Evaluering av Arena Smart Grid Services by Oxford Research Norge

Evaluering av Arena Smart Grid Services Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka, Riga og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se www.oxford.no for mer informasjon om selskapet

Oxford Research:

SWEDEN

FINLAND

Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan 12 103 93 Stockholm Phone: (+46) 702965449 office@oxfordresearch.se

Oxford Research OY Fredrikinkatu 61a, 00100 Helsinki, Finland Phone: +358 44 203 2083 jouni.eho@oxfordresearch.fi

NORWAY

LATVIA

Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4610 Kristiansand Norge Phone: (+47) 40 00 57 93 post@oxford.no

Oxford Research Ltd Vīlandes 6-1, Riga, LV-1010, Latvia Phone: +371 673-38-804 Aivars.Timofejevs@oxfordresearch.lv

DANMARK

BELGIUM

Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Phone: (+45) 33 69 13 69 Fax: (+45) 33 69 13 33 office@oxfordresearch.dk

Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box 4 1000 Brussels Phone +32 2 5100884 Fax +32 2 5100885 secretariat@ensr.eu

Tittel:

Evaluering av Arena Smart Grid Services

Undertittel:

Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Oppdragsgiver:

Trøndelag Forskning og Utvikling AS

Prosjektperiode:

Januar - mars 2015

Prosjektleder:

André Flatnes

Forfattere:

André Flatnes og Tor Borgar Hansen

Kort sammendrag:

Arena Smart Grid Services ble etablert som et Arena-prosjekt i 2011, som et klyngeutviklingsprosjekt for bedrifter med ambisjon å utvikle nye og smarte løsninger innenfor energisektoren. Klyngeprosjektet har sitt geografiske tyngdepunkt i Trøndelag. I denne rapporten gis en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater og målrealisering.

Forord Prosjektet Arena Smart Grid Services ble gjennomført i perioden 2011-14. I henhold til beskrivelsen for Arena-programmet skal det gjennomføres en ekstern evaluering ved avslutningen av prosjekter. Hensikten med evalueringen er å gi en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater og målrealisering, for å gi innspill til en eventuell videreføring av samarbeidsarenaen utenfor Arena-programmet, samt å bidra til læring på programnivå. Prosjektet er evaluert av Oxford Research AS, i perioden fra januar til mars 2015. Arbeidet med evalueringen har vært utført av senioranalytiker André Flatnes (prosjektleder) og senioranalytiker Tor Borgar Hansen. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med Ivar Blikø og Gunnar Vist i pro-

sjektledelsen i Arena Smart Grid Services. Vi takker for et godt samarbeid. Vi vil også takke alle som har bidratt med informasjon og synspunkter til evalueringen.

Kristiansand, mars 2015

Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS

Leserveiledning I denne rapporten benyttes i hovedsak kortformen «Arena Smart Grid» når det refereres til «Arena Smart Grid Services».

Innhold Kapittel 1.

Sammendrag .....................................................................................................................................................7

Kapittel 2.

Bakgrunn og metode ........................................................................................................................................8

2.1

Beskrivelse av Arena-programmet ...................................................................................................................... 8

2.2

Evalueringens bakgrunn og formål ..................................................................................................................... 8

2.3

Konseptuell tilnærming - CORE .......................................................................................................................... 9

2.4

Evalueringsmetode ........................................................................................................................................... 10

2.5

Rapportens oppbygning .................................................................................................................................... 10

Kapittel 3.

Organisering og klyngedynamikk .................................................................................................................11

3.1

Smart grid som næring...................................................................................................................................... 11

3.2

Om Arena Smart Grid Services......................................................................................................................... 11

3.3

Formulerte målsetninger ................................................................................................................................... 12

3.4

Klyngedynamikk ................................................................................................................................................ 13

3.5

Veien videre ...................................................................................................................................................... 20

Kapittel 4.

Aktiviteter og resultater ..................................................................................................................................21

4.1

FoU og innovasjon ............................................................................................................................................ 21

4.2

Demo og testfasiliteter ...................................................................................................................................... 25

4.3

Kompetanseheving ........................................................................................................................................... 25

4.4

Internasjonalisering ........................................................................................................................................... 26

4.5

Prosjektets viktighet og nytte ............................................................................................................................ 26

4.6

Prosjektets måloppnåelse ................................................................................................................................. 27

Kapittel 5.

Oppsummering og vurdering.........................................................................................................................29

5.1

Måloppnåelse .................................................................................................................................................... 29

5.2

CORE-konseptet ............................................................................................................................................... 29

5.3

Overordnet vurdering ........................................................................................................................................ 30

5.4

Oppgraderingsmekanismer ............................................................................................................................... 32

Tabelliste Tabell 1: Informanter ....................................................................................................................................................................................... 10 Tabell 2: Medlemsbedrifter .............................................................................................................................................................................. 14 Tabell 3: Deltakelse i Arena Smart Grid Services. 2012-14. ........................................................................................................................... 14 Tabell 4: Finansieringskilder Arena Smart Grid Services. Kroner. .................................................................................................................. 14 Tabell 5: Møteplasser i Arena Smart Grid Services ........................................................................................................................................ 17 Tabell 6: FoU- og innovasjonsprosjekter. 2012-14.......................................................................................................................................... 21 Tabell 7: Forsknings- og innovasjonsprosjekter i Arena Smart Grid Systems. Beløp i kroner........................................................................ 23 Tabell 8: Prosjekter med sikte på kompetanseheving. Antall per år. 2012-14. ............................................................................................... 25 Tabell 9: Internasjonale partnere og prosjekter i Arena Smart Grid Services. 2012-14. ................................................................................. 26 Tabell 10: Typologisering av klyngeprosjekter og nettverk ............................................................................................................................. 31

Figurliste Figur 1: Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet .................................................................................................................................... 9 Figur 2: Illustrasjon av CORE ............................................................................................................................................................................ 9 Figur 3: Prosjektledelsens rolleutøvelse.......................................................................................................................................................... 15 Figur 4: Vurdering av prosjektledelsens funksjon............................................................................................................................................ 16 Figur 5: Tilfredshet med prosjektledelsen ....................................................................................................................................................... 16 Figur 6: Forankring av deltakelsen .................................................................................................................................................................. 19 Figur 7: Samarbeidsklima ................................................................................................................................................................................ 19 Figur 8: Viktigheten av Arena Smart Grid Services for egen bedrift ............................................................................................................... 27 Figur 9: Innfrielse av forventninger .................................................................................................................................................................. 27 Figur 10: Nytte av Arena Smart Grid Services ................................................................................................................................................ 27 Figur 11: Grad av måloppnåelse for Arena-programmets målsettinger .......................................................................................................... 28 Figur 12: Oppgraderingsmekanismer i næringsklynger .................................................................................................................................. 32

Kapittel 1.

Sammendrag

Arena Smart Grid Services har fungert som et nav i utviklingen av smart grid-næringen i Trøndelag. Da Arena-prosjektet ble etablert i 2011 var bedriftsmassen i regionen og markedet innen smart grid svært umodent. Arena-prosjektet har bidratt til å utvikle næringssegmentet ved å koble aktører og støtte opp under produktutvikling. Denne utviklingen har skjedd blant annet gjennom de om lag 60 FoU- og innovasjonsprosjektene som Arena Smart Grid Services har støttet. På denne måten utvikles massen av smart grid-næringen i regionen (og i landet som helhet), og bidrar dermed til å styrke den spirende næringsklyngen. Arena Smart Grid Systems har gjennomført en rekke aktiviteter som har medført betydelig nytte for involverte bedrifter og FoU-institusjoner. Ikke minst har bedriftene hatt nytte av bistanden til å strukturere og finansiere utviklingsprosjekter. Denne type ressurser er ellers vanskelig tilgjengelige for nyetablerte bedrifter som opererer i et krevende og umodent marked. Det er også skapt nettverk mellom bedrifter og FoU-aktører, samt andre aktører i næringsklyngen. Arena-prosjektet har resultert i etablering av nettverk til relevante aktører regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Samtidig må næringsklyngen fremdeles betegnes som ny og spirende, med et svært begrenset omfang når det gjelder aktive bedrifter. Også markedssiden er under utvikling, og aktiviteten i næringsklyngen som helhet har i noen grad karakter av tilpasning til et forventet fremtidig marked. Smart grid kan karakteriseres som en kommende næring, som adresserer en samfunnsutfordring som med sikkerhet vil manifestere seg på relativt kort sikt. Smart grid-næringen er tidlig i sin utviklingsfase, og det er et betydelig element av risiko for bedriftene som forsøker å etablere seg i næringen. Markedet er umodent, og må til dels bygges av leverandørene av smart grid-løsninger. Samtidig er det stor optimisme i bransjen knyttet til markedets utvikling. I en slik kontekst har Arenaprosjektet hatt en viktig rolle. Sett i forhold til ressursinnsatsen mener Oxford Research resultatene fra innsatsen kan betegnes som god. Evaluator opplever at prosjektets tematiske fokus og prioriteringer har vært noe utydelige. Arena-prosjektet har, som konsekvens av næringens begrensede utstrekning, vært tematisk bred i sammensetningen av bedriftsporteføljen. Bedriftene har svært ulike

innganger til smart grid, og den strategiske innrettingen av prosjektet har dermed også vært vid. Det er i prosjektet blitt lagt liten vekt på tverrgående tiltak og klyngebyggende aktiviteter. Prosjektet har kun i noen grad lyktes med å identifisere og gjennomføre fellesprosjekter som har inkludert og vært viktig for medlemsporteføljen som helhet. Arena-prosjektet har etablert et tillitsfundament blant aktørene, og de involverte bedriftene og institusjonene har fått økt kjennskap til aktørbildet. Næringsmiljøet er bedre posisjonert til å arbeide videre med smart grid etter gjennomføringen av Arenaprosjektet. Demo Steinkjer er en viktig ressurs i den spirende næringsklyngen innen smart grid. Tilgangen til denne testfasiliteten innebærer at produkter som er i ferd med å bli lansert i markedet kan gjennomgå en omfattende uttesting. Dette medfører en vesentlig risikoreduksjon for bedriften eller bedriftene bak produktet. Samtidig har Arena-prosjektet vært viktig for Demo Steinkjer, fordi næringskoblingen er styrket gjennom prosjektet. Oxford Research oppfatter at det er et stort spenn når det gjelder Arena-prosjektets forankring i de ulike medlemsbedriftene. For en del medlemsbedrifter har involveringen med Arena-prosjektet vært noe perifer. Bedriftene har mottatt kunnskap og etablert nettverk som følge av deltakelse på samlinger, uten at deltakelsen i prosjektet har medført vesentlige og konkrete resultater for bedriften. Et klyngeutviklingsprosjekt utgjør en potensiell ressurs for bedriftene, som kun realiseres i den grad bedriftene har vilje og evne til å ta den i bruk. Bedriftene som har deltatt aktivt i utviklingsprosjekter har hatt størst utbytte av deltakelsen i Arena-prosjektet. Prosjektet lyktes ikke med å få bedrifter til å ta ansvar for å lede arbeidet innen de tre tematiske satsingsområdene som ble valgt for prosjektet. En næringsklynge karakteriseres av en konsentrasjon av næringsaktivitet og kompetanse innen et begrenset næringsområde og geografisk område. I tillegg krever definisjonen interaksjon mellom aktørene som inngår i klyngen. Det er evaluators inntrykk at næringsklyngen ikke har nådd den kritiske massen som er nødvendig for å skape omfattende klyngedynamikk og å realisere de oppgraderingsmekanismene som kjennetegner høyt utviklede næringsklynger.

Kapittel 2.

Bakgrunn og metode

I dette kapittelet beskrives Arena-programmet, evalueringens bakgrunn og formål og den praktiske metoden benyttet i gjennomføringen av evalueringen.

2.1

Arena-programmets målsettinger 1. Samhandling i klyngen skal økes  

Beskrivelse av Arena-programmet

Arena-programmet tilbyr faglig og finansiell støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Miljøene kan ha karakter av næringsklynger eller representere mer umodne relasjoner mellom bedrifter og kunnskaps- og utviklingsaktører.

2. Klyngens bedrifter skal øke sin innovasjonsevne  

Formålet med utviklingsprosessene er å forsterke miljøenes evne til innovasjon. Dette skal skje ved at det etableres et sterkere og mer dynamisk samspill mellom næringsaktører, FoU- og utdanningsaktører og offentlige aktører. Utgangspunktet skal være et klart uttrykt potensial for økt verdiskaping hos de deltakende næringsaktørene. Samarbeidet skal være målrettet, langsiktig og bredt orientert med sikte på å forsterke bedriftenes evne til samarbeid om innovasjon, deres internasjonale orientering, tilgang på kompetanse, nyetableringer m.m.

 

Bedre intern kompetanse i bedriftene til å innovere Bedre tilgang til nødvendig ekstern kompetanse Økt samarbeid om innovasjon med andre aktører Økt nivå på bedriftenes innovasjonsaktivitet

3. Klyngens aktører skal forsterke sin internasjonale orientering 

Arena-programmet støtter ordinært hovedprosjekter i en 3-års periode. Det kan gis støtte i ytterligere 2 år til prosjekter med et betydelig vekstpotensial i nasjonal sammenheng og som gjennomføres på en resultatrettet og effektiv måte. Arena er et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Nye prosjekter i programmet godkjennes med grunnlag i åpne årlige utlysninger, faste utvelgelseskriterier og -prosedyrer.1

Økt dialog og samarbeid mellom bedriftene Økt dialog og samarbeid mellom bedrifter og FoU- og utdanningsmiljøer



2.2

Bedriftene skal ha bedre innsikt i internasjonale markedsmuligheter, teknologitrender, konkurranseforhold og andre sentrale forutsetninger for egen konkurranseevne Klyngen skal ha en bedre forståelse av sin internasjonale posisjon

Evalueringens bakgrunn og formål

Målsetningene for Arena-programmet fremgår av programbeskrivelsen.

Arena Smart Grid Services avsluttet i 2014 sitt tredje år som Arena-prosjekt, og i samsvar med programbeskrivelsen er det nå utført en ekstern evaluering. Hensikten med evalueringen er å bidra til læring på prosjektnivå og programnivå. Evaluators konseptuelle forståelse av oppdraget er å beskrive hvilken betydning Arena-prosjektet har hatt for:

Hovedmål



Arena skal forsterke klyngers evne til innovasjon, internasjonalisering og verdiskaping gjennom økt samhandling mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører.

 

2.1.1

Arena-programmets målsetninger

Delmålene fremgår av boksen under.

Aktiviteter i Arena Smart Grid og dets hovedaktører (næringen, FoU, offentlig sektor) Prosesser igangsatt av Arena Smart Grid Resultatene oppnådd i Arena Smart Grid

Aktiviteter, prosesser og resultater vil bli vurdert ut fra Arena Smart Grid Services egne målsetninger og målsetningene for Arena-programmet.

Programbeskrivelse for Arena-programmet, 2012.

2.3

Konseptuell tilnærming - CORE

Figur 2: Illustrasjon av CORE

Oxford Research har utarbeidet et teoretisk og analytisk konsept for klyngeevaluering som vi kaller CORE - Cluster Organization Result Evaluation. CORE er forankret i generell klyngeteori og tradisjonell programteori, og har implikasjoner for metoden som anvendes i evalueringen. Sammenhengene illustreres i figuren under. Figur 1: Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet

Klyngeteori

Programteori

CORE Konsept Kilde: Oxford Research AS

Metode Kilde: Oxford Research AS

Programteori er en systematisk beskrivelse av en innsats, satsing, eller lignende, i dette tilfellet Arenaprogrammet. Beskrivelsen greier ut den teoretiske, logiske, forventede eller antatte påvirkning som en innsats fører til, med hensyn til å avhjelpe utfordringer, eller å nå målsettinger. Sentralt i denne forståelsen er en begrunnelse for hvordan og hvorfor aktivitetene forventes å få gitte resultater. Programteorien anvendes i vårt konsept for å identifisere hovedutfordringer, aktiviteter, og målsettinger. Slik kan evalueringen (primært) forholder seg til kjernen av programmets logikk, og teorigrunnlaget etterprøves via innsamling av data fra ulike kilder. Konseptet illustreres i figuren under. CORE-konseptet klargjør på en systematisk måte ulike aspekter ved klynger og klyngeutvikling, og gir dermed føringer for hvordan evaluator må gå frem for å innhente relevante data og for hvordan disse dataene analyseres. Den konseptuelle tilnærmingen medfører en tydelig avgrensning og et klart fokus når data skal innsamles og analyseres. CORE er inndelt i styring/organisering, resultat og effekt, eller CORE Governance, CORE Impact og CORE Effects.

Av programbeskrivelsen for Arena fremgår det at fokus i programmet er på styring/organisering og resultat, mens det ikke ligger forventninger i programmet om realisering av effekter (økt verdiskaping, økt produktivitet, etc.) i løpet av perioden som Arena-prosjekt. Dette skyldes blant annet en erkjennelse av at klyngeutvikling og -fasilitering er en langvarig prosess. Følgelig vil også denne evalueringen primært konsentrere seg om «Governance» og «Impact». CORE Governance er den (kronologisk) første ringen på vei til kjernen. Når tiltak eller aktiviteter iverksettes er det sentralt hvilke organisering og styring tiltakene/aktivitetene underlegges. Disse forholdene forventes i henhold til programteorien å påvirke hvilke resultat eller «impact» som oppnås. Følgende indikatorer på organisering og styring av Arenaprosjektet er sentrale:     

Fasilitering og organisasjon Samarbeid og tillit Strategi og forankring Kritisk masse Synliggjøring og attraktivitet

CORE Impact er den neste ringen på vei til kjernen. Tiltak eller aktiviteter er tenkt å føre til endringer. Disse endringene knytter seg til forhold som påvirker bedriftens fokus, prioriteringer og handlemåte. Om bedriften agerer forskjellig, forventes i henhold til programteorien det å påvirke effektene som oppnås. Følgende indikatorer på resultater av Arena-prosjektet er sentrale:

   

Innovasjonsevne og -aktivitet Kompetanseheving Internasjonalisering Kommersialisering

CORE Effects er den siste ringen i modellen. Fokuset på forretningsdrift erkjennes av de fleste virkemidler for nyskaping og vekst, og CORE Effects omhandler effekter man kan spore knyttet til virksomhetenes kjernevirksomhet – å drive business. Sentrale indikatorer på effekter er:    

Verdiskaping Konkurransekraft Lønnsomhet Produktivitet

2.4.3

Prosjektteamet innhentet kvalitative data ved å intervjue et utvalg sentrale aktører i Arena Smart Grid Services. Før intervjuene ble gjennomført ble det utarbeidet intervjuguider. Informantene ble valgt ut delvis på grunnlag av innspill fra oppdragsgiver. I utvalget ble det vektlagt å inkludere representanter for deltakende bedrifter, FoU-aktører og offentlige aktører. I tillegg ble prosjektledelsen intervjuet. Informantene fremgår av tabell 1. Tabell 1: Informanter 1 2

2.4

Evalueringsmetode

I gjennomføringen av evalueringen har Oxford Research benyttet dokumentgjennomgang og intervjuer. 2.4.1

Dokumentgjennomgang

Evaluator mottok relevante dokumenter fra oppdragsgiver. Følgende dokumenter er gjennomgått:      

Søknad til Arena-programmet (2011) Søknad om videreføring (2014) Årsrapporter for Arena Smart Grid Services Rapporter fra delprosjekter Diverse presentasjoner Arena Smart Grid Services nettside

2.4.2

3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Navn

Aktør

Ivar Blikø Gunnar Vist Stig Ørnvall Therese T. Engan Rune Evjen Grete H. Coldevin Eilert Bjerkan Hanne S. Hansen Øyvind Skogvold Bjørn Helset Geir Svendsen Ulf Roar Aakernes Erica Löfstrøm Hanne S. Hansen Einar Eriksen Even Ystgård Lars André Dahle Linn Kvernland Ulrik Hammervold Jon Kveine

Prosjektledelsen Styringsgruppen

TFoU - Prosjekteier Wind Energy Nordic AS Fosenkraft AS Enoco AS SINTEF HiNT NCE Smart Energy Markets Nord-Trøndelag fylkeskommune Norges forskningsråd Innovasjon Norge (NT) Innovasjon Norge (NT) Innovasjon Norge (Arena)

Kilde: Oxford Research AS

Survey

Et spørreskjema ble utarbeidet av evaluator og sendt til bedriftsmedlemmene i Arena Smart Grid. Listen med medlemmer og kontaktpersoner ble utarbeidet av prosjektledelsen for Arena Smart Grid. Av 40 medlemmer ble seks utelatt, på grunn av feilmelding på e-post-adressen (én mottaker) eller lik e-postadresse for flere medlemsbedrifter (fem mottakere). Det var dermed 34 mottakere av spørreskjemaet, hvorav 21 responderte. Dette gir en svarprosent på 62, som etter evaluators mening en tilfredsstillende svarprosent. Informasjonen fra informantene er behandlet konfidensielt, og kun samlede resultater blir presentert i rapporten. Den kvantitative tilnærmingen har gitt oss et bilde av omfanget av ulike forhold som har blitt undersøkt.

Intervjuer

2.5

Rapportens oppbygning

Datagrunnlaget for evalueringen presenteres i kapittel 3 og 4, mens evaluators vurderinger fremkommer i kapittel 5. Datakapitlene er strukturert etter COREkonseptet. I kapittel 3 beskrives organisering og klyngedynamikk (CORE Governance) og i kapittel 4 aktiviteter og resultater (CORE Impact). I kapittel 3 og 4 er det prosjektdeltakernes meninger som fremkommer. Budskapet fra dokumentene og intervjuene er bearbeidet og formulert av Oxford Research, og representerer en syntese av de innhentede dataene. I kapittel 5 presenteres evaluators vurderinger av Arena-prosjektet.

Kapittel 3.

Organisering og klyngedynamikk

I dette kapittelet gis en beskrivelse av Arenaprosjektets bakgrunn, målsettinger, organisering og klyngedynamikk. Beskrivelsen er basert på opplysninger innhentet gjennom dokumentstudier, survey og intervjuer.

3.1

Smart grid som næring

Smart grid innebærer en utbygging av det elektriske nettet, samt elektriske apparater, med toveis kommunikasjon, ny sensorteknologi og avanserte kontrollsystemer som muliggjør forbedrede styringsmuligheter for strømproduksjon og forbruk gjennom hele verdikjeden. Smart grid-teknologi adresserer en samfunnsutfordring, der et stadig høyere samlet energiforbruk ikke vil være bærekraftig på sikt. Elektrisiteten må derfor i fremtiden produseres og distribueres på en mer effektiv måte. I tillegg er det et økende behov for å skifte ut aldrende og utdatert energi-infrastruktur. Kraftnettet i Norge er bygget for flyt av kraft fra store kraftstasjoner til kundene. Den teknologiske utviklingen går i retning nye måter å lage og bruke strøm på, hvilket innebærer at nettet har behov for oppgradering og innfasing av ny teknologi. Vannkraftverk med magasiner muliggjør regulering av produksjonen, hvilket i mindre grad er mulig når strømmen i økende grad produseres av småkraftverk basert på vind, sol og elvekraft, der produksjonen følger ressurstilgangen. Strømmen flyter nye veier, og det er behov for nye løsninger for produksjon og distribusjon, inkludert fleksible nettløsninger og avanserte styresystemer.2 Innføring av smarte målere i alle husstander, eller avanserte måle- og styringssystemer (AMS), er en del av utbygningen av smart grid, og er planlagt ferdigstilt i 2019. AMS-infrastrukturen vil tilrettelegge for økt bruk av smart grid-løsninger, og innebærer store muligheter for innovasjon og næringsutvikling. Realisering av nye næringsmuligheter krever evne til å forstå og realisere mulighetene, inkludert samarbeid bedrifter imellom og mellom bedrifter og FoUinstitusjoner. Utvikling, testing og kommersialisering av nye løsninger krever samarbeid i hele verdikjeden.

Markedssituasjonen for leverandørene innen næringen er imidlertid fremdeles utfordrende. Markedet er umodent og under utvikling, slik at næringen i vesentlig grad henvender seg til et fremtidig marked. Smart grid er et vidt begrep, og ulike aktører i dette markedssegmentet vil ha sin egen inngang og definisjon.

3.2

Om Arena Smart Grid Services

Arena Smart Grid Services deltok i Arena-programmet i perioden 2011-14, og videreføres i 2015 under navnet Smart Grid Services Cluster. Dette er en midtnorsk næringsklynge av virksomheter som samarbeider om utvikling, testing, demonstrasjon og kommersialisering av nye løsninger innen energisektoren. Virksomhetene inkluderer industribedrifter, kunnskapsintensive tjenestebedrifter og utviklingsaktører. 3.2.1

Ressursfundamentet

Arena-prosjektet hadde sitt utspring i teknologimiljøet på Steinkjer og arbeidet spesielt med teknologiske løsninger for smartere å utnytte elektrisk infrastruktur. Arena-prosjektet bygde på et ressursfundament av aktører hovedsakelig lokalisert i aksen SteinkjerTrondheim. Bedriftsgrupperingen inkluderte bedrifter som var en del av energibransjens primære verdikjede, som Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE), og bedrifter som leverte støttetjenester og produkter til energibransjen. I tillegg var blant andre FoUog kunnskapsaktørene SINTEF, NTNU, HiST og HiNT viktige deler av ressursfundamentet. Mange av bedriftene i næringen var små, hadde begrenset erfaring med bruk av FoU og var uten internasjonal aktivitet. Flere av bedriftene var i en oppstartsfase, hvilket har sammenheng med at smart grid var og er et nytt næringsområde. Bedriftene var dermed avhengig av å samarbeide og innovere for å være konkurransedyktige. 3.2.2

Etablering av Arena-prosjektet

Foreningen Smart Grid Services Cluster ble stiftet av bedriftsgrupperingen som organiserte seg for å utvikle samarbeid og klyngedynamikk i næringen.

http://smartgrids.no/senteret/about-smartgrid/

Foreningen søkte om opptak i Arena-programmet i 2011, med prosjektnavnet Arena Smart Grid Services. Dette året mottok programmet 18 søknader, hvorav seks ble innvilget. Prosjektplanen ble vurdert som god, med konkrete og relevante delmål og strategier. Selve prosjektet ble vurdert å ha et godt ressursfundament, velforankret blant industriaktørene og med etablert relasjoner til relevante kunnskapsmiljøer.

3.3

Formulerte målsetninger



I tillegg ble det formulert fem strategier, der det var en bevissthet om at enkelte strategier (møteplasser) ville ha en mer fremtredende posisjon tidlig i prosjektperioden, mens andre strategier (innovasjonsprosjekter og ekstern kommunikasjon) blir mer fremtredende når gode tillitsforhold og samarbeidsarenaer er etablert. De fem strategiene var:

Arena-prosjektet målsettinger fremgikk av søknaden til Arena-programmet. Målsettingene ble revidert etter om lag ett års drift.

   

3.3.1



Opprinnelig målstruktur

Søknaden fra 2011 inneholder en målstruktur med en visjon og en ambisjon, samt fem hovedmål med operasjonaliserte delmål. Visjon En sterk, internasjonalt orientert og vekstkraftig midt-norsk klynge der samarbeid mellom bedriftene og utviklingsaktører, kombinert med høsting fra FoU, er motoren i bedriftenes verdiskaping. Ambisjon Den mest vekstkraftige klyngen i Norge innen kommersialisering av produkter og tjenester innen Smart Grids verdikjede hvor tjenesteprodukter har spesiell fokus. Målsettinger 1.

Innen utgangen av Arena-prosjektet skal klyngen ha nådd nok momentum slik at den kan utvikle seg videre hovedsakelig ved hjelp av egen kraft.  30 aktive medlemmer der 2/3 er fra næringslivet Etablert seg som den viktigste samarbeidsarenaen for bedrifter med internasjonale ambisjoner innen SG-relaterte produkter og tjenester.  Knyttet varige relasjoner til internasjonale miljøer og bedrifter som ligger i front på SG. Introdusere Steinkjer/Trøndelag som arena for internasjonale konferanser innen SG  Avholde minst 1 internasjonal konferanse innen SG relatert til forretningsutvikling. Etablert som den viktigste motoren for å ta ut kommersielle effekter av FoU innen SG.  Initiert 100 utviklingsprosjekter innen nye produkt- og tjenestekonsepter for SG

Initiert 10 nye bedrifter innen SG verdikjede. Øke bransjens attraktivitet for høyt utdannede kvinner.

Møteplasser og samarbeidsarenaer Forretningsutvikling og innovasjonsprosjekter Eksterne kompetansetiltak og kommunikasjon Internasjonalisering - utvikle relasjoner til ledende aktører Rekruttering av kvinner til prosjektet/bransjen

3.3.2

Revidert målstruktur

Det ble gjennomført en omfattende strategiprosess ett år etter oppstarten av Arena-prosjektet. Visjonen ble opprettholdt, mens målsettingene og strategiene ble noe justert. Det ble etablert en målstruktur med ett hovedmål og tre delmål, samt tre strategier. Hovedmål år 1-3 Etablere klyngeprosjektet som den viktigste motoren for å ta ut kommersielle effekter av FoU innen SG. Delmål  



100 initierte utviklingsprosjekter, 10 nye bedrifter Økt mangfold i bedriftene som øker deres kompetanse, ambisjoner og evner i forhold til å nå ut i et internasjonalt marked Knytte varige relasjoner til internasjonale miljøer og bedrifter som ligger i front på SG

Strategier   

Etablering av nye møteplasser og samarbeidsarenaer (år 1) FoU- og innovasjonsprosjekter (år 1-2) Internasjonalisering, kommersialisering og branding (år 2-3)

3.3.3

Strategier og gjennomføring

Den strategiske revisjonen ble gjennomført som et resultat av observasjoner og erkjennelser i styringsgruppen, samt innspill fra Innovasjon Norge. Innovasjon Norge fremholdt at gjennomføringen av prosjektet i sterkere grad burde vært styrt av vedtatte strategier og målsettinger. I tidlig fase manglet det

et strategisk fokus i valget av aktiviteter i prosjektet. Innovasjon Norge oppfattet at det var fokus på å iverksette utviklingsprosjekter, i samsvar med én av målsettingene for prosjektet, mens det var mindre fokus på å «bygge klyngen» som et ledende miljø innen en valgt nisje. Smart grid-feltet er bredt, og det var også stor tematisk bredde i Arena-prosjektets aktiviteter. Det var en omfattende dialog mellom Arena Smart Grid og Innovasjon Norge om prosjektets strategiske retning og behovet for en tydeligere idé om hva bedriftene og andre deltakere om «hva man ville» med klyngeprosjektet. Styringsgruppen erkjente at det var behov for justeringer etter det første året. Man gjorde seg lærdommer, og justerte på grunnlag av disse. I dialog med Arena-programmet og kundeansvarlig i Innovasjon Norge Nord-Trøndelag ble utfordringer identifisert og adressert. Det ble foretatt justeringer i styringsgruppens sammensetning, og det ble etablert et sterkere eierskap til prosjektet blant styringsgruppens medlemmer. Den justerte målstrukturen, med de tre satsingsområdene mikro og off-grid, velferdsteknologi og nettløsninger (transformatorer, overvåkning, etc.), betegnes av styringsgruppen som hensiktsmessig. Det ble gjennomført en prosess for å komme frem til disse segmentene innen smart grid, som man valgte å satse på. Man ønsket at bedrifter eller grupperinger av bedrifter skulle ta et ansvar for å løfte de enkelte satsingsområder, men man lyktes ikke med dette. NTE var tiltenkt å lede arbeidet innen ett av satsingsområdene (nettløsninger), men den interne reorganiseringsprosessen i bedriften vanskeliggjorde dette.

3.4

Klyngedynamikk

I dette delkapittelet beskrives medlemsporteføljen i Arena Smart Grid Services, finansieringsstruktur, prosjektorganisasjon, inngripen med virkemiddelapparatet, møteplasser og nettverksbygging, forankring og tillitsnivå og profileringsinnsats. 3.4.1

Medlemsporteføljen

Medlemskap i Arena-prosjektet var organisert og håndtert i form av medlemsforeningen Smart Grid Services Cluster. Medlemsporteføljen utviklet seg betydelig fra oppstarten til avslutningen av Arenaperioden. Ved oppstarten var det 15 deltakende bedrifter, mens prosjektet ved utløpet av 2014 hadde 40 bedriftsmedlemmer og ytterligere 20 medlemmer innen kategoriene forskningsinstitusjoner, utdan-

ningsinstitusjoner, opplæringsbedrifter og offentlige virksomheter. Av de 40 bedriftsmedlemmene kan i overkant av 30 betegnes som små bedrifter, tre-fire som mellomstore bedrifter og tre-fire som store bedrifter. NTE, Fosenkraft, Evry og Kantega kan betegnes som store bedrifter. Geografisk er de fleste medlemmene lokalisert i aksen Trondheim-Steinkjer, mens enkelte bedrifter er lokalisert andre steder i landet. Bedriftene omfatter høyteknologibedrifter som leverer kraftelektronikk, nettstasjoner og kommunikasjonsløsninger direkte anvendbart for smart grid, samt leverandører av smarthusløsninger, mikro-vindog solkraftanlegg, eLæring, industridesign, en husfabrikk og ulike typer IT-bedrifter. Bedriftene er til dels del av energibransjens primære verdikjede og til dels en del av andre bransjers primærverdikjede, men som leverer støttetjenester og produkter til energibransjen. NTE har hatt en sentral funksjon som drivkraft i prosjektet, og hadde ledervervet i styringsgruppen gjennom hele prosjektperioden. NTE gjennomførte interne strategiprosesser i Arena-perioden, hvilket resulterte i økt fokus på selskapets kjerneområder, inkludert utvikling av nye løsninger i tilknytning til disse. Etableringen av test-infrastrukturen Demo Steinkjer er et uttrykk for selskapets fokus på utviklingsaktiviteter. NTE har dermed tatt en posisjon som lokomotiv for utvikling av løsninger innen smart grid, samtidig som selskapet er påpasselig med at aktiviteter man involverer seg i er kompatible med selskapets kjernevirksomhet. De interne strategiprosessene innebar at NTE var noe avventende til arbeidet i Arena-prosjektet, særlig i år to, men med konkluderingen av strategiarbeidet ble NTE revitalisert som et lokomotiv i klyngesamarbeidet. Medlemmer har betalt en medlemsavgift og en serviceavgift til Arena Smart Grid. Medlemsavgiften, som er på 1 000,- kroner, er en engangsavgift og betales ved innmelding. I tillegg er det en årlig serviceavgift som varierer med virksomhetens størrelse og avtalt aktivitet. Medlemsavgiften og serviceavgiften gir medlemmer rett til deltakelse på fellesarrangementer og tilgang på bruk av tjenester fra prosjektledelsen. Inntil fem timer rådgivningstjenester fra prosjektledelsen fulgte med serviceavgiften, mens det ble fakturert for rådgivning utover dette. Arena Smart Grid opererte med tre kategorier medlemmer: Partnere, medlemmer og prøvemedlemmer. Partnere er de mest involverte og aktive deltakere. Disse betalte en individuelt avtalt serviceavgift

basert på avtalt engasjement, nedfelt i en egen partneravtale. Vanlig medlem betalte en serviceavgift på mellom 2 000,- og 6 000,- kroner basert på bedriftsstørrelsen. Prøvemedlemmer, eller interessenter, ble invitert til å delta på arrangementer og benytte seg av tjenestene i Arena-prosjektet, og betalte kostpris. Status som prøvemedlem kunne opprettholde for maksimalt ett år. Medlemmer i Arena Smart Grid fremgår av tabell 2. Tabell 2: Medlemsbedrifter Navn på bedrift Asp Rørservice AS CTM Lyng AS Datapower Learning AS El-tjeneste AS Energi Trøndelag AS ENFO Technology AS Enoco AS Entelligens AS Ersgard Bioeffekt Stein Sakshaug EV Power AS Evry AS Fosenkraft AS FourC Getek Green Biotech Solutions AS Green Future AS Grønn Energi Midt-Norge Hegvik Consult AS Home Control AS Isoreflect Energy Products AS Kantega AS Luxsave AS Nornir AS Norsk Navigasjon Renovasjon AS Norsk Transformator AS Nortroll AS Orion Import AS Orkla Elektronikk Powel AS Sikrings Service AS Skanska Husfabrikken, Steinkjer Smart Grid Norway AS Smart Grid Solutions AS Smart Media AS Softdata Sparebank1 Midt-Norge Synaptic Technologies AS Valtun AS VS Safety AS Wind Energy Nordic AS Kilde: Arena Smart Grid Services

Det har i prosjektet vært høy bevissthet om viktigheten av en medlemsportefølje bestående av relevante aktører. På dette grunnlag har prosjektet avvist å inkludere flere store selskaper, som kunne tenkes å støtte opp om smart grid-næringen, men som ikke

passet inn i prosjektets strategier. Prosjektledelsen har samtidig vært proaktive når det gjelder å invitere med bedrifter som ble vurdert som relevante og komplementære i porteføljen. I tabell 3 fremgår sentrale parametere for deltakelsen i Arena-prosjektet, for perioden fra 2012 til 2014. Tabellen viser antall deltakende bedrifter, FoU-/kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører, samt antall medlemmer totalt og antall bedriftsmedlemmer i styringsgruppen. Tabell 3: Deltakelse i Arena Smart Grid Services. 201214. Deltakelse - Antall Kjerne-/partnerbedrifter Øvrige deltakende bedrifter FoU-/kunnskapsmiljøer Offentlige utviklingsaktører Medlemmer i prosjektets styringsgruppe (eks. observatører) Bedriftsrepresentanter i styringsgruppen

2012

2013

2014

14 19 5 6 6

15 24 5 6 6

Kilde: Arena Smart Grid Services

3.4.2

Finansiering

Arena Smart Grid Services ble finansiert med en grunnbevilgning fra Arena-programmet. Tilsagnsbeløpet har vært to millioner kroner per år. Ut over dette har prosjektet ikke disponert betydelige midler, med unntak av kontingent fra medlemmene. Det ble ikke krevd kontingent i 2012. I 2013 ble kontingent innført. Dette året ble det krevd inn totalt 133 500,- kroner i kontingent, mens medlemmene i 2014 betalte totalt 209 000,- kroner i kontingent. Totalbudsjett per år, samt fordeling på finansieringskilder, fremgår av tabell 4. Reelt sett var egeninnsatsen større, men prosjektet sluttet å registrere/rapportere etter at «kravet» var nådd. Tabell 4: Finansieringskilder Arena Smart Grid Services. Kroner. Kilde Arena Kontingent Egeninnsats Totalt

2012 2 000 000 0 2 077 000 4 077 000

2013 2 000 000 133 500 2 134 000 4 267 500

2014 2 000 000 209 000 2 121 000 4 330 000

Kilde: Arena Smart Grid Services

3.4.3

Prosjektorganisasjonen

Trøndelag Forskning og Utvikling AS var prosjekteier og kontraktspartner. TFoU var også FoU-partner i

Arena-prosjektet, men har kun i liten grad vært involvert i konkrete utviklingsaktiviteter. Prosjektledelsen Prosjektledelsen har bestått av tre personer med komplementær kompetanse. Samlet sett har prosjektledelsen utgjort om lag ett årsverk. Det har vært kontinuitet i prosjektledelsen gjennom hele prosjektperioden. Prosjektledelsen beskrives som engasjert og dyktig, med omfattende kompetanse knyttet til bedriftsutvikling generelt og smart grid spesielt. Prosjektledelsens brede kompetanse, nettverk og tillit i miljøet blir av informanter trukket frem som en viktig ressurs i prosjektgjennomføringen. Prosjektledelsen har benyttet sitt nettverk og sin kompetanse til å identifisere mulige strategiske samarbeid mellom aktører, og har vært proaktiv mot bedriftene ved å foreslå samarbeidsmuligheter for aktørene. Arena Smart Grid har gjennomført en Cluster Management Excellence Benchmarking, og oppnådd Bronze label i mars 2014. I spørreundersøkelsen til bedriftene ble de spurt om å vurdere hvordan prosjektledelsen hadde utført ulike roller, på en skala fra svært bra til svært dårlig. Svarene fremgår av figur 3. Hovedbildet er at medlemmene gir en positiv vurdering av prosjektledel-

sens rolleutøvelse, og at utøvelsen av de ulike typene roller vurderes nokså likt. Andelen som svarer «bra» varierer mellom 48 % og 62 % (fra 10 til 13 av 21 respondenter) for de ulike typene roller. Det er svært få negative tilbakemeldinger på rolleutøvelsen. Aller mest positive er respondentene når det gjelder pådriverrollen, der 62 % (13 av 21) svarer «bra». Bedriftene ble videre bedt om å ta stilling til ulike påstander om kvaliteter ved prosjektledelsen. Svarene fremgår av figur 4. Tilbakemeldingene fra respondentene overveidende positive. 76 % (16 av 21) svarer at de er «helt eller delvis enig» i at prosjektledelsen har tilstrekkelig kompetanse og at dens arbeid er tilstrekkelig strukturert, og 71 % (15 av 21) at prosjektledelsen tilstrekkelig legitimitet. Betydelig færre (48 %) er enig i at prosjektledelsen har tilstrekkelige ressurser/kapasitet, forstått som administrasjonens totale tidsressurser til å utøve fasilitatorfunksjonen. Antall respondenter som svarer «vet ikke» varierer mellom 10 % og 14 %. Bedriftene fikk også spørsmål om hvor tilfreds de er med jobben som prosjektledelsen har utført. Svarene fremgår av figur 5, og viser høy grad av tilfredshet med prosjektledelsen. Av 21 respondenter 13 fornøyd, fem verken fornøyd eller misfornøyd, én misfornøyd og to vet ikke.

Figur 3: Prosjektledelsens rolleutøvelse

Kunnskapsutvikler

Koplerrollen

Drifter av prosjektet, aktiviteter og tiltak

1 2

Pådriverrolle

1 2

Profileringsrolle

12 0

Verken bra eller dårlig

Iverksetterrolle

Bra

10 Dårlig

Vet ikke

Kilde: Oxford Research AS

Figur 4: Vurdering av prosjektledelsens funksjon

Prosjektledelsens arbeid er tilstrekkelig strukturert

Prosjektledelsen har tilstrekkelig kompetanse

Prosjektledelsen har tilstrekkelige ressurser/kapasitet

Prosjektledelsen har tilstrekkelig legitimitet

15 0%

Helt eller delvis enig

20 %

Verken enig eller uenig

40 %

60 %

80 %

Helt eller delvis uenig

100 %

Vet ikke

Kilde: Oxford Research AS

Figur 5: Tilfredshet med prosjektledelsen 14

12 10 8 6

4 2

Kilde: Oxford Research AS

Styringsgruppen Styringsgruppen hadde det strategiske ansvaret for gjennomføringen av Arena-prosjektet, og avholdt fire-fem styremøter per år. Styringsgruppen skulle ivareta fellesskapets samlede interesser, og styre prosjektet i samsvar med disse.

kontinuitet i flere aktørers deltakelse, samtidig som det var noen utskiftninger. NTE har hatt styringsgruppelederposisjonen gjennom hele prosjektet, og har ledet arbeidet aktivt og strategisk. Også Norwegian Smart Grid Centre, HiNT og Norsk Transformator AS har vært representert i styringsgruppen gjennom hele Arena-perioden. For NTE, HiNT og Norwegian Smart Grid Centre er det imidlertid ulike personer som har deltatt. I tillegg har Innovasjon Norge, TFoU og Nord-Trøndelag fylkeskommune/VRI har møtt som observatører. Det har vært en viss av utskiftning av personer i styringsgruppen. Det ble foretatt en justering i styringsgruppens sammensetning ett år etter oppstart av Arena-prosjektet. Justeringen var delvis et resultat av jobbskifte, permisjon, o.l. blant medlemmene, og delvis av en egenevaluering av styringsgruppens arbeid og arbeidsform, etter initiativ fra styreleder. Egenevalueringen identifiserte blant annet styringsgruppens og styremedlemmenes rolleforståelse som et forbedringsområde. Styringsgruppen var ikke toneangivende og tok ikke en strategisk rolle i gjennomføringen av prosjektet i det første prosjektåret. Etter justeringer i styringsgruppens sammensetning etter ett års virke rapporteres det at styringsgruppen fungerte godt og strategisk, har var mer fremoverlent i sin rolleutøvelse. Samspillet mellom prosjektledelsen og styringsgruppen betegnes som velfungerende og godt.

Styringsgruppen for Arena Smart Grid har bestått av seks personer gjennom hele perioden. Det har vært

3.4.4

Inngripen med virkemiddelapparatet

Det regionale innovasjonssystemet har bidratt svært aktivt med å utvikle næringsklyngen. Grunnet naturlige utskiftninger har Innovasjon Norge hatt tre ulike kundeansvarlige for prosjektet i løpet av treårs-perioden. Utskiftningene har gitt manglende kontinuitet i oppfølgingen av prosjektet, ettersom det tar tid for en ny kundeansvarlig å sette seg inn i prosjektet og i klyngesamarbeid som utviklingsstrategi. Kundeansvarlig er valgt på grunnlag av sektorkompetanse.

Tabell 5 viser de viktigste typene møteplasser i Arena Smart Grid Services, antall møter gjennomført og gjennomsnittlig antall deltakere. Tabell 5: Møteplasser i Arena Smart Grid Services Navn på møteplass 1 2 3 4 5 6 7

Den første kundeansvarlige var i prosjektets to siste år leder av prosjektets styringsgruppe, som representant for NTE. Norges forskningsråds involvering i prosjektet har vært begrenset, med prosjektet DeVid, som mottok støtte gjennom ENERGIX-programmet, som et viktig unntak. NFR er også involvert i prosjektet gjennom programsatsingene VRI og RFF, og som aktør i det regionale partnerskapet. Den regionansvarlige i NFR har hatt status som observatør i prosjektets styringsgruppe, men har deltatt kun på et fåtall møter. Nord-Trøndelag fylkeskommune har støttet aktivt opp om Arena-prosjektet. NTFK er eneeier av NTE, og støtte til Arena-prosjektet var i samsvar med prioriteringene i det regionale utviklingsprogrammet, inkludert innovasjon, entreprenørskap, attraktivitet og næringsnettverk. NTFK har blant annet støttet prosjektet «Regionale effekter», som har som formål å etablere Steinkjerregionen i en ledende posisjon når det gjelder å ta i bruk ny smartgrid-teknologi. NTFK har også bidratt med finansiering av et mangfoldprosjekt, samt en innsats for å oppgradere relevante aktørers kompetanse om EU-programmet Horizon 2020. Kunnskapsparken i Nord-Trøndelag har en inkubatorfunksjon, og er en viktig samarbeidspartner for Arena Smart Grid på kommersialisering. Arena-prosjektet har hatt en rolle i flere bedriftsetableringer. 3.4.5

Møteplasser og nettverksbygging

I Arena-prosjektet ble det arrangert tre typer møteplasser. Det ble arrangert møteplasser for medlemsporteføljen som helhet, som gjerne var temabaserte og ble avholdt tre-fire ganger i året. Videre ble det arrangert åpne møteplasser, som Arena-lunsj, og spissede initiativer/workshops, som gjerne endte opp i konkrete prosjekter. På møteplassene fikk bedriftene synliggjort egen virksomhet, og det ble tilrettelagt for nettverksbygging mellom aktørene.

Styringsgruppen Generalforsamling Arena-lunsj Workshops Konferanser Studieturer Hackathon

Antall møter

Antall deltagere (snitt) 13 3 98 20 2 1 1

6 16 8 15 20 3 50

Kilde: Arena Smart Grid Services

Arena-lunsj Arena-lunsjen var en åpen, ukentlig møteplass og nettverkssamling for bedriftene, utviklingsaktørene og kunnskapsaktørene i prosjektet, samt andre interesserte. På møtene var det gjerne presentasjoner av ulike aktiviteter det ble arbeidet med i Arenaprosjektet. Møteplassen ble arrangert i samarbeid med Kunnskapsparken i Nord-Trøndelag. Workshops Arena Smart Grid identifiserte tematiske områder relevant for medlemmene. For disse områdene er det gjennomført workshops med mål å identifisere samarbeidsmuligheter og generere prosjekter med forretningspotensial og kommersialiseringsmuligheter. Eksempler på tematiske workshops er:          

Internasjonalisering/strategi Microgrid/framvoksende markeder FoU / EU / Horizon2020 Idéutvikling Instrumenterte hus Studiereiser Smart Cities Mangfold Workshops samorganisert med Demo Steinkjer Workshops samorganisert med prosjektet DeVid

Internasjonale konferanser og studietur Arena Smart Grid har arrangert to internasjonale konferanser. I 2014 ble det arrangert en konferanse om Tingenes Internett i Steinkjer. Et konsortium bestående av 13 medlemmer i Arena-prosjektet deltok som arrangører. Konferansen hadde deltakere fra seks land (Frankrike, England, Belgia, Nederland, Sverige og Norge). Det arbeides med en ny konferanse i 2015, med ambisjon om å etablere en årlig konferanse.

I 2013 var Arena Smart Grid bidragsyter til en «smart living»-konferanse i Åre i Sverige. Konferansen hadde som mål å skape initiativ og prosjekter innen områdene biomasseforedling og ressursintelligens. Interregprosjektet Green Highway sto bak konferansen. Arena Smart Grid har også gjennomført en studietur til Canada, tilrettelagt av Innovasjon Norge. Hackathon Hackathon ble arrangert i 2014 av et konsortium av ti partnere, etter en ide fra Kantega. Dette er et konsept fra IT-bransjen der utviklere av software og andre aktører samles for å generere utviklingsideer. NTNU, UMB og HIST var samarbeidspartnere i arrangementet. Tematisk var fokuset på NTE og Demo Steinkjers databasen med statistikk for strømforbruk, og det var et ønske om å synliggjøre muligheter tilknyttet denne ressursen. Arrangementet gikk over 24 timer, og samlet 50 deltakere, inkludert studenter og representanter for bedrifter. Arrangementet resulterte i en rekke koblinger mellom bedrifter og studenter, og medførte en rekke medieoppslag. Det vil gjennomføres en ny hackathon i 2015. Interklyngesamarbeid Arena Smart Grid har samarbeidet aktivt med NCE Smart Energy Markets. Arena Smart Grid har fokusert på tekniske løsninger, mens NCE Smart Energy Markets i større grad har fokus på markedsmekanismer. Samtidig har de to aktørene overlappende interessefelt. Prosjektene har blant annet samarbeidet om Norwegian Smart Grid Centre (etablert i 2010), som er det nasjonale kompetansesenteret for smart grid. Senteret ble initiert av NCE Smart Energy Markets, og er lokalisert i Trondheim i tilknytning til SINTEF og NTNU. NTE er en aktiv partner i begge klyngeutviklingsprosjektene. Flere bedrifter i Arena Smart Grid har etablert seg som underleverandører til bedrifter i NCE Smart Energy Markets. De to klyngeprosjektene samarbeidet om forskningsprosjektet DeVID, som Smartgridsentret var viktig for å realisere. DeVID hadde som mål å demonstrere og verifisere intelligente distribusjonsnett, hvilket innebærer å teste ut løsninger og produkter som vil bli gjort mulige når man oppgraderer strømmålerne i norske husstander. Prosjektet besto av storskala uttesting i Hvaler-området i Østfold og i testprosjektet Demo Steinkjer. Løsningene som ble

testet ut som del av prosjektet, er forventet å bli fremtidens energiløsninger for norske forbrukere. Arena Smart Grid samarbeider også med klyngeprosjektene Smart Water Cluster (Arena-prosjekt 201116), Windcluster Norway (Arena-prosjekt 2009-14), Arena NxtMedia (Arena-prosjekt fra 2012) og Electric Mobility Norway (Arena-prosjekt fra 2012), samt Energy Association og Innovacio Energia Installacions. Det er gjennomført felles workshoper og etablert en portefølje av samarbeidsprosjekter med Smart Water Cluster. Det er gjennomført en felles juleavslutning med Arena NxtMedia. Med Electric Mobility Norway er det samarbeidet om FoU-prosjekter. 3.4.6

Forankring og tillitsnivå

Informanter betegner prosjektets bedriftsforankring som varierende. Flere bedrifter er svært aktive i prosjektet, samtidig som prosjektets forankring i ledelsen i flere av de store medlemsbedriftene betegnes som svak. Alle betalende medlemmer har vært aktive på minst én møteplasser og/eller utviklingsprosjekt. Innovasjon Norges gjennomganger av prosjektets status og fremdrift avdekket at bedriftsforankringen var noe svak. Oppmøtet på møteplassene var begrenset, og de mindre bedriftene deltok i liten grad. Det er etablert koblinger og nettverk mellom bedriftene, men da primært initiativ fra prosjektledelsen. Direkte koblinger bedriftene i mellom uten involvering av prosjektledelsen har det vært færre av, men det var en tendens til flere bedriftskoblinger mot slutten av prosjektperioden. Prosjektet var i tidlig fase noe prosjektlederstyrt, men forankringen i bedriftsporteføljen og styringsgruppens strategiske funksjon er forbedret i løpet av prosjektperioden. Flere informanter fremholder at prosjektledelsen i noen grad har vært «i forkant av» bedriftsgrupperingen, og vært den proaktive part i utviklingsprosesser, mens bedriftene i mindre grad har vært drivende krefter i disse prosessene. Det påpekes også at det ofte er prosjektledelsen som representerer prosjektet i ulike sammenhenger, og ikke representanter for bedriftsgrupperingen. Samarbeidet mellom bedrifter har økt betydelig som følge av Arena-prosjektet. Bedrifter er blitt kjent med hverandre gjennom deltakelse på møteplasser og som partnere i utviklingsprosjekter, hvilket har medført en styrking av tillitsforholdet i næringsklyngen. Informanter rapporterer om økt kunnskapsdeling mellom bedrifter, samt deling av forespørsler om deltakelse i prosesser og prosjekter.

Figur 6: Forankring av deltakelsen

Aktørene profilerer seg som medlem av Arena Smart Grid Systems

Aktørene i Arena Smart Grid Systems har en felles identitet

Min bedrift er en aktiv deltakende part i Arena Smart Grid Systems

Delvis enig

Verken enig eller uenig

Min bedrift har god kjennskap til aktivitetene i Arena Smart Grid Systems

Arena Smart Grid Systems har klare felles visjoner, mål og strategier

Helt enig

20 %

40 %

Delvis uenig

60 %

Helt uenig

80 %

100 %

Vet ikke/ikke relevant

Kilde: Oxford Research AS

Bedriftene er involvert i et stort antall utviklingsprosjekter. Gjennom deltakelse i Arena-prosjektet har bedriftenes kjennskap til hverandre blitt styrket. Det er dermed etablert en bedre forståelse for hvilke ressurser og kompetanse som finnes i miljøet, hvilket tilrettelegger for samarbeid. I spørreundersøkelsen til bedriftene ble de spurt om å vurdere ulike påstander om Arena-prosjektets forankring i medlemsmassen, på en skala fra helt enig til helt uenig. Svarene fremgår av figur 6. Hovedbildet som fremgår av svarene er at forankringen av Arena Smart Grid Services blant bedriftene er moderat. 71 % av respondentene er helt eller delvis enig i at egen bedrift har god kjennskap til aktivitetene i Arena Smart Grid Services, mens 52 % er helt eller delvis enig i at egen bedrift er en aktiv deltakende part i Arena Smart Grid Services. 57 % av respondentene er helt eller delvis enig i at Arena Smart Grid Services har klare felles visjoner, mål og strategier. For de øvrige påstandene oppgir respondentene noe lavere grad av enighet. Andelen respondenter som er helt eller delvis enige er 43 % for påstandene om at aktørene i Arena Smart Grid Services har en felles identitet, og 38 % for påstanden om at aktørene profilerer seg som medlem av Arena Smart Grid Services og at det eksisterer et strategisk kunn-

skaps- og innovasjonssamarbeid mellom aktørene i Arena Smart Grid Services. Figur 7: Samarbeidsklima

16 14 12 10 8 6 4 2 0

Kilde: Oxford Research AS

Bedriftene ble også spurt om hvordan de vurderer samarbeidsklimaet i Arena Smart Grid Services. Svarene fremgår av figur 7. Av 21 respondenter svarer 19 % (fire respondenter) svært tilfredsstillende, 71 % (28 respondenter) tilfredsstillende og 10 % (to respondenter) lite tilfredsstillende.

3.4.7

Synliggjøring av prosjektet og smart grid

Synligheten til Arena Smart Grid var begrenset, og det var kun i noen grad fokus på å synliggjøre Arenaprosjektet. Arena Smart Grid var ikke et profilert Arena-prosjekt. Arena Smart Grid, i samarbeid med blant andre Demo Steinkjer, har imidlertid bidratt til å øke oppmerksomheten om smart grid som fremtidsrettet konsept for å håndtere fremtidens energiutfordringer. Det var liten oppmerksomhet om smart grid i regionen før etableringen av Arena-prosjektet. Norwegian Smart Grid Centre har påtatt seg rollen med å arbeide for å bedre rammebetingelsene for smart grid-næringen, gjennom myndighetskontakt, og det var derfor ikke naturlig for Arena-prosjektet å ta en rolle i dette arbeidet. Regulatoriske forhold begrenser bransjens muligheter for kommersialisering av produkter.

3.5

Veien videre

Arena Smart Grid Services ble avsluttet som Arenaprosjekt ved utløpet av 2014, og sikter mot en videreføring i nedskalert form med regional finansiering, gjennom medlemsforeningen Smart Grid Services Cluster. Medlemsbedriftene har vært klare på at det er ønskelig at samarbeidet fra Arena-prosjektet får en videreføring. Styringsgruppen fremholder at prosjektet kan vise til gode resultater samtidig som mange oppgaver gjenstår, og at det derfor var ønskelig med en videreføring av arbeidet i Arena-prosjektet.

NTFK og Innovasjon Norge Nord-Trøndelag er prinsipielt positive til delfinansiering av prosjektet. Innovasjon Norge Nord-Trøndelag har signalisert at det gis støtte til en fortsettelse av satsingen, der budsjettet ser ut til å bli halvert sammenlignet med Arenaperioden. Blant annet trekkes det frem som en mulighet å benytte ordningen «Bedriftsnettverk», der et mindre antall bedrifter bistås med arbeid for å sikre markedsadgang eller i innovasjonsarbeid. 3.5.1

Søknad om videreføring

Arena Smart Grid søkte i 2014 om to års videreføring av Arena-prosjektet. Programmet mottok seks søknader om videreføring, hvorav tre ble innvilget (inkludert én søknad som resulterte i oppgradering til NCE-status). Arena Smart Grids søknad ble innstilt som den fjerde beste, og ble ikke innvilget. I vurderingen ble det trukket frem at prosjektet «i hovedsak har fungert greit», og at klyngeprosjektet har initiert og bearbeidet et betydelig antall prosjektideer og bidratt til kommersialisering av FoUresultater. Arena Smart Grid fikk trekk for at fokus og prioriteringer ikke ble oppfattet som tydelige, liten vekt i prosjektet på klyngebyggende aktiviteter og usikkerhet om den reelle forankringen hos deltakerbedriftene. 3.5.2

Søknad om GCE-status

Det ble gjennomført møter mellom Arena Smart Grid og NCE Smart Energy Markets for å sonere mulighetene for en søknad om GCE-status. Det vil bli sendt en søknad om GCE-status i 2015, med NCE Smart Energy Markets som søker, og der næringsmiljøet fra Arena Smart Grid inngår.

Kapittel 4.

Aktiviteter og resultater

I regi av Arena-prosjektet er det gjennomført en rekke aktiviteter til fordel for deltakerne i prosjektet. Aktivitetene kan systematiseres innenfor følgende kategorier:    

FoU og innovasjon Demo og testfasiliteter Kompetanseutvikling Internasjonalisering

I dette kapittelet presenteres aktiviteter gjennomført i Arena Smart Grid etter denne inndelingen.

4.1

FoU og innovasjon

Arena Smart Grid har evaluert mer enn 120 produkteller tjenesteideer, hvorav 62 er videreutviklet med bidrag fra offentlige virkemiddelordninger. Tabell 6 viser antall iverksatte prosjekter og antall deltakerbedrifter i disse i Arena Smart Grid. Tabell 6: FoU- og innovasjonsprosjekter. 2012-14. Aktivitet Antall prosjekter Antall deltakende bedrifter

2012

2013

2014

37 33

62 32

Kilde: Arena Smart Grid Services

Arena-prosjektet bidro til å utløse 13,35 millioner kroner fra virkemiddelapparatet i 2013, og 12,66 millioner kroner i 2014. Flere medlemsbedrifter, og særlig SMB-er, er blitt betydelig mer aktive brukere av FoU i egen virksomhet. Gjennom forskningsprosjektene er det generert kunnskap og teknologi som representerer store kommersialiseringsmuligheter for næringsklyngen. Arena-prosjektet har medført en holdnings- og atferdsendring når det gjelder strategisk bruk av FoU blant bedriftsmedlemmer. Metodikk for prosjektutvikling Arena Smart Grid har utviklet en metodikk for tidligfase prosjektutvikling og evaluering av ideer. Arenaprosjektets bidrag har vært i form av initiering av møter mellom bedrifter, fasilitering av workshops og skriveprosesser, sparring, kobling av bedrifter og forskningsaktører, kompetansedeling, utviklingsassistanse og møter med virkemiddelapparatet. Prosjektet har etablert en faglig arena som understøtter utviklingsaktiviteter innen smart grid. Metodikken som benyttes er stadig utviklet og forbedret

gjennom aktivt arbeid med prosjektideer og -initiativer. Innovasjonsplattformen i Arena Smart Grid er et sentralt aspekt ved prosjektet. Prosjektledelsen i Arena Smart Grid har arbeidet med å forstå medlemsbedriftene og deres behov, og på dette grunnlag fasilitert koblinger både i Arena-prosjektet og eksternt. Det er vektlagt å foreta relevante å gode koblinger, basert på bedrifters behov. Arena-prosjektets funksjon som «mellomromarbeider» krever oversikt over aktørbilde og ulike aktørers kompetanse, samt evnen til å forstå alle de tre partene i et triple helixsamarbeid. Informanter fremholder at prosjektledelsen har demonstrert evne til å «oversette» mellom næringsliv og forskermiljøer, samt offentlige aktører inkludert virkemiddelapparatet. I dette ligger det en kompetanse knyttet til de ulike aktørtypenes terminologi, dynamikk, drivkrefter, etc. Forskningsmiljøer er koblet til næringsaktørene i sterkere grad som følge av Arena-prosjektet, i henhold til informanter. Denne koblingsvirksomheten har vært næringslivsorientert, og er muliggjort av det rammeverket som Arena-prosjektet utgjorde. Koblingen mellom næringsaktørene og FoU-aktører har vært en sentral aktivitet i Arena Smart Grid, og er et viktig resultat av innsatsen. De små bedriftene i Arena-prosjektets portefølje er for det meste relativt nyetablerte, med begrensede finansielle muskler, slik at det er nødvendig å samle flere aktører og kompetanser for å iverksette utviklingsprosjekter. Bedriftene arbeider seg gjerne fra prosjekt til prosjekt i utviklingen av produkter og løsninger. Støtte fra virkemiddelapparatet er dermed viktig for å kunne realisere utviklingsplaner. Arenaprosjektet har i utstrakt grad omhandlet å støtte enkeltbedrifter med koblinger til et fåtall andre bedrifter og FoU-aktører, samt å gi støtte til å utarbeide en prosjektplan og en søknad til virkemiddelapparatet. På denne måten har Arena-prosjektet og fasilitatorressursen støttet utviklingen av smart gridnæringen i regionen og blant øvrige deltakende aktører. Flere informanter gir uttrykk for at Arena-prosjektet og fasilitatorfunksjonen har vært viktig som en hub for kompetanse. Arena-prosjektet har fylt en funksjon ved å ha oversikt over aktørbildet og smart gridfeltet, og ved å tilby kompetanse når det gjelder å bygge konsortier og utvikle en prosjektplan som tilfredsstiller virkemiddelapparatets krav for å motta tilsagn. Ettersom smart grid utgjør en umoden næ-

ring er det helt avgjørende med en slik fasilitatorressurs for å realisere utviklings- og kommersialiseringsløp som krever samarbeid mellom flere aktører med ulik kompetanse. FoU-aktører Arena Smart Grid har lyktes med å koble næringslivet til teknologimiljøene på SINTEF/NTNU, som har kompetanse innen smart grid. NTNU har hatt en uttalt strategi om å støtte opp om utvikling av teknologi innen smart grid. SINTEF og NTNU har vært en ressurs for næringsmiljøet i utarbeiding av søknader til virkemiddelapparatet, og som partner eller prosjektleder i FoU-prosjekter. Arena Smart Grid og prosjektledelsen har tett kontakt med relevante FoU-aktører både i og utenfor regionen. Flere SINTEF-avdelinger, inkludert SINTEF Energi, SINTEF Teknologi og samfunn og SINTEF Byggforsk, deltar i prosjekter i Arena-prosjektets portefølje, og utenlandske FoU-miljøer deltar i EUprosjektene. SINTEF samarbeider med næringsaktører i konkrete forskningsprosjekter. Prosjektene omhandler delvis innovasjon og utvikling av nye produkter og løsninger, og delvis testing av produkter og løsninger under utvikling i SINTEFs laboratoriefasiliteter. SINTEF er avhengig av å komme i inngripen med næringslivet på en effektiv måte i etableringen av konsortier og søknader om forskningsmidler. Arena Smart Grid fremholdes som et svært relevant kontaktpunkt og medspiller i slike prosesser innen smart grid feltet, og som en ressurs for både næringsliv og forskermiljøer. SINTEF har meget omfattende koblinger til næringslivet, og innen smart grid er det Arenaprosjektet som tok posisjonen som den naturlige inngangsporten til næringsmiljøet som helhet. SINTEF/NTNU er vertsinstitusjon for Norwegian Smart Grid Centre, som også samler aktører på smart gridfeltet og har en koblingsfunksjon, men med fokus på forskning. Beskrivelse av porteføljen Arena-prosjektet har vært en ressurs for medlemsbedriftene når det gjelder kunnskap om virkemiddelapparatet, og det er benyttet et stort antall ulike virkemiddelordninger. Prosjektledelsen har betydelig kompetanse knyttet til utforming av søknader og informanter fremholder at prosjektet har lyktes godt i arbeidet med å bistå næringsaktørene med søknader til virkemiddelapparatet. Arena-prosjektet har tilført bedriftene kunnskap om hvilke muligheter som finnes, og hvordan man utformer prosjektideer

og søknader slik at disse møter kravene for å få tilsagn. Næringsklyngen er relativt lite forskningstung, og prosjektporteføljen er preget av «utvikling» i sterkere grad enn «forskning». Antall FoU-prosjekter er lavere enn antall innovasjonsprosjekter. NTE er imidlertid involvert i flere forskningsprosjekter med EUfinansiering. Arena Smart Grid har deltatt i om lag 15 forskningsprosjekter, inkludert små VRI-prosjekter og store prosjekter med brede konsortier og finansiering fra EU-programmer eller Norges forskningsråd. De store FoU-prosjektene har gjerne mottatt offentlig medfinansiering fra EU eller Norges forskningsråd (programmene ENERGIX og BIA). Arena Smart Grid deltar i tre EU-prosjekter. Alle disse prosjektene er initiert av andre aktører, og Arena Smart Grid er invitert med i konsortiene. Arena Smart Grid har ikke nådd gjennom med egne søknader til EU-programmer. De mindre FoU-prosjektene har mottar delfinansiering fra NFRs PES-ordning (prosjektetableringsstøtte), de regionale virkemidlene VRI-programmet (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) eller Regionale forskningsfond (RFF). Også Skattefunn er aktivt benyttet. Det er generert totalt seks VRI Kompetansemeglingsprosjekter med ulike FoU-miljøer. VRIprogrammet benyttes gjerne som et «lavterskel» FoU-virkemiddel, som bedrifter som er uerfarne med FoU kan anvende som første trinn i «FoU-trappa». Flere av disse prosjektene er videreført i nye FoUprosjekter. Arena Smart Grid har utløst enkelte prosjekter med medfinansiering fra programmer og ordninger i Innovasjon Norge. Blant programmene Arena Smart Grid har bidratt til å generere støtte fra er Miljøteknologiordningen, OFU (offentlig forsknings- og utviklingskontrakt), bedriftsutvikling, etc. Arena Smart Grid har bidratt til generering av flere innvilgede Norway Grants-søknader. De fleste av prosjektene i porteføljen omfatter to til fem aktører. Forskningsprosjektet DeVID omfattet imidlertid hele partnerskapet i Arena Smart Grid, i tillegg til andre aktører. Tabell 7 viser en oversikt over forsknings- og innovasjonsprosjekter i Arena Smart Grid Services. For hvert prosjekt fremgår prosjektnavn, økonomisk ramme, ekstern finansiering (beløp), ekstern finansiør, deltakende aktører og Arena Smart Grid Services rolle i prosjektet.

Tabell 7: Forsknings- og innovasjonsprosjekter i Arena Smart Grid Systems. Beløp i kroner. Prosjektnavn Fremtidens Nettstasjon

200 000

Ekstern finansiering 100 000

Fremtidens Nettstasjon (forts.) Videreutvikling av arbeidsstøttesystem AMSmålerbytte Brukbarhetstest av arbeidsstøttesystem AMSmålerbytte Utnyttelse av avfall til pelletsproduksjon Analyse av forbrenningsprosesser med tanke på konsekvenser for kjel Hurtigladestasjon EL-bil, infrastruktur Brekstad Nye miljøvennlige transportløsninger i distrikt Konsept for detektering av defekt overspenningsvern høyspent Agregator

200 000

100 000

VRI

200 000

100 000

INTERREG

200 000

100 000

VRI

200 000

100 000

INTERREG

200 000

100 000

VRI

600 000

400 000

Transnova

Fosen Kraft, EV Power

Søknad

200 000

100 000

VRI

Fosen Kraft, SINTEF

200 000

100 000

VRI

Gründer, NTE, SINTEF, KPNT

Fasilitering, kobling, sparring Sparring og kobling, kompetansemegling

1 000 000

500 000

IN – Miljøtek.

Kobling

Wind H2 (Pilot Steinkjer)

1 900 000

900 000

Effekter Hurtiglading

1 150 000

230 000

200 000

50 000

IN – Bedriftsutvikling IN, Skattefunn VRI

Enfo AS, NTE Marked, Energi Trøndelag AS Noric Wind Energy AS, Proneo Fosen Kraft

Fasilitering workshop

900 000

450 000

Fosen Kraft, SINTEF Transportforskning nullOhm, NTE,

Skattefunn, Nornir / OFU

7 500 000

3 375 000

Skattefunn NTE, DeVid Skattefunn NTE, eGotham Skattefunn NTE, i3Res Forundersøkelse eCosmart Hovedprosjekt eCosmart

5 000 000 5 500 000 4 500 000 100 000

900 000 990 000 810 000 100 000

13 500 000

6 075 000

3 500 000

Miljøvennlig Transport i distriktet Grid Guard

Styringsalgoritmer for solcelledrevne varmepumper Visualisering og animasjon av Smartgrid Mangfold Forundersøkelse Mangfold Fase2

Øk. ramme

Ekstern finansiør INTERREG

Arena-prosjektets rolle

Norsk Transformator, 7 andre bedrifter Norsk Transformator, TFoU, NTNU, SINTEF Smart Grid Solutions AS, Nextcon AS, 7 andre bedrifter Smart Grid Solutions AS, HINT, TFoU

Kobling, bistand prosjektinnhold, søknadsbistand Prosjektutvikling, bistand til søknad Bistand til søknad

Røros Energiverk, Vi-Tre AS, Røros Energiverk, Vi-Tre AS, SINTEF

Kobling, bistand prosjektinnhold Fasilitering, bistand prosjektinnhold

Bistand til søknad

Bistand til søknad Skrev søknaden

Skattefunn, IN - OFU Skattefunn Skattefunn Skattefunn IN

Synaptic, Nextcon, Nornir

Kobling, ideutvikling, Bistand til søknad Kobling, bistand til søknad

NTE NTE NTE Norsk Transformator, etc.

Kobling, bistand til søknad Kobling, bistand til søknad Kobling, bistand til søknad Kobling, bistand til søknad

Norsk Transformator, etc.

150 000

Skattefunn, IN – Miljøtek. Norway Grant

200 000

100 000

VRI

NTE, ASGS, HIST, etc.

Kobling, prosjektutvikling, bistand til søknad Kobling, bistand til søknad, internasjonale møter, etc. Ideutviklingsprosesser

100 000 400 000

50 000 200 000

NTFK NTFK

ASGS, Vannklyngen ASGS, Vannklyngen

700 000

350 000

NTFK

KPNT TFoU TFoU TFoU, SNS, NTE, Steinkjer kommune, etc. NTE, SINTEF, Smartgrid Norway NTE, SINTEF, Smartgrid Norway NTE, SINTEF, FEAS,

H2020 - finansiering prosjektutvikling VRI Nettverksentrepenør Fram Marked Demonstrasjonsprodukter Plusshusteknologi i3RES

500 000 200 000 300 000

250 000 100 000 150 000

40 000 000

6 000 000

NTFK IN VRI, Husbanken EU

eGotham

60 000 000

8 700 000

DeVid

40 431 429

14 151 000

Aktører

NFR -

Enoco, TFoU

Fasilitering workshop Prosjektutvikling, bistand til søknad Prosjektutvikling, bistand til søknad Søknad Søknad Kobling, prosjektutvikling, bistand til søknad Kobling, bistand til søknad, internasjonale møter, etc. Kobling, bistand til søknad, internasjonale møter, etc. Kobling, bistand til søknad, 23

ENERGIX Ski: Sikker og effektive driftssentraler Regionale effekter

900 000

450 000

2 700 000

1 200 000

IN, Steinkjer kom, NTFK

Hackaton

200 000

50 000

IN, bedrifter

Electronic Energy Manager Electronic Energy Manager District Heat System

450 000

350 000

Norway Grant

4 100 000

3 100 000

Norway Grant

450 000

350 000

Norway Grant

4 020 000

3 000 000

Norway Grant

200 000

100 000

NFR - PES

1 000 000

400 000

200 000

100 000

Stjørdal næringsfond NFR - PES

Energioptimalisert Oppdrettsplattform, Forprosjekt

100 000

50 000

Off-Grid Hyttefelt, Forundersøkelse

100 000

3 500 000 240 000

2 500 000 120 000

Controlsystem Hybrid District Heat System Smart Heating, PES søknad El-bil faciliteter på motorsportsenter 4smartLV

MIDNATTSSOL Living Lab

RFF

Nyskapning i Namdalen IN Norway Grant Inntrøndelag Næringsfond

Smartgridsentret, NCE Smart, Smartgrid Services, ca. 27 andre bedrifter NTE, TFoU, Steinkjer og fem andre kommuner KPNT, SINTEF, Steinkjer Næringsselskap Trønderenergi, NTE, TOBB, Kantega, IN, ASGS, NTNU, HiST, UMB Nextcon, Enoco AS, TFoU, Proneo, etc. Nextcon, TFoU, etc. Enoco AS, TFoU, Proneo, etc. Enoco AS, TFoU, etc. Synaptic, Nornir, Steinkjer kommune Hell Forest Arena, Stjørdal kom., Proneo, SINTEF Valtun, SINTEF, Smartgridsentret, NTE + flere nettselskaper Vitek, WENAS, BioConsult, Orkla Elektronikk, Nyskapning i Namdalen Statskog, WENAS, Bioconsult, Orkla Elektronikk, GETEK, Gauldal Energi Enoco, TFoU, etc. Nextcon, Kunskapsparken, TFoU, HiNT, Comparative

workshops etc. Facilitering av søknadsprosess, kobling, ideutvikling Initiativtaker, fasilitering av søknadsprosess, forankring, workshops. Deltakelse i planlegging, prosessledelse, gjennomføring av arrangement B2B møter, fasilitering av møter, bisitter i møter Fasilitering av møter, assistanse juridiske forhold B2B møter, fasilitering av møter, bisitter i møter Fasilitering av møter, assistanse juridiske forhold Assistanse på PES-ordning, kobling, søknadsutvikling Koble aktører, ideutvikling Orientering om PES – ordningen, sparringspartner Møtefasilitering, kobling, ideutvikling Workshop, kobling, prosessledelse, søknadsutvikling Kobling, juridisk assistanse Prosessledelse, ideutvikling, prosjektutvikling

Kilde: Arena Smart Grid Systems For tilsagn fra Norway Grant og EU viser beløp i kolonnen «ekstern finansiering» utbetaling til norske partnere. Forkortelser: ASGS=Arena Smart Grid Services, IN = Innovasjon Norge, NFR = Norges forskningsråd, VRI = Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon, RFF=Regionale forskningsfond, NTFK=Nord-Trøndelag fylkeskommune, TFoU=Trøndelag Forskning og Utvikling, KPNT=Kunnskapsparken NordTrøndelag, NTE=Nord-Trøndelag Energi, HiNT=Høgskolen i Nord-Trøndelag

DeVID

e-GOTHAM

Prosjektet DeVID (Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett) ble gjennomført i perioden 2012-14, og hadde som formål å bidra til verdiskaping ved hjelp av kostnadseffektive løsninger og økt produktivitet for nettkunder, nettselskap og leverandørindustri. Dette skulle oppnås gjennom utvikling, demonstrasjon og verifikasjon. Arena Smart Grid var partner og representerer alle medlemsbedriftene i prosjektet. I tillegg var NTE Holding, NTE Nett, Enfo Energy AS og Powel AS prosjektpartnere direkte. NTE var prosjekteier. Totalt deltok 30 nettselskaper, teknologileverandører og forskningsaktører i prosjektet. Andre sentrale deltakere var Smartgridsentret i Trondheim og NCE Smart Energy Markets. Prosjektet hadde et totalt budsjett på 40 millioner kroner, og var støttet av Norges forskningsråds program ENERGIX med 14 millioner kroner.

Prosjektet e-Gotham skal lede til et smartere system for styring av energi i strømnettet, ved å utvikle og demonstrere en ny styringsmodell for energi basert på et Microgrid-konsept. Løsningene testes ut blant annet i Demo Steinkjer. Prosjektet gjennomføres i perioden 2012-15, av 17 bedrifter fra Norge, Spania, Italia, Finland og Estland. Fra Norge og Arena Smart Grid deltar NTE, Smartgrid Norway AS, SINTEF og NTNU.

Steinkjer kommune Steinkjer kommune har vært en medspiller for Arena Smart Grid. Som et resultat blant annet av involveringen med Arena Smart Grid har kommunen blitt en aktiv bruker av FoU i sin virksomhet. Kommunen er deltaker og medfinansiør i flere av utviklingsprosjektene i Arena-prosjektets portefølje.

4.2

Demo og testfasiliteter

Det er etablert en infrastruktur og betydelig kompetanse for fasilitering av demo-prosjekter i Norge og i Trøndelag. Gjennom samarbeidspartnere The Norwegian Smart Grid Centre og Demo Steinkjer fikk bedriftene i Arena Smart Grid tilgang på «Demo Norge for Smartgrids», som er en næringsnær, teknisk infrastruktur for innovasjon. Arena-prosjektets hadde følgende rolle innen demo og testfasiliteter: 



Bidra til å bygge opp et økosystem av næringsaktører og FoU-miljøer rundt den regionale plattformen representert ved Demo Steinkjer. Være en katalysator for at bedriftene utnytter muligheter gjennom fire andre demoanlegg i Norge, som har en litt annen profil enn Demo Steinkjer. Utvikle koblingene mot den nasjonale smartgridlaben ved NTNU og SINTEF.

Demo Steinkjer Demo Steinkjer ble etablert i 2012 og er en fasilitet for å forbedre og effektivisere strømnettet, samt teste ut produkter, tjenester og forbruksmønstre i et strømnett. Fasiliteten er en «living lab», bestående av nett inkludert 800 husstander i Steinkjer kommune, og kan anvendes av energiselskaper og leverandører til disse. Infrastrukturen er tilgjengelig for medlemsbedriftene i Arena Smart Grid, og også for andre aktører, og innebærer tilgang til lokaler, utstyr, datakapasitet og systemer i Demo Steinkjer. Demo Steinkjer har også internasjonale kunder. Fasiliteten er helt sentral i næringsklyngen, og utgjør et viktig fortrinn for bedriftene når det gjelder å kunne utvikle konkurransekraft i et internasjonalt marked. Infrastrukturen har en verdi av om lag 20 millioner kroner, og er finansiert gjennom NTE med støtte fra Innovasjon Norge. Den er etablert og eies av NTE. Infrastrukturen er operativ, samtidig som den stadig videreutvikles. Gjennomførte tester innebærer at det er etablert et omfattende datagrunnlag knyttet til forbruksmønstre. NTE og Norwegian Smart Grid Centre tok initiativ til etablering av testfasiliteten i 2011. Arena-prosjektet tok en klar rolle som støttespiller for Demo Steinkjer, som utgjør en sentral ressurs i næringsklyngen. Arena Smart Grid ga bidrag til etablering av Demo Steinkjer som nasjonal arena for demonstrasjon og pilotering av smartgridløsninger. Demo Steinkjer og Arena-prosjektet er utviklet fra det samme fundamentet, og ville ikke eksistert uten © Oxford Research AS

hverandre, i henhold til informanter. Forprosjektet til Arena-prosjektet brakte bedriftsfundamentet inn i arbeidet med Demo Steinkjer. Prosjektledelsen var sentral og brukte mye tid på å få Demo Steinkjer finansiert og i drift.

4.3

Kompetanseheving

Arena Smart Grid har arbeidet på ulike måter med kompetanseheving innen næringsklyngen. Mye av kompetansehevingen har skjedd i de ulike utviklingsprosjektene som Arena-prosjektet har støttet opp om, samt på de ulike møteplassene som er etablert i Arena-prosjektet. Arena Smart Grid har støttet opp om flere initiativer for utvikling eller forbedring av utdanningstilbud og EVU-kurs. NTNU tilbyr nå EVU-kurset «Framtidens Elektriske Energisystem (ET6010)», som Arenaprosjektet i samarbeid med The Norwegian Smart Grid Centre var en pådriver for å etablere. Et initiativ mot HiNT for å etablere et nytt studium ble imidlertid ikke fulgt opp av HiNT på grunn av antatt manglende studentgrunnlag. Blant utdanningsaktørene i regionen ble både NTNU, HiST og HiNT koblet på prosjektet. NTNU og HiST var primært koblet på enkeltprosjekter, mens HiNT var i inngripen med Arena-prosjektet som helhet, blant annet gjennom representasjon i styringsgruppen. Ulike kompetanseprofiler for utdanningsinstitusjonene lå til grunn for ulik inngripen med Arena-prosjektet. Arena Smart Grid har også støttet initiativer for å koble studenter og bedrifter, blant annet i form av studentoppgaver. Gjennom NTNUs studentkurs «Eksperter i Team» har Arena-prosjektet sørget for at seks oppgaver med konkrete problemstillinger fra bedriftene har vært bearbeidet og løst av studentene. Også møteplassen Hackaton var en arena for å koble bedrifter og studenter. Tabell 8 viser antall prosjekter med sikte på kompetanseheving i Arena Smart Grid, per år i prosjektperioden. Ingen slike prosjekter ble rapportert for 2012, mens det var to i 2013 og fem i 2014. Tabell 8: Prosjekter med sikte på kompetanseheving. Antall per år. 2012-14. År 2012 2013 2014

Antall 2 5

Kilde: Arena Smart Grid Services

Næringscampus på HiNT

Internasjonale FoU- og innovasjonsprosjekter

Næringscampus Nord-Trøndelag er en paraplyorganisasjon lokalisert ved HiNT, med formål å styrke næringsutviklingen i regionen gjennom økt samhandling mellom HiNT og andre kunnskapsmiljø, næringslivet og offentlig sektor. Særlig er det fokus på å knytte etablerere og gründere tettere til høgskolen. Næringscampus Nord-Trøndelag ble etablert i 2014 som et partnerskap med HiNT, TFoU, KPNT, SINTEF, Steinkjer Næringsselskap og Steinkjer kommune som konstituerende medlemmer. Arena Smart Grid var en bidragsyter i realisering av Næringscampusen ved HiNT.

Arena Smart Grid har arbeidet med å utvikle internasjonale FoU-prosjekter, og har særlig rettet seg mot EAA Grants, Horizon 2020 og EUs 7. rammeprogram. Prosjektledelsen har opparbeidet seg omfattende kompetanse knyttet til programmene gjennom aktiv fasilitering og deltakelse i prosjektutvikling og koblingsaktivitet. Arbeidet med prosjektinitiativer har resultert i relasjoner og nettverk mot utenlandske FoU-institusjoner og bedrifter.

Mangfold-prosjektet Mangfold-prosjektet ble gjennomført i 2013-14, med formål å bidra til økt kompetanse om mangfold og innovasjon. Det ble utviklet to konsepter for mangfold og innovasjon. Disse ble prøvd ut i to bedrifter, hvorav én (CTM Lyng) ble rekruttert fra medlemsporteføljen til Arena Smart Grid. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med blant andre Arena Smart Water Cluster. Nord-Trøndelag fylkeskommune støttet prosjektet med 250 000,- kroner. Prosjekteier var KUN – Senter for kunnskap og likestilling.

4.4

Internasjonalisering

Arena Smart Grid bistår bedrifter med koblinger til utenlandske aktører, som kan være kunder eller samarbeidspartnere. Tabell 9 viser antall internasjonale samarbeidspartnere og antall prosjekter med sikte på internasjonal forretningsutvikling i Arena Smart Grid, per år i prosjektperioden. Det har vært en betydelig økning på begge parameterne, til 17 samarbeidspartnere og 38 prosjekter i 2014. Tabell 9: Internasjonale partnere og prosjekter i Arena Smart Grid Services. 2012-14. År

Antall internasjonale samarbeidspartnere

2012 2013 2014 Kilde: Arena Smart Grid Services

3 12 17

Antall prosjekter med sikte på internasjonal forretningsutvikling 20 38

Bedrifter har posisjonert seg som kompetanse- og produktleverandører til utenlandske bedrifter gjennom Norway Grant-prosjekter, til Estland og Spania. Også Interreg-ordningen er aktivt benyttet av Arena Smart Grid. Forespørsler om leveranser Arena Smart Grid har mottatt flere forespørsler om systemleveranser innen Off grid og Micro grid i land som Sør-Afrika, Kina og Myanmar. Prosjektledelsen har påtatt seg å etablere konsortier som kan svare på disse forespørslene. Markedsføring av næringsklyngen Prosjektledelsen har vært vertskap og fasilitator ved internasjonale besøk til regionen, og har representert næringsklyngen på konferanser og ved besøk til aktuelle miljøer i utlandet. Arena Smart Grid er presentert for delegasjoner fra Estland, Italia, Spania, Finland, USA, Danmark og Kina, og det er arbeidet med å etablere samarbeidsrelasjoner i oppfølging av disse besøkene.

4.5

Prosjektets viktighet og nytte

Arena Smart Grid Services viktighet og nytte for bedriftene ble undersøkt gjennom spørreundersøkelsen til bedriftene. Bedriftene ble bedt om å angi hvor viktig Arena-prosjektet var for ulike forhold knyttet til egen bedrift. Svarene fremgår av figur 8. Viktigheten rapporteres å være størst for samarbeid og tillit i bransjen og innovasjon. 48 % av respondenter sier at Arena Smart Grid Services er viktig eller meget viktig for dette parameteret. 43 % sier Arenaprosjektet har vært viktig eller meget viktig for FoU. Dersom man også inkluderer respondentene som svarer «noe viktig», er tallene 86 % for parameteret «samarbeid og tillit i bransjen» og 76 % for innovasjon. Prosjektet oppgis å ha vært mindre viktig for rekruttering og kapitaltilgang.

Figur 8: Viktigheten av Arena Smart Grid Services for egen bedrift

Bedriftens overlevelse

Kapitaltilgang

Konkurranseevne

Innovasjon

Profilering 0% Viktig

5 6

Noe viktig

7 40 %

Lite viktig

60 %

Ikke viktig

1 2

3 20 %

6 6

3 1

Rekruttering

5 3

Samarbeid/tillit i bransjen

Forskning og utvikling

Meget viktig

1 2

80 %

100 %

Vet ikke/ikke relevant

Kilde: Oxford Research AS

Bedriftene ble videre spurt om i hvilken grad Arena Smart Grid Services har svart til forventningene i egen bedrift/institusjon. Svarene fremgår av figur 9. 30 % av respondentene (6 av 20) svarer «i stor grad», 50 % (10 av 20) «i noen grad» og 20 % (4 av 20) svarer «i liten grad».

Figur 10: Nytte av Arena Smart Grid Services

10 8 6 4 2 0

Figur 9: Innfrielse av forventninger

I stor grad 10 8 6 4 2 0

10 6

I noen grad

I liten grad

Kilde: Oxford Research AS

4 I stor grad

I noen grad

I liten grad

Kilde: Oxford Research AS

Bedriftene ble også spurt om i hvilken grad aktivitetene i regi av Arena Smart Grid Services har vært nyttige for egen bedrift. Svarene fremgår av figur 10. 24 % av respondentene (5 av 21) svarer «i stor grad», 48 % (10 av 21) «i noen grad» og 29 % (6 av 21) svarer «i liten grad».

4.6

Prosjektets måloppnåelse

I spørreundersøkelsen til bedriftene ble det spurt om i hvilken grad respondentene mener at Arena Smart Grid Services har oppnådd Arena-programmets målsettinger. Svarene fremgår av figur 11. I hovedsak gir respondentene en middels positiv tilbakemelding på måloppnåelse for alle målsettingene. Andel respondenter som svarer enten i svært stor grad, i stor grad eller i noen grad varierer fra 62 % til 76 %. Arena-programmet har som første målsetting at samhandling i klyngen skal økes. 43 % av respondentene svarer at målsettingen om økt dialog og samarbeid mellom bedriftene i stor eller svært stor grad er oppnådd, og 33 % svarer tilsvarende for målsett-

ingen om økt dialog og samarbeid mellom bedrifter og FoU- og utdanningsmiljøer.

med andre aktører, og 33 % for målsettingen om økt nivå på bedriftenes innovasjonsaktivitet.

Programmets andre målsetting er at klyngens bedrifter skal øke sin innovasjonsevne. Andelen respondenter som har svart i stor eller svært stor grad er 29 % for målsettingen bedre intern kompetanse i bedriftene til å innovere, 33 % for målsettingen om bedre tilgang til nødvendig ekstern kompetanse, 38 % for målsettingen om økt samarbeid om innovasjon

Den tredje målsettingen til programmet er at klyngens aktører skal forsterke sin internasjonale orientering. Andelen respondenter som har svart i stor eller svært stor grad er 29 % både for målsettingen om at bedriftene skal ha bedre innsikt i sentrale internasjonale forutsetninger for egen konkurranseevne, og for målsettingen om at klyngen skal ha en bedre forståelse av sin internasjonale posisjon.

Figur 11: Grad av måloppnåelse for Arena-programmets målsettinger

Økt dialog og samarbeid mellom bedriftene

Økt dialog og samarbeid mellom bedrifter og FoUog utdanningsmiljøer

Bedre intern kompetanse i bedriftene til å innovere

Bedre tilgang til nødvendig ekstern kompetanse

Økt samarbeid om innovasjon med andre aktører

Bedriftene skal ha bedre innsikt i internasjonale markedsmuligheter, teknologitrender, konkurranseforhold og andre sentrale forutsetninger for egen konkurranseevne

Klyngen skal ha en bedre forståelse av sin internasjonale posisjon

I svært stor grad

I stor grad

I noen grad

I liten grad

20 %

Økt nivå på bedriftenes innovasjonsaktivitet

40 %

I svært liten grad

60 %

80 %

100 %

Vet ikke/ikke relevant

Kilde: Oxford Research AS

Kapittel 5.

Oppsummering og vurdering

Dette kapittelet inneholder Oxford Researchs vurdering av Arena Smart Grid Services, basert på datagrunnlaget presentert i de to foregående kapitlene.

5.1

Måloppnåelse

Oxford Research mener Arena Smart Grid kan vise til god måloppnåelse for prosjektets egenformulerte (reviderte) målsettinger. Hovedmålet var å etablere klyngeprosjektet som den viktigste motoren for å ta ut kommersielle effekter av FoU innen smart grid. For de bedriftsmedlemmene som har hatt vilje og evne til å engasjere seg i klyngeprosjektet og benytte samarbeids- og innovasjonsplattformen aktivt, har klyngeprosjektet vært den viktigste ressursen eller motoren for å kommersialisere produkter og løsninger som er utviklet på grunnlag av forskning. Delmålet om å bidra til utvikling av 100 prosjektideer i løpet av treårsperioden ble nådd etter det andre prosjektåret, og 60 av prosjektinitiativene har fått finansiering eller er fullført. Også for delmålet om å knytte internasjonale relasjoner kan det vises til god måloppnåelse, da det er knyttet internasjonale relasjoner gjennom aktivt arbeid med utvikling av og deltakelse i EU-finansierte forskningsprosjekter, Norway Grant-prosjekter, Interreg, etc. Når det gjelder Arena-programmets målsettinger vurderer Oxford Research Arena Smart Grids måloppnåelse som middels god. Dette gjelder målsettingene om både økt samhandling i klyngen, økt innovasjonsevne for bedriftene og forsterking av bedriftenes internasjonale orientering.

5.2

CORE-konseptet

Innholdet i Arena-prosjektet kan struktureres etter elementene i CORE-konseptet, det vil si organisering og klyngedynamikk (CORE Governance) og aktivitet og resultater (CORE Impact). 5.2.1

Organisering og klyngedynamikk

Arena-prosjektets ressursfundament besto av bedrifter som var en del av energibransjens primære verdikjede, og bedrifter som leverte støttetjenester og produkter til energibransjen. I tillegg var blant andre FoU- og kunnskapsaktørene SINTEF, NTNU, HiST og HiNT viktige deler av ressursfundamentet. Mange av bedriftene i næringen var små og i en oppstartsfase,

hvilket har sammenheng med at smart grid var og er et nytt næringsområde. Arena-prosjektet hadde en god vekst i medlemsporteføljen, 15 deltakende bedrifter ved oppstarten til 40 bedrifter ved utløpet av 2014. En stor andel av bedriftene var små, og mange også relativt nyetablerte. Prosjektledelsen beskrives som engasjert og dyktig, og dens brede kompetanse, nettverk og tillit i miljøet blir av informanter trukket frem som en viktig ressurs i prosjektgjennomføringen. Data fra spørreundersøkelsen til medlemmene viser stor grad av tilfredshet med prosjektledelsen. Styringsgruppen tok ikke en strategisk rolle i gjennomføringen av prosjektet i det første prosjektåret, men har etterhvert fungert godt og strategisk, og blitt mer fremoverlent i rolleutøvelsen. Samspillet mellom prosjektledelsen og styringsgruppen betegnes som velfungerende og godt. Prosjektets forankring hos deltakerbedriftene fremstår som begrenset. Flere bedrifter er svært aktive i prosjektet, mens andre kan betegnes som mer perifert involvert. Samarbeidet mellom de deltakende bedriftene har økt betydelig som følge av Arena-prosjektet. Bedrifter er blitt kjent med hverandre gjennom deltakelse på møteplasser og som partnere i utviklingsprosjekter, hvilket har medført en styrking av tillitsforholdet i næringsklyngen. Data fra spørreundersøkelsen viser at 90 % av respondentene betrakter samarbeidsklimaet i Arena Smart Grid som svært tilfredsstillende eller tilfredsstillende. Det er også en økt kunnskapsdeling mellom bedrifter, samt deling av forespørsler om deltakelse i prosesser og prosjekter. 5.2.2

Aktivitet og resultater

Klyngeprosjektet har initiert og bearbeidet et betydelig antall prosjektideer og bidratt til kommersialisering av FoU-resultater. Koblingsfunksjonen mellom FoU og næringsliv var sentral i Arena-prosjektet, og de konkrete koblingene i form av konsortier og forskningsprosjekter er viktige resultater. Arena-prosjektet har fungert som en mellomromarbeider, som kobler næringsaktører med relevante FoU-aktører. Dette krever oversikt over aktørbilde og ulike aktørers kompetanse, samt evnen til å forstå alle de tre partene i et triple helix-samarbeid. Oxford Research vurderer denne kompetansen som grunn-

leggende for å lykkes som fasilitator i et klyngeprosjekt. Arena-prosjektet har vært en ressurs for medlemsbedriftene når det gjelder kunnskap om virkemiddelapparatet, og det er benyttet et stort antall ulike virkemiddelordninger. Gjennom prosjektene er det generert kunnskap og teknologi som representerer store kommersialiseringsmuligheter for næringsklyngen. Næringsklyngen er relativt lite forskningstung, og prosjektporteføljen er preget av «utvikling» i sterkere grad enn «forskning». Antall FoU-prosjekter er lavere enn antall innovasjonsprosjekter. Arena-prosjektet har imidlertid medført en holdnings- og atferdsendring når det gjelder strategisk bruk av FoU blant bedriftsmedlemmer. Arena-prosjektet tok en klar rolle som støttespiller for Demo Steinkjer. Infrastrukturen utgjør en sentral ressurs i næringsklyngen, og ble utviklet fra det samme ressursfundamentet som Arena-prosjektet. Arena Smart Grid har arbeidet på ulike måter med kompetanseheving innen næringsklyngen, inkludert å støtt opp om flere initiativer for utvikling eller forbedring av utdanningstilbud og EVU-kurs, samt initiativer for å koble studenter og bedrifter. Arena-prosjektet har bidratt til å etablere koblinger til internasjonale samarbeidspartnere, blant annet gjennom konkrete utviklingsprosjekter.

5.3

Overordnet vurdering

Det er Oxford Researchs vurdering at Arena Smart Grid Systems har gjennomført en rekke aktiviteter som har medført betydelig nytte for involverte bedrifter og FoU-institusjoner. Ikke minst har bedriftene hatt nytte av bistanden til å strukturere og finansiere utviklingsprosjekter. Denne type ressurser er ellers vanskelig tilgjengelige for nyetablerte bedrifter som opererer i et krevende og umodent marked. Det er også skapt nettverk mellom bedrifter og FoUaktører, samt andre aktører, som for eksempel Demo Steinkjer og Steinkjer kommune, som er viktige aktører i næringsklyngen. Arena-prosjektet har resultert i etablering av nettverk, både internt i medlemsporteføljen og til relevante aktører regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Smart grid som næringsområde er løftet fram i regionen som et resultat av Arena-prosjektet. Arena Smart Grid har fungert som et nav i utviklingen av smart grid-næringen i Trøndelag. Da Arena Smart Grid ble etablert i 2011 var bedriftsmassen og markedet innen smart grid svært umo-

dent. Arena-prosjektet har bidratt til å utvikle næringssegmentet ved å koble aktører og støtte opp under produktutvikling. Denne utviklingen har skjedd blant annet gjennom de om lag 60 FoU- og innovasjonsprosjektene som Arena Smart Grid har støttet. Støtten er gitt i form av bistand til søknad til virkemiddelapparatet, utviklingen av prosjektideen, kobling av aktører, etc. Særlig for de mange små bedriftene i medlemsporteføljen er det fokus på produktutvikling, gjennom kobling av aktører og utviklingsprosjekter. På denne måten utvikles massen av smart grid-næringen i regionen (og i landet som helhet), og bidrar dermed til å styrke den spirende næringsklyngen. Samtidig må næringsklyngen fremdeles betegnes som ny og spirende, med et svært begrenset omfang når det gjelder aktive bedrifter. Også markedssiden er under utvikling, og aktiviteten i næringsklyngen som helhet har i noen grad karakter av tilpasning til et forventet fremtidig marked. Smart grid kan karakteriseres som en kommende næring, som adresserer en samfunnsutfordring som med sikkerhet vil manifestere seg på relativt kort sikt. Smart grid-næringen er tidlig i sin utviklingsfase, og det er et betydelig element av risiko for bedriftene som forsøker å etablere seg i næringen. Markedet er umodent, og må til dels bygges av leverandørene av smart grid-løsninger. Samtidig er det stor optimisme i bransjen knyttet til markedets utvikling. I en slik kontekst har Arenaprosjektet hatt en viktig rolle, ettersom det har bistått i utviklingen av næringen. Det har forekommet en vesentlig utvikling av næringsmiljøet samlet sett. Sett i forhold til ressursinnsatsen fra Arena-programmet mener Oxford Research resultatene fra innsatsen kan betegnes som god. Evaluator opplever at prosjektets tematiske fokus og prioriteringer har vært noe utydelige. Arena-prosjektet har, som konsekvens av næringens begrensede utstrekning, vært tematisk bred i sammensetningen av bedriftsporteføljen. Bedriftene har svært ulike innganger til smart grid, og den strategiske innrettingen av prosjektet har dermed også vært vid. Det er i prosjektet blitt lagt liten vekt på tverrgående tiltak og klyngebyggende aktiviteter. Prosjektet har kun i noen grad lyktes med å identifisere og gjennomføre fellesprosjekter som har inkludert og vært viktig for medlemsporteføljen som helhet. Vektfordelingen mellom fokus på enkeltprosjekter og fokus på å bygge samarbeidsarenaen var diskutert i prosjektets styringsgruppe, og var tema i dialogen med Innovasjon Norge.

Tabell 10: Typologisering av klyngeprosjekter og nettverk Type klyngeprosjekt eller nettverk

Beskrivelse

Innovasjonsplattform

Fokus på å bistå bedrifter og andre aktører med å utvikle, finansiere og iverksette konkrete FoU- og innovasjonsprosjekter. Består kun eller i hovedsak av bedrifter, og alle aktiviteter tar utgangspunkt i bedrifters behov. Ofte er det fokus på både uforpliktende kunnskaps- og erfaringsutveksling og individuell næringsutvikling. Tar utgangspunkt i forskningsmessig kompetanse, ideer eller et konkret forskningsprosjekt, og er forankret på en forskningsinstitusjon, typisk et universitet. På grunnlag av forskningskompetansen søkes det å etablere kommersiell aktivitet, gjerne også med mål om samfunnsmessig nytte. Tar utgangspunkt i en konkret offentlig aktivitet eller behov (eks. større infrastrukturutbygging), der den offentlige etterspørselen benyttes til å skape lokal/regional verdiskaping Fokus på å skape relasjoner og samarbeid mellom næringsaktører, FoU- og utdannelsesinstitusjoner og offentlig sektor. Forskning, innovasjon og utdannelsestilbud står gjerne sentralt i prosjektene, men alltid med utgangspunkt i bedriftenes behov, og det iverksettes typisk aktiviteter for å adressere felles utfordringer i næringsklyngen.

Bedriftsnettverk Forskningsdrevet klyngeprosjekt/nettverk Offentlig initiert eller drevet klyngeprosjekt/nettverk Triple helix klyngeprosjekt

Kilde: Oxford Research AS

Det ble vektlagt å etablere et stort antall utviklingsprosjekter, i tråd med Arena-prosjektets formulerte målsettinger, mer enn å styrke samarbeidsarenaen, selv om det var en vektforskyvning mot å styrke samarbeidsarenaen det siste prosjektåret. Blant fellesprosjektene gjennomført i regi av Arena Smart Grid er mangfoldprosjektet, et forprosjekt innen virkemiddelordningen FRAM Marked, en Off grid-satsing (inkluderte en tredjedel av medlemsbedriftene) og forskningsprosjektet DeVID. Klyngeutviklingsprosjekter varierer med hensyn til fokus og ambisjoner, jf. typologien i tabell 10, og Arena Smart Grid kan hevdes å ha innslag av både innovasjonsplattform, forskningsdrevet klyngeprosjekt og triple helix klyngeprosjekt. I arbeidet med enkeltbedrifter inntar Arena Smart Grid posisjonen som «innovasjonsplattform». Innovasjonsplattformer kjennetegnes primært ved at de har fokus på å bistå bedrifter og andre aktører med å utvikle, finansiere og iverksette konkrete FoU- og innovasjonsprosjekter. Basert på prosjektledelsens kompetanse og nettverk er bedrifter tilført kompetanse i utviklingsprosjekter og koblinger til relevante aktører. Arena Smart Grid har også trekk av å være et forskningsdrevet klyngeprosjekt, ettersom kommersialisering av forskningsbasert kunnskap er sentralt i aktiviteten. Arena Smart Grid har lyktes med å involverte relevante FoU-miljøer i næringsklyngen. I tillegg har Arena Smart Grid et tydelig innsalg av «triple helix klyngeprosjekt». Slike prosjekter karakteriseres ved fokuset på å skape relasjoner og samarbeid mellom næringsaktører, FoU- og utdannelsesinstitusjoner og offentlig sektor. Forskning, innovasjon og utdannelsestilbud står gjerne sentralt i prosjektene, men alltid med utgangspunkt i bedriftenes

behov, og det iverksettes typisk aktiviteter for å adressere felles utfordringer i næringsklyngen. Arena-prosjektet har medført viktige resultater når det gjelder utviklingen av smart grid-næringen i Trøndelag. Nettverksbyggingen har etablert et tillitsfundament blant aktørene, og de involverte bedriftene og institusjonene har fått økt kjennskap til aktørbildet. Det er dermed etablert et nettverk mellom aktører innen smart grid i regionen, og til dels utover regionen. NTE og næringsmiljøet for øvrig er bedre posisjonert til å arbeide videre med smart grid etter gjennomføringen av Arena-prosjektet. Demo Steinkjer er en viktig ressurs i den spirende næringsklyngen innen smart grid. Tilgangen til denne testfasiliteten innebærer at produkter som er i ferd med å bli lansert i markedet kan gjennomgå en omfattende uttesting. Dette medfører en vesentlig risikoreduksjon for bedriften eller bedriftene bak produktet. Samtidig har Arena-prosjektet vært viktig for Demo Steinkjer, fordi næringskoblingen er styrket gjennom prosjektet. Oxford Research oppfatter at det er et stort spenn når det gjelder Arena-prosjektets forankring i de ulike medlemsbedriftene. For en del medlemsbedrifter har involveringen med Arena-prosjektet vært noe perifer. Bedriftene har mottatt kunnskap og etablert nettverk som følge av deltakelse på samlinger, uten at deltakelsen i prosjektet har medført vesentlige og konkrete resultater for bedriften. Men det må samtidig understrekes at et klyngeutviklingsprosjekt utgjør en potensiell ressurs for bedriftene, som kun realiseres i den grad bedriftene har vilje og evne til å ta den i bruk. Bedriftene som har deltatt aktivt i utviklingsprosjekter har hatt størst utbytte av deltakelsen i Arena-prosjektet. Enkelte bedrifter har lyktes med å anvende klyngeprosjektet som ressurs, og

har hatt betydelig nytte av deltakelsen, mens andre bedrifter har vært mer perifere i prosjektet. Prosjektet lyktes ikke med å få bedrifter til å ta ansvar for å lede arbeidet innen de tre tematiske satsingsområdene som ble valgt for prosjektet. En næringsklynge karakteriseres av en konsentrasjon av næringsaktivitet og kompetanse innen et begrenset næringsområde og geografisk område. I tillegg krever definisjonen interaksjon mellom aktørene som inngår i klyngen. Soliditeten i den spirende næringsklyngen som Arena Smart Grid støttet opp om begrenses av omfanget av næringsmiljøet samlet sett, og det er evaluators inntrykk at næringsklyngen ikke har nådd den kritiske massen som er nødvendig for å skape omfattende klyngedynamikk og å realisere de oppgraderingsmekanismene som kjennetegner høyt utviklede næringsklynger. Det er også usikkerhet om miljøets særegne kompetanse og attraksjon. Infrastruktur som Demo Steinkjer og forskningskompetansen på smart grid ved NTNU/SINTEF, inkludert Norwegian Smart Grid Centre, samt Steinkjer kommunes aktive støtte blant annet til næringsutvikling innen smart grid, er alle viktige ressurser for næringsmiljøet, men i hvilken grad har det involverte næringsmiljøet i Trøndelag lyktes med å ta en ledende posisjon på feltet? Mangelen på spesialisering, i den grad næringsgrunnlaget i det hele tatt muliggjorde en spesialisering, innen de brede smart gridområdet, har etter evaluators mening ikke bidratt til å bygge en ledende posisjon for miljøet som helhet. Næringsmiljøet inkluderer en rekke bedrifter som har utviklet produkter med stor innovasjonshøyde, men som samlet klyngemiljø er massen begrenset og klyngesamarbeidet umodent.

5.4

Oppgraderingsmekanismer

De mest avanserte næringsklyngene har langt utviklede klyngeegenskaper, der en egendynamikk medfører at innovasjon og verdiskaping utvikler seg i sterkere grad enn i tilsvarende næringsmiljøer uten en slik intern dynamikk (se figur 12). Klyngeprosjektenes funksjon er å bidra til å forsterke de ovennevnte oppgraderingsmekanismene. I verdikjedebaserte klynger er komplementaritet en sentral oppgraderingsmekanisme. I dette ligger at en kritisk masse av produsenter gir grunnlag for en mengde underleverandører som betjener produsentene som helhet med ulike innsatsfaktorer. Oppgraderingsmekanismen er i liten grad til stede i smart grid-klyngen, ettersom massen av produsenter i form av nettselskaper, utbyggere, etc., per tid er begrenset, akkurat som massen av underleverandører også foreløpig er av begrenset omfang. Etter hvert som markedet modnes og utvides, slik aktører i næringsklyngen forventer, kan denne oppgraderingsmekanismen imidlertid forsterkes. En annen oppgraderingsmekanisme er innovasjonspress, det vil si at bedriftene i klyngen drives mot innovasjoner fordi de konkurrerer om leveranser til de samme krevende kundene. Også denne mekanismen er i liten grad tilstede i smart grid-klyngen. Smart grid-feltet er meget vidt, og massen av aktører i verdikjeden, i det minste regionalt, er begrenset. Samtidig er smart grid-teknologien i en tidlig utviklingsfase, og henvender seg til et umodent marked. Situasjonen innen verdikjeden er dermed ikke preget av innkjøpere med tydelige bestillinger som leverandører må forholde seg til og innovere på grunnlag av.

Figur 12: Oppgraderingsmekanismer i næringsklynger

Prosesser

Effekter

Komplementaritet Innovasjonspress Utvikling og spredning av kunnskap Gjensidig, kollektiv læring Global pipelines

Utvikling av innovasjonsevne og konkurransestyrke for klyngebedrifter

Kilde: Oxford Research AS

En tredje oppgraderingsmekanisme er utvikling og spredning av kunnskap, der bedriftene lærer av hverandre, både gjennom formell kunnskapsdeling på møteplassene og uformell kontakt, og videreutvikler kunnskapen gjennom implementering og tilpassing i egen bedrift. Oxford Research vurderer at denne mekanismen eksisterer i moderat grad i smart gridklyngen. Arena Smart Grid har etablert en serie møteplasser for utvikling og spredning av kunnskap, og det ble i prosjektet arbeidet målrettet og strategisk for å koble aktører som kunne ha nytte av dette. En fjerde oppgraderingsmekanisme er kollektiv læring, det vil si samarbeid om felles utvikling av kunnskap mellom partene. Det er et tydelig innslag av kollektiv læring i smart grid-klyngen, ikke minst gjennom porteføljen av utviklingsprosjekter, selv om de enkelte prosjekter i de fleste tilfeller kun involverte et fåtall bedrifter og eventuelt FoU-institusjoner. En femte oppgraderingsmekanisme er global pipelines, hvilket innebærer at klyngebedriftene har relasjoner til dynamiske bedrifter og kunnskapsmiljøer utenfor klyngen og landet. Disse relasjonene fungerer som kanaler for tilførsel av kunnskap. Oxford Research vurderer at også denne mekanismen eksisterer i moderat grad i smart grid-klyngen, ettersom de er etablert enkelte relasjoner til utenlandske miljøer, blant annet gjennom FoU-prosjektene bestående av internasjonale konsortier.

Oxford Research AS, Ă&#x2DC;stre Strandgate 1, 4610 Kristiansand, Norge, Tlf. 40 00 57 93, www.oxford.no