 områder. Det er imidlertid svært få prosjekter som faller inn i denne sonen, noe som påvirker resultatene. Selv om en skårer likt mellom de ulike sonene når det gjelder bidraget til innovasjon, betyr ikke det at prosjektene/aktivitetene vil bidra likt i bedriftene. De ulike innovasjonene kan ha ulik nyhetsverdi/innovasjonshøyde, noe som gjør at de kan ha et svært ulikt potensiale. I avsnitt 8.4 ser vi nærmere på hvordan dette ser ut for virksomhetene i 2010-årgangen. Figur 41: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter distriktspolitisk virkeområde.
Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter distriktspolitisk virkemiddel (n:1906)
Figur 40: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter distriktspolitisk virkeområde.
Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter distriktspolitisk virkemiddel (n:1906) Total
2,2
Sone 1 (utenfor)
2,3
Sone 2 Sone 3 Sone 4
1,4
2,2
Sone 1 (utenfor)
2,3
Sone 2 Sone 3 Sone 4
1,4 2,3 2,0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Kilde: Oxford Research AS
2,3 2,0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Kilde: Oxford Research AS
8.3.3 Samlet innovasjonsbidrag etter distriktspolitisk virkeområde Innovasjonsbidraget varierer lite mellom tre av de distriktspolitiske virkeområdene, henholdsvis Sone 1
© Oxford Research AS
Total
8.3.4
Samlet innovasjonsbidrag etter bedriftsalder
Det er entydige forskjeller mellom prosjekter som er gjennomført av gründere og de som er gjennomført av etablerte bedrifter. Som vist i figuren under, fører gründernes prosjekter til innovasjon på signifikant flere områder enn hva som er tilfelle for de etablerte bedriftene. En medvirkende årsak til dette er den underliggende tjeneste- og programfordelingen. Det er en større andel av tjenestene og programmene rettet mot primærnæringene blant de etablerte bedriftene. Disse skårer typisk lavt når det gjelder innovasjonsbidrag.
83
Nyhetsverdi
Figur 42: Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter bedriftsalder.
Antall områder hvor prosjektet/aktiviteten har ført til økt innovasjon, etter bedriftsalder (n:1898) Total
Gründer
Etablert bedrift
2,2
2,5
2,1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Utviklingen/innovasjonen som skjer i bedriftene er av ulik karakter og har ulik ”nyhetsverdi”. Noe er bare nytt for bedriften og velkjent ellers, mens andre utviklinger/innovasjoner kan være helt nye. I etterundersøkelsen for 2010-årgangen har vi kartlagt nyhetsverdien knyttet til:
Produkt/vare og/eller tjeneste
Produksjonsteknologi/-metode
Som neste figur viser, er nyhetsverdien for produkter og tjenester gjennomgående høyere enn av hva som er tilfelle for produksjonsteknologi/-metode. For produkter og tjenester har 23 prosent av prosjektene ført til utvikling av helt nye produkter/tjenester, mens 8 prosent av prosjektene har ført til utvikling av produkt/tjeneste som er nytt på det norske markedet og kjent internasjonalt. Dette er på samme nivå som for 2009-årgangen.
Kilde: Oxford Research AS
Når det gjelder nyhetsverdien knyttet til produksjonsteknologi/-metode, har 10 prosent av prosjektene bidratt med noe som er helt nytt. Dette er også på samme nivå som for 2009-årgangen.
84
© Oxford Research AS
Figur 43: Nyhetsverdi. Prosent
Nyhetsverdien av utviklingene (n:1311/902) 100 % 14% 90 %
17%
80 %
30%
70 %
60 %
Vet ikke
46%
Har ikke utviklet slike omtalte Ny(tt) for virksomheten men allerede kjent på markedet
50 % 21%
Ny(tt) i bransjen - men er kjent i andre bransjer
40 % 4% 30 % 7%
18%
Ny(tt) på det norske markedet - men kjent på det utenlandske Helt ny(tt) - finnes ikke fra før
20 % 5% 23%
10 %
4% 10%
0% Produkter og tjenester
Prosesser
Kilde: Oxford Research AS
8.4.1
Nyhetsverdi etter tjeneste og program
I og med at tjenestene og programmene har svært ulik innretning, er det interessant å se nærmere på nyhetsverdien ut ifra denne dimensjonen. Dette er vist i neste figur. Når det gjelder produkt/vare og/eller
© Oxford Research AS
tjenester, er andelen utviklinger som er helt nye høyest innen Maritim utvikling, Etablererstipend (NHD) og IFU/OFU. Landsdekkende utviklingstilskudd og Maritim utvikling skårer høyest når vi ser på produksjonsteknologi eller – metoder.
85
Figur 44: Nyhetsverdi, etter tjeneste og program. Prosent.
Andel utviklinger som er helt nye, etter tjeneste og program (n:732/340)
Produkt/vare og/eller tjeneste Produksjonsprosess eller -metoder
Total
12%
27%
1% 1% 1%
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230) Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
13% 13%
Distriktsrettede risikolån (n-38) Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
17%
28%
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) Innovasjonslån (n-55)
67%
35%
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
53%
Lavrisikolån (n-38)
15%
7%
Landbrukslån (n-111)
66%
2%
OFU/IFU (n-82)
71%
42%
FRAM (n-53)
30%
6%
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
40%
15%
Maritim utvikling (n-13)
80%
50% 8%
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
15% 31%
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
50%
17%
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) Bioenergiprogrammet (n-93)
5%
11%
Etablererstipend (KRD) (n-259)
27%
Inkubatorstipend (n-27)
50% 63%
17% 8% 9%
Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-28)
52%
18%
Risikolån landbruk (n-17) Etablererstipend (NHD) (n-47)
75%
43%
Skog- og klimaprogrammet (n-12) 14%
Delegasjoner (n-19) IPR-rådgivning (n-41)
50% 0%
25%
50%
64% 75%
100%
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
86
© Oxford Research AS
Hvis vi ser på andel helt nye utviklinger i forhold til tjeneste- og programtypene, finner vi et skille mellom Tilskuddstjenestene og Lånetjenestene på den ene siden, og Programmene og Stipendtjenestene på den andre. De to sistnevnte typene skårer høyere både når det gjelder nyutviklinger av produkt/vare/tjenester og nyutvikling innen produksjonsteknologi/-metode. Dette er ikke så unaturlig ut i fra innretningen på de tjenestene og programmene som inngår i de fire ulike typene.
8.4.2
8.4.3
Nyhetsverdi etter distriktspolitisk virkeområde
Når det gjelder distriktspolitisk virkeområde, er andel nyutviklinger størst i Sone 1. Særlig utmerker bedriftene utenfor det distriktspolitiske virkeområdet seg med at de skårer høyt i forhold til nye produkter/varer/tjenester. Innenfor det distriktspolitiske virkeområdet er det bedriftene i sone 3 som skårer høyest på nyhetsverdi for begge indikatorene. Figur 46: Nyhetsverdi, etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent.
Andel utviklinger som er helt nye, etter DPV (n:742/1121)
Nyhetsverdi etter addisjonalitet
Den neste figuren viser andel utviklinger som er helt nye etter addisjonalitet. I forhold til addisjonalitet er andelen helt nye produkt/vare/tjenester høyere i prosjekter med høy addisjonalitet. I forhold til andelen helt nye produksjonsteknologi- eller metoder, er denne størst i prosjekter med høy og lav addisjonalitet.
Produkt/vare og/eller tjeneste Produksjonsteknologi eller metoder
27%
Total
12%
Figur 45: Nyhetsverdi, etter addisjonalitet. Prosent.
Andel utviklinger som er helt nye, etter addisjonalitet (n:709/1073)
43%
Sone 1 (utenfor)
20% 15%
Sone 2
Produkt/vare og/eller tjeneste Produksjonsteknologi eller metoder
19%
Sone 3
11%
27%
Total 12%
30%
Høy
14%
Sone 4
5% 0%
25% 50% 75% 100%
13% Kilde: Oxford Research AS
22%
Middels
11% 8.4.4 21%
Lav
13% 0% Kilde: Oxford Research AS
© Oxford Research AS
25%
50%
75%
100%
Nyhetsverdi etter bedriftsalder
Neste figur viser andel utviklinger som er helt nye etter bedriftsalder. I forhold til bedriftsalder er andelen helt nye produkt/vare/tjenester langt høyere i prosjekter gjennomført av gründere. I forhold til andelen helt nye produksjonsteknologi- eller metoder, er denne også høyest i gjennomført av gründere.
87
Figur 47: Nyhetsverdi, etter bedriftsalder. Prosent.
Andel utviklinger som er helt nye, etter bedriftsalder (n:745/1123) Produksjonsteknologi eller -metoder Produkt/vare og/eller tjeneste
Spørsmålet er stilt både til de respondentene som har utviklet en/et ny(tt) produkt/vare eller tjeneste, og til de som har utviklet eller forbedret bedriftens produksjonsprosesser.
8.5.1 Bidrag til beskyttelse av immaterielle verdier for produkt-/vare- og tjenesteinnovasjoner Den neste figuren viser fordelingen i forhold til beskyttelse av de immaterielle verdiene når det gjelder produkt-/tjenesteutvikling.
12% Total 27%
Figur 48: IPR – produkt-/vare-/tjenesteutvikling. 9%
Etablert bedrift
Produkt-/vare/tjenesteutvikling: beskyttelse av de immatrielle verdiene (n: 1313)
20%
18%
100%
Gründer 38%
75% 0%
25%
50%
57%
75% 100% 50%
Kilde: Oxford Research AS
25%
Beskyttelse av immaterielle verdier
11%10%
4%
9% 8% 5% 3%
0%
I etterundersøkelsen for 2008-årgangen ble det for første gang inkludert spørsmål om Intellectual Property Rights (IPR). Spørsmålet er formulert som følger:
Hvordan har du/dere beskyttet de immaterielle verdiene? 1 2 3 4 5 6 7 8
88
Søkt patent Registrert varemerke Registrert design Fortrolighetsavtaler Hemmelighold Opphavsrett/copyright Annet Har ikke beskyttet
Kilde: Oxford Research AS
Det er klart flest som ikke har beskyttet de immaterielle verdiene (57 prosent). Av de bedriftene som har beskyttet sine produkter/varer/tjenester er det patentsøknader (11 prosent), registrering av varemerke (10 prosent) og fortrolighetsavtaler (9 prosent) som flest har benyttet seg av.
© Oxford Research AS
8.5.2 Bidrag til beskyttelse av immaterielle verdier for prosess- og metodeinnovasjoner Den neste figuren viser fordelingen i forhold til beskyttelse av de immaterielle verdiene nĂĽr det gjelder produksjonsteknologi/-metode.
Figur 49: IPR – produksjonsteknologi/-metode.
Produksjonsteknologi/metode: beskyttelse av de immatrielle verdiene (n: 1313) 100% 75%
66%
50% 25% 4% 3% 2% 5% 6% 3% 2% 0%
Kilde: Oxford Research AS
Som figuren viser, er det klart flest som ikke har beskyttet de immaterielle verdiene (66 prosent). Denne andelen er imidlertid noe lavere enn hva som var tilfelle i 2009 (68 prosent) og betydelig lavere enn i 2008 (80 prosent). Av de fĂĽ bedriftene som har beskyttet sine produksjonsprosesser/-metoder, er det hemmelighold (6 prosent) og fortrolighetsavtaler (5 prosent) som er mest utbredt og registrert design og annet som er minst vanlig (2 prosent).
Š Oxford Research AS
89
90
Š Oxford Research AS
Kapittel 9. Andel utviklingsorienterte bedrifter og kjennetegn ved dem I dette kapittelet har vi forsøkt å gjøre en oppsummerende analyse av prosjektenes bidrag til samarbeid, kompetanse, atferdsendring samt innovasjon. Dette er forhold som kan sies å betegne de mer utviklingsorienterte sidene ved bedriftene, det vil si karakteristika og egenskaper ved dem som kan bidra til å gi dem konkurransefortrinn. Det er grunn til å tro at bidraget til konkurransefortrinn vil være størst dersom en får til utvikling på et bredt spekter av områder. På den måten blir bedriftene mer unike, noe som gjør det vanskeligere å kopiere dem. Dette vil igjen gjøre det lettere for dem å opprettholde konkurransefortrinnene over tid og oppnå økt lønnsomhet. I det videre vil vi bruke en statistisk analyseteknikk som kalles klyngeanalyse for å gruppere bedriftene ut fra hvor utviklingsorienterte de og deres prosjekter er. Denne inndelingen vil deretter bli brukt til å se nærmere på hva som karakteriserer bedriftene i de ulike gruppene. En slik tilnærming vil både være med på å belyse i hvilken grad Innovasjon Norge når sine mål samt gi innspill i forhold til hvordan organisasjonen kan utvikle seg. Dette gjelder særlig i forhold til prosjektseleksjon. Her er det imidlertid viktig å være klar over de ulike føringene som Innovasjon Norge må forholde seg til. Organisasjonen kan kun gjøre prioriteringer innenfor gitte rammer. For eksempel skal midlene fra Landbruks- og matdepartementet brukes på virksomheter innenfor denne næringen. I tillegg vil det også være stor variasjon knyttet næringsstruktur og bedriftspopulasjon mellom ulike regioner og innad i ulike regioner. Ut fra en gjennomsnittbetraktning vil mulighetene til å støtte gode bedrifter og prosjekter være minst i de mest perifere områdene.10
Andelen utviklingsorienterte bedrifter
valgt å ta utgangspunkt i fire ulike variabler for å klassifisere bedriftene. Disse er:
Samlet bidrag til samarbeid Samlet bidrag til økt kompetanse Samlet bidrag til atferdsendringer Samlet bidrag til økt innovasjon
Vi går ikke nærmere inn på disse variablene her, men viser til den detaljerte omtalen i de foregående kapitlene. Her vises det hvilke variabler de tre samle-indeksene består av.
9.1.1
Resultater av analysen
Klyngeanalysen viser at bedriftene kan deles inn i tre hovedgrupper basert på deres skår på samlet antall bidrag (i stor grad 4 & 5) til henholdsvis samarbeid, kompetanse, atferdsendring og innovasjon. I tabellen under illustreres det hvordan virksomhetene i de tre gruppene i gjennomsnitt skårer på disse indikatorene samt samarbeid.
”De driftsorienterte”. Gruppe 1 består av halvparten av bedriftene. Disse virksomhetene skårer klart lavest på alle de tre indikatorene. Disse kan betegnes som ”De driftsorienterte”.
“De utviklingsorienterte”. Gruppe 2 utgjør 36 prosent av bedriftene. Disse virksomhetene skårer vesentlig høyere på alle de tre indikatorene enn gruppe 1, og kan karakteriseres som ”De utviklingsorienterte”
“Superinnovatørene”. Gruppe 3 er relativt liten og inkluderer 14 prosent av bedriftene. Den gruppen skårer desidert høyest på alle indikatorene, og kan kalles ”Superinnovatørene”.
For å identifisere hvor “utviklingsorienterte” bedriftene er, har vi som nevnt benyttet en såkalt klyngeanalyse. Dette er en statistisk analyseteknikk som grupperer bedriftene ut fra felles kjennetegn. Dette innebærer at man må velge ut minst en variabel som bedriftene skal grupperes etter. Det mest vanlige er imidlertid å benytte flere variabler. I vårt tilfelle har vi
Vi vil understreke at de navnene som vi har satt på gruppene, er ”satt på spissen”. De er kun ment å være noen hovedtypologier som det kan diskuteres ut fra. Vi vil også påpeke at de tallene som er gjengitt i tabellen under, er gjennomsnittstall. Dette innebærer at det vil være en viss variasjon i skåren på de enkelte indikatorene mellom prosjektene som tilhører de ulike hovedgruppene. Variasjonen vil imidlertid langt
10 Dette utdypes i
et høyere innovasjonsinnhold i de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Oxford Research, Kristiansand.
en studie som Oxford Research og NIBR har gjort av konsekvensene av et strengere krav til innovasjonshøyde for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Oxford Research, 2012. I pose og sekk? Utredning om hensiktsmessigheten ved
© Oxford Research AS
91
fra være så stor at disse ikke kan sies å tilhøre en gruppe som har relativt like karakteristika på et overordnet nivå. I tillegg er det viktig å påpeke at det er prosjekter og kjennetegn ved disse som er grunnlaget for kategoriseringen, ikke kjennetegn ved bedriftene.
Imidlertid er det interessant å se nærmere på sammenhenger mellom ulike prosjektkategorier og de bedriftstypene som gjennomfører dem. Dette vil både si noe om i hvilken grad Innovasjon Norge når sine mål samt gi innspill i forhold til videreutvikling av Innovasjon Norge sin virksomhet.
Tabell 26: Inndeling av bedriftene i grupper basert på klyngeanalyse. Gjennomsnitt og prosent. Karakteristika Antall bidrag til samarbeid Antall bidrag til kompetanse Antall bidrag til atferdsendring Antall bidrag til innovasjon
Gruppe 1: ”De driftsorienterte” 1,53
Gruppe2: “De utviklingsorienterte” 4,21
Gruppe 3: “Superinnovatørene” 5,34
0,54
4,18
6,75
0,49 0,68
3,54 2,68
5,66 8,22
Andel i gruppen etter 2010 Andel i gruppen etter 2009 Andel i gruppen etter 2008 Andel i gruppen etter 2007 Andel i gruppen etter 2006 Andel i gruppen etter 2005
50 % 52 % 66 % 67 % 43 % 49 %
36 % 28 % 25 % 21 % 37 % 36 %
14 % 21 % 10 % 13 % 20 % 15 %
Kilde: Oxford Research AS
Kjennetegn ved bedriftene i de tre gruppene For at den gjennomførte klyngeanalysen i større grad skal kunne brukes til politikkutforming og seleksjon av prosjekter, er det nødvendig å gjøre mer detaljerte analyser relatert til hva som kjennetegner de tre gruppene ut fra noen sentrale kjennetegn ved prosjektene og bedriftene. I det videre vil vi se nærmere på hvordan virksomhetene i de tre gruppene fordeler seg ut fra følgende karakteristika:
92
9.2.1
Tjeneste- og programfordeling i de tre gruppene
Tidligere i rapporten har vi sett at det er klare variasjoner i resultatene ut fra tjeneste og program. I tabellen under ser vi derfor nærmere på hvordan de ulike tjenestene og programmene fordeler seg på gruppene ”De driftsorienterte”, ”De utviklingsorienterte” og ”Superinnovatører” i årets undersøkelse.
Tjeneste- og programfordeling Størrelse Distriktspolitisk virkeområde ”Andre kjennetegn” ved prosjektet Innvilget beløp Addisjonalitet Økonomiske resultater
© Oxford Research AS
Tabell 27: Tjeneste- og programfordeling i de tre gruppene Tjeneste- og program Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230) Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108) Distriktsrettede risikolån (n-38) Distriktsutviklingstilskudd (n-382) Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) Innovasjonslån (n-55) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) Lavrisikolån (n-38) Landbrukslån (n-111) OFU/IFU (n-82) FRAM (n-53) Marint verdiskapingsprogram (n-24) Maritim utvikling (n-13) Verdiskapingsprogram mat (n-38) Trebasert innovasjonsprogram (n-28) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) Bioenergiprogrammet (n-93) Etablererstipend (KRD) (n-259) Inkubatorstipend (n-27) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-28) Risikolån landbruk (n-17) Etablererstipend (NHD) (n-47) Skog- og klimaprogrammet (n-12) Delegasjoner (n-19) IPR-rådgivning (n-41) Total
Gruppe 1: ”De driftsorienterte” 77 % 62 % 62 % 41 % 76 % 25 % 29 % 64 % 68 % 25 % 61 % 42 % 29 % 40 % 25 % 38 % 82 % 34 % 21 % 40 % 57 % 60 % 16 % 56 % 64 % 59 % 55 %
Gruppe2: “De utviklingsorienterte” 21 % 29 % 22 % 43 % 24 % 42 % 46 % 29 % 30 % 49 % 28 % 42 % 57 % 43 % 60 % 63 % 13 % 45 % 53 % 48 % 36 % 30 % 48 % 33 % 26 % 24 % 33 %
Gruppe 3: «Superinnovatørene” 2% 9% 16 % 16 % 33 % 25 % 7% 3% 25 % 11 % 17 % 14 % 17 % 15 % 4% 22 % 26 % 12 % 6% 10 % 36 % 11 % 10 % 17 % 12 %
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
Av Tabell 27 framgår det at det er klare forskjeller mellom tjeneste- og programfordelingen i de tre gruppene. Blant ”De driftsorienterte” er det en klar overvekt av mottakere av landbruks- og fiskerirettede tjenester, som Bioenergiprogrammet, Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell, Grunnfinansieringslån-flåte og Landbrukslån. Dette er som forventet i og med at disse tjenestene og programmene har det å gi støtte til fysiske investeringer som et viktig formål. Blant “De utviklingsorienterte” og ”Superinnovatørene” er det høyest andel blant de som har fått Etablererstipend (NHD), Inkubatorstipend, deltatt i Trebasert innovasjonsprogram, OFU/IFU samt mottatt Innovasjonslån. Dette er i stor grad i tråd med formålet med disse tjenestene og programmene, som legger stor vekt på å bidra til kompetanseheving og innovasjon. Ser en kun på ”Superinnovatørene”, finner en den aller høyeste andelen blant mottakerne av Etablererstipend (NHD) (n-47), Innovasjonslån (n-55), Inkubatorstipend, og deltagere i OFU/IFU-ordningen.
© Oxford Research AS
Aggregerer man tjenestene og programmene opp til de ulike hovedtypene, ser vi i Tabell 28 at det er innen Stipend- og Programtjenestene at vi finner færrest av ”De driftsorienterte” og høyest andel av «Superinnovatørene». Dette kan høres selvsagt ut når en tar utgangspunkt i Programmene, men det er ikke like intuitivt for Stipendordningene. Disse hadde ikke nødvendigvis trengt å fokusere på kompetanse og nyskaping på mange områder, noe som er utgangspunktet for kategoriseringen av bedriftene. Ser en utelukkende på andelen ”Superinnovatører”, er det flest av dem blant de som har mottatt Stipendtjenester (34 prosent) og færrest blant de som har fått tilsagn om Låne- og Tilskuddstjenester (17 prosent). At Låne- og Tilskuddstjenestene skårer lavest her skyldes først og fremst at disse inneholder tjenester som primært brukes til fysiske investeringer. Det gjør at de skårer lavt på mange av kompetanse- og innovasjonsindikatorene.
93
Tabell 28: Utviklingsorientering i de tre gruppene etter type tjeneste og program Tjeneste- og programtype Tilskuddstjeneste Lånetjeneste Stipendtjeneste Programtjeneste Sum
Gruppe 1: ”De driftsorienterte” 60% 62% 33% 54% 56%
Gruppe2: “De utviklingsorienterte” 31% 29% 46% 33% 33%
Gruppe 3: “Superinnovatørene” 9% 9% 22% 13% 12%
Kilde: Oxford Research AS
9.2.2
Størrelsesfordeling i de tre gruppene
Hvis en tar utgangspunkt i et markedssviktperspektiv og antar at noe av grunnen til at bedrifter får støtte fra Innovasjon Norge er at deres gode prosjekter ikke er i stand til å tiltrekke seg tilstrekkelig finansiering fra markedet, er det interessant å se nærmere på i hvilken grad det er en overvekt av noen størrelseskategorier i de tre gruppene. Resultatene i tabellen under viser at det ikke finnes noen klare sammenhenger her. Vi ser – som i fjorårets undersøkelse - en tendens til at «De driftsorienterte» i større grad forekommer blant de aller minste bedriftene. Dette skyldes først og fremst at det er en overvekt av tjenester og programmer rettet mot primærnæringene i denne størrelseskategorien. Som vi har sett i delkapittelet over, er det en overvekt av ”De driftsorienterte” blant disse.
Ser en kun på ”Superinnovatørene”, er det interessant å merke seg at den relative andelen ”Superinnovatører” (antall ”superinnovatører”/antall bedrifter i størrelsesgruppen) – akkurat som i fjorårets undersøkelse - er høyest blant bedriftene som har fra 5 til 9,99 ansatte (25 prosent, 31 prosent i 2009). Men vi finner også at 23 prosent av bedriftene med 20 til 49,99 årsverk kan karakteriseres som «Superinnovatører». Dette indikerer at det ikke er noen klare sammenhenger mellom bedriftenes størrelse og deres utviklingsorientering. Når det gjelder gruppen «De utviklingsorienterte», er tendensen at det er en overvekt av de største bedriftene i denne gruppen.
Tabell 29: Størrelsesfordeling i de tre gruppene Bedriftsstørrelse 0-4,99 årsverk 5-9,99 årsverk 10-19,99 årsverk 20-49,99 årsverk 50 eller flere årsverk Sum
Gruppe 1: ”De driftsorienterte” 58% 38% 37% 27% 39% 51%
Gruppe2: “De utviklingsorienterte” 33% 37% 45% 51% 41% 36%
Gruppe 3: “Superinnovatørene” 9% 25% 18% 23% 20% 13%
Kilde: Oxford Research AS
9.2.3
Fordeling ut fra distriktspolitisk virkeområde i de tre gruppene
I forhold til Innovasjon Norges målsetninger, er det et interessant spørsmål om det er et bytteforhold mellom å satse på høy grad av ”utviklingsorientering” og det å gi støtte til prosjekter i distriktene. For å kaste lys over dette, har vi undersøkt i hvilken grad det er forskjeller i andelen bedrifter i de tre gruppene i hver av sonene i det distriktspolitiske virkeområdet.
94
I likhet med etterundersøkelsen for 2009-årgangen, finner vi signifikante forskjeller i utviklingsorienteringen mellom bedriftene innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Andelen «Superinnovatører» er signifikant høyere utenfor sammenlignet med innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Dette kan i en viss grad forklares ut fra ulik fordeling av tjenester og programmer innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet.
© Oxford Research AS
Tabell 30: Fordeling ut fra distriktspolitisk virkeområde i de tre gruppene Distriktspolitisk virkeområde Sone 1 (Utenfor DPV) Sone 2 Sone 3 Sone 4 Totalt
Gruppe 1: ”De driftsorienterte”
Gruppe2: “De utviklingsorienterte”
50% 68% 55% 62% 56%
35% 28% 34% 30% 33%
Gruppe 3: “Superinnovatørene” 15% 4% 11% 8% 11%
Kilde: Oxford Research AS
9.2.4
Fordeling ut fra ”andre kjennetegn” i de tre gruppene
Innovasjon Norge har karakterisert prosjektene ut fra noen utvalgte kjennetegn ved dem og målgruppen som får støtte. Dette er blant annet om prosjektet kan betegnes som kvinnerettet, internasjonalisering, ITrettet, miljørettet, designorientert, kompetanserettet, FoU-basert, kultur- og opplevelsesbasert eller ungdomsrettet. I tabellen under vises det hvor
stor andel av prosjektene med de ulike kjennetegnene som befinner seg i de tre gruppene. Ut fra en totalvurdering er det stor forskjell mellom gruppene. Spesielt blant de prosjektene som kan karakteriseres som IT-rettet og FoU-basert er det en større andel ”Superinnovatører” enn det er blant virksomheter som ikke faller inn i disse kategoriene.
Tabell 31: Andelen prosjekter med ulike prosjektkjennetegn i de tre gruppene Prosjektkjennetegn Kvinnerettet Internasjonalisering IT-rettet Miljørettet Designrettet Kompetanserettet FoU-basert Kultur/opplevelse Ungdomsrettet
Gruppe 1: ”De driftsorienterte” 56 % 38 % 28 % 48 % 31 % 36 % 26 % 41 % 57 %
Gruppe 2: ”De utviklingsorienterte” 33 % 42 % 40 % 36 % 47 % 44 % 47 % 41 % 32 %
Gruppe 3: ”Superinnovatørene” 11 % 21 % 32 % 15 % 22 % 21 % 28 % 18 % 10 %
Kilde: Oxford Research AS
9.2.5
Innvilget beløp i de tre gruppene
Det er rimelig å anta at det er en sammenheng mellom prosjektets størrelse og hvilke resultater som oppnås gjennom det. For å få et inntrykk av prosjektets størrelse, har vi valgt å ta utgangspunkt i innvilget beløp fra Innovasjon Norge. I tabellen nedenfor illustreres det hvilket beløp bedriftene i de tre gruppene i gjennomsnitt har fått fra Innovasjon Norge i 2010. Som det framgår av tabellen under, er det innvilgede beløpet tilnærmet likt mellom de tre gruppene. I denne sammenhengen er det imidlertid viktig å være
klar over at de tilsagnene som gis som lån og tilskudd ikke er direkte sammenlignbare. Grunnen til dette er at 1 kr. i lån er å anse som en mindre støtteekvivalent/støtteelement enn 1 kr. i tilskudd. Vi har derfor sett nærmere på om det er forskjeller mellom de tre gruppene når det gjelder i hvilken grad de har fått tilsagn om Tilskudds-, Låne-, Program- og Stipendtjenester. Vi finner ingen forskjeller mellom de tre gruppene når vi gjør om tilsagnene til støtteekvivalenter. Vi kan dermed konkludere med at støtten i stor grad er lik mellom de tre gruppene.
Tabell 32: Gjennomsnittlig innvilget beløp fra Innovasjon Norge i de tre gruppene Innvilget beløp
Gruppe 1: ”De driftsorienterte” 757 584 kr
Gruppe 2: ”De utviklingsorienterte” 946 530 kr
Gruppe 3:”Superinnovatørene” 765 663 kr
Kilde: Oxford Research AS
© Oxford Research AS
95
9.2.6
Addisjonalitet i de tre gruppene
Innovasjon Norge må til enhver tid balansere mellom det å skape gode resultater og det å skape resultater som ellers ikke ville blitt skapt (addisjonalitet). I Tabell 333 vises det hvordan addisjonaliteten fra førundersøkelsen fordeler seg i de tre gruppene. Grunnen til at vi har valgt å bruke vurderingene i førundersøkelsen som addisjonalitetsmål, er at dette er et mer robust mål på utløsende effekt enn det er i etterundersøkelsen. I etterundersøkelsen vil svarene i større grad vil bli påvirket av prosjektets utfall.
Analysene viser at det er signifikante forskjeller mellom gruppene ut fra addisjonalitet. Mens «Superinnovatørene» er overrepresenterte blant prosjektene med høy addisjonalitet, er «De utviklingsorienterte» overrepresenterte blant prosjektene med middels addisjonalitet. ”De driftsorienterte” er overrepresenterte blant prosjektene med lav addisjonalitet. ”Superinnovatørene” må dermed sies å kombinere den høye skåren på de ”myke effektene” med stor grad av utløsende effekt. Dette innebærer at en får både i pose og sekk, det vil si at det ikke er et motsetningsforhold mellom gode resultater og høy addisjonalitet.
Tabell 33: Addisjonalitet i de tre gruppene Addisjonalitet Høy Middels Lav Total
Gruppe 1: ”De driftsorienterte” 53 % 47 % 72 % 54 %
Gruppe 2: ”De utviklingsorienterte” 34 % 41 % 23 % 34 %
Gruppe 3: ”Superinnovatørene” 13 % 13 % 5% 12 %
Kilde: Oxford Research AS
9.2.7
Bedriftsalder i de tre gruppene
Vi så i 9.2.2. over at det ikke finnes noen klar sammenheng mellom bedriftenes størrelse og deres fordeling på de tre gruppene. I dette avsnittet ser vi nærmere
på om det kan påvises noen sammenheng mellom bedriftenes alder på søknadstidspunktet og deres gruppetilhørighet. Resultatene er vist i Tabell 34.
Tabell 34: Bedriftsalder i de tre gruppene Bedriftsalder Gründer Etablert bedrift Total
Gruppe 1: ”De driftsorienterte”
Gruppe 2: ”De utviklingsorienterte” 48% 59% 55%
36% 32% 33%
Gruppe 3: ”Superinnovatørene” 16% 9% 12%
Kilde: Oxford Research AS
Som vi ser av tabellen, er de yngre bedriftene overrepresentert i gruppen ”Superinnovatørene”, mens de etablerte bedriftene er overrepresentert i gruppen «De driftsorienterte». Disse forskjellene er statistisk signifikante. Det er nokså like andeler gründerbedrifter og etablerte bedrifter i gruppen ”De utviklingsorienterte”.
9.2.8
Prosjektenes bidrag til økonomiske resultater i de tre gruppene
Et annet spørsmål som det er vesentlig å se nærmere på, er i hvilken grad det et er ulikheter i forventningene til de økonomiske resultatene av prosjektene mellom de tre gruppene. Det illustreres i tabellen under. Det er her tydelige forskjeller mellom gruppene. Prosjektene bidrar klart minst på alle områdene for
96
”De driftsorienterte”, mens de er viktigst for ”Superinnovatørene”. Samlet innebærer disse resultatene at den høyere andelen prosjekter med høy addisjonalitet blant ”Superinnovatørene” ikke har gått på bekostning av prosjektresultatene. Prosjektene blant ”Superinnovatørene” oppnår de beste resultatene på alle de områdene som vi har undersøkt. Dette indikerer at Innovasjon Norge har funnet en fornuftig balanse mellom risiko og resultater for ”Superinnovatørene”. Skal en være i stand til å belyse dette på en enda mer utfyllende måte, er det nødvendig å se på regnskapsdataene fra bedriftene. I hvilke grad er det slik at «Superinnovatørene» også gjør det bedre når det gjelder de faktiske resultatene? Dette har det dessverre ikke vært mulig å belyse innenfor den ressursrammen som er tilgjengelig for prosjektet.
© Oxford Research AS
Tabell 35: Prosjektenes bidrag til økonomiske resultater i de tre gruppene (andel som svarer i stor grad) Prosjektbidrag
Gruppe 1: ”De driftsorienterte”
Økt omsetning Økt eksport Bedret konkurranseevne Bedret lønnsomhet Bedret overlevelsesmulighet Sysselsetting Samfunnsansvar Miljøbevissthet
Gruppe 2: ”De utviklingsorienterte”
Gruppe 3: ”Superinnovatørene”
40 % 2% 27 % 32 % 40 %
47 % 10 % 52 % 43 % 65 %
64 % 32 % 74 % 62 % 84 %
6%
21 %
40 %
10 % 14 %
25 % 25 %
46 % 37 %
Kilde: Oxford Research AS
9.2.9
Hva kjennetegner ”Superinnovatørene”?
”Superinnovatørene” har gjennomgående oppnådd de beste prosjektresultatene uten at de har fått større gjennomsnittlige tilsagn enn de øvrige samtidig som Innovasjon Norge har størst utløsende effekt for disse. Hvilke kjennetegn ved ”Superinnovatørene” kan være med på å forklare dette? Vi vil trekke fram følgende forhold:
De forekommer langt hyppigere i kompetanseintensive enn i mindre og noe kompetanseintensive næringer
Deres prosjekter er i langt høyere grad klassifisert som Innovasjon på internasjonalt nivå enn for De driftsorienterte og De utviklingsorienterte
De forekommer hyppigst innenfor satsingsområdene IKT samt Olje og gass
Gründere er overrepresentert i forhold til etablerte bedrifter i gruppen ”Superinnovatørene”
De forekommer i størst grad i storbyregioner (målt både med BA- og KRD-sentralitet)
Det er en større andel mottakere av Etablererstipend (NHD) og Innovasjonslån
De har i større grad særegen kompetanse
De har i langt større grad gjennomført utviklingsarbeid og endringsprosesser i 2011-2013
De er overrepresenterte blant bedrifter som er helt eller delvis har utenlandske eiere
”Superinnovatørene” har prosjekter som i større grad er IT-rettede og FoU-basert
Den høyeste andelen «Superinnovatører» finnes i de tjenesteytende næringene, og da spesielt innenfor Informasjon og kommunikasjon og Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
© Oxford Research AS
97
98
Š Oxford Research AS
Kapittel 10. Økonomisk bærekraft En sammenligning av de økonomiske indikatorene for bærekraft viser at prosjektene – som i fjorårets undersøkelse - har større betydning for bedriftenes overlevelse enn for konkurranseevne og lønnsomhet Prosjektenes bidrag til økt omsetning og økt eksport er omtrent uendret sammenlignet med fjorårets undersøkelse
Figur 50: Prosjektenes økonomiske bærekraft
Den økonomiske dimensjonen i bærekraftbegrepet er definert som følger:
Samarbeid
Innovasjonsatferd
Prosjekt
Innovasjon
Økonomi og sysselsetting
Kompetanse
Økonomisk dimensjon - Ved å stimulere til prosjekter som gir økt innovasjonsgrad og økonomisk bæreevne i næringslivet over hele landet.
Den økonomiske bærekraften måles i denne undersøkelsen i form av prosjektenes viktighet for bedriftenes konkurranseevne, lønnsomhet og overlevelse.
Kilde: Oxford Research AS
Årets etterundersøkelse er den fjerde der spørsmål om bedriftenes bærekraft i ulike dimensjoner er tatt inn. Det ble også stilt lignende spørsmål i førundersøkelsene for 2008-, 2009- og 2010-årgangen. I fjorårets undersøkelse ble det imidlertid gjort en del endringer i spørreskjemaet knyttet til prosjektenes bidrag til økonomisk bærekraft. Dette medfører at sammenlikning av resultatene over lengre tid blir utfordrende og vi kan kun sammenliknbare med resultatene fra fjorårets undersøkelse.
Som neste figur viser, er prosjektenes bidrag til bedriftenes lønnsomhet og konkurranseevne på omtrent samme nivå. Derimot er prosjektenes betydning for overlevelse er klart større enn for lønnsomhet og konkurranseevne. Annenhver bedrift som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge, sier at prosjektet har vært viktig for bedriftens overlevelse. Disse resultatene viser den samme tendensen som ble funnet i etterundersøkelsen for 2009-årgangen.
Figur 51: Prosjektenes bidrag til økonomisk bærekraft
Prosjektenes bidrag til økonomisk bærekraft (n- 10:1768) Bedret Bedret overlevelses Bedret konkurranse -mulighet lønnsomhet evne
Liten grad 2010
Noen grad
18%
Stor grad
30%
Vet ikke/Ikke relevant 37%
14%
36%
14%
2009
20%
2010
20%
35%
37%
9%
2009
21%
35%
36%
9%
2010
13%
2009
12% 0%
30%
29%
50%
27% 25 %
8%
52% 50 %
8% 75 %
100 %
Kilde: Oxford Research AS
© Oxford Research AS
99
Vi starter først med å se nærmere på prosjektenes bidrag til bedret konkurranseevne for bedriftene.
Bedret konkurranseevne Konkurranseevne kan ses på som en mellomliggende variabel i forhold til lønnsomhet, og det er derfor interessant å se nærmere på i hvilken grad de prosjektene Innovasjon Norge har støttet, har hatt betydning
for dette. I etterundersøkelsen ble bedriftene spurt om hvor viktig prosjektet har vært for deres konkurranseevne. I neste figur angis det hvor stor andel som mener prosjektet har vært henholdsvis lite viktig (skår 1-2), noe viktig (skår 3) og viktig (skår 4-5) for konkurranseevnen. 43 prosent av virksomhetene fremhever at prosjektet i stor grad har vært viktig for konkurranseevnene, mens 36 prosent sier det i noen grad har vært viktig og 21 prosent sier at det har vært viktig i liten grad. Som figuren viser, er forskjellene fra etterundersøkelsen for 2009-årgangen minimale.
Figur 52: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne. Prosent
Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne (n-10:1914) Etter 2009
Etter 2010
100%
75%
50%
42% 35%
25%
23%
43%
35%
21%
0% Liten grad
Noen grad
Stor grad
Kilde: Oxford Research AS
10.1.1 Betydningen for konkurranseevne etter tjeneste og program I neste figur vises det hvor stor andel av bedriftene innen de ulike tjenestene og programmene som mener at prosjektet har vært viktig (skår 4-5) for deres konkurranseevne. Det er relativt lite variasjon mellom tjenestene og programmene. Andelen prosjekter som har vært viktig for konkurranseevnen, varierer mellom 26 og 67 prosent. Betyd-
100
ningen for konkurranseevnen er minst for prosjektene/aktivitetene innen Bioenergiprogrammet, FRAM og Maritim utvikling, som er de eneste som har andeler under 30 prosent. Delegasjoner og Verdiskapingsprogrammet for reindrift (begge 67 prosent) og Grunnfinansieringslånflåte (59 prosent) er de tjenestene som rapporterer om prosjekter som har hatt størst betydning for konkurranseevnen, da disse rapporterer andeler rundt eller over 60 prosent.
© Oxford Research AS
Figur 53: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret konkurranseevne, etter tjeneste og program (n:1521) Total
43%
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
41%
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
41%
Distriktsrettede risikolån (n-38)
45%
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
42%
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
59%
Innovasjonslån (n-55)
56%
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
45%
Lavrisikolån (n-38)
43%
Landbrukslån (n-111)
42%
OFU/IFU (n-82)
52%
FRAM (n-53)
29%
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
41%
Maritim utvikling (n-13)
29%
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
43%
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
32%
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-… Bioenergiprogrammet (n-93)
67% 26%
Etablererstipend (KRD) (n-259)
47%
Inkubatorstipend (n-27)
50%
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
31%
Internasjonalisering (n-28)
47%
Risikolån landbruk (n-17)
44%
Etablererstipend (NHD) (n-47)
50%
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
38%
Delegasjoner (n-19)
67%
IPR-rådgivning (n-41)
58% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
Når vi ser på de ulike hovedtypene av tjeneste og program, finner vi signifikante forskjeller i betydningen
© Oxford Research AS
for konkurranseevnen. Lånetjenestene skårer signifikant høyere enn Tilskudds- og Programtjenestene.
101
10.1.2 Betydningen for konkurranseevne etter addisjonalitet I neste figur illustreres det i hvilken grad det er variasjoner i hvilken betydning prosjektene har hatt for konkurranseevnen ut fra prosjektets addisjonalitet. Det må påpekes at det er addisjonaliteten i førunder-
søkelsen som benyttes da dette er en mer solid indikator enn den som måles i etterundersøkelsen, som i stor grad vil være påvirket av prosjektets resultater. Andelen prosjekter som er viktig for konkurranseevnen, er høyest for de med høy (44 prosent) og middels addisjonalitet (46 prosent), mens den er lavest blant de som har lav addisjonalitet (32 prosent). Disse forskjellene er statistisk signifikante.
Figur 54: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret konkurranseevne, etter addisjonalitet (n:1438)
Total
43%
Lav
32%
Middels
46%
Høy
44% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
10.1.3 Betydningen for konkurranseevne distriktspolitisk virkeområde
etter
Vi har også analysert hvorvidt det kan påvises forskjeller i prosjektets viktighet for virksomhetens konkurranseevne ut fra distriktspolitisk virkeområde. Figuren under viser at prosjektene bidrar i noe høyere grad innenfor enn utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, når det kommer til bedret konkurranseevne. De prosjektene som er gjennomført av bedrifter hjemmehørende i Sone 3, skårer høyest.
102
I forhold til hovednæring, bidrar prosjektene i størst grad til bedret konkurranseevne innen tjenesteytende næringer og i minst grad til bedrifter i bygg- og anleggsbransjen. I forhold til sentralitet, finner vi at bedrifter hjemmehørende i spredtbygde strøk i størst grad rapporterer at prosjektene bidrar til bedring i virksomhetenes konkurranseevne.
© Oxford Research AS
Figur 55: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent.
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret konkurranseevne, etter distriktspolitisk virkeområde (n:1438) Total
43%
Sone 1 (utenfor)
42%
Sone 2
41%
Sone 3
44%
Sone 4
44% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
10.1.4 Betydningen for konkurranseevne etter bedriftsalder Bedriftenes alder ved søknadstidspunktet har ingen betydning for hvor viktig prosjektet har vært for å forbedre bedriftenes konkurranseevne. Dette fremgår
av figuren under, som viser at gründernes prosjekter verken har større eller mindre betydning for konkurranseevnen enn de etablerte bedriftenes.
Figur 56: Prosjektets viktighet for bedret konkurranseevne etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret konkurranseevne, etter bedriftsalder (n:1515) Total
43%
Gründer
43%
Etablert bedrift
44% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
Vi finner også at bedrifter som mener de har særegen kompetanse sammenlignet med andre bedrifter i samme bransje, samt bedrifter som gjennomførte utviklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme innovasjon i perioden 2011-2013 i størst grad rappor-
© Oxford Research AS
terer at prosjektene bidrar til bedring i virksomhetenes konkurranseevne. I tillegg opplever bedrifter som er helt eller delvis utenlandsk eid i større grad enn rent norskeide bedrifter at prosjektene bidrar til bedret konkurranseevne.
103
Bedret lønnsomhet I Lov om Innovasjon Norge § 1. Selskapets formål står det at ”Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.” Helt sentralt står dermed spørsmålet om prosjektenes bidrag til virksomhetenes lønnsomhet. I etterundersøkelsen ble bedriftene spurt om hvor viktig pro-
sjektet har vært for deres lønnsomhetsutvikling. I figuren under angis det hvor stor andel som mener prosjektet har vært henholdsvis lite viktig (skår 1-2), noe viktig (skår 3) og viktig (skår 4-5) for lønnsomhetsutviklingen. 40 prosent av bedriftene påpeker at prosjektet i stor grad har vært viktig for lønnsomhetsutviklingen i deres virksomhet, mens 38 prosent sier det har vært noe viktig og 22 prosent mener det i liten grad har vært viktig. Dette er nøyaktig de samme resultatene som for etterundersøkelsen for 2009-årgangen.
Figur 57: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet. Prosent
Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet (n-10:1914) Etter 2009
Etter 2010
100%
75%
50%
25%
38% 22%
38%
40%
40%
22%
0% Liten grad
Noen grad
Stor grad
Kilde: Oxford Research AS
10.2.1 Betydningen for lønnsomhet etter tjeneste og program I figuren under illustreres det hvor stor andel av virksomhetene innen de ulike tjenestene og programmene som mener at prosjektet har vært viktig (skår 45) for deres lønnsomhetsutvikling. Andelen prosjekter som anses som viktige, varierer mellom 22 og 56 prosent. Vi har også undersøkt om det er en sammenheng mellom prosjektets betydning for bedring av bedriftens
104
lønnsomhet og størrelsen på det innvilgede tilsagnet. Resultatene viser at det ikke kan påvises en klar sammenheng. Gjennomsnittlig innvilget beløp til de bedriftene som oppgir at prosjektet har stor betydning for lønnsomhet, er kr. 793 000, mens de som svarer at prosjektet har liten betydning for lønnsomhet i snitt har fått innvilget kr. 680 000. De som svarer at prosjektet har litt betydning for lønnsomhet har i gjennomsnitt fått innvilget kr. 992 000. Disse forskjellene er ikke statistisk signifikante.
© Oxford Research AS
Figur 58: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5)
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret lønnsomhet, etter tjeneste og program (n:1619) Total
40%
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
49%
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
38%
Distriktsrettede risikolån (n-38)
37%
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
36%
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
56%
Innovasjonslån (n-55)
39%
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
29%
Lavrisikolån (n-38)
38%
Landbrukslån (n-111)
51%
OFU/IFU (n-82)
37%
FRAM (n-53)
33%
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
45%
Maritim utvikling (n-13)
29%
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
44%
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
22%
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
50%
Bioenergiprogrammet (n-93)
39%
Etablererstipend (KRD) (n-259)
27%
Inkubatorstipend (n-27)
31%
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
35%
Internasjonalisering (n-28)
27%
Risikolån landbruk (n-17)
44%
Etablererstipend (NHD) (n-47)
29%
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
29%
Delegasjoner (n-19)
45%
IPR-rådgivning (n-41)
38% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
Ser vi på prosjektenes viktighet for lønnsomhet etter tjeneste- og programtype, viser analyser at forskjellene er signifikante, og at prosjektene innen Lånetje-
© Oxford Research AS
nestene er viktigst (48 prosent), mens prosjektene innen Stipendtjenestene er minst viktig for lønnsomhet (29 prosent).
105
10.2.2 tet
Betydningen for lønnsomhet etter addisjonalilønnsomhetsutviklingen ut fra prosjektets addisjonalitet i førundersøkelsen. Analysene viser ingen forskjeller i forhold til prosjektenes addisjonalitet.
I neste figur er det illustrert i hvilken grad det er variasjoner i hvilken betydning prosjektene har hatt for
Figur 59: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5)
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret lønnsomhet, etter addisjonalitet (n:1530) Total
40%
Lav
42%
Middels
41%
Høy
40% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
10.2.3 Betydningen for lønnsomhet etter distriktspolitisk virkeområde I årets undersøkelse ser vi at det er signifikante forskjeller mellom prosjektene utenfor og innenfor det
distriktspolitiske virkeområdet når det gjelder betydningen for lønnsomhet Prosjektene i sone 1 (utenfor) skiller seg ut med en vesentlig lavere betydning for lønnsomheten enn prosjektene i de øvrige sonene, spesielt i sone 3.
Figur 60: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret lønnsomhet, etter distriktspolitisk virkeområde (n:1613) Total
40%
Sone 1 (utenfor)
36%
Sone 2
38%
Sone 3
44%
Sone 4
41% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
106
© Oxford Research AS
I forhold til hovednæring, bidrar prosjektene i størst grad til bedret lønnsomhet innen jordbruk, skogbruk og fiskerinæringene og i minst grad til bedrifter i byggog anleggsbransjen. Det er med andre ord bedrifter i lite kompetanseintensive næringer/tjenester som rapporterer om prosjekter med stor betydning for bedret lønnsomhet. I forhold til sentralitet finner vi ingen signifikante forskjeller mellom bedriftene når det gjelder prosjektenes bidrag til bedring i virksomhetenes lønnsomhet.
10.2.4 Betydning for lønnsomhetsutvikling etter bedriftsalder Når det gjelder bedriftsalder, viser figuren under at prosjektene i like stor grad har betydning for lønnsomhetsutviklingen når vi sammenligner gründere med etablerte bedrifter. Denne figuren – som viser andelen bedrifter som oppgir skår 4 og 5 – tilslører at det faktisk kan påvises en statistisk signifikant forskjell mellom gründere og etablerte bedrifter med hensyn til prosjektets betydning for bedret lønnsomhet. Dette fordi våre analyser viser at det er en langt høyere andel gründere som oppgir at prosjektet i liten grad har hatt betydning for lønnsomhetsutviklingen. Dermed kan vi konkludere med at prosjektene har bidratt mer for de etablerte bedriftene i forhold til bedret lønnsomhet.
Figur 61: Prosjektets viktighet for bedret lønnsomhet, etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret lønnsomhet, etter bedriftsalder (n:1614)
Total
40%
Gründer
40%
Etablert bedrift
40%
0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
Vi finner også at bedrifter som mener de har særegen kompetanse sammenlignet med andre bedrifter i samme bransje, samt bedrifter som gjennomførte utviklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme innovasjon i perioden 2011-2013 i størst grad rapporterer at prosjektene bidrar til bedring i virksomhetenes lønnsomhet.
© Oxford Research AS
Vi finner ingen forskjeller mellom bedrifter som er helt eller delvis utenlandsk eid og rent norskeide bedrifter når det gjelder prosjektenes bidrag til bedret lønnsomhet.
107
Bedret overlevelsesmulighet Innovasjon Norges mål sier blant annet at organisasjonen skal bidra til å skape mer robuste bedrifter. Slike robuste bedrifter overlever, derfor er prosjektenes betydning for bedriftenes overlevelse en god indikator på om Innovasjon Norge velger de rette prosjektene og når sine mål.
Analysene viser at 55 prosent mener at prosjektet har vært viktig for bedriftens overlevelse. I forhold til de to andre økonomiske dimensjonene som måles (lønnsomhet og konkurranseevne), er det denne dimensjonen som er klart viktigst, slik den også var i etterundersøkelsen for 2009-årgangen.
Figur 62: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet. Prosent
Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet (n-10:1914) Etter 2009
Etter 2010
100% 75% 57%
55%
50% 30% 25%
13%
31%
14%
0% Liten grad
Noen grad
Stor grad
Kilde: Oxford Research AS
10.3.1 Betydningen for overlevelse etter tjeneste og program De ulike tjenestene og programmene Innovasjon Norge tilbyr sine kunder har ulike innretninger og målgrupper, noe som spiller inn på hvor viktige de støttede prosjektene er for overlevelsen til bedriften. I neste figur vises det hvor stor andel av bedriftene innen de ulike tjenestene og programmene som mener at prosjektet har vært viktig (skår 4-5) for deres overlevelse. Resultatene viser som forventet at det er en del forskjeller i vurderingene mellom tjenestene og programmene. Andelen prosjekter som har vært viktige for overlevelsen varierer mellom 38 (26 i 2009) til 71 prosent (82 prosent i 2009). Høyest andel er knyttet til prosjekter innen Innovasjonslån og Inkubatorstipend (begge 71 prosent), Etablererstipend (NHD) (68 prosent) og Risikolån landbruk (67 prosent). Betydningen for overle-
108
velse har vært minst for FRAM (38 prosent) og Bioenergiprogrammet (40 prosent). Dette er den eneste av tjenestene og programmene som skårer 40 prosent eller lavere. Vi har også undersøkt om det er en sammenheng mellom prosjektets betydning for bedriftens overlevelse og størrelsen på det innvilgede tilsagnet. Resultatene viser at det ikke foreligger en klar sammenheng (ikke statistisk signifikante forskjeller). Gjennomsnittlig innvilget beløp til de bedriftene som oppgir at prosjektet har stor betydning for overlevelse er kr. 767 000, mens de som svarer at prosjektet har liten betydning for overlevelse i snitt har fått innvilget kr. 496 000. De som svarer at prosjektet har litt betydning for overlevelse har i gjennomsnitt har fått innvilget kr. 1 065 000. Disse resultatene står i kontrast til de to foregående årenes undersøkelser, som viste klare sammenhenger mellom prosjektets betydning for bedriftens overlevelse og størrelsen på det innvilgede tilsagnet.
© Oxford Research AS
Figur 63: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret overlevelsesmulighet, etter tjeneste og program (n:1624) Total
55%
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
59%
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
51%
Distriktsrettede risikolån (n-38)
54%
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
49%
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
63%
Innovasjonslån (n-55)
71%
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
62%
Lavrisikolån (n-38)
43%
Landbrukslån (n-111)
58%
OFU/IFU (n-82)
54%
FRAM (n-53)
38%
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
50%
Maritim utvikling (n-13)
50%
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
46%
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
41%
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-…
50%
Bioenergiprogrammet (n-93)
40%
Etablererstipend (KRD) (n-259)
56%
Inkubatorstipend (n-27)
71%
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
49%
Internasjonalisering (n-28)
59%
Risikolån landbruk (n-17)
67%
Etablererstipend (NHD) (n-47)
68%
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
63%
Delegasjoner (n-19)
55%
IPR-rådgivning (n-41)
59% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
© Oxford Research AS
109
Ser vi på prosjektenes viktighet for overlevelse etter tjeneste- og programtype, viser våre analyser signifikante forskjeller mellom de fire typene. Prosjekter som har mottatt Lånetjenester (59 prosent) er viktigst for bedriftens overlevelse, mens Programtjenestene er minst viktig (50 prosent).
000, mens de som svarer at prosjektet har liten betydning for overlevelse i snitt har fått innvilget kr. 190 000. De som svarer at prosjektet har litt betydning for overlevelse har i gjennomsnitt har fått innvilget kr. 225 000. Forskjellene er statistisk signifikante på 10prosentnivået.
Når vi differensierer mellom tjeneste- og programtypene, finner vi sammenhenger mellom prosjektets betydning for bedriftens overlevelse og størrelsen på det innvilgede tilsagnet for enkelte av tjeneste- og programtypene. Dette gjelder for Tilskuddstjenestene, der vi finner at gjennomsnittlig innvilget beløp til de bedriftene som oppgir at prosjektet har stor betydning for overlevelse er kr. 467 000, mens de som svarer at prosjektet har liten betydning for overlevelse i snitt har fått innvilget kr. 375 000. De som svarer at prosjektet har litt betydning for overlevelse har i gjennomsnitt fått innvilget kr. 317 000. Forskjellene er statistisk signifikante på 10-prosentnivået.
For Lånetjenestene finner vi ingen klare sammenhenger, mens vi finner en sammenheng, dog ikke statistisk signifikant, for Programtjenestene. Her øker gjennomsnittlig innvilget beløp med økende grad av prosjektets bidrag til bedret overlevelsesmulighet.
For Stipendtjenestene finner vi at gjennomsnittlig innvilget beløp til de bedriftene som oppgir at prosjektet har stor betydning for overlevelse, er kr. 263
10.3.2 tet
Betydningen for overlevelse etter addisjonali-
Vi har undersøkt om det er variasjoner i hvilken betydning prosjektet har hatt for overlevelse ut fra prosjektets addisjonalitet i førundersøkelsen. Som det vises i figuren under, er det ingen variasjon i betydningen for overlevelse
Figur 64: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret overlevelsesmullighet, etter addisjonalitet (n:1538) Total
55%
Lav addisjonalitet
55%
Middels addisjonalitet
55%
Høy addisjonalitet
55% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
10.3.3 Betydningen for overlevelse etter distriktspolitisk virkeområde Innovasjon Norge skal spesielt bidra overfor bedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet. Neste figur viser at det er signifikante forskjeller mellom prosjekter gjennomført av bedrifter utenfor og prosjekter gjennomført av bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet når det gjelder deres bidrag til bedriftenes overlevelse. Betydningen for overlevelse har vært
110
viktigst for prosjekter som er gjennomført av bedrifter hjemmehørende utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I forhold til hovednæring, bidrar prosjektene i størst grad til bedret overlevelsesmulighet innen jordbruk, skogbruk og fiskerinæringene og i minst grad til bedrifter i bygg- og anleggsbransjen. Det er med andre
© Oxford Research AS
ord bedrifter i lite kompetanseintensive næringer/tjenester som rapporterer om prosjekter med stor betydning for bedret lønnsomhet.
I forhold til sentralitet finner vi ingen signifikante forskjeller mellom bedriftene når det gjelder prosjektenes bidrag til bedring av virksomhetenes overlevelsesmulighet.
Figur 65: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret overlevelsesmulighet, etter distriktspolitisk virkeområde (n:1620) Total
55%
Sone 1 (utenfor)
58%
Sone 2
53%
Sone 3
55%
Sone 4
51% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
10.3.4
Betydning for overlevelse etter bedriftsalder
Når vi ser på prosjektenes betydning for bedriftenes overlevelse, viser våre analyser at det er signifikante
forskjeller mellom gründere og etablerte bedrifter. Det er gründerbedriftene som i størst grad rapporterer at deres prosjekter har hatt stor betydning for bedret overlevelsesmulighet.
Figur 66: Prosjektets viktighet for bedret overlevelsesmulighet, etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for bedret overlevelsesmulighet, etter bedriftsalder (n:1622) Total
55%
Gründer
58%
Etablert bedrift
53% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
Vi finner igjen at bedrifter som mener de har særegen kompetanse sammenlignet med andre bedrifter i samme bransje, samt bedrifter som gjennomførte utviklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme
© Oxford Research AS
innovasjon i perioden 2011-2013 i størst grad rapporterer at prosjektene bidrar til bedring i virksomhetenes overlevelsesmulighet.
111
Vi finner signifikante forskjeller mellom bedrifter som er helt eller delvis utenlandsk eid og rent norskeide bedrifter når det gjelder prosjektenes bidrag til bedret overlevelsesmulighet. De helt eller delvis utenlandsk eide virksomhetene rapporterer i langt større grad at prosjektene bidrar til bedring i deres overlevelsesmuligheter.
igjennom omsetningen og lønnsomheten i bedriftene. Disse forholdene er i sin tur avgjørende for bedriftens overlevelse. For å kartlegge hvordan prosjektene som har fått støtte fra Innovasjon Norge har bidratt til bedriftenes omsetning, har bedriftene blitt spurt om: ”I hvilken grad har prosjektet ført til økt omsetning for virksomheten?” Som påpekt over, er denne spørsmålsstillingen endret i forhold til tidligere års etterundersøkelser, og resultatene er dermed ikke sammenliknbare over tid. Vi kan likevel sammenlikne med etterundersøkelsen for 2009-årgangen, og som vist i figuren under, har prosjektenes betydning for økt omsetning gått noe tilbake. Andelen som rapporterte stor betydning har gått ned fra 47 til 45 prosent.
Økt omsetning Ut fra et teoretisk perspektiv kan en hevde at økt konkurranseevne påvirker markedsutviklingen og der-
Figur 67: Prosjektets viktighet for økt omsetning. Prosent
Prosjektets viktighet for økt omsetning (n-10:1607) Etter 2009
Etter 2010
100% 75% 47%
50% 33% 25%
20%
45%
33%
22%
0% Liten grad
Noen grad
Stor grad
Kilde: Oxford Research AS
10.4.1
Omsetning etter tjeneste og program
I neste figur illustreres det i hvilken grad prosjektene har ført til økt omsetning blant de ulike tjenestene og programmene. Resultatene viser at det er relativt store forskjeller i bidrag mellom de ulike tjenestene og programmene. Prosjektene har bidratt mest til omsetningsøkning blant de som har mottatt landbruksrelaterte tjenester som Landbrukslån (72 prosent), Skog- og klimaprogrammet (71 prosent) og tradisjonelle bygdeutviklingsmidler (67 prosent), mens de har bidratt minst for Trebasert innovasjonsprogram (18 prosent), Maritim utvikling (17 prosent) og
112
Delegasjoner (12 prosent). Det er grunn til å tro at forskjellene i prosjektenes betydning for omsetningsutvikling i stor grad skyldes ulikheter i tjenestene og programmenes innretning. Vi har også sett nærmere på i hvilken grad det er forskjeller i resultatene ut fra de ulike hovedtypene av tjeneste- og programkategorier. Her fremkommer det at Lånetjenestene skårer høyest (59 prosent) og Programtjenestene lavest (30 prosent). Disse forskjellene er signifikante og de samme som i forrige års etterundersøkelse.
© Oxford Research AS
Figur 68: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter tjeneste og program. Prosent
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for økt omsetning, etter tjeneste og program (n:1613) Total
45%
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
67%
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
44%
Distriktsrettede risikolån (n-38)
40%
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
34%
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
56%
Innovasjonslån (n-55)
45%
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
30%
Lavrisikolån (n-38)
48%
Landbrukslån (n-111)
72%
OFU/IFU (n-82)
42%
FRAM (n-53)
30%
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
30%
Maritim utvikling (n-13)
17%
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
48%
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
18%
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
50%
Bioenergiprogrammet (n-93)
22%
Etablererstipend (KRD) (n-259)
29%
Inkubatorstipend (n-27)
38%
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
44%
Internasjonalisering (n-28)
35%
Risikolån landbruk (n-17)
60%
Etablererstipend (NHD) (n-47)
30%
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
71%
Delegasjoner (n-19)
12%
IPR-rådgivning (n-41)
23% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
10.4.2
Omsetning etter addisjonalitet
I neste figur undersøkes det i hvilken grad det er variasjoner i hvilken betydning prosjektene har hatt for omsetningsøkningen ut fra addisjonalitet i før-
© Oxford Research AS
undersøkelsen. I motsetning til forrige etterundersøkelsene finner vi ingen signifikante forskjeller i prosjektenes bidrag ut fra denne dimensjonen.
113
Figur 69: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter addisjonalitet. Prosent
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for økt omsetning, etter addisjonalitet (n:1520) Total
46%
Lav
46%
Middels
45%
Høy
46% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
10.4.3
Omsetning etter distriktspolitisk virkeområde
Mange av tjenestene og programmene til Innovasjon Norge retter seg spesielt mot virksomheter lokalisert i distriktene, og det er derfor interessant å se nærmere på om det er noen forskjeller i prosjektenes bidrag til økt omsetning ut fra distriktspolitisk virkeområde. Som det framgår av neste figur, er det forskjeller i prosjektenes bidrag til omsetningsøkning når vi sammenligner prosjekter som er gjennomført av bedrifter
innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Forskjellene er mindre og ikke signifikante når vi sammenligner prosjekter som er gjennomført av bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Vi finner forskjeller på enkelte sentralitetsvariabler, f.eks. omlandssentralitet. Her er prosjektenes bidrag til omsetningsøkning minst for bedrifter i senterkommuner i storbyregioner (34 prosent), mens det er størst for bedrifter i omlandskommuner i storbyregioner (54 prosent).
Figur 70: Prosjektets betydning for økt omsetning, etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for økt omsetning, etter distriktspolitisk virkeområde (n:1601) Total
46%
Sone 1 (utenfor)
43%
Sone 2
47%
Sone 3
49%
Sone 4
46% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
114
© Oxford Research AS
Videre finner vi at bedrifter innenfor jordbruk, skogbruk og fiske (59 prosent) i langt høyere grad oppgir at prosjektene har bidratt til økt omsetning enn bedrifter i industri, bergverksdrift og utvinning (30 prosent), bygg- og anlegg (36 prosent) og tjenesteytende næringer (37 prosent). Dette er i tråd med funnene i etterundersøkelsen for 2009-kullet. Dette innebærer videre at det er en klar sammenheng mellom prosjektenes bidrag til omsetningsøkning og kompetanseintensiteten til næringene bedriftene er i. Jo mer kompetanseintensiv næringen er, desto mindre er prosjektenes bidrag til omsetningsøkning. Det samme forholdet finner vi også når vi ser på prosjektenes innovasjonsnivå (som definert av Innovasjon Norge). Jo høyere innovasjonsnivå, desto mindre er prosjektenes bidrag til omsetningsøkning. Dette ser vi igjen i spørsmålet om i hvilken grad bedriftene mener at de har særegen kompetanse sammenlignet med andre bedrifter i samme bransje. For de som svarer at de i
liten grad har særegen kompetanse, er prosjektenes bidrag til omsetningsøkning høyest (57 prosent), mens den er lavest for de som i stor grad har særegen kompetanse (40 prosent). Vi finner igjen en tydelig sammenheng når det gjelder spørsmålet om hvorvidt bedriftene har gjennomført utviklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme innovasjon i perioden 2011-2013. Alle de omtalte forskjellene er statistisk signifikante.
10.4.4
Omsetning etter bedriftsalder
Med hensyn til bedriftenes alder, finner vi ingen forskjeller i forhold til prosjektenes betydning for økt omsetning. Dette er vist i figuren under.
Figur 71: Prosjektets betydning for økt omsetning etter bedriftsalder. Prosent
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for økt omsetning, etter bedriftsalder (n:1602) Total
45%
Gründer
45%
Etablert bedrift
46% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
© Oxford Research AS
115
Økt eksport Innovasjon Norge legger stor vekt på internasjonalisering. En slik vektlegging kan komme til utrykk på flere måter, men en interessant indikator er i hvilken grad prosjektene har bidratt til økt eksport. For å kartlegge hvordan prosjektene som har fått støtte fra Innovasjon Norge bidrar til bedriftenes eksport, har bedriftene blitt spurt om: ”I hvilken grad har prosjektet ført til økt eksport for virksomheten?” Som påpekt over, er også denne spørsmålsstillingen endret i forhold til tidligere års etterundersøkelser,
og resultatene er dermed kun sammenliknbare med fjorårets undersøkelse. Prosjektenes betydning for økt eksport vises i neste figur. Som det illustreres i figurene under, er det 10 prosent (11 prosent i 2009) av prosjektene som har ført til økt eksport. Det innebærer at hovedtyngden av prosjektene er rettet inn mot det nasjonale markedet. Dette er ikke overraskende når en tar hensyn til hva som er formålet med de ulike tjenestene og programmene og hvilke bedrifter som får tilsagn.
Figur 72: Prosjektets betydning for eksport. Prosent
Prosjektets viktighet for økt eksport (n-10:1172) Etter 2009
Etter 2010
100% 80%
74%
74%
60% 40% 15%
20%
16%
11%
10%
0% Liten grad
Noen grad
Stor grad
Kilde: Oxford Research AS
10.5.1
Eksport etter tjeneste og program
Tjeneste og program er den bakgrunnsvariabelen som generelt sett forklarer klart mest av variasjonen i de resultatene som oppnås på ulike områder. Ser vi på de ulike hovedtypene av tjeneste- og programkategorier, ser vi at mens Programtjenestene har en andel på 12 prosent prosjekter som bidrar til økt eksport, gjør kun 7 prosent av Tilskuddstjenestene det. Dersom vi ser nærmere på de enkelte programmene og tjenestene, ser vi at det er forskjeller i prosjektenes
116
bidrag til økt eksport mellom de ulike tjenestene og programmene. Dette fremkommer av figuren under. Andelen som oppgir at prosjektet har bidratt til økt eksport varierer mellom 0 prosent og 33 prosent. De tjenestene og programmene som i størst grad har bidratt til økt eksport er Maritim utvikling (33 prosent), Internasjonalisering og OFU/IFU (begge 27 prosent). Ser en nærmere på de tjenestene og programmene som i minst grad bidrar til økt eksport, finner vi en rekke tjenester rettet mot primærnæringene som ikke bidrar til økt eksport i det hele tatt.
© Oxford Research AS
Figur 73: Prosjektets betydning for økt eksport etter tjeneste og program. Prosent
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for økt eksport, etter tjeneste og program (n:1175) Total
10%
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
2%
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
1%
Distriktsrettede risikolån (n-38)
11%
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
11%
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
23%
Innovasjonslån (n-55)
25%
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
25%
Lavrisikolån (n-38)
5%
Landbrukslån (n-111)
2%
OFU/IFU (n-82)
27%
FRAM (n-53) Marint verdiskapingsprogram (n-24)
10%
Maritim utvikling (n-13)
33%
Verdiskapingsprogram mat (n-38) Trebasert innovasjonsprogram (n-28) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) Bioenergiprogrammet (n-93)
3%
Etablererstipend (KRD) (n-259)
12%
Inkubatorstipend (n-27)
7%
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
4%
Internasjonalisering (n-28)
27%
Risikolån landbruk (n-17) Etablererstipend (NHD) (n-47)
17%
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
14%
IPR-rådgivning (n-41)
14%
Delegasjoner (n-19)
12% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner. ,
© Oxford Research AS
117
Dette ser vi også tydelig når vi ser på næringstilhørigheten til bedriftene. Her finner vi at kun 4 prosent av prosjektene gjennomført av bedrifter innenfor jordbruk, skogbruk og fiske i stor grad bidrar til økt eksport, mens 14 prosent av prosjektene gjennomført av bedrifter i de tjenesteytende næringene og 10 prosent blant industribedrifter gjør det samme. Ingen bedrifter i bygg- og anleggsnæringen oppgir at deres prosjekter i stor grad bidrar til økt eksport. Som for indikatoren bidrag til økt omsetning, innebærer dette at det også for prosjektenes bidrag til økt eksport kan påvises en klar sammenheng med kompetanseintensiteten til næringene bedriftene er i. Jo mer kompetanseintensiv næringen er, desto høyere er prosjektenes bidrag til økt eksport. 16 prosent av bedriftene i kompetanseintensive næringer og kun 6 prosent av bedrifter i lite kompetansintensive næringer oppgir at deres prosjekter i stor grad bidrar til økt eksport. Det samme forholdet finner vi når vi ser på prosjektenes innovasjonsnivå (som definert av Innovasjon Norge). Jo høyere innovasjonsnivå, desto høyere er prosjektenes bidrag til økt eksport. Mens 23 prosent av prosjektene som er klassifisert som innovasjon på internasjonalt nivå oppgir at deres prosjekter i stor grad bidrar til økt eksport, gjør bare 4 prosent av prosjektene som er klassifisert som innovasjon på bedriftsnivå gjør det. Dette ser vi igjen i spørsmålet om i hvilken grad bedriftene mener at de har særegen kompetanse sammenlignet med andre bedrifter i samme bransje. For
de som svarer at de i stor grad har særegen kompetanse, er prosjektenes bidrag til økt eksport høyest (16 prosent), mens den er lavest for de som i liten grad har særegen kompetanse (2 prosent). Vi finner en like tydelig sammenheng når det gjelder spørsmålet om hvorvidt bedriftene har gjennomført utviklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme innovasjon i perioden 2011-2013. 16 prosent av bedriftene som i stor grad har gjennomført slike prosesser sier at prosjektenes bidrag til omsetningsøkning er høyt, mens mindre enn 1 prosent av de som i liten grad har gjennomført slike prosesser oppgir at prosjektenes bidrag til økt eksport er høyt. Det er også interessant å registrere at det er stor forskjell på bedrifter som har utenlandske eiere og de som ikke har det. Mens kun 9 prosent av de rent norsk eide bedriftene oppgir at deres prosjekter har bidratt til økt eksport, rapporterer hele 25 prosent av de helt eller delvis utenlandsk eide bedriftene det samme. Det er imidlertid viktig å være klar over at hele 93 prosent av bedriftene som har besvart spørsmålet om eierskap oppgir at de er 100 prosent norsk eid. Alle de omtalte forskjellene er statistisk signifikante.
10.5.2
Eksport etter addisjonalitet
Som i fjorårets etterundersøkelse finner vi ingen klar sammenheng mellom addisjonalitet og prosjektenes betydning for økt eksport. Dette fremgår av figuren under.
Figur 74: Prosjektets betydning for økt eksport etter addisjonalitet. Prosent
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for økt eksport, etter addisjonalitet (n:1110) Total
9%
Lav
5%
Middels
7%
Høy
11% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
118
© Oxford Research AS
10.5.3
Eksport etter distriktspolitisk virkeområde
Derimot viser våre analyser at det – som i forrige års undersøkelse – er klare og signifikante forskjeller mellom prosjekter som er gjennomført av bedrifter hjemmehørende utenfor det distriktspolitiske virkeområdet enn for bedrifter innenfor når det gjelder bidrag til økt eksport. Mens vi for prosjekter gjennomført av bedrifter hjemmehørende utenfor det distriktspolitiske virkeområdet finner at 13 prosent av prosjektene bidrar til økt eksport (15 prosent i 2009), er det 8 prosent av prosjektene gjennomført av bedrifter hjemmehørende innenfor det distriktspolitiske virkeområdet som gjør det (7 prosent i 2009). Forskjellene er mindre når vi ser på prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.
Derfor er det ikke overraskende at vi finner til dels store forskjeller når vi analyserer dette spørsmålet på bakgrunn av andre former for geografivariabler. Det fremkommer meget tydelig at prosjektenes bidrag til økt eksport er et storbyfenomen. Målt ved hjelp av BA-sentralitet, finner vi at 12 prosent av bedriftene som er lokalisert i storbyregioner oppgir at deres prosjekter i stor grad bidrar til økt eksport, mens kun 5 prosent av bedriftene som er hjemmehørende i spredtbygde områder gjør det. Enda tydeligere blir det når vi betrakter Omlandssentralitet. Her oppgir 15 prosent av bedriftene som er lokalisert i senterkommuner i storbyregioner at deres prosjekter i stor grad bidrar til økt eksport, mens kun 6 prosent av bedriftene som er hjemmehørende i omlandskommuner til små og mellomstore byregioner gjør det.
Figur 75: Prosjektets betydning for økt eksport etter distriktspolitisk virkeområde. Prosent
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for økt eksport, etter distriktspolitisk virkeområde (n:1168) Total
10%
Sone 1 (utenfor)
13%
Sone 2
9%
Sone 3
9%
Sone 4
7% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
10.5.4
Eksport etter bedriftsalder
Når vi avslutningsvis ser nærmere på prosjektenes betydning for økt eksport, viser våre analyser at det – i
motsetning til fjorårets undersøkelse - ikke er noen forskjeller mellom gründerne og etablerte bedrifter.
Figur 76: Prosjektets betydning for økt eksport etter bedriftsalder. Prosent
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for økt eksport, etter bedriftsalder (n:1168) Total
10%
Gründer
11%
Etablert bedrift
9% 0%
25%
50%
75%
100%
Kilde: Oxford Research AS
© Oxford Research AS
119
120
Š Oxford Research AS
Kapittel 11. Samfunns- og miljømessig bærekraft Prosjektene bidrar i langt mindre grad til samfunns- og miljømessig bærekraft enn til økonomisk bærekraft Prosjektene bidrar omtrent like mye til samfunns- som til miljømessig bærekraft Betydningen for begge dimensjonene er på samme nivå som for etterundersøkelsen for 2009-årgangen Bakgrunnen for å inkludere spørsmål knyttet til bærekraft utover den økonomiske dimensjonen, er at alle de prosjektene/aktivitetene som Innovasjon Norge bevilger midler til, skal bidra til en bærekraftig utvikling. Dette betyr at Innovasjon Norge skal arbeide for at behovene til dagens generasjon sikres uten å sette til side kommende generasjoners mulighet til å imøtekomme sine behov. Dette er et mål for alle Innovasjon Norges aktiviteter. De andre dimensjonene i bærekraftbegrepet er definert som følger:
Sosial/samfunnsmessig dimensjon - Ved å stimulere våre kunder til å ta samfunnsansvar (engelsk: Corporate Social Responsibility (CSR)) og vektlegge dette i alle aktivitetene til Innovasjon Norge. I det følgende blir denne dimensjonen omtalt som samfunnsansvar eller samfunnsmessig bærekraft. Miljømessig dimensjon - Ved å prioritere miljødimensjonen enda høyere og videreutvikle Innovasjon Norge som miljøfyrtårn. I det videre blir denne dimensjonen omtalt som miljøansvar eller miljømessig bærekraft.
Forut for etterundersøkelsen i 2008, ble antallet spørsmål for å måle miljø- og samfunnsmessig bærekraft redusert fra tre til ett for hver dimensjon. Dette
© Oxford Research AS
fordi andelene bedrifter som svarte «Vet ikke/ikke relevant» var svært høye. Dette indikerte at spørsmålene rundt disse bærekraftdimensjonene ikke var godt nok tilpasset den virkelighet bedriftene som inngår i Kundeeffektundersøkelsen befinner seg i. For å kartlegge prosjektenes samfunns- og miljømessige bærekraft, ble det stilt følgende spørsmål i årets etterundersøkelse:
I hvilken grad har prosjektet bidratt til at du/din bedrift har blitt mer bevisst ditt/deres samfunnsansvar?
I hvilken grad har prosjektet bidratt til at du/din bedrift har fått økt miljøbevissthet?
De overordnede resultatene for de to dimensjonene er fremstilt i figuren under. Som det fremkommer av figuren under, er andelen som svarer «vet ikke/ikke relevant», igjen økt (14 prosent på begge spørsmålene i 2009), og andelen nærmer seg igjen andelene for 2008-årgangen. Resultatene viser videre at den samfunnsmessige og miljømessige dimensjonen vektlegges i like stor grad. Begge disse dimensjonene ligger imidlertid langt etter prosjektenes betydning for bedriftenes økonomiske bærekraft.
121
Figur 77: Prosjektenes/aktivitetenes bidrag til samfunns- og miljømessig bærekraft. Andel
Prosjektenes bidrag til samfunns- og miljømessig bærekraft (n:1768)
Økt miljøbevissthet
Noen grad
2010
2008
29%
Mer bevisst ditt/deres samfunnsansvar
Liten grad
2010
31%
33%
2009
34%
2009
Stor grad
34%
20%
35%
14% 18%
17%
34%
17%
18%
34% 25 %
16%
18%
33%
27% 0%
18%
34%
34%
2008
Vet ikke/ikke relevant
23% 50 %
14% 18%
75 %
100 %
Kilde: Oxford Research AS
Som både figurene over og under viser, er andelene bedrifter som i stor grad anser prosjektet viktig for
samfunns- og miljøansvar uendret fra etterundersøkelsen for 2009-årgangen
Figur 78: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar, etterundersøkelsene 2008-2009. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Prosjektets viktighet for samfunns- og miljøansvar (n-10:1471) Etter 2008
Etter 2009
Etter 2010
100% 80% 60% 40% 24%
21%
21%
25%
21%
21%
20% 0% Miljøansvar
Samfunnsansvar
Kilde: Oxford Research AS
122
© Oxford Research AS
I det følgende vil disse dimensjonen i bærekraftbegrepet bli analysert ut fra følgende sentrale bakgrunnsvariabler; tjeneste og program, addisjonalitet, distriktspolitisk virkeområde og bedriftsalder.
Samfunns- og miljømessig bærekraft etter tjeneste og program Når det gjelder prosjektenes bidrag til samfunnsmessig bærekraft, viser figuren under at bedrifter som har deltatt i Skog- og klimaprogrammet (43 prosent) og mottatt Inkubatorstipend (29 prosent) er de som i høyest grad oppgir at deres prosjekter i høy grad har bidratt til dette. I motsatt ende av skalaen finner vi tjenestene Internasjonalisering og Verdiskapingsprogrammet for reindrift med ingen bedrifter.
© Oxford Research AS
Som resultatene i figuren under tyder på, finner vi ingen signifikante forskjeller mellom Tjeneste- og Programtyper når det gjelder prosjektenes bidrag til samfunnsmessig bærekraft. Med hensyn til prosjektenes bidrag til miljømessig bærekraft, viser figuren under at det er bedrifter som har deltatt i Skog- og klimaprogrammet (63 prosent), Trebasert innovasjonsprogram (39 prosent) og Bioenergiprogrammet (34 prosent) som i høyest grad oppgir at deres prosjekter i høy grad har bidratt til dette. I motsatt ende av skalaen finner vi igjen tjenestene Internasjonalisering og Verdiskapingsprogrammet for reindrift med ingen bedrifter. For denne indikatoren finner vi signifikante forskjeller mellom Tjeneste- og Programtyper. Mens Programtjenestene skårer høyest (25 prosent), finner vi at Tilskuddstjenestene skårer lavest (19 prosent).
123
Figur 79: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar etter tjeneste og program. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Andel prosjekter som er viktige (skår 4 og 5) for samfunns- og miljøansvar, etter tjeneste og program (n:1175) 21% 21% 18% 18% 21% 18% 26% 19% 19% 20% 23% 30% 23% 26% 26% 20%
Total Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230) Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108) Distriktsrettede risikolån (n-38) Distriktsutviklingstilskudd (n-382) Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) Innovasjonslån (n-55) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) 5%
Lavrisikolån (n-38) Landbrukslån (n-111) OFU/IFU (n-82) FRAM (n-53) Marint verdiskapingsprogram (n-24) Maritim utvikling (n-13)
27% 19% 18% 21% 20% 24% 24% 26% 21% 17% 20% 20% 21%
Verdiskapingsprogram mat (n-38) Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
39%
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) 22%
Bioenergiprogrammet (n-93) Etablererstipend (NHD) (n-47) Inkubatorstipend (n-27)
13%
34% 27% 23% 29%
26% 21%
Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-28)
20% 22% 26% 22%
Risikolån landbruk (n-17) Etablererstipend (KRD) (n-259)
43%
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
63%
26% 31% 24% 24%
IPR-rådgivning (n-41) Delegasjoner (n-19) 0%
25%
50%
75%
Andel av bedriftene som i stor grad (4 og 5) mener at prosjektet/aktiviteten har ført til økt bevissthet om deres samfunnsansvar Andel av bedriftene som i stor grad (4 og 5) mener at prosjektet/aktiviteten har bidratt til økt miljøbevissthet i bedriften Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
124
© Oxford Research AS
Samfunns- og miljømessig bærekraft etter addisjonalitet I etterundersøkelsen for 2009-årgangen fant vi et relativt tydelig mønster når vi så på både samfunnsmessig og miljømessig bærekraft opp mot addisjonalitet, i den forstand at økende grad av addisjonalitet samvarierte med stigende verdier på de to bærekraftdimensjonene. Denne sammenhengen er mindre tydelig i årets etterundersøkelse. Som det fremgår av figuren
under, er det slik at prosjekter med middels addisjonalitet som oppgir de høyeste verdiene for begge de to bærekraftdimensjonene. Vi ser også at prosjekter med lav addisjonalitet skårer klart lavest på begge dimensjoner, slik at det er en sammenheng også i årets undersøkelse, men mindre tydelig enn i fjorårets. Forskjellene er signifikante, men tydeligst for miljømessig bærekraft.
Figur 80: Prosjektets viktighet for bedriftens samfunns- og miljøansvar etter addisjonalitet. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Prosjektets viktighet for samfunns- og miljøansvar, etter addisjonalitet (n:1387) 21% 21%
Total 13% 14%
Lav
23% 26%
Middels
22% 21%
Høy 0%
25%
50%
75%
100%
Andel av bedriftene som i stor grad (4 og 5) mener at prosjektet/aktiviteten har ført til økt bevissthet om deres samfunnsansvar Andel av bedriftene som i stor grad (4 og 5) mener at prosjektet/aktiviteten har bidratt til økt miljøbevissthet i bedriften
Kilde: Oxford Research AS
Samfunns- og miljømessig bærekraft etter distriktspolitisk virkeområde Når vi analyserer prosjektenes bidrag til samfunnsmessig og miljømessig bærekraft på bakgrunn av distriktspolitisk virkeområde, ser vi av neste figur at forskjellene mellom prosjektene utenfor og innenfor
© Oxford Research AS
det distriktspolitiske virkeområdet ikke er store. Det er altså ingen signifikante forskjeller for disse to bærekraftdimensjonene.
125
Figur 81: Prosjektets viktighet for bedriftens for samfunns- og miljøansvar etter distriktspolitisk virkeområde. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Prosjektets viktighet for samfunns- og miljøansvar, etter distriktspolitisk virkeområde (n:1466) 21% 21% 22% 21% 18% 20% 22% 24% 19% 18%
Total Sone 1 (utenfor) Sone 2 Sone 3 Sone 4 0%
25%
50%
75%
100%
Andel av bedriftene som i stor grad (4 og 5) mener at prosjektet/aktiviteten har ført til økt bevissthet om deres samfunnsansvar Andel av bedriftene som i stor grad (4 og 5) mener at prosjektet/aktiviteten har bidratt til økt miljøbevissthet i bedriften
Kilde: Oxford Research AS
Samfunns- og miljømessig bærekraft etter bedriftsalder Figuren under viser at gründernes prosjekter i større grad enn de etablerte bedriftenes bidrar til både
samfunns- og miljømessig bærekraft. Forskjellene er størst for bidraget til samfunnsansvar, men vi finner signifikante forskjeller for begge dimensjonene.
Figur 82: Prosjektets viktighet for bedriftens for samfunns- og miljøansvar etter bedriftsalder. Andel viktig (skår 4-5). Prosent
Prosjektets viktighet for samfunns- og miljøansvar, etter bedriftsalder (n:1467) 21% 21%
Total
24% 24%
Gründer
19% 19%
Etablert bedrift 0%
25%
50%
75%
100%
Andel av bedriftene som i stor grad (4 og 5) mener at prosjektet/aktiviteten har ført til økt bevissthet om deres samfunnsansvar Andel av bedriftene som i stor grad (4 og 5) mener at prosjektet/aktiviteten har bidratt til økt miljøbevissthet i bedriften
Kilde: Oxford Research AS
126
© Oxford Research AS
Kapittel 12. Sysselsettingseffekter Innovasjon Norge skal bidra til å utvikle og skape robuste og lønnsomme bedrifter. Bidragene som de støttede prosjektene har til innovasjon, kompetanse- og samarbeid er kun et virkemiddel for å oppnå dette, jfr. vår modell. Videre i dette kapittelet vil vi se på prosjektenes betydning for bedriftens sysselsettingsutvikling. Hvor mange arbeidsplasser har blitt skapt og sikret, og hvor mye koster arbeidsplassene?
den faktiske utviklingen og den estimerte kontrafaktiske utviklingen vil da være effekten av tiltaket. Figuren under illustrerer disse forholdene.
Figur 83: Teoretisk tilnærming til effektmåling. Nivå på tilstand
Faktisk utvikling Kontrafaktisk utvikling
Sysselsettingseffekter av prosjektene I dette kapittelet fokuserer vi på hvilke sysselsettingseffekter støtten fra Innovasjon Norge har ført til. Utgangspunktet for enhver vurdering av resultat og effekt er en endring av en tilstand. Spørsmålet blir dermed ”i hvilken grad skyldes endringen innsatsen?”. Svært ofte stilles ikke dette spørsmålet i evalueringer, og hele endringen tilskrives da innsatsen. En kjenner de faktiske sysselsettingseffektene i bedriftene, men ikke hvor mye av den som skyldes de prosjektene som Innovasjon Norge har vært med på å finansiere eller hva som ville skjedd hvis virksomhetene ikke hadde fått tilsagn fra Innovasjon Norge. Det er avgjørende å kunne si noe om dette for å kunne belyse hva som er effekten av tilsagnene. Effekten av Innovasjon Norges tilsagn kan både være større eller mindre enn den observerte endringen i tilstand. Det mest sannsynlige er imidlertid at den vil være mindre. Det finnes flere metodiske alternativer som kan brukes for å estimere effekter av et tiltak. En kunne tilnærmet seg dette ved å benytte kontrollgrupper, hvor forskjellen mellom dem utelukkende var knyttet til tilstedeværelsen av innsatsen. Imidlertid vil dette være vanskelig å få til i praksis samt kreve store ressurser. Løsningen i vårt tilfelle er derfor knyttet til å anvende begrepet addisjonalitet. Det bygger på oppfatningen av hvor mye av innsats, resultater og effekter som er tilført som følge av særskilte handlinger. Begrepet baserer seg på et spørsmål om hva som ville skjedd ”dersom ikke…” Derav den kontrafaktiske dimensjonen. Dermed kan man estimere en endring i tilstand i tilfeller hvor innsatsen ikke hadde blitt realisert. Differansen mellom
© Oxford Research AS
Effekt Endring i tilstand
Tid Tidspunkt for iverksettelse av tiltak
Senere tidspunkt
Kilde: Oxford Research AS
Den kontrafaktiske utviklingen er imidlertid vanskelig å måle, nettopp fordi det representerer en utvikling som faktisk ikke har skjedd. Vi vil derfor understreke at det alltid vil være stor usikkerhet knyttet til slike tallberegninger. Treffsikkerheten i anslagene vil blant annet avhenge av utvalgsusikkerhet og presisjonsproblemer knyttet til de subjektivt graderte svaralternativene som brukes for å beregne sysselsettingseffektene. Her kan blant annet strategisk svargivning være en utfordring. Det kan tenkes at bedriftene vil kunne ha insentiver til å overvurdere betydningen av støtten. Sannsynligheten for at tilbudet vil bli opprettholdt i framtiden øker da, noe som gjør at de også vil kunne søke om støtte i framtiden. Videre i dette delkapittelet beregnes først sysselsettingseffektene i de virksomhetene som er med i denne etterundersøkelsen. Disse tallene brukes så til å beregne sysselsettingseffektene for alle bedriftene, det vil si hele populasjonen, som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010. Til slutt anvendes sysselsettingseffektene for hele populasjonen til å estimere støtteelementet eller INs kostnad per arbeidsplass.
127
12.1.1 Sysselsettingseffekter for bedrifter som er med i etterundersøkelsen
31.12 2010 til 31.12 2013. Dette er akkurat samme økning som for 2009-årgangen.
Sysselsettingen kan i prinsippet ha økt, holdt seg konstant eller blitt redusert i de virksomhetene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010. I det videre ser vi nærmere på netto sysselsettingsøkningen i bedriftene. For å ta hensyn til at resultatene kan bli påvirket av noen få, store ”outliere”, har vi valgt å ekskludere den ene prosenten av bedriftene som har hatt den største sysselsettingsreduksjonen og sysselsettingsøkningen i perioden. Dette er ofte bedrifter som har gjennomgått organisatoriske endringer i form av oppkjøp eller salg av hele eller deler av virksomheten.
Av sysselsettingsøkningen er 635 arbeidsplasser kommet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet og 489 utenfor. Dette tilsvarer en vekst i antall arbeidsplasser på 9 prosent både innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, noe som er nøyaktig samme resultat som for 2009-årgangen.
Netto sysselsettingsøkning Blant de virksomhetene som inngår i etterundersøkelsen, har det vært en brutto sysselsettingsøkning på 1879 arbeidsplasser. Det har imidlertid også vært en sysselsettingsnedgang i noen bedrifter (totalt på -733). Dette innebærer at det har vært en samlet netto sysselsettingsøkning på 1146 arbeidsplasser i perioden. Dette tilsvarer en økning på 9 prosent fra
Resultatene på overordnet nivå avdekker ikke hvorvidt det er variasjoner mellom støttemottakerne ut fra tjeneste og program når det gjelder netto sysselsettingsøkning samlet og per prosjekt. Vi har imidlertid sett nærmere på dette i tabellen under. Det er relativt stor variasjon mellom de ulike tjeneste- og programmene både når det gjelder netto sysselsettingsøkning totalt og per prosjekt. Netto sysselsettingsøkning er størst blant de som har fått Innovasjonslån, IFU/OFU og Distriktsutviklingstilskudd, Lavrisikolån, mens den er minst blant de som har mottatt Grunnfinansieringslån-flåte og Bioeenergiprogrammet. Tallene for de ulike tjenestene og programmene i årets og fjorårets etterundersøkelse framgår av neste tabell.
Tabell 36: Netto sysselsettingsøkning, -10 og -09 fordelt etter tjeneste og program. Tjeneste og program Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230) Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108) Distriktsrettede risikolån (n-38) Distriktsutviklingstilskudd (n-382) Grunnfinansieringslån-flåte (n-37) Innovasjonslån (n-55) Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56) Lavrisikolån (n-38) Landbrukslån (n-111) OFU/IFU (n-82) FRAM (n-53) Marint verdiskapingsprogram (n-24) Maritim utvikling (n-13) Verdiskapingsprogram mat (n-38) Trebasert innovasjonsprogram (n-28) Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6) Bioenergiprogrammet (n-93) Etablererstipend (KRD) (n-259) Inkubatorstipend (n-27) Bygdeutviklingsstipend (n-72) Internasjonalisering (n-28) Risikolån landbruk (n-17) Etablererstipend (NHD) (n-47) Skog- og klimaprogrammet (n-12) Delegasjoner (n-19) IPR-rådgivning (n-41) Total
Netto sysselsettingsøkning Pr prosj. -10 0,1 0,8 2,0 0,4 -0,1 6,0 2,2 2,7 0,1 2,3 0,8 2,4 2,5 0,4 2,7 2,7 -0,2 0,5 2,1 0,2 0,2 0,5 1,0 0,5 13,7 0,9 1,0
Pr prosj. -09 -0,2 0,8 1,0 0,9 1,3 0,0 -0,2 2,5 0,3 1,8 0,3 0,4 0,0 1,8 1,3 0,0 0,7 0,5 1,3 0,5 1,0 0,5 1,2 1,0 0,6
Sum -10 14 54 53 102 -3 208 99 69 10 124 21 36 15 12 51 8 -10 75 44 6 2 5 33 4 96 17 1146
Sum -09 -42 63 46 176 39 0 -6 82 18 92 8 5 0 43 25 0 19 37 15 9 19 5 50 13 713
Kilde: Oxford Research
128
© Oxford Research AS
prosjektet har hatt effekt på sysselsettingsutviklingen. Dette innebærer at det i motsetning til tidligere ikke estimeres et høyt og lavt anslag. Med en 5-delt skala vil variasjonen i estimatene bli svært stor om dette gjøres, og Oxford Research vurderer det derfor slik at 4-5 gir det beste anslaget.
Skaping av arbeidsplasser De skapte arbeidsplassene vi nettopp har sett på, kan ha kommet som et resultat av Innovasjon Norges medvirkning. Imidlertid kan det også være slik at de helt eller delvis ville kommet uavhengig av Innovasjon Norges bidrag. For å kunne anslå Innovasjon Norges betydning for antall skapte arbeidsplasser, er det nødvendig å ha en beregningsmodell. Vi har valgt å benytte oss av samme beregningsmetode som ble anvendt for 2009-årgangen. Både 2009- og 2010-årgangen anvender en noe annen beregningsmetodikk enn tidligere årganger. Hovedforskjellen er at det i 2009- og 2010-årgangen anvendes 5-delt måleskala. Det gjør at tallene fra disse to ikke blir direkte sammenlignbare med de tidligere årskullene. Beregningsmetoden tar utgangspunkt i et sett av forutsetninger. Disse er knyttet til virksomhetenes oppfatninger av prosjektets betydning for sysselsettingsutviklingen og Innovasjon Norges betydning for realiseringen av prosjektet (addisjonalitet). Modellen baserer seg på tre steg:
For at prosjektet skal kunne sies å ha betydning for sysselsettingsutviklingen, må virksomhetene oppgi en skår på 4 til 5 på spørsmålet om
Prosjektet må ha middels eller høy addisjonalitet i førundersøkelsen for 2010-årgangen. Det vil si at Innovasjon Norge må ha betydning for realiseringen av prosjektet.
Sysselsettingsveksten i perioden 31/12 2010 til 31/12 2013 er utgangspunktet for beregningen.
Beregningen av antall skapte arbeidsplasser er følsomme for hvilke forutsetninger som legges til grunn. I neste figur illustreres endringene i anslagene ut fra hvilke betydning prosjektet har hatt for sysselsettingsutviklingen. Stadig ligger forutsetningene om middels eller høy addisjonalitet til grunn. Det samme gjør kravet til positiv sysselsettingsutvikling. Figuren under viser at Innovasjon Norge har bidratt til realisering av 859 arbeidsplasser (skår 4-5 på betydning for sysselsettingsvekst). Dette er høyere en estimatet for 2009-årgangen (495 arbeidsplasser).
Figur 84: Sammenhengen mellom prosjektets betydning for sysselsettingsutviklingen og skapte arbeidsplasser. Prosjekter med middels og høy addisjonalitet i førundersøkelsen. Akkumulerte tall.
Skapte arbeidsplasser, 2010 3000
Skapte arbeidsplasser
2500 2000 1500 1000 500 0 1 til 5 2 til 5 3 til 5 4 til 5 5 Skår for prosjektets effekt for sysselsettingsutviklingen Kilde: Oxford Research AS
© Oxford Research AS
129
Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling i hele landet. De bedriftene som er med i etterundersøkelsen har skapt 353 arbeidsplasser innenfor det distriktspolitiske virkeområdet og 506 utenfor. Det innebærer at 41 prosent av de skapte arbeidsplassene har kommet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.
For at prosjektet skal kunne sies å ha vært viktig for virksomhetenes overlevelse, må de ha svart 5 på dette spørsmålet.
Prosjektet må ha høy addisjonalitet i førundersøkelsen for 2010, det vil si at det ville blitt gjennomført på et senere tidspunkt og i en mer begrenset skala eller ikke gjennomført i det hele tatt.
Sikring av arbeidsplasser
Sysselsettingen per 31.12.10 er utgangspunktet for beregningen.
Som tidligere nevnt, kan sysselsettingen ikke bare øke, men også være stabil eller synke. I tillegg til å bidra til sysselsettingsvekst, er det også slik at de IN-finansierte prosjektene kan bidra til at eksisterende arbeidsplasser sikres. Prosjektene kan forhindre at det blir nødvendig å redusere arbeidsstokken eller de kan begrense reduksjonen av den. Eventuelt kan de også motvirke at virksomheten blir nedlagt eller går konkurs.
Som i tidligere undersøkelser er ikke de fem prosent største bedriftene med i beregningen. Om disse bedriftene tas med, risikerer en at en ved oppskalering får resultater som i liten grad er representative for populasjonen.
Også i forhold til beregning av sikring av arbeidsplasser har vi valgt å benytte oss av den samme beregningsmetoden som ble anvendt for 2099-årgangen. På grunn av at det gjennomgående ble innført en 5delt måleskala fra 2009-årgangen samt gjort endringer i måten spørsmålet om betydning for overlevelse er stilt på, er tallene for 2010- og 2009-årgangen ikke direkte sammenlignbare med de tidligere årskullene.
Som for anslaget over skapte arbeidsplasser er også sikrede arbeidsplasser følsomt for variasjon i forutsetningene som legges til grunn. I figuren under vises sammenhengen mellom prosjektenes betydning for overlevelse og sikring av arbeidsplasser. Det framgår at Innovasjon Norge har bidratt til å sikre 990 arbeidsplasser. Dette innebærer at tilsagnene fra IN har hatt større betydning for sikring av eksisterende enn skapning av nye arbeidsplasser. Dette virker rimelig når en har i mente den finanskrisen som gjorde seg gjeldende høsten 2008. For mange bedrifter var det mer snakk om konsolidering snarere enn ekspansjon.
Omfanget av sikring av arbeidsplasser beregnes gjennom å ta utgangpunkt i hvordan bedriftene vurderer prosjektets viktighet for overlevelse samt deres vurdering av hvilken betydning Innovasjon Norge har hatt for realiseringen av prosjektene (addisjonalitet). Også for denne beregningen ligger det tre forutsetninger til grunn:
Fordelt etter distriktspolitisk virkeområde har Innovasjon Norge medvirket til å sikre 531 arbeidsplasser innenfor det distriktspolitiske virkeområdet og 459 utenfor. Dette innebærer at 54 prosent av de sikrede arbeidsplassene har kommet i det distriktspolitiske virkeområdet. Dette er i stor grad den samme fordelingen som for 2009-årgangen.
130
© Oxford Research AS
Figur 85: Sammenhengen mellom prosjektenes betydning for overlevelse og sikrede arbeidsplasser. Prosjekter med høy addisjonalitet i førundersøkelsen. Akkumulerte tall.
Sikrede arbeidsplasser, 2010
Sikrede arbeidsplasser
5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1 til 5
2 til 5
3 til 5
4 til 5
5
Skår for prosjektets betydning for overlevelse Kilde: Oxford Research AS
Skapte og sikrede arbeidsplasser i etterundersøkelsen Innovasjon Norge har bidratt til at det er skapt og sikret 1849 for de virksomhetene som har svart på etterundersøkelsen. Sett i forhold til antall prosjekter, har Innovasjon Norge skapt og sikret 1,18 arbeidsplasser per prosjekt for 2010-årgangen. Dette er noe høyere enn for 2009-årgangen (0,96 arbeidsplasser per prosjekt).
12.1.2 Estimering av sysselsettingseffekter for hele populasjonen Ved å bruke de beregningene som er gjort for sysselsettingseffekter for de prosjektene som inngår i etterundersøkelsen for 2010-kullet, kan en estimere sysselsettingseffekter for hele populasjonen som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i dette året (6751 prosjekter). Disse effektene estimeres gjennom å anslå effekter for både skapte og sikrede arbeidsplasser. På begge disse to områdene tar beregningen utgangspunkt i hvordan resultatene fra prosjektene som
© Oxford Research AS
inngår i etterundersøkelsen fordeler seg på de ulike tjenestene og programmene. Beregningsmåten er beskrevet inngående i forrige delkapittel.
Skapte arbeidsplasser for hele populasjonen Beregningen av skapte arbeidsplasser for hele populasjonen tar utgangspunkt i andelen prosjekter for hver enkelt tjeneste og program som har middels eller høy addisjonalitet i førundersøkelsen og der virksomhetene oppgir en skår på 4 til 5 på spørsmålet om prosjektets effekt på sysselsettingsutviklingen. Denne andelen multipliseres så med den gjennomsnittlige sysselsettingsøkningen for hver enkelt tjeneste og program i etterundersøkelsen. Dette gir uttrykk for hvor mange arbeidsplasser som har blitt skapt per tilsagn. For å finne hvor mange arbeidsplasser som har blitt skapt for hele populasjonen, multipliseres gjennomsnittlig antall arbeidsplasser per tilsagn med antall tilsagn for de ulike tjenestene og programmene. Resultatene av disse beregningene vises i tabellen under.
131
Tabell 37: Beregning av skapte arbeidsplasser. Anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program. Populasjon
Betsys >=4
Gj.arb. pl.
Arb.pl. per prosj.
Tot. arb.pl.
1594 430 128 1086 156 127 201 99 382 220 228 84 27 108 70 27 233 554 65 146 168 33 91 28 245 221 6751
0,05 0,09 0,20 0,12 0,09 0,33 0,16 0,10 0,06 0,13 0,11 0,06 0,29 0,14 0,16 0,67 0,02 0,11 0,18 0,05 0,08 0,10 0,24 0,14 0,14 0,10
0,79 1,30 3,33 3,90 1,05 13,92 5,14 2,50 0,78 9,24 4,33 4,00 58,50 2,88 7,00 4,25 5,00 2,20 11,13 0,50 25,00 1,00 12,91 2,00 1,00 5,50
0,04 0,11 0,67 0,47 0,10 4,64 0,80 0,26 0,04 1,23 0,48 0,25 16,71 0,41 1,11 2,83 0,10 0,24 2,02 0,03 2,08 0,10 3,13 0,29 0,14 0,55 0,54
67 49 85 506 15 589 161 26 17 271 110 21 451 44 77 77 23 134 131 4 350 3 285 8 35 122 3661
Tjeneste og program Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell Bygdeutviklingsmidler-tillegg Distriktsrettede risikolån Distriktsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån-flåte Innovasjonslån Landsdekkende utviklingstilskudd Lavrisikolån Landbrukslån OFU/IFU FRAM Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling Verdiskapingsprogram mat Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bioenergiprogrammet Etablererstipend (KRD) Inkubatorstipend Bygdeutviklingsstipend Internasjonalisering Risikolån landbruk Etablererstipend (NHD) Skog- og klimaprogrammet Delegasjoner IPR-rådgivning Totalt
Kilde: Oxford Research Populasjon= alle INs prosjekter i 2010, Betsys = andelen prosjekter som har effekt på sysselsettingsutviklingen, Gj.arb.pl = gjennomsnittlig antall skapte arbeidsplasser i de bedriftene hvor prosjektet har hatt effekt på sysselsettingsutviklingen, Arb.pl. per prosj.= antall skapte arbeidsplasser per prosjekt for hele populasjonen, Tot.arb.pl = totalt antall skapte arbeidsplasser
Skapte arbeidsplasser totalt For hele populasjonen er det skapt 3660 nye arbeidsplasser. Uten å ta hensyn til antall prosjekter, er det blitt skapt klart flest arbeidsplasser gjennom prosjekter som har fått tilsagn om Innovasjonslån, Distriktsutviklingstilskudd og Maritim utvikling. Ser en på hvor det har blitt skapt færrest arbeidsplasser, er det blant de som har fått tilsagn om Risikolån landbruk og Bygdeutviklingsstipend. Innenfor landbruksnæringen er det viktigere å bidra til mer robuste bedriftene enn å øke sysselsettingen i dem gitt dagens situasjon i næringen. Skapte arbeidsplasser per prosjekt Som vist i tidligere etterundersøkelser er det betydelig variasjon mellom tjenestene og programmene når det gjelder hvor mange arbeidsplasser som har blitt skapt per prosjekt. Det har blitt skapt flest arbeidsplasser blant mottakerne av Maritim utvikling, Innovasjonslån og Etablererstipend (NHD), mens det har blitt skap færrest blant dem som har mottatt
132
Bygdeutviklingsstipend, Landbrukslån og Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell. For hele populasjonen er det i gjennomsnitt skapt om lag 0,5 arbeidsplasser per prosjekt. For 2009-årgangen la det tilsvarende tallet på 0,4 arbeidsplasser per prosjekt Skapte arbeidsplasser etter distriktspolitisk virkeområde Vi har også beregnet antall skapte arbeidsplasser fordelt etter distriktspolitisk virkeområde. Prosjektene i 2010-årgangen har skapt 2273 nye arbeidsplasser utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, mens 1388 arbeidsplasser har blitt generert innenfor sonene. 38 prosent av arbeidsplassene har dermed oppstått innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Dette innebærer at det skapes færre arbeidsplasser per prosjekt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet enn utenfor.
© Oxford Research AS
Sikrede arbeidsplasser for hele populasjonen Den videre estimeringen av antall sikrede arbeidsplasser tar utgangspunkt i andelen prosjekter for hver enkelt tjeneste og program som har høy addisjonalitet i førundersøkelsen og der virksomhetene oppgir en skår på 5 på spørsmålet om hvor viktig prosjektet er for deres overlevelse. Denne andelen multipliseres så med det gjennomsnittlige antall sik-
rede arbeidsplasser for hver enkelt tjeneste og program i etterundersøkelsen. Dette gir utrykk for hvor mange arbeidsplasser som har blitt sikret per tilsagn. For å finne hvor mange arbeidsplasser som har blitt sikret for hele populasjonen, multipliseres antall sikrede arbeidsplasser per tilsagn med antall tilsagn for de ulike tjenestene og programmene. Resultatene fra beregningene er vist i tabellen nedenfor.
Tabell 38: Beregning av sikrede arbeidsplasser. Anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program. Tjeneste og program Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell Bygdeutviklingsmidler-tillegg Distriktsrettede risikolån Distriktsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån-flåte Innovasjonslån Landsdekkende utviklingstilskudd Lavrisikolån Landbrukslån OFU/IFU FRAM Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling Verdiskapingsprogram mat Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bioenergiprogrammet Etablererstipend (KRD) Inkubatorstipend Bygdeutviklingsstipend Internasjonalisering Risikolån landbruk Etablererstipend (NHD) Skog- og klimaprogrammet Delegasjoner IPR-rådgivning Totalt
Populasjon
Betov.= 5
Gj.arb.pl.
Arb.pl. per prosj.
Tot. arb.pl.
1594 430 128 1086 156 127 201 99 382 220 228 84 27 108 70 27 233 554 65 146 168 33 91 28 245 221 6751
0,12 0,07 0,10 0,10 0,07 0,12 0,13 0,10 0,11 0,17 0,05 0,18 0,00 0,09 0,14 0,25 0,09 0,12 0,19 0,05 0,16 0,15 0,16 0,08 0,14 0,33
2,07 4,53 11,67 8,89 3,65 16,33 4,19 4,33 1,87 12,13 0,75 7,33 0,00 6,83 8,67 6,00 2,21 1,70 2,40 1,37 23,67 3,00 1,29 1,00 9,00 2,44
0,24 0,31 1,13 0,92 0,26 2,00 0,54 0,42 0,21 2,05 0,04 1,29 0,00 0,64 1,18 1,50 0,20 0,21 0,46 0,07 3,74 0,46 0,20 0,08 1,29 0,81 0,64
383 134 145 1004 41 254 109 42 81 451 8 109 0 69 83 41 46 117 30 11 628 15 19 2 315 180 4315
Kilde: Oxford Research Populasjon= alle INs prosjekter i 2010, Betov.= andelen prosjekter som har betydning for overlevelsen, Gj.arb.pl = gjennomsnittlig antall sikrede arbeidsplasser i de bedriftene hvor prosjektet har hatt betydning for overlevelsen, Arb.pl. per prosj.= sikrede arbeidsplasser per prosjekt for hele populasjonen, Tot.arb.pl = totalt antall sikrede arbeidsplasser.
Sikrede arbeidsplasser totalt For hele populasjonen fra 2010 er det sikret rundt 4315 arbeidsplasser. Også i årets etterundersøkelse er det slik at Innovasjon Norge har hatt større betydning for sikring enn skaping av arbeidsplasser. Det er nærliggende å tro at en medvirkende årsak til dette er finanskrisen som gjorde seg gjeldende fra 2008. Mange bedrifter hadde da utfordringer med både kapitaltilgangen og markedssituasjonen, og det er dermed grunn til å tro at finansieringen fra Innovasjon Norge bidro til at bedriftene kunne opprettholde sysselsettingen. Dette støttes av Menons
utredning av Innovasjon Norges rolle i kapitalmarkedet under finansuroen i 200911. Her påpekte man at virkemidlene som ble benyttet i forbindelse med krisepakkene var utløsende for annen finansiering. Om en ser bort fra antall tilsagn, har det høyeste antallet arbeidsplasser blitt sikret gjennom prosjekter som har fått tilsagn om Distriktsutviklingstilskudd, Internasjonalisering og IFU/OFU. Av disse tjenestene og programmene har særlig Distriktsutviklingstilskudd også skåret høyt tidligere.
11 Menon,
2010. En statlig redningsbøye. Innovasjon Norges rolle i kapitalmarkedet under finansuroen. MENON-publikasjon nr. 8/2010, Menon, Oslo.
© Oxford Research AS
133
Skapte og sikrede arbeidsplasser for hele populasjonen
Sikrede arbeidsplasser per prosjekt Om en foretar en fordeling ut fra hvor mange arbeidsplasser som har blitt sikret per prosjekt, gir det en noe annen rekkefølge på tjenestene og programmene. Flest arbeidsplasser per prosjekt har blitt sikret blant mottakerne av Internasjonalisering, IFU/OFU og Innovasjonslån, mens færrest har blitt sikret for Maritim utvikling, Bygdeutviklingsstipend og Skog- og klimaprogrammet. For hele populasjonen er det i gjennomsnitt sikret 0,6 arbeidsplasser per prosjekt. For 2009-årgangen la det tilsvarende tallet på 0,5 arbeidsplasser per prosjekt. Sikrede arbeidsplasser etter distriktspolitisk virkeområde Fordelt etter distriktspolitisk virkeområde har 1970 arbeidsplasser blitt sikret utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, mens 2345 arbeidsplasser har blitt sikret innenfor sonene. Samlet innebærer det at 54 prosent av de sikrede arbeidsplassene er å finne innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, noe som er 5 prosentpoeng lavere enn hva andelen prosjekter innen det distriktspolitiske virkeområdet tilsier (59 prosent).
I tabellen under gis det en oversikt over skapte og sikrede arbeidsplasser for hele populasjonen. Med de forutsetningene som er lagt til grunn, er det skapt og sikret 7975 arbeidsplasser blant de bedriftene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2010. Dette innebærer at det er skapt og sikret 1,18 arbeidsplasser per prosjekt, noe som er en oppgang fra 2009-årgangens 0,84 skapte og sikrede arbeidsplasser per prosjekt. Skapte og sikrede arbeidsplasser etter distriktspolitisk virkeområde Fordelt etter distriktspolitisk virkeområde ligger antall skapte og sikrede arbeidsplasser på 4240 utenfor det distriktspolitiske virkeområdet og på 3730 arbeidsplasser innenfor sonene. Dette inne-bærer at 47 prosent av de skapte og sikrede arbeidsplassene er kommet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Det er dermed skapt og sikret færre arbeidsplasser innenfor det distriktspolitiske virkeområdet enn det antall prosjekter tilsier (59 prosent).
Tabell 39: Beregning av skapte og sikrede arbeidsplasser. Høyt og lavt anslag for hele populasjonen fordelt etter tjeneste og program. Tjeneste og program Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell Bygdeutviklingsmidler-tillegg Distriktsrettede risikolån Distriktsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån-flåte Innovasjonslån Landsdekkende utviklingstilskudd Lavrisikolån Landbrukslån OFU/IFU FRAM Marint verdiskapingsprogram Maritim utvikling Verdiskapingsprogram mat Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogrammet for reindrift Bioenergiprogrammet Etablererstipend (KRD) Inkubatorstipend Bygdeutviklingsstipend Internasjonalisering Risikolån landbruk Etablererstipend (NHD) Skog- og klimaprogrammet Delegasjoner IPR-rådgivning Totalt
Populasjon (prosjekt)
Per prosjekt
Totalt
1594 430 128 1086 156 127 201 99 382 220 228 84 27 108 70 27 233 554 65 146 168 33 91 28 245 221 6751
0,28 0,43 1,80 1,39 0,36 6,64 1,34 0,68 0,26 3,28 0,52 1,54 16,71 1,05 2,29 4,33 0,29 0,45 2,48 0,10 5,82 0,56 3,33 0,37 1,43 1,36 1,18
449 184 230 1510 56 843 270 67 98 722 118 130 451 114 160 117 69 251 161 15 978 19 303 10 350 302 7976
Kilde: Oxford Research
134
© Oxford Research AS
12.1.3 plass
Innovasjon Norges kostnader per arbeids-
Anslaget for støtteelementet per arbeidsplass som er skapt eller sikret tar utgangspunkt i de oppskalerte sysselsettingstallene som er beregnet foran samt samlet støtteelement for bevilgningene i 2010. Utgangspunkt her er tall for hele populasjonen. I beregningene ser vi bort fra de samfunnsøkonomiske kostnadene som er knyttet til å kreve inn skatter. Vi ser også bort fra administrasjonskostnadene for ordningene ettersom disse ikke er kjent. I tabellen vises beregninger for 2010-årgangen hvor alle tjenestene og programmene er tatt med.
Anslagene for kostnader per arbeidsplass er beregnet på grunnlag av samlet støtteelement i de årlige bevilgningene til tjenestene og programmene. Her har vi satt Innovasjon Norges kostnader lik summen av de ulike tilskuddsordningene tillagt tapsavsetningen for risikolåneordningene. Tapsavsetningen har vært på 30 prosent av ressursrammen for Distriktsrettede risikolån og 40 prosent på Risikolån landbruk. Det totale støtteelementet er så dividert med sysselsettingsanslaget. Metoden må betraktes som en forenkling da det som nevnt tidligere verken tas hensyn til administrasjonskostnadene eller gjøres korrigeringer i forhold til faktiske tap. Anslagene for kostnader per arbeidsplass er vist i tabellen nedenfor.
Tabell 40: Innovasjon Norges kostnader per skapte og sikrede arbeidsplass. Årskull
Skapte og sikrede arbeidsplasser Høyt anslag Lavt anslag
2010* 2009* 2008 2007 2006 2005 2004 2003
9598 10176 7271 9808 8118 6227
Kostnader per arbeidsplass (i 1000 kr) Høyt anslag Lavt anslag 7975 5625 7341 7554 5054 6031 5885 4120
174 139 199 165 185 171
225 353 227 187 286 243 255 259
Source: Oxford Research Note: * Høyt og lavt anslag ikke beregnet
.
For 2010-årgangen, som inngår i etterundersøkelsen, er Innovasjon Norges samlede kostnader på ca. 1 796 millioner kr, noe som gir totale kostnader per arbeidsplass på 225 000 kr. Dette er vesentlig lavere enn for 2009-årgangen, men innen rimelig midt i det intervallet som har gjort seg gjeldende for ale andre årganger.
12
For å få et mest mulig robust anslag på Innovasjon Norges kostnader per arbeidsplass, er det best å bruke gjennomsnittet for etterundersøkelsene for 2003-2010-kullet. Dette ligger på 227 000 kr12.
Er laget ved å ta utgangspunkt i et gjennomsnitt for det høye og lave anslaget.
© Oxford Research AS
135
136
Š Oxford Research AS
Kapittel 13. Effektrealisering Hvorvidt effektene av prosjektene er blitt realisert, har blitt analysert fra og med etterundersøkelsen for 2003-årgangen. Ved å spørre bedriftene om effektene av prosjektene hovedsakelig er oppnådd eller om det er slik at en kan forvente at effektene inntreffer i framtiden, kan en i større grad vurdere de samlede effektene av Innovasjon Norges innsats. For 2003-, 2004-, 2005-, 2006-, 2007-, 2008- og 2009-årgangene oppga henholdsvis 63, 60, 64, 59, 56, 61 og 62 prosent av bedriftene at effektene i hovedsak var realisert. Denne andelen har sunket svakt for 2010- kullet. Som illustrert i neste figur, påpeker 58 prosent av virksomhetene i 2010-kullet at prosjekteffektene hovedsakelig er realisert, mens 22 prosent forventer at effektene er realisert først innen 2 år fra nå og 13 prosent først etter 2 år eller mer. 6 prosent oppgir at de ikke forventer noen effekter i det hele tatt. På et overordnet nivå innebærer det at det fortsatt er et urealisert potensial i rundt en tredjedel av prosjektene. For å kunne si noe nærmere om hva en kan forvente seg, er det særlig nødvendig å se nærmere på hvordan de ulike tjenestene og programmene skårer. Dette illustreres nærmere i dette kapittelet.
© Oxford Research AS
Det har ofte vært antatt at det tar lengre tid å realisere de fulle effektene for prosjekter som har et høyt kompetanseinnhold, som i stor grad fokuserer på utvikling av nye produkter og tjenester og som legger vekt på samarbeid og nettverksutvikling. I hvilken grad holder en slik hypotese stikk empirisk? Figuren under viser at det er store forskjeller mellom tjenestene og programmene knyttet til hvorvidt virksomhetene mener at prosjekteffektene er realisert. De tjenestene og programmene som i størst grad har realisert effektene, er mottakerne av Bioenergiprogrammet (87 prosent), Grunnfinansieringslån-flåte (74 prosent), Bygdeutviklingsmidlertradisjonell (76 prosent) og Landbrukslån (76 prosent), mens de som har gjort det i minst grad har fått tilsagn om Etablererstipend-NHD (28 prosent), OFU/IFO (26 prosent), IPR-rådgivning (18 prosent) og Inkubatorstipend (28 prosent) Disse resultatene gir en viss støtte til hypotesen om at det tar lengre tid å oppnå de fulle effektene av prosjekter med et høyt kompetanseinnhold og som legger vekt på innovasjon og nettverksutvikling. I det videre vil vi se nærmere på om en mer overordnet inndeling av tjenestene og programmene kan bidra til å belyse dette på en mer utdypende måte.
137
Figur 86: Er de forventede prosjekteffektene realisert? Fordeling etter tjeneste og program. Prosent
Er de forventede effektene realisert (n:1655) Ja, effektene er i hovedsak realisert
Nei, forventer effektene først innen 2 år fra nå
Nei, forventer effektene først etter 2 år eller mer
Nei, forventer ikke vesentlige effekter
Total
58%
Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (n-230)
22%
13% 6%
76%
Bygdeutviklingsmidler-tillegg (n-108)
12% 8% 3%
63%
Distriktsrettede risikolån (n-38)
20%
57%
Distriktsutviklingstilskudd (n-382)
20%
54%
Grunnfinansieringslån-flåte (n-37)
17%
29%
13% 3% 10%
29%
Landsdekkende utviklingstilskudd (n-56)
6%
11% 6%
74%
Innovasjonslån (n-55)
17% 1%
58%
42%
10% 3%
34%
14%
10%
Lavrisikolån (n-38)
75%
17%
4%4%
Landbrukslån (n-111)
76%
14%
9%1%
OFU/IFU (n-82)
26%
47%
FRAM (n-53)
23%
63%
Marint verdiskapingsprogram (n-24)
4% 14%
38%
Maritim utvikling (n-13)
33%
Verdiskapingsprogram mat (n-38)
14%
43%
67%
Trebasert innovasjonsprogram (n-28)
20%
14%
57%
19%
56%
7% 7%
28%
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (n-6)
11% 6%
83%
Bioenergiprogrammet (n-93)
17%
87%
Etablererstipend (KRD) (n-259)
37%
Inkubatorstipend (n-27)
27%
19%
11% 11%
44%
Skog- og klimaprogrammet (n-12)
24%
75%
Delegasjoner (n-19)
28%
IPR-rådgivning (n-41)
13%
18%
18%
0%
22%
22%
28%
28%
31%
25 %
6% 16%
16%
56%
Etablererstipend (NHD) (n-47)
13%
22%
63%
Risikolån landbruk (n-17)
19%
44%
38%
Internasjonalisering (n-28)
7% 5%2% 32%
28%
Bygdeutviklingsstipend (n-72)
4%
13%
28% 40%
50 %
4%
75 %
11%
100 %
Kilde: Oxford Research AS Note: Noen av tallene brukt i denne oversikten er usikre og må benyttes med varsomhet. Grunnen er at antall som har svart i disse gruppene er få. Dette gjelder Verdiskapingsprogrammet for reindrift, Skog- og klimaprogrammet, Maritim utvikling, Risikolån landbruk samt Delegasjoner.
138
© Oxford Research AS
I figuren nedenfor har vi kartlagt i hvilken grad det er forskjeller i effektrealisering mellom de ulike hovedtypene av tjenester og programmer. Det framgår at det er store forskjeller mellom dem. Effektene av prosjektene er i størst grad realisert blant de tjenestene og programmene som kan betegnes som Lån (65 prosent) og Tilskudd (66 prosent), mens de i minst grad er det blant de tjenestene og programmene som kan
karakteriseres som Stipender og Programmer og (henholdsvis 35 og 51 prosent). Disse resultatene indikerer at det tar lengre tid å oppnå resultater gjennom de tjenestene og programmene som er mer innrettet mot ”myke” og mer komplekse tiltak. Innovasjon Norge bør vurdere i hvilken grad det er behov for en tettere og mer langsiktig oppfølging av mottakerne av disse.
Figur 87: Andel av prosjektene hvor effektene i hovedsak er realisert, etter tjeneste- og programtype. Prosent.
Andel av prosjektene hvor effektene i hovedsak er realisert, etter tjeneste- og programtype (n:1654) 100%
75% 65%
66%
51% 50% 35%
25%
0% Tilskuddstjeneste
Lånetjeneste
Stipendtjeneste
Programtjeneste
Kilde: Oxford Research AS
© Oxford Research AS
139
140
Š Oxford Research AS
Kapittel 14. Overlevelse i et langsiktig perspektiv De siste to års etterundersøkelser har vist at overlevelse er den økonomiske indikatoren som har størst betydning for bedriftene. I de tre etterundersøkelsene forut for disse (undersøkelsene for 2006-, 2007- og 2008-årgangene) skåret indikatoren overlevelse lavest av de tre økonomiindikatorene. Til tross for endringer i spørsmålsformuleringene og skalabruken for disse tre indikatorene i forbindelse med 2009-årgangen, tyder dette på at overlevelse har fått økt betydning. Disse resultatene baserer seg på bedriftenes subjektive vurderinger. For å gjøre mer robuste analyser av bedriftenes overlevelse, er det nødvendig å ta i bruk registerdata. Slike analyser er ekstra interessante i lys av den globale finanskrisen som høsten 2008 markerte starten på en alvorlig lavkonjunktur. Et viktig spørsmål i denne sammenhengen blir da hvorvidt Innovasjon Norge har hjulpet bedrifter gjennom denne vanskelige perioden. For å undersøke dette nærmere, har vi gjennomført en inngående registerbasert analyse av bedrifters overlevelse. Spørsmålet som blir stilt er: Har bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge i perioden 2003 til 2010 en større sannsynlighet for å overleve enn bedrifter som ikke har blitt støttet? I tidligere etterundersøkelser er det blitt gjennomført analyser av overlevelsesratene til bedrifter som er støttet av Innovasjon Norge. Disse analysene har tatt utgangspunkt i bedrifter som har besvart undersøkelsene. Da disse gjennomføres som utvalgsundersøkelser, får man ikke dekket alle bedriftene som har fått støtte av Innovasjon Norge i de ulike årene. I dette kapittelet ser vi nærmere på populasjonen av bedrifter som har fått støtte i de ulike årgangene ved å ta utgangspunkt i deres alder i det året de mottok støtte for første gang.
Norge samt disse med bedrifter i den øvrige bedriftspopulasjonen som er stiftet i samme periode.
I del 3 ser vi nærmere på hva som kjennetegner de bedriftene som ikke har overlevd. I hvilken grad har de blitt fusjonert, oppløst eller gått konkurs? Dette bidrar til å gi en mer nyansert analyse av hva som kommer ut av Innovasjon Norges tilsagn samt deres risikoprofil.
I del 4 gjør vi en analyse av om støtten fra Innovasjon Norge har noen effekter på overlevelsen til bedriftene. Det innebærer vi kontrollerer for en rekke karakteristika ved bedriftene og isolerer effekten av støtten på overlevelsen. Dette gjøres ved hjelp av statistisk analyseteknikk som kalles forløpsanalyser. Denne gjør det mulig å si noe om kausalitet, det vil si om støtten har en effekt eller ikke på bedriftenes overlevelse.
Datakilder og analysekriterier 14.1.1
Datagrunnlag og databearbeiding
I dette avsnittet gir vi en nærmere oversikt over hvilke datakilder vi har benyttet samt hvordan vi har bearbeidet og koblet sammen dataene for å få et etablere et robust datasett.
Datakilder Det er benyttet fire ulike datakilder for å gjøre analyser av den økonomiske utviklingen i bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge i perioden 2003-2010:
Det videre innholdet i kapittelet er delt inn i fire bolker:
Tilsagnsinformasjon for alle prosjekter støttet av Innovasjon Norge i perioden 2003 til 2010.
I del 1 beskriver vi datagrunnlaget som er benyttet i denne analysen. Dette fordi grunnlaget avviker fra det som er benyttet i resten av denne rapporten. Vi beskriver også kort hvilke forutsetninger og kriterier som ligger til grunn for analysene
I del 2 beregner vi først overlevelsesratene for de bedriftene som har fått støtte fra Innovasjon
Foretaksregisteret. Sammen med foretaksinformasjon stilt til rådighet av Innovasjon Norge gir disse registrene tilgang til viktige bakgrunnsopplysninger om bedriftene. I forhold til denne analysen har Oxford Research fått tilgang til en tidsserie fra 2005-2012 for ansatte-tall for bedriftene, noe som gjør oss i stand til å analysere sysselsettingsutviklingen på en bedre måte enn tidligere.
© Oxford Research AS
141
Regnskapsinformasjon for samtlige regnskapspliktige bedrifter i Norge for perioden 19932012. Denne omfattende databasen inneholder opplysninger om samtlige poster i resultatog balanseregnskapet.
hengig av å bearbeide det og koble de ulike datakildene sammen. Dette beskrives mer inngående i det neste avsnittet.
Konkurs- og kunngjøringsregisteret i Brønnøysund. Informasjon herfra benyttes til å oppdatere bedriftenes status i forhold til om de fortsatt er aktive eller om de er inaktive grunnet for eksempel konkurs, oppløsning eller fusjoner. Dette er den viktigste kilden vi har for å kunne beregne overlevelsesrater.
Bearbeiding av data Tilsagnsinformasjonen fra Innovasjon Norge foreligger i utgangspunktet i filer som er organisert etter tilsagn per år. Ved å slå sammen disse datasettene, finner man ofte at en bedrift har mottatt tilsagn i flere ulike år. Dette betyr at slike filer må bearbeides slik at bedriftene er analyseenhetene og ikke tilsagnene og på en slik måte at flere tilsagn i ulike år fremkommer på en hensiktsmessig måte. Denne bearbeidingen har resultert i et datasett som omfatter til sammen 51 395 tilsagn gitt til 20 361 bedrifter i perioden 2003 til 2010. Dette er ytterligere spesifisert per årgang i tabell 41 under.
For at dette meget omfattende datamaterialet skal kunne utnyttes til analyseformål, har vi vært av-
Tabell 41: Antall tilsagn og bedrifter per årgang Årgang Antall tilsagn Antall bedrifter Antall bedrifter som mottar sitt første tilsagn
2003 6 311 4 422
2004 6 327 4 680
2005 6 373 5 342
2006 6 359 5 604
2007 5 959 5 253
2008 5 632 4 940
2009 7 563 6 945
2010 6 871 6 289
2003-2010 51 395 43 475
3 039
2 606
2 711
2 502
2 198
2 129
2 819
2 357
20 361
Kilde: Oxford Research AS basert på informasjon fra Innovasjon Norge
Tilsagninformasjonen fra Innovasjon Norge ble deretter koblet sammen med foretaks- og regnskapsinformasjonen. Gjennom dette blir vi i stand til å se nærmere på den faktiske økonomiske utviklingen til de av Innovasjon Norge sine bedrifter som er regnskapspliktige samt å sammenligne resultatene med den resterende bedriftspopulasjonen. Dette er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig premiss for at det skal kunne være mulig å utføre effektanalyser. Vi har benyttet informasjon fra Konkurs- og kunngjøringsregisteret i Brønnøysund i overlevelsesanalyser. Basert på disse registrene har vi konstruert en dataserie fra slutten av 1999 frem til utgangen av 2013. Dette datasettet inneholder informasjon om endringer som skjer i bedrifter, som for eksempel at de blir kjøpt opp (fusjoner), at de deles opp (fisjoner), at de blir oppløst, at de går konkurs (gjennom ulike steg) eller at de omdannes (i hovedsak aktuelt for stiftelser). De fleste av disse endringene har som konsekvens at bedriften slettes fra registrene. I våre analyser har vi forsøkt å gå bak det faktum at en bedrift har blitt slettet og sett nærmere på de ulike årsakene til sletting. Det er i løpet av de siste årene blitt enklere å benytte informasjon fra registrene i slike analyser da slike statuser er blitt innført i løpet av 2011 (sletting
142
etter fisjon) og 2012 (sletting etter fusjon). For slettinger etter konkurser og oppløsninger, derimot, finnes ikke slike statuser. Det har derfor vært nødvendig å konstruere slike statuser manuelt i forbindelse med overlevelsesanalysene. Dette er gjort ved å identifisere hvilken status en bedrift hadde rett i forkant av slettingen og benytte denne som sletteårsak. Kun på denne måten er det mulig å identifisere sletteårsak, og vårt datasett er i så måte unikt.
14.1.2 Kriteriene som ligger til grunn for de deskriptive analysene For at vi skal kunne vise utviklingen i bedriftene, må virksomhetene som har fått tilsagn oppfylle et sett av kriterier. Disse er noe forskjellige når det gjelder de som har fått tilsagn fra Innovasjon Norge og den resterende bedriftspopulasjonen. Vi starter med å se på Innovasjon Norge. Tilsagn fra Innovasjon Norge Bedrifter som har fått tilsagn fra Innovasjon Norge må oppfylle følgende kriterier:
De må ha regnskapsinformasjon for alle årene fra og med det året de mottok sitt første tilsagn
© Oxford Research AS
De må ikke ha «hull» i regnskapsserien, det vil si de må ha data fra alle årene i perioden.
De er ikke morselskaper i konsern. Vi ser kun på regnskapsinformasjon for bedrifter, ikke foretak.
Det er kun næringer som Innovasjon Norge gir støtte i et vist omfang som er med. De avgrensningene som er gjort her, omtales nærmere i kapittel 2.2.2.
Den resterende bedriftspopulasjonen De bedriftene som befinner seg i den resterende bedriftspopulasjonen, må tilfredsstille følgende kriterier:
Vi ser kun på bedrifter som ble etablert i samme år som det tilsvarende Innovasjon Norge tilsagnet eller tidligere.
Bedriftene må ha regnskapsinformasjon for alle årene og ikke ha «hull» i regnskapsserien.
Det er kun næringer som Innovasjon Norge gir støtte i et visst omfang som er med. I tabell 42 under gis det en nærmere oversikt over de næringene som er med i analysen og de som ikke er det. De næringene som ekskluderes fra den videre analysen er markert med blått i tabell 42.
Tabell 42 Oversikt over næringer som er inkludert i analysen Næringshovedområde C A D B J I M N E R G G_1 G_2 G_3 G_4 P L H F S Q K O T
Andel i populasjonen som har fått IN-støtte i perioden 2003-2010
Industri Jordbruk, skogbruk og fiske Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning Bergverksdrift og utvinning Informasjon og kommunikasjon Overnattings- og serveringsvirksomhet Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter Varehandel, reparasjon av motorvogner, herunder: Agentur og engroshandel Postordre-/Internetthandel Vedlikehold Butikk- og detaljhandel Undervisning Omsetning og drift av fast eiendom Transport og lagring Bygge- og anleggsvirksomhet Annen tjenesteyting Helse- og sosialtjenester Finansierings- og forsikringsvirksomhet Offentlig administrasjon og forsvar, trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning Lønnet arbeid i private husholdninger Total
Ekskludering av influerende case I alle større datasett vil det være enkelte bedrifter, eller innflytelsesrike caser, som har verdier langt i fra gjennomsnitt og median på den enkelte variabel. Et godt eksempel på dette er antall ansatte. 99,5 prosent av de norske bedriftene har under 100 ansatte, og regnes som små- og mellomstore bedrifter. En svært liten andel har flere ansatte enn dette, som
© Oxford Research AS
13,63 % 12,14 % 12,10 % 6,97 % 5,63 % 4,83 % 3,82 % 3,28 % 3,24 % 3,01 % 1,45 % 3,20 % 3,12 % 1,05 % 0,99 % 1,33 % 1,22 % 1,00 % 0,88 % 0,68 % 0,57 % 0,30 % 0,05 % 0,00 % 4,17 %
Statoil AS, Norsk Hydro, Telenor og Nortura. Disse bedriftene kan ikke sies å være eksempler på normalen i den norske økonomien, heller det unormale. Analyser av langtidseffekter er svært sårbare for ekstreme verdier ettersom estimatene ofte beregnes med utgangspunkt i parametere som standardfeil og sentraltendens. Ekstreme verdier på enkelt-variabler kan da gi analysene ustabile beta-koeffisienter, pverdi med mer. Det er derfor nødvendig (som vist bla.
143
av Hamilton, 199213; Field, 200914 og Ringdal, 2009 15) å ekskludere enkelte bedrifter med ekstreme verdier. Gjennom dette forhindrer en at de forringer analysenes validitet og reliabilitet. I dette tilfellet er det tatt utgangspunkt i ustandardiserte beta-verdier og analysert bedriftenes fordeling på de mest sentrale variablene ved hjelp av boks-diagram. I analysene er det, som anbefalt av blant annet Hamilton (1992), anvendt skjønn for å vurdere cutoffverdien på den enkelte variabel. Dersom det er observert et større gap mellom verdien til hovedvekten av bedriftene og andre ytterliggående case, har bedriften blitt vurdert som nødvendig å ekskludere i analysene av den konkrete variabelen. Det er etterstrebet å følge en tolerant cutoff, for å unngå å ekskludere flere bedrifter enn høyst nødvendig. På variabelen verdiskapning ekskluderes 30 foretak fra analysene, på variabelen antall ansatte 23 foretak, på variabelen driftsmargin 15 foretak, på variabelen omsetning 16 foretak, og på variabelen driftsresultatet 23 foretak.
Hovedgrupper av bedrifter Både for de bedriftene som har fått tilsagn fra Innovasjon Norge og den resterende bedriftspopulasjonen vil det i analysene bli skilt mellom det vi kaller gründerbedrifter og etablerte bedrifter. Gründerbedrifter er definert som bedrifter som er yngre eller lik tre år på det tidspunktet de fikk innvilget støtte fra Innovasjon Norge for første gang (årgangen).
Tilsvarende er de etablerte bedriftene fire år eller eldre på det tidspunktet de fikk innvilget støtte fra Innovasjon Norge for første gang (årgang-en). Den samme aldersgrupperingen brukes også for den resterende bedriftspopulasjonen.
Samlet oversikt over bedrifter som inngår i beregningene I tabellen under gis det en samlet oversikt over hvor mange bedrifter som inngår i beregningene i beregningene basert på de kriteriene som gjelder både for de bedriftene som har fått tilsagn fra Innovasjon Norge og for den resterende bedriftspopulasjonen. Som tabell 43 viser, er andelen bedrifter som vi har tilgjengelig regnskapstall for og som tilfredsstiller utvalgskriteriene, økende over tid. Dette gjelder både for de som har fått tilsagn fra Innovasjon Norge og for den resterende bedriftspopulasjonen. Fra 2006 og framover, er andelen bedrifter som tilfredsstiller kriteriene lavere blant den resterende bedriftspopulasjonen enn den er blant de som har fått tilsagn fra Innovasjon Norge. Dette skyldes først og fremst at det er et stort antall bedrifter i den resterende bedriftspopulasjonen som befinner seg i næringer som Innovasjon Norge i liten grad støtter. Disse er, som påpekt i avsnittet om den resterende bedriftspopulasjonen over, ekskludert for å få et godt sammenligningsgrunnlag med de bedriftene som har fått tilsagn fra Innovasjon Norge.
Tabell 43: Bedrifter i beregningene fordelt etter tilsagn fra Innovasjon Norge og den resterende bedriftspopulasjonen. Kull/ år
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Antall bedrifter som mottar sitt første tilsagn 3 039 2 606 2 711 2 502 2 198 2 129 2 819 2 357
Tilsagn fra Innovasjon Norge Antall bedrifter det foreligger regnskapsinformasjon for og som tilfredsstiller kriteriene 603 698 873 1069 1158 1099 1 719 1 627
Andel 20 % 27 % 32 % 43 % 53 % 52 % 61 % 69 %
Den resterende bedriftspopulasjonen Antall bedrifter det foreligger regnskapsinformasjon for og som tilfredsstiller kriteriene 179 870 50 988 180 185 55 142 189 855 64 619 199 348 77 162 214 118 97 095 222 273 105 450 225 836 111 764 230 995 119 135
Antall bedrifter
Andel 28 % 31 % 34 % 39 % 45 % 47 % 49 % 52 %
Kilde: Oxford Research AS
Overlevelsesrater I dette avsnittet beregner vi overlevelsesratene for de bedriftene som har fått støtte fra Innovasjon Norge Hamilton, L. C. (1992). Regression with graphics: A second course in applied statistics (Vol. 1, No. 1). Belmont: Duxbury Press. 14 Field, A. (2009). Discovering statistics using SPSS. Sage publications. 13
144
samt sammenligner disse med bedrifter i den øvrige bedriftspopulasjonen som er stiftet i samme periode. Vi gjør separate analyser for både gründerbedrifter og for etablerte bedrifter. Ringdal, K. (2009). Enhet og mangfold: samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. 2. utg. Fagbokforlaget. 15
© Oxford Research AS
Når vi i det videre omtaler overlevelse, mener vi bedrifter som er aktive på et gitt tidspunkt. Det innebærer at disse bedriftene ikke er blitt slettet fra Enhetseller Foretaksregisteret og at de har status som aktive bedrifter på analysetidspunktet. Da vi tar utgangspunkt i en fireårig etableringsperiode for gründerbedriftene, er de beregnede overlevelsesratene ikke direkte sammenliknbare med overlevelsesratene som Statistisk Sentralbyrå benytter. Disse tar utgangspunkt i enkeltår for stiftelse av bedriftene.
14.2.1
Gründerbedrifter
Som nevnt over, definerer vi - i tråd med Innovasjon Norges nye MRS-system - gründerbedrifter som bedrifter som er yngre eller lik tre år på det tidspunktet de fikk innvilget støtte fra Innovasjon Norge for første
gang. For den øvrige bedriftspopulasjonen inngår da bedrifter som er stiftet i den samme perioden som sammenlikningsgrunnlag. I tabell 44 viser det hvor lenge gründerbedriftene har overlevd. Vi ser at overlevelsesratene for Innovasjon Norge-støttede gründerbedrifter er høyere enn overlevelsesraten for øvrige gründerbedrifter for samtlige årganger og samtlige år. Dermed kan vi slå fast at gründerbedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge har høyere overlevelsesrater enn øvrige gründerbedrifter. Dette er i tråd med funnene i Nordlandsforskning sin evaluering av Innovasjon Norge sine stipendordninger fra 200616. Vi ser også at de høyeste frafallsratene kommer senere for Innovasjon Norge-støttede gründerbedrifter enn for de ikke-støttede gründerbedriftene for de første fem årgangene. Dette tyder på at støtten har særlig betydning i bedriftenes tidlige utviklingsfase.
Tabell 44: Overlevelsesrater for gründerbedrifter, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår Bedrift etablert i periode 2000-2003 2001-2004 2002-2005 2003-2006 2004-2007 2005-2008 2006-2009 2007-2010
Støtte fra Innovasjon Norge i perioden 2003 – 2010? Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte
Overlevd til år 2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
100,0 100,0
100,0 100,0 100,0 100,0
99,7 99,9 99,8 100,0 99,9 100,0
96,6 98,8 96,9 99,0 98,1 99,3 98,8 99,6
91,9 96,4 92,3 96,5 94,8 97,0 96,3 97,8 97,7 98,9
86,8 92,3 86,8 92,4 90,4 93,2 92,3 94,6 94,4 96,8 96,5 98,3
81,5 88,3 81,2 88,0 85,7 88,5 87,4 90,4 89,8 93,2 92,6 95,7 94,6 97,8
76,4 83,6 75,9 82,9 81,1 83,8 82,6 85,8 84,8 89,1 87,8 92,6 89,8 95,5 94,0 97,0
72,8 79,5 72,2 79,1 78,0 80,3 79,1 82,2 81,2 85,4 84,1 88,7 85,8 91,9 90,7 94,0
69,7 76,2 69,1 75,4 75,0 76,6 75,9 78,3 77,7 81,4 80,3 84,9 81,3 88,0 86,4 90,6
66,0 72,3 65,4 71,5 71,6 72,4 72,3 73,5 73,8 76,3 76,2 79,0 76,4 81,8 81,0 84,7
Kilde: Oxford Research AS
Vi har også sammenlignet 4-års overlevelsesrater for gründerbedriftene. Dette betyr at vi analyserer hvor stor andel av de ulike kullene som har overlevd i fire år. For bedrifter som er etablert i perioden 2000 til 2003, ser vi da på årene 2003 til 2006. For bedrifter
som er etablert i perioden 2007 til 2010, ser vi da tilsvarende på årene 2010 til 2013. Dette er gjort for å kunne gjøre en sammenlikning av de ulike årgangene. Resultatene fra de gjennomførte analysene vises i figur 88 under.
Alsos, A., B. Brastad, T. Iakovleva og E. Ljunggren, 2006. Flere og bedre bedriftsetableringer? Evaluering av Innovasjon Norges stipendordninger 1999-2005. NF-rapport 11/2006, Nordlandsforskning, Bodø. 16
© Oxford Research AS
145
Figur 88: Fire-års overlevelsesrater for gründerbedrifter, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår 100,0 %
2000-2003 Ingen IN-støtte 2000-2003 IN-støtte
98,0 %
2001-2004 Ingen IN-støtte 96,0 %
2001-2004 IN-støtte
94,0 %
2002-2005 Ingen IN-støtte 2002-2005 IN-støtte
92,0 %
2003-2006 Ingen IN-støtte 2003-2006 IN-støtte
90,0 %
2004-2007 Ingen IN-støtte
88,0 %
2004-2007 IN-støtte
86,0 %
2005-2008 Ingen IN-støtte 2005-2008 IN-støtte
84,0 %
2006-2009 Ingen IN-støtte
82,0 %
2006-2009 IN-støtte 2007-2010 Ingen IN-støtte
80,0 % 1
2
3
2007-2010 IN-støtte
4
Kilde: Oxford Research AS
Figur 88 viser høyere overlevelsesrater for gründerbedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge enn for de som ikke har fått støtte. Et annet trekk som er verdt å merke seg er at overlevelsesratene er fallende for hver årgang. En mulig forklaring på dette kan være manglende registrering eller dårligere datakvalitet for de tidlige årgangene. En annen mulighet kan være at bedriftene i de senere årgangene ble utsatt for finanskrisen. Denne gjorde seg primært gjeldene fra høsten 2008 og utover.
14.2.2
Etablerte bedrifter
Overlevelsesratene for etablerte bedrifter er vist i tabellen under. Som for gründerbedriftene, finner vi at overlevelsesratene for Innovasjon Norge-støttede etablerte bedrifter er høyere enn overlevelsesraten for øvrige etablerte bedrifter for samtlige årganger og samtlige år. Dette skyldes i stor grad at det inngår en rekke flere etablerte bedrifter i den øvrige bedriftspopulasjonen enn det finner etablerte Innovasjon Norge-støttede bedrifter.
Tabell 45: Overlevelsesrater for etablerte bedrifter, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår Bedrift etablert Før 2000 Før 2001 Før 2002 Før 2003 Før 2004 Før 2005 Før 2006 Før 2007
Støtte fra Innovasjon Norge i perioden 2003 – 2010? Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte
Overlevd til år 2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
100,0 100,0
100,0 100,0 100,0 100,0
99,8 99,9 99,8 99,9 99,8 100,0
97,3 99,2 97,2 99,1 97,1 99,1 97,1 99,0
94,0 98,0 93,8 97,9 93,7 97,9 93,6 97,7 93,5 97,5
90,6 96,0 90,3 95,8 90,0 95,6 89,8 95,3 89,6 94,7 89,4 94,6
87,0 93,7 86,6 93,3 86,3 93,0 85,9 92,6 85,6 91,7 85,3 91,4 86,1 91,4
83,4 90,8 82,8 90,3 82,4 89,8 82,0 89,3 81,6 88,3 81,1 87,7 82,0 87,7 82,2 88,1
80,7 88,3 80,1 87,6 79,6 87,0 79,2 86,4 78,7 85,2 78,1 84,6 79,1 84,6 79,2 84,9
78,3 86,2 77,6 85,5 77,1 84,8 76,7 84,0 76,1 82,6 75,5 81,9 76,4 81,8 76,4 82,0
75,4 83,6 74,7 82,7 74,1 82,0 73,6 81,1 73,0 79,6 72,4 78,7 73,3 78,6 73,2 78,4
Kilde: Oxford Research AS
146
© Oxford Research AS
Årsaker til frafall Det er ulike årsaker til at bedrifter faller fra. For å få en dypere innsikt i hvorfor, har vi sett nærmere på hva som kjennetegner de bedriftene som ikke har overlevd. I hvilken grad har de blitt fusjonert, oppløst eller gått konkurs? Dette bidrar til å gi en mer nyansert analyse av hva som kommer ut av Innovasjon Norges tilsagn samt deres risikoprofil. Vi starter med å se på bedriftsfusjoner.
14.3.1
Bedriftsfusjoner
En bedrift kan ha blitt kjøpt opp av en annen bedrift gjennom en fusjon. I slike tilfeller er det en større
sannsynlighet for at aktivitetene eller prosjekter i den oppkjøpte bedriften videreføres i den overtagende bedriften enn når bedriften legges ned eller går konkurs. Slik sett kan fusjoner betraktes som et godt resultat sett ut fra Innovasjon Norge sitt ståsted.17 Det betyr at organisasjonen har vært med på å utvikle bedrifter som andre finner så interessante at de er oppkjøpsverdige. I tabell 46 under viser vi andelene gründerbedrifter som har blitt slettet etter å ha vært gjennom en fusjon. Vi ser at andelene gründerbedrifter som er slettet etter fusjon gjennomgående er høyere blant de som ikke har mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Forskjellen mellom de som har fått og de som ikke har fått støtte fra Innovasjon Norge er imidlertid ikke stor.
Tabell 46: Andel gründerbedrifter som har blitt slettet etter fusjon, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår Bedrift etablert i periode 20002003 20012004 20022005 20032006 20042007 20052008 20062009 20072010
Støtte fra Innovasjon Norge i perioden 2003 – 2010? Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte
Slettet etter fusjon i år 2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
0,0 % 0,0 %
0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
1,3 % 0,6 % 1,1 % 0,5 % 0,7 % 0,2 % 0,5 % 0,2 %
1,7 % 0,8 % 1,5 % 0,7 % 1,0 % 0,6 % 0,9 % 0,5 % 0,6 % 0,3 %
1,5 % 1,4 % 1,4 % 1,1 % 1,1 % 0,9 % 1,1 % 0,8 % 1,0 % 0,6 % 0,8 % 0,6 %
1,4 % 1,0 % 1,4 % 1,0 % 1,1 % 0,9 % 1,1 % 0,7 % 1,1 % 0,6 % 1,1 % 0,4 % 1,0 % 0,3 %
1,3 % 1,1 % 1,2 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,1 % 1,1 % 0,9 % 1,1 % 0,8 % 1,2 % 0,6 % 1,0 % 0,3 %
0,9 % 1,2 % 0,8 % 0,9 % 0,8 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % 1,0 % 0,9 % 1,0 % 1,0 % 0,8 % 0,9 % 0,7 %
1,0 % 0,7 % 1,0 % 1,1 % 0,9 % 1,0 % 1,0 % 1,2 % 1,1 % 1,3 % 1,1 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % 1,2 % 1,1 %
1,1 % 1,5 % 1,1 % 1,6 % 0,9 % 1,6 % 1,0 % 1,5 % 1,1 % 1,3 % 1,1 % 1,4 % 1,2 % 1,4 % 1,2 % 1,2 %
Kilde: Oxford Research AS
Når det gjelder de etablerte bedriftene, viser tabell 47 at fra og med 2005-2008 er andelene fusjonerte bedrifter høyere blant Innovasjon Norge-støttede bedrifter, mens det er motsatt er tilfelle før denne perioden. Som for gründerbedriftene, er forskjellen
i fusjonsandeler mellom de som har fått støtte fra Innovasjon Norge eller ikke relativt liten. Den største forskjellen når en ser en årgang under ett er på 1,2 prosentpoeng.
En liknende tolkning av bedriftsfusjoner er lagt til grunn i studien av verdiskaping i forskningsbaserte selskaper og lisenser støttet av FORNY-programmet, se Rasmussen et. al. (2013). 17
© Oxford Research AS
147
Tabell 47: Andel etablerte bedrifter som har blitt slettet etter fusjon, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår Bedrift etablert i periode 20002003 20012004 20022005 20032006 20042007 20052008 20062009 20072010
Støtte fra Innovasjon Norge i perioden 2003 – 2010? Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte
Slettet etter fusjon i år 2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
0,0 % 0,0 %
0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
1,0 % 0,5 % 1,0 % 0,5 % 1,0 % 0,6 % 1,0 % 0,6 %
1,2 % 0,7 % 1,2 % 0,7 % 1,3 % 0,7 % 1,3 % 0,7 % 1,3 % 0,7 %
1,1 % 0,9 % 1,1 % 1,0 % 1,2 % 1,0 % 1,2 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % 1,2 % 1,0 %
1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,2 % 1,2 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1,0 %
1,0 % 1,2 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 %
0,8 % 1,0 % 0,9 % 1,2 % 0,9 % 1,1 % 0,9 % 1,1 % 0,9 % 1,1 % 0,9 % 1,1 % 0,8 % 1,0 % 0,9 % 1,0 %
0,8 % 0,8 % 0,8 % 0,8 % 0,8 % 0,8 % 0,9 % 0,7 % 0,9 % 0,8 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % 0,9 %
0,9 % 1,3 % 1,0 % 1,2 % 1,0 % 1,2 % 1,0 % 1,3 % 1,0 % 1,4 % 1,0 % 1,4 % 1,0 % 1,4 % 1,0 % 1,4 %
Kilde: Oxford Research AS
14.3.2
Oppløsninger
Det er en rekke grunner til at en bedrift oppløses. Årsakene kan blant annet være bedriftsstrategiske, personlige og utfordringer med lønnsomheten. Når det gjelder aksjeselskaper, oppløses de normalt etter vedtak av generalforsamlingen med 2/3 dels flertall av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, men i visse tilfeller etter kjennelse av tingretten eller ved dom18.
I tabell 48 under viser vi andel gründerbedrifter som har blitt slettet etter oppløsning. Vi ser at andelen bedrifter som har blitt slettet etter oppløsning gjennomgående er høyere blant bedrifter som ikke har mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Dersom en ser de ulike etableringsperiodene under ett, er andelen som har blitt oppløst fra 43 prosent til 89 prosent høyere blant bedriftene som ikke fått støtte fra Innovasjon Norge. Dette indikerer at Innovasjon Norge har selektert gründere som har gode forretningsideer og ambisjoner om å få det til.
Tabell 48: Andel gründerbedrifter som har blitt slettet etter oppløsning, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår. Bedrift etablert i periode 20002003 20012004 20022005 20032006 20042007 20052008 20062009 20072010
Støtte fra Innovasjon Norge i perioden 2003 – 2010? Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte
Slettet etter oppløsning i år 2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
0,0 % 0,0 %
0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
0,3 % 0,1 % 0,2 % 0,0 % 0,1 % 0,0 %
1,8 % 0,6 % 1,6 % 0,5 % 1,0 % 0,4 % 0,6 % 0,2 %
2,5 % 1,1 % 2,5 % 1,2 % 1,7 % 1,2 % 1,2 % 0,8 % 0,8 % 0,4 %
2,3 % 1,2 % 2,6 % 1,4 % 2,1 % 1,5 % 1,9 % 1,2 % 1,6 % 0,8 % 1,1 % 0,4 %
2,3 % 1,1 % 2,4 % 1,2 % 2,1 % 1,3 % 2,2 % 1,3 % 2,1 % 1,0 % 1,8 % 0,9 % 1,6 % 0,5 %
2,2 % 1,5 % 2,2 % 1,5 % 1,9 % 1,6 % 2,1 % 1,5 % 2,2 % 1,3 % 2,2 % 1,1 % 2,3 % 0,8 % 1,7 % 0,7 %
1,4 % 1,0 % 1,4 % 1,0 % 1,2 % 1,0 % 1,4 % 1,0 % 1,5 % 1,0 % 1,6 % 1,1 % 1,8 % 1,1 % 1,5 % 1,0 %
1,1 % 0,8 % 1,2 % 0,7 % 1,1 % 0,8 % 1,2 % 0,9 % 1,3 % 0,8 % 1,4 % 1,0 % 1,7 % 1,0 % 1,6 % 0,9 %
1,6 % 0,8 % 1,6 % 1,0 % 1,5 % 1,1 % 1,6 % 1,6 % 1,8 % 1,8 % 2,0 % 2,0 % 2,3 % 2,3 % 2,5 % 2,0 %
Kilde: Oxford Research AS
18
http://snl.no/aksjeselskap
148
© Oxford Research AS
I tabell 49 under viser vi andel etablerte bedrifter som har blitt slettet etter oppløsning. Vi ser at andelen bedrifter som har blitt slettet etter oppløsning gjennomgående er mye høyere blant bedrifter som ikke har mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Blant de
bedriftene som har fått tilsagn fra Innovasjon Norge, er det slik at andelen bedrifter som har blitt slettet etter oppløsning har økt noe for de bedriftene som ble etablert i de senere periodene. En medvirkende årsak til dette kan være finanskrisen.
Tabell 49: Andel etablerte bedrifter som har blitt slettet etter oppløsning, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår. Bedrift etablert i periode 20002003 20012004 20022005 20032006 20042007 20052008 20062009 20072010
Støtte fra Innovasjon Norge i perioden 2003 – 2010? Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte
Slettet etter oppløsning i år 2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
0,0 % 0,0 %
0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
0,2 % 0,0 % 0,2 % 0,0 % 0,2 % 0,0 %
1,4 % 0,1 % 1,4 % 0,1 % 1,5 % 0,1 % 1,5 % 0,1 %
1,7 % 0,3 % 1,8 % 0,3 % 1,8 % 0,3 % 1,9 % 0,4 % 1,9 % 0,6 %
1,7 % 0,3 % 1,7 % 0,4 % 1,7 % 0,4 % 1,8 % 0,5 % 1,8 % 0,6 % 1,9 % 0,8 %
1,7 % 0,5 % 1,7 % 0,5 % 1,8 % 0,6 % 1,8 % 0,6 % 1,8 % 0,7 % 1,9 % 0,7 % 1,9 % 0,8 %
1,8 % 0,5 % 1,8 % 0,6 % 1,8 % 0,6 % 1,8 % 0,7 % 1,9 % 0,8 % 1,9 % 0,9 % 1,8 % 1,0 % 1,9 % 1,0 %
1,1 % 0,5 % 1,1 % 0,5 % 1,1 % 0,5 % 1,2 % 0,6 % 1,2 % 0,6 % 1,2 % 0,6 % 1,2 % 0,7 % 1,2 % 0,7 %
0,9 % 0,4 % 0,9 % 0,4 % 0,9 % 0,4 % 0,9 % 0,5 % 1,0 % 0,5 % 1,0 % 0,5 % 1,0 % 0,6 % 1,0 % 0,6 %
1,3 % 0,3 % 1,3 % 0,4 % 1,4 % 0,3 % 1,4 % 0,4 % 1,4 % 0,5 % 1,4 % 0,6 % 1,4 % 0,6 % 1,5 % 0,8 %
Kilde: Oxford Research AS
14.3.3
Konkurser
Hos Konkursrådet gis det en nærmere oversikt over hva som legges i konkurs. (http://www.konkursradet.no/hjem.296667.no.html). En konkurs kan bare åpnes hvis en er insolvent. En skyldner er insolvent når han ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, med mindre mangelen på betalingsevne antas å være forbigående. At skyldneren på denne måten er betalingsudyktig betegnes gjerne som illikviditet. Dette er imidlertid ikke en tilstrekkelig betingelse for at skyldneren skal anses som insolvent. Skyldneren må i tillegg være insuffisient. Det betyr at heller ikke skyldnerens eiendeler gir full dekning for skyldnerens forpliktelser. Insolvens foreligger med andre ord dersom skyldneren både er illikvid og insuffisient. Debitor kan ta initiativet å begjære seg selv konkurs, eller konkurs kan åpnes etter begjæring av
© Oxford Research AS
en av hans kreditorer. Finner skifteretten at insolvens foreligger, starter selve bobehandlingen. I tabell 50 viser vi andel gründerbedrifter som har gått konkurs i analyseperioden. Vi ser at konkursratene tiltar fra 2010 og at dette gjelder for alle etableringsperiodene. Dette kan som nevnt innledningsvis skyldes lavere datakvalitet for tidlige år i vår analyseperiode, men finanskrisen kan også være en medvirkende årsak. Når en sammenligner konkursandelene mellom de bedriftene som har fått/ikke fått støtte fra Innovasjon Norge, er konkursandelene høyere blant Innovasjon Norge-støttede gründerbedrifter. Dette indikerer at Innovasjon Norge tar en viss risiko, men basert på vårt materiale er det ikke mulig å si noe om risikoprofilen er slik den bør være.
149
Tabell 50: Andel gründerbedrifter som har blitt slettet etter konkurs, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår Bedrift etablert i periode 20002003 20012004 20022005 20032006 20042007 20052008 20062009 20072010
Støtte fra Innovasjon Norge i perioden 2003 – 2010? Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte
Slettet etter konkurs i år 2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
0,0 % 0,0 %
0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
0,4 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,4 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,4 % 0,2 % 0,3 % 0,2 % 0,2 % 0,1 %
1,4 % 1,4 % 1,6 % 1,8 % 1,4 % 1,7 % 1,5 % 1,6 % 1,5 % 1,6 % 1,3 % 1,1 % 1,2 % 0,9 % 0,8 % 0,7 %
1,0 % 1,7 % 1,1 % 1,7 % 1,0 % 1,4 % 1,0 % 1,5 % 1,1 % 1,5 % 1,0 % 1,6 % 1,1 % 1,5 % 0,8 % 1,3 %
0,9 % 1,5 % 0,9 % 1,7 % 0,8 % 1,7 % 0,9 % 1,9 % 1,0 % 1,8 % 1,1 % 1,7 % 1,4 % 1,7 % 1,3 % 1,4 %
0,8 % 1,4 % 0,9 % 1,1 % 0,8 % 1,2 % 0,8 % 1,5 % 0,8 % 1,7 % 0,9 % 2,3 % 1,2 % 2,5 % 1,4 % 2,4 %
Kilde: Oxford Research AS
Vi har også sett på konkursandelen blant etablerte bedrifter. I tabell 51 viser vi andelen etablerte bedrifter som har gått konkurs i analyseperioden. Vi finner det samme mønsteret for disse som for gründerbedriftene, det vil si en høyere rate blant bedrifter som
har mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Også her er det slik at konkursandelen er høyere fra 2010 og utover.
Tabell 51: Andel etablerte bedrifter som har blitt slettet etter konkurs, etter etableringsperiode, støtte fra Innovasjon Norge og overlevelsesår Bedrift etablert i periode 2000-2003 2001-2004 2002-2005 2003-2006 2004-2007 2005-2008 2006-2009 2007-2010
Støtte fra Innovasjon Norge i perioden 2003 – 2010? Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte Ingen IN-støtte IN-støtte
Slettet etter konkurs i år 2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
0,0 % 0,0 %
0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,0 %
0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,3 %
0,6 % 0,9 % 0,7 % 1,0 % 0,7 % 1,0 % 0,8 % 1,1 % 0,8 % 1,1 % 0,9 % 1,3 % 0,9 % 1,2 % 1,0 % 1,2 %
0,5 % 0,9 % 0,6 % 0,9 % 0,6 % 1,0 % 0,6 % 1,1 % 0,6 % 1,1 % 0,7 % 1,2 % 0,7 % 1,2 % 0,7 % 1,2 %
0,5 % 0,7 % 0,5 % 0,8 % 0,6 % 0,8 % 0,6 % 0,9 % 0,6 % 1,0 % 0,6 % 1,1 % 0,6 % 1,1 % 0,7 % 1,2 %
0,4 % 0,8 % 0,5 % 0,9 % 0,5 % 0,9 % 0,5 % 1,0 % 0,5 % 1,0 % 0,6 % 1,0 % 0,6 % 1,0 % 0,6 % 1,2 %
Kilde: Oxford Research AS
150
© Oxford Research AS
Har Innovasjon Norge-støtten effekt på bedriftenes overlevelse? For å undersøke hvordan det å ha fått støtte fra Innovasjon Norge i perioden 2003 til 2010 har påvirket bedriftenes risiko for å bli inaktiv, har Oxford Research gjennomført en rekke såkalte forløpsanalyser. Forløpsanalyser kalles også gjerne overlevelsesanalyser, da de med stor sikkerhet kan si noe om årsak til at en bedrift har blitt inaktiv. I dette tilfellet har vi valgt å definere inaktivitet som bedrifter som ikke lenger oppgis som aktive i foretaksregisteret og konkursregisteret. At bedriften ikke lenger finnes i registeret innebærer at bedriften enten har gått ut av registeret grunnet konkurs, fisjon, fusjon, oppløsning, konkurs eller andre årsaker. I de følgende analysene er samtlige årsaker til inaktivitet inkludert.
14.4.1
Forløpsanalyse
Forløpsanalysene er vidt anerkjent i samfunnsvitenskapelige, økonomiske og særlig medisinske kretser ettersom analyseformen, som den eneste metodiske tilnærmingen utover den naturvitenskaplige og eksperimentelle, gir rom for å fastsette kausalitet.19 Metoden er også å foretrekke fremfor vanlig eller logistisk regresjon ettersom den tar høyde for at enkelte av bedriftene ikke opplever en hendelse i løpet av tidsperioden som undersøkes. Metoden er imidlertid svært datakrevende og kapasitetskrevende, og det finnes i dag få samfunnsvitenskapelige datasett som inneholder mengden informasjon som er nødvendig for å få valide og reliable tall. Analysene som er gjennomført er Cox proporsjonale hasards regresjoner, og sier noe om hvilke variabler som påvirker når noe skjer.20 Tidslengde er den avhengige variabelen, her i antall år en bedrift har overlevd før denne enten fjernes fra registeret eller tidsperioden er ferdig. En betingelse for analysene er at alle bedriftene må være i den såkalte risikogruppen, i vårt tilfelle å kunne oppleve konkurs/eller andre årsaker til fjerning. En sentral parameter i Cox-regresjoner er Hasardfunksjonen. Hasard-funksjonen er prosentandelen sjanse for å oppleve en terminal hendelse, her at bedriften blir inaktiv, for den gruppen bedrifter som fremdeles er aktive ved starten av det aktuelle tidsintervallet. Hasard-funksjonen må ikke forveksles med kumulativ prosentandel. Hasard-ratioen viser derimot sjansen for at hendelsen skjedde i en gitt tidsperiode, og viser når risikoen for konkurs er J.J. Hox (2010). Multilevel analysis. Techniques and applications. 2nd Edition. New York: Routledge. 20 Cox-modellen kan defineres slik: h(t) = h0(t) exp (b1X1 + b2X2 + ... + bpXp), hvor h(t) er den forventede hazard på tidspunktet t, h0(t) er “baseline hazard” og 19
© Oxford Research AS
størst. I Cox-regresjoner kalles avhengige variabler for kovariater. I regresjonene oppgis videre Exp (B), som dersom kovariaten er dikotom står for hasardratioen mellom hver enhet på kovariaten dersom alle andre kovariater holdes konstant og, dersom kovariaten er kontinuerlig, står for endring i logen av hasard funksjonen for hver enhet kovariaten endres.
14.4.2
Formålet med analysene
I dette tilfellet er det særlig interessant å se hvordan det å få støtte fra Innovasjon Norge påvirker bedriftenes risiko for å bli inaktiv. Er det slik at støtten fra IN utgjør en forskjell? Hvor stor er denne forskjellen i så fall? I det følgende presenteres resultatene fra forløpsanalysene. Det er en statistisk forutsetning for Cox-analysen at alle bedriftene har samme inngangsår, ergo har det vært nødvendig å fastsette ulike utvalg for ulike tidsperioder. Bedrifter som var aktive i perioden 2003 til 2012 er følgelig undersøkt for seg, mens bedrifter som var aktive i 2004 til 2012 for seg, 2005 til 2012 for seg, og 2006 til 2012. Dette impliserer at bedrifter som ble etablert i 2004 for eksempel ikke er med i det første utvalget, ettersom bedriften ikke var aktiv i 2003. Dersom bedriften fortsetter å være aktiv, kan den imidlertid være med i alle de senere utvalgene. Videre er det også en forutsetning for Cox-modellen at bedriftene er målt i et tilstrekkelig antall tidsperioder for å kunne si noe om kausalitet. Ettersom tidsperioden som er tilgjengelig er 2003 til 2012, impliserer dette at det per dags dato er for tidlig å kunne fastsette valide konklusjoner om effekter for de senere årgangene i perioden. Hox (2010) fastslår at forløpsanalyser med kortere tidsintervaller enn syv enheter potensielt kan gi ustabile beta-koeffisienter. Effektanalysene gjennomføres derfor kun frem til tidsintervallet 2006 til 2012. For å sikre at analysene ikke viser en spuriøs effekt mellom IN-støtte og konkurs-rate, er det kontrollert for en rekke sentrale bedriftsrelaterte kovariater. Mange av de bedriftsøkonomiske kovariatene korrelerer nært, og kan derfor utfordre modellens reliabilitet om de inkluderes samtidig. For enkelhetens skyld vil derfor kun signifikante og vesentlige kovariater inkluderes i analysene som presenteres her. Det må likevel presiseres at det også er kontrollert for ulike varianter av verdiskaping, driftsmargin, driftsresultat, næringsområde og landsdel med representerer hasarden når alle andre kovariater (eller uavhengige) X1, X2 , Xp er lik null.
151
mer. Modellene er også gjennomført stegvis, for å kunne se hvilke kovariater som fører til endringer i andre kovariater – da særlig i effekten av IN-støtte. Den stegvise tilnærmingen har også gitt mulighet for å teste modellens egnethet til datamaterialet, og produsere -2 Log Likelihood for å sammenligne modellen med tidligere steg. Et problem ved Cox-analyser er at kovariatene kan være tidsavhengige. For å motvirke dette, er det ved potensielle tidsvarierende kovariater, testet om variablene varierer over tid. Dette gjøres enkelt ved å teste for et samspill mellom variabelen selv og tidsaspektet. Det er funnet et signifikant tidsavhengig ledd, nemlig i utviklingen av IN-støtte, som er lagt til i analysene. Det er ikke funnet tidsavhengigheter på noen av kovariater som er inkludert i den endelige analysen.
14.4.3
Resultater fra analysene
Som tabell 52 viser, har IN-støtte en sterk og signifikant negativ sammenheng med sjansen for at en bedrift blir inaktiv for bedrifter som var aktive i perioden 2003 til 2012. Sammenhengen er signifikant på 0,05-nivå. Hasard-ratioen exp(B) viser at IN-støttede bedrifter har 0,617 ganger lavere sjanse for å oppleve inaktivitet enn bedrifter som ikke har mottatt støtte fra Innovasjon Norge, gitt at de andre kovariatene holdes konstant21. Effekten er signifikant til tross for at det er kontrollert for potensielle bakenforliggende forklaringsfaktorer som bedriftens størrelse, distriktspolitisk virkeområde, bedrif-
tens alder (gründerbedrift eller etablert bedrift), bedriftens driftsresultat og hvorvidt bedriften er kompetanseintensiv. Kompetanseintensiv defineres her som at det er mer enn 40 prosent av de ansatte i bedriften som har universitets- eller høyskoleutdannelse. Som tidligere nevnt, viser analysen at effekten av kovariaten IN-støttede bedrifter varierer over tid. Samspillsleddet mellom tid og IN-støtte er statistisk signifikant på 0,1-nivå. Videre er samspillet markant positivt, hvilket indikerer at effekten av IN-støtte på risikoen er størst i starten av tidsperioden som undersøkes. Som forventet, og i tråd med tidligere funn fra blant annet SSB, har også bedriftens størrelse en svak negativ sammenheng med hvorvidt bedriften blir inaktiv eller ikke. For hver ekstra ansatt en bedrift har, minsker sjansen for å gå konkurs med 0,963 ganger. Den kanskje største innvirkningen er, ikke overraskende, den betydelige forskjellen i risiko mellom gründerbedrifter (mindre enn 3 år i 2003) og bedrifter som er mer etablerte (mer enn 3 år gamle i 2003). Gründerbedriftene har 2,863 ganger høyere sjanse for å bli inaktiv i perioden enn etablerte bedrifter har. Det er også testet for et samspill mellom effekten av å være gründerbedrift og det å få INstøtte, uten at dette leddet er statistisk signifikant. Det er også interessant å se hvordan bedrifter som er kompetanseintensive har 1,710 ganger høyere sjanse for inaktivitet enn noe eller lite kompetanseintensive bedrifter. Dette kan både skyldes at disse bedriftene er utsatt for hard konkurranse samt kan være mer interessante for oppkjøp fra andre.
Tabell 52: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2003 til 2012. (N=474 562) Beta
St. feil
P. verdi
Exp(B)
IN-støttede bedrifter (ikke-støttede som ref.)*
-2,132
1,065
,045
0,119
Samspill mellom tid og IN-støttede bedrifter
0,249
,147
,090
1,282
Antall ansatte i bedriften
-0,037
,020
,061
0,963
Gründerbedrifter, yngre enn 3 år (etablerte bedrifter eldre enn 3 år som ref.)*
1,052
,076
,000
2,863
Innenfor distriktspolitisk virkeområde (utenfor som ref.)*
-0,207
,089
,020
0,813
Kompetanseintensiv**
0,537
,075
,000
1,710
-0,097 ,017 ,000 0,907 Omsetning*** * Variabelen er kodet som en dikotom variabel. ** Variabelen Kompetanseintensiv er kodet til et dummysett med under 40 prosent ansatte med høyere utdanning som referansekategori. *** Variabelen Omsetning er kodet i millioner NOK.
En observant leser vil merke at 0,617 ikke står oppgitt i tabellen under. Ratioen er utregnet basert på hassard -ratioene til samspillsleddet mellom IN-støtte og tid, samt exp(B) for kovariaten IN-støtte. 21
152
© Oxford Research AS
Resultater for periodene 2004 til 2012, 2005 til 2012 og 2006 til 2012 Tabellene 53 til 55 viser tilsvarende effekter som diskutert ovenfor på utvalget av bedrifter fra 2004 til 2012, for 2005 til 2012 og 2006 til 2012. Også i disse utvalgene viser analysene at IN-støttede bedrifter har langt lavere risiko for å bli inaktive enn andre bedrifter. Merk at ettersom estimatene er generert på ulike utvalg, er det ikke rom eller grunnlag for å sammenligne beta-verdiene på tvers av modellene.
Det er imidlertid verdt å bemerke at samspillsleddet som måler tidsavhengighet kun er signifikant i utvalget fra 2003 til 2012, men ikke i de senere utvalgene (2004 til 2012, 2005 til 2012 og 2006 til 2012). Leddet er derfor utelatt fra analysene disse årene. At det ikke finnes en tilsvarende signifikans i disse utvalgene har to mulige forklaringsårsaker; det ene er at økningen i effekten av IN-tilskuddet er særlig stort nettopp i oppstartsåret 2003, og at utviklingen i IN-støtte er mindre markant mellom de senere årgangene. Den andre forklaringen er at innskrenkningen i antall år som undersøkes, fra 10 i tidsperioden 2003 til 2012 til 9, 8 og 7, potensielt gjør det vanskeligere å finne signifikante effekter. Dette støttes for øvrig av Hox (2010).
Tabell 53: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2004 til 2012. (N=434 967) Beta
St. feil
P. verdi
Exp(B)
IN-støttede bedrifter (ikke-støttede som ref.)*
-0,584
0,263
,027
0,558
Antall ansatte i bedriften
-0,075
0,024
,001
0,928
Gründerbedrifter, yngre enn 3 år (etablerte bedrifter eldre enn 3 år som ref.)*
1,358
0,098
,000
3,888
Innenfor distriktspolitisk virkeområde (utenfor som ref.)*
-0,187
0,095
,048
0,829
Kompetanseintensiv**
0,337
0,107
,002
1,401
Omsetning*** -0,066 0,015 ,000 0,936 * Variabelen er kodet som en dikotom variabel. ** Variabelen Kompetanseintensiv er kodet til et dummysett med under 40 prosent ansatte med høyere utdanning som referansekategori. *** Variabelen Omsetning er kodet i millioner NOK.
Tabell 54: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2005 til 2012. (N=384 536) Beta
St. feil
Sig.
Exp(B)
IN-støttede bedrifter (ikke-støttede som ref.)*
-0,676
0,307
,028
0,509
Antall ansatte i bedriften
-0,059
0,026
,020
0,942
Gründerbedrifter, yngre enn 3 år (etablerte bedrifter eldre enn 3 år som ref.)*
1,648
0,135
,000
5,198
Innenfor distriktspolitisk virkeområde (utenfor som ref.)*
-0,166
0,105
,115
0,847
Kompetanseintensiv**
0,415
0,121
,001
1,515
Omsetning*** -0,064 0,017 ,000 0,938 * Variabelen er kodet som en dikotom variabel. ** Variabelen Kompetanseintensiv er kodet til et dummysett med under 40 prosent ansatte med høyere utdanning som referansekategori. *** Variabelen Omsetning er kodet i millioner NOK.
© Oxford Research AS
153
Tabell 55: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for inaktivitet. Tidsperiode 2006 til 2012. (N= 260 137) Beta
St. feil
P. verdi
Exp(B)
IN-støttede bedrifter (ikke-støttede som ref.)*
-0,826
0,359
,022
0,438
Antall ansatte i bedriften
-0,079
0,029
,007
0,924
Gründerbedrifter, yngre enn 3 år (etablerte bedrifter eldre enn 3 år som ref.)*
1,978
0,179
,000
7,229
Innenfor distriktspolitisk virkeområde (utenfor som ref.)*
-0,411
0,132
,002
0,663
Kompetanseintensiv**
0,280
0,139
,045
1,323
Omsetning*** -0,055 0,018 ,002 0,946 * Variabelen er kodet som en dikotom variabel. ** Variabelen Kompetanseintensiv er kodet til et dummysett med under 40 prosent ansatte med høyere utdanning som referansekategori. *** Variabelen Omsetning er kodet i millioner NOK.
Oppsummering av funn Analysene viser klare og markante positive effekter av Innovasjon Norge-støtte på hvorvidt bedrifter blir inaktive eller ikke. Mer konkret har støtten en sterk negativ effekt på bedriftens risiko for å bli inaktiv. Sagt på en annen måte innebærer det at Innovasjon Norge-støtten har en positiv effekt på bedriftenes overlevelse. Dette gjelder også når en kontrollerer for en rekke karakteristika ved bedriftene, som bedriftens størrelse, distriktspolitisk virkeområde, bedriftens alder (gründerbedrift eller etablert bedrift), bedriftens driftsresultat og hvorvidt bedriften er kompetanseintensiv.
14.4.4
Forløpsanalyse for oppløsning og konkurs
Den deskriptive gjennomgangen av bedriftenes overlevelse i 13.1 over viste store forskjeller i prosentfordelingene mellom Innovasjon Norge-støttede bedrifter og populasjonen i hvorvidt de ble inaktive etter konkurs, oppløsning, fisjon, fusjon og etter uoppgitte årsaker. Særlig store forskjeller viser tabellene mellom IN-bedrifter og populasjonen dersom bedriftene blir inaktive etter konkurs og oppløsning. For å undersøke om det potensielt er statistisk signifikante forskjeller her, er det gjennomført forløpsanalyser for disse to undervariantene av inaktivitet.
154
Tabell 56 viser bedriftenes risiko for oppløsning som årsak til inaktivitet og sletting fra registrene, gitt at bedriften var aktiv i 2003. 754 av bedriftene i utvalget opplever å bli oppløst i løpet av tidsperioden 2003 til 2012. Tabellen viser at IN-støtte bedrifter i langt mindre grad enn andre bedrifter har risiko for oppløsning. Nærmere bestemt har IN-bedrifter 0,71 ganger lavere sjanse for å oppleve inaktivitet etter oppløsning enn andre bedrifter har (Ratioen er utregnet basert på hasard -ratioene til samspillsleddet mellom IN-støtte og tid, samt exp(B) for kovariaten IN-støtte). Også denne analysen avdekker at den forebyggende betydningen IN-støtte ser ut til å ha for bedriftenes risiko for oppløsning øker signifikant for bedriftene i tidsperioden som undersøkes. Det er også interessant å se hvordan kovariaten Omsetning, som ovenfor kun viste marginale effekter på risiko for inaktivitet generelt, ser ut til å ha en langt mer betydelig effekt på hvorvidt bedriftene oppløses eller ikke - 0,8 ganger mindre risiko for oppløsning per mill. NOK økning i bedriftens omsetning. Tilsvarende tabeller som for analysen nedenfor er også kjørt for tidsperiodene 2004 til 2012, 2005 til 2012 og 2006 til 2012. I disse analysene er heller ikke tidskoeffisienten signifikant, akkurat som med analysene ovenfor. Ut over dette viser de svært sammenfallende resultater og koeffisienter som tabellen under.
© Oxford Research AS
Tabell 56: Forløpsanalyse av effekten av IN-støtte på risiko for oppløsning. Tidsperiode 2003 til 2012. (N= 473 917) IN-støttede bedrifter (ikke-støttede som ref.)*
Beta -2,266
St. feil P. verdi 1,114 ,042
Exp(B) 0,104
Samspill mellom tid og IN-støttede bedrifter
0,285
0,153
,063
1,330
Antall ansatte i bedriften
-0,009
0,022
,665
0,991
Gründerbedrifter, yngre enn 3 år (etablerte bedrifter eldre enn 3 år som ref.)*
1,015
0,080
,000
2,759
Innenfor distriktspolitisk virkeområde (utenfor som ref.)*
-0,277
0,096
,004
0,758
Kompetanseintensiv**
0,572
0,079
,000
1,772
Omsetning***
-0,223
0,028
,000
0,800
*Variabelen er kodet som en dikotom variabel. ** Variabelen Kompetanseintensiv er kodet til et dummysett med under 40 prosent ansatte med høyere utdanning som referansekategori. *** Variabelen Omsetning er kodet i millioner NOK.
Konkurs Det er også gjort forsøk på å analysere hvorvidt konkurs som årsak til inaktivitet kan vise større forskjeller mellom IN-bedrifter og vanlige bedrifter. Det er imidlertid ikke nok bedrifter i utvalget som har konkurs som årsak til sletting og inaktivitet i registrene til at det vil være forsvarlig å kjøre tilsvarende analyser på datamaterialet tilgjengelig. Det er mulig at
© Oxford Research AS
registreringsformen for bedrifter som har gått konkurs og deretter blir inaktive kan ha endret seg noe i perioden, og at dette kan få innvirkninger for dette datamaterialet isolert sett. Andelen er imidlertid så liten at det ikke utgjør noen fare for validiteten til analysene av generelle årsaker til inaktivitet (ovenfor). Det presenteres følgelig ingen analyser av risiko for konkurs.
155
156
Š Oxford Research AS
Kapittel 15. Kort om hver enkelt tjeneste og program I det videre vil hver enkelt tjeneste og hvert enkelt program som er med i denne undersøkelsen, presenteres med noen nøkkeltall fra undersøkelsen. Nedenfor er disse nøkkeltallene presentert for alle tjenestene samlet.
Spørsmålene knyttet til indikatorene økt omsetning, økt eksport, konkurranseevne, lønnsomhetsutvikling samt overlevelse er endret i forhold til både spørsmålsstilling og skala
Indikatoren «Gj.snitt økning i antall sysselsatte som følge av prosjektet (blant de prosjekter hvor IN har bidratt til sys.økning (høyt anslag))» er erstattet av indikatoren «Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt»
Vi gjør oppmerksom på følgende endringer i de påfølgende tabellene i forhold til forrige års etterundersøkelse:
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
5 953 081 009
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
6 751
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
77%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2010 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 39% Lav 14% 14% 12% 12%
Sone 2 4% Middels 23% 24% 23% 21%
Gj. snittlig antall 2,9 2,5 2,1 2,2
1 917 85%
Sone 3 28% Høy 63% 62% 66% 67%
Sone 4 29%
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
9%
Andel prosjekter med bidrag (%) 77% 63% 60% 61%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning (4-5 på skala 1-5)
45%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
10%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
43%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
40%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
55%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
11%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
0,54
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
58% 80%
© Oxford Research AS
1 597 545 189
157
15.1 Bygdeutviklingsmidler-tradisjonell (BU-midlene)
generasjonsskifte innen tradisjonelt landbruk. Kvinner og ungdom er prioriterte målgrupper, og Landbruks- og matdepartementet gir rammer til hvert enkelt fylke. Hovedvirkeområdet for de sentrale BU-midlene er bedriftsovergripende utviklingsprosjekter innen landbruk og landbrukstilknyttet virksomhet med interesse for hele eller deler av landet, for eksempel en bransje eller produksjonsgren.
Bygdeutviklingsmidlene forvaltet av Innovasjon Norge er delt i to hovedgrupper; fylkesvise og sentrale. Hovedvirkeområdet for de fylkesvise BU-midlene er investeringer/prosjekter på den enkelte gården eller landbrukstilknyttete virksomheten. Det kan gis støtte til investeringer i driftsbygninger og til mindre investeringer ved
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
1 285 917 670
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
1 594
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
86%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 30% Lav 21% 21% 17% 17%
Sone 2 6% Middels 27% 25% 21% 21%
Gj. snittlig antall 2,0 1,1 1,3 1,4
91 251 135 230 90%
Sone 3 32% Høy 52% 54% 61% 62%
Sone 4 32%
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
4%
Andel prosjekter med bidrag (%) 66% 44% 44% 61%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning (4-5 på skala 1-5)
67%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
2%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
41%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
49%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
59%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
5%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
0,04
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
158
76% 81%
© Oxford Research AS
15.2 Bygdeutviklingsmidler-tillegg midlene- tillegg)
(BU-
nom denne ordningen gis støtte til investeringer i tilleggsnæringer, samt etablererstipend, bedriftsutvikling og investeringer for ny næringsutvikling. Kvinner og ungdom er prioriterte målgrupper, og Landbruks- og matdepartementet gir rammer til hvert enkelt fylke. Hovedvirkeområdet for de sentrale BU-midlene er bedriftsovergripende utviklingsprosjekter innen landbruk og landbrukstilknyttet virksomhet med interesse for hele eller deler av landet, for eksempel en bransje eller produksjonsgren.
Bygdeutviklingsmidlene forvaltet av Innovasjon Norge er delt i to hovedgrupper; fylkesvise og sentrale. Hovedvirkeområdet for de fylkesvise BU-midlene er investeringer/prosjekter på den enkelte gården eller landbrukstilknyttete virksomheten. I motsetning til de tradisjonelle Bygdeutviklingsmidlene (12.1), kan det gjen-
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
157 640 264
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
430
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
85%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 39%
Sone 2 5% Middels 30% 38%
Høy 54% 49%
7% 18%
28% 21%
65% 62%
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
8%
Andel prosjekter med bidrag (%) 84% 63% 60% 57% 44%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
1%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
41%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
38%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
51%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
9% 0,11
© Oxford Research AS
88% Sone 4 25%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5)
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
108
Sone 3 32%
Lav 15% 14%
Gj. snittlig antall 3,2 1,9 1,7 2,0
24 475 050
63% 73%
159
Distriktsrettede risikolån
Risikolån skal normalt sikres ved pant i låntakers aktiva med prioritet etter langsiktige lån fra andre banker. Mindre lån kan også gis uten sikkerhet. Avdragstiden tilpasses formålet med lånet og renten ligger noe over renten på kommersielle lån. Risikolånene skal vanligvis ikke utgjøre mer enn 50 prosent av det aktuelle kapitalbehov hos låntaker.
Distriktsrettede risikolån kan benyttes til de aller fleste prosjekter og investeringer rettet mot nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling. Risikolån kan ikke finansiere løpende driftsutgifter. Lånene dekker normalt den mest risikoutsatte delen av lånefinansieringen; toppfinansieringen.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
370 992 654
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
128
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
78%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 3% Lav 6% 13% 14% 19%
Sone 2 Middels 20% 26% 31% 31%
Gj. snittlig antall 3,0 2,0 2,0 2,4
128 586 000 38 88%
Sone 3 33% Høy 74% 61% 56% 50%
Sone 4 65%
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
7%
Andel prosjekter med bidrag (%) 78% 50% 58% 53%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5)
40%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
11%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
45%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
37%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
54%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
20%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
0,67
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
160
57% 80%
© Oxford Research AS
Distriktsutviklingstilskudd
prioritert. Distriktsutviklingstilskudd skal nyttes til delfinansiering av samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som er viktige for å nå distriktspolitiske mål, og som ikke ville blitt realisert i samme grad uten offentlige lån og/eller tilskudd. Prosjekter med stor innovasjonsgrad og nyetableringer er høyest prioritert når det gjelder investeringstilskudd til fysiske investeringer. Det gis ikke tilskudd til normale utskiftninger, moderniseringseller vedlikeholdsinvesteringer.
Distriktsutviklingstilskudd kan benyttes i nærmere definerte distriktsutviklingsområder. Tilskudd kan gis til bedriftsutviklingsprosjekter (myke investeringer) og i noen grad til delfinansiering av fysiske investeringer. Det legges vekt på at tilskuddene bidrar til nyskaping og omstilling, og gode innovative prosjekter med internasjonale vekstmuligheter er spesielt høyt
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
449 332 569
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
1086
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
74%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 9% Lav 10% 6% 10% 8%
Sone 2 1% Middels 23% 24% 22% 25%
Gj. snittlig antall 3,3 3,1 2,6 2,9
90%
Høy 67% 70% 69% 68%
Sone 4 47%
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
6%
Andel prosjekter med bidrag (%) 87% 76% 71% 69% 34% 11%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
42%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
36%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
49%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
12%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
0,47
© Oxford Research AS
382
Sone 3 44%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
142 945 113
54% 84%
161
Grunnfinansiering - flåte
er konkurransedyktig i markedet. Løpetiden er tilpasset avskrivningstiden. Låntager kan velge mellom flytende rente eller binding av renten til en nærmere spesifisert periode. Flåtelån gis som et alternativ til ordinære banklån eller som et supplement til annen bankfinansiering. Det kreves sikkerhet for lånene som normalt skal gi Innovasjon Norge full dekning ved realisering.
Låneordningen brukes til delfinansiering av investeringer i fartøy og til kvotekjøp. Det kreves tilfredsstillende sikkerhet for lånet med pant i fartøy. Flåtelån er kommersielle lån som gis på vanlige markedsmessige betingelser. Lånene har en rente som
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
830 399 697 156 93%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 18%
Sone 2 -
182 443 000 37 88%
Sone 3 27%
Sone 4 55%
Lav 42% 32% 19%
Middels 8% 22% 27%
Høy 50% 46% 54%
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
24%
5%
71%
-
Gj. snittlig antall 1,9 1,2 1,4 1,2
Andel prosjekter med bidrag (%) 64% 43% 46% 55%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5)
56%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
23%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
59%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
56% 63%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
9%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
0,10
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
162
74% 96%
© Oxford Research AS
Innovasjonslån
for i det private kredittmarkedet. Løpende driftsutgifter kan ikke finansieres av disse lånene. Lånene dekker normalt den mest risikoutsatte delen av lånefinansieringen, toppfinansieringen. Lånene skal normalt sikres ved pant i låntakers aktiva, med prioritet etter langsiktige lån fra andre banker. Mindre lån kan også gis uten sikkerhet. Avdragstiden tilpasses formålet med lånet, og renten ligger noe over renten på kommersielle lån.
Innovasjonslån, tidligere kalt Landsdekkende risikolån, kan du benytte til de aller fleste prosjekter og investeringer rettet mot nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling. Denne type lån går til delfinansiering av bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme utbyggings-, omstillings-, utviklings- og nyetableringsprosjekter, som det er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
528 195 000
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
127
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
51%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 81% Lav 9% 9% 10%
Sone 2 11% Middels 40% 26% 38% 17%
Gj. snittlig antall 4,1 4,3 3,4 4,4
79%
Høy 60% 64% 53% 73%
Sone 4 -
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
18%
Andel prosjekter med bidrag (%) 92% 81% 78% 81% 45%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
25%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
56%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
39%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
71%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
33%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
4,64
© Oxford Research AS
55
Sone 3 8%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5)
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
155 845 000
29% 81%
163
Landsdekkende utviklingstilskudd
som f.eks. styrker kompetanse, eksterne samarbeidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosessutvikling eller markedsutvikling. Et slikt tilskudd må forventes å ha en klar effekt for konkurranseevne og forutsetninger for økt verdiskaping og lønnsomhet. Prosjekter med stor grad av innovasjon og med et internasjonalt potensial prioriteres høyest.
Innovasjon Norge kan unntaksvis gi tilskudd til delfinansiering av bedriftsutviklingsprosjekter i små og mellomstore bedrifter med inntil 100 ansatte i de sentrale strøk av landet. Tilskuddsordningen kalles Landsdekkende utviklingstilskudd. Utviklingstilskudd vil fortrinnsvis være en tjeneste som gir bedriftene insitamenter til å gjennomføre prosjekter
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
102 440 393
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
201
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
70%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 98% Lav 2% 16% 2% 4%
Sone 2 Middels 30% 22% 30% 33%
Gj. snittlig antall 4,4 4,3 3,4 3,5
84%
Høy 68% 63% 69% 63%
Sone 4 -
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
18%
Andel prosjekter med bidrag (%) 88% 84% 80% 70% 30%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
25%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
44%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
29%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
62%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
16%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
0,80
164
56
Sone 3 1,8%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5)
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
50 031 400
42% 89%
© Oxford Research AS
Lavrisikolån
sedyktig i markedet, og løpetiden på lånene tilpasses avskrivningstiden på investeringene lånene skal brukes til. Låntaker kan velge mellom flytende rente eller binding av renten for en nærmere spesifisert tidsperiode. Lavrisikolån gis som et alternativ til ordinære banklån eller som et supplement til annen bankfinansiering. Det kreves en sikkerhet for lånene som normalt skal gi Innovasjon Norge full dekning i en situasjon med tvangsrealisering av pantet.
Lavrisikolån brukes til delfinansiering av investeringer i bygninger, driftsutstyr, fiskefartøy og i landbruket. Det kreves tilfredsstillende sikkerhet for lånene, vanligvis pant i fast eiendom, driftstilbehør og/eller transportmidler. Lavrisikolånene er kommersielle lån som gis på vanlige markedsmessige betingelser. Lånene har en rente som er konkurran-
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
842 961 727
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
99
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
85%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 24% Lav 26% 23% 29% 35%
Sone 2 3% Middels 18% 15% 17% 25%
Gj. snittlig antall 2,3 1,8 1,4 2,1
100%
Høy 56% 62% 54% 40%
Sone 4 31%
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
6%
Andel prosjekter med bidrag (%) 68% 61% 50% 57% 48%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
5%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
44%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
44%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
69%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
10%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
0,26
© Oxford Research AS
38
Sone 3 41%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5)
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
364 512 500
75% 92%
165
Landbrukslån
Landbrukslånene er kommersielle lån som gis på vanlige markedsmessige betingelser. Lånene har en rente som er konkurransedyktig i markedet, og løpetiden på lånene tilpasses avskrivningstiden på investeringene lånene skal brukes til. Lavrisikolån gis som et alternativ til ordinære banklån eller som et supplement til annen bankfinansiering. Det kreves en sikkerhet for lånene som normalt skal gi Innovasjon Norge full dekning i en situasjon med tvangsrealisering av pantet.
Lån til landbruksformål er en del av ordningen med lavrisikolån, men med landbruk og landbrukstilknyttet virksomhet som målgruppe. Det kan gis lån til boligformål, kjøp av eiendom og investeringer i driftsbygninger og anlegg for tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Det kreves tilfredsstillende sikkerhet for lånene med pant i fast eiendom og evt. driftstilbehør.
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
650 800 263
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
382
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
87%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 30% Lav 19% 21% 18% 17%
Sone 2 6% Middels 14% 28% 16% 22%
Gj. snittlig antall 2,4 1,7 1,6 1,4
176 475 000 111 88%
Sone 3 22% Høy 67% 51% 66% 62%
Sone 4 43%
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
3%
Andel prosjekter med bidrag (%) 73% 54% 51% 54%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
72% 2%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
42%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
52%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
58%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
6%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
0,04
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
166
76% 88%
© Oxford Research AS
IFU/OFU
Innovasjon Norge kan utnytte sitt omfattende kontaktnett. Innovasjon Norges hovedbidrag er å avlaste risiko og legge til rette for igangsetting av lovende utviklingsprosjekter med et betydelig verdiskapingspotensiale. OFU-prosjektene skal utnytte potensialet i offentlig sektor, som årlig kjøper varer og tjenester for ca. 15 % av BNP, til å fremme verdiskaping i næringslivet og samtidig bidra til en mer effektiv og høyere kvalitet på offentlig forvaltning.
Forsknings- og utviklingskontrakter innebærer et forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller flere parter innen næringslivet (IFU) eller mellom næringslivet og det offentlige (OFU). IFU-prosjekter skal gi muligheter for internasjonalisering i form av økt eksport eller utvikling av nye internasjonale samarbeidsrelasjoner. Innovasjon Norge kan bistå med å finne aktuelle IFU-kundebedrifter/ samarbeidspartnere. Dette gjelder spesielt i utlandet hvor
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
294 505 169
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
220
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 20010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
74%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 75% Lav 11% 11% 3% 4%
Sone 2 6% Middels 19% 16% 18% 10%
Gj. snittlig antall 3,6 4,2 3,4 3,7
82%
Høy 70% 74% 79% 86%
Sone 4 8%
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
7%
Andel prosjekter med bidrag (%) 90% 83% 82% 79% 42%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
27%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
52%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
37%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
54%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
13%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
1,23
© Oxford Research AS
82
Sone 3 11%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5)
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
90 904 609
26% 85%
167
FRAM
rettet mot ledere i små og mellomstore bedrifter, en mot etablerere og en rettet mot ”gården som bedrift og bonden som bedriftsleder”. I piloteringsfasen er egne tilbud rettet mot reiselivs- og kulturnæringen. Hvert prosjekt i FRAM består av 5 - 6 samlinger over 12 - 20 måneder med 9 – 12 deltakere. FRAM leveres i hele landet, og lokale tilpasninger og skreddersøm bidrar til tjenestens popularitet. Det deltar til en hver tid 250 – 300 bedrifter i FRAM.
FRAM er Innovasjon Norges flerbedrifts kompetansetjeneste innen ledelse og strategi. Hovedmålet for FRAM er at bedriftene som deltar skal øke sin konkurransekraft gjennom kompetanseheving innenfor strategi- og ledelsesutvikling. I løpet av første halvår 2008 vil i tillegg til et nytt sett av mål knyttet til konkrete resultater, bli etablert målindikatorer knyttet til CSR. FRAM har i dag tilbud til ulike målgrupper: En Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
-
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
228
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
88%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 23% Lav 11% 15% 13% 11%
Sone 2 3% Middels 15% 8% 19% 19%
Gj. snittlig antall 2,7 2,3 1,7 2,3
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5)
53 82%
Sone 3 31% Høy 74% 77% 68% 70%
Sone 4 43%
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
18%
Andel prosjekter med bidrag (%) 77% 69% 51% 51% 30%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
-
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
29%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
33%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
39%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
11%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
0,48
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
168
63% 68%
© Oxford Research AS
Marint verdiskapingsprogram
settes særlig fokus på nye marine arter i oppdrett med hovedvekt på torsk og skjell. Det marine innovasjonsprogrammet er opprettet for å styrke næringens evne til å drive innovasjon gjennom kompetanseoppbygging og målrettede nettverk, og å løse konkrete utviklingsoppgaver, med vekt på nye arter i oppdrett.
Hovedmålet med dette programmet er å bidra til å styrke lønnsomheten og legge til rette for økt verdiskaping i alle ledd i fiskerinæringen. Formålet med denne tilskuddsordningen er å styrke lønnsomheten hos næringsaktører i fiskeri og fiskerirelaterte næringer gjennom å øke innovasjonsevnen. Det skal
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
46 649 413
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
84
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
64%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 44% Lav 6% 5% 10%
Sone 2 Middels 9% 30% 14% 24%
Gj. snittlig antall 3,3 3,8 2,9 3,0
82%
Høy 91% 65% 81% 67%
Sone 4 22%
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
10%
Andel prosjekter med bidrag (%) 87% 83% 70% 61% 30%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
10%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
41%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
45%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
50%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
6%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
0,25
© Oxford Research AS
24
Sone 3 35%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5)
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
14 535 000
38% 74%
169
Maritim utvikling Tilskuddsordningen Maritim Utvikling retter seg mot bedrifter som er en del av, eller har tilknytning til de maritime næringene, og omfatter således verft, utstyrsprodusenter, rederier, samt forsknings- og tjeneste- og konsulentmiljøer. Ordningen gjelder for små og store bedrifter, og retter seg mot prosjekter som tar sikte på å utvikle nye, lønnsomme og konkurransedyktige produkter, tjenester, metoder og markeder i de maritime næringene,
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
16 795 000
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
27
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
63%
samt prosjekter som tar sikte på å styrke innovasjonsevnen i de maritime næringene. Ordningen skal bidra til å styrke konkurranseevnen og øke verdiskapingen i de maritime næringene i Norge og videreutvikle Norge som ledende maritim nasjon. Maritim utvikling skal bidra til å utløse prosjekter som ikke ville blitt gjennomført uten offentlig finansieringsbistand..
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 100% Lav 13% 14% 17%
Sone 2 Middels 13% 60% 14% 17%
Gj. snittlig antall 2,8 3,2 2,5 2,4
9 855 000 13 86%
Sone 3 Høy 75% 40% 71% 67%
Sone 4 -
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
-
Andel prosjekter med bidrag (%) 88% 71% 75% 50%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
17% 33%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
29%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
29%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
50%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
29%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
16,71
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
170
57% 100%
© Oxford Research AS
Verdiskapingsprogram mat
markedsaktiviteter for bedrifter, bransjer og regioner), markedsorientert produktutvikling av produkter med høy kvalitet og kompetanse- og bedriftsutvikling (sikre evnen og viljen til omstilling av bedriften, inkl. leveringsevne og bygge opp nødvendig internkompetanse). Målgruppen for programmet er bønder, næringsmiddelbedrifter og reiselivsbedrifter med matproduksjon eller servering.
Matprogrammet skal legge til rette for utvikling og produksjon av norske matvarer. Formålet er å styrke konkurransekraften og øke lønnsomheten for både primærprodusenten i landbruket og resten av verdikjeden. Satsinger kan skje både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Handlingsområdene består av marked/salg (markedsvurdering/test, markedssegmentering, Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
28 257 475
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
108
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
70%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 40% Lav 8% 6% 4% 7%
Sone 2 3% Middels 23% 19% 32% 21%
Gj. snittlig antall 3,4 2,5 2,2 3,2
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5)
79%
Høy 69% 75% 64% 71%
Sone 4 23%
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
13%
Andel prosjekter med bidrag (%) 80% 77% 67% 70% 48% -
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
43%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
44%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
46%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
14%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
0,41
© Oxford Research AS
38
Sone 3 33%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
10 739 800
67% 79%
171
Trebasert innovasjonsprogram
operatør for programmet. For 2006 er det avsatt en ramme på 35 mill. kroner til programmet.
Trebasert Innovasjonsprogram skal bidra til økt bruk av tre. Programmet er i stor grad rettet mot innovasjon i bedrifter og målgruppen er derfor alle aktører innenfor den tremekaniske verdikjeden. Programmet er en del av Landbruks- og matdepartementets satsing på næringsutvikling hvor økt avvirkning av skog er sentralt. Innovasjon Norge er
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
28 361 780
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
70
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
67%
Innovasjonsprogrammet har to formål: 1)å bidra til å øke verdiskapingen i skogbruk og foredlingsvirksomhet, 2) å bidra til å øke skogsektorens bidrag til mer bærekraftig produksjon og forbruk.
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 60%
Sone 2 5% Middels 15%
Høy 77%
4% 5% -
16% 15% 30%
80% 80% 70%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5)
28 89%
Sone 3 25%
Lav 8%
Gj. snittlig antall 3,9 2,9 3,3 2,5
9 535 780
Sone 4 10%
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
8%
Andel prosjekter med bidrag (%) 95% 80% 80% 75% 18%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
-
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
32%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
22%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
41%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
16%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
1,11
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
172
56% 80%
© Oxford Research AS
Verdiskapingsprogrammet for rein-
nettverksoppbygging. Prosjektene kan være både teknologisk avansert og/eller basert på tradisjonell kompetanse, men være rettet mot et marked med høyere betalingsvillighet. Programmet har definert nyskaping- og bedriftsutvikling, kompetanse, nettverk og markedskanaler som hovedsatsingsområder nå i siste programperiode. Programmet vil imidlertid også ha aktiviteter overfor bedrifter som ikke direkte kan defineres innenfor disse satsingsområdene.
drift Verdiskapingsprogrammet for rein (VSP Rein) skal bidra til økt nyskaping i eksisterende og nye foredlingsbedrifter basert på reinkjøtt og råvarer fra rein. Programmet kan yte økonomisk og faglig bistand til utvikling av produkter og/eller produksjonsmetoder, fra idéstadiet til introduksjon i markedet. Programmet skal videre yte bistand til å tilrettelegge for samarbeid og
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
11 249 780
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
27
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
86%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) -
Sone 2 Middels -
Høy 100%
-
33% 14% 50%
67% 86% 50%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5)
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
-
Andel prosjekter med bidrag (%) 63% 63% 86% 63% 50% -
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
67%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
50%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
50%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
67%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
2,83
© Oxford Research AS
86% Sone 4 86%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
6
Sone 3 14%
Lav -
Gj. snittlig antall 2,3 2,7 2,5 2,3
3 205 000
83% 100%
173
Bioenergiprogrammet
aktører som har en forretningsmessig interesse og intensjon om å levere biomasse eller varme fra biomasse. Programmet samarbeider med andre sentrale aktører på områder for å legge til rette for etableringer gjennom kompetansetiltak som kurs, etablererveiledning, eksempelanlegg mv. Programmet gir støtte til: forstudier og forprosjekter, investeringer innen flisproduksjon, varmesalg og gårdsanlegg, biodrivstoff, kompetanse og utredning.
Formålet er å videreutvikle bioenergi som forretningsområde for jord- og skogbruksnæringen. Programmet skal stimulere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. I tillegg til å gi økt verdiskaping i landbruket skal det legges vekt på de ringvirkninger og den kompetanseeffekt programmet kan bidra til. Hovedmålgruppa for programmet er landbruksTotalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
55 753 440 233 88%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 42% Lav 21% 30% 11% 13%
Sone 2 6% Middels 24% 30% 19% 15%
Gj. snittlig antall 1,9 1,1 1,2 0,8
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5)
22 861 390 93 97%
Sone 3 29% Høy 57% 41% 69% 71%
Sone 4 43%
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
8%
Andel prosjekter med bidrag (%) 54% 35% 41% 23% 22%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
3%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
26% 39%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
40%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
2%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
0,10
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
174
87% 82%
© Oxford Research AS
Etablererstipend – Kommunal og regionaldepartementet
som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn, konsulentbistand, konsept-/produktutvikling, markedsundersøkelse/-vurdering og reiseutgifter. Stipend til etableringsfasen kan brukes til dekning av kostnader som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn, konsulentbistand, fadderordninger og andre oppfølgingstiltak, kortere kurs, mindre fysiske investeringer og ekstraordinære kostnader knyttet til oppstarting av virksomheten.
Formålet med etablererstipendet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape lønnsomme arbeidsplasser, og etableringer som representerer noe nytt, enten i nasjonal eller internasjonal sammenheng, blir generelt sett høyt prioritert. Etablererstipendordningen gjelder for hele landet og for alle næringer, unntatt offentlig virksomhet. Stipend kan gis til privatpersoner i idéutviklingsfasen og registrerte bedrifter i etableringsfasen. Stipend til idéutviklingsfasen kan brukes til dekning av kostnader Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
117 243 820
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
554
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
61%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 64%
Sone 2 1%
262 69%
Sone 3 18%
Sone 4 19%
Lav 3% 6% 5%
Middels 23% 19% 26%
Høy 74% 75% 69%
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
-
17%
83%
25%
Gj. snittlig antall 3,8 4,0 2,7 3,0
Andel prosjekter med bidrag (%) 89% 83% 75% 71%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5)
29%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
12%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
47%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5) Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
44% 56%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
11%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
0,24
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
© Oxford Research AS
56 896 260
37% 65%
175
Inkubatorstipend
vekt på nyetableringer innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Nyetableringer innenfor alle næringer med unntak av offentlig virksomhet og landbruksnæringen kan støttes. Inkubatorstipendet kan gis til utviklingsfasen eller til selve etableringsfasen. Det kan ikke søkes om stipend til begge fasene samtidig. Stipendbeløpet vurderes i hvert enkelt tilfelle. Maksimalsatsen for inkubatorstipendet er kr 800 000 per prosjekt over 2 år (samlet for utviklings- og etableringsfasen).
Inkubatorstipendet er en ordning for nyetableringer med høyt kunnskaps- og/eller teknologinivå, som vurderes å ha et stort verdiskapingspotensial og høy risiko, og som har tjenester/produkter som kan være aktuelle for et internasjonalt marked. Inkubatorstipend kan gis til nyetableringer lokalisert i godkjente inkubatorer i hele landet, men med særlig
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
18 558 000
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
65
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
59%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 74% Lav 9% 13%
Sone 2 Middels 14% 8% 17% 31%
Gj. snittlig antall 4,7 4,6 3,6 2,8
7 543 000 27 83%
Sone 3 21% Høy 77% 92% 83% 56%
Sone 4 5%
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
43%
Andel prosjekter med bidrag (%) 100% 95% 84% 83%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5)
44%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
7%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
50%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
31%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
71%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
18%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
2,02
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
176
28% 63%
© Oxford Research AS
Bygdeutviklingsstipend
vurdering og reiseutgifter. Stipend til etableringsfasen kan brukes til dekning av kostnader som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn (det tas hensyn til annen inntekt/dagpenger/trygd), konsulentbistand, fadderordninger og andre oppfølgingstiltak, kortere kurs (direkte relatert til virksomheten), mindre fysiske investeringer og ekstraordinære kostnader knyttet til oppstarting av virksomheten.
Bygdeutviklingsstipend (BU-stipend) er en del av de fylkesvise BU-midlene. Formålet med BU-stipendet er å bidra til å utvikle og etablere ny virksomhet utenom tradisjonelt landbruk. Stipend til utviklingsfasen kan brukes til dekning av kostnader som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn, konsulentbistand, konsept-/produktutvikling, markedsundersøkelse/-
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
18 336 437
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
146
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke)
59%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 39%
Sone 2 5%
Etterundersøkelsen 2008
Middels 30%
Høy 59%
Etterundersøkelsen 2009
3%
29%
68%
Førundersøkelsen 2010
5%
41%
54%
Etterundersøkelsen 2010
5%
23%
72%
Gj. snittlig antall 4,0 2,7 2,7 2,2
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
19%
Andel prosjekter med bidrag (%) 93% 76% 85% 56% 34%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
4%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
31%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
35%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
49%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
5%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
0,03
© Oxford Research AS
65%
Sone 4 24%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5)
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
72
Sone 3 32%
Lav 11%
Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
9 328 850
38% 68%
177
Internasjonalisering som leveres i nært samspill mellom Innovasjon Norges utekontorer og distriktskontorer. Stikkord er markedsundersøkelser, akseptansetest, partnersøk og praktisk assistanse, men også sparringspartner i forhold til internasjonal forretningsutvikling og strategiarbeid. Disse tjenestene er relevante både for små/ mellomstore og store bedrifter, og begge grupper har vært med i Kundeeffektundersøkelsen.
Innovasjon Norge skal bidra til at små og mellomstore bedrifter med internasjonale vekstambisjoner og nødvendige forutsetninger skal lykkes i internasjonal konkurranse (enten konkurransen er i internasjonale markeder eller på hjemmemarkedet). Dette oppnås gjennom et fleksibelt og behovstilpasset tjenestetilbud som omfatter rådgivning, nettverk, kompetanse, finansiering og profilering, og
12 646 958 Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
168 77%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 63% Lav 4% 9% 19% 9%
Sone 2 4% Middels 23% 9% 27% 27%
Gj. snittlig antall 2,4 2,7 2,0 1,5
1 945 802 28 91%
Sone 3 18% Høy 73% 82% 54% 65%
Sone 4 14%
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
-
Andel prosjekter med bidrag (%) 68% 57% 76% 50%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5)
35%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
27% 47%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
27%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
59%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
8%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
2,08
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
178
63% 100%
© Oxford Research AS
Risikolån landbruk
der en ønsker å beholde mulighetene for utvikling av enkeltbruk gjennom fortsatt "ledig" pant. Innovasjon Norge har med dette et komplett finansieringstilbud til landbruket. Til investeringsformål kan en nå tilby en finansieringspakke bestående av investeringstilskudd, rentestøtte for lån til investeringsformål, lavrisikolån med svært konkurransedyktige vilkår og risikolån for toppfinansiering.
Innovasjon Norge innførte fra 2006 en ny ordning med risikolån til landbruksformål. Ordningen gjør det lettere å finansiere gode prosjekter knyttet til både primærproduksjon og nye næringer. Dette innebærer at det kan tas større risiko enn det som er mulig for kommersielle låneordninger. For landbruksformål er ordningen særlig aktuell for samdriftsfjøs og annen næringsutvikling der pantegrunnlaget er anstrengt eller
Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.) Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%)
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
45 945 000 33 70% Sone 1 (utenfor) 30%
Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2010 Etterundersøkelsen 2010
Sone 2 -
13 766 000 17 89%
Sone 3 30%
Sone 4 40%
Lav 22%
Middels 29% 33% 11%
Høy 71% 67% 67%
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
13%
13%
75%
20%
Gj. snittlig antall Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
3,0 2,1 1,7 1,1
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5) Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
Andel prosjekter med bidrag (%) 89% 67% 56% 33% 60% -
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5) Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
44% 44%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
67%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
10%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
0,10
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
179
56% 78%
© Oxford Research AS
som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn, konsulentbistand, konsept-/produktutvikling, markedsundersøkelse/-vurdering og reiseutgifter. Stipend til etableringsfasen kan brukes til dekning av kostnader som naturlig påløper i denne fasen, for eksempel egen lønn, konsulentbistand, fadderordninger og andre oppfølgingstiltak, kortere kurs, mindre fysiske investeringer og ekstraordinære kostnader knyttet til oppstarting av virksomheten.
Etablererstipend (NHD) Formålet med etablererstipendet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape lønnsomme arbeidsplasser, og etableringer som representerer noe nytt, enten i nasjonal eller internasjonal sammenheng, blir generelt sett høyt prioritert.. Etablererstipendordningen gjelder for hele landet og for alle næringer, unntatt offentlig virksomhet. Stipend kan gis til privatpersoner i idéutviklingsfasen og registrerte bedrifter i etableringsfasen. Stipend til idéutviklingsfasen kan brukes til dekning av kostnader Totalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
45 945 000
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
91
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke) Etterundersøkelsen 2008 Etterundersøkelsen 2009 Førundersøkelsen 2009 Etterundersøkelsen 2009 Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
56%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 96% Lav 8% -
Sone 2 Middels 29% 23% 20% 17%
Gj. snittlig antall 4,7 5,5 4,3 3,5
25 545 000 47 74%
Sone 3 4% Høy 71% 69% 80% 83%
Sone 4 -
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
92%
Andel prosjekter med bidrag (%) 93% 92% 89% 89%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5)
30%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5) Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
17% 50%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
29%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
68%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
24%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
3,13
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
180
28% 83%
© Oxford Research AS
Skog- og klimaprogrammet
dra til å øke kapasiteten innen produksjon og markedstilgang på biobrensel. Det er videre et mål å sikre god tilgang på biobrensel over hele landet. Ordningen er åpen for alle typer søkere innen bransjen og det gis kun støtte til prosjekter som benytter råstoff fra skog eller kulturlandskap. Støtten skal være utløsende på ny flisproduksjon, men kan og støtte utvidelser og produksjonsforbedringer hos etablerte virksomheter i bransjen.
Nytt av 2009 er det at det gjennom Bioenergiprogrammet kan søkes om støtte til investering i flisproduksjonsutstyr og kompetanse og utviklingstiltak innen flisproduksjon. Støtteordningene er ett av flere tiltak som skal bidra til oppfylling av regjeringens mål om økt utbygging av bioenergi med 14 TWh innen 2020. Formålet med ordningene er å biTotalt beløp bevilget i 2010 (i kr.)
10 649 500
Antall bevilgninger i 2010 Andelen (%) som har gjennomført prosjektet etter planen
28
Fordeling på distriktspolitiske virkeområder Andelen(%) Addisjonalitet (ser bort fra vet ikke)
86%
Totalt beløp til bedrifter som svarte på etterundersøkelsen i 2009 Antall intervjuer (etterundersøkelsen) Andelen (%) prosjekter som er fullfinansiert
Sone 1 (utenfor) 50%
Sone 2 25%
Etterundersøkelsen 2008
Middels 29%
Høy 71%
Etterundersøkelsen 2009
19%
25%
56%
Førundersøkelsen 2010
14%
43%
43%
-
33%
67%
Bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt kompetanse Bidrag til adferdsendring Bidrag til økt innovasjon
Gj. snittlig antall 3,7 1,8 1,4 1,8
12 100%
Sone 3 13%
Lav -
Etterundersøkelsen 2010
4 252 500
Sone 4 13%
Andelen som har ønsket men ikke fått rådgivning eller lignende fra IN etter tilsagnet
17%
Andel prosjekter med bidrag (%) 88% 63% 63% 50%
Andelen (%) som har ført til økt omsetning(4-5 på skala 1-5)
71%
Andelen (%) som har ført til økt eksport (4-5 på skala 1-5)
14%
Andelen (%) viktig for konkurranseevnen (4-5 på skala 1-5)
38%
Andelen (%) viktig for lønnsomhetsutviklingen (4-5 på skala 1-5)
29%
Andelen (%) viktig for virksomhetens overlevelse (4-5 på skala 1-5)
63%
Andelen (%) prosjekter som bidrar til sys.økning
14%
Gj.snitt antall skapte arbeidsplasser per prosjekt
0,29
Andelen (%) prosjekter hvor effektene i hovedsak er realisert Sannsynlighet for at bedriften vil søke om støtte igjen
© Oxford Research AS
181
75% 71%
182
Š Oxford Research AS
Kapittel 16. Spørreskjema
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Spørreskjema til deg som mottok en tjeneste i 2010 Som det framgår av vedlagte brev fra Innovasjon Norge inngår du/din virksomhet i et stort utvalg som ønskes intervjuet om effektene av det prosjektet som ble støttet. Din bedrift var også med i en undersøkelse i 2011 og dette er oppfølgingen av denne.
Gjennomføring Du har muligheten til å besvare spørsmålene i spørreskjema via Internett. Se følgebrevet for ytterligere informasjon. Dersom du ikke har besvart skjemaet på internett eller returnert det per post innen 18. april 2014, vil skjemaet danne grunnlag for et telefonintervju gjennomført av Polarfakta AS. Du vil da bli oppringt av Polarfakta AS i uke 17-18 for nærmere avtale om tidspunkt for telefonintervju. Skjemaet sendes ut på forhånd slik at du kan lese gjennom dette og forberede deg. For at Innovasjon Norge skal kunne utvikle et best mulig tilbud til kundene, er det viktig at dine vurderinger kommer fram gjennom undersøkelsen.
På forhånd tusen takk for hjelpen!
Tor Borgar Hansen Prosjektleder Oxford Research AS
KONTAKTPERSON: Tor Borgar Hansen, Oxford Research AS Mobiltelefon: 911 40 758
FØR DU STARTER, VENNLIGST FYLL INN: Ditt brukernavn (se følgebrevet, 4 siffer): _________ Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2010 © Oxford Research AS
183
A. Om prosjektet
1. Du/bedriften fikk i 2010 tilsagn om finansiering fra IN til det omtalte prosjektet. Har du/dere benyttet dere av dette tilsagnet? (Sett kun ett kryss) 1 2 3 9
Ja Nei, men kommer til å benytte det Nei, og kommer ikke til å benytte det (Takk for dine svar, du trenger ikke svare på flere spørsmål!) Vet ikke (Takk for dine svar, du trenger ikke svare på flere spørsmål!)
2. Er prosjektet realisert i henhold til prosjektplanen eller ikke? (Sett kun ett kryss) 1 2 3 4 5
Gjennomført etter planen Gjennomført, men i senere i forhold til den opprinnelige planen Gjennomført, men i mindre omfang i forhold til den opprinnelige planen Gjennomført, men senere og i mindre omfang i forhold til den opprinnelige planen Prosjektet er ikke gjennomført
Dersom avkryssing i alternativ 2, 3, 4 eller 5 gå til spm. 3 og dersom 1 gå til spm. 4
3. Hvis prosjektet ikke er gjennomført eller ikke er gjennomført i henhold til planen, hva er den viktigste årsaken til dette? (Sett kun ett kryss) 1 2 3 4 5 6
Redusert etterspørsel Mistet nøkkelpersonell Prosjektet ble dyrere enn planlagt Prosjektet tok for mye tid Manglende finansiering Annet, spesifiser: _________________
4. Er/ble prosjektet fullfinansiert i henhold til prosjektplanen? (Sett kun ett kryss) 1 Ja
2
Nei
9 Vet ikke
5. Hva ville skjedd med prosjektet/aktiviteten dersom IN ikke hadde gitt deg/bedriften dette tilbudet/støtten? (Sett kun ett kryss) 1. 2. 3. 4. 5. 9.
Gjennomført prosjektet/aktiviteten uten endringer; samme omfang og tidsskjema Gjennomført prosjektet/aktiviteten i samme omfang, men på et senere tidspunkt Gjennomført prosjektet/aktiviteten i et mer begrenset omfang, men med samme tidsskjema Gjennomført prosjektet/aktiviteten på et senere tidspunkt og i et mer begrenset omfang Prosjektet/aktiviteten ville ikke bli gjennomført Vet ikke
184
B. Prosjektets betydning for samarbeid, kompetanse og innovasjon
6. Har prosjektet ført til økt samarbeid med følgende virksomheter? (ett kryss pr. linje) Ja
Vet ikke
Nei
1. Universiteter og høyskoler? 2. Forskningsinstitutter? 3. Kunder? 4. Konkurrenter? 5. Leverandører? 6. Konsulenter? 7. Investorer/finansieringsmiljø? 8. Offentlige myndigheter utenom IN? 9. Bransjeorganisasjoner og lignende?
7. I hvilke grad har prosjektet ført til … (ett kryss pr. linje) I svært
grad 1
1. Økt kompetanse om produktutvikling 2. Økt kompetanse om prosessutvikling 3. Økt kompetanse om markedsutvikling 4. Økt kompetanse om strategi 5. Økt kompetanse om organisasjon og ledelse 6. Økt kompetanse om bruk av avansert teknologi 7. Økt kompetanse om opparbeiding av bedre nettverk 8. Økt kompetanse om internasjonalt samarbeid 9. Økt kompetanse om internasjonale markeder 10. Økt kompetanse om eksport
Innovasjon Norges Etterundersøkelse 2010 185
2
3
4
5
Vet ikke
I svært stor grad
liten
6
8. Har prosjektet bidratt til … (ett kryss pr. linje) Svært store bidrag
bidrag 1
2
3
4
Vet ikke
Ingen
5
6
1. Økt fokus på utvikling og innovasjon? 2. Økt fokus på utviklings- og endringsprosesser i bedriften? 3. Bedre utnyttelse av kunnskap? 4. Større kunnskap om hvordan forskningsresultater kan nyttiggjøres? 5. Ansettelse av nye medarbeidere? 6. Kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne? 7. Å se nye muligheter i internasjonalt samarbeid? 8. Utvikling av samarbeid/nettverk?
9. I hvilke grad har prosjektet ført til … (ett kryss pr. linje) I svært
I svært stor
grad
grad
1
2
3
4
5
Vet ikke
liten
6
A. Utvikling og forbedring av produkter/varer og tjenester? 1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke/ikke relevant Hvis 2 eller 99, gå til 10 B i denne tabellen
1. Forbedring av eksisterende produkters design, egenskaper og kvaliteter? 2. Utvikling av et nytt produkt/vare? 3. Utvikling av en ny tjeneste? 4. Utvikling av ny produksjonsteknologi for salg? B. Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser? 1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke/ikke relevant Hvis 2 eller 99, gå til 10 C i denne tabellen 5. Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser (arbeids-
metoder)? 6. Utvikling av nye produksjonsprosesser?
7. Forbedre metoder for lagring, levering eller distribusjon av produkter/varer og tjenester? 8. Endre prosesser for å kunne møte nye krav fra offentlige myndigheter? 186
C. Markedsutvikling og/eller endret markedsføring? 1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke/ikke relevant Hvis 2 eller 99, gå til 10 D i denne tabellen
9. Anvendelse av nye salgskanaler eller markedsføringsmetoder? 10. Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye kundegrupper? 11. Introdusere produkter/varer og/eller tjenester til nye geografiske markeder? 12. Lansering av produktet på en ny måte (f.eks. i ny design eller innpakning)? D.Organisasjonsutvikling? 1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke/ikke relevant Hvis 2 eller 99, gå til spørsmål 11
13. Ny forretningspraksis for organisering av arbeid eller prosedyrer, kvalitetsstyring og opplæringssystemer? 14. Nye metoder for organisering av arbeidsansvar og beslutninger innen bedriften? 15. Nye metoder for organisering av eksterne relasjoner til andre bedrifter eller offentlige institusjoner?
10. Hvis du har utviklet et ny(tt)… (ett kryss per linje) Helt ny(tt) – Ny(tt) på finnes ikke det norske fra før (1) markedet – men kjent på det utenlandske (2)
Ny(tt) i Ny(tt) for Ikke utvik- Vet ikke bransjen – virksomhe- let slike om- (99) men er ten – men talte (5) kjent i andre allerede bransjer (3) kjent på markedet (4)
A. Produkt/vare og/eller tjeneste, er dette… B. Produksjonsteknologi/-metoder, er dette…
11. Hvis du har utviklet et ny(tt)…, hvordan har du/vil du beskytte de immaterielle verdiene? (flere kryss per linje mulig) Søkt Registrert Regipatent varestrert merke design
Fortrolig- Hemhetsavta- meligler hold
A. Produkt/vare og/eller tjeneste B. Produksjonsteknologi/-metoder Innovasjon Norges Etterundersøkelse 2010 187
Opphavsrett/copyright
Annet Har ikke beskyttet
C. Prosjektets økonomiske resultater og effekter
1
Svært stor grad 2
3
4
Vet ikke
12. I hvilken grad har prosjektet ført til følgende for virksom- Ingen grad heten? (ett kryss pr. spørsmål)
5
99
A. Økt omsetning B. Økt eksport C. Bedret konkurranseevne D. Bedret lønnsomhet E. Bedret overlevelsesmulighet
13. Hva var virksomhetens omsetning i 2013? ………(i kroner)
D. Andre resultater og effekter
14. I hvilken grad har prosjektet hatt effekt på sysselsettingsutviklingen? I svært liten grad 1
2
3
4
I svært stor grad
Vet ikke/ikke relevant (99)
5
Dersom avkryssing i alternativ 2 - 5, gå til spørsmål 15, ellers gå til spørsmål 16
15. Hvor mange flere årsverk tror du bedriften hadde 31.12.2013 som følge av det gjennomførte prosjektet? 16. I hvilken grad har prosjektet bidratt til... (ett kryss pr. spørsmål) liten stor grad grad 1. … at du/din bedrift har blitt mer bevisst ditt/deres samfunnsansvar?
1
2
3
4
5
2. … at du/din bedrift har fått økt miljøbevissthet?
188
Vet ikke/
ikke relevant
Svært Svært
99
17. Er prosjektets forventede effekter realisert? 1 Ja, effektene er i hovedsak realisert 2 Nei, forventer effektene først innen 2 år fra nå 3 Nei, forventer effektene først etter 2 år eller mer 4 Nei, forventer ikke vesentlige effekter 9 Vet ikke/ikke relevant
18. Hvor mye av den forventede effekten er enda ikke realisert? 1 0 % – 25 % 2 26 % – 50 % 3 51 % – 75 % 4 76 % – 100 %
19. I hvilken grad har du/bedrift i dag nytte av ...? I svært
I svært
liten grad
stor grad
1
2
3
4
5
1. Kompetansen prosjektet bidro til å utvikle? 2. De nettverk som ble dannet gjennom prosjektet? 3. Sysselsettingsendringen som prosjektet medførte? 4. De økonomiske endringer prosjektet medførte?
E. Om Innovasjon Norge
20. Har du/virksomheten fått støtte til dette prosjektet mer enn en gang fra Innovasjon Norge? 1 Nei
2 Ja, antall ganger totalt sett: ______
21. Har du/virksomheten fått rådgivning/veiledning/oppfølgning fra Innovasjon Norge etter tilsagn om støtte/tjeneste? 1 Ja
2 Nei, det var ikke nødvendig/ønskelig
3 Nei, ønsket det, men fikk ikke
22. Dersom Ja på forrige spørsmål: Er du/virksomheten tilfreds med omfanget av rådgivning/veiledning/oppfølging som du/dere fikk fra Innovasjon Norge etter tilsagn om støtte/tjeneste? 1 Tilfreds
2 Ikke tilfreds
Innovasjon Norges Etterundersøkelse 2010 189
VI/IR
1
2
Svært sannsynlig 3
4
5
Vet ikke
Ikke sannsynlig
6
23. Er det sannsynlig at du/virksomheten med utgangspunkt i erfaringene med IN i dette prosjektet igjen vil søke IN om tjenester?
F. Bakgrunnsopplysninger
24. Hvor mange årsverk (ett årsverk tilsvarer ca. 1850 timer) hadde du/virksomheten pr. 31.12.2013? 1 Skriv ca. antall årsverk: ________ Vet ikke
25. Hva er virksomhetens selskapsform i dag? 1 Enkeltpersonforetak (ENK)
6
Stiftelse
2 Selskap med delt ansvar (DA)
7
Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF)
3 Ansvarlig selskap (ANS)
8
Har ikke stiftet selskap
4 Samvirkelag/andelslag (BA)
9
Annet (spesifiser):_________ __________
5 Aksjeselskap (AS eller ASA)
26. Er virksomheten en del av et konsern? 1 Ja, morselskap
2 Ja, datterselskap
3 Nei
9 Vet ikke
27. Har virksomheten utenlandske eiere? 1 Ja, heleid av utenlandske eiere 3 Ja, en minoritet blant eierne er utenlandske 2 Ja, en majoritet blant eierne er utenlandske 4 Nei, selskapet er 100 prosent norsk eid
28. I hvilken grad vil du si at bedriften har særegen kompetanse sammenlignet med andre bedrifter i samme bransje?
1
Svært stor grad 2
3
4
5
190
Vet ikke
Ingen grad
6
29. I hvilken grad vil du si at bedriften gjennomførte utviklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme innovasjon i perioden 2010-2012?
1
Svært stor grad 2
3
4
5
30. Dersom vi har kontaktet deg ved hjelp av feil eller foreldet kontaktinformasjon, kan du oppdatere denne under Virksomhetens navn?
______________________________________________
Virksomhetens org.nr?
______________________________________________
Din e-post adresse?
______________________________________________
Din korrekte postadresse? ______________________________________________ Ditt korrekte tlf.nr:?
______________________________________________
Takk for at du tok deg tid til å svare på spørsmålene!
Innovasjon Norges Etterundersøkelse 2010 191
Vet ikke
Ingen grad
6
Oxford Research AS, Ă˜stre Strandgate 1, 4610 Kristiansand, Norge, Tlf. 40 00 57 93, www.oxford.no