HVORFOR FORSVARE FOLKERETTEN? Det er liten vilje, verken i Israel eller internasjonalt, til å håndheve brudd på folkeretten. Det er et faresignal for oss alle, skriver Kjell M. Brygfjeld. TEKST: KJELL M. BRYGFJELD
S
kjebnen til det okkuperte palestinske folket har stått på den internasjonale dagsorden i flere tiår. Okkupasjonen og bosettingen av 700.000 israelere på okkupert land har blitt fordømt fra de aller fleste hold. Hva er verdien av folkerettsperspektivet i den situasjon som det palestinske folket står i? RETTSSIKKERHET, IKKE VILK ÅRLIGHET Den israelske okkupantmakten legger som kjent planer for å tilegne seg okkuperte områder. Hva skal vi i Norge gjøre? Skal vi slutte oss til konklusjonen fra den israelske forfatteren og journalisten Gideon Levy, som hevder at «annektering har alltid blitt framstilt som den store katastrofen, men vi må slutte å være redd for det, og til og med godta det» (Klassekampen 15.05.2020)? Kan vi, 75 år etter at vi selv ble kvitt okkupanten av vårt eget land, akseptere en slik tankegang? I Norge er vi vant med en rettsorden som skaper stor grad av rettssikkerhet og trygghet for hver enkelt av oss. Vi gjør oss sjelden tanker om hvordan det er å leve under vilkårlighet, 16 FRITT PALESTINA
det vil si uten rettssikkerhet. En verden der den sterkestes rett gjelder, og der gatas justis, vold, korrupsjon, pengevelde og nepotisme er grunnvilkår for posisjoner og styresett. Mange av de samme problemstillinger er relevante land imellom. Å leve under vilkårlighet og rettsløshet innebærer at man ikke kan stole på å få oppfylt sine rettigheter, verken som stat eller som borger av en stat, eller som sivilperson i en væpnet konflikt. En slik vilkårlighet er dagliglivet for Palestina og det palestinske folket. På tross av gjentatte vedtak i internasjonale fora (Røde Kors, Domstolen i Haag og ikke minst i FNs Sikkerhetsråd og Generalforsamling) om Israels folkerettsbrudd, brudd på Genèvekonvensjonene og brudd på FNs menneskerettighetskonvensjoner, er det liten og ingen vilje, verken i Israel eller internasjonalt, til å håndheve brudd på folkeretten. HÅNDHEVING AV INTERNASJONALE REGLER En utfordring med internasjonal rett er altså at det knapt finnes noen effektiv måte å håndheve brudd på internasjonale rettsregler. Den enkelte stats vilje og evne til å etterleve sine vedtatte
