2001-høst PFN-Kontakten by Prison Fellowship Norge

PFN-KONTAKTEN NORGE Høstnummer

NR.2. 2001

ÅRGANG 13

Her kan du hente PF-nytt. For å lese det, må du ha Acrobat Reader installert, trykk her og du har det gratis! Har du det ikke, kan du hente Acrobat Reader "http://www.adobe.com/products/acrobat/readstep2.html" Grunnet manglende økonomi sendes bladet bl. a på denne måte. Vi vil henstille til mottaker å bruke alle sine E post adresser å sende det til dem. Takk skal du ha!

Aldershjem blir treningssenter for § 12 sonere. Intensjonsavtale med eierne av tidligere Nestegården Aldershjem i Geithus. Fra mai 2002 kan det bli nytt liv. Det meste er allerede klart for innrykk på Nestegården i Geithus– Et perfekt sted for åpen soning, http://www.nestegarden.no/ her kan du se beskrivelse av Nestegården - Det blir et opptreningssenter for innsatte som har igjen soningstid, og som kan sone reststraff etter fengselsloven § 12. De må være motivert for å trene seg opp til et liv ute i samfunnet igjen. - Det vil dreie seg om innsatte fra fengsler i hele Norge som har hatt flere fengselsopphold, og som kan sone de siste par årene i Modum. De skal trene til et liv utenfor murene. Det første året gis oppgaver på Nestegården, både på dag - og kveldstid. Det andre året, eller når de innsatte er modne for det, ser vi for oss oppgaver ute i samfunnet. Nytt Liv-programmet har hatt stor suksess i mange andre land.

Vi er nå avhengig av tillatelse og økonomiske tilskudd fra Stortinget. Det dreier seg om 6,5 millioner kroner i årlige driftsutgifter. Om så skjer, åpner man dørene allerede i mai neste år. - Det vil bli en gradvis opptrapping. Ti beboere det første året. Det vil være plass til maksimalt 20 beboere. - Vi har vært nesten landet rundt, men fant eldoradoet på Modum. Nestegården vil passe perfekt. - Vi vil ikke ta imot fanger som har sedelighetsdommer. Dessuten vil fengselsvesenet måtte være svært selektive hvem som får slike sjanser. De må være motiverte, og som har vist evner og vilje under soningsperioden.

Nytt Liv-programmet er en norskutviklet versjon av et program som har vært drevet med suksess i LatinAmerika siden 1973. Andre har fulgt etter, blant annet USA og Storbritannia. Målet er å redusere gjentakelse i antall straffbare handlinger forinnsatte fanger. I Norge er det bare 3 av 10 innsatte som ikke vender tilbake til fengslet At opplegget kommer i gang, betinger en positiv respons fra politikerne på Stortinget til høsten. 1

Utfordring fra Angus Creighton: Nettopp pensjonert etter mange års ansettelse innen sosial-sektoren i et større fengsel i Skotland. Misjonærbarn med lengre opphold i Peru. En sterkt fornorsket utgave av APAC, et program med mer enn 27 års utprøving i utlandet. Creigthon har vært engasjert i Prison Fellowship International i Styret, har vært leder av det europeiske caucus for PFI ,europeiske service team innen PFI. styreformann i PF Skotland og en sentral bidragsyter i å spre kunnskap om APAC (etter et flere måneders opphold i Humaita fengsel i Brasil) og vært sekretær i arbeidet med å forme plattformen for å "internasjonalisere" APAC. Studert APAC i Latin-Amerika og alle tre initiativ i USA. Han er nå koordinator for APAC-nettverket internasjonalt Nå har han vært i Norge, styremøte Nestegården, møtt prosjektgruppen, og besøkt Ringerike og Hassel fengsel og Finnerud Gård.På vårt styremøte på Nestegården gav PFI s representant Angus Creighton oss Herrens ord i Jesaja 54,2 ”Gjør plassen større for ditt telt, spenn ut dine teltduker, spar ikke på dem, gjør snorene lange, slå pluggene fast!”

Herren kalles oss videre. Formannens sommer og tanker I Guds arbeid skal det ikke være stillstand. Han driver oss videre inn i områder hvor Han allerede har åpnet dørene. For meg og oss andre i styret, ble det en ”vekke r” at vi nå ikke fikk noen kroner i det hele tatt fra Justisdepartementets post 70 til vårt arbeid. I Kriminalmeldingen ble vi nevnt som en av de viktige samarbeidspartene. Siden har vi utvidet vårt arbeide, rapportert nøye hva vi har gjort og har i gjen nomsnitt mottatt kr 350.000 årlig i de siste 3 år– og altså ikke noe i år– uten noen forvarsel. Vi tenker fortsatt på aktiv utvidelse til Stavanger, Bergen og Trondheim, og andre steder! Ja, vi vil gå videre. Hvordan det skal finansieres, vet ikke vi– men vi regner med at noen blir kalt til å være med på den viktige veien videre. Noen i bønn, andre med direkte egeninnsats, og noen med økonomiske bidrag. En viktig milepæl er tilbakelagt i utviklingen av Nytt Liv programmet i og med den intensjonsavtale som nå er inngått om å leie av Nestegården i Modum. Dette har som kjent vært et godt samarbeid med andre, men vi kan vel si at Prison Fellowship Norge har vært en meget aktiv pådriver i arbeidet. Prosjektutviklingen går videre, men nå under en ny formellorganisering, og fortsatt med viktig rolle for PFN. Vær med å be om at finansieringen går i orden at gode ledere og øvrige medarbeidere kan ansettes at det kan bli en stor gruppe frivillige som ser det som sin viktigste innsats å gå inn i oppgaverknyttet til driften av dette Nytt Liv Treningssenter. og at fengselsledelse og innsatte i mange fengsler ser dette som et godt tilbud Ingvald Viken

Misjon og tårer for Murmansk-området. Så er turen over, 12 dager sammen med Eric Olson og andre rundt i alle fengsler, flere sykehus, barnehjem og rusinstitusjoner, i månedsskiftet mai–juni. Og så er turen ikke over likevel. Det vil ta lang tid å bearbeide inntrykkene. Tårene sitter løst når jeg tenker på oppgittheten, apatien og alvorlig sykdom hos lfere av de mennesker jeg møtte, men også gleden over å 2

se hva Gud gjør midt inne i håpløshet og sykdom. Håp tennes, nye liv fødes og noen ser en ny mening i livet. Misjon var hovedhensikten med turen, hvor også jeg kunne brukes direkte i tjenesten. Men samtidig skulle jeg jo gjennom samværet med Eric få bedre innblikk i behov og muligheter og se resultater av støtte til dette arbeid. Og det ble virkelig mulighet for å se og bidra og gi ære til det Gud gjør. Men først noe om det mer offisielle.

Behov i fengslene og Fengselsadministrasjonens velvilje. Det hadde i lang tid foreligget en invitasjon fra fengselsledelsen i Murmansk for hele Kola-området for meg til å komme, blant annet gjennom kontakter med Eric Olsons arbeid og gjennom det betydelige bidrag som Norge har ytet til fengslene koordinert av Asbjørn Langås i Justisdepartementet. Og jeg ble meget vel tatt imot. I Vladimir Pravdins sykdomsfravær var det Serge Babakken som var vert. Han kjenner meget godt til Prison Fellowships internasjonale arbeid og er åpen for at kristne frivillige skal ta et ansvar for å hjelpe myndighetene med å komme ut av den kriminelle løpebane og hjelpe dem tilbake til et normalt samfunnsliv. Sykdom, tekniske forbedringer og meningsfylte soningsprogram var noe som lå på hans hjerte. Og så ungdommen da: Helt meningsløst å sende ungdom langt, langt av gårde fra hjemstedet for soning. Det fantes ingen ungdomsfengsel i regionen, men i Apatity skulle det bygges ett, som ennå manglet finansiering. Fengselsbesøkene. Kriser og gleder. Alle 7 fengsler og varetekter i regionen var jeg innom, 4 i Murmansk-området også i Zelenoborski, Apatity og Revda. Grått, fattigslig, og humørløst. Noen tekniske lyspunkter, blant annet noen kjøkken, dusjer og senger fra Norge. Fortvilelsen kunne kanskje beskrives best ut fra erfaringene på Varetektsfengslet i Murmansk: En stor, diger rotte som beveget seg sakte over rørene i taket. Møtet med jentene i cellene der. Når kom deres sak opp, tro? Apati. Ikke rart at de grep håpets evangelium. I en av cellene ønsket alle 11 å ta imot evangeliet til frelse. Vi fikk nesten ikke forlate stedet. Så tuberkoloseavdelingen på Koloni nr 18: Fortvilelse og kamp. Men glede selvsagt å se åpenheten. Og se at 5 ungdommer tok imot forbønn til frelse sittende på sengene me d ulltepper fra Statens Helseberedskap. Og så i Revda: Et fengsel med uvanlig mye fred og glede over samlingen med de innsatte. Her var det mange kristne ledere – og vi ble fortalt at så mye som 50 % av de innsatte på en av avdelingene gikk på bibel-korrespondanse-kurs fra Navigatørene. For en forskjell! Over alt møtte vi representanter fra de lokale menigheter. Alle fikk utfordring om å starte Alpha -kurs. Det ble også gitt gaver fra PF Norge til innkjøp av Alpha -materiell, blant annet koordinert av en organisasjon som kaller seg Fengselsvennene. , lederen for denne organisasjon, var med oss på hele rundturen. Det samme var selvsagt vår uunnværlige tolk, Galina Demenkova, som for øvrig har gått på Disippeltreningsskole i Ungdom i Oppdrag på Borgen i Trom s. Ruda Revda fengsel sammen med Ludmilla Fiodorovna Og Slava, som rømte fra fengsel i Sibir, vandret i dagevis i isødet, og ga Gud æren for redningen! (bildet) Åpenhet også på sykehusene Vi kunne vel knapt tenke oss muligheten av å gå fra rom til rom på sykehusene i Norge for å forkynne håpets evangelium og be for de syke. 5 slike besøk var jeg med på. Det hele begynte i Nikkel. En ny erfaring for meg. 2 søstre fulgte med inn på første rommet. Vi fikk dele Guds ord, vitne om hans kraft også til å helbre de, men som vi alltid gjorde:

Før forbønnen var det spørsmål om noen ønsket å ta imot Jesus til frelse. Og på det første rommet var det en av sykepleierne som rakte opp hånden først. For en start! Det sterkeste minnet var likevel besøket på kreftsykehu set i Murmansk. På et av rommene fant vi 6 eldre menn (ca 55 til 75 år). Og vi ble slett ikke møtt av velvilje fra en sterk såkalt ”ikke -troende”. Han hadde hatt en kristen mor. ”Hva slags Gud er det dere snakker om som kunne ta henne fra meg så altfor tidlig”. Frustrasjon og aggresjon. Men så fikk vi endelig en annen i tale også. Han kunne fortelle om at han var fra Tsjernobyl. ”Jeg ble sendt inn for å rense opp etter ulykken, uten beskyttelse, og her er jeg. Full av kreft og med verk over hele kroppen”. Og så kunne han fortelle at han fikk en datter deretter, en som hadde alle mulige slags ”sykdommer” og var på et spesialsykehus i St. Petersburg. Snakk om krise! Men så fikk vi be 3

for han, fikk vitnesbyrd om at smertene forlot han. Ja, det var en utrolig inngripen fra Gud. Og det hadde også andre resultater. Den aggressive ”ikke- troende” ba om å ble bedt for til frelse. I alt 4 av de 6 ønsket å ta imot evangeliet.

For en forandring på dette sykerommet! På bildet ser du Eric Olson be for et sykt barn, med øyeblikkelig forandring for den lille pasienten. Som kunne smile for første gang på lenge, Støtte til et viktig arbeid Når dette skrives har Eric Olson vært på ennå en tur, og i slutten av september reiser han tilbake igjen. Her er det åpent, og her er det behov. Fikk du lyst til å støtte PFNs arbeid her gjennom Eric Olson eller på annen måte, så ta kontakt med oss, eventuelt undertegnede direkte (69142408). Eller du kan melde deg som fast støtte til en av de lokale menigheter, for eksempel i Zapoljarny (pastor Yevgeny Mischenko) eller i Olenegorsk (pastor Petr Makartchjouk). Og vær med å be for arbeidet!

Elvi Johnsen fra Tana. Kjærlighet gitt ovenfra. På Russlandsturen fikk jeg også møte noen helt spesielle personer som i lang tid har utført utrettelig et arbeide for å hjelpe fanger, barnehjemsbarn og andre i Murmansk og andre steder i Russland. Ekteparet Reijo og Kerttu Loikanen, som nå bor i Utsjok rett ved norskegrensen i Nord-Finland og Elvi Johnsen tett inntil finskegrensen i Tana. Den tidligere ”livstidsfangen” Reijo og som møtte fengselslegen Kerttu, og så ble det ekteskap og et helt nytt liv– i hjelp for Fanger. Jeg møtte dem først på den europeiske konferansen som PF Norge hadde i 1993, siden har kontakten bare vært sporadisk. De flyttet til Nord-Finland, hvor Kerttu er distriktslege i Utsjok. Han er ansatt i Østmisjonen i Finland Jeg hadde arrangert et møte i Zapoljarni, og etterpå ble Reijo og altså Elvi Johnsen med på en del av vår aktivitet i fengslene i Murmansk.

Elvis historie er unik. Som liten jentunge bodde hun med sin familie i Karelen. Hun opplevde av russerne angrep området. Faren dro ut i krigen og kom tilbake i en kiste på jernbanestasjonen i hjembyen, kan hun huske. Siden måtte hun og mammaen flytte to ganger for å kommeunna krigen. Senere ble det en lang flytting til Finnmark, hvor hun giftet seg med en nordmann. Nå er hun enke. Noen spør, hvordan kan Elvi, som har opplevd noe så grusomt i sin barndom i sitt forhold til naboen i øst, være så overgitt til å hjelpe. Er det ingen bitterhet? Nei, og det er bare en som skal ha æren for det, sier hun– nemlig Jesus, som har øst slik kjærlighet over henne. La oss huske på Reijo, Kerttu og ikke minst Elvi– når det fortsetter sin tjeneste i nord! Ingvald Viken

NYTT LIV GÅR VIDERE Jeg har som representant for Blå Kors Norge med glede og ydmykhet tatt i mot vervet som formann i prosjektet Nytt Liv. Det beste et menneske i tjeneste for Gud kan håpe på, er å bli et fleksibelt redskap for hans vilje, som ”en fjær i Gudsmunn”. Nå går vi frimodig videre for å forsøke å realisere prosjektet på Nestegården i Modum. Hvorfor? 1.

Fordi det har et klart og tydelig formål, av varig art: I troskap mot Jesu (for)kjærlighet for de som er i fengsel, å redusere tilbakefall ettersoning gjennom et trosbasert undervisningsprogram.

Fordi det allerede er lagt et solid grunnlag. Jeg vil uten å nøle karakterisere Nytt Liv som et diakonifaglig pionerprosjekt der hele mennesket blir tatt på alvor i alle deler av programmet.

Fordi det er et samarbeidsprosjekt mellom ulike kristne organisasjoner, og kirkesamfunn som har fengselsarbeid som en del av sin kjernevirksomhet. I en tid med mye splittelse blant de kristne vi det følge stor velsignelse med det motsatte: tillitsfullt samarbeid.

Fordi det er et åpent prosjekt, der flere hele tiden kan slutte seg til.

Fordi det benytter forbindelse mellom spesialdiakoni (hjelp til fanger) og utvikling av bærekraftige fellesskap i menigheter og organisasjoner.

Fordi det bæres av tro på Gud og kontinuerlig leting etter Hans vilje med oss. I bønn og arbeid.

Vennlig hilsen Geir Gundersen Generalsekretær for Blå Kors Norge. Og styreformann for Nytt Liv Samarbeidsorganisasjon. Felles økumenisk ledelse: De mange samarbeidspartnere fra en rekke av de store misjonsselskap og hjelpeorganisasjoner har siden 16.11.01 gjort en enestående innsats for å tilpasse programmet til norske forhold. 30 august var stifterne samlet på Klå Kors i Oslo og følgende valg ble gjort. Styret: Blå Kors Norge Styreformann Geir Gundersen Prison Fellowship Nestformann i Styret Ingvald Viken Evangeliesenteret Styremedlem Ludvig Karlsen og varamedlem Lise Karlsen Oslo Kristne Senter :Styremedlem Tove Skarpsno (Bildet) Oslo Vineyard Kristne Fellesskap

Styremedl. Gregg Shaw

Stifterne: Geir Gundersen(fra Blå Kors) Formann Ingvald Viken (Prison Fellowship) Nestformann Gregg Shaw (Vineyard) helt til venstre Roberto Opheim (Oslo Kristne Senter) helt til høyre Helge Heggeli (Evangeliesenteret)

Støtter Nytt Liv: Kristenfolkets Edruskapsråd v/ Aglo Opplæringssenter Marita-stiftelsen til stede på stiftelsesmøtet og ga sin støtte til tiltaket Kirkens Sosialtjeneste har skriftlig gitt sin støtte til tiltaket Harald Bekken , leder av Fengselsprestenes Fagutvalg,. Fengselsprestene har behandlet det nye opplegg og gir sin støtte til det.

Fengslende dager Jeløy den 15-17. juni Samlet 35 deltakere og i tilegg fikk vi et forfriskende besøk av en stor sanggruppe fra Evangeliesentret Fengselsprest Ragnhild Feyling underviste om temaene :Om å være fange– og kristen Og løslatt og kristen. Det gjorde hun på en profesjonell måte ved at alle fikk sine oppgaver og temaene ble grundig behandlet og ikke minst ved at flere deltakere kunne ved egen erfaring beskrive sine situasjoner og erfaringer meget godt. At Frelsesarmeens kurssenter dannet den fysiske ramme enestående og vi takker for inspirasjon gode lokaler, mat, rom og omgivelser gav oss alle. Men en ekstra takk fortjener Tove Stabell som hadde det meste av forarbeid og gjennomføring av det meget vellykkede arrangement.

Sten & Inger Johanson var våre svenske gjester på Jeløy, De hadde personlig erfaring fra fengsler og et meget godt hjelpearbeide i Stockholm..“LivsKraft” Et ekumenisk samarbeid som skal hjelpe fanger , familier, bosted arbeide og kontakter . Det ble sterke beretninger fra ekteparet som også hadde med sin ene sønn. Vi håper at dette kan danne grunnlag for et Svensk PF. Vi takker for besøket og håper å holde kontakten.

FNs internasjonale Frivillighetsår 2001! FN`s mål for året er at: " FN-systemet, nasjonale regjeringer, frivillige organisasjoner og nærmiljøorganisasjoner skal samarbeide om åstyrke anerkjennelsen og tilgjengeligheten av frivilligheten". Historikk: Norske og nordiske frivillige organisasjoner er medlems-baserte, demokratisk oppbygde og har en struktur der lokale lag i siste instans styrer den nasjonale organisasjonen. Slik har det vært siden 1800-tallet. Utviklingen av velferdsstaten og velferdssamfunnet har i Norden vært preget av samarbeid, arbeidsdeling, konsensus og gjensidig avhengighet mellom den offentlige og frivillige sektor. De frivillige organisasjonenes funksjon: Organisasjonene er verdiprodusenter og baserer virksomheten på et verdigrunnlag som er forskjellig fra offentlige myndigheter og markedet. Dette skaper mangfold i samfunnet og gir valgmuligheter. Den sterkeste drivkraften for de frivilliges arbeid er den enkelte organisasjons verdigrunnlag. Frivillig/offentlig sektor: Dersom de frivillige organisasjonene trappet ned virksomheten, måtte det offentlige tatt over mye av dette arbeidet. Ellers ville ikke velferdstilbudet i samfunnet opprettholdes på dagens nivå. Omfang: Andelen av befolkningen som er medlemmer av frivillige organisasjoner har vært stabil de siste 15 årene. Om lag 6 av 10 nordmenn er medlemmer i minst en frivillig organisasjon. Heller ikke er det store endringer når det gjelder antallet aktive medlemmer. Mange mener at folk ikke vil ta påseg tillitsverv lenger. Det finnes det ikke vitenskapelig belegg for å hevde. Frivillighet og timer: Den frivillige innsatsen i de frivillige organisasjoner tilsvarer 126.000 årsverk. Verdien av dette beregnes til om lag 31 milliarder kroner. Ansatte i frivillige organisasjoner: Omtrent 11.000 personer, tilsvarende 8.800 årsverk, er ansatt i frivillig sektor (eks. idretten og frivillige tjenesteproduksjon). Om lag halvparten av disse er ansatt i organisasjoner med religiøst formål. Og i frivillighetsåret året avslo Justisdepartementet bevilgningen som har fulgt PFN s oppbygging de siste fem år- Uten en kommentar, hvorfor. Også Nytt Liv som av Justisdepartementet ble oppfordret av tre direktører til å finne et egnet sted for behandling etter fengselsloven § 12. Fikk avslag! Det gjør at vi nå må ut til våre medlemmer og andre som ser positivt på arbeidet å be om en ekstragave. Kassa er tom, og det er mange ting som må dekkes, utgifter til drift, reiser, og materiell. Region PFN Østfold hadde 6.august samlet ivrige besøkskontakter Det ble også fortatt styrevalg. Åse Mostad(bildet), ble valg t som leder, Norvald Veel Kasserer og Tove Stabell styremedlem. Og her ser du noen av den glade grillgjengen.

Presentasjon av Nestegårdsprosjektet for Etatene. Onsdag 5 september besøke Regionleder Marry Bjørndalen og Kåre Roland Modums Ordfører Odd Flattum, (bildet) og Modums nye Lensmann , Sosial og Helsesjef , Skolesjefen og Fylkesarbeidskontoret i Buskerud fikk orientering. Og alle så positivt på saken og ønsker Treningssentret Nytt Liv velkommen til Modum. Men ogsåFengslene Ringerike og Hassel har fått informasjon, og ønsker velkommen til samarbeid Justis har bedt oss bringe saken til Justiskomité og Storting. Avisene har omtalt prosjektet meget positivt, men enkelte lesere har uttrykt sin bekymring om hvilke typer beboere som kommer og beklaget mangelfull informasjon til naboer. Nytt Liv ønsker selvsagt å imøtekomme alle spørsmål fra de som tar kontakt, eller samles for et orienteringsmøte. Mer hjelp til barn av innsatte i Latvia. Latvia ble støttet fra PF Norge med deltagelse på en leir i Norge for innsattes 4 barn i 2000. Styremedlem Tove Stabell har holdt kontakten og reiste i Mai i år for å koordinere en ny leir. Den er nå avviklet ble i år avviklet i Latvia og PFN ”sponset” 11 barn. En av døtrene var så begeistret for Jesus etter leiroppholdet, at hennes mor ble en kristen. Hva dette betyr for fattige familier hvor enten mor eller far sitter i fengsel, kan vi vanskelig forstå, men når vi får mange gode tilbakemeldinger, forstår vi at igjen har Jesu kjærlighet blitt formidlet med store resultater. Vi vil fortsatt være med - vil du? Gledelig --V kan nå ønske mange nye medlemmer velkommen til samarbeid . Dette styrker organisasjonen. Vi takker og gleder oss over at vi i en motbakke kan dra ansvaret sammen. Informasjonsblad for Prison Fellowship Norge -Organisasjonsnr: 979 658 184 - ISSN: 1501 - 9969 Kontingent Kr . 100 til: Konto : 1602.56.83092 Prison Fellowship - Nannestadgt 20 A. 2000 Lillestrøm Prison Fellowship Norge er et tverrkirkelig kristent felleskap tilsluttet Prison Fellowship International. Styreleder: Ingvald Viken ingviken@online.no 69142408 Mobil. 9112533

Grenaderv. 5 1719 Greåker. Daglig leder/ PFN – kontakten :Kåre Roland Stasjonsveien 46 Nakkerud 3533 Tyristrand Tlf: 32125095 Fax: 32139312 Mob: 91883839 mailto:k@roland.to PFN webside: http://www.prison-fellowship.no/ PF har som formål å hjelpe innsatte, eks - innsatte og deres familier og pårørende over hele landet. Men vil ogsåskape en positiv kontakt for utenlandske innsatte. Vi ønsker alle våre lesere en velsignet høst og husk: 1. Be for Treningssentret Nytt Liv 2. Be om at det kommer penger til drift 3. Be om at vi får utvikle vår besøks tjeneste og at nye melder seg på kurs. 4. Be for ALPHA kursene i våre fengsler. 5. Fengselskonferansen i ”Tøyenkirken” i Oslo 21 og 22 september . starter kl.0900 fredag. Påmelding : Trond Pisani Danielsen 23327552 Fax: 23327551.